MØTEFORSLAG 1: MAT OG MILJØ

Transkript

1 MØTEFORSLAG 1: MAT OG MILJØ Foruten transporten og utstyret vi bruker, utgjør maten en betydelig del av forbruket på en speiderleir som i dagliglivet hjemme. Den sikreste måten å være miljøvennlig på er å forbruke mindre, men vi skal jo også unne oss sunn og god mat! Dette møteforslaget går ut på å gjøre speiderne bevisste på hvordan vi kan gjøre mat mer miljøvennlig. Ulike matvarer som eksempel på økologisk, kortreist eller bearbeidet mat. Ingredienser til matlaging. Primus eller annet kokeutstyr, kjeler, kniver, skjærefjøl etc. Vannbøtte. Bli kjent med begreper som økologisk mat og kortreist mat. Bli bevisst på hvilken betydning valg av mat har for miljøet. Oppleve glede som matlaging og måltider i fellesskap gir. Forslag til aktiviteter: Ta med noen matvarer på møtet, for eksempel hermetikk, nudler, ris, suppeposer/rett i koppen, økologiske grønnsaker, og diskuter disse i forhold til momentene nedenfor. Vannstafett. Stafett hvor du skal bære ditt dagsforbruk av vann i en norsk husholdning (130 l = 13 runder med en 10-liters bøtte). Lag miljøvennligmat sammen (se oppskrifter nedenfor). Les skapelsesberetningen i 1. Mos, 1, Sanger: Hvem har skapt alle blomstene, He s got the whole world. Gud ville at menneskene skulle forvalte jorda og alt den gir oss. Jorda gir oss mat, vann og luft. Jorda kan gi nok mat til alle mennesker, men likevel er det noen som sulter fordi maten er skjevt fordelt. Gud ville at alle skulle få nyte av jordas gaver, men menneskene oppfører seg ikke slik. Vi ødelegger skaperverket: dyrearter utryddes, skog blir hugget ned, havet og lufta forurenses, vi ødelegger balansen i naturen, naturressursene blir ikke fordelt men utnyttet. Vi har fått jorda i gave fra Gud. Gud ønsker at vi blir flinkere til å ta vare på den dyrebare gaven vi har fått av Han. La alle speiderne tegne et dyr de liker. Snakk sammen etterpå om hvorfor Gud har skapt forskjellige dyr og hvorfor det er viktig å ta vare på mangfoldet i dyreriktet. Bakgrunnsstoff: Energibehov ved matproduksjon All matproduksjon krever energi. Traktoren bruker diesel når den kjører ut såkorn eller settepoteter eller når den sprøyter og høster (for ikke å snakke om energien som brukes når traktoren skal lages). Fremstilling av kunstgjødsel bruker masse energi, produksjon av fiskegarn, liner og kroker bruker energi, fiskeskøyta bruker diesel for å kjøre

2 til fiskefeltet, og husdyr skal ha fôr og varme hus om vinteren. Til og med vann, som inngår i nesten all matproduksjon, trenger vanligvis strøm for å renses og pumpes dit det skal. Det går også energi til å gjøre maten ferdig til bruk, når den skal renses, vaskes, pakkes inn og ikke minst hvis den hermetiseres. Men forskjellene i energibruk er store. Grønnsaker som vokser på friland krever svært lite energi per kg ferdig produkt sammenlignet med kjøtt. Hovedårsaken er at det grovt sett behøves 10 kg planter til å produsere 1 kg kjøtt, fordi dyret bruker energi på mye annet enn å bli større. Derfor er 10 kg gulrøtter uten videre 10 kg mat, mens en gris bare legger på seg 1 kilo kotelett hvis vi lar den spise alle gulrøttene. Grønnsaker og frukt er altså vanligvis mer miljøvennlig mat enn kjøtt, og ofte er økologisk landbruk bedre for miljøet enn konvensjonelt. Til noen typer kjøtt og særlig fisk er det gått med mindre energi enn til andre. Hva kan vi gjøre? Spis mer grønnsaker og frukt, og heller fisk og kylling enn rødt kjøtt. Det er sunt også! Unngå unødig emballasje; appelsiner, sitroner og bananer må ikke i plastposer i butikken, og frukt med samme pris kan gå i én pose. Unngå hermetikk. De kompliserte sammenhengene Men det er ofte ikke så enkelt som man tror. Vi skal ikke late som det, for da kan man bli skuffet og føle seg lurt. Norske tomater og andre grønnsaker utenom høysesongen er ofte dyrket i drivhus, som krever masse energi. Hvis man skal ha tomater i november, kan kanskje de spanske derfor være mer miljøvennlige enn de norske selv om de er fraktet langt. Og kanskje går det med mer energi hvis du ens ærend kjører fem mil hver vei til bonden for å kjøpe en liten sekk poteter enn om du tar med deg en pose Kyprospoteter fra nærbutikken som er fraktet effektivt i store lastebiler? Hva kan du gjøre? Ting blir som regel bedre ved at du forsøker enn at du gir opp. Og viderekomne kan sette seg inn i sammenhengene og skjønne mer. Kanskje kan du samarbeide med noen om å skaffe lokale varer miljøvennlig? Tilberedningen Det er også litt man kan tenke på etter at maten er kommet på kjøkkenet eller til leirbålet hvis man er på speiderleir. Hvordan kan man bruke minst mulig energi under selve matlagingen? Bruk lokk på grytene, så koker vannet opp nesten dobbelt så raskt, og det fortsetter å koke med mye mindre varme enn uten lokk. Bruk ettervarmen på plater etter at de er slått av. Kan du koke flere ting i samme gryte? Kan varmtvann fra grønnsaker og pasta brukes til noe for eksempel å ta grovoppvasken? Unngå å la vann renne i springen uten at det er i bruk, særlig varmtvann. Bruk også opp hele råvaren ikke kast spiselige ting.

3 Hva kan du gjøre? Følg tipsene over, og pønsk ut mer selv. En konkret ting du kan gjøre er å lage dynegrøt : Kok risengryn og vann i henhold til pakken, og når melken har kokt opp kan gryta pakkes inn i en sovepose eller dyne, eller den kan settes inn i kald stekeovn (ovnen isolerer nemlig også en del). Dra på tur, og gryta er ferdig når du kommer hjem etter 2-3 timer. Alt som behøves er å varme den opp til kokepunktet igjen. For øvrig kan du lage mer mat selv i stedet for å kjøpe ferdige produkter. Miljøvennlig godteri Man skal unne seg litt godteri, men du kan la det gå sport i å være miljøvennlig også her. Et stort problem er all emballasjen, som ofte også er belagt med metallfolie som både er energikrevende å produsere og umulig å resirkulere. Skal dere på speidertur kan dere kjøpe inn større enheter felles og dele, store sjokoladeplater har f. eks mindre emballasje pr. gram godsaker enn små karameller. Morsomst, sunnest og kanskje også best er det å lage godteriet selv. Har du prøvd å frityrsteke potetgull? (Husk å helle den avkjølte oljen på en flaske slik at du kan bruke den på nytt.) Eller poppe popcorn fra bunnen av, gjerne på stormkjøkken? Hva med å lage fløtekarameller eller knekk? Is kan man også lage selv hvis man har fryseboks, og kakao eller drikkesjokolade blir desidert best om du lager det fra bunnen av enn om du bruker pulver. Unngå i hvert fall de små porsjonspakkene med drikkekakao! Hva med å ha sunnere snacks? Gulrøtter og stangselleri som du dypper i hjemmelaget dip? Eller jordbær som dyppes i smeltet kokesjokolade? Hva kan du gjøre? Planlegg hjemmelaget godteri til leiren, og kanskje også til en lørdag i måneden. Minst mulig emballasje. Mest mulig hjemmelaget. Litt sunt innimellom. Avfall etter mat Det blir nødvendigvis noe avfall når du lager mat. Men det kan reduseres. Som vi har skrevet om over kan man velge råvarer som har minst mulig plast og annen emballasje, eller du kan velge emballasje som lar seg kildesortere (papir og de fleste typer plast). Matavfall lar seg kompostere. Da blir det plutselig forvandlet fra å være et avfallsproblem til å bli en ressurs i hagen din. Unngå å kaste spiselig mat! Mye rester kan brukes i nye matretter. Og ikke lag mer enn du klarer å spise. Hva kan du gjøre? Velg riktig i forhold til emballasje. Bygg en kompost. Spis opp maten! Hvordan komme i gang? Det skal helst være lystbetont! Hvis dette gjøres bare av plikt eller fordi noen andre presser deg til det, så vil det sjelden bli til varig gode vaner. Dytt det derfor heller ikke på andre, men gå foran med et godt eksempel og vis at det kan være både gøy, sunt, godt og lønnsomt å være miljøvennlig i matveien. Begynn i det små, og utvid etter hvert.

4 Oppskrifter på miljøvennlig mat Bruk speidermøtet til å lage god og miljøvennlig mat sammen enten på primus eller på bål. Wok (4-6 personer) Tilberedes i en wok-panne på bål eller primus. Bruk gjerne økologiske eller sesongens grønnsaker. grillet kylling eller 2 kyllingfileter 3 gulrøtter 1 blomkål 1 løk (evt vårløk) 1 stangselleri 1 squash 1 gul paprika 1 rød paprika asparges champignon kjøttbuljong olivenolje soyasaus krydder (salt, pepper, karri) Del opp grønnsakene i skiver, strimler eller terninger. Ha olivenolje i wokpannen og stek løken først. Rens kyllingen og ha den oppi i biter. Ta deretter oppi de oppdelte grønnsakene og fres i pannen under stadig omrøring. Tilsett buljong, soyasaus og smak til med krydder. Tomatsuppe (4-6 personer) 1 løk 2-3 ss olje 1 ss hvetemel 1 boks (400 g) hermetiske tomater eller ca 5 ss tomatpure ca 8 dl vann 1 buljongterning 1 dl melk ts pepper og ts salt 1 ts basilikum 1½ - 2 dl makaroni Varm olje i en kjele. Finhakk løken, ha den i kjelen, rør til den blir blank. Tilsett tomatboksen. Rør ut buljongen i noe av vannet og spe det (ha i litt og litt) i kjelen. Rør godt mellom hver gang du sper. Rør ut hvetemelet med litt vann og ha det i suppa. La suppen småkoke i 5 min. Rør i melken. Ha i makaroni og kok videre ved svak varme i 6-7 min, eller kok makaronien for seg i en annen kjele. Server sammen med brød eller pinnebrød kan inngå i Vandrerprogrammet/ Forvalter/Mat. (s. 103) 9

5 MØTEFORSLAG 2: DRAGEFESTIVAL Lag drager som dere kan ta med dere på Grønn Action! På Lista er det flotte forhold for å fly drager. 2 lister/bambusstenger pr. drage. Tynt papir. Hyssing/line. Kniv, lim, saks. Pinne til håndtak. Diverse pynt til dragene. Dragekjøtt / Dragéegg / poeng brikker. Lære om vindretning og vindstyrke gjennom å lage drager. Lære morsomme aktiviteter som en kan gjøre når det blåser mye ute. Lære hvordan man kan utnytte kreftene i vinden. Det kan være litt av en kunst å fly med drage. Først og fremst krever det godt samarbeid når dragen skal settes opp. Man må virkelig være våken når dragen først er i luften, så den ikke styrter. Dessuten må man holde godt fast i dragens line så den ikke flyr vekk. Dragen kan sammenliknes med et menneske. Et menneske er som en drage på den måten at Gud holder oss oppe i noen liner som han holder godt fast i. I dåpen lovet Gud å være med oss alle dager. Det betyr at han aldri slipper våre drageliner, og han holder våre liv oppe. Hvis vi som dragen begynner å dale mot jorden, trekker han i linen for å holde oss i luften. Hvis det blåser kraftig og livet går oss i mot, holder han ekstra godt fast i linen. Man kan si at når vi blir døpt overgir vi linen vår til Gud. Gjennomføring Dersom vandrerne kjenner historien om dragerytteren Eragon, tar man utgangspunkt i denne, og ønsker velkommen til dragefestival. Dersom det er naturlig å knytte dragefestivalen opp mot St. Georgs dag den 23. april, fortelles sagnet om St. Georg og andakten fra patruljeandaktsboka (s. 61). Alternativt kan andakten Har dere sett vinden? i patruljeandaktsboka (s. 82) brukes. Alle lager drager. Premiering til mest kreative drage, eller den som flyr høyest. Ifra en drage som er oppe i luften, slippes det ut karameller eller poengbrikker, og det er om å gjøre for speiderne å samle flest. Premien kan være en pose med dragéegg, eller stekt dragekjøtt til alle (kyllingfilet eller lignende). Snakk om Beauforts vindskala, og hvordan en kan se hvor mye det blåser ved tegn i naturen. Hvordan kan vi finne ut hvor vinden kommer fra, og når kan dette være lurt å vite? La vandrerne være med å vurdere om det blåser nok til at dere kan få dragene opp i luften. inngår i Vandrerprogrammet/Vær og Vind/Lek og konkurranse. (s.42)

6 MØTEFORSLAG 3: LAG LEIRBÅLSKAPPE Leirbålskappe er en nyttig og fin ting å lage selv og ta med på leir. Husk å sette ditt eget og gruppas særpreg på kappen. Lag leirbålskappe så du holder deg varm på Lista! Leirbålskappestoff (ullstoff, ullteppe) Nål og tråd Bånd til kanten Saks og sysaker Merker, filt og diverse å dekorere med. La speiderne lære å lage noe nyttig ved f. eks å sy Skape tilhørighet og patruljesærpreg. Lage kappe til å ha med på leir. Ta utgangspunkt i teksten i Johannes åpenbaring 7:13-17: "En av de eldste tok da ordet og spurte meg: "Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?" "Herre", svarte jeg, "det vet du". Da sa han til meg: "Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor står de nå for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke lenger sulte eller tørste, og sol eller brennende hete skal ikke falle på dem. For Lammet, som står midt foran tronen, skal være deres hyrde og føre dem til livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne". Den hvite kappen er et symbol på kjærligheten, makten, helligheten og rettferdigheten i Kristus. Å bli kledd i en hvit kappe betyr å bli ført inn i Guds nærvær. Leirbålskappen bruker vi for å varme og beskytte oss mot kulden. Gud er også en beskyttende kappe for oss som vi alltid har på oss, selv om vi ikke alltid ser den. Kappen både varmer og beskytter oss mot fæle ting som kan finnes rundt oss. Gjennomføring: Oppskrift på leirbålskappe finner du på side 98 i speiderhåndboka. Du kan også se Speiderbladet nr Du finner artikkelen til nedlasting på leirens nettsider under møteforslagene. inngår i Vandrerprogrammet/Patruljeliv/ Patruljesærpreg.

7 MØTEFORSLAG 4: LEIRKLAR Dette møtet går ut på å forberede dere til å reise på leir. Hensikten med dette møtet er at alle speiderne skal få det best mulig på leir. Dette møteforslaget passer godt å ha til våren før dere reiser på leir. Fyrstikker, blomsterpinner Papp Lim, saks, papir og tusj Turutstyr Patruljekasser Tursekk Forberede speiderne til leir Planlegge til leir så livet på leir blir best mulig organisert. Motivere speiderne til å dra på leir. Vis frem leirmerket til speiderne. Det er formet som to føtter. Sammen skal vi på Grønn Action Lista 2010 sette spor. Men ikke de tunge sporene som etterlater dype avtrykk i naturen. Vi skal trå varsomt i naturen og passe på hvilke merker vi etterlater oss. På Lista skal vi sette spor hos hverandre. Gode spor som vi kan bære med oss videre på veien. Vi skal ikke tråkke i andre sine fotspor, men velge vår egen sti. For vi kan ikke gå skrittene våre på ny, men vi kan endre retning. Snakk med speiderne om hva det vil si å sette gode spor etter oss. På leiren vil vi også møte Jesus. Hvordan setter han gode spor i oss? Ta gjerne utgangspunkt i historien om fotspor i sanden: En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var Herrens. Da det siste bilde fór forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par fotspor. Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt. Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, så ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest. Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst og du bare kan se ett spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine. Gjennomføring: Planlegge leirområdet: Før leiren skal patruljene planlegge hvordan leirområdet skal se ut. Hvor skal teltene stå, og hva slags byggverk skal vi bygge? Hva begynner vi med, og hva kan vi klargjøre på forhånd (bordplatepatent f. eks). Tegn opp området, eller lag en liten modell. Hvem skal bo i hvilke telt? Sett opp en liste med ansvarsfordeling. Hvem skal lage gruve, hvem skal lage fettfelle, hvem skal ta oppvasken hvilken dag?

8 Gå gjennom patruljeutstyret. Sørg for å sjekke alle patruljekassene før dere drar. Hva er der? Hva mangler? Er det noe som må repareres? Prøv å la være å kjøpe nye ting med mindre dere må. Snakk om personlig utstyr. Hva må den enkelte speider ha med seg på leir? Hva er det lurt å ha med på haik? Hva tar man ikke med på haik? Snakk også om hvordan man pakker til leir. Her kan dere lage en konkurranse hvor speiderne skal lære seg å pakke en sekk riktig. Legg en del utstyr utover, både nyttige ting og unyttige ting. La speiderne prioritere hva som må med, hva man kan ha med og hva som absolutt ikke skal med i sekken. Snakk og diskuter i tillegg gjerne noe av dette under møtet: Hvorfor er det viktig å reparere istedenfor å kaste og kjøpe nytt? Trenger vi alle "dingser" som finnes på friluftsmarkedet? Hvorfor er det viktig å velge kvalitet når vi kjøper nye ting? Hvorfor er det ikke bra med engangsutstyr? (for eksempel tallerkener og bestikk) Hvordan kan vi komme oss mest mulig miljøvennlig på leir? I Speiderhåndboka (kap. 16) finner dere nyttige tips, gode råd og mange ideer knyttet opp til leirliv. Bruk gjerne dette under møtet. inngår i Vandrerprogrammet/Patruljeliv/ På leir. (s.52)

9 MØTEFORSLAG 5: BYTTEMARKED går ut på å arrangere et marked for speiderne og deres venner og familier. Et byttemarked har mye til felles med loppemarked, men skiller seg ut på et viktig punkt - en trenger ikke betale noe! På byttemarked kan man kvitte seg med det man ikke lenger trenger, samtidig som man kan skaffe seg noe nytt man trenger. Mange speidere og foreldre har masser av klær, bøker, turutstyr osv. de ikke lenger har bruk for. Dette er en aktivitet som oppfordrer speiderne til å bruke ting om igjen, istedenfor å alltid kjøpe nytt. Et egnet lokale Bord til å legge ting på Alle tar med ting å bytte Kaffe, saft og kaker Gjøre speiderne bevisste på verdien av å gjenbruk. Redusere avfall. Arrangere et miljøvennlig arrangement for speidere, venner og foreldre. I Norge i dag lever vi i det som kalles et forbrukersamfunn. Det betyr at vi lever i et samfunn og en kultur der det å handle og forbruke produkter og tjenester i stor grad er sosialt motivert og der produktene ikke nødvendigvis anses som en verdi i seg selv, men som et signal om identitet. Snakk med speiderne om hvordan de opplever det å leve i et forbrukersamfunn. Hvordan kan vi forbruke mindre? Spør dem om hva de tror Jesus ville sagt om det å leve i et forbrukersamfunn. Gjorde han seg noen tanker om dette da han levde? Gi speiderne tynne nåler og litt tjukk tråd. La de prøve hvor vanskelig det kan være å få tråden gjennom nåløyet. Etterpå kan du fortelle historien om når Jesus forteller om kamelen og nåløyet (Matt. 19, 24). La de prøve hvor vanskelig det kan være å få tråden gjennom nåløyet. Etterpå kan du fortelle historien om når Jesus forteller om kamelen og nåløyet (Matt. 19, 24). Gjennomføring: Invitasjoner med god informasjon må sendes ut i god tid. Speidere og foreldre inviteres til byttemarked og oppfordres til å ta med ting de ikke lenger har bruk for eller vil ha. Alt blir lagt på bord, og så kan man ta med seg hjem klær og utstyr som passer og som man har bruk for. Ønsker dere å tjene noen kroner på byttemarkedet kan dere legge opp til at alle betaler noen kroner for å komme inn. I tilegg kan dere ta betalt for kaffe, saft og kaker. Pengene dere samler inn kan f. eks gå til fellestransport til leiren. inngår i Vandrerprogrammet/Forvalter/Nøysomhet. (s.103) Legg gjerne inn noe underholdning i løpet av markedet. For eksempel kan alle patruljene ha en opptreden hver. Man kan også høre med menigheten om det er mulig å arrangere byttemarkedet i forbindelse med en gudstjeneste. Det som ikke blir byttet bort kan dere gi til Fretex eller andre gjenbruksstasjoner.