Heftet er utarbeidet i samarbeid med Norsk Revmatikerforbund. Det er lagt vekt på at innholdet skal være basert på nyere forskningsresultater.

Transkript

1 Artrose er en revmatisk sykdom som kan medføre smerte og funksjonsbegrensninger som gjør det nødvendig med endringer og omstillinger i livet. Det kan være utfordrende både for den det gjelder og for den som er pårørende. Forskning viser at kunnskap gjør det lettere å møte slike utfordringer. Det er viktig å ha kunnskap om sykdommen, behandlingsmuligheter og hva man selv kan gjøre for å bevare god helse. Ofte må man også forandre litt på vaner og rollemønstre. I dette heftet kan du lese om hva artrose er, hvordan diagnosen stilles, hvilke behandlingstilbud som finnes og hva du selv kan gjøre for å få en så god hverdag som mulig. Målgruppen for heftet er først og fremst de som selv har artrose, men vi håper det også er nyttig for helsepersonell og for de som kjenner noen med artrose. Vi har prøvd å gjøre informasjonen kort og oversiktlig. For de som har lyst til å lese mer, er det en liste med forslag til litteratur bakerst i heftet. Heftet er utarbeidet i samarbeid med Norsk Revmatikerforbund. Det er lagt vekt på at innholdet skal være basert på nyere forskningsresultater. Vi er derfor forsiktige med å gi anbefalinger når det gjelder behandling eller tiltak som ikke støttes av forskning. I utforming av heftet har vi samarbeidet med Lisa Kristin Strindberg, Astrid Boysen, Anne Røren Andreassen, Øyvor Andreassen og Tom Erik Rognerud, som alle selv har artrose. Vi også fått god hjelp av farmasøyt/phd Kirsten Viktil, sykepleier/phd Heidi A. Zangi og klinisk ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen ved Diakonhjemmet Sykehus, og ortoped/professor Lars Nordsletten ved Oslo Universitetssykehus. 2

2 Innhold Oslo, april 2013 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Rikke Moe, fysioterapeut/phd-student Till Uhlig, revmatolog og professor Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus Foto: Nicolas Tourrenc - side 6, 10, 17 Svein Erik Dahl - side 7 Rikke H. Moe - side 19, 20, 21, 24, 25, 26 Julie Kvarme Johansen - side 22 Ingvild Kjeken - side 27, 30, 31, 35 Morten Fjeldstad - side 32 Hva er artrose? side 4 Hvordan stilles diagnosen side 6 Hva sier forskning at hjelper side 7 Medikamenter side 8 Kirurgisk behandling side 10 Før og etter operasjonen side 12 Å leve med artrose side 14 Mestring av egne plager side 16 Trening side 18 Hvor aktiv kan og bør jeg være? side 20 Kosthold side 22 Øvelser side 23 Arbeidsmetoder og hjelpemidler side 27 Gode tips fra de som selv har artrose side 29 Behandlingstilbud side 34 Hvor kan jeg lære mer om artrose? side 37 Tips til videre lesing side 38 Behandlingsanbefalinger side 39 3

3 Hva er artrose? Artrose er den mest vanlige av de revmatiske sykdommene, og er en leddsykdom som over tid gjør at brusken i leddet slites ned. Sykdommen rammer flest kvinner og forekomsten øker med stigende alder. De vanligste leddene å få artrose i er hofter, knær, hender og ryggsøyle. Nøyaktig hvor mange som har artrose er vanskelig å beregne, men i en nyere norsk befolkningsundersøkelse fant man at ca. 4 % av alle voksne anga at de hadde artrose i hendene, 7 % at de hadde artrose i knærne og 6 % at de hadde artrose i hoftene. Tidligere brukte man betegnelsen slitasjegikt på artrose. Dette er et litt misvisende begrep, fordi det kan forstås som at brusken eller leddet er nedslitt på grunn av bruk. I dag betrakter man artrose mer som en sykdomstilstand der den normale og fine balansen mellom nedbryting og nydanning av leddbrusk er forandret. Siden forandringer i leddbrusken også utvikler seg naturlig med alderen, er det likevel en flytende overgang mellom naturlig aldring og sykdom. Forskjellen mellom et friskt ledd og et ledd angrepet av artrose (t.h.). Ytterst sitter leddkapselen (blågrå), innvendig kledd med leddhinne (rosa på tegningen) og mellom beinendene ligger en elastisk bruskpute (blå). Illustrasjonen til høyre viser et ledd med artrose der brusken (blå) er skadet. Brusken kan helt eller delvis forsvinne. Det kan dessuten danne seg nytt beinvev (påleiring) på siden av knokkelen. Illustrasjon: Kari Toverud 4

4 Som regel utvikler artrose seg langsomt over mange år, men hos noen kan forandringene komme raskt i enkelte ledd. En rekke faktorer, som kjønn, alder og arv, overvekt, tidligere skade i leddet, langvarig og ensidig belastning, hormonelle faktorer og andre sykdommer kan ha betydning for utvikling av artrose. Typiske symptomer er smerte og stivhet, som kan variere både i løpet av dagen, og over lengre perioder. Noen kan utvikle tilstivning og feilstillinger i leddene. Enkelte vil merke økt trettbarhet (fatigue). Dette henger sannsynligvis sammen med en lett grad av betennelse (inflammasjon) i leddet eller leddene. Som for andre revmatiske sykdommer er det typisk at symptomene varierer i intensitet. Det store flertall av de som har sykdommen har derfor også perioder med mindre plager. Noen med intense symptomer kan dessuten ha beskjedne røntgenforandringer i leddene. Andre kan, til tross for store forandringer på røntgenbilder, være lite plaget og ha få symptomer. Artrose kan i dag ikke kureres, men symptomene og konsekvensene kan lindres ved ulike tiltak. I behandling av artrose ønsker man å oppnå smertelindring, å bedre funksjon og å bremse sykdomsprosessen i leddene. Bevegelse og bruk av kroppen bedrer ernæringen til brusken og styrker leddene. Alle med artrose bør derfor få informasjon om sykdommen og instruksjon i trening og øvelser for å vedlikeholde bevegelighet og styrke muskulatur i ledd med artrose. 5

5 Hvordan stilles diagnosen? Diagnosen stilles vanligvis av fastlege eller revmatolog (spesialist i revmatiske sykdommer), som vil be pasienten om å beskrive symptomene. Det er derfor viktig å fortelle så nøyaktig som mulig hvilke ledd man har plager i, grad av smerter, stivhet og funksjonsbegrensninger, når disse opptrer og hva som lindrer dem. Legen vil deretter undersøke bevegelighet og funksjon i de aktuelle leddene. Diagnosen stilles på grunnlag av symptomer og funn fra undersøkelsen. Ofte kan en røntgenundersøkelse bekrefte diagnosen. Noen ganger brukes også andre billeddiagnostiske undersøkelsesmetoder, som ultralyd og MR, for å undersøke forandringer i leddet. Fordi det ofte er et misforhold mellom symptomer og forandringer på røntgen eller MR, vil det ikke rutinemessig bli tatt slike bilder. Blodprøvene er som oftest normale ved artrose. 6

6 Hva sier forskning at hjelper? Det er enighet om at alle med artrose bør få generell informasjon om sykdommen, instruksjon i trening og øvelser, og veiledning i hva man selv kan gjøre for å bevare best mulig funksjon. Er man overvektig bør man også få råd i forhold til vektreduksjon og kosthold. Mange vil dessuten ha nytte av medikamenter og enkle hjelpemidler, mens kirurgi og innsetting av leddproteser først er aktuelt når annen behandling er forsøkt uten at man lykkes i å oppnå tilstrekkelig smertelinding og funksjonsforbedring. For de som er overvektige vil også hver kilo man går ned bidra til å lindre plagene. I en dansk studie fant man at personer med kneartrose som reduserte vekten med 5 % oppnådde betydelig reduksjon i smerter og funksjonsvansker. Med andre ord ligger det en merkbar helsegevinst i å gå ned fire kilo for en person som veier åtti kilo. Forskning viser at både fysisk aktivitet og trening, medisiner og protesekirurgi er effektivt ved artrose. I forhold til fysisk aktivitet og trening er hovedhensikten å redusere og kontrollere plagene ved artrose. Både kondisjonstrening, styrketrening og Tai Chi har vist seg å kunne bedre smerte og funksjon. Er trening på land vanskelig har mange glede og nytte av bassengtrening. 7

7 Medikamenter Å delta i pasientundervisning, gjerne kombinert med trening, reduserer også smerte og bedrer funksjon og livskvalitet. Bruk av innleggssåler, stokk eller krykke gjør at man kan gå lengre med mindre smerter. En del har dessuten lindrende effekt av is- eller varmepakninger. Har man kneartrose kan andre smertelindrende tiltak også hjelpe, for eksempel akupunktur og elektroterapi (TENS), eller å bruke en tilpasset kneortose (støtteskinne). For dem som har artrose som sitter under kneskjellet kan det dessuten hjelpe å tape kneet når man skal være aktiv. Det er videre vist at kosttilskudd av avocado-soyabønne-olje kan lindre smerter ved hofteartrose. Det finnes i dag ingen medisiner som kurerer artrose. Foreløpig er det heller ikke utviklet noen bestemte medisiner som bremser utvikling av sykdommen. Hensikten med legemiddelbehandling er derfor å redusere smerte og stivhet og derved bedre funksjon. De viktige medikamentgruppene for å oppnå dette målet er smertestillende (paracetamol) eller betennelsesdempende, såkalte nonsteroidale anti-inflammatoriske midler (NSAID). Sistnevnte gruppe har virkestoffer som eksempelvis ibuprofen, naproxen, eller diclofenac, og reduserer smerte og betennelse i leddene og motvirker derfor også stivhet. Man bør være oppmerksom på at samme virkestoff kan finnes i preparater med ulike navn. Noen preparater består også av kombinasjoner av virkestoffer. En del av disse kan kjøpes uten resept, mens andre kun fås på resept. En må ikke bruke to forskjellige NSAIDs samtidig. 8

8 Smertestillende og betennelsesdempende legemidler kan ved behov kombineres. Generelt oppleves det som tryggere å bruke paracetamol først, men ved manglende effekt av paracetamol vil legen oftest anbefale NSAID. Dersom man har betydelige hevelser og smerter i enkelte ledd kan kortisoninjeksjon i leddet være aktuelt. Av andre legemidler forsøker noen glukosamin. Selv om nyere forskning ikke støtter at dette er effektivt, opplever enkelte likevel nytte. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det tar tid før en eventuell effekt kan merkes, så om man velger å prøve det bør man bruke det i minst tre måneder. Fordi artroseplagene varierer må behandlingen tilpasses slik at man unngår unødvendig bruk av medikamenter. Når man har artrose med behov for smertestillende eller betennelsesdempende legemidler bør dessuten legen vurdere bruken av disse med tanke på andre sykdommer og eventuell kombinasjon med andre medisiner. Det er viktig å fortelle legen om alle medisiner en bruker, også naturlegemidler og helsekost kjøpt uten resept, fordi disse kan ha uheldig effekt brukt sammen med andre medisiner. Først med en samlet oversikt kan det vurderes hvordan de ulike medisinene virker sammen. Når man bruker legemidler i den doseringen legen har anbefalt, behøver en ikke spare på medisinene i frykt for at de kan miste sin effekt. Noen begrenser bruken av smertestillende i frykt for å overbelaste leddet når smerten reduseres. Her er det viktig å huske at å bruke leddene i de fleste tilfeller vil være gunstig, og at å være for mye i ro kan føre til økende tilstivning i leddene. 9

9 Kirurgisk behandling Hensikten med kirurgisk behandling er å forebygge utvikling av artrose, eller å behandle ledd med artrose for å minske smerter og bedre funksjon. Eksempler på tilstander hvor forebyggende inngrep benyttes er ved feilstillinger i hofteledd (som for eksempel hofteleddsdysplasi) eller når det oppstår feilstilling i kneet som følge av en skade. Det mest vanlige er imidlertid behandlende inngrep, hvor det man oftest gjør er å operere inn proteser i leddet. Behov for operasjon avgjøres i samarbeid med kirurg. Beslutning om hvorvidt kirurgi er aktuelt baseres både på en vurdering av tilstanden i leddet slik det fremkommer på røngtenbilder og av hvor plaget pasienten er. Ofte vil en anbefale å prøve trening, vektreduksjon, bruk av medikamenter og ortopediske hjelpemidler før operasjon er aktuelt. 10

10 Nedenfor følger en kort beskrivelse av ulike inngrep og hva man vet ut fra forskning om nytte av inngrepet: Protese (kunstig ledd) kan opereres inn i både hofte- og kneledd. Resultat: Studier viser at de fleste som får satt inn protese i hofte eller kne har god nytte av inngrepet. Resultatene blir også stadig bedre etter hvert som kvaliteten på protesene øker. Ti år etter operasjonen har 90 % av de med nyere proteser et fungerende ledd, og etter tyve år har 70 % fremdeles den samme protesen. Artroskopi (kikkhullsoperasjon) gjøres oftest ved artrose i kneleddet, og sjeldnere i hofteleddet. Under operasjonen renses leddet ved at man fjerner ødelagt brusk og løse bruskbiter, og i kneet kan man også fjerne deler av menisken dersom denne er ødelagt. Resultat: Det finnes lite dokumentasjon for effekten av artroskopi med opprenskning i hofteledd. For kneartrose foreligger det en studie av god kvalitet. I denne studien finner man ingen klar effekt av inngrepet. Korrigerende osteotomier (aksekorreksjon) kan gjøres både rundt hofte- og kneledd. I inngrepet retter man opp skjevheter i leddenes bevegelsesakser, slik at belastningen forskyves til en friskere del av leddet. Resultat: Studier viser at ti år etter inngrepet har ca 80 % av de som er operert i kneleddet et så godt fungerende ledd at de har sluppet å operere inn protese, mens ca 90 % av de som er operert i hoften har et brukbart ledd og har unngått protese. Artrodese (avstivning) var et vanlig inngrep før hofteprotesene ble gode. Nå gjøres dette meget sjelden. 11

11 Før og etter operasjon Det viktigste alle kan gjøre for å forebygge eller utsette operasjon er å være fysisk aktive. Når man er i bevegelse stimuleres sirkulasjonen i leddet, og muskulatur, sener og skjelett styrkes. Er man overvektig bør man dessuten prøve å gå ned i vekt. Også for de som opereres gir erfaring med øvelser og mest mulig normal vekt før inngrepet et godt utgangspunkt når man skal trene og komme tilbake i aktivitet etter operasjonen. Be derfor legen om en henvisning til fysioterapeut eller få hjelp på et treningssenter til å utarbeide et program som både styrker leddet som skal opereres, og armer og overkropp slik at opptreningen og perioden med krykker etter operasjonen blir enklere. Dersom man skal opereres er det godt å vite litt om hva man skal gjennom. Still spørsmål til kirurgen, fysioterapeuten eller sykepleieren om det du lurer på i forkant, og snakk med anestesilegen om bedøvelse og smertelindring. Planlegg også den første tiden etter operasjonen. Dersom du i forkant har tenkt gjennom hva som kan bli utfordrende når du kommer hjem og tilrettelegger slik at du kan fungere best mulig, vil opptreningen etterpå bli enklere. 12

12 Bor du alene kan du be om et opphold på rehabiliteringsinstitusjon etter operasjonen. Skal man rett hjem fra sykehuset kan toalettforhøyer, langt skohorn og gripetang lette stell og påkledning de første ukene. Da bør dette være på plass når man kommer hjem. Å handle inn et lite lager av nødvendige forbruksvarer og fylle fryseren med middagsporsjoner før operasjonen gjør at du kan leve litt lettvint den første tiden hjemme. Sørg også for å ha en god ryggsekk til å bære i når krykkene brukes, og fjern snublefeller som løse tepper og ledninger. Lag deg en base med en god, gjerne høy stol og fotskammel, og godt lesestoff, TV, PC, filmer, radio eller lydbøker innen rekkevidde. Planlegg hyggelige aktiviteter, som håndarbeid, slektsgranskning eller kryssord. Forbered også pårørende på at du kan trenge praktisk hjelp, og be gjerne om besøk fra venner og kjente for å korte dagene. 13

13 Å leve med artrose Mine artroseplager startet høsten 2007 med smerter i lysken. Jeg hadde aldri hørt om artrose og skjønte ikke at det var det før min datter som er fysioterapeut forklarte at lyskesmerter og den måten jeg gikk på kunne tyde på at det var artrose. Røntgenbilder bekreftet dette og senere røntgenbilder påviste jevn forverring. Jeg har hele tiden gjort mye for å holde plagene i sjakk. Jeg startet med ukentlig fysioterapi fra mars Jeg prøvde også Glukosamin uten synlig bedring og sluttet derfor med dette, men gikk til akupunktør hver 5 uke i 1 ½ år for å få smertelindring. Jeg har også hatt stor glede og bedring av vanngymnastikk en gang pr uke i flere år. Jeg har hatt full jobb hele tiden uten noen sykmelding grunnet artrosen. Noen praktiske grep har jeg imidlertid tatt for å gjøre hverdagen enklere, som å bruke pute for å støtte opp om hoften om natten, og å anskaffe langt skohorn, elastiske skolisser (kjøpt på apotek) og strømpepåtrekker. Dette har jeg hatt god nytte av. Jeg bruker også stort sett gode, lave sko. Jeg er glad i å gå tur, men synes det ble vanskelig med lange turer. Da fant jeg ut at å ta to Paracet og en Ibux for smertelindring i forkant gjorde turene bedre. Jeg har også deltatt på informativ atroseskole på Diakonhjemmet Sykehus. Til slutt ble det grunnet store smerter om natten anbefalt operasjon, og i april 2011 ble det satt inn ny hofte. I forkant laget datteren min et eget treningsprogram for spesielt å styrke overkroppen for å kunne gå med krykker etter operasjon. Jeg har også fortsatt med trening og vannaerobic etter operasjonen og har stor glede av det. Mitt viktigste råd til andre med artrose er å prøve å tenke positivt hele veien! 14

14 Prøv å tenk positivt hele veien! Anne Røren Andreassen f

15 Mestring av egne plager Vi må alle mestre livets mangfoldige utfordringer, enten vi er friske eller syke. Men når man lever med en kronisk og smertefull tilstand som artrose, kan mestring by på noen tilleggsutfordringer. Mestring handler om evne til å løse utfordringer og problemer, for eksempel å benytte seg av ulike metoder for smertelindring eller å ta i bruk hjelpemidler; med andre ord å se hva man kan gjøre noe med. Til dette bruker vi aktive, handlingsorienterte strategier. Mestring handler også om å akseptere og tilpasse seg det man ikke kan gjøre noe med, og som man dermed må leve med. Det kan for eksempel handle om å tillate seg å ha de følelsene man har. Sinne, fortvilelse, bekymringer og nedstemthet er helt normale følelser når man opplever smerter, begrensninger eller motgang. Man trenger verken å være redd for eller unngå dem, eller bli sittende fast i dem - de vil komme og gå. Det kan også være at man må tenke nytt om måten man lever livet på. De fleste av oss har noen innarbeidede vaner og handlingsmønstre som kan være mindre gode eller til og med uhensiktsmessige. For eksempel er det mange som biter tennene sammen og står på selv om kroppen er smertefull og tom for energi. Mestring kan handle om å bli bevisst sine egne handlingsmønstre, å se hva som er viktig her og nå og å bruke sine ressurser på det. Å lære seg å akseptere og leve med noe er ikke noe man bare kan lese seg til. Det kommer gjennom erfaring over tid. Det er viktig å tillate seg å ha både gode og dårlige dager. For mange vil det være nyttig å snakke med andre som opplever lignende utfordringer som en selv eller med helsepersonell som kan noe om artrose. Noen steder finnes det også tilbud om mestringskurs. 16

16 De fleste vil etter hvert utvikle et mangfold av mestringsstrategier for å håndtere de hverdagsproblemer sykdommen medfører. Hva som fungerer vil imidlertid variere fra person til person, så det gjelder å finne frem til sine egne løsninger. Nyere forskning tyder imidlertid på at å ha tro på at man kan få til endringer er av avgjørende betydning. Å rette oppmerksomheten mot det en ønsker og kan få til, å bli bevisst sterke sider, å søke hjelp og støtte og å anerkjenne seg selv når man får til noe, øker sjansen for at man lykkes med sine forsetter. 17

17 Trening Regelmessig trening og tilpassede øvelser kan redusere artroseplagene, bedre fysisk form og bidra til å holde vekten under kontroll. Ledd slites ikke av vanlig trening, og man får ikke mer artrose av å være fysisk aktiv eller gjøre øvelser! I tillegg til å lindre artroseplager gir trening bedre blodsirkulasjon og mindre risiko for andre sykdommer, man får bedre styrke og kondisjon, og orker også mer i hverdagen. Dessverre går det fortere å bryte formen ned enn å bygge den opp. Derfor er det best å være aktiv jevnt og trutt og gjerne også trene og gjøre øvelser mer intensivt i perioder. Det fins ingen generell oppskrift på hvordan fysisk aktivitet og trening bør legges opp for å ha best effekt for alle. Aktiviteten må tilpasses hver enkelt, ikke bare basert på hvordan plagene arter seg, men også ut fra personlig interesse og muligheter for aktivitet og trening hjemme eller i nærområdet. Derfor anbefales det å gå til en fysioterapeut for å få tilpasset et individuelt treningsprogram som kan justeres ved behov. Ofte får man mere smerter når man starter med en ny aktivitet eller øvelse. Dette avtar vanligvis etter tre-fire ganger. Smerter kan også oppstå mens man trener eller i etterkant av aktivitet. Varer slike smerter lengre enn ett døgn, kan det være et tegn på at man har gjort litt for mye. Da bør man redusere intensiteten ved å ta i litt mindre under øvelsene eller gå ned i antall repetisjoner av hver øvelse. Når dette går bra kan man øke belastningen eller antall repetisjoner igjen. Oppvarming bør være en selvfølge og kan tilpasses de fleste fysiske aktiviteter. Å gå eller sykle langsomt og øke tempoet de første 5-10 minuttene forbereder kroppen på aktivitet, øker forbrenningen og minsker risiko for skade. 18

18 Trening kan drives på mange måter, men er du din egen trener foreslår vi følgende: Velg ut noen få øvelser hvor du bruker hele kroppen. Legg til noen styrkeøvelser for lår og sete. Gjør hver øvelse ti ganger. Styrkeøvelsene skal ha en intensitet som er så høy at du ikke klarer elleve eller tolv. Ta en pause (i underkant av ett minutt) og gjør så øvelsene ti ganger til. Etter ny pause gjentas øvelsene for siste gang. Etter øvelsene er det godt å sykle eller gå litt for å trappe ned aktiviteten. Om du får til å gjøre dette tre ganger i uken kan du være fornøyd! 19

19 Hvor aktiv kan og bør jeg være Forskning viser at ledd ikke slites av normal bruk, og at man ikke får mer artrose av å være fysisk aktiv. Tvert i mot styrkes muskulatur, sener, hjerte og lunger, og vekten holdes i sjakk. Fysisk aktivitet stimulerer også kroppens egen produksjon av smertelindrende stoffer. I tillegg til idrett og planlagt trening omfatter fysisk aktivitet også aktiviteter som ballspill, dans, vedhogst og hagearbeid, husarbeid som støvsuging og husvask, og generelt arbeid som medfører økt tempo og bruk av kroppen. Helsedirektoratets anbefalinger er at man er fysisk aktiv minst 30 minutter hver dag, på et nivå hvor man får økt puls og blir andpusten. Dette gjelder også når man har artrose. De 30 minuttene kan gjerne deles opp i mindre økter på 10 minutter. Eksempler på slike økter kan være en rask spasertur til butikken, eller å gå av bussen et stoppested tidligere og gå det siste stykket. Husk også at når man starter med en ny aktivitet eller treningsform, tar det gjerne noen uker før kroppen venner seg til det. Artoseplager varierer med sykdomsintensitet og aktivitet, men også med hvordan man har det ellers. I perioder med mer plager kan det være vanskelig å være like fysisk aktiv som man pleier. Da gjelder det å tilpasse nivået til dagsformen. Tre tips er å sette realistiske mål, å velge lystbetonte aktiviteter, og å være aktiv sammen med andre. 20

20 Gode aktiviteter kan være å ta frem stavene og gå en kort tur, sykle i flatt terreng eller på ergometersykkel, eller dra i svømmehallen for å delta i vanngymnastikk, svømme eller bare gå litt i vannet. Hvis du planlegger å gjøre noe som du vet vil gi smerter i etterkant, kan det også være lurt å ta treningsfri dagen etter. Man også gjerne bruke forskjellige former for smertelindring. I tillegg til medisiner og kremer, kan isposer, varmepakninger, kalde eller varme fotbad, hvile, støttebandasje, sportstape, stokk, stav eller krykke og gode sko med myk såle være til god hjelp. Det sies at et av suksesskriteriene for toppidrettsutøvere er evnen til å dvele ved sine seire, men ikke ved sine nederlag. Husk derfor at litt aktivitet er mye bedre enn ingenting. Ros deg selv for det du får til, tillat at det glipper av og til, og legg det bak deg så du raskt kan ta fatt igjen med nytt mot. Mange erfarer at dørstokkmila kan være lang. Kan man lure seg selv til å gå ut en liten tur for å røre litt på seg, stiger ofte motivasjonen når man først er i gang, og turen blir kanskje lengre enn man hadde planlagt. 21

21 Kosthold Det er for tiden mye oppmerksomhet rundt kosthold. Det finnes imidlertid lite pålitelig forskning om kosthold og artrose. Å prøve ut radikale dietter er krevende. Studier viser imidlertid at det er bra å nærme seg en middelhavsdiett. Den består av rene og friske råvarer, grove produkter som naturris og grovt brød, linser og bønner, frukt og grønnsaker, lyst kjøtt, fet fisk og gjerne 3-4 gram omega-3- tilskudd daglig. Er man overvektig anbefales det å redusere vekten. Selv et moderat vekttap kan gi merkbar helsegevinst. Ønsker man veiledning kan fastlege, ernæringsfysiolog eller et gruppetilbud være til god hjelp. Noen forteller at de erfarer at smerter og stivhet påvirkes av spesielle mat- eller drikkevarer. Hvis man opplever at man reagerer på konkrete ting kan det være lurt å unngå dette, men det anbefales ikke å kutte ut hele matvaregrupper. Har man tenkt å legge om kostholdet bør man diskutere dette med lege, sykepleier eller ernæringsfysiolog før man gjør store forandringer. 22

22 Øvelser På de neste tre sidene finner du forslag til noen gode øvelser som lindrer plager og som kan gjøres hjemme for å styrke hofte- og knemuskulaturen, øve opp balansen og tøye hoftene. Øvelsesprogrammet kan gjerne tilpasses i samarbeid med en fysioterapeut. 23

23 Øvelser Styrke hofte- og knemuskulatur i hverdagen Alle øvelser gjøres inntil 10 ganger. Da skal du være så sliten at du ikke orker å gjøre en øvelse til. Hver serie repeteres 2-3 ganger etter hverandre i en treningsøkt. Når du gjør styrkeøvelser er det viktig at du tenker på muskulaturen som skal trenes og gjør rolige kontrollerte bevegelser. Det er nødvendig med en tilvenningsperiode for å bli vant med øvelsene før du starter styrketreningen for alvor. 1) Sitt på en krakk. Reis deg sakte opp og sett deg sakte ned. For å gjøre øvelsen tyngre, kan du fylle en sekk med vannflasker, eller hold en vekt tett inntil kroppen. Er det vanskelig å reise seg fra en krakk, kan du sitte på noe høyere, for eksempel et bord. 2) Hold fast i en stolrygg, strekk deg opp på tå og senk deg langsomt ned. 3) Stå med ryggen inntil en vegg med bena litt fra hverandre og ut fra veggen. Gli langsomt ned til sittende stilling og skyv deg opp igjen uten at ryggen forlater veggen. 4) Finn et trinn å trene med (trappetrinn eller forhøyning). Hold hendene i hoftene og gå rolig opp og ned med ett bein av gangen. 24

24 Tøye hofter. Hold alle tøynings-posisjoner minimum 30 sekunder. Gjenta øvelsen tre ganger. Velg en av de tre følgende tøyningsøvelsene. Begynn med den letteste øvelsen, nummer 1. Når denne går greit, kan du skifte over og heller gjøre nummer 2. De som greier denne kan skifte og heller gjøre nummer 3. Sitt på en krakk eller et bord: 1) Dytt knærne utover hold. 2) Legg den ene foten over motsatt skinnlegg, gjerne støttet opp av en pute, en kloss eller et spann trekk kneet mot deg hold dytt deretter kneet mot bakken og hold. 3) Legg foten opp på motsatt kne - trekk kneet mot deg hold dytt deretter kneet mot bakken og hold. 25

25 Trene balanse med balansepute (kan kjøpes f.eks hos Enklere liv ) eller en gammel madrassbit. Alle bevegelser skal være rolige og kontrollerte. Sørg for at balanseputen ikke kan skli på gulvet når du bruker den. Når du utfordrer deg med nye øvelser er det greit å være sammen med noen som kan støtte deg litt hvis du skulle komme i ubalanse. 1) Tilvenningøvelser med pute: A) Stå med begge beina på puten. Flytt vekten rolig fra bein til bein uten å løfte føttene. B) Gå rolig opp og ned fra puten noen ganger. 2) Langsom knebøy på puten, (inntil 10 repetisjoner, liten pause og gjenta 2-3 ganger). Start med liten knebøy og øk bevegelsen etter hvert som du tåler mer. 3) Balansere på ett bein på puten. (Ta gjerne tiden for å se fremskritt i denne øvelsen.) Er du blitt veldig god, kan du fortsette å balansere på ett bein mens du gjør rolige bevegelser med armene, for eksempel gjøre en bevegelse som om du skal slå en tennisball eller hugge ved for å utfordre balansen enda mer. 26

26 Arbeidsmetoder og hjelpemidler Artrosesmerter kan gjøre det vanskelig å utføre daglige aktiviteter som personlig stell, husarbeid og fritidsaktiviteter. Om man ikke kan fylle jobbens tempo og krav på samme måte som tidligere, kan også arbeidslivet bli en utfordring. Intervjuer med personer med artrose viser at de over tid utvikler et mangfold av strategier for å håndtere de hverdagsproblemene sykdommen medfører. Løsninger som går igjen er å endre arbeidsmetoder, ta pauser eller bruke lengre tid, få praktisk hjelp, bruke hjelpemidler og ny teknologi, gjøre aktiviteter på en annen måte og finne frem til nye aktiviteter som en mestrer og har glede av. Et gjennomgående trekk er at folk er mest positive til bruk av de strategiene de selv har utviklet, mens velmente råd kan bli mottatt med blandede følelser. I dag vet vi med stor sikkerhet at det beste for personer med artrose er å være i vanlig aktivitet, innenfor de rammene energinivå og smerter 27

27 setter. Heller enn å slutte med aktiviteter kan man prøve seg frem med ulike justeringer. Turer kan legges til et litt snillere terreng, man kan bruke staver og legge inn litt flere pauser, eller gå en litt kortere distanse. Hus- og hagearbeide kan deles opp i flere økter, og kanskje kan man senke kravene litt til hvor strøkent resultatet skal være. Når det gjelder hjelpemidler kan langt skohorn, strømpepåtrekker, elastiske skolisser og sko med borrelås gjøre det lettere å få på sko og strømper, mens høyere møbler eller en sittepute gjør det lettere å komme opp. Løsningene er mange, det gjelder å prøve seg frem og finne det som passer best. Noen hjelpemidler kan man kjøpe i vanlige butikker, mens spesialbutikker som eller har et bredere utvalg. Ønsker du hjelp til å prøve ut og søke om hjelpemidler kan du kontakte ergoterapeut eller fysioteraput i kommunen. Blir det vanskelig å mestre arbeidsoppgaver på jobben er det lurt å ta kontakt med bedriftshelsetjenesten og få hjelp til å utforme og vurdere mulige løsninger. Behovet varierer avhengig av person og arbeidssituasjon. Prøv gjerne å skissere en løsning selv. Kanskje er det tilstrekkelig med mer fleksibel arbeidstid, der det lar seg gjøre. For andre kan endring av arbeidsoppgaver, tekniske hjelpemidler eller fysiske tilpasninger på selve arbeidsplassen være aktuelt. I en slik prosess er det også klokt å ha en åpen dialog med sin leder. Ifølge Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har arbeidsgiveren et spesielt ansvar overfor ansatte med ulike typer funksjonssvikt. I henhold til Arbeidsmiljøloven gjelder dette også i bedrifter som ikke har inngått IA-avtaler. Dersom man er på en arbeidsplass som ikke har bedriftshelsetjeneste kan man kontakte ergoterapeut eller fysioterapeut i kommunen som kan hjelpe til i den videre prosessen. 28

28 Gode tips fra de som selv har artrose På de neste sidene har vi samlet erfaringer og tips fra personer som selv har artrose. Her finnes ingen fasitsvar, prøv deg frem og se hva som kan passe for deg! Livsfilosofi og innstilling Behold humøret! Vær positiv og ta vare på de gullkornene du finner den dagen. Ikke sett deg ned og klag, da orker ikke folk å være sammen med deg. Vær med på så mye sosialt som mulig, selskaplighet i hjemmet kan ofte forenkles og likevel være hyggelig. Tillat deg å hvile, andre har vansker med å forstå. Hvil når du kjenner for det. Finn din egen rytme. Øv deg på å be om hjelp. Bli bevisst på hva du klarer. Ikke fokuser på det du ikke klarer. Start opp fra den tilstand og situasjon du er i akkurat nå. Start om igjen og om igjen! Senk kravene til deg selv i starten. Snart går det bedre. Ikke gi deg! Ikke mål etter hva du greide før. Ikke mål deg etter andre. Fortell om hvordan du har det. Jeg tenker positivt - mange har det verre enn meg. Å jobbe med den mentale tilstanden hjelper til en bedre hverdag. Prøv å leve så normalt som mulig. Bruk hodet på andre ting enn sykdommen - tenk på noe annet. 29

29 Kosthold Gå ned i vekt dersom du er overvektig. Gå ned i vekt - vanskelig men viktig! Pass på å få i deg nok kalk og D-vitaminer. Fysisk aktivitet og trening Start dagen med enkle danse- og vrikke bevegelser med hele kroppen. Tren og vær fysisk aktiv! Jeg tar alltid trappen. Er det vondt å gå ned går jeg baklengs. Tape ledd før trening (kne og ankel). Jeg anbefaler målrettet trening av muskulatur for hofte og kne. Sørg for å beholde styrken i muskulaturen. Terapimaster er bra, den kan brukes hjemme! Bad i basseng når trening ikke frister. Svøm så ofte som mulig, gå mye og vær i bevegelse. Vannaerobic - trening i varmt vann er bra! Det gjør ikke vondt verre om det er litt ekstra vondt etter trening. Isposen er blitt en venn etter trening. Gå tur eller sykle sammen med noen. Bruk gode turstøvler og tøy. Surr kneet med elastisk bind før turen. Gå langt, selv om det gjør vondt. Staver er til god nytte på turene. 30

30 Ski og staver er god medisin. Sosialt nettverk som drar deg ut i friluft og på tur er viktig. Hunden min gir glede og gjør at jeg må ut på daglige turer. Jeg anbefaler avspenning. Hverdagsliv og aktiviteter Vær forsiktig når du setter deg inn i bil - unngå vriding i hofteleddet. Jeg bruker glidepute i bil som roterer deg bedre inn og ut av bilen. Den er kjøpt på Ved lange bilturer; ta noen små pauser og gå en tur rundt bilen innimellom, så reduseres plagene. Hvis jeg blir sittende i kø og begynner å stresse fordi det tar lang tid prøver jeg å tenke at jeg har jo egentlig den tiden. Småsnekring og fiksing gjør at det blir mindre vondt. Bruk hjelpemidler og bruk den tiden det tar. Gripetangen er god å ha for å få opp ting fra gulvet. Sett opp støttehåndtak ved toalettet, i dusjen og i badekaret. Bytt ut badekaret med dusjhjørne. Jeg har en strømpepåtrekker som kan brukes til både strømpebukser og sokker. Ellers vil jeg anbefale strømper i stedet for strømpebukser, det er enklere å bruke. Jeg bruker elastiske lisser i sko. De kan kjøpes både i skobutikk og på Enklere liv. Dette letter å ta på og av sko. Bruk en lav krakk å ha foten på når du tar på sokker. 31

31 32 Nøl ikke med å ta i bruk dusjstol og håndtak, (selv om en ikke er eldre ). Jeg har forhøyet toalett. Bygg opp senga til sykehushøyde. Jeg bruker røde krykker i stedet for grå. Forøvrig finnes de i alle farger. Overse litt støv og skitt, og tål at det ikke er så rent som det var før. Mannen min er mitt beste hjelpemiddel. Det er viktig å tenke på boforhold. Å bo på en flate, ha heis hvis man bor i blokk, nærhet til dagligvareforretning og hjelp til rengjøring kan gjøre dagliglivet lettere. En tur til varmere land er nok en drøm for mange, men lar det seg ikke gjøre kan en tur for eksempel til Sverige gjøre nesten samme nytten. Et lite avbrekk i hverdagen kan nemlig gjøre underverker! Finn aktiviteter som avleder oppmerksomheten. Fiskestang med utstyr er god terapi. Jeg har tatt ny utdannelse via attføring og fått nytt arbeid. Jeg har bedt om hjemmekontor mandag og fredag så jeg slipper kø og lang reisevei og får gått meg til om morgenen. Har en kontorstol uten rygg. Det styrker ryggen og øker bevegeligheten i hoftene. Går bevisst seks etasjer opp og ned to ganger om dagen på jobben. Har en lang pute i sengen som jeg hviler hoften mot om kvelden.

32 Jeg brukte penger på en god madrass - det var verdt det! Ta vare på det sosiale livet. Informasjon og behandling Søk informasjon og vær nysgjerrig. Hold deg oppdatert. Snakk med alle som har artrose - det er alltid noe nytt å lære. Gå på artroseskole. Gå til legen og få diagnose og rett til fri fysioterapi. Søke hjelp i perioder man trenger det mest. Jeg har nytte av mensendick-gymnastikk. Delta på trening ledet av fysioterapeut. Bruk piller når det er nødvendig. Det er fint å ligge i noen minutter etter en har tatt smertestillende medisin. Til pårørende Du kan ikke alltid vite hvordan den med artrose har det; spør! Bli med og støtt opp om aktivitet og trening. Bli med på tur. Ikke gå så fort på tur at partneren henger etter i starten. Spis sunt du også. Når man har smerter i hofter og knær er det godt å ha en forståelsesfull partner i sengen. Vær tålmodig; smertene svinger og det hender at man henger litt med nebbet på vonde dager. 33

33 Behandlingstilbud Artrose påvirker mange aspekter av helse og livskvalitet. Mange kan derfor ha nytte av pasientundervisning, konsultasjoner med helsepersonell av ulike profesjoner, eller et rehabiliteringsopphold. Nedenfor beskrives noen av de mest vanlige behandlingstilbudene. Som forberedelse til konsultasjoner med helsepersonell kan det være lurt å notere ting man lurer på eller opplever som problematisk, og som man vil ta opp med ulike behandlere. Før møtet med den aktuelle behandleren bør man tenke gjennom hva som er viktigst å ta opp, og presentere det tidlig i samtalen. Å være tydelig på hva man ønsker er nødvendig når en skal samarbeide om å finne frem til gode løsninger. Fysioterapi Fysioterapeuter har kunnskap i å behandle muskel- og skjelettplager. Mange som har artrose vil ha god nytte av fysioterapi, noe som også understøttes av forskning. Fysioterapeuten har en viktig rolle i å gi råd om fysisk aktivitet og tilpasse og følge opp treningsprogram for den enkelte slik at treningen gir optimalt helseutbytte. I tillegg bruker fysioterapeuter leddmobilisering, tøyning og bløtvevsmobilisering av muskler, eller forskjellige former for elektroterapi for å redusere smerter og bedre muskel- og leddfunksjon. Ergoterapi Ergoterapeuter har kunnskap om hvordan artrose påvirker hverdagsaktiviteter og roller. Mange har nytte av tilpasset informasjon, veiledning og utprøving av alternative arbeidsmetoder og måter å organisere hverdagen på. De vanligste behandlingstiltakene er informasjon og undervisning, veiledning i ergonomiske prinsipper og aktivitetsregulering, tilpasning av hjelpemidler og tilrettelegging av arbeidsmiljø. 34

34 Sosionom Sosionomer har kunnskap om hvordan revmatisk sykdom kan påvirke levekår og livskvalitet. Praktiske, økonomiske, sosiale og følelsesmessige utfordringer er eksempler på tema som en kan ta opp i samtaler med sosionom. Sosionomer kan tilby informasjon og veiledning om rettigheter og muligheter i NAV (arbeid og trygdeytelser) og andre relevante velferdsordninger, samt bistå med å etablere kontakt og samarbeid med aktuelle hjelpeinstanser. Farmasøyt Farmasøyter har kunnskap om legemidler og hvordan de praktisk brukes, som for eksempel om tabletter kan knuses, eller om de bør tas med eller uten mat. Videre kan de vurdere hvilke legemidler som ikke bør kombineres. En legemiddelsamtale med farmasøyt kan avklare mange spørsmål og gi trygghet rundt den medikamentelle delen av behandlingen. 35

35 Ortopediingeniør For å kunne opprettholde mest mulig aktivitet, er det viktig å ha god funksjon og så lite smerter som mulig i føttene. En ortopediingeniør kan blant annet tilpasse sko og innleggssåler for å optimalisere gangfunksjon. Hvis dette er aktuelt bør du snakke med din lege og be om en henvisning til et ortopedisk verksted. For å få refundert utgifter til spesialtilpassede sko og såler må du ha henvisning fra spesialist (revmatolog eller ortoped). Kirurgi Gode proteser og operasjonsmetoder gjør at innsetting av proteser i ledd er et godt og effektivt tiltak for å redusere smerter og øke funksjon og livskvalitet hos mange pasienter. Informasjon omkring behov for et slikt inngrep gis endelig i konsultasjon med kirurg. Rehabilitering Mange rehabiliteringsinstitusjoner i Norge tilbyr rehabiliteringsopphold med forskjellig innhold og lengde. Eksempler på slike opphold er diagnoserettede informasjonskurs, kurs med fokus på arbeidsliv, opptrening etter kirurgiske inngrep, mestringskurs eller opphold med fokus på fysisk aktivitet og trening. Alternativ behandling Mange med artrose prøver forskjellige former for alternativ behandling og opplever at dette kan være nyttig. Det er likevel viktig å stille seg de samme spørsmålene når det gjelder bruk av alternativ behandling som man gjør ved de tradisjonelle tilbudene: hvor godt dokumentert er effekten, hva er omkostningene, og er det bivirkninger man bør være oppmerksom på? For å være sikker på at ulike virkningsmekanismer ikke påvirker hverandre negativt, bør man alltid diskutere oppstart av slike behandlinger med lege. 36

36 Hvor kan jeg lære mer om artrose? Pålitelig informasjon om artrose og andre sykdommer kan du få på både norsk og engelsk via hjemmesiden til helsebiblioteket eller via Universitetet i Oslos hjemmesider Informasjon om medikamenter er oppsummert på Norsk Revmatologisk Forenings pasientinformasjonsark om legemidler som brukes ved revmatiske sykdommer og er tilgjengelig på Mange sykehus har nå opprettet Lærings- og mestringssentre. Har man langvarige plager som påvirker livet generelt, kan man ta kontakt med et slikt senter for å få informasjon om forskjellige kurs eller undervisningsopplegg som kan være aktuelle. Ved tvil om hvor nærmeste senter er kan fastlegen informere om dette. Har man mye plager eller det er vanskelig å komme i gang med trening, kan et rehabiliteringsopphold være aktuelt. Dette vurderes i samråd med behandlere og fastlege. En oversikt over rehabiliteringsinstitusjoner i Norge finnes på Her vil det også legges ut en oversikt over steder som tilbyr undervisning til personer med artrose. Når man nettopp har fått artrose eller har informasjonsbehov som fastlegen mener en spesialist har større mulighet til å besvare, kan man henvises av fastlegen til en revmatologisk poliklinikk. Pasientorganisasjonen Norsk Revmatikerforbund kan kontaktes om man trenger noen å diskutere med. De arrangerer også foredrag og treff der mennesker i samme situasjon samles. Norsk Revmatikerforbund Postboks 2653 Solli, 0203 Oslo Telefonnummer: Epost: post@revmatiker.no Webside: 37

37 Tips til videre lesing Om artrose Hefte utgitt av Norsk Revmatikerforbund. Tlf: Håndartrose til å leve med Hefte utgitt av Norsk Revmatikerforbund. Tlf: Å mestre hverdagen med kronisk sykdom. Hefte utgitt av Norsk Revmatikerforbund. Tlf: Smerter og smertemestring Hefte utgitt av Norsk Revmatikerforbund. Tlf: Samliv, seksualitet og revmatisk sykdom Hefte utgitt av Norsk Revmatikerforbund. Tlf: Å leve et friskere liv Lorig, K., Holman, H., Sobel, D., Laurent, D., & Minor, M., 1 utg., Funksjonshemmedes Studieforbund Tlf: Å leve med kronisk sykdom en varig kursendring Gjengedal, E. & Rokne Hanestad, B. red, 2 utg., Gyldendal Forlag AS, Oslo

38 Behandlingsanbefalinger for hofte- og kneartrose En ekspertgruppe med pasienter og helsepersonell har nylig, på oppdrag fra den europeiske revmatologiorganisasjonen EULAR, utviklet anbefalinger for konservativ behandling av hofteog kneartrose. Disse tiltakene omfatter alt som ikke er medikamentell eller kirurgisk behandling. Anbefalingene er et ideal å strekke seg etter. Derfor er det nok få med artrose som har fått all behandling som beskrives i anbefalingene. Likevel kan det være nyttig for egen del å vite hva som er forskningsbaserte råd for behandling av hofte- og kneartrose. Del gjerne denne kunnskapen med din fastlege, fysioterapeuter, og andre behandlere. 1. Innledende undersøkelser av pasienter med hofte- eller kneartrose bør baseres på en biopsykososial tilnærming og omfatte vurdering av fysisk helsestatus (inkludert smerte, tretthet, søvn, funksjon i hofter, knær og føtter, forflytningsevne, muskelstyrke, leddets bevegelsesakser, leddsans, andre sykdommer og vekt) funksjon i daglige aktiviteter deltagelse i arbeid/utdanning og fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter sinnsstemning behov for informasjon, oppfatninger om egen helse og motivasjon for å mestre sykdommen 2. Behandling av artrose i hofte og/eller kne skal tilpasses ut fra pasientens ønsker og forventninger hvilke ledd som er angrepet risikofaktorer (som alder, kjønn, andre sykdommer, overvekt, og skader i leddets bevegelsesakser) grad av betennelse, bruskødeleggelse og smerter i leddet begrensninger i utførelse av daglige aktiviteter, sosial deltagelse og livskvalitet 39

39 3. Alle med artrose i hofte og/eller kne bør få individuelt tilpasset behandling som omfatter informasjon og undervisning om artrose veiledning i hvordan man kan være aktiv og samtidig finne en god balanse mellom aktivitet og hvile veiledning i et individuelt tilpasset treningsprogram veiledning i hvordan man kan gå ned i vekt dersom man er overvektig råd om hvordan man kan redusere uheldige belastninger av leddene (gjennom for eksempel å bruke gode sko eller støtteskinner for knær) vurdering av behov for ganghjelpemidler og andre hjelpemidler 4. Når det er aktuelt å endre livsstil bør pasienten få et individuelt tilpasset program med langsiktige og kortsiktige mål, en ukentlig plan for hva hun/han skal gjøre, og jevnlig evaluering og oppfølging slik at man har mulighet til å justere programmet. 5. Informasjon og undervisning skal tilpasses pasientens sykdomsforståelse og behov for informasjon inngå som naturlig del i all behandling omfatte forklaring av hva artrose er (en reparasjonsprosess utløst av ulike risikofaktorer), mulige årsaker til sykdommen hos den enkelte pasient, konsekvenser av sykdommen og sannsynlig sykdomsutvikling gjentas og tilpasses ved alle anledninger 40

40 støttes av skriftlig informasjon og andre typer materiale pasienten ønsker (som DVD, hjemmesider, gruppeundervisning) hvis ønskelig også inkludere pårørende og aktuelle omsorgspersoner 6. Treningsform bør tilpasses ut fra den enkeltes ønsker og hvilke tilbud hun/han har tilgang til i nærmiljøet, og kan bestå for eksempel av økter med individuell veiledning, trening i gruppe, og/eller bassengtrening. Viktige prinsipper for all trening er at den bør bestå av korte økter som gjentas ofte den bør inngå som en del av hverdagsrutinene (for eksempel ved å trene før man dusjer om morgenen eller før måltider) slik at det blir en vane istedet for noe som kommer i tillegg til aktiviteter øvelsene bør starte på et nivå som er tilpasset den enkeltes fysiske form og gradvis økes over flere måneder 7. Personer med hofte eller kneartrose bør få veiledning i et individuelt tilpasset daglig treningsprogram som, uavhengig av hvilke ledd som er affisert, bør inneholde øvelser (isometriske) for å styrke hofte- og lårmuskulatur (quadriceps) i begge beina kondisjonsøvelser øvelser som vedlikeholder leddbevegelighet (tøyningsøvelser) Etter at pasienten har fått opplæring og veiledning er målet at hun/han skal kunne utføre øvelsene på egen hånd hjemme. 41

41 42 8. Veiledning for å gå ned i vekt bør baseres på anerkjente strategier for å oppnå og vedlikeholde vekttap og omfatte månedlig registrering av egen vekt regelmessig oppfølging for å overvåke og diskutere fremgang økt fysisk aktivitet en strukturert plan for alle måltider, og som starter med frokost redusert fettinntak (særlig av mettet fett), mindre sukker og salt, og mer frukt og grønnsaker (minst fem om dagen) mindre porsjoner diskusjon av spisemønstre og hva som utløser overspising (for eksempel stress) opplæring i hva sunt kosthold innebærer forebygging av tilbakefall og veiledning i alternative mestringsstrategier

42 9. Det anbefales å bruke hensiktsmessige og gode sko. 10. Ganghjelpemidler, andre hjelpemidler og tilrettelegging av hjem og arbeidsplass kan bidra til å redusere smerter og øke deltagelse. Eksempler på hjelpemidler og tilrettelegging er Stokk (brukt på motsatt side av affisert ledd), krykker eller rullator Å forhøye stoler, seng og toalettsete Å sørge for gode gelender i trapper Å erstatte badekar med dusjhjørne Å skifte til en bil med høye seter, som det er lett å komme inn i og som har automatgir 11. Pasienter som står i fare for å falle ut av arbeid, eller som ønsker å komme tilbake til arbeid bør raskt få tilbud om arbeidsrettet rehabilitering, som bør inkludere veiledning i Å tilpasse arbeidstid- og oppgaver Bruk av hjelpemidler Tilrettelegging av arbeidsplass Tiltak som kan lette reise til/fra arbeid Støtte fra arbeidsgiver, kolleger og familie for å kunne være i arbeid 43

43 Denne brosjyren er utgitt av Norsk Revmatikerforbund i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Forsidefoto: Kari Utgaard/GD

44 Aktiv hverdag med hofte- eller kneartrose