Arbeidsnotat Arbeidsdeling i hjemmet et psykologisk perspektiv med data fra LOGG/NorLAG.

Transkript

1 Arbeidsnotat Arbeidsdeling i hjemmet et psykologisk perspektiv med data fra LOGG/NorLAG. Julia Ratikainen og Britt Slagsvold

2 Forord I dette arbeidsnotatet er temaet deling av husarbeid mellom partnere og noen mulige psykologiske årsaker til og konsekvenser av det. Nærmere bestemt ser vi på sammenhenger mellom det å dele husarbeid mellom partnere og tilfredshet med parforholdet. Videre ser vi på sammenhenger mellom trekk ved personligheten og kjønnsrolleorientering på den ene siden og deling av husarbeid mellom partnere på den andre. Deling av husarbeid og likestilling i hjemmet har vært tema i mange publikasjoner, og da ofte relatert til sosioøkonomiske variabler og til effekter av sosialpolitiske tiltak. Mulige psykologiske forhold som kan virke inn på arbeidsdeling og likestilling har i liten grad vært studert. Selv om individuelle psykologiske forhold i begrenset grad er direkte påvirkbare, er det mulig at også disse kan bidra til en bedre forståelse av arbeidsdeling mellom partnere. Notatet bygger på data hentet inn gjennom den store LOGG studien gjennomført i hvor Statistisk sentralbyrå og NOVA er samarbeidspartnere. LOGG har hatt finansiell støtte fra Forskningsrådet og flere departementer, deriblant Barne- og likestillingsdepartementet. Informasjoner som er innhentet i LOGG består dels av spørsmål som inngår i den store internasjonale studien Generations and Gender Study GGS, og dels av spørsmål som inngår i den store norske studien Livsløp, Aldring og Generasjon NorLAG. Fra NorLAG har man i LOGG blant annet hentet et nokså omfattende sett av psykologiske batterier og skalaer. Noen av disse anvendes i analyser i dette notatet. For en nærmere beskrivelse av LOGG studien og dens utforming og utvalg se SSB notat (Lappegård & Slagsvold 2008) eller Samfunnsspeilet nr (Brunborg m.fl 2009). Notatet er skrevet innen rammen av vel to månedsverk, med planer om videre bearbeiding for publisering i tidsskrift. 4. mars 2010 Britt Slagsvold 2 Arbeidsdeling i hjemmet

3 Innhold Sammendrag... 5 Innledning... 8 Del 1. Har arbeidsdeling i hjemmet betydning for kvalitet i parforhold? Del 2. Er personlighetstrekk knyttet til arbeidsdeling i hjemmet? Del 3. Kjønnsroller og deling av husarbeid Referanser Summary Tabellvedlegg Arbeidsdeling i hjemmet 3

4 4 Arbeidsdeling i hjemmet

5 Sammendrag I notatet Arbeidsdeling i hjemmet et psykologisk perspektiv med data fra LOGG/NorLAG belyses tre spørsmål: Har arbeidsdeling i hjemmet betydning for kvalitet i parforhold? Har personlighet betydning for arbeidsdeling i hjemmet? Har kjønnsrolleorientering sammenheng med deling av husarbeid? Spørsmålene som reises er i liten eller begrenset grad studert tidligere, og forsøk på svar kan bidra til bredere forståelse av likestilling i hjemmet. LOGG/NorLAG gir mulighet til å se nærmere på sammenhenger mellom arbeidsdeling og mulige psykologiske forhold knyttet til det. ' Har arbeidsdeling i hjemmet betydning for kvalitet i parforhold? Forskning, både i Norge og andre land har nokså konsistent funnet at kvinner som deler husarbeid med partneren er mer tilfreds med parforholdet enn kvinner som gjør mer enn partneren.. Når det gjelder menn er funnene mer sprikende. På den ene siden finner man i flere internasjonale studier at menn som gjør mindre husarbeid enn partneren, er mer tilfredse med parforholdet enn de som deler mer likt. På den andre siden peker en nyere norsk undersøkelse i retning av at arbeidsdeling er positivt for parforholdet også for menn. De fleste studier om dette er gjort blant yngre småbarnsforeldre. Her ser vi på hele voksenlivet, og begrenser oss til kvinner og menn i par der begge har samme yrkesstatus; unge og middelaldrende der begge er i fulltidsarbeid, og eldre der begge er pensjonister. Vi finner, som ventet, at kvinner som deler husarbeid omtrent likt er noe mer tilfredse med parforholdet. Dette gjelder kvinner i alle livsfaser. Blant menn er imidlertid bildet mer sammensatt. Menn med barn er mer tilfreds med parforholdet jo mindre av husarbeidet de gjør, relativt sett. Fasen med små barn og to foreldre i fullt arbeid er strevsom for de fleste. Slik sett er det ikke overraskende at man er fornøyd om partneren tar mer enn sin del av husarbeidet. Det er godt mulig at også kvinner ville vært mer fornøyd med parforhold dersom mannen gjorde mest, men slike kvinner finnes så å si ikke i vårt utvalg. For yngre menn uten barn, og for eldre menn er imidlertid tendensen den samme som for kvinner; de som deler på husarbeidet er mer tilfreds med parforholdet enn de som selv gjør mer. Selv om en positiv sammenheng mellom arbeidsdeling i hjemmet og kvalitet på parforholdet kan peke i retning av at arbeidsdeling kan bidra til mer fornøyde kvinner, og dermed mer stabile parforhold, kan vi ikke slutte om årsak med tverrsnittdata. Det kan for eksempel være at man i mindre gode parforhold vil være tilbøyelig til å undervurdere den andres innsats i husarbeidet. Arbeidsdeling i hjemmet 5

6 Er personlighet knyttet til arbeidsdeling i hjemmet? Forventninger og normer om likedeling av husarbeid påvirker noen personer mer enn andre, og kanskje har forskjeller i personlighetstrekk betydning i så måte. Tre personlighetstrekk er særlig relevante for likedeling av husarbeid, nemlig Conscientiousness (karakterisert ved bl.a. samvittighetsfullhet), Agreeableness (karakterisert ved bl.a. omtenksomhet) og Openness (karakterisert ved bl.a. kreativitet og interesse for det som er nytt). Vi undersøker sammenhenger mellom de tre personlighetstrekk og deling av husoppgaver. For å få et bedre bilde av om personlighetsvariasjoner har betydning for arbeidsdeling, sammenholder vi tendensene med betydningen av utdanning. Det er godt dokumentert at høyere utdanning er knyttet til sterkere likestilling. Vi finner at blant menn har personlighet en klar sammenheng med deling av husarbeid. Menn som er relativt pliktoppfyllende (høyt på Conscientiousness) og omtenksomme (høyt på Agreeableness), bidrar i større grad i tre av husoppgavene (rydding, oppvask og klesvask/stryking). Effekten av utdanning er riktignok nesten dobbelt så sterk som effektene av personlighetstrekk, men resultatene peker samtidig i retning av at personlighetsvariasjoner ikke er uvesentlig for deling av husoppgaver når det gjelder menn. Når det gjelder matlaging er det imidlertid de kreative mennene, de som søker nye opplevelser (høyt på Openness ) som bidrar relativt mer, og effekten av dette personlighetstrekket er sterkere enn effekten av utdannelse. Tendensen til at kreative menn i større grad lager mat kan peke i retning av at matlaging i vår tid kan ha fått sterkere preg av en fritidsinteresse, og dermed ikke lenger er en like god indikator på likestilling i hjemmet. Når det gjelder kvinner har personlighetstrekk liten betydning for hvor stor del av husarbeidet de gjør. Gjennomgående har utdanning størst betydning for kvinners innsats. Jo høyere utdanning, dess mer deler kvinner husarbeidet med partneren. Det eneste personlighetstrekket som gjennomgående har betydning for kvinner er Openness. Jo mer kreative kvinner er, dess mer deler de alle typer av husarbeidet med partneren. Har kjønnsrolleorientering sammenheng med deling av husarbeid i parforhold? Utforming av kjønnsrolleidentitet og kjønnsrolletypiske væremåter skjer gjennom læring og sosialisering. Vi undersøker om tradisjonell kjønnsrolleorientering er knyttet til mer tradisjonell arbeidsdeling i hjemmet, og sammenholder betydningen av kjønnsrolleorientering med betydningen av utdanning. Kjønnsrolleorientering er målt ved to sett adjektiver, hvor feminin orientering referer til sosio-emosjonelle adjektiver og maskulin orientering til adjektiver om instrumentelle og selvhevdende væremåter. 6 Arbeidsdeling i hjemmet

7 Femininitet og maskulinitet behandles som to uavhengige dimensjoner slik at både menn og kvinner kan skåre høyt eller lavt på begge. For begge kjønn finner vi at de med trekk av utradisjonell kjønnsrolleorientering tenderer å dele husarbeidet i større grad. Menn som beskriver seg selv å ha feminine eller sosio-emosjonelle væremåter bidrar mer i husarbeidet, mens grad av maskuline væremåter ikke har noen sammenheng med deling av husarbeid for menn. For kvinner er det omvendt. Jo sterkere trekk av maskuline væremåter kvinner har, dess mer deler de husarbeid med partneren, mens feminine væremåter ikke har noen betydning i så måte. Tendensene støtter antagelsene om at sosialisering rettet mot å styrke sosio-emosjonelle sider ved menn og instrumentelle og selvhevdende sider ved kvinner kan bidra til større grad av likestilling. Å dempe tradisjonelle kjønnsrolletypiske væremåter kan imidlertid ha liten eller ingen betydning for likestillingsatferd. Utdanning har noe sterkere effekt på deling av husarbeid enn kjønnsrolleorientering. Ser vi på den samlede effekt av de to forhold, finner vi at menn med høy utdanning som også skårer høyt på femininet, i gjennomsnitt kan sies å praktisere delt husarbeid. Kvinner med høy utdanning som også skårerer høyt på maskulinitet gjør i gjennomsnitt noe mer husarbeid enn partneren, men ligger allikevel nær å kunne karakteriseres som å dele husarbeid. Arbeidsdeling i hjemmet 7

8 Innledning Dersom man har en partner, så er et harmonisk forhold til partneren viktig for de flestes emosjonelle velvære. Et godt samliv kan fremme positive følelser og ha en beskyttende effekt på psykisk helse (Berscheid, 1999), mens relasjoner preget av konflikt kan bidra til mistrivsel (Bolger et al., 1989; Bloom, et al., 1978). Mye forskning har vært gjort for å identifisere faktorer som kan påvirke samlivskvalitet (Sprecher, 2001). De siste årene har forskere i vestlige land viet mye oppmerksomhet til betydningen av arbeidsdeling i hjemmet. Studiene viser at husarbeid kan være en kilde til konflikt i parforholdet, spesielt for par der begge er i jobb. Selv om andelen kvinner som deltar i arbeidslivet har økt i de fleste vestlige land, er det fortsatt kvinner som har hovedansvaret for husarbeid i de fleste familier (Kitterød 2000, Haavind, 2006, Østlyngen et al., 2003, Kjeldstad & Lappegård 2009), noe som fører til at mange kvinner har dobbel arbeidsbyrde. Det kan være krevende i seg selv og belastende for parforholdet ikke bare fordi ujevn fordeling av husarbeid fører med seg underskudd på tid, men også fordi det kan påvirke pars følelse av nærhet til hverandre og påvirke særlig kvinners opplevelse av å bli respektert (Gottman, 1991). I følge internasjonal forskning har likestilling når det gjelder husarbeid betydning for yrkesaktive kvinners tilfredshet i ekteskapet, og det er spesielt viktig for småbarnsmødre (Hochschild, 1997; Pina & Bengstson, 1993; Spain, D. & Bianchi, 1996; Kingston & Nock, 1987, Booth et al., 1984; Voydanoff, 1988). Når det gjelder konsekvenser av ulike typer arbeidsdeling i hjemmet for menns tilfredshet i ekteskapet, har flere studier, fra forskjellige land, funnet at økt deltagelse i husarbeid faktisk kan være negativt relatert til menns ekteskapelige tilfredshet (Amato et al, 2003; Cooke, 2004; Stevens et al., 2001). Samme tendenser finner man imidlertid ikke i Norge. En ny norsk undersøkelse av likestilling og livskvalitet finner at så vel menn som kvinner som hadde likestilt arbeidsdeling i hjemmet sjeldnere rapporterte at de ville gjøre det slutt på forholdet sammenlignet med dem som hadde en kjønnstradisjonell arbeidsdeling (Holter m.fl. 2007). Undersøkelsen kan peke i retning av at likestilling i husarbeid kan ha betydning for stabile ekteskap i Norge. I denne studien, som baserer seg på data fra LOGG, (for informasjon om studien se Lappegård & Slagsvold 2008), ser vi nærmere på sammenhengen mellom fordeling av husarbeid og samlivskvalitet i forskjellige livsfaser. Vi spør: 8 Arbeidsdeling i hjemmet

9 Finner vi en positiv sammenheng mellom likedeling av husarbeid og samlivskvalitet både for menn og kvinner? Er sammenhengene mellom arbeidsdeling og samlivskvalitet like sterke i ulike livsfaser, eller er likedeling særlig viktig i småbarnsfasen? Dessuten undersøker vi om psykologiske aspekter, eller trekk ved individene kan bidra til å forklare variasjoner i menns og kvinnes deltagelse i husarbeid. Først undersøker vi om personlighetstrekk kan ha betydning for likestillingspraksis i parforhold. En rekke undersøkelser fra de senere år har funnet at visse personlighetstrekk har betydning for kvalitet på parforhold. For eksempel, har flere studier vist at menn som skårer høyt på personlighetstrekket Conscientiousness (karakterisert ved orden, selvdisiplin, pliktoppfyllende/samvittighetsfull) sjeldnere blir skilt sammenlignet med dem som skårer lavt på dette personlighetstrekket (McCranie & Kahan, 1986; Kinnunen et al., 2000). Når det gjelder kvinner, har man funnet at Agreeableness (karakterisert ved varme, altruisme, mildhet) er knyttet til mer stabile og harmoniske forhold til partneren (Kinnunen et al., 2002). Sammenhengene mellom Consientiousness og Agreeableness og samlivskvalitet har trolig mange grunner, og en av dem kan være at disse to personlighetstrekkene er knyttet til menns og kvinners innsats i husarbeid som i sin tur påvirker samlivskvaliteten. Det kan være slik at pliktoppfyllende og samvittighetsfulle menn er mer tilbøyelige til å følge sosiale forventninger og partners ønsker om likestilt arbeidsdeling i hjemmet og deltar mer i oppvask, renhold og klesvask, mens myke og altruistiske kvinner i større grad aksepterer en tradisjonell arbeidsdeling og tar hovedansvar for husarbeid. Vi spør: Er noen personlighetstrekk knyttet til mer likestilte arbeidsforhold i hjemmet? Selv om man har undersøkt sammenhenger mellom psykologiske trekk og atferd på en rekke områder, blant annet når det gjelder skilsmisser og fertilitet, har man så vidt vi kjenner til, ikke studert sammenhenger mellom psykologiske trekk og likestillingspraksis. Det kan kanskje skyldes at man først og fremst har vært opptatt av å undersøke betydningen av sosialpolitiske relevante forhold, dvs. forhold som på kort eller lang sikt kan være påvirkbare når det gjelder likestilling. Personlighetstrekk, som i stor grad er genetisk betinget, kan i begrenset grad modifiseres selv om man, gitt nokså stabile personlighetstrekk, kan utforme og leve sitt liv og samliv på mange forskjellige måter. Siden 1960-tallet og frem til nylig har sosiologisk forskning i liten grad trukket inn individualpsykologiske forhold når man skal forklare sosiale Arbeidsdeling i hjemmet 9

10 fenomener, men denne tendensen er i det siste ti-år i ferd med å snu (Roberts et al., 2007). Skal man forklare sosiale fenomener, så er ikke sosiologiske og individualpsykologiske forhold og mekanismer alternative forklaringer, men kan snarere sammen bidra til å forstå og forklare fenomenene bedre. I dette prosjektet ser vi derfor på betydningen av psykologiske karakteristika for likestillingspraksis i parforholdet, og sammenholder betydningen av personlighet i med betydningen av utdanning. Utdanning er en tradisjonelle sosiologisk variabel som man med bakgrunn i tidligere forskning vet er knyttet til likestillingspraksis. Et annet psykologisk aspekt som kan være av interesse for å forstå likestillingspraksis i parforhold er kjønnsrolleorientering i hvilken grad menn og kvinner karakteriserer seg i forhold til tradisjonelle maskuline og feminine væremåter. Utforming av kjønnsrolleidentitet og kjønnsrolletypiske væremåter skjer i stor grad gjennom sosial læring og sosialisering til kjønnsroller i samfunnet, og er således av mer direkte interesse i bestrebelsene mot økt likestilling. Selv om forskjeller mellom kjønnene når det gjelder maskuline og feminine selvoppfatninger og væremåter er klart redusert de siste år, finner man i de fleste studier fremdeles forskjeller (i gjennomsnitt) mellom menn og kvinner i måten de beskriver seg selv på (Auster & Susan 2000; Hot & Ellis 1998). I Holters og medarbeideres studie (2007) finner de at feminine menn og maskuline kvinner er litt mer likestillingsvennlig i både holdninger og handlinger. Sammenhengene de finner mellom maskulinitet, femininet og likestillingspraksis i denne studien var imidlertid svake, noe som kan skyldes at de målte kjønnsrolleidentitet svært grovt. I LOGG har vi anvendt et mer omfattende mål på kjønnsrolleorientering. I spørsmål om betydningen av stereotypiske kjønnsroller er ventelig grad av feminine væremåter av særlig betydning, både for menn og kvinner. Vi spør: Er det slik at menn og kvinner som skårer høyt på femininitet gjør relativt mer husarbeid enn de som skårer lavt? Vi ser også på betydningen av maskulin kjønnsrolleorientering, og undersøker om selvhevdende, pågående, viljesterke menn og kvinner med lederegenskaper (skårer høyt på Maskulinitet) i større grad overlater husarbeid til sin partner. De tre temaene og problemstillingene i notatet presenteres som tre deler. 10 Arbeidsdeling i hjemmet

11 Del 1. Har arbeidsdeling i hjemmet betydning for kvalitet i parforhold? I dette avsnittet ser vi på forholdet mellom fordelingen av arbeid hjemme og kvaliteten på parforholdet i forskjellige livsfaser: Finner vi en positiv sammenheng mellom likedeling av husarbeid og samlivskvalitet for både menn og kvinner, slik Holter og medarbeidere gjør? Er sammenhengene mellom arbeidsdeling og samlivskvalitet like sterke i ulike livsfaser, eller er likedeling særlig viktig i småbarnsfasen? I tidligere analyser har man sett på sammenhenger mellom arbeidsdeling og fornøydhet med arbeidsdeling i LOGGs utvalg (Kjeldstad og Lappegård 2009) og funnet at menn er mer fornøyd med arbeidsdelingen når kvinnen gjør mest, enn kvinnene selv er. Her ser vi imidlertid ikke på fornøydhet med arbeidsdeling, men på kvaliteten på parforholdet. 1.1 MÅL OG DESKRIPTIVE ANALYSER Arbeidsdeling er her målt med tre spørsmål om deling av de mer rutinemessige og kjedelige husoppgaver, nemlig hvem som gjør mest av: - Rengjøring - Vasking og stryking av tøy - Oppvask med fem svaralternativer: Alt partner, Mest partner, Du og partner omtrent like mye, Mest du, Alt du. De tre spørsmålene er slått sammen i en indeks, med en skala fra 3 til 15. Skalaen er omkodet i fem kategorier:: Alt partner = verdi 3, Mest partner = 4-7 Du og partner omtrent like mye = 8 10, Mest du = 11 14, Alt du =15 Kvalitet på parforholdet måles med fire spørsmål hvor respondentene angir på en skala fra 0 til 10 hvor godt hvert utsagn stemmer: - Vi tenker likt om hva som er viktig i livet - Vi har ofte konflikter - Hun/ han forstår meg når jeg har problemer - Hun/ han kritiserer meg ofte Arbeidsdeling i hjemmet 11

12 De fire spørsmålene gir hver for seg informasjon om ulike sider ved parforholdet, samlet sett er de antatt å reflektere kvalitet på forholdet mer generelt. I analysene slår vi sammen de fire spørsmålene til en additiv indeks og bruker gjennomsnittsskårer, verdiene på indeksen går på en skala fra 0 til 10. Livsfaser er delt inn på følgende måte - Yngre = år 1 - Middelaldrende =44-61 år - Eldre = 62 år eller mer Små barn i husholdet = barn 10 år eller yngre Tabell 1.1 viser kvalitet på parforholdet i ulike livsfaser. Skalaen på kvalitet i parforhold går fra 0 til 10. Vi ser at småbarnsforeldre er noe mindre fornøyde med sine parforhold og eldre/pensjonister er mest fornøyde, men forskjellene mellom gruppene er relativt små. Variasjonene i kvalitet på parforhold innad i gruppene er heller ikke store. Standardavvik er cirka 1.4 i alle grupper. Tabell 1.1. Kvalitet på parforholdet i ulike livsfaser. Gjennomsnitt og standardavvik. Kvalitet på parforholdet Livsfaser Gjennomsnitt St. avvik Total Yngre heltids yrkesaktive med små barn Yngre heltids yrkesaktive uten små barn Middelaldrende yrkesaktive uten små barn Eldre/pensjonister Det generelle bildet er således at de aller fleste, i alle livsfaser, rapporterer høy kvalitet på parforholdet. Når vi studerer hva som påvirker kvalitet på parforhold er det med andre ord variasjoner i den øverste del av skalaen, grader av å ha et godt parforhold, vi ser på. Man kan neppe vente at en skala der man vurderer kvalitet på forholdet til partner er normalfordelt, trolig skal det mye til for å rapportere at et forhold man er i, og ikke har tenkt seg ut av med det første, er direkte dårlig. Det kan også være at respondenter vegrer seg for å oppgi at de er i et dårlig parforhold, selv når de innerst inne tenker det. Variasjoner i den positive enden av skalaen er det man må nøye seg 1 Småbarnsforeldres alder har stor variasjon. I LOGG varierer alderen til småbarnsmødre (de som har barn 10 år eller yngre) fra 18 til 50 år, dvs. de sprer seg over flere historiske generasjoner. Fordi den store aldersspredningen gjør det problematisk å studere småbarnsforeldre som en enhetlig gruppe, har vi valgt å avgrense oss til respondenter fra 23 til 43 år når vi snakker om yngre med små barn. Vi har satt alder 43 som den øverste grensen fordi det er relativt få kvinner over 43 som har små barn i husholdningen i dette utvalget. 12 Arbeidsdeling i hjemmet

13 med, om man skal studere forhold som påvirker samlivskvalitet. Således kan grader av gode forhold være av interesse når vi spør om arbeidsdeling kan være et forhold som bidrar til at forholdet blir mindre (eller mer) godt. Tabell 1.2. Fordelingen av husarbeid blant yngre heltids yrkesaktive med og uten små barn i husholdningen, middelaldrende yrkesaktive uten små barn og eldre /pensjonister Fordeling av husarbeid Kvinnen gjør alt Kvinnen gjør mest Respondent og partner gjør like mye Mannen gjør mest Mannen gjør alt Livsfaser % % % % % Yngre Menn 0,3 43,6 52,1 4, yrkesaktive med små barn Kvinner 4, , Yngre Menn 0,3 36,6 58,0 4,8 0,3 336 yrkesaktive uten små barn Kvinner 3,9 45,2 48,1 2, Middelaldrende Menn 2,1 53,8 41,0 3, yrkesaktive uten små barn Kvinner 6,1 60,5 32,6 0, Eldre/ Menn 6,5 64,6 23,3 3,4 2,0 571 pensjonister Kvinner 15,8 62,7 16,0 1,2 0,4 481 Total (N) Tabell 1.2. viser at i alle aldersgrupper er det vanlig at kvinner gjør mest husarbeid. Blant yngre yrkesaktive med små barn oppgir 44% av mennene at partner gjør mest eller alt, og 66% av kvinnene oppgir at de selv gjør mest eller alt husarbeid. Blant de uten små barn er tilsvarende andeler 37 og 49 prosent. Blant de middelaldrende der begge er yrkesaktive er det hhv 56% av menn som sier partner gjør mer, mens 67 prosent av kvinnene sier de selv gjør mest eller alt. Blant eldre er andelene enda høyere; 71 og 79 prosent. Det er blant unge uten små barn vi finner størst likedeling av husarbeid. Her oppgir rundt halvparten at de gjør omtrent like mye; 58 prosent av menn og 48 prosent av kvinner. Disse tendenser i LOGG er beskrevet mer inngående av Kjeldstad og Lappegård (2009) i analyser der de studerer deling av husarbeid i hele utvalget. Nesten ingen menn oppgir at de gjør alt husarbeid, men det er også få kvinner som gjør alt husarbeidet, bortsett fra blant de eldre hvor 16% av kvinnene gjør alt husarbeid. Andelen menn som gjør mest husarbeid er også lav, bare mellom 3 og 5%. Selv om bildet menn og kvinner gir av deling av husarbeid viser at kvinner gjør mer, ser vi at menn oftere enn kvinner oppgir at paret gjør omtrent like mye. Denne Arbeidsdeling i hjemmet 13

14 diskrepans i vurdering av egen innsats i hjemmet er også dokumentert i studier der begge i samme par vurderer sin innsats; både menn og kvinner tenderer å se sin egen innsats som mer omfattende enn det partnere gjør (Kitterød 2004). 1.2 ANALYSER OG RESULTATER Vi analyserer og kommenterer ulike livsfaser hver for seg. Først ser vi på sammenhenger mellom arbeidsdeling og kvaliteten på parforholdet blant yngre med og uten små barn i husholdningen, deretter ser vi på middelaldrende uten små barn i husholdningen og til slutt ser vi på eldre. Fordi yrkesaktivitet kan ha stor betydning for arbeidsdeling i hjemmet, begrenser vi utvalget til par der begge i paret har samme yrkesstatus, dvs. når det gjelder yngre og middelaldrende inkluderer vi bare personer der begge er heltids yrkesaktive, når det gjelder eldre ser vi bare på par der ingen er i arbeid. 2 Antall i de ulike gruppene går frem av tabell 1.2. Vi gjør tre regresjonsanalyser med kvalitet på forholdet som avhengig variabel og arbeidsdeling som uavhengig variabel. Fordi sammenhengen mellom deling av husarbeid og kvalitet på parforholdet ikke nødvendigvis er lineær har vi kodet indeksen i fem kategorier etter følgende verdier: Alt partner = verdi 3, Mest partner = 4-7 Du og partner omtrent like mye = 8 10, Mest du = 11 14, Alt du =15. Som referansekategori bruker vi du og partner omtrent like mye. Selv om livsfaser analyseres hver for seg, kontrollerer vi også for alder i alle analysene (se vedlegg tabeller 1-3). For å undersøke om arbeidsdeling i hjemmet har større effekt på ekteskapelig kvalitet blant småbarnsforeldre enn blant dem som ikke har små barn, har vi inkludert 4 samspilledd i analysen av kvalitet på parforhold blant yngre yrkesaktive (produktene av former for arbeidsdeling og om man har små barn i husholdningen (se vedlegg tabell 1). Yngre yrkesaktive par med små barn i husholdningen I forskningen om samlivskvalitet har det vært et sterkt fokus på livsfaseforskjeller og flere har funnet at fasen med småbarn er spesielt krevende for parforholdet (Suitor, 2001, Cowan et al. 1985, Schafer & Keith, 1981). Årsakene til at perioden med mindreårige barn er krevende for samliv kan være flere, men ikke minst kan tidsnød og dobbeltarbeid der begge foreldre er heltids yrkesaktive by på utfordringer. Det kan således være at deling av oppgaver i huset har særlig stor betydning for kvaliteten på parforholdet nettopp i denne livsfasen. I analysene undersøker vi betydningen av ulike grader av arbeidsdeling for kvalitet på parforholdet blant kvinner og menn i aldersgruppen 23 til 43 år med og 2 Selv om begge er heltids yrkesaktive, vil menn i gjennomsnitt arbeide flere timer i uken enn kvinner. Kitterød og Rønsen (2010)viser det i LOGGs utvalg. I våre analyser tar vi ikke hensyn til dette, men inkludrer par der begge arbeider heltid eller mer. 14 Arbeidsdeling i hjemmet

15 uten små barn i husholdningen. Alle respondenter er heltids yrkesaktive og har partner som også er i fullt arbeid. Resultatene fremstilles grafisk i form av og stolpediagrammer (for fulle tabeller se tabell 1-3 i vedlegget). Figur 1.1. Unge yrkesaktive i par der begge er i arbeid. Effekten av arbeidsdeling på kvalitet i parforholdet. Med og uten barn. Kvinner Menn 9 9 Kvalitet på parforholdet 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 Mest partner Omtrent like mye Mest du Allt du Kvalitet på parforholdet 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 Alt partner Mest partner Omtrent like mye mest du Arbeidsdeling Arbeidsdeling uten barn med barn uten barn med barn For kvinner uten barn ser vi at kvinner som rapporterer at de gjør mest er mindre fornøyde i parforholdet enn de som deler husarbeidet likt med partneren, men selv om effekten av arbeidsdelingen på parforholdet er signifikant er den relativt svak. ( Mest partner er ikke signifikant forskjellig fra Omtrent like mye ). Men for kvinner med barn opplever de som gjør mest, og især de få som gjør alt husarbeidet, at kvaliteten på forholdet er mindre godt enn tilfellet er for de som deler husarbeidet likt med partneren. Tendensene peker altså i retning av at arbeidsdeling kan ha særlig betydning for kvalitet på parforholdet i småbarnsfasen, slik man har funnet i tidligere studier. Blant menn uten barn finner vi samme mønster som blant kvinner uten barn. De som deler husarbeidet er mer fornøyde enn de få som gjør mest. Avstanden mellom kategoriene likt og mest du er imidlertid større blant menn uten barn enn blant kvinner uten barn. Blant menn med barn finner vi en lineær sammenheng; jo mer partneren gjør av husarbeidet dess mer fornøyd er mennene med parforholdet. Figurene viser at kvinner som oppgir at de selv gjør alt og menn som gjør mest tenderer å oppleve noe lavere kvalitet på parforholdet. Selv om tendensene er signifikante skal man ha i mente at det er få kvinner som gjør alt og få menn som gjør mest (tabell 1.2). Middelaldrende yrkesaktive uten små barn i husholdningen Arbeidsdeling i hjemmet 15

16 I figur 1.2 viser vi sammenhenger mellom arbeidsdeling og kvalitet på parforholdet blant middelaldrene kvinner uten små barn i husholdningen (alder 44 til 62 år). Alle er heltids yrkesaktive og har partner som også er i fullt arbeid. Figur 1.2. Middelaldrende yrkesaktive kvinner i par der begge i er i i arbeid. Effekten av arbeidsdeling på kvalitet i parforholdet. Kvalitet på parforholdet 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 Omtrent like mye Kvinner Arbeidsdeling Alt du Blant middelaldrende der begge er heltids yrkesaktive har deling av husarbeid ingen betydning for menns fornøydhet med parforholdet (tabell 2 vedlegg) og vi viser derfor ingen figur for menn. Blant kvinner, finner vi at de som deler likt er mer tilfreds enn de som gjør alt husarbeid, slik det går frem av figur 1.2. Det er bare alt du som er signifikant forskjellig fra omtrent like mye, derfor viser vi bare forholdet mellom disse to kategoriene i figuren. Eldre pensjonister I figur 1.3 viser vi betydningen av arbeidsdeling for kvalitet på parforholdet blant respondenter som er i par der ingen er i arbeid (aldersgruppe over 62). 16 Arbeidsdeling i hjemmet

17 Figur 1.3. Eldre pensjonister i par der ingen er i arbeid. Effekten av arbeidsdeling på kvalitet i parforholdet Kvinner Menn Kvalitet på parforholdet 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 Omtrent like mye Altdu Kvalitet på forholdet 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 Omtrent like mye Arbeidsdeling Mest du Arbeidsdeling Blant pensjonister rapporterer både kvinner og menn som deler hussoppgaver med partneren at de er mer tilfreds med parforholdet enn de som selv gjør mest. (Vi viser ikke søyler for svaralternativer som ikke er signifikant forskjellig fra å dele husarbeidet omtrent like mye ). Har arbeidsdeling betydning for kvalitet i parforhold? Oppsummering og kommentarer Alt i alt finner vi en tendens til at de som deler husarbeidet er noe mer fornøyd med parforholdet enn som selv mener at de gjør alt eller mest. Mest konsistent er denne tendensen for kvinner i alle aldersgrupper. Blant kvinner er det særlig de som oppgir at de selv gjør alt husarbeid som er mindre fornøyd med parforholdet. Om partneren bidrar noe, om enn ikke like mye, kan det synes som det er knyttet til bedre kvalitet på parforholdet. Blant menn finner vi samme tendenser, men ikke like konsistent. Blant yngre menn med barn i husholdet er tendensen faktisk at menn er mer fornøyde med parforholdet dess mindre husarbeid de gjør, slik vi innledningsvis refererte at man også finner i flere internasjonale studier. Blant yngre menn med barn er det de mennene som tilsynelatende ikke gjør noe husarbeid (partner gjør alt) som er mest fornøyde, og de som opplever at de gjør mer husarbeid enn partneren som er minst fornøyd. Fasen med små barn og to foreldre i fullt arbeid er strevsom for de fleste. Slik sett er det ikke overraskende at man er fornøyd om partneren tar mer enn sin del av husarbeidet. Det er godt mulig at også kvinner ville vært mer fornøyd med parforhold dersom mannen gjorde mest, men kvinner i en slik situasjon finnes så å si ikke i vårt utvalg. Også blant eldre menn er det de som gjør mer husarbeid enn partneren som er minst fornøyd. Selv om det er få menn som ikke gjør noe husarbeid og få menn som oppgir at de gjør mer enn partneren er forskjellene signifikante. Skal vi trekke tolkningene noe langt kan vi alt i alt si at kvinner synes å oppleve lavere kvalitet på Arbeidsdeling i hjemmet 17

18 parforholdet når de gjør alt husarbeide, mens parforholdet er mindre godt for menn allerede når de gjør mer enn partneren. Selv om det kan være nærliggende å anta at deling av husarbeid kan ha betydning for kvalitet på parforhold, kan vi strengt tatt ikke si noe om årsakssammenhenger ut fra disse data. Det kan for eksempel være at man i mindre gode parforhold vil være tilbøyelig til å undervurdere den andres innsats, også når det gjelder husarbeid. Man bør også ha i mente at selv om sammenhengene vi har funnet mellom arbeidsdeling og tilfredshet er signifikante, så er de ikke sterke. Om man tar i betraktning at svært mange forhold, på svært mange områder, vil ha betydning for kvaliteten på et parforhold, er allikevel signifikante sammenhenger mellom deling av husarbeid og opplevd kvalitet på parforholdet av interesse. 18 Arbeidsdeling i hjemmet

19 Del 2. Er personlighetstrekk knyttet til arbeidsdeling i hjemmet? I denne delen undersøker vi om personlighetstrekk kan ha betydning for menns og kvinners deling av husarbeid. Selv om personlighetstrekk i begrenset grad er påvirkbare i voksen alder er det flere grunner til at betydningen av personlighet kan være av interesse i forskning om likestilling. En grunn er at individuelle forskjeller i mer grunnleggende væremåter kan bidra til å forklare, og dermed forstå, mer av variasjonen i deling av husarbeid, kanskje kan det også gi grunnlag for bedre å forstå hvorfor forventninger om likestilling påvirker noen menn og kvinner i større grad enn andre. I analysene vil vi se på personlighetstrekkene Consientiousness og Agreeableness. Tidligere forskning har, som omtalt i innledningen, funnet at begge disse personlighetstrekk er knyttet til stabilitet og kvalitet i parforhold. I tillegg vil vi undersøke om et tredje personlighetstrekk, nemlig Openness for experience (karakterisert ved bl.a. fantasi, ideer, åpenhet overfor inntrykk) har betydning ut fra en antagelse om at dette personlighetstrekket kan gjøre både menn og kvinner mer tilbøyelig til å fravike tradisjonell kjønnsrolleatferd. Vi spør: - Er det slik at menn som er pliktoppfyllende og samvittighetsfulle (skårer høyt på Consientiousness) i større grad deler husarbeidet med sin partner? - Er det slik at kvinner som har sterkere trekk av å være varme og vennlige (skårer høyt på Agreeableness) i større grad aksepterer og praktiserer en tradisjonell arbeidsdeling? Dessuten spør vi: -Er det slik at menn og kvinner som har sterkere trekk av åpenhet, kreativitet (skårer høyt på personlighetstrekket Openness for experience) i større grad fraviker tradisjonell kjønnsrolledeling av husarbeid? 2.1. MÅL Personlighetstrekk måles ved en kortutgave av The Big Five Inventory (BF144) (John & Srivastava, 1999). Big Five (John & Srivastava, 1999) eller the Five Factor Model (McCrae & Costa, 1999) er et utbredt og anerkjent rammeverk for kartlegging av personlighetstrekk. Ifølge modellen er det fem personlighetsfaktorer eller -dimensjoner som forklarer svært mye av variansen i personlighetsvurderinger. Dimensjonene er Arbeidsdeling i hjemmet 19

20 brede og favner mange fasetter av trekk som det har vært vanskelig å finne dekkende betegnelser på (Engvik & Føllesdal, 2005). Her anvender vi de engelske betegnelsene. I analysene konsentrer vi oss altså om de tre personlighetstrekk vi antar er mest relevante for spørsmål om arbeidsdeling, nemlig Conscientiousness, Agrreableness og Openness for experience. Under beskriver vi allikevel alle fem personlighetstrekkene som inngår i skalaen: I. Extraversion (en person med høy skåre tenderer mot å være utadvent, dominerende, energisk, søke stimulering) II. Agreeableness (høy skåre tenderer mot å være varm, vennlig og samarbeidende lave skårer mot å være mistenksom og fiendtlig) III. Conscientiousness (høye skårer tenderer mot å være selvdisiplinert, pliktoppfyllende, samvittighetsfull, snarere enn spontan og ustrukturert) IV. Neuroticism (tenderer mot emosjonell ustabilitet, angst, depresjon, sårbarhet) V. Openness for experience (tenderer mot å være fantisifull, kreativ og søke variasjon og nye opplevelser) Kortversjonen av Big Five Personality Test (John & Srivastava, 1999) som brukes i LOGG er en tjue-ledds skala og består av korte personlighetsbeskrivende utsagn av typen legger planer og følger dem opp for trekket Conscientiousness og er original, kommer med nye ideer for trekket Openness. På en 5 punkt skala (passer ikke til passer helt) skal informantene krysse av for hva som beskriver dem best. Arbeidsdeling måles med fire spørsmål, nemlig hvem som gjør mest av: - Rengjøring - Vasking og stryking av tøy - Oppvask - Matlaging med fem svaralternativer: Alt partner, Mest partner, Du og partner omtrent like mye, Mest du, Alt du. Utdanning er kategorisert i fire nivåer: Grunnskole, Videregående skole, Universitet / høyskole (3-årig videreutdanning), Universitet / høyskole (mer enn 3 års videreutdanning). 2.2 RESULTATER Fordi husoppgaver varierer mht. deling mellom menn og kvinner (menn deltar i mindre grad i å vaske og stryke tøy og mer i matlaging) ser vi på betydningen av de tre 20 Arbeidsdeling i hjemmet

21 personlighetstrekkene for hver enkelt av de fire husoppgavene. Dessuten sammenholder vi effekten av personlighet med effekten av utdanning for arbeidsdeling. Det er godt dokumentert at høy utdanning er knyttet til større likestilling og likedeling av arbeid (Kitterød 2000). Å sammenholde effekten av personlighet med effekten av utdanning gir et bedre bilde av hvilken betydning personlighet, relativt sett, har for deling av husarbeid. I analysene har vi inkludert hele utvalget fra 18 til 79 år. Vi gjør enkle regresjonsanalyser med arbeidsdeling i husholdet som avhengige variabler (hvem som vanligvis gjør mest av rengjøring, oppvask, vasking og stryking av tøy, matlaging) og personlighetstrekk og utdanning som uavhengige variabler. Vi kontrollerer for alder, men kommenterer ikke effekten av alder i tabellene. I Hver tabell gjengir vi resultatene av tre regresjonskjøringer, og viser bare effekter av utdanning og personlighetstrekk. (For fullstendige tabeller se tabell 4 til 7 i vedlegg). Rengjøring og rydding i hjemmet. Tabell 2.1 viser at menns innsats i rengjøring og rydding i hjemmet er større med sterkere trekk av alle de tre personlighetsdimensjonene Conscientiousness, Openness for experience og Agreeableness, når effekten av alder og utdanning holdes konstant. Jo sterkere trekk menn har av å være pliktoppfyllende, kreativ og varm (for å forenkle innholdet i de tre personlighetstrekkene), jo mer deltar de i husarbeidet. Effekten av utdanning går i samme retning; jo høyere utdanning menn har jo mer deler de husarbeid med partneren. Effekten av hver av de tre personlighetstrekkene er signifikante, men tabell 2.1 viser også at effekten av utdanning er nesten dobbelt så sterk som effektene av de ulike personlighetstrekk. Tabell 2.1. Rengjøring/rydding av boligen. Effekt av utdanning og tre personlighetstrekk kontrollert for alder. Menn og kvinner. Regresjon. Menn B Beta Sign Kvinner B Beta Sign Utdanning,086,091 ** Utdanning -,112 -,115 ** Openess,046,053 ** Openess -,054 -,067 ** Utdanning,088,093 ** Utdanning -,119 -,122 ** Conscientiousness,059,056 ** Conscientiousness -,009 -,009 Utdanning,094,099 ** Utdanning -,12 -,123 ** Argreeableness,074,063 ** Agreeableness -,029 -,022 ***p<.000 **p<.001 *p<.05 Når det gjelder kvinners innsats i rengjøring/rydding, er det bare Openness for experience som har signifikant betydning, men i motsetning til blant menn er Arbeidsdeling i hjemmet 21

22 sammenhengen negativ; jo mer kreativ og fantasifull, jo mindre er kvinners relative innsats i rengjøring/rydding. Den samme tendensen finner vi for utdanning, jo høyere utdanning jo mindre vasker og rydder kvinnene i hjemmet, eller riktigere sagt; jo mer deler de dette arbeidet med partneren. Også her finner vi at effekten av utdanning er omtrent dobbelt så sterkt som effekten av personlighetstrekket Openness. Vasking og stryking av tøy er nok det mest kvinnetypiske husarbeidet vi registrerer. Tabell 2.2 (for full tabell se tabell 5 i vedlegg) viser noe av de samme tendenser for vasking og stryking av tøy som vi ovenfor så for rydding, men først og fremst for ett personlighetstrekk; jo sterkere trekk menn har av å være samvittighetsfulle (Conscientious) jo mer vasker og stryker de. Når det gjelder denne tradisjonelle kvinneoppgaven, å vedlikeholde klær, har imidlertid personlighetstrekk liten betydning sammenlignet med utdanning. Det er særlig høyt utdannede menn som bidrar i denne oppgaven. Tabell 2.2. Vasking og stryking av tøy. Effekt av utdanning og tre personlighetstrekk kontrollert for alder. Menn og kvinner. Regresjon. MANN B Beta Sign KVINNE B Beta Sign Utdanning,154,143 *** Utdanning*** -,154 -,147 *** Openess,018,019 Openess*** -,072 -,084 *** Utdanning,155,144 *** Utdanning*** -,168 -,160 *** Conscientiousness,046,038 ** Conscientiousness,030,026 Utdanning,156,145 *** Utdanning -,165 -,157 *** Argreeableness,052,039 * argreeableness,012,009 ***p<.000 **p<.001 *p<.05 For kvinner er det bare personlighetstrekket Openness som har effekt på likedeling av vasking og stryking av tøy, og effekten er negativ; jo mer kreative og opplevelsessøkende kvinner er, jo mindre klær vasker og stryker de, eller riktigere sagt; jo mer deler de dette arbeidet med partneren. Også for kvinner har utdanning relativ sterk effekt på denne typen husarbeid, jo høyere utdanning jo mindre tendens til at kvinner i parforholdet gjør mest. Oppvask, som tema for arbeidsdeling viser omtrent samme tendenser som de foregående oppgaver. I tabell 2.3 (for full tabell se tabell 6 i vedlegg) ser vi at høyere skårer på personlighetstrekket Conscientiousness bidrar til at menn vasker opp relativt mer og kvinner relativt mindre. I tillegg bidrar Agreeableness til at menn vasker opp relativt mer, og Openness til at kvinner vasker opp relativt mindre. 22 Arbeidsdeling i hjemmet

23 Sammenligner vi med effektene av utdanning, har utdanning omtrent dobbelt så sterk effekt som disse personlighetstrekkene. Tabell 2.3 Oppvask. Effekter av utdanning og tre personlighetstrekk kontrollert for alder. Menn og kvinner. Regresjon. MANN B Beta Sign KVINNE B Beta Sign Utdanning***,094,097 *** Utdanning*** -,154 -,147 *** Openess,022,025 Openess*** -,072 -,084 *** utdanning***,093,096 *** utdanning*** -,137 -,131 *** Conscientiousness**,050,046 ** Conscientiousness* -,038 -,033 * Utdanning***,097,100 *** Utdanning*** -,138 -,132 *** Argreeableness**,061,051 ** argreeableness -,007 -,005 ***p<.000 **p<.001 *p<.05 Matlaging viser imidlertid et annet mønster enn andre husoppgaver for menn, som vi ser av tabell 2.4 (tabell 7 i vedlegg). Også når det gjelder matlaging er det menn med høy utdanning som bidrar mer i matlaging. Men når det gjelder matlaging så er effekten av personlighet sterkere enn effekten av utdanning for personlighetstrekket Openness (åpen, kreativ og fantasifull). Menn som skårer høyt på dette trekket bidrar i større grad i matlaging. Det gjelder også personlighetstrekket Agreeableness, som har like stor betydning som utdanning. Tabell 2.4 Matlaging. Effekter av utdanning og tre personlighetstrekk kontrollert for alder. Menn og kvinner. Regresjon. MANN B Beta Sign KVINNE B Beta Sign Utdanning,033,031 Utdanning -,122 -,111 *** Openess,086,086 *** Openess -,036 -,040 ** Utdanning,048,044 ** Utdanning -,125 -,113 *** Conscientiousness -,016 -,013 Conscientiousness -,035 -,029 Utdanning,046,042 * Utdanning -,126 -,115 *** Agreeableness,059,043 *** Agreeableness,028,019 Merk: ***p<.000 **p<.001 *p<.05 For kvinner derimot har personlighetstrekk mindre betydning. Blant kvinner er det særlig utdanning som har betydning for om man deler på arbeidet med å lage mat. Jo høyere utdanning, jo mindre lager kvinnene mat, eller jo mer deler kvinnene det å lage mat med partneren. Arbeidsdeling i hjemmet 23

24 Er personlighetstrekk knyttet til arbeidsdeling i hjemmet? Oppsummering og kommentarer I hvilken grad kvinner og menn deler på arbeid i hjemmet vil påvirkes av mange forhold; blant annet av deres idealer om likestilling, forventninger til hverandre, arbeidssituasjon og preferanser og prioriteringer. Utdanning er et forhold som kan påvirke alle disse forhold, ikke minst verdier om likestilling (Kalmijn & Kraaykamp 2007).) Det er som sagt grundig dokumentert i andre studier at utdanning har betydning for likedeling av arbeid: jo høyere utdanning jo mer husarbeid gjør mannen og jo mindre gjør kvinnen det vil si jo mer tilbøyelige er paret til å dele husarbeidet. Den samme tendensen finner vi, og det gjelder for alle typer husoppgaver vi har informasjon om. Men i tillegg til utdanning har også personlighet betydning for arbeidsdeling. Det gjelder imidlertid først og fremst menn. Vi spurte: Er det slik at menn som er pliktoppfyllende og samvittighetsfulle i større grad deler husarbeidet med partneren sin? Svaret er ja, jo sterkere trekk av å være samvittighetsfull menn har, jo større relativ del av de trivielle husholdsoppgaver deler de med sin partner; vasker og rydder, stryker klær, vasker opp. I tillegg finner vi at omtenksomme og altruistiske menn (høyt på Agreeableness) også er mer tilbøylig til å dele kjedelige husoppgaver med partneren. Effekten av utdanning er riktignok nesten dobbelt så sterk som effektene av personlighetstrekk, men resultatene peker samtidig i retning av at personlighetsvariasjoner ikke er uvesentlig for deling av husoppgaver. Når det gjelder matlaging synes denne oppgaven å være av et annet slag. Her er det de kreative mennene, de som søker nye opplevelser (skårer høyt på Openness ) som bidrar relativt mer i forhold til partneren og effekten av dette personlighetstrekket er sterkere enn effekten av utdannelse. Det har skjedd store endringer forhold til mat og matlaging i den norske befolkning med velstandsøkningen, noe som også reflekteres i et omfattende salg av kokebøker. Matlaging har for noen mer blitt kokkekunst, en måte å være skapende og kreativ på, enn å fore familien og kanskje i særlig grad for menn. Tendensen til at kreative menn i større grad lager mat er interessant i seg selv og reflekterer kanskje trekk ved det moderne mennesket knyttet til selvrealisering og eksperimentering. Hvis matlaging har fått preg av en hobby, en fritidsinteresse reises spørsmål om matlaging er blitt en mer tvilsom indikator på likedeling eller likestilling av husarbeid. På den annen side er matlaging like fullt et nødvendig og daglig gjøremål. At matlaging i større grad kan gjøres med lyst bør neppe innebærer at matlaging underkjennes som innsats i husarbeid. Vi spurte videre: 24 Arbeidsdeling i hjemmet

25 - Er det slik at kvinner som har sterkere trekk av å være varme og vennlige i større grad aksepterer og praktiserer en tradisjonell arbeidsdeling? Svaret er nei. Kvinner som skårer høyt på dette personlighetstrekket (Agreeableness) gjør ikke relativt mer husarbeid. Blant kvinner er det først og fremst utdanning som har betydning av de faktorer vi har sett på. Til slutt spurte vi: - Er det slik at menn og kvinner som har sterkere trekk av åpenhet og kreativitet i større grad fraviker tradisjonell kjønnsrolledeling av husarbeid? Ja, og langt på vei gjelder det både for menn og kvinner. Riktignok bidrar ikke menn som skårer høyt på dette trekket til de mest ensformige husoppgavene; vedlikehold av klær, og oppvask, men menn som skårer høyt her bidrar i større grad i matlaging og rengjøring/rydding. Mens de andre personlighetstrekk i liten grad bidrar til å forklare kvinners relative innsats i husarbeidet, så er akkurat dette personlighetstrekket; kreativitet/ åpenhet/ nysgjerrighet ( Openness ) det eneste som gjennomgående har betydning for kvinners innsats; jo mer kreative de er, jo mindre husarbeid gjør de, eller jo mer deler de arbeidet med partneren. Det gjelder alle husoppgavene. Hvorfor synes personlighetstrekk å ha betydning først og fremst for menns, og ikke kvinners, deltakelse i husarbeid? Vi kan bare spekulere om mulige årsaker. Kanskje kan mønstret vi finner dels forstås på bakgrunn av at likestilling i hjemmet dreier seg om gjøremål som få finner attraktive. I forhold til den tradisjonelle manns situasjon innebærer vask og rydding i hjemmet forsakelser og noen menn (de mer samvittighetsfulle og vennlige) er kanskje mer lydhøre og føyelige for forventninger fra partner og samfunn. Eller kanskje kan empati og rettferdighetsbetraktninger slå sterkere inn hos disse typer menn. Uansett kan det være at personlighet er et forhold som spiller inn når det gjelder hvorvidt menn følger opp forventninger om likedeling og likestiling. Når personlighetstrekkene Conscientiousness og Agreeableness ikke har effekt for hvor stor del av husarbeidet kvinner gjør, kan det kanskje skyldes at disse trekkene vel så gjerne bidrar i retning av innsats i kvinners jobb og uansett gjør kvinner betydelig mer av husarbeidet enn menn gjør. Utdanning har allikevel størst effekt på arbeidsdeling i hjemmet. Årsakene til det er mange. I denne sammenheng kan vi trekke frem at utdanning bidrar i retning av større uavhengighet og selvstendighet både mentalt og materielt - større ressurser til å bryte med tradisjonelle forventninger. At Openness er det eneste personlighetstrekket som har betydning for kvinners relative innsats i huset kan Arbeidsdeling i hjemmet 25

26 kanskje tilskrives samme mekanismer; å være åpen for det utradisjonelle bidrar kanskje også til at kvinner i noe mindre grad går inn i tradisjonell arbeidsdeling i hjemmet. Personlighet er som sagt i stor grad lagt i voksen alder, og er således ikke et aspekt av direkte relevans for dem som vil påvirke og legge til rette for likestilling. På den annen side er personlighet et aspekt ved mennesker som i mange sammenhenger har stor betydning for atferd, valg og prioriteringer. I så måte kan det være interessant å undersøke om og i hvilken grad personlighetsvariasjoner bidrar til å forklare forhold man undersøker. Det er også interessant å sammenholde slike psykologiske forhold med blant annet utdanning. Når det gjelder husarbeid finner vi altså at selv om personlighet bidrar til å forklare variasjoner i likedeling av husarbeid, så bidrar utdanning stort sett betydelig mer, For kvinner har personlighet liten eller ingen betydning for deling av de fleste husoppgavene, for menn har personlighet klart sammenheng med deling av husarbeid, sett i forhold til utdanning så betyr utdanning omtrent dobbelt så mye som personlighet. 26 Arbeidsdeling i hjemmet