Stortingets kompensasjons- og oppreisningsordning for pionerdykkerne i Nordsjøen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stortingets kompensasjons- og oppreisningsordning for pionerdykkerne i Nordsjøen"

Transkript

1 1 Stortingets kompensasjons- og oppreisningsordning for pionerdykkerne i Nordsjøen Forfattere av rapporten og medlemmer i Nemnd for pionerdykkerne: Kari Todnem, overlege, dr. med. Avdeling for Nevrologi og klinisk nevrofysiologi, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim Epost: Odd H. Hellesøy, spesialist i psykiatri Senter for Krisepsykologi, Fortunen 7, 5013 Bergen Epost: Stein Husby, sorenskriver i Kongsberg Kongsberg Tingrett, Storgt. 30, 3611 Kongsberg Epost: Ann Høgmann, innkjøper Aker Porsgrunn AS Aker Porsgrunn, Dokkveien 10, 3920 Porsgrunn Epost: Petter Skants, sjømannsprest, daglig leder av Dykkerkontakten Dykkerkontakten, Nedre Slottsgate 4, 0157 Oslo Epost: Sekretær i Nemnd for pionerdykkerne: Dag Henden Torsteinsen, advokat Stranden 1, Oslo Epost:

2 2 Informasjon om medlemmene i Nemnd for pionerdykkerne: Stein Husby arbeider som sorenskriver i Kongsberg. Han var leder av Nemnd for pionerdykkerne, og tidligere leder av Statoils nemnd for kompensasjon til pionerdykkerne Petter Skants er leder av Dykkerkontakten, og har vært hovedkontakt for dykkere og etterlatte som har sendt søknader til Nemnda. Dykkerkontakten (Kontakttelefonen for pionerdykkere) er en stiftelse som ble opprettet i 2003 for å bistå pionerdykkere, som et lavterskeltilbud, for å få en best mulig livskvalitet. I tillegg til døgnkontinuerlig vakttelefon driver Dykkerkontakten særlig rådgivning innen helse, sosiale- og juridiske spørsmål, samt gjeldsrådgivning. Dykkerkontakten arrangerer jevnlig seminarer for pionerdykkere og deres pårørende, og har også samtalegrupper for samlivspartnere. Dykkerkontakten engasjerer seg ikke i de politiske eller juridiske sider av pionerdykkersaken, men har fokus på den enkelte pionerdykker og hans livssituasjon. Petter Skants er sjømannsprest og har erfaring som beredskapsleder og utenlandssjef i Sjømannskirken, nordsjøprest på Ekofisk, sjømannsprest i Rotterdam, anleggsprest ved oppbyggingen av Kårstøanlegget og småkirkeprest i Tøyen i Oslo. Ann Høgmann er representant for LO i Nemnd for pionerdykkerne. Hun var tidligere medlem av Statoils nemnd for kompensasjon til pionerdykkerne og forbundsstyremedlem i NOPEF Odd H. Hellesøy er spesialist i psykiatri, og har spesiell kompetanse på jobbstress og posttraumatisk stressyndrom. Han har arbeidet ved Universitetet i Bergen med problemstillinger knyttet til arbeidsmiljø, helse og sikkerhet. Han har vært leder for en rekke prosjekter som har kartlagt belastning, stress og mestring innen offshore og landbasert industri, og vært engasjert i krisehåndtering og spørsmål knyttet til flyktninger og asylsøkere. Kari Todnem arbeider som overlege, og er spesialist i klinisk nevrofysiologi og nevrologi. Hun har kjennskap til dykkemedisin, og har deltatt i forskning vedrørende helseeffekter på nervesystemet av dykking Om Rapporten Det er ingen som har bedt oss om å lage denne rapporten. Vi mente imidlertid at vi burde dokumentere arbeidet som er gjort i Nemnd for pionerdykkerne, og som vedrører Stortingets kompensasjons- og oppreisningsordning for pionerdykkerne i Nordsjøen. Rapporten går derfor først og fremst til pionerdykkerne og Stortinget som er partene i denne ordningen. Mulige helseskader hos pionerdykkere har vært diskutert i Norge siden midten av 1980-tallet; rapporten går derfor også til det norske folket som måtte være interesserte i denne saken. Rapporten er skrevet av Kari Todnem med bidrag og kommentarer fra de andre nemndsmedlemmene slik at den framstår som hele nemndas rapport. Trondheim 7 juni, 2010

3 3 En metningsdykker som prøver ut et nytt nødpusteutstyr Og et kart over de viktigste oljefeltene i norsk sektor i Nordsjøen

4 4 Sammendrag I 2004 bestemte Stortinget at dykkere som hadde jobbet med petroleumsrelaterte oppgaver offshore i Nordsjøen fra 1965 til 1990, som hadde vært medlemmer i norsk folketrygd og som hadde helseskader forårsaket av dykkingen skulle få økonomisk kompensasjon fra Staten. Alle som fikk økonomisk kompensasjon fikk samtidig en oppreisning fra Stortinget på kr Etterlatte enker og mindreårige barn etter slike dykkere skulle få en tilsvarende kompensasjon og oppreisning. Mandatet finnes i Innst. S. nr. 137 ( ), innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen på bakgrunn av St.meld. nr 47 ( ). Regjeringen fikk av Stortinget mandat til å nedsette en nemnd på fem personer (se side 2) som skulle administrere ordningen. Kompensasjonen varierte fra 35 G (G = grunnbeløpet i folketrygden) ved medisinsk uførhet eller medisinsk innvaliditet mellom 15 % og 50 %, økende til 40 G ved 100% ervervsmessig uføregrad. Arbeidet ble utført fra juni 2004 til mars To hundre og sekstisju dykkere søkte, 220 fikk kompensasjon og 47 fikk avslag. Førtisju etterlatte familier, enker og/eller barn, søkte kompensasjon, 27 ble innvilget og 20 fikk avslag. Gjennomsnittsalderen på søknadstidspunktet for de 220 dykkerne som fikk innvilget sine søknader var 54,5 (39-70) år. Tohundreogfjorten (97%) dykkere var da medlem av folketrygden. Hundreogtrettini (63%) dykkere mottok uføretrygd. Flesteparten hadde bak seg en lang dykkekarriere; 148 (67%) hadde drevet med luftdykking lenger enn i 10 år, 123 (56%) hadde drevet med metningsdykking lenger enn i 5 år og 73 (33%) hadde deltatt i dypdykking (dykking dypere enn 180 m). Hundreognittiseks (89%) hadde opplevd en eller flere tilfeller av trykkfallsykdom, og 204 (93%) hadde opplevd potensielt helseskadelige eller dødelige hendelser i forbindelse med dykkingen. Spesialisterklæringene viste at 84 (38%) dykkere hadde encefalopati, 78 (35%) hadde posttraumatisk stressyndrom, 27 (12%) hadde restsymptomer etter nevrologisk trykkfallsyke og 26 (12%) hadde lungesykdom som skyldtes dykkingen. I tillegg hadde et mindre antall dykkere en rekke andre dykkerelaterte sykdommer. Hundreogsekstito (74%) dykkere hadde 2-3 forskjellige dykkerelaterte lidelser. Hundreogfem (48%) dykkere fikk primært utbetalt 40 G, og 94 (43%) fikk utbetalt 35 G, de resterende fikk et G-beløp mellom 35 og 40. Senere fikk 38 (17%) dykkere utbetalt ekstra kompensasjon fordi den medisinske invaliditeten eller den erversmessige uføregraden hadde øket i tidsrommet Nemnda var i funksjon. De 27 døde dykkerne, hvis familier fikk innvilget kompensasjon, hadde en gjennomsnittlig alder ved død på 40 (27-58) år. På dødstidspunktet hadde 19 dykkere ordinært medlemskap i Folketrygden og 8 hadde dekning ved yrkesskade i Folketrygden. Dødsårsakene var død i forbindelse med dykkeulykke hos 13 (48%), selvmord i 6 (22%) tilfeller, annen dykkerelatert årsak i 3 (11%) tilfeller, hjerneblødning i 1 tilfelle, kreft i 2 tilfeller og ukjent årsak i 2 tilfeller. Det var 22 etterlatte enker, 6 dykkere hadde ingen etterlatte mindreårige barn, de andre hadde til sammen 38 mindreårige barn da de døde. Alle etterlatte familier fikk utbetalt 40 G. Halvparten av beløpet ble gitt til gjenlevende enke og resten ble delt mellom etterlatte barn som ved farens dødstidspunkt hadde pensjonsrettigheter i folketrygden. Dersom det i enkelte tilfeller ikke fantes gjenlevende enke eller barn ble hele beløpet utbetalt til enken eller barna.

5 5 I. Mandatet Mandatet for Nemndas arbeid finnes i Inst. S. nr. 137 ( Innstilling til Stortinget fra Kommunalkomiteen. St.med. nr. 47 ( ) I denne innstillingen (2.3 Kompensasjonens utforming) er det beskrevet hvilke betingelser som må være oppfylt for å bli tildelt kompensasjon etter denne ordningen. Det står i mandatet at Nemndas avgjørelse kan ikke påklages. Nemnda fikk dermed fullt ansvar for å tolke mandatet, administrere ordningen og ta de endelige avgjørelsene. Det fremgikk tidlig under arbeidet at mandatet er uklart på sentrale punkter, og at dette skapte utfordringer i forhold til å avgjøre hvilke søknader som skulle godkjennes og hvilke som måtte avslås. Nemnda har ved flere anledninger forelagt uavklarte tolkningsspørsmål for departementet, men departementet har avstått fra å ta stilling til de problemstillingene nemnda har reist. Nemnda har derfor selv måttet presisere og utfylle mandatet etter beste skjønn, og har tatt hensynet til alminnelige prinsipper om forsvarlig saksbehandling. Ved søk i ovenfor nevnte dokumenter har nemnda utledet hensyn som ligger bak kompensasjonsordningen, og lagt vekt på dette ved avklaring av tvilsomme spørsmål. Ved tvil om mandatets grenser har det videre vært lagt vekt på at forskjellsbehandling skal unngås. I avsnittene nedenfor skal vi knytte noen merknader til enkelte punkter som ga tvil om tolkningen: Punkt 1. Kompensasjon gis til dykkere som har utført dykkeoppdrag i Nordsjøen underlagt norsk petroleumslovgivning i perioden fra og med 1965 til og med Dykkeren må på søknadstidspunktet være medlem av norsk folketrygd, eller ha vært medlem av norsk folketrygd i perioden Kompensasjon gis til etterlatte når det kan godtgjøres at avdøde fylte vilkårene for å få kompensasjon. Som etterlatte ansees personer som fyller vilkårene for å få etterlattepensjon eller barnepensjon fra folketrygden. Kommentar til Punkt 1. Det finnes ikke noen sikker geografisk definisjon av begrepet Nordsjøen, som er underlagt petroleumslovgivningen, i motsetning til innshore der Arbeidstilsynet har tilsynsmyndighet. Det er heller ikke noe klart skille mellom Nordsjøen og norske fjorder, eller om begrepet Nordsjøen strekker seg helt til fjæresteinene på fastlands-norge. Det var også en forutsetning at dykkingen sto under tilsyn av Petroleumstilsynet. Nemnda valgte den såkalte Grunnlinjen som grense for Nordsjøen og mente det var den grensen som samsvarte best med Stortingets intensjon. Konsekvensen av dette ble at dykkere som dykket på Statpipes ilandføringsprosjekt til Kalstø (og ikke hadde jobbet lenger ute i Nordsjøen) fikk kompensasjon dersom de andre vilkårene var oppfylt, mens dykking i forbindelse med ilandføringen til Mongstad ikke fylte vilkårene. Dykkere som bare hadde jobbet petroleumsrelatert på oljeplattformer innshore (f. eks. Condeep-plattformene i Gandsfjorden) fikk ikke kompensasjon. Etterlatte etter en utenlandsk dykker som døde på et dypdykk (petroleumsrelatert) i en norsk fjord, og som ikke tidligere hadde jobbet offshore på norsk sokkel, fikk heller ikke kompensasjon. Det ble krevd skriftlig dokumentasjon fra Rikstrygdeverket, NAV eller trygdekontor for medlemskap i folketrygden. I mandatet er det bare snakk om medlemskap i folketrygden. Det er ikke skilt mellom dykkere med fullt medlemskap og utlendinger som bare hadde hatt

6 6 begrenset medlemskap. Blant noen etterlatte etter utenlandske dykkere viste det seg at dykkeren bare hadde hatt dekning etter yrkesskadekapittelet i folketrygdloven. Enkelte av disse etterlatte hadde fått enkepensjon og barnepensjon fra folketrygden, mens andre ikke hadde fått disse ytelsene, fordi de på grunn av uvitenhet om sine rettigheter ikke hadde søkt til Rikstrygdeverket. Nemnda var i tvil om hvorvidt dykkere med bare dekning ved yrkesskade kunne regnes som medlemmer i folketrygden, og endte opp med å enes om at disse dykkerne også skulle godkjennes som medlemmer i folketrygden, og dermed være berettiget til kompensasjon. Dette gjaldt i alle tilfeller utenlandske dykkere som omkom under dykking på norsk sektor i Nordsjøen. Det var bare barn som ved farens dødstidspunkt hadde rett til barnepensjon i folketrygden som fikk kompensasjon. Eldre barn fikk ikke kompensasjon, selv om det var liten forskjell i alder mellom barna på tidspunktet kompensasjonen ble tildelt. Søsken og foreldre av døde dykkere fikk ikke kompensasjon, og pårørende til dykkere uten gjenlevende ektefelle eller barn fikk heller ikke kompensasjon. Antall omkomne dykkere i Nordsjøen utgjør derfor et større tall enn de som kom inn under denne ordningen. Det ble krevd skriftlig bekreftelse fra arbeidsgivere, attester, dykkelogger etc som bevis for at dykkeren hadde jobbet offshore. I de tilfeller slike dokumenter ikke fantes ble det krevd skriftlig dokumentasjon fra arbeidskamerater og organisasjoner Nemnda hadde tillit til. Det var ikke satt krav til mengden av offshore dykking, slik at dersom dykkeren bare kunne dokumentere at han hadde dykket offshore ble det godtatt. Punkt 2. Kompensasjon gis til personer som er påført skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke etter folketrygdloven 13-3 (yrkesskade), skade og sykdom i medhold av folketrygden 13-4 som er likestilt med yrkesskade, annen skade og sykdom, dersom denne skyldes arbeidsrelaterte forhold knyttet til dykking i Nordsjøen i perioden Som annen skade/sykdom anses også psykiske lidelser, herunder posttraumatisk stressyndrom. Skade/sykdom som nevnt over skal anses forårsaket i arbeidstiden, med mindre nemnda kan påvise at dette åpenbart ikke er tilfelle. Kommentar til Punkt 2. Dette punktet skiller seg vesentlig fra det som gjelder for vanlige søknader til NAV vedrørende kompensasjon/trygder for yrkesskade og yrkessykdom, og der det i vanlige tilfeller skal være en overveiende sannsynlig sammenheng mellom sykdom/skade og påvirkningen fra yrket. I mandatet gjelder prinsippet om omvendt bevisbyrde; altså med mindre nemnda kan påvise at dette åpenbart ikke er tilfelle. Videre er terskelen lagt svært lavt ved at nemnda bare kunne avslå søknaden på dette grunnlaget dersom det åpenbart ikke var årsakssammenheng mellom relevant dykkeaktivitet og skaden. Nemnda har holdt seg til sykdommer og skader forårsaket av dykking slik det fremstilles i nasjonal og internasjonal medisinsk litteraturen. I noen tilfeller hadde dykkerne pådradd seg skader i nervesystemet som ikke sikkert var forårsaket av dykkingen, for eksempel blødninger som tidsmessig ikke kan ha en slik sammenheng, eller svulster. I slike tilfeller, der de andre kravene var oppfylt, og det ikke lenger kunne skilles mellom direkte dykkerelatert skade/sykdom og annen sykdom har tvilen alltid kommet dykkeren til gode, og det har blitt innvilget kompensasjon. For dykkere som er døde, også av annen årsak enn dykkeskade/sykdom og det hadde vært påvist dykkerelatert sykdom før døden, har det blitt innvilget kompensasjon. For alle dykkere som tok sitt eget liv, ble det innvilget kompensasjon til etterlatte dersom de andre kravene var

7 7 oppfylt. Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus har vist at det har vært en stor overdødelighet av dykkere med selvmord sammenlignet med normalbefolkningen. Det ble krevd skriftlige medisinske data for hver enkelt dykker fra relevante spesialister. De fleste spesialisterklæringene kom fra Yrkesmedisink avdeling på Haukeland Universitetssykehus, men det kom også erklæringer fra andre spesialister rundt omkring i landet. Det at arbeidet i Nemnda tok så lang tid skyldtes for en stor del at Nemnda måtte vente på undersøkelser av dykkere, og at for eksempel Haukeland Universitetssykehus hadde et opplegg for undersøkelse av dykkerne som tok tre hele dager. Det skjedde i en god del tilfeller at Haukeland ikke hadde kapasitet til å gjøre fullverdige undersøkelser med henblikk på posttraumatisk stressyndrom, og de anbefalte derfor at det måtte gjøres av andre spesialister. Psykiater Odd H. Hellesøy undersøkte mange av dykkerne med henblikk på denne diagnosen. Nemndas medlem Petter Skants, medarbeiderne i Dykkerkontakten og andre hjalp mange dykkere med å få nødvendige undersøkelser. Dette var en helt nødvendig hjelp fordi mange dykkere med hjerneskader og psykiske problemer ikke selv hadde kapasitet til å ordne slike ting. Punkt 3. Utbetalingene av kompensasjon graderes etter uføregrad ved uførepensjon fra folketrygden, og knyttes opp til grunnbeløpet i folketrygden (G). Maksimal utbetaling settes til 40G. Det utbetales kompensasjon etter følgende prinsipper: - 35 G ved uføregrad på opp til 50 % G ved uføregrad på 60 % - 37 G ved uføregrad på 70 % - 38 G ved uføregrad på 80 % - 39 G ved uføregrad på 90 % - 40G ved uføregrad på 100 % Dersom det ikke foreligger uføregrad ved uførepensjon fra folketrygden, fastsettes utbetalingene basert på medisinsk invaliditet etter samme prinsipper for utbetaling som over. Ved medisinsk invaliditet settes utbetalingen til kr. 0 dersom det er tale om invaliditet på under 15 %. Utbetalingen kan enten betales ut som en engangssum eller over et visst antall år. Ved særlige sosialmedisinske hensyn kan det settes vilkår om årlig utbetaling. Kommentar til punkt 3. Dette punktet innebar for eksempel at en dykker som hadde en medisinsk invaliditet på 20 % og var frisk nok til å være i jobb fikk utbetalt 35 G, mens en dykker med 100 % ervervmessig uføregrad fikk utbetalt 40 G. Nemndas virksomhetstid varte lenge; fra juni 2004 til august 2009, og dersom noen av dykkerne i løpet av dette tidsrommet fikk øket sin uføregrad, kunne de søke Nemnda om økt utbetaling etter dokumentasjon fra NAV. Alle fikk kontante utbetalinger, og ikke årlige utbetalinger. Punkt 4. Det skal gjøres fradrag for følgende utbetalinger: - utbetalinger foretatt til dykkere etter ordningen med strakshjelp, etablert av Arbeidsog administrasjonsdepartementet 27 juni 2003, jf. St.prp. nr. 85 ( ),

8 8 - utbetalinger i henhold til yrkesskadeforsikringsloven for samme skade/sykdom i samme periode. Kommentar til punkt 4. Tidligere utbetalinger i forhold til ordningen med strakshjelp ble trukket fra kompensasjonsbeløpet som ble utbetalt. Strakshjelpordningen ble etablert sommeren 2003 (Inst.S.Nr 173 ( ). Etter økonomisk behovsprøving kunne det etter denne ordningen utbetales inntil kr , som er forskudd på framtidig kompensasjons- og oppreisningsordning, som altså kom i Dette individuelle beløpet ble i sin helhet trukket fra kompensasjonen som ble tildelt av Nemnda. Stortinget hevet beløpet til kr for dykkere som ikke kom inn under Forskuddsordningen, se under. Mandatet angir at utbetalinger etter yrkesskadeforsikringsloven skal trekkes fra. Nemnda fant at å trekke fra den delen som var ment å kompensere for tap i framtiding inntekt dersom den tidligere kompensasjonen gjaldt samme sykdom/skade, var mest i tråd med Stortingets intensjon med ordningen. Nemnda valgte å gjøre fradraget krone for krone, og ikke vurdere om noe av utbetalingen for framtidstap var å anse som oppbrukt dersom yrkesskadeforsikringsutbetalingen var skjedd på et tidligere tidspunkt. En dykker var uenig i dette og valgte å gå til sak for å få rettslig prøvet om Nemndas vurdering var riktig. Tingretten ga full tilslutning til Nemndas avgjørelse, og saken ble ikke forfulgt i høyere rettsinstanser av dykkeren. I april 2004 vedtok Stortinget en Forskuddsordning hvor dykkere som hadde fått utbetaling etter en ordning opprettet av Sosial- og helsedirektoratet i år 2000 kunne få utbetalt oppreiningsbeløpet på kr før søknaden var behandlet i Nemnda. Oppreisningsbeløpet ble dermed trukket fra i forbindelse med behandlingen i Nemnda. Punkt 5. Ordningen administreres av en regjeringsoppnevnt nemnd på fem personer. Nemndas leder må være jurist, og ha bakgrunn som dommer eller ha tilsvarende kompetanse. Ett medlem må ha medisinsk kompetanse, med særlig kjennskap til dykkemedisin. Ett medlem skal representere LO. Nemndas saksbehandling er skriftlig og søknadsbasert. Den enkelte dykker har anledning til å fremlegge sin sak i møte med nemnda, og reisekostnader i den forbindelse dekkes av nemnda. Nemndas avgjørelser kan ikke påklages. Kommentar til punkt 5. Det ble utarbeidet et søknadsskjema på norsk og etter hvert på engelsk som var ment å gi informasjon om forhold som var avgjørende for å få innvilget søknaden; personalia med navn, personnummer, adresse, medlemskap i folketrygden, nåværende helsestatus etc, tidsperioder for dykking; luftdykking, metningsdykking, dypdykking, hendelser i forbindelse med dykking, tilfeller av trykkfallsyke, deltagelse i ordningen med strakshjelp og utbetaling av oppreisning fra Staten, og tidligere utbetaling fra forsikringsordninger for yrkesskader. Noen dykkere og etterlatte ønsket å møte Nemnda i møter, og dette skjedde så langt det var hensiktsmessig. I noen tilfeller ga innsendt søknad med dokumentasjon Nemnda anledning til å positivt innvilge en søknad uten å måtte forsinke søknadsprosessen ved å utsette innvilgelse til det var mulig å arrangere et møte. Nemnda så det da slik at dette var gunstig for søkeren, og i de fleste tilfeller ble søkeren også spurt om en slik forenklet

9 9 prosedyre var akseptabel. I noen tilfeller ble det ikke sendt inn tilstrekkelig dokumentasjon til at et møte ble vurdert som hensiktsmessig. Nemnda mottok en del klager på avslag. Alle klager ble behandlet på nytt i Nemnda, opptil flere ganger dersom søkeren kom med ny informasjon/dokumentasjon. Hvis ikke så ble klagen avvist. I noen saker omgjorde Nemnda sin tidligere beslutning. Punkt 6. Ordningen trer i kraft 1. juli Søknader må være innkommet innen 1. juli 2006, likevel slik at en søknad om mulig også kan behandles senere, dersom det foreligger særlige omstendigheter og fristoversettelsen ikke er forsettlig. Ordningen kunngjøres ved ikrafttredelse i egnede medier, slik at aktuelle dykkere gis anledning til å søke. Kommentar til punkt 6. Nemnda behandlet mange søknader som ikke var ferdigstilt innen 1. juli Dette skyldes hovedsakelig at det tok lang tid å få dykkerne undersøkt ved Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus. Det var omfattende undersøkelser som tok 3 hele dager for hver dykker og avdelingen der hadde bare en begrenset kapasitet til disse undersøkelsene. Spesialisterklæringene inneholdt data fra de viktigste organområdene som er aktuelle å undersøke for mulige helseskader av dykking, og var et meget nyttig verktøy for Nemnda. En annen grunn til forsinkete søknader var at dykkere hadde oppholdt seg i utlandet mens annonseringene foregikk i Norge. Engelske etterlatte familier, som ikke hadde opprettholdt kontakt med dykkemiljøene, var i flere tilfeller uvitende om ordningen. Ordningen var lite annonsert i utlandet, og Nemnda godtok alle søknader fra etterlatte engelske familier. Vi oppdaget i flere tilfeller at disse etterlatte familiene ikke hadde søkt den norske folketrygden om enke- og barnepensjoner, noe som de ville fått innvilget dersom de hadde søkt, etter at forsørgeren deres omkom ved dykking på norsk sokkel i Nordsjøen. II. Arbeidet i Nemnda Søknadene ble postsendt til medlemmene i Nemnda før felles møter der avgjørelsene ble tatt. Søknadene skulle inneholde; utfylt søknadsskjema dokumentasjon av dykking offshore i tiden , dokumentasjon for medlemskap i folketrygden på søknadstidspunktet eller mellom 1965 og 1990 legeattester som viste at det var gjort undersøkelser som kunne avdekke helseskadelige effekter av dykking. Det ble holdt fire felles møter i 2004, det første ble holdt i Bergen i juni. Det ble holdt fem felles møter i 2005, tre møter i 2006, tre møter i 2007, to møter i 2008 og ett møte i Det siste møte ble holdt i Oslo i august De fleste møtene ble holdt i Oslo, men det var også møter i Bergen, Trondheim og Kongsberg/Bolkesjø. Møtene foregikk i medlemmenes fritid i helgene fra fredag til søndag. I alt møttes Nemnda til felles møter 18 ganger. I tillegg benyttet vi flittig epost. De hittil siste tildelingene av kompensasjon ble gitt i mars 2010 til to

10 engelske familier som mistet sine forsørgere da de døde i forbindelse med dykking på norsk sektor i pionertiden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (nå kalt Arbeidsdepartementet) har etter Nemndas anvisning forestått utbetalingene. 10

11 11 III. Data fra de 220 pionerdykkerne som fikk innvilget sine søknader om kompensasjon for helseskader som skyldtes dykking offshore i Norge i tidsrommet 1965 til 1990 Statistikkprogrammet SPSS er brukt for å håndtere data. Alder på søknadstidspunktet: Gjennomsnitt 54,5 år, median 55 år, spredning 39 til 70 år Alle hadde dokumentert dykking offshore Dokumentert medlemskap i folketrygden på søknadstidspunktet: 214 dykkere (97,3%) var medlemmer 6 dykkere (2,7%) var ikke medlemmer Dokumentert medlemskap i folketrygden i tiden 1965 til 1990: 218 dykkere (99,1%) hadde vært medlemmer 2 dykkere (0,1%) hadde ikke dokumentert slikt medlemskap, men var medlem på søknadstidspunktet. Undersøkelse på Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus 165 dykkere (75%) hadde spesialisterklæring fra Haukeland 55 dykkere (25%) hadde ikke vært undersøkt på Haukeland Mottakere av uførepensjon fra folketrygden blant 220 dykkere 139 dykkere (63,2%) mottok uførepensjon fra folketrygden 81 dykkere (36,8%) mottok ikke uførepensjon fra folketrygden Tabell 1. Medisinsk invaliditetsgrad hos 220 dykkere uavhengig av uførepensjon Gruppe Antall dykkere Prosent Ikke oppgitt medisinsk invaliditet 67 30, % , % 12 5, % 6 2, % 2 0, % 2 0,9 For de 67 dykkerne uten oppgitt medisinsk invaliditetsgrad ble kompenasjon gitt etter oppgitt ervervmessig uføregrad.

12 12 Tabell 2. Antall år med luftdykking hos 220 pionerdykkere Tidsperioder Antall dykkere prosent Inntil 5 år 23 10, år 46 20, år 89 40,5 Mer enn 20 år 59 26,8 ukjent 2 0,9 Ikke oppgitt 1 0,5 Alle pionerdykkerne i Nordsjøen foretok luftdykking. De var kledd i dykkedrakter og hjelm og fikk luften tilført enten fra en flaske som de bar med seg på ryggen eller via en slange fra dykkeskipet. Dekompresjonen kunne foregå enten i vannet eller dykkeren ble fraktet til overflaten og dekomprimert i trykkamre på dekk. Før metningsdykkingen kom skikkelig i gang ble det også brukt bounce dykking som er en mer risikofylt dykking, og som oftere forårsaket trykkfallsyke og operasjonelle problemer. Tabell 3. Antall år med metningsdykking hos 220 pionerdykkere Tidsperioder Antall dykkere prosent Inntil 5 år 57 25, år 68 30, år 50 22,7 mer enn 20 år 5 2,3 Ingen metningsdykking 37 16,8 Ikke oppgitt 3 1,4 Tabell 3 viser at hele 83% av dykkerne deltok i metningsdykking i pionertiden i Nordsjøen som startet tidlig på 1970-tallet. I motsetning til luftdykking er metningsdykking en nyere dykkemetode som ble utprøvd etter Det første operasjonelle metningdykket ble foretatt i Middelhavet i Dykkemetoden brukes til dykking dypere enn 50m. Fordelen med denne metoden er at dykkerne ikke behøver dekomprimeres etter hvert dykk, men kan oppholde seg i trykksatte metningskamre ombord på dykkeskipene. Etter en hvileperiode kan de så foreta nye dykk ved å bli firt ned i en dykkeklokke til arbeidsstedet. På grunn av at luften inneholder mye nitrogen må dykkerne som jobber dypere enn 50m bruke andre gassblandinger for å unngå nitrogennarkose. Vanligvis brukte de en blanding av helium og oksygen. Det var vanlig at dykkerne jobbet i 1 til 2 uker før de ble dekomprimert. Dekompresjonsperioden var avhengig av arbeidsdybden, og en vanlig dekompresjon fra f. eks. 150 meter tok ca syv dager. Metningsdykking passet godt i Nordsjøen fordi havbunnen på sokkelen rundt sør-norge ligger mellom 100m (Ekofisk-feltet) og 200m (Sleipnerfeltet, Friggfeltet) under havoverflaten.

13 13 Tabell 4. De 220 pionerdykkerenes deltagelse i dykking dypere enn 180 m (dypdykking) Har eller har ikke dypdykket Antall dykkere prosent Har dypdykket 73 33,2 Har ikke dypdykket ,5 ukjent 5 2,3 Tabell 4 viser at hele 33% av disse dykkerne hadde deltatt i dypdykking. Ett av problemene med dykking på norsk sokkel er at havbunnen blir dypere etter hvert som en kommer nordover, og norskerenna som går til 360m under havoverflaten skiller oljefeltene fra fastlands-norge (se kartet). I pionertiden ble det foretatt mange dypdykk, både simulerte ved Norsk Undervannsteknologisk Senter i Bergen, og operasjonelle dypdykk i norske fjorder. Staten hadde med i sine konsesjonskrav at operatørselskapene på norsk sokkel skulle dokumentere at de behersket dypdykking. Belastningen på dykkeren blir større og større jo dypere dykket er. Risikoen for helseskader og trykkfallsyke øker, og de publiserte vitenskapelige artiklene fra dypdykkingen i Norge viser også dette. Tabell 5. Antall tilfeller av trykkfallsyke (TFS) og behandling av trykkfallsyke (n=220) Antall tilfeller Antall dykker, symptomer TFS Prosent, symptomer TFS Antall dykkere, behandlet TFS Prosent, behandlet TFS ingen 24 10, tilfeller 90 40, mer enn , ,8 ukjent 9 4,1 6 2,7 Tabell 5 viser at 89 % av dykkerne hadde hatt trykkfallsyke, og at 44 % hadde hatt mer enn 3 tilfeller. Dette er høye tall og indikerer at i en slik gruppe av dykkere er risikoen stor for langtidsskader. Det er vist i vitenskapelige studier at det er en meget nær sammenheng mellom tilfeller av trykkfallsyke og senere helseskader. Det ses også av tabellen at det er en relativt stor diskrepans mellom antall dykkere som hadde symptomer på trykkfallsyke og de tilfeller som ble behandlet for dette. Trykkfallsyke var meget vanlig i pionertiden, og en del dykkere var tilbakeholdne med å rapportere om slike symptomer fordi de var redde for ikke å få nye oppdrag. De fleste pionerdykkerne hadde ingen fast ansettelse i et dykkeselskap, de var frilansere som var avhengige av å ha et godt rykte for å få nye jobber. Tabell 6. Rapporterte hendelser i forbindelse med dykking som kan ha vært potensielt helseskadelige eller dødelige (n=220) Svarkategori Antall dykkere prosent Ja ,7 Nei 6 2,7 Ikke svart 10 4,5

14 14 Nittitre prosent av pionerdykkerne rapporterte slike spesielle hendelser. Det er blant annet disse hendelsene som er årsaken til at så mange utviklet posttraumatisk stressyndrom. Nedenfor følger en tilfeldig, ikke redigert, liste over noen slike rapporterte hendelser: - Opplevde at arbeidskolleger ble skadet eller døde (en dykker mistet 8 kolleger i forbindelse med dykking) - Dykking etter døde personer (f.eks Alexander Kielland plattformen som tippet rundt, sterk psykisk opplevelse) - Mistet bevisstheten på jobben (skyldtes ofte feil med gassblandingen) - Var i nærheten av eksplosjoner under vann - Fikk sprengt i stykker trommehinnene (barotraume; skyldtes manglende utligning av trykket på utsiden og innsiden av trommehinnen) og mistet hørsel (skyldtes støy, bruk av vannjet under vann) - Opplevde forfrysning av hender og andre kroppsdeler (skyldes ofte mangel på varmt vann i dykkedrakta eller uforutsette omstendigheter som endret dykket) - Opplevde å bli gjenopplivet i dykkeklokka, eller selv utføre slik gjenoppliving (dykkeren mistet vanligvis bevisstheten utenfor klokka, og ble reddet inn i denne av kompanjongen), opplevde nærdrukning - Satt fast i betong, fiskeredskaper eller andre konstruksjoner, eller at umbiliken (navlesnora som fører gass, varme og kommunikasjonsteknologi til dykkeren) satt fast - Opplevde gasskutt, enten at gassen ble helt borte, eller at det bare kom helium (besvimelse) eller det kom giftige gasser (f. eks. freondamp), for lite oksygen i pustegassen, fikk pusteproblemer, panikk - Opplevde fri oppstigning pga feil på utstyr (fare for trykkfallsyke, og eventuelt akutt død) - Problemer med å utføre dekompresjon (kan gi trykkfallsyke) - Ekskursjoner til grunnere dybder rett etter dekompresjon (fare for trykkfallsyke) - Problemer med dykkeklokka (teknisk eller operasjonell svikt) - Utsatt for fallende gjenstander i vann, og eventuelt selv blitt skadet av slike gjenstander (en fikk et spett gjennom brystet og lungen) - Fikk vann inn i hjelmen - Dykkefartøy gikk på grunn mens dykkerne var i metning - Slept med sveisehabitat som kom ut av posisjon - Vansker med å komme seg tilbake til dykkeklokka pga strøm, lite lys etc - Kommunikasjonsproblemer (misforståelser, uklarheter, uenighet, dykkeren blir ikke forstått av dykkeledelsen på grunn av forandret stemme ved bruk av helium i pustegassen etc) mellom dykkeren på havbunnen og ledelsen på dykkefartøyet. - Anstrengelse og kamp for å unngå å havne i propellen/trusteren på dykkeskipet, spesielt i urolig vær og med dårlig sikt.

15 15 Tabell 7. Dykkerelaterte hoved- og bidiagnoser hos de 220 dykkerne som fikk kompensasjon Sykdomstype hoveddiagnose prosent bidiagnose prosent Encefalopati 82 37,3 2 1,2 PTSD 56 25, ,9 Rest etter nevrologisk 27 12,3 TFS Lungesykdom 16 7,3 10 5,9 Muskel/skjelett 10 4, ,9 problemer Hørselsreduksjon 8 3,6 15 8,8 Angst/depresjon 7 3, ,6 Beinnekrose 4 1,8 9 5,3 Ryggmargskade 2 0,9 4 2,4 Dykkerhender 1 0,5 1 0,6 Leddplager 1 0,5 11 6,5 Ikke dykkerel.sykd. 6 2,7 Vertigo, tinnitus 15 8,8 Ryggproblemer 6 3,5 Vibrasjonsskade 2 1,2 Rest etter yrkesskade 16 9,4 PTSD; posttraumatisk stressyndrom, TFS; trykkfallsykdom Tabll 7 viser at 84 dykkere hadde encefalopati. Dette er en tilstand med diffus skade i hjernen, som i dykkernes tilfelle mest sannsynlig skyldes påvirkning av blodforsyningen til hjernen i forbindelse med dekompresjon (utvikling av gassbobler). De mest vanlige symptomene er redusert hukommelse og konsentrasjon. En slik tilstand vil ofte medføre at dykkeren ikke er i stand til å være i arbeide, og det vil i stor grad påvirke livskvaliteten ellers. Syttiåtte dykkere hadde posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Dette er en lidelse som utvikles forsinket, eller er en langvarig reaksjon på en eller flere belastende hendelser eller situasjoner av usedvanlig truende karakter. Det kan dreie seg om situasjoner der ens eget liv er i fare eller at en er vitne til at andres liv eller helse er truet. Mange pionerdykkere var utsatt for slike traumatiske hendelser, se side 13. De som fikk diagnosen PTSD fortalte om slike hendelser, gjerne over flere år. Det som var spesielt for pionerdykkerne var at det ofte var dårlig kommunikasjon med dykkeledelsen på grunn av tekniske problemer under dykket, de var avhengige av kollegers kompetanse og handleevne, det var uforutsigbare naturkrefter (sterk strøm, mørke, dårlig sikt, store bevegelser i uvær), de hadde i realiteten ofte eneansvaret for sin egen og andres overlevelse, følte seg utrygge på redningsmulighetene og kunne bli psykisk og fysisk utmattet. - PTSD innebærer at en har påtrengende ubehagelige minner, drømmer og mareritt om de traumatiske hendelsene. En vil forsøke å unngå situasjoner, personer og steder som vekker tillive disse minnene. Og en vil ha øket fysiologisk følsomhet, irritabilitet og søvnvansker, konsentrasjonsvansker, skvettenhet og på-vakt følelse. For disse dykkerne viste det seg at de ofte hadde hatt symptomer på PTSD i mange år uten at verken dykkeren selv, helsevesenet eller arbeidsgiver hadde vært klar over det, og dermed ikke fått dokumentert den funksjonssvekkelsen som følger med PTSD. De aller fleste dykkerne med PTSD hadde ikke fått akutthjelp for psykiske plager etter traumeeksponeringen, og heller ikke søkt eller fått adekvat hjelp i flere tiår etter

16 16 eksponeringen. Ofte var det bare de aller nærmeste som merket at noe var galt, uten at de forsto hvorfor eller hva som kunne gjøres. Løsningen for noen ble langvarig alkoholmisbruk, skifte til en annen jobb eller varig uførhet. En del data tyder også på at noen rett og slett ikke orket mer, og tok sitt eget liv. I tillegg led 37 dykkere av angst og depresjon. Det typiske PTSD-bildet er oftest blandet sammen med ulike angsttilstander, depresjoner, kognitiv svekkelse og/eller somatiske symptomer. Dette kan gjøre diagnostiseringen vanskelig eller medføre at det må brukes flere diagnoser. Tjuesju dykkere hadde fortsatt symptomer fra nervesystemet etter nevrologisk trykkfallsyke, og seks hadde ryggmargskader, som også mest sannsynlig er rester etter nevrologisk trykkfallsyke. Selv om dykkeren blir behandlet for trykkfallsyke er det ikke sikkert at han blir helt frisk, det er vist i flere vitenskapelige studier. Tjueseks dykkere hadde lungesykdom av en type som gir nedsatt lungefunksjon. Spesielt dypdykking gir slik skade av lungene, og lungevevet kommer seg ikke skikkelig etter dypdykk. Det er vist i epidemiologiske studier. For å inneha dykkesertifikat må en ha god lungefunksjon og flere dykkere mistet dykkesertifikatet sitt på grunn av dette. Reduksjonen i lungefunksjon kan også påvirke dykkeren i dagliglivet. Beinnekrose ble funnet hos 13 dykkere. Dette er en kjent bivirkning av dykking og skyldes infarkter i lange rørknokler, skaden oppstår i forbindelse med dekompresjon. Ved Yrkesmedisinsk avdeling Haukeland Universitetssykehus er det vist at mange dykkere får muskel- og skjelettproblemer, leddproblemer og ryggproblemer. Tjuetre dykkere hadde redusert hørsel, 15 hadde vertigo (svimmelhet) og tinnitus (øresus). Dette skyldes at dykkerne var utsatt for sterk støy, barotraume og trykkfallsyke som kan påvirke ørene og indre hørselsorganer. Seksten hadde rest etter annen yrkesskade, som er fysisk skade på kroppen uten at det skyldtes trykkfallsykdom. To hadde dykkerhender, som er en sjelden tilstand der dykkeren ikke tåler å arbeide i vann og utvikler hudproblemer. Seks hadde ikke dykkerelatert hoveddiagnose, men de hadde i tillegg bidiagnoser som var yrkesrelaterte. Tabell 8 Antall dykkerelaterte sykdommer hos den enkelte dykker (n=220) Antall sykdommer Antall dykkere prosent En sykdom 54 24,5 2-3 sykdommer ,6 Mer enn 3 sykdommer 4 1,8 Tabell 8 viser at 74% av dykkerne har mer enn 1 dykkerelatert sykdom. Dette skyldes mest sannsynlig at skade på kroppens organer i forbindelse med trykkpåvirkning og dekompresjon rammer tilfeldig hele kroppen, fordi det økte trykket finnes i hele kroppen, og mulig bobledannelse i forbindelse med dekompresjon skjer overalt i kroppen. Det er vist i Tabell 7 av det kan oppstå infarkt i harde vev som bein (osteonekrose), og at skader er mye hyppigere i nervevev som tåler dårlig minsket blodtilførsel. I tillegg kommer, som nevnt, at de som hadde PTSD ofte også hadde somatiske symptomer og skader.

17 17 IV. Utbetalinger og kompensasjon Strakshjelp Søknadsskjemaene viser at 47 av de 220 dykkerne (21%) på forhånd hadde fått utbetalt strakshjelp. Dette beløpet ble trukket fra kompensasjonsbeløpet de fikk utbetalt i denne ordningen. Oppreisningsbeløp Etthundreogåtte dykkere hadde på forhånd fått utbetalt oppreisningsbeløpet på kr De resterende 112 dykkerne fikk oppreisningsbeløpet utbetalt i tillegg til G-beløpet i denne ordningen. Tidligere utbetaling for yrkesskade Tjueto (10%) dykkere hadde fått utbetalt yrkesskadeerstatning for samme dykkeskade oppstått i perioden 1965 til Den delen av yrkesskadeerstatningen som skulle kompensere for redusert framtidig inntekt ble trukket fra G-beløpet i ordningen. Tabell 9 Utbetaling til dykkerne, n=220 Pengebeløp Antall dykkere Prosent 40 G ,7 39 G 3 1,4 38 G 1 0,5 37 G 6 2,7 36 G G 94 42,7 Tabell 9 viser at 47,7 % avdykkerne fikk maksimalbeløpet på 40 G. Disse dykkerne er 100 % uføretrygdet. Og 42,7 % fikk 35 G. I den gruppen har dykkerne en prosentvis uføretrygd eller medisinsk invaliditet fra %, og de er i delvis arbeide.

18 18 Tabell 10. Senere utbetalinger til dykkerne, n=220 Pengebeløp Antall dykkere prosent 5 G 26 11,8 4 G 7 3,2 3 G 3 1,4 2 G 1 0,5 1 G 1 0,5 Ingen ekstra utbetaling ,7 Som tidligere nevnt fikk de dykkerne som øket sin uføregrad, enten som øket medisinsk invaliditet eller øket ervervsmessig uførhet (dokumentert fra NAV), i løpet av Nemndas ordinære fungeringstid (juni 2004 august 2009) ekstra utbetalinger i forhold til økning i uføregrad. Som en kan se av Tabell 10 skjedde dette med 38 dykkere. Den største gruppen på 26 dykkere med tidligere uføregrad mindre enn 50% ble 100% ervervsmessig uføre. Alt i alt 33 dykkere økte sin uføregrad til 100%. Ved slutten av Nemndas ordinære fungeringstid var 138 av 220 (63%) dykkere 100% ervervsmessig uføre.

19 19 V. Etterlatte etter 27 døde dykkere Gjennomsnittlig alder ved død var 40 (27-58) år. Alle hadde dokumentert dykking offshore. Nitten dykkere var ordinære medlemmer i folketrygden fra , og åtte hadde yrkesskadeforsikring i folketrygden (de var engelske og amerikanske statsborgere som jobbet på norsk kontinentalsokkel). Tabell 11. Dødsårsaker til de 27 døde dykkerne Dødsårsaker Antall dykkere Prosent Dykkerulykke Selvmord 6 22 Annen dykkerelatert årsak 3 11 Kreft 2 7,4 Ukjent 2 7,4 Hjerneblødning 1 3,7 Flesteparten av disse dykkerne døde direkte i forbindelse med en petroleumsrelatert dykkeoperasjon offshore. Det er blitt funnet overdødelighet av selvmord blant dykkere sammenlignet med normalbefolkningen. Det er sannsynlig at dette skyldes at dykkerne i forbindelse med yrket har pådradd seg helseskader som forringer livet deres i en slik grad at de velger å ta sitt eget liv. Alle de andre dykkerne hadde mest sannsynlig dykkerelaterte helseskader før døden selv om ikke det ble rubrisert som hoveddiagnose ved død. Blant de etterlatte etter 27 dykkere var det 22 enker. Seks dykkere hadde ingen mindreårige barn ved dødstidspunktet, 21 dykkere etterlot seg til sammen 38 (1 3 barn hver) mindreårige barn. Kompensasjon til etterlatte Alle etterlatte familier fikk 40 G. De som ikke på forhånd hadde fått oppreisningsbeløpet på kr , fikk dette i tillegg. I de tilfellene der det både var etterlatt enke etter dykkeren og barn som hadde pensjonsrettigheter ved farens dødstidspunkt valgte Nemnda å dele tildelingsbeløpet slik at enken fikk halve beløpet og de aktuelle barna delte resten. Var det bare gjenlevende enke og ingen barn fikk enken hele beløpet. Var det bare etterlatte barn ble beløpet delt likt mellom disse.

20 20 Vi takker: Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, for grundige undersøkelser av 75% av de 220 dykkerne som fikk kompensasjon. Rolf Guttorm Engebretsen (Nordsjødykkeralliansen, NSDA) og John A. Haugestad, OffshorDykkerUnionen, ODU) for hjelp til dokumentasjon av arbeid i Nordsjøen for dykkere som ikke lenger hadde sine loggbøker og arbeidspapirer intakte. Pionerdykkerne Peter Thomas Wingen, Jan Christian Warloe og Arne Jentoft for hjelp til å spore opp etterlatte familier etter pionerdykkere, og for avklaring av juridiske forhold vedrørende utenlandske dykkeres rettigheter ved dykking på norsk kontinentalsokkel. Dykkerkontakten i Oslo for god hjelp til dykkere og etterlatte med henblikk på informasjon om ordningen, veiledning og hjelp til utfylling av søknader og anskaffelse av nødvendig dokumentasjon. En blomstereng på Jæren i juni med orkideen vårmarihand og andre vårblomster, og med Nordsjøen i bakgrunnen.

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere

Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 6. Likheter og ulikheter mellom fritidsdykkere og yrkesdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema til 6138

Detaljer

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon:

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon: Yrkesskadedekning Dagens situasjon: Rettigheter i: Folketrygdlovens kapittel 13 Menerstatning Gratis medisinsk behandling/medikamenter Særregler ved beregning av uførepensjon Lov om yrkesskadeforsikring

Detaljer

Personalforsikringer for

Personalforsikringer for Oslo kommune Personalforsikringer for ansatte i Oslo kommune av 01.10.2011 Gjelder fra 01.01.2014 Erstatter tidligere brosjyre av 01.10.2011 Det gjøres oppmerksom på at det er de til enhver tid gjeldende

Detaljer

Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner.

Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner. Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner. Definisjoner Yrkesskade: Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som er en følge av arbeidsulykke. En sykdom kan også godkjennes

Detaljer

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte Halden Kommune 2012-2013 Innhold Side Ord og uttrykk i forsikring 3 Fritidsulykke 4 Gruppelivsforsikring 5 Lov om yrkesskadeforsikring 6 Tariffbestemt

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

Ditt forsikringsbevis

Ditt forsikringsbevis Ditt forsikringsbevis Engangsutbetalinger ved: død arbeidsuførhet medisinsk invaliditet Statoil ASA Forsikringsordning i Storebrand for ansatte i Statoil ASA Side 1 av 5 Avtaleinformasjon Forsikringsbeløpene

Detaljer

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r

Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 5 Fulltidsdykkere - Dykkere som har vært i hundre prosent stilling over flere a r Data er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema til 6138 dykkere

Detaljer

Personforsikringer. for ansatte i Holtålen kommune

Personforsikringer. for ansatte i Holtålen kommune Personforsikringer for ansatte i Holtålen kommune August 2013 Innholdsfortegnelse Navn og adresser (kontaktinfo) 2 Ord og uttrykk i forsikring 4 Personforsikring - Engangsutbetalinger 5 Gruppelivsforsikring

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Person

Forsikringsklagenemnda Person Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN-2009-371 14.12.2009 Gjensidige Forsikring Yrkesskade KOLS trygdevedtak i 2001, mén 35-44 % - økt til 65-74 % i 2008 meldt 22.1.08 YFL 15. Forsikrede (mekaniker,

Detaljer

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N ( H E R U N D E R B E T Y D N I N G E N A V R Ø Y K I N G ) & D E L V I S G O D K J E N N E L S E A V Y R

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner VEDTAK Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 Klagesak

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4 3 HVOR FORSIKRINGEN GJELDER...

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE. Til ansatte i

INFORMASJONSBROSJYRE. Til ansatte i Til ansatte i Dette heftet er ment å gi en oversikt over de forsikringer som Helse Midt-Norge har tegnet for sine ansatte. Forsikringsordningene er med på å skape en økonomisk trygghet for deg og din familie.

Detaljer

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet Innledning Brannmenn og kreft Formålet med ys dekning Regelverket og vilkårene for yrkesskade Status forskning/norske arbeidsmedisinske

Detaljer

Personal forsikringer for Vikna kommune

Personal forsikringer for Vikna kommune Personal forsikringer for Vikna kommune Innhold Om denne brosjyren 3 Gruppelivsforsikring 6 Ulykkes-/Yrkesskadeforsikring 8 Ulykkesforsikring fritid 11 De nisjoner 13 Når skade inntre er 14 Innholdet i

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 3. Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema

Detaljer

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen til kulturskolelærere, korpsdirigenter og andre av dårlige tilpassete lokaler? Hans Ole Rian Forbundsleder, MFO HMS-perspektiv

Detaljer

Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade:

Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade: 1 Juridisk avdeling 06.11.12 Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade: Vedlagte opplysningsskjema må fylles ut i alle yrkesskadesaker. Det er viktig at alle spørsmål besvares så

Detaljer

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON STOKKE KOMMUNALE Sist ajourholdt: 04.04.2014 Unntatt offentlighet 13 SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON Søknaden vil bli behandlet konfidensielt. Dersom søknaden ikke er fullstendig utfylt

Detaljer

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring.

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring. LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD Lov om yrkesskadeforsikring. Kapittel 1. Lovens virkeområde, definisjoner. 1. Lovens virkeområde. 2. Definisjoner. Kapittel 2. Yrkesskadeforsikring.

Detaljer

HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv)

HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv) HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv) Advokat (H) Øyvind Vidhammer 6. April 2016 www.svw.no Et tilbakeblikk En kvinne i 30-årene kontaktet lege første gang på 1970-tallet med luftveisplager, økt trettbarhet,

Detaljer

Vilkår - 2015 Utdanningsforbundets livsforsikring

Vilkår - 2015 Utdanningsforbundets livsforsikring Utdanningsforbundets livsforsikring Forsikringsavtalen består av forsikringsbevis og forsikringsvilkår. Beviset gjelder foran vilkårene. I beviset ser du hvilke sier hva forsikringen dekker, hvilke unntak

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Systemvariasjon, avhengig av: Yrkesskade Yrkessykdom Ytelse behandling uførhet menerstatning Lokale

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3813* - 11.6.2001

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3813* - 11.6.2001 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3813* - 11.6.2001 YRKESSKADE Løsemiddelskade konstateringstidspunkt YFL 21. Forsikrede (f. 46) ble eksponert for løsemidler i sitt arbeid i periodene 61-86 og 95/96-97.

Detaljer

Yrkesskadeforsikring Standard Forsikringsvilkår av 01.09.2012

Yrkesskadeforsikring Standard Forsikringsvilkår av 01.09.2012 Yrkesskadeforsikring Standard Forsikringsvilkår av 01.09.2012 Yrkesskadeforsikring Standard Forsikringsvilkår av 01.09.2012 Forsikringsgiver er Vardia Insurance Group ASA, organisasjonsnummer 994 288 962.

Detaljer

I henhold til avtale med [navnet på den skadelidte og eventuell advokat eller selskapet] ber vi Dem om å foreta en undersøkelse av

I henhold til avtale med [navnet på den skadelidte og eventuell advokat eller selskapet] ber vi Dem om å foreta en undersøkelse av Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Utdrag fra NOU 2000: 23, Standardmandatet («Røsærg»-mandatet) 1 Mandat for medisinsk sakkyndige ved forsikringsoppgjør etter ulykke I henhold til avtale med [navnet på den

Detaljer

Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege

Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege Yrkesskadedekning Særfordeler ut over vanlige stønadsbestemmelser Regulert i egne lovverk Yrkesskade Yrkesskadeforsikringsloven Folketrygdloven

Detaljer

Informasjon til veteraner

Informasjon til veteraner Informasjon til veteraner særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Har du fått psykiske senskader på grunn av tjeneste i internasjonale

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2009. Avløser forsikringsvilkår fra 1. oktober 2006. Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

Informasjon om personforsikringer for ansatte i Midtre Gauldal kommune

Informasjon om personforsikringer for ansatte i Midtre Gauldal kommune Informasjon om personforsikringer for ansatte i Midtre Gauldal kommune September 2015 Risk. Reinsurance. Human Resources. Innholdsfortegnelse Forord 3 Kontaktinfo 4 Melding av skade 4 Ord og uttrykk 5

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover DATO: LOV-2011-12-16-58 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1721 IKRAFTTREDELSE: 2011-12-16, 2012-01-01 ENDRER:

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Personalforsikring. Gjelder fra: 1. desember 2014 ###Bedrift~PV04315~~962392687~28.11.2014~~Avtaler~Etablering~FB Fast ansatte~~vf0000~~1~427501###

Personalforsikring. Gjelder fra: 1. desember 2014 ###Bedrift~PV04315~~962392687~28.11.2014~~Avtaler~Etablering~FB Fast ansatte~~vf0000~~1~427501### NORCONSULT AS Trondheim, 28. november 2014 Forsikringsbevis for ansatte i NORCONSULT AS Avtalenummer: Gruppe: PV04315 Fast ansatte Gjelder fra: 1. desember 2014 ###Bedrift~PV04315~~962392687~28.11.2014~~Avtaler~Etablering~FB

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

SØKNAD OM UFØREPENSJON

SØKNAD OM UFØREPENSJON Side 1 av 7 Fylles ut av arbeidsgiver. Print ut og send som brev, må ikke sendes som e-post. 1. SØKER For- og mellomnavn Etternavn Fødsels- og personnummer (11 siffer) 2. STILLING Stilling Er attføring/tilrettelegging

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2685* - 11.11.1996

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2685* - 11.11.1996 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2685* - 11.11.1996 GRUPPELIV - Om uførheten kan bedømmes som varig. Forsikrede

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2345* - 25.9.1995.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2345* - 25.9.1995. FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2345* - 25.9.1995. GJELD - Informasjon om invaliditetsdekning. Forsikrede tegnet i 1985 en gjeldsforsikring som omfattet en ren dødsrisikodekning. I juni 89 ble det

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN - GJENÅPNING AV ORDNING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN - GJENÅPNING AV ORDNING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HVA-14/16410-1 90222/14 01.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for levekår / 27.10.2015 Stavanger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ståle Haugsvær til prøve) mot A (advokat

Detaljer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14 Personforsikringer Agenda Gjennomgang av forsikringene Melde skader - hvilke skader skal meldes - hvordan melde skader 2 Hvilke forsikringer? Gruppelivsforsikring.

Detaljer

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Vår ref.: Dato: 10/1535-46- 10.07.2012 Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A henvendte seg til ombudet første gang den 30. august 2010 og opprettet klagesak den 9. september 2010.

Detaljer

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 1 Folketrygd og forsikring for frilansere Denne brosjyren gir deg en kortfattet innføring i dine trygderettigheter. Når du kjenner disse rettighetene kan du

Detaljer

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Vedlegg II til Målbeskrivelsen for arbeidsmedisin : Aktivitetsoversikter for spesialistutdanningen i arbeidsmedisin Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Kandidatens navn: Bedrift/bedriftshelsetjeneste:

Detaljer

1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Ole Tønseth, juridisk kyndig rettsmedlem 3. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig rettsmedlem

1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Ole Tønseth, juridisk kyndig rettsmedlem 3. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig rettsmedlem Ankenr: 0901875 Påkj: 20100212 Anv.lover: ftrl 10-8. Resultat: Stadfestelse. Resyme: ftrl 10-8. Rehabiliteringspenger. Ftrl. 10-8. Stadfestelse. Den ankende part var en 47 år gammel mann med libanesisk

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Vilhelm Lund, medisinsk

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604* - 11.3.2003

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604* - 11.3.2003 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604* - 11.3.2003 YRKESSKADE Årsakssammenheng. Forsikrede (f. 55, sykepleier) har hatt periodiske ryggplager siden 89, da hun forløftet seg på en pasient. Den 8.5.98,

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4154* 9.4.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4154* 9.4.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4154* 9.4.2002 YRKESSKADE Foreldelse ukjent med at sykdom var yrkesrelatert YFL 15. Forsikrede (f. 34) døde 24.2.93 av lungekreft. Symptomene på sykdommen viste seg

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE Bindende dekningstilsagn under yrkesskadeforsikringen - avt.l. 36 og 39. Forsikrede (f. 1979) fikk kort tid etter avtjening av førstegangstjeneste

Detaljer

INNBLIKK TRYGDERETTENS UKEAVIS TRYGDERETTEN

INNBLIKK TRYGDERETTENS UKEAVIS TRYGDERETTEN INNBLIKK TRYGDERETTENS UKEAVIS TRYGDERETTEN År den ble rett holdt i Trygderettens lokale i Grønlandsleiret 27, Oslo. I medhold av lov av 16. desember 1966 Kjennelse av 21. september 2001. Ankesak nr. 00/03421

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund

Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Definisjoner... 3 Engangsutbetalinger... 4 Tjenestereiseforsikring... 7 Innledning Personalforsikringer Dette heftet

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover DATO: LOV-2010-12-17-80 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 14 s 2420 IKRAFTTREDELSE: 2010-12-17, 2011-01-01, 2012-01-01

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned:

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned: Skademeldingen gjelder: SKADEMELDING VED PERSONSKADE Juridisk seksjon - Forsikringsavdelingen Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo postmottak@spk.no, tlf. 22 24 15 53 Yrkesskade/yrkessykdom Dødsfall (avdøde

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Det kongelige forsvarsdepartement 22.11.09

Det kongelige forsvarsdepartement 22.11.09 Det kongelige forsvarsdepartement 22.11.09 Høringsuttalelse Utkast til Forskrift om oppfølging og erstatning for personell som tjenestegjør eller har tjenestegjort i internasjonale operasjoner Endringer

Detaljer

Forsikring for ansatte STEINKJER KOMMUNE

Forsikring for ansatte STEINKJER KOMMUNE www.gjensidige.no Forsikring for ansatte STEINKJER KOMMUNE 1. Dødsfallsforsikring 2. Yrkesskadeforsikring 3. Melding av skader 4. Dine private forsikringer 5. Ord og uttrykk i forsikring 6. Oversikt over

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner VEDTAK Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 Klagesak

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2029-15.6.1994. TVISTEBELØP: Uførepensjon kr. 7109,- årlig, iflg. fors.bevis av 24.11.92

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2029-15.6.1994. TVISTEBELØP: Uførepensjon kr. 7109,- årlig, iflg. fors.bevis av 24.11.92 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2029-15.6.1994. KOLLEKTIV PENSJON - Unntak for sykdom på innmeldingstidspunktet. Forsikrede ble meldt inn i ordningen 1. juli 1990. Hun var på dette tidspunkt - og

Detaljer

Informasjonsbrosjyre personalforsikringer

Informasjonsbrosjyre personalforsikringer Informasjonsbrosjyre personalforsikringer Til medarbeidere i Helse Vest som omfatter Helse Fonna HF, Helse Bergen HF, Helse Førde HF, Helse Stavanger HF, Helse Vest IKT og Sjukehusapoteka Vest HF (Illustrasjonsfoto:

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2010 Avløser forsikringsvilkår av 1. januar 2009 Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for side

Detaljer

Bestemmelser om kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg - 2015

Bestemmelser om kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg - 2015 Bestemmelser om kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg - 2015 Fastsatt av Kulturdepartementet 14.01 2015. 1 Generelt Ordningen er rammestyrt. Det vil bli tildelt midler etter søknad

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Finansklagenemnda Skade

Finansklagenemnda Skade Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN-2015-331 24.9.2015 Agria Dyreforsikring Dyr Livsverdierstatning for hund bakenforliggende årsak dokumentert? krav om obduksjon? Sikredes hund Maja ble avlivet 21.10.14.

Detaljer

Personforsikringer. for Samarbeidende kommuner og foretak

Personforsikringer. for Samarbeidende kommuner og foretak Personforsikringer for Samarbeidende kommuner og foretak 1 Innhold Om denne brosjyren 3 Når meldes du inn og ut av forsikringsordningene? 4 Definisjoner 5 Gruppelivsforsikring 6 Yrkesskadeforsikring 7

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00293-A, sak nr. 2015/1105, sivil sak, anke over dom, (advokat Øyvind Vidhammer)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00293-A, sak nr. 2015/1105, sivil sak, anke over dom, (advokat Øyvind Vidhammer) NORGES HØYESTERETT Den 8. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00293-A, sak nr. 2015/1105, sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Børth-Eivind A. Lid til prøve) mot A

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE Om tinnitus er en selvstendig lidelse konstateringstidspunkt YFL 21, jfr. 5 og 11. Forsikrede (f. 1950, sveiser) ble

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Informasjonsbrosjyre for Offshore Staff II. Compass Holding Norway AS med datterselskaper

International Insurance Brokers & Consultants. Informasjonsbrosjyre for Offshore Staff II. Compass Holding Norway AS med datterselskaper Informasjonsbrosjyre for Offshore Staff II Compass Holding Norway AS med datterselskaper Innledning Dette heftet er ment å være et oppslagsverk med oversikt over de personforsikringer Compass Holding Norge

Detaljer

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2015

RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2015 RAPPORT FRA PTIL S DYKKEDATABASE DSYS - 2015 1 SAMMENDRAG I 2015 ble det innrapportert 57.764 manntimer i metning ved dykking på norsk sokkel. Dette er litt over en halvering av aktivitet sammenlignet

Detaljer

Oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Nes kommune.

Oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Nes kommune. 136919/7 - Oppreisning for tidligere barnehjemsbarn i Nes kommune Oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Nes kommune. Nes kommunestyre vedtok den 21.09.2010, som sak 10/54, å opprette en kommunal

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2013-224 3.5.2013 Tryg Forsikring Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Årsakssammenheng? Spørsmål om det er sannsynliggjort faktisk årsakssammenheng

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2030-15.6.1994.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2030-15.6.1994. FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2030-15.6.1994. GRUPPELIV - Spørsmål om forsikringens varighet - FAL 19-6. Forsikrede ble 1.5.92 utmeldt av arbeidsgiverens gruppelivsforsikring etter at han i februar

Detaljer

- informasjon til ansatte i Fundamentering AS

- informasjon til ansatte i Fundamentering AS Personalforsikring - informasjon til ansatte i Fundamentering AS Dette er et sammendrag av det Personalforsikringen omfatter. En skade vil erstattes i henhold til forsikringsavtalen. Ring oss på telefon

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2016-233 8.6.2016 Gjensidige Forsikring ASA Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Krystallsyke (BPPV) årsakssammenheng yfl. 11 første ledd bokstav

Detaljer

Veiledning til de tillitsvalgte i departementene: Yrkesskadedekning og andre former for erstatning etter terrorangrepet 22.

Veiledning til de tillitsvalgte i departementene: Yrkesskadedekning og andre former for erstatning etter terrorangrepet 22. Veiledning til de tillitsvalgte i departementene: Yrkesskadedekning og andre former for erstatning etter terrorangrepet 22. juli 2011 I tillegg til yrkesskadedekning kan ansatte og etterlatte etter bombeangrepet

Detaljer

Skadet på jobb? Syk av jobben?

Skadet på jobb? Syk av jobben? Skadet på jobb? Syk av jobben? SKADET PÅ JOBB? SYK AV JOBBEN? FOTO: ERIK M. SUNDT Denne brosjyren gir en kort innføring i hvilke rettigheter du har og hvordan du skal forholde deg hvis du blir skadet i

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Utkast til forskrift om opptjening av pensjonsrettigheter i lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning for personer som har midlertidig uførepensjon og uførepensjon

Detaljer

Kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg - bestemmelser for fordeling av midler i 2011

Kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg - bestemmelser for fordeling av midler i 2011 Kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg - bestemmelser for fordeling av midler i 2011 Fastsatt av Kulturdepartementet 14.03 2011. 1 Generelt Stortinget har i statsbudsjettet for 2011,

Detaljer