Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

Transkript

1 1 Vinter Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

2 Foto: Mette Randem På Geitmyra vil vi bidra til at barn og unge blir glade i mat som gjør dem godt! Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

3 INNHOLD 2 Kjære foresatte 3 Til elevene 4 Gi kroppen energi! 6 Mat og livsstil 15 Mat og kultur 20 Mat og forbruk 37 Vit hva du spiser! 38 Matpakken typisk norsk OPPSKRIFTER 8 Lettsalta torsk i konvolutt 9 Ovnsbakte rotfrukter 10 Stuet grønnkål med hvitløk, brokkoli og fløte 16 Garam masala 17 Raita 18 Lammegryte med garam masala 22 Fiskekraft 23 Rød fiskesuppe 26 Rundstykker som hever over natten 27 Hjemmelaget kaviar 28 Majones 29 Koking av egg 30 Glaserte kyllingvinger 31 Guacamole 32 Hjemmelaget yoghurt 33 Eplekompott 34 Hjemmelaget kremost 35 Gulrotmuffins FAKTA 7 Vintergrønne planter 11 Spiring 12 Hønene på Geitmyra 13 Litt egg- og hønefakta 14 Kompost 21 5 viktige fiskesorter 24 Blåskjell OPPGAVESIDER 19 Oppgaveside: Stykningsdeler 25 Oppgaveside: Bærekraft 36 Oppgaveside: Matens fysikk og kjemi 39 Oppgaveside: Smør matpakken din selv 40 Oppgaveside: Din beste matopplevelse Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

4 2 Kjære foresatte! Geitmyra matkultursenter for barn er en ikke-kommersiell stiftelse som har som mål å spre matglede og kunnskap om mat til barn mellom 5 og 15 år. Vi arrangerer kurs gjennom skole og SFO (Aktivitetsskolen), vi har fritidskurs på ettermiddagene og kveldstid, og Åpen Gård-arrangementer. I tillegg driver vi noen kurs for lærere og foreldre, og vi utvikler en undervisningsportal på nettet. På Geitmyra ønsker vi å lære barna å lage ren, sunn og velsmakende mat. Samtidig vil vi lære dem om hvor maten kommer fra. Vi holder til på Geitmyra gård på Sagene i Oslo, og har et nært samarbeid med våre naboer på Geitmyra skolehager, der vi har en egen parsell hvor vi dyrker både grønnsaker og urter. På tunet har vi også vekstkasser med ulike frukter, grønnsaker og urter rett utenfor kjøkkendøren! Vi tror at en slik bredt anlagt matundervisning gir masse glede og kunnskap. Det er en måte å gjøre mat- og helsefaget mer spennende, men også en fin metode for å tilegne seg aktiv kunnskap om naturfag, historie, matematikk og språk. Vi ønsker å gi elevene som kommer til oss et levende undervisningstilbud, og at elevene er aktive og bevisste i sitt forhold til mat. Vi tror at matglede, kunnskap og erfaring om mat er en verdi i seg selv, og samtidig at det kan gjøre det lettere å ta sunne og gode matvalg i fremtiden. Geitmyra matkultursenter for barn handler om å gi barna et nysgjerrig og kunnskapsrikt forhold til råvarer og matlaging. Vi oppfordrer dere som foreldre og foresatte til å gjøre det samme: Lag mer mat sammen med barna. Snakk om maten, om hvordan den ser ut og smaker, og hvor den kommer fra. På den måten får barna våre et godt og trygt forhold til maten de spiser. Les mer om oss på Vi vil gjerne vite om det er spesielle hensyn vi bør ta når barnet ditt er hos oss: Dato: Underskrift: Sett av undervisningsansvarlig/kursholder på Geitmyra Dato: Underskrift: Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

5 3 Til elevene Mat er godt, mat er moro og mat er viktig! Hver eneste dag spiser vi mat. Mat er mer enn bare drivstoffet til oss mennesker. Maten forteller mye om hvem vi er og hvor vi kommer fra. På Geitmyra er vi opptatt av å komme så nær maten som mulig. Derfor har vi innredet et kjøkken i den gamle drengestua hvor barn kan lage sin egen mat. Dessuten har vi en stor hage hvor vi dyrker forskjellige typer frukt, grønnsaker og urter. Avhengig av hvilken tid på året du besøker oss, vil du oppleve ulike ting og ulike smaker. En gulrot rett fra jorda om høsten, friske og søte bær om sommeren eller hardføre, knasende sprø grønnsaker om vinteren. På Geitmyra jobber vi for å bidra til at så mange barn og unge som mulig skal bli glade i mat som gjør dem godt. Vi har satt opp en verdiplakat på Geitmyra, som vi deler med alle som kommer hit: Mat har en verdi i seg selv Mat er helse Mat er læring Mat er fellesskap Mat er skjønnhet Velkommen og vel bekomme! Hilsen oss på Geitmyra Foto: Camilla Wilse Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

6 4 GI KROPPEN ENERGI! Hver dag trenger kroppen vår ulike næringsstoffer for å fungere godt. Vi har tre hovedgrupper av næringsstoffer som gir kroppen energi: Proteiner, karbohydrater og fett. I løpet av en dag trenger kroppen alle disse stoffene. PROT EINER er kroppens byggesteiner. De bygger opp nye celler og reparerer og vedlikeholder cellene vi allerede har i kroppen. Noen proteiner kan ikke kroppen produsere selv, og derfor må de tilføres gjennom kosten. ANIMALSK PROTEIN FRA DYRERIKET: Fisk, kjøtt, melk, ost og egg VEGETABILSK PROTEIN FRA PLANTERIKET: Korn, erter, linser og bønner Idrettsfolk og mosjonister trenger ikke å spise store biffer eller andre spesielt proteinrike matvarer for å dekke proteinbehovet. Det viktigste er at man har et balansert og variert kosthold. K ARBOH YDRATER er viktig for at hjernen din skal få energi hele dagen. Vi deler karbohydrater inn i tre undergrupper: Sukker, stivelse og kostfiber. Sukker og stivelse er lettfordøyelig og gir energi. Kostfiber gir ikke så mye energi, men hjelper fordøyelsen. Vi skiller gjerne mellom raske karbohydrater og langsomme karbohydrater. Forskjellen er at de påvirker blodsukkeret vårt på forskjellige måter. RASKE KARBOHYDRAT ER er gjerne i de matvarene smaksløkene umiddelbart liker best, men som kroppen ikke er så glad i! Ved inntak av raske karbohydrater vil blodsukkeret stige raskt, men synke fort igjen. Dermed kan man bli sulten igjen på nye søtsaker eller bli trett. Raske karbohydrater finner man mye av i hvitt brød, pasta, sukker og søtsaker. LANGSOMME KARBOH YDRAT ER fungerer saktere enn de raske karbohydratene. Ved inntak stiger blodsukkeret langsommere og jevnere. Det vi ønsker, er å holde blodsukkeret jevnt, fordi det gir jevn og god energi gjennom dagen. Ved å spise mer langsomme karbohydrater, får man heller ikke det samme suget etter søtsaker. Langsomme karbohydrater finner man mye av i naturris, grovt brød, linser og bønner. H USKEREGEL Man kan si at forskjellen på raske og langsomme karbohydrater er som på en fyrstikk når man tenner den: De raske karbohydratene er svovelen, som brenner raskt og eksplosivt, mens de langsomme karbohydratene er som trepinnen, den bruker lenger og jevn tid på å brenne ut. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

7 5 FETT Kroppen trenger fett for å gjøre flere viktige oppgaver. Fett er vårt viktigste energilager i kroppen. I tillegg beskytter og isolerer fett de indre organene, og hjelper oss å ta opp enkelte vitaminer fra kosten. Vi trenger fett, akkurat som bilen trenger olje på motoren! Fett er også med på å gjøre maten din saftig og god. Uten fett i maten, i stekepannen eller når du baker, blir maten tørr, kjedelig og smaker lite. Men det er ikke «ett fett» hva slags fett du spiser. Aller best trives kroppen med fettet vi får fra planter og fisk. Det finnes to typer fett: Mettet fett og umettet fett. METTE T FETT finnes det mye av i dyr som lever på land som f.eks kuer, griser og sauer. Det mettede fettet er hardt og fast, særlig når det er kaldt. Tenk på at det er nesten umulig å smøre iskaldt meierismør på brødskiven. For mye mettet fett kan hope seg opp i blodårene og føre til hjerteog karsykdommer. UMETTET FETT I plantefett og fiskefett er det mye umettet fett. Dette fettet er mykt eller flytende når det er kaldt, for eksempel i kjøleskapet. Oljene som står i kjøleskapet ditt kan du fortsatt helle ut av flasken, og margarin med planteoljer kan lett smøres på brødskiva. Tenk også på det at fiskefettet er mykt når det er kaldt, slik at fisken kan svømme godt selv i det kalde havvannet. FEITE FAKTA Fett er en av kroppens viktigste energikilder. Umettet fett fra planter og fisk er best for kroppen din. Mettet fett kommer blant annet fra kua, og finnes derfor i smør og melk. Sunt fett er mykt og flytende i kjøleskapet, mens mindre sunt fett er hardt i kjøleskapet. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

8 6 MAT OG LIVSSTIL Mat handler ikke bare om å bli mett. Maten vi spiser, er mer enn drivstoff. Vi må ha mat som gjør oss godt. Vi trenger vitaminene i grønnsaker, proteiner til å bygge muskler, og vi trenger fett aller mest mykt fett som ikke bare gir oss styrke, men også energi. Det du spiser, er avgjørende for hvordan du føler deg og hvordan du har det i hverdagen, hvor sterk du blir, hvor mye energi du får og hva slags motstand du har mot sykdommer. En ting som også er viktig minst like viktig er at maten smaker godt. Det er skikkelig vanskelig å tvinge seg til å spise sunn mat hvis man ikke liker den. Heldigvis fins det uendelig mange måter å tilberede mat på. Smaken er forskjellig fra person til person, og endrer seg med tiden. Derfor er det lurt å smake på ting du kanskje ikke trodde at du likte! Jo mer du opplever at du liker, desto større matglede vil du oppleve. Det er bare å smake seg frem! D E T ER FLEST HVERDAGER I ÅRET. S UNNE OG GODE HVERDAGSMÅ LTIDER ER DERFOR DET SOM BET YR MEST FOR H VORDAN DU FØLER DEG. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

9 7 VINT ERGRØ NNE PLANT ER GRØNNKÅL Noen trær og planter beholder grønne blader gjennom hele vinteren. Et eksempel på en slik hardfør plante er grønnkålen, som vi har mye av på Geitmyra matkultursenter. Om vinteren stikker grønnkålbladene opp av snøen, og vi må ofte banke av is. Men de er ekstra gode på smak om vinteren, for ved frost omdannes karbohydratene til sukker, og kålen smaker derfor søtere og bedre. PURRE Purre er en svært hardfør løkplante som trives godt på senhøsten. Den har lange og tynne løkstengler som sprer seg i næringsrike, grønne toppblader. Her på Geitmyra matkultursenter dyrker vi den på parsellen om sommeren, og om vinteren flytter vi den opp i vekstkassene. Den må tas inn før frosten setter seg i jorda. Purren er en viktig kilde til A- og C-vitaminer, og de grønne bladene inneholder mye jern og fiber. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

10 8 Norsk vintermat LETTSALTA TORSK I KONVOLUTT Lettsalting er en tradisjonell måte å behandle fisk på i Norge. Helt siden 1600-tallet har vi saltet torsk for å få den til å vare lenger. Før vi skal dampe fisken, må vi legge den i isvann i en times tid. Da blir fisken fastere og saftigere. Saltet trekker ut av fisken. Lettsalta torsk kalles også «sprengt» torsk. FRAMGANGSMÅTE 1. Sett ovnen på 200 grader. 2. Skjær fisken i 4 biter. Legg den i isvann. La fisken ligge i 5 til 15 minutter. 3. Legg et stykke bakepapir på kjøkkenbenken. Legg fisken på den ene halvdelen av papiret. 4. Finhakk og strø over urtene, pepre og drypp olivenolje over. 5. Brett bakepapiret over fisken og klem/krøll kantene sammen. 6. Merk pakken med navnet ditt og legg den på bakebrettet. Bak i 7-10 minutter. INGREDIENSER til 4 pers 600 g lettsalta torsk Urter etter smak Pepper 2 ts olivenolje UTSTYRSLISTE Skjærebrett til fisk Skjærebrett til urter Skarp kniv Langpanne Stekespade Tørkepapir Bakepapir Blyant TIPS Torsk passer sammen med de fleste urter og kryddere. En blanding vi liker her på Geitmyra er sitrontimian og oregano. Torsken er aller best i de kalde vintermånedene. N ORSK MAT KULT UR. SUNN MAT. NAT URFAG. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

11 Røtter som blir søte når de blir bakt 9 OVNSBAKTE ROTFRUKTER Rotgrønnsaker er grønnsaker som vokser nede i jorden. I Norden bugner det av rotgrønnsaker på høsten, og mange av disse holder seg gjennom hele vinteren hvis de oppbevares og lagres riktig. De fleste av grønnsakene kan kokes, noen er gode å sylte, men vi kan også bake dem i ovnen med urter og hvitløk. Når de blir utsatt for varme enten de blir kokt, stekt eller bakt blir de søte. De er nok derfor de har fått navnet «frukt». FRAMGANGSMÅTE 1. Vask og skrell alle grønnsakene. Skjær dem i like store båter. 2. Ha litt olivenolje i langpannen, ha i grønnsakene og krydr med pepper og urter. Vent med saltet til grønnsakene tas ut av ovnen. 3. Bak rotgrønnsakene i ovnen på 180 grader i ca. 45 minutter, litt avhengig av hvor små bitene er. Kikk på dem etter ca. 25 minutter og vend litt om på dem med stekespaden. 4. Når grønnsakene er ferdige, har du på salt og olivenolje. 5. Server! TIPS Hvis du baker rotgrønnsaker i en ildfast form, er det lurt å varme opp formen på forhånd. Det er fordi den ildfaste formen også trenger tid på å bli varm. Hvis formen er kald, tar det lengre tid for grønnsakene å bli ferdige. Ovnsbakte rotgrønnsaker er godt til det meste. De kan spises sammen med kjøtt, fugl eller fisk. De er også gode som en rett i seg selv sammen med raita eller majones. INGREDIENSER til 4 pers 1 rødbet 2 gulrøtter ¼ kålrot 1 persillerot 4 poteter 4-5 hele hvitløksfedd med skallet på Matolje, for eksempel olivenolje. Salt Pepper Du kan bruke urter som rosmarin, timian eller oregano. UTSTYRSLISTE Skjærefjøl Potetskreller Skarp kniv Langpanne Stekespade N ORSK MAT KULT UR. SUNN MAT. MA T K J EMI. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

12 10 Grønt og vinterskjønt STUET GRØNNKÅL MED HVITLØK, BROKKOLI OG FLØTE Grønnkål er en kålsort som har den fordelen at den kan høstes gjennom hele vinteren fordi den tåler frost. Grønnkålen har tykk stilk og ruglete, fyldige og mørkegrønne blader. Man kan koke den, dampe den, stue den og man kan til og med lage grønnkålchips av den. FRAMGANGSMÅTE 1. Skyll grønnkålen godt og skjær den i tynne strimler. 2. Skyll brokkolien og skjær bukettene løs fra stilken. 3. Skrell og finhakk hvitløken. 4. Sett stekepannen på ganske høy varme. Kjenn med håndflaten over pannen at det begynner å bli varmt. Ha i grønnkålen og hell på det kalde vannet. Det begynner å dampe, og snart vil kålen falle sammen. 5. Ha i brokkolibukettene. 6. Når vannet er fordampet, setter du ned varmen og har i oljen og hvitløken. La det frese raskt. 7. Hell i fløten og la det hele surre i ca. 5 minutter mens du rører. 8. Ha i sitronsaft, estragon og salt. Smak til om du trenger mer salt eller sitronsaft. INGREDIENSER til 4 pers 2 grønnkålblader 1/4 brokkoli 2 dl kaldt vann 1 ss matolje 1 fedd hvitløk 2 dl fløte 1 ts frisk estragon eller ½ ts tørket estragon 2 ts sitronsaft 1 ts salt Litt nykvernet pepper UTSTYRSLISTE Skjærebrett Kniv Desilitermål Spiseskje Teskje Stekepanne Stekespade N ORSK MAT KULT UR. SUNN MAT. MA T K J EMI. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

13 11 SPIRING Spirer er egentlig frø som har begynt å vokse til små, grønne bladstilker. De er stappfulle av vitaminer og smaker kjempegodt! Du kan bruke dem på brødskiva eller i salater. Du kan sette dine egne spirer i vinduskarmen ved hjelp av frø, linser og bønner, og det er enkelt å få til. FRØ Frø fra alfalfa er gode til spiring. Du bør lagre frøene tørt, mørkt og svalt. Rens bort frø som er skadet, misfarget eller som raskt flyter opp under skylling. Mengde: 1 del frø og 4 deler vann Bløtlegging: 6-8 timer Spiretid: 3-4 dager LINSER Alle linser kan spires så lenge de har skall. Mengde: 1 del linser og 4 deler vann Bløtlegging: timer Spiretid: 2-3 dager BØNNER Mungbønner er den mest brukte bønnen til spiring. Mengde: 1 del bønner og 4 deler vann Bløtlegging: timer Spiretid: 3-4 dager TIPS Velg gjerne økologiske frø, linser og bønner som ikke er sprøytet. Bløtlegg i 4 ganger så mye vann som du har linser, de sveller kraftig. Skyll godt morgen og kveld. Hell av vannet, ellers vil spirene råtne. Fuktighet er viktig under hele spireperioden, så pass på at det ikke blir for tørt. Spirer er skjøre og må behandles forsiktig, så de ikke brekker. Spirer utvikles bra i romtemperatur og skal stå mørkt, gjerne inne i et skap. Spirebeholderen skal ikke være for tett. Spis spirene med skallet på. Det inneholder mye fiber. Ferdige spirer kan oppbevares i kjøleskap i én til to uker. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

14 12 HØNENE PÅ GEITMYRA Vi har en liten gjeng skravlete og fargerike høner på Geitmyra matkultursenter. Hønene legger egg i mange forskjellige farger, blant annet hvite, brune, rosa, lysegrønne og lyseblå! Vi har et isolert hønsehus med vagle og innlagt varmelampe. Her koser hønene seg om vinteren når snøen laver ned utenfor. Hønene våre er frittgående, det vil si at de har godt med plass og de kan bevege seg rundt i hønsegården og på komposten, akkurat slik det passer dem. De mest eventyrlystne av dem hopper en gang iblant over gjerdet for å se om det er grønnere gress på den andre siden. Hønene spiser av komposten, krafser og hakker i jorda og forsyner seg med det de har lyst på, enten det er brødskorper, salatrester eller biter av rå laks. I hønsehuset har de også tilgang på fôr og friskt, rent vann til enhver tid. Som gjenytelse avgir de verdifullt bidrag til komposten i form av bæsj. Hønene er ikke avhengig av en hane for å legge egg. De legger egg uansett, men det blir ikke kyllinger av dem. Noen av hønene våre er ganske sjefete. Du hører fort hvem som bestemmer, i hvert fall så lenge vi ikke har en hane. Hønene har et eget rangordningssystem, men er stort sett gode venner selv om det er noen som kakler mer enn andre. Foto: Kaarina Borud Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

15 Sunt og sprøtt 13 LITT EGG- OG HØNEFAKTA Det er ikke alltid lett å se forskjell på økologiske egg og vanlige egg. Likevel er det stor forskjell på hvordan hønene som har lagt eggene, har hatt det. EGG FRA BURHØNS. Hønene står i nettingbur og går aldri fritt. De står i bur der hønene har en plass hver som er litt større enn et A4-ark. Burene står tett og hønene står ofte oppå hverandre for å få plass. Hvis eggene du kjøper ikke er merket med «frittgående» eller «økologisk», kan du regne med at eggene kommer fra burhøns. EGG FRA FRITTGÅENDE HØNER betyr at hønene lever i åpne, store haller. De er aldri ute. Hønene kan bevege seg rundt og omgås andre høner, men de har det ganske trangt. Det er ni høner per kvadratmeter. ØKOLOGISKE EGG kommer fra økologiske gårdsbruk som er godkjent av kontrollorganet Debio og kartongene skal være merket med «Ø». Disse hønene beveger seg fritt, både inne og ute, og de spiser bare økologisk fôr. Noen av dem spiser også frø, plantedeler, urter og insekter som de finner i naturen, og det gir ekstra fin gulfarge på eggeplommen. Foto: Kaarina Borud Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

16 14 KOMPOST Om vinteren vil etter hvert alle planter og blader visne og falle til jorda. Da starter en nedbrytningsprosess som kalles kompostering. De døde planterestene brytes ned og blir til jord. Prosessen får hjelp av mikroorganismer som bakterier og sopper, meitemark og insekter, som gjør at jorda blir fruktbar og til hjelp for oss mennesker. Disse bittesmå hjelperne forvandler komposten til noe verdifullt uten at de vet om det! På Geitmyra matkultursenter har vi to komposter, en kaldkompost og en varmkompost. KALDKOMPOST Til kaldkomposten bruker vi hageavfall, som gress og ugress fra hagen og rester av frukt og grønnsaker. Kaldkompostering skjer overalt hvor planter og blader ligger og brytes ned. VARMKOMPOST Ikke alt matavfall egner seg til vanlig kompostering. Kjøtt, pasta, ost og brød har lett for å tiltrekke seg skadedyr som rotter. Vi komposterer dette i en isolert varmkompostbinge. Når maten brytes ned, og når mikroorganismene spiser maten, gir de fra seg varme. Det gjør at prosessen går fortere. Varmkomposten må etterfylles med matrester flere ganger i uka for å holde varmen. H VORFOR SORT ERE MATAVFALLET? Noen typer matavfall brytes lett ned og er gode å bruke i komposten. Andre typer matavfall hører ikke hjemme i komposten fordi de tar mye mye lenger tid å bryte ned til jord. Dette gjelder for eksempel skall fra sitrusfrukter. Slikt matavfall vil forurense komposten. Dette kan gå over i plantene som skal vokse i den nye jorda og dermed også maten vi skal spise. Vi produserer rundt 500 kilo søppel hver i året. Om lag en tredjedel av dette kan vi spare miljøet for ved å heller kaste det i komposten enn på søppeldynga. Det er både miljøvennlig og økonomisk. Riktig sortering av avfallet er derfor viktig. HØNENE OG KOMPOSTEN Hønene spiser av komposten, og både middagsrester, brød, epleskrotter, kornrester og insekter står på menyen. Etterpå bæsjer de ut igjen restene av maten, som er med på å bryte ned komposten på nytt. Hønsebæsj er god gjødsel for plantene våre. 1 kilo hønsemøkk blandes med 20 liter vann før det brukes til gjødsling. Én høne kan produsere nok gjødsel til å dekke en kjøkkenhage på 75 kvadratmeter en hel sesong. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

17 15 MAT OG KULTUR Hva slags mat vi spiser, forteller noe om hvem vi er. Noen spiser knallsterke karriretter, andre spiser rå fisk. Noen spiser ikke kjøtt, andre spiser nesten ikke annet. Hva slags mat vi spiser i en gruppe eller i et land handler mye om hvor vi bor, og hva slags råvarer naturen gir oss. Men det handler vel så mye om kultur, og hva vi mennesker gjør med maten. Norsk matkultur har alltid vært en blanding av norske råvarer og norske matlagingstradisjoner med masse innflytelse utenfra. Vi har solgt fisk og andre varer til resten av verden, og i bytte har vi fått krydder og andre, spennende matvarer fra utlandet. Mange kryddere, som ingefær og safran, har vært spist i Norge i nesten tusen år. Nordmenn har reist og tatt med seg smaker og ideer fra utlandet hjem igjen. Norsk risengrynsgrøt hadde ikke vært mulig uten ris fra Asia, mens sushi som serveres rundt om i verden ofte er laget med fisk fra Norge. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

18 16 En varmende krydderblanding GARAM MASALA Garam masala er en krydderblanding som består av flere forskjellige aromatiske kryddere. Ordet «garam» betyr varm og «masala» betyr blanding. Det finnes ingen fast oppskrift på blandingen fordi den varierer fra region til region og fra hjem til hjem. Noen av krydderne gir en søt ettersmak, andre en stram eller bitter smak. Vi skal bli kjent med mange forskjellige kryddere og blande vår egen garam masala. Vi bruker hele kryddere og alle skal knuses og presses til pulver i en morter. Hvis du ikke har morter, kan du bruke kjøkkenmaskin, men det gir ikke like god kontroll på konsistensen. INGREDIENSER Nok krydder til to lammegryter. 2 ts grønne kardemommefrø 1/4 ts revet muskatnøtt 4 ts spisskummen 1 ts hel svart pepper 1 kanelstang 1 ts nellik 1 ts hele korianderfrø 1 ts bukkehornskløverfrø (fenugreek) 2 stjerneanis UTSTYRSLISTE Skjærefjøl Morter FRAMGANGSMÅTE 1. Begynn med å ha grønne kardemommefrøkapsler på en skjærefjøl. Bank lett på dem, slik at de åpner seg og frøene kommer ut. Ha frøene over i morteren. 2. Ha resten av krydderne i morteren. Du skal knuse og banke krydderne til pulver. Det tar litt tid, og etter hvert kommer flere og flere dufter frem. Smak deg fram. Er det noen kryddere du vil ha mer av? 3. Krydder som ikke brukes med en gang, helles raskt over i lufttett boks slik at aromastoffene bevares så lenge som mulig. T IPS Denne krydderblandingen kan brukes til lam, kylling- og grønnsaksretter. MAT KULT UR FRA ANDRE LAND. SENSORIKK. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

19 Deilig saus som lindrer når maten er sterk 17 RAITA Yoghurt er syrlig og forfriskende, og i yoghurtbeltet, som strekker seg fra Bulgaria i vest til India i sør, er det vanlig tilbehør til de fleste måltider. Yoghurtbaserte sauser virker avkjølende og er bra tilbehør til sterk mat. Det finnes mange ulike varianter av denne indiskpakistanske sausen. Denne oppskriften inneholder agurk, tomat, spisskummen og koriander. FRAMGANGSMÅTE 1. Vask og skyll grønnsakene. 2. Del agurken i fire på langs og skjær i små biter. 3. Del tomatene og fjern frøene, og hakk i små biter. 4. Ha grønnsakene i et dørslag med salt og rist over vasken, så litt av væsken fra grønnsakene renner bort. 5. Ha de hakkede grønnsakene i yoghurten og smak til med salt. 6. Pynt med hel spisskummen og fersk koriander. INGREDIENSER til 4-5 pers 3 dl hjemmelaget yoghurt eller yoghurt naturell ½ slangeagurk 2 tomater ½ ts salt 1 ts hel spisskummen ½ dl fersk koriander UTSTYRSLISTE Skjærefjøl Skarp kniv Bolle eller skål til servering T IPS Spisskummen og mange andre kryddere blir mer aromatiske hvis de stekes litt i tørr panne. De kan også knuses i morter. Krydder bør oppbevares i lufttette bokser. MAT KULT UR FRA ANDRE LAND. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

20 18 Rik smak med aromatiske krydder LAMMEGRYTE MED HJEMMELAGET GARAM MASALA Forbenet og skulderen til lammet kaller vi for bogen. Bogen har muskler som lammet må bruke mye for å kunne klatre oppover bratte fjellsider. Bogen er derfor ofte seig. Men ved å koke seigt kjøtt lenge, blir kjøttet etter noen få timer mørt og saftig. FRAMGANGSMÅTE 1. Skjær kjøttet på bogen fra benet og skjær det i skiver. 2. Finhakk løk, hvitløk, ingefær, chili og tomater. 3. Varm oljen i en tykkbunnet gryte og stek kjøttet på middels varme til alle sidene er brune. Legg kjøttet over på en tallerken. 4. Ha litt mer olje i gryten og ha i løkblandingen. La det surre på svak varme i 10 minutter. Pass på at det ikke brenner seg! 5. Tilsett garam masala-krydderet og stek videre i 5 minutter. 6. Ha kjøttet tilbake i gryten og spe med vann. Rør godt rundt og sett på lokk. La gryten koke i en time. 7. Vask, rens og skyll poteter, gulrøtter og blomkål. Skjær dem i terningstore biter. Når lammegryten har kokt i en time, har du i grønnsakene. 8. La gryten koke i 45 minutter til. Rør av og til. 9. Gryten er ferdig når kjøttet er helt mørt. Smak til med salt og strø over frisk koriander. Serveres med nystekt chapati og raita. INGREDIENSER Til 4 pers 600 g lammebog 2 middels store gule løk 5 fedd hvitløk 4 cm ingefær ½ rød chili 4 store tomater eller en boks hakkede, økologiske tomater 1 dl matolje til steking 4 ss hjemmelaget garam masalakrydder 5 faste poteter 2 gulrøtter ¼ blomkålhode 4 dl vann En neve frisk koriander UTSTYRSLISTE Skjærefjøl til lammekjøttet Skjærefjøl til grønnsaker 2 skarpe kniver Potetskreller Stekespade Gryte med lokk Morter til garma masala-krydder KOKTE BYGGGRYN Bløtlegg bygg i en kjele over natta. Beregn deretter 0,7 dl bygg per person og dobbelt så mye vann. Mål opp riktig mengde gryn og vann, og ha i kjelen. Kok opp. Ha i saltet og sett ned temperaturen til middels varme. Kokes i ca. 40 minutter. TIPS Retten kan også lages med kylling eller med bare grønnsaker som en vegetarrett. Bruker du kylling, må gryten koke minst en time. Bruker du kun grønnsaker, blir koketiden ca. 40 minutter. MAT KULT UR FRA ANDRE LAND. R Å VAREKUNNSKAP. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

21 19 HVOR SITTER DE FORSKJELLIGE DELENE TIL LAMMET? Sett tallene inn på riktig stykke. 1. BOG 2. NAKKE 3. LÅR 4. KOTELETTKAM 5. SIDE (RIBBE) 6. SKANK (FOR-) 7. SKANK (BAK-) 8. HODE Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

22 20 MAT OG FORBRUK Hver gang vi spiser, bruker vi av verdens ressurser. Vi har et ansvar overfor de andre menneskene vi deler denne planeten med, og generasjonene som kommer etter oss. Ettersom nesten all maten vi spiser er kjøpt, bruker vi også av familiens ressurser altså penger. Her er en huskeliste over ting du bør tenke på når du skal velge hva du vil spise: Økologisk mat er fremstilt ved hjelp av naturlige metoder, uten sprøytemidler som forurenser. Det kan det være verdt å betale litt mer for. Det er ofte billigere å kjøpe mat i større mengder. Dette er spesielt lurt å tenke på når det gjelder mat som man bruker mye av, for eksempel tørrvarer eller annen mat som holder seg godt. Billigst er ikke alltid best. Noen ganger er maten billigere fordi den har blitt produsert på en uforsvarlig måte, for eksempel at dyrene ikke har hatt det godt eller at det har blitt brukt metoder som ikke tar hensyn til miljøet og naturen. Spis mer frukt og grønnsaker! Hvis maten kommer i mye innpakning og emballasje, blir det mer søppel. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

23 21 5 VIKTIGE FISKESORTER På Geitmyra matkultursenter bruker vi ofte fisk i oppskriftene våre. Her er en oversikt over noen av de vanligste fiskesortene i Norge. TORSK (LAT. GADUS MORH UA) Alle vakre damer har skjegg! Torsken bruker skjegget til å lukte seg fram til maten. Svømmer langs hele Norskekysten, men er sårbar og det finnes lite av den i resten av verden. S EI ( LAT. POLLACHIUS VIRENS) Blir beskyldt for å være grå og kjedelig, men er faktisk en populær sportsfisk og en viktig, supergod matfisk. Kan bli opptil 120 cm lang på det meste. L AKS (LAT. SALMO SALAR) Kan stekes, kokes, bakes, røykes, graves og spises rå! Berømt i utlandet. Rødmer ofte, samme farge i kinnene som på kjøttet. Den ville laksen er født i elver og lever mesteparten av livet i havet, men vender tilbake til den opprinnelige elven for å gyte. Kan bli inntil 40 kilo. MAKRELL (LAT. SCOMBER SCOMBRUS) Kjent for sitt karakteristiske blågrønne, glitrende skjær. Hurtigsvømmende rakker som spreller vilt når du får den på kroken. En av de beste stekefiskene. Du finner den fra Marokko til Finnmark. RØDSPETTE (LAT. PLEURONECTES PLATESSA) Er lett gjenkjennelig på sin brune, glatte overside og røde «spetter». Antydning til underbitt og fremtredende hakeparti. Hvis den havner på rygg, slutter den å sprelle. På grunn av overfiske er rødspetta fredet i enkelte deler av året. Foto: Norges sjømatråd. Kilde: Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

24 22 Kraft til hode og bein, av hode og bein FISKEKRAFT Det er noen deler av fisken vi vanligvis ikke spiser, for eksempel bein, finner og fiskehodet. Men når man koker disse delene av fisken sammen med grønnsaker, får man en veldig god fiskekraft! Den beste kraften får du av å koke kraft på bein fra fisk med hvitt kjøtt. Kraft fra laks egner seg kun til laksesuppe og skal helst ikke koke mer enn 20 minutter. INGREDIENSER til 2 liter fiskekraft 2 kg fiskeavskjær, hoder og bein Grønnsaksrester, for eksempel gulrot, purre og løk 1 laurbærblad 4 hele sorte pepperkorn 2 liter kaldt vann FRAMGANGSMÅTE 1. Skyll fiskerestene og skjær grønnsakene i store biter. 2. Legg fisken og grønnsakene i en stor gryte med laurbærblad og krydder. 3. Fyll på med kaldt vann. 4. Kok opp. La det småkoke i minutter. 5. Etter hvert som det danner seg skum, må du fjerne dette med en skje, så får du en klar og fin kraft. 6. Sil kraften gjennom en sikt. 7. Bruk kraften i en fiskesuppe eller frys den til en senere anledning. UTSTYRSLISTE Skjærebrett til grønnsaker Skjærebrett til kjøtt Skarp kniv Gryte Øse Skje Sikt Fiskekraft er det samme som fiskebuljong. Den du lager selv vil smake bedre enn buljongterninger, og man kan selv bestemme mengden krydder og salt. Er du heldig med fangsten på fisketur, og har fått mer fisk enn du klare å spise, kok kraft på resten! N ORSK MAT KULT UR. RÅVAREKUNNSKAP. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

25 Smak fra havet 23 RØD FISKESUPPE Fisk og skjell som lever i kaldt, friskt hav smaker deilig. Sjømaten fra Norge er ettertraktet over hele verden for sin gode og rene smak. Handelen med fisk, spesielt torsk, har foregått siden steinalderen. Norske handelsmenn byttet til seg varer fra andre land med fisk som betalingsmiddel. På den måten fikk vi byttet til oss krydder og andre varer som vanligvis vokser i varmere strøk. FRAMGANGSMÅTE 1. Vask, rens og skrell alle grønnsakene. 2. Finhakk sjalottløk og hvitløk og skjær purren i tynne skiver. Skjær de andre grønnsakene i terninger. 3. Ha olje i en stor gryte. Fres sjalottløk, hvitløk og purre på middels varme til purren er blitt myk og blank. Pass på så den ikke brenner seg! 4. Surr resten av grønnsakene i et par minutter, før du heller over tomatene og fiskekraften. 5. La det småkoke i 15 minutter. 6. Skjær fiskefileten i passe biter. 7. Skrubb skjellene godt, og fjern skjegget. Er noen av skjellene åpne, så dunk dem lett mot kjøkkenbenken. Lukker de seg, så lever skjellene. Vil de ikke lukke seg, så er de døde. Kast alle døde og knuste skjell. 8. Legg fisken og skjellene i suppa, legg lokk på gryta og trekk den av plata. 9. La fisken og skjellene trekke i 5-7 minutter. 10. Smak til med salt og pepper, og strø over hakkede urter. 11. Server med aioli. INGREDIENSER Til 4 pers ½ dl matolje, for eksempel olivenolje 2 sjalottløk 1 liten purre 1 gulrot 1 persillerot eller pastinakk 3 fedd hvitløk 4 dl fiskekraft 1 boks hermetiske plommetomater 600 g renset fisk, for eksempel torsk, hyse eller sei. 200 g blåskjell 1 ss friske urter Salt Pepper UTSTYRSLISTE Skjærebrett til grønnsaker Skjærebrett til fisk Kniv Potetskreller Gryte med lokk Røreskje Desilitermål Boksåpner Øse Spiseskje N ORSK MAT KULT UR. RÅVAREKUNNSKAP. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

26 24 BLÅSKJELL Blåskjell finnes langs hele Norskekysten. De vokser på svaberg, på bryggestolper og i fjæra. Blåskjell har best kvalitet om vinteren, men smaker aller best på varme sommerdager, når man kan gå barbeint i fjæra og plukke dem selv. Om vinteren er de riktignok fulle av energi og mer saftige og søte, men det er ikke så lett å sanke blåskjell når det er minusgrader ute. Man kan kjøpe blåskjell i butikken, men kvaliteten er ikke alltid like god som når du plukker skjellene selv. Blåskjell er enkle å tilberede. Tilsett varme, og de åpner seg. Det betyr at de er ferdige. Når du skal dampe eller koke skjellene, er det vanlig å si at de skal dampes til alle skjellene har åpnet seg. Det er ikke lurt, for når alle skjellene har åpnet seg, har de aller fleste skjellene blitt altfor mye kokt og blitt små og tørre i stedet for store og saftige. Blåskjell som ikke lukker seg før du damper dem, er døde og må kastes. Hvis du skal dampe mange skjell på en gang, er det lurt å røre rundt i gryta minst én gang underveis. Blåskjell smaker ekstra godt med hvitløk, persille, fløte og chili! I tillegg til å være en smakfull delikatesse, har blåskjellene en viktig oppgave som vannfilter: Skjellene renser sjøvannet for alger. Et vanlig blåskjell kan filtrere nesten 3 liter vann på en time! Enkelte deler av året er ikke blåskjellene spiselige på grunn av giftige alger. For å være sikker på at du plukker blåskjell på riktig tid av året, er det lurt å plukke sammen med en voksen. Du kan også sjekke blåskjellvarselet på Blåskjellvarselet forteller hvor man kan finne skjell som ikke er forurenset av giftalger. Der finner du også en oversikt over når man kan spise dem. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

27 OPPGAVER. BÆREKRAFT. For at vi som forbrukere skal kunne gjøre bærekraftige valg når det gjelder sjømat, har World Wildlife Fund (WWF) laget en sjømatguide. Den viser hvilke typer fisk og skalldyr som er gode bærekraftige valg og hvilke som ikke er det. De har laget 3 lister med fargene grønt (Spis med god samvittighet), gult (Vær kritisk) og rødt (Styr unna). 25 Gå inn på og skriv inn «sjømatguiden» i søkefeltet. Svar på disse spørsmålene: OPPGAVE 1 Hva mener vi med bærekraftige valg når det gjelder fiske? OPPGAVE 2 Visste du at det finnes flere typer torsk? Hvilken kan spises med god samvittighet og hvilken bør du styre unna? OPPGAVE 3 Er sei til middag et godt valg? OPPGAVE 4 Hva med norsk hummer? OPPGAVE 5 Det er to grunner til at man skal være kritisk til sjømaten på gul liste. Hvilke? OPPGAVESIDE Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

28 26 En deig som kan brukes til både pizza og brød! Foto: Erik Røed BRØDDEIG SOM HEVER OVER NATTEN Det beste brødet får vi når vi bruker lite gjær i deigen. I denne oppskriften hever deigen over natten i kjøleskapet. Da får gjærsoppen god tid til å formere seg, og smaken får mer tid til å utvikle seg. En fuktig deig som hever lenge, trenger mindre arbeid i form av knaing og elting. FRAMGANGSMÅTE 1. Ha melet og saltet i en bolle. 2. Løs gjæren opp i vannet, hell det i melet og rør rundt. 3. Deigen skal ikke eltes lenge, den skal kun røres godt sammen. 4. Dekk bollen med folie eller et klede. 5. Sett kaldt over natten. Neste dag: 1. Ta deigen ut av kjøleskapet så den får romtemperatur. 2. Kna deigen godt i 5 til 10 minutter. 3. Del deigen i to deler. 4. Rull til en pølse, og del i 8 emner per deigpølse. 5. Sett stekeovnen på 200 grader. 6. Trill ut rundstykker, og la dem etterheve på et stekebrett med bakepapir i 45 minutter. 7. Stek rundstykkene på 200 grader i minutter. Sjekk om rundstykkene er ferdige ved å ta ett ut av ovnen og banke lett på undersiden. En hul lyd betyr at rundstykket er ferdig. INGREDIENSER Nok til 1 brød eller 16 rundstykker 300 g siktet hvetemel 150 g sammalt hvete 100 g sammalt rug 1 ss salt 5 g fersk gjær 4 dl kaldt vann UTSTYRSLISTE Bakebolle Vekt Desilitermål Teskje Sleiv Brødformer eller bakebrett Bakepapir T IPS Denne deigen kan du også fint bruke som pizzabunn! M A T VIT ENSKAP. BAKING. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

29 Egg fra fisk 27 HJEMMELAGET KAVIAR Et fast innslag ved mange frokostbord er kaviar. Kaviar, slik vi kjenner det fra tube, lages av sukret, saltet og røykt torskerogn. Du kan også lage egen kaviar av nykokt, fersk rogn. Gytemoden torsk kalles skrei. Skrei betyr å «skrede» eller «vandre», og viser til at torsken vandrer nedover kysten for å gyte. Torsken smaker best i de kaldeste vintermånedene, for eksempel i februar. FRAMGANGSMÅTE 1. Rognen ligger inne i en rognpose. På kokt rogn kan du fjerne denne hinnen forsiktig og nøye. 2. Legg rognen på en tallerken og mos den med en gaffel. 3. Når rognen er lett most, legg den i en bolle. 4. Finhakk løken. 5. Tilsett olje, sitronsaft, finhakket løk og salt i rognen. 6. Rør godt rundt med en gaffel. Smak til om kaviaren trenger mer salt eller sitronsaft. 7. Oppbevares i en tett boks i kjøleskapet i maks 3-4 dager. INGREDIENSER Til 4 pers 200 gram kokt torskerogn 3 ss nøytral olje eller olivenolje 2-3 ss sitronsaft 2 ss finhakket løk 1 2 ts salt Eventuelt litt hakket dill UTSTYRSLISTE Skjærebrett Spiseskje Teskje Gaffel Tallerken Bolle Kniv TIPS Kaviar smaker også godt som dipp. Da er det best å lage den med olivenolje. Dette ligner på det man i Hellas kaller «taramosalat». Man kan lage kaviar av rognen til de fleste fiskeslag. N ORSK MAT KULT UR. RÅVAREKUNNSKAP. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

30 28 Matens magi! Foto: Opplysningskontoret for egg og kjøtt INGREDIENSER til 4 pers MAJONES Majones er egentlig en umulighet, en blanding av blant annet vann og olje. Vanligvis vil de to skille seg, oljen legger seg oppå vannet. Men eggeplommen inneholder et stoff lecitin som binder oljen og vannet. Hemmeligheten med å lage en god majones er å piske inn oljen litt etter litt. Hvis man heller for mye av gangen, «sprekker» majonesen. Hvis det skjer, kan du piske sammen en ny eggeplomme i en ren bolle, og tilsette den sprukne majonesen i små dråper. FRAMGANGSMÅTE 1. Knekk egget i en bolle. Du skal kun bruke eggeplommen. 2. Pisk eggeplommen sammen med sennep, salt og sitronsaft eller eddik. 3. Hell i en dråpe olje og pisk inntil oljen har blitt pisket helt inn. Tilsett en og en dråpe til. Etter hvert kan du begynne å tilsette oljen i en tynn stråle. Men ikke stress det skal ta litt tid. 4. Etter kort tid forandrer massen struktur og blir tykk og lysegul. Smak! 1 eggeplomme 1 ts Dijonsennep 2 ts saft fra sitron eller hvitvinseddik ½ ts salt 2 dl nøytral matolje, for eksempel solsikkeolje NB! Olje og egg må ha samme temperatur helst romtemperatur! UTSTYRSLISTE Bolle Visp Desilitermål Spiseskje T IPS Tilsetter du to hvitløksfedd til majonesen, får du det som kalles aioli! M A T K J EMI. RÅVAREKUNNSKAP Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

31 Perfekt kokt! 29 KOKING AV EGG Å koke et egg er lett og vanskelig på samme tid. På den ene siden er det ikke verre enn å ha et egg i kokende vann. På den andre siden er det skikkelig vanskelig å få til perfekt kokte egg hver eneste gang. FRAMGANGSMÅTE 1. Kok opp vann i ei gryte. 2. Stikk forsiktig et lite hull i egget. Det gjør vi for at luftboblen inni egget skal slippe ut når egget varmes opp og trykket inni egget øker. 3. Legg egget i en spiseskje og legg det forsiktig ned i det kokende vannet. 4. La småkoke i 5 minutter for bløtkokt, 6 minutter for smilende og 8 minutter for hardkokt. INGREDIENSER 1 mellomstort egg 1 liter kokende vann UTSTYRSLISTE Gryte Knappenål, spiss kniv eller eggehuller Spiseskje TIPS Et lite egg blir fortere kokt enn et mellomstort, mens et stort egg krever mer tid. Er egget kjøleskapskaldt, vil det kreve lengre koketid enn hvis det har ligget i romtemperatur. Skal du koke mange egg på én gang, er det lurt å ha en stor gryte med mye vann. Hvis ikke, kan eggene kjøle ned vannet, og det blir vanskeligere å beregne koketiden. RÅVAREKUNNSKAP Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

32 30 Smaksrike vinger GLASERTE KYLLINGVINGER Foto: Kaarina Borud Kyllingbrystet er det reneste kjøttet på kyllingen, men lår og vinger smaker mye, mye mer. I denne oppskriften skal vi steke vingene i ovnen med soya og sesamfrø. Før vi spiser, tilsetter vi honning på kyllingvingene til de blir deilig klissete. Kniv og gaffel er strengt forbudt, disse skal spises med fingrene! FRAMGANGSMÅTE 1. Sett ovnen på 180 grader. 2. Ta ut kyllingvingene fra kjøleskapet og tørk dem tørre med litt kjøkkenpapir. Foto: Kaarina Borud 3. Rør sammen honning, soyasaus og sesamfrø i en bolle. 4. Ha kyllingvingene oppi bollen med marinaden og bland godt. 5. Ha bakepapir på et stekebrett og legg kyllingvingene jevnt utover. 6. Stek i ovnen i 35 minutter. Snu dem innimellom. 7. Skru på grillelementet i ovnen. Sett stekebrettet på øverste rille. Pass på så kyllingvingene ikke blir brente! 8. Hiv innpå husk serviett! T IPS Kyllingvinger er gode å ha med i matpakken eller på tur. INGREDIENSER Til 4 personer 12 stk kyllingvinger 2 ss honning 4 ss soyasaus 1 ss sesamfrø UTSTYRSLISTE Skjærefjøl til grønnsaker Kniv Spiseskje Bolle Ovnsform Aluminumsfolie Stekespade Gryteklut MAT OG FORBRUK. R Å VAREKUNNSKAP. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

33 Avokado den fete frukten! 31 GUACAMOLE Hva hadde taco og tortilla vært uten guacamole? Guacamole er også fin som dipp til grønnsaker eller som pålegg på brødskiva. Avokado er hovedingrediensen i denne sausen som stammer fra Sør-Amerika. Opprinnelig ble den laget av most avokado kun tilsatt salt. I denne oppskriften lager vi en moderne versjon. INGREDIENSER Til 4 pers 2 modne avokadoer ½ rødløk 1 tomat 1 lime 1 fedd hvitløk 1 håndfull frisk koriander Salt Pepper FRAMGANGSMÅTE 1. Del avokadoen i to på langs. Ta ut den store kjernen. Skrap fruktkjøttet ut i en bolle med en skje. Mos avokadoen med en gaffel. 2. Del limen i to og press saften ut i mosen. 3. Skrell og finhakk rødløken og hvitløken. Rør det inn i den moste avokadoen. 4. Skjær tomaten i båter og fjern frøene. Kutt tomatkjøttet i terninger og bland i. 5. Hakk korianderen og bland i. 6. Smak til med salt og pepper. UTSTYRSLISTE Gaffel Bolle Kniv Skjærefjøl Spiseskje VISSTE DU AT AVOKADO EGENTLIG ER EN FRUKT? NOEN KALLER DEN ALLIGATORPÆ RE GÅ GRUNN AV PÆ REFASONGEN OG DET RUGLETE SKINNET. R Å VAREKUNNSKAP. SUNN MAT. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

34 32 Eldgamle bakterier skaper levende matkultur HJEMMELAGET YOGHURT Vi skal lage vår egen yoghurt! Det er ikke vanskelig, vi trenger bare varme, tid og hjelp av melkesyrebakteriene Lactobacillus bulgaricus og Streptococcus thermofilus for å få det til. Det er ganske fascinerende at disse bakteriene har blitt brukt i flere tusen år for å lage yoghurt og for å få frem den gode, syrlige yoghurtsmaken. Noen bakterier er skadelige, men disse bakteriene er «snille» og gode for fordøyelsen. FRAMGANGSMÅTE 1. Hell melken i en gryte og varm opp til 37 grader, det vil si håndvarm. 2. Ha én og én spiseskje yoghurt i melken om gangen og rør godt slik at yoghurten løses helt opp for hver skje. La den lunkne melkeblandingen være i kjelen med lokk på i seks til åtte timer, eller over natten. Den bør ikke flyttes på i løpet av denne tiden, for da er det ikke sikkert yoghurten setter seg (stivner). Når yoghurten er klar, settes den i kjøleskapet. Holdbarheten på yoghurten er fire til fem dager i kjøleskapet. INGREDIENSER Til 1 liter yoghurt 1 l melk 2 ss yoghurt naturell UTSTYRSLISTE Stålkjele med lokk Måleskje T IPS Dersom du vil ha smak på yoghurten, kan du tilsette frø fra en vaniljestang eller friske bær, som for eksempel jordbær, blåbær eller bringebær. M A T K J EMI. RÅVAREKUNNSKAP. SUNN MAT. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

35 Epleglede til frokost og dessert 33 EPLEKOMPOTT Å koke epler med deilige, eksotiske kryddere gir vann i munnen! Eplekompott smaker godt på brødskiva og til yoghurt. FRAMGANGSMÅTE 1. Skrell eplene, fjern kjernehuset og skjær i terninger. 2. Bruker du vaniljestang, del den i to og åpne den på langs med en skarp kniv. Ta ut frøene ved å skrape ut med en teskje. 3. Ha eplene i en kjele med rørsukker, vanilje, mortet krydder og vann. Ha på lokk. 4. La det småkoke til eplene er møre, ca. 10 minutter. UTSTYRSLISTE INGREDIENSER Til 3 dl kompott 500 g epler 3 ss rørsukker ½ ts ekte vaniljesukker eller frø fra en ½ vaniljestang ½ ts kanel ¼ ts allehånde ½ ts kardemomme 1 dl vann UTSTYRSLISTE Skjærebrett Kniv Teskje Potetskreller Desilitermål Kjele Røresleiv Morter Spiseskje NORSK MAT KULT UR. SØTT OG SUNT. R Å VAREKUNNSKAP. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

36 34 Fra yoghurt til kremost HJEMMELAGET KREMOST Hvis du henger yoghurten i et osteklede (eller et rent kjøkkenhåndkle) noen timer eller over natten, vil yoghurten bli fastere. Den forvandler seg til en slags kremost. Hvis du tilsetter urter eller krydder, blir det et kjempegodt pålegg som du kan ha på brødskiven eller som grønnsaksdipp. FRAMGANGSMÅTE 1. Ha yoghurten i et osteklede eller et rent kjøkkenhåndkle og knyt igjen med en hyssing. Heng opp over en bolle eller over vasken. La henge og dryppe av seg i 2-4 timer eller over natten. 2. Når yoghurten har rent av seg, løs opp kledet og brett eller hell ostemassen over i en bolle. 3. Velg dine favoritturter. Finhakk dem og rør dem inn i osten. Smak til med salt. INGREDIENSER Til ca. 150 gram ost 2 ½ dl hjemmelaget yoghurt eller yoghurt naturell 2 ss friske urter, her kan du velge din favoritt eller en blanding av flere ½ ts salt UTSTYRSLISTE Osteklede eller kjøkkenhåndkle Hyssing Dørslag Skjærefjøl til urter Skarp kniv til hakking Gaffel til å røre inn urter med Liten bolle T IPS For å lage noe søtt og godt av kremosten, kan du tilsette 2 ss siktet melis og frø fra en halv vaniljestang og røre godt. Det smaker kjempegodt som topping på gulrotmuffins, gulrotkake eller som tilbehør til fruktsalat. S UNN MAT. SENSORIKK. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

37 Gulrøtter til dessert 35 GULROTMUFFINS Du kan tilsette ulike smaker etter hva du måtte ønske når du baker muffins; frukt, bær, sjokolade eller nøtter. Du kan også pynte dem etter alle kunstens regler. Muffins er godt, enkelt og raskt å lage, og smaker aller best når de er ferske! FRAMGANGSMÅTE 1. Forvarm ovnen til 180 grader. 2. Skrell og riv gulrøttene. 3. Visp sammen honning/sukker og olje. 4. Ha de revne gulrøttene og eggene i sukkeret og oljen. Bland godt sammen. 5. Mål opp resten av ingrediensene og bland alt godt sammen. 6. Bruker du olje, har du i saltet. 7. Fordel røren i muffinsformer eller i «muffins-stekebrett», ca. 2 store spiseskjeer i hver form. 8. Stek muffinsene i midten av ovnen ved 180 grader i ca. 20 minutter. Avkjøl på rist. Pynt med siktet melis og sitronmelisse. INGREDIENSER 12 store muffins 4 dl gulrøtter 1 dl honning eller 3 dl sukker 2 dl solsikkeolje eller smeltet margarin 3 egg 3 dl hvete- eller speltmel 3 ts bakepulver 1 ts kanel 2 ts vaniljesukker ½ ts salt (hvis du bruker olje) UTSTYRSLISTE Kjøkkenmaskin eller visp Bolle Rivjern Slikkepott Spiseskje Desilitermål Muffinsformer TIPS Du kan bytte ut gulrøttene med 3 dl grovraspet eple eller 3 dl frosne bringebær eller blåbær. Oppskriften kan fint brukes til gulrotkake, også. Da heller du hele røren i en smurt, mellomstor kakeform og lar den stå i ovnen på 180 grader i ca. 1 time. M A T OG LIVSST IL. SØTT OG SUNT. Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

38 36 OPPGAVER. MATENS FYSIKK OG KJEMI. OPPGAVE 1 Finn ut hvilken temperatur gjærsoppen trives best i, og hva som skjer med gjæren dersom temperaturen blir over 50 grader. Skriv ned hvor du fant svaret, enten du brukte et leksikon, en kokebok eller fant svaret på internett. OPPGAVE 2 Hvorfor er det lurt å stikke et lite hull på egget før vi koker det? OPPGAVESIDE Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd

39 37 VIT HVA DU SPISER! MERKING AV MAT Maten vi kjøper i butikken er merket på mange forskjellige måter. Mye av den maten vi spiser er laget av andre, på fabrikker og storkjøkken. Det er viktig å vite så mye som mulig om den: Hva den inneholder, hvor sunn den er, hvordan den er framstilt, hvordan den skal oppbevares og hvor lenge den holder seg. INNHOLDSFORTEGNELSE Alle varer som kommer pakket inn i emballasje skal ha en innholdsfortegnelse. I innholdsfortegnelsen finner du alt hva maten inneholder oppgitt i rekkefølge etter hva det er mest av. Som regel kan vi si at det er en fordel at det er så få ulike ingredienser som mulig og at så mye som mulig av det som står der er forståelig. Innholdsfortegnelsen kan faktisk være livsviktig. Er du allergisk mot noe, er du antageligvis superflink til å lese innholdsfortegnelser. At maten er merket riktig, er matprodusentenes ansvar. MATJUKS Når vi handler i butikken, kan det ofte virke som om noen prøver å lure oss. Ofte kan man oppleve at det som står på fremsiden av pakken, ikke stemmer med det som står på innholdsfortegnelsen. Noen ganger pakkes maten inn i flott emballasje for at vi skal få mer lyst til å kjøpe den, men det betyr ikke at den har lavere kilopris eller at den er av bedre kvalitet, heller tvert imot. Noen ganger står også det «bestemors gamle oppskrift» eller «hjemmelaget» på fremsiden av pakken når maten egentlig er laget på en fabrikk! DU BEST EMMER! Heldigvis kan vi bestemme selv hvilken mat vi vil spise og kjøpe. Vi som forbrukere må gjøre en innsats for å avsløre juks. Den enkleste måten å unngå å bli lurt på, er denne enkle huskeregelen: Ikke spis noe som du ikke kjenner igjen som en del av et dyr, fisk eller grønnsak. Vit hva du spiser! Foto: Kaarina Borud Vinterarbeidshefte_original_2013_korrigert.indd