Vinterprosjektet i Finnmark

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vinterprosjektet i Finnmark"

Transkript

1 Arbeidsnotat 2010:1006 Vinterprosjektet i Finnmark Birgit Abelsen

2 1 Innledning Dette notatet er skrevet på oppdrag fra Finnmark Reiseliv (nå NordNorsk Reiseliv AS) og er først og fremst en rapportering av salget av aktiviteter gjennom Vinterprosjektet i Finnmark i vintersesongen 2009/10. Disse salgsresultatene sammenholdes med den informasjonen som finnes om salgsresultat i Vinterprosjektet fra tidligere sesonger. Finnmark Reiseliv gjennomførte i mars 2010 en liten spørreundersøkelse blant bedriftene som deltok i Vinterprosjektet i 2009/10. Resultatene fra denne rapporteres og drøftes i dette notatet. For å se Vinterprosjektet i en bredere kontekst, trekkes også utviklingen i hotellgjestedøgn i Finnmark i perioden prosjektet har vært i drift inn. Vinterprosjektet ble etablert i 2002, og har som hovedmål å bidra med nye gjester eller minimum 100 millioner kroner i økt årlig omsetning i reiselivsnæringen i Finnmark i vintersesongen. Vinterprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom reiselivsnæringene i fylket, Innovasjon Norge, Finnmark fylkeskommune og Finnmark Reiseliv. Prosjektet har fått finansiering fra Finnmark fylkeskommune (totalt 13,5 millioner kroner) og Innovasjon Norge (totalt 11,5 millioner kroner) i perioden Det er i tillegg budsjettert med betydelig egenfinansiering fra reiselivsnæringen. Finnmark Reiseliv har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Vinterprosjektet har bidratt til å utvikle og markedsføre et tilbud av vinteraktiviteter med mål om å etablere Finnmark som en destinasjon for vinterturisme. Vinteraktivitetene som er solgt gjennom Vinterprosjektet, er hver sesong blitt beskrevet med blant annet faste priser, faste tidspunkt for gjennomføring og kontaktinformasjon i foldere/brosjyrer på flere språk, fordelt på ulike geografiske områder i Finnmark. I den første fasen av prosjektet var fokuset rettet mot produktutvikling og utvikling av distribusjonskanaler. Den siste fasen har hatt fokus på produktforbedringer, markedsføring og salgsutløsende tiltak. Markedsføringen har i hovedsak vært rettet mot hjemmemarkedet, Tyskland, Storbritannia, Nederland, Frankrike, Spania og Italia. Tilbudet og tilbydere av vinteraktiviteter har variert fra sesong til sesong. Det samme har i noen grad de geografiske områdene hvor vinteraktiviteter har vært tilbudt. I 2009/10-sesongen ble det gjennom Vinterprosjektet tilbudt vinteraktiviteter i Alta, Kirkenes, Karasjok,

3 Kautokeino, Berlevåg/Båtsfjord og på Nordkapp. Tidligere sesonger har det også vært aktiviteter i Vadsø, Lakselv, Nordkyn og Hammerfest/Skaidi. 2 Om registreringen av salgstall Alle foretak som får sine vinteraktiviteter markedsført gjennom Vinterprosjektets foldere/brosjyrer for faste avganger er forpliktet til å rapportere salget av aktiviteter til Finnmark Reiseliv. Norut Alta har utviklet registreringsskjemaet (se vedlegg) som har vært brukt i forbindelse med registreringen av salget. Skjemaet har en enkel form og målet har vært at det skal være lett å fylle ut. Det gir informasjon om noen få sentrale forhold som antall kunder, type kunder (individuell og gruppe), kundenes nasjonalitet og kundemasse gjennom vintersesongen. I begynnelsen av desember 2009, fikk alle de 18 foretakene som hadde faste avganger beskrevet i folderne til Vinterprosjektet tilsendt en e-post fra Norut Alta med informasjon om sine forpliktelser knyttet til rapportering av salget av vinteraktiviteter. Hvert foretak fikk tildelt brukernavn og passord til et web-basert registreringssystem, informasjon om hvilke aktiviteter de skulle registrere og perioden for registrering. En del foretak tilbyr mer enn en aktivitet. Salget av hver enkelt vinteraktivitet registreres for seg. I tillegg til foretakene med faste avganger, ble det sendt et enkelt registreringsskjema (se vedlegg) på e-post til seks foretak som var omtalt i folderne men som ikke figurerte med faste avganger. Disse ble oppfordret om å melde inn solgte aktiviteter i vintersesongen. En av disse bedriftene har rapportert sine salgstall og en annen har meldt fra at deres virksomhet ikke egner seg for denne typen rapportering. De øvrige har ikke gitt noen respons. Gjennom sesongen er det blitt sendt ut påminning om registrering til de aktuelle foretakene i starten av hver måned. Det har i tillegg vært purret målrettet på mail til foretak som ikke har bidratt med registreringer i etterkant av sesongen. I Alta er det innhentet salgstall fra Via Alta Tours for foretak som ikke selv har rapportert disse. Via Alta Tours har informasjon om de aktiviteter som bestilles gjennom dem, - i følge dem, omfatter dette trolig mesteparten av det realiserte salget. 3

4 Det er ikke alle foretak som har vært like motivert til å bidra med informasjon om antall solgte produkter, og andelen foretak som har bidratt med informasjon om sitt salg har variert over tid. Vintersesongen er definert som perioden fra begynnelsen av desember ut april. I 2009/10- sesongen var dette perioden fra og med uke 49 i 2009 til og med uke 17 i Data for vintersesongen 2009/10 sammenholdes i dette notatet med data for tidligere vintersesonger (2005/06, 2007/08 og 2008/09 i uke 49-17). Dataene er imidlertid ikke direkte sammenlignbare. Dette skyldes variasjoner i rapportering fra ulike foretak og variasjon fra sesong til sesong i detaljering med hensyn til registreringen av kundegrupper (individuelle og grupper) og nasjonalitet. Datamaterialet gir informasjon om det rapporterte salget av vinteraktiviteter i Finnmark i den aktuelle tidsperioden. Så lenge ikke alt rapporteres inn, er det umulig å si noe om de reelle salgstallene. Blant de bedriftene som ikke har rapportert inn salgstall finnes det noen som trolig har og har hatt et relativt betydelig salg. Men vi har ingen holdepunkter for å spekulere i hvilken størrelsesorden dette ligger. Tabell 1 viser at det i 2009/10 totalt ble markedsført 58 aktiviteter/faste avganger gjennom Vinterprosjektet. Dette er betydelig færre enn de foregående sesongene. Bak disse aktivitetene var det til sammen 18 foretak (9 i Alta, 6 i Kirkenes, 2 i Karasjok og 1 i Nordkapp). I tillegg til disse bedriftenes aktiviteter er en del tilbydere presentert med kontaktinformasjon i folderne/brosjyrene. Av de 55 markedsførte aktivitetene/faste avganger ble salget rapportert for 47 aktiviteter (85 prosent). Selv om det er rapportert, er ikke aktiviteten nødvendigvis solgt. I noen tilfeller er det ikke gjennomført noen salg. Det er i så fall dette som er rapportert. Noen bedrifter har, uvisst av hvilken grunn, bare rapportert deler av sitt salg. Tabell 1 viser videre at antallet aktiviteter og aktiviteter med rapportert salg har variert ganske mye gjennom sesongene. Det er i hovedsak bedrifter i Kirkenes-området som ikke har rapportert sine salgstall i sesongen 2009/10. Fra Kautokeino og Berlevåg/Båtsfjord er det ikke rapportert inn noen salg i sesongen 2009/10. 4

5 Tabell 1: Antall markedsførte aktiviteter/faste avganger og (antall med rapportert salg) i Vinterprosjektet i Finnmark. Totalt og fordelt på områder. Sesongene 2005/ / / / / / /10 Totalt 80 (45) 89 (77) 82 (50) 72 (28) 55 (47) Nordkapp 2 (2) 2 (2) 3 (2) 3 (2) 1 (1) Alta 26 (10) 28 (25) 29 (18) 23 ( 7) 21 (21) Kirkenes 20 (14) 26 (18) 21 (13) 28 (14) 25 (19) Karasjok 12 (11) 13 (13) 14 (10) 10 (4) 8 (6) Lakselv 6 (4) 6 (5) 6 (6) Hammerfest/Skaidi 7 (4) 7 (7) Nordkyn 7 (0) 7 (7) 9 (2) Kautokeino 1 (0) Kilder: Finnmark Reiseliv (2005/06) og Norut Alta (2006/ /10). I 2005/06 rapporterte bedriftene sitt salg direkte til Finnmark Reiseliv ved at utfylte registreringsskjema ble sendt inn ukentlig på fax. Før vintersesongen 2006/07 utviklet Norut Alta et elektronisk registreringssystem som har vært brukt siden. I sesongene 2007/08, 2008/09 og 2009/10 har Norut Alta hatt ansvaret for tilrettelegging og oppfølging av alt registreringsarbeid knyttet til salget av vinteraktiviteter. Det er svært stor variasjon aktivitetene i mellom med hensyn til grad av organiseringen som kreves for gjennomføring. Over tid er tendensen at vinteraktivitetene krever en viss grad av organisering. En typisk vinteraktivitet innebærer forflytning til fots, med bil/buss, snøscooter eller hundespann og ofte et måltid. Prisen for denne typen aktivitet ligger jevnt over i overkant av tusen til 2-3 tusen kroner per person. Blant vinteraktivitetene inngår også besøk i Nordkapphallen (kr 700/voksen) og på Alta museum (kr 60/voksen). Det er disse aktivitetene som har hatt desidert flest salg i samtlige sesonger vi har rapporteringer fra. 3 Registrerte salgstall Tabell 2 viser at det ble registrert solgte aktiviteter gjennom Vinterprosjektet i Finnmark i sesongen 2009/10. Dette er det høyeste salgstallet som er registrert i de fem sesongene fra 2005/ /10. Veksten skyldes økning i antallet vinterbesøk på Nordkapp. Nesten alle besøkende på Nordkapp i vintersesongen 2009/10 var hurtigruteturister (93 prosent). Det registrerte salget av aktiviteter i Alta gikk noe ned fra 2008/09 til 2009/10. Om lag 70 prosent av det registrerte salget i Alta er besøkende ved Alta museum. Det registrerte 5

6 salget i Kirkenes tyder på underrapportering i sesongen 2009/10. En av aktørene som tradisjonelt har mest aktivitet har ikke rapportert noen salgstall. Tallene fra Karasjok tyder dels på underrapportering og dels på svikt i driften av aktivitetstilbudet. Nordkapphallen og Alta museum sto for 89 prosent av de registrert solgte aktivitetene gjennom Vinterprosjektet i Finnmark i 2009/10. Regnet i omsetning med en salgspris på 700 kroner per salg vil besøket på Nordkapp ha en samlet omsetning på nær 9,4 millioner kroner. Dette er muligens noe høyt, da det er grunn til å anta at hurtigruteturister betaler en lavere pris. Hvis man regner med en salgspris på 60 kroner per person vil omsetningen ved Alta museum beløpe seg til om lag 158 tusen kroner. Hvis vi antar en gjennomsnittlig salgspris på kroner som trolig er noe høyt for de øvrige solgte aktivitetene, vil dette salget representerer en omsetning på ca 4,2 millioner kroner. Samlet sett kommer man da opp i en estimert omsetning knyttet til det registrerte salget av vinteraktiviteter på noe i underkant av 13,8 millioner kroner. Tabell 2: Registrert antall solgte vinteraktiviteter gjennom Vinterprosjektet i Finnmark. Totalt og fordelt på områder. Sesongene 2005/ / / / / / /10 Totalt Nordkapp Alta Kirkenes Karasjok Lakselv Hammerfest/Skaidi Nordkyn Kautokeino 0 Kilder: Finnmark Reiseliv (2005/06) og Norut Alta (2006/ /10). Tabell 3 viser hvordan det registrerte salget av vinteraktiviteter fordeler seg på nasjonalitet. I alle de fem sesongene vi har registreringer fra, har det registrerte salget vært størst til tyske turister. I 2009/10 sesongen utgjorde salget til tyske turister nær 38 prosent av det totale salget. Britiske turister utgjorde den nest største gruppen i sesongen 2009/10, med 21 prosent av det registrerte salget. Det er i denne gruppen veksten fra 2005/06 til 2009/10 har vært størst. Norske turister var i de fire første sesongene den nest største gruppen, men ble skjøvet 6

7 ned til tredjeplass i sesongen 2009/10, med 19 prosent av det registrerte salget. Turister fra Asia utgjorde den fjerde største gruppen i 2009/10, mens dernest kom franske turister. Tabell 3: Registrert antall solgte vinteraktiviteter gjennom Vinterprosjektet i Finnmark. Totalt og fordelt på nasjonalitet. Sesongene 2005/ / / / / / /10 Totalt Norge Norden ellers Tyskland Storbritannia Spania Italia Frankrike Be Ne Lux Sveits/Østerrike Russland Europa ellers Asia Amerika Oceania Afrika Ukjent Kilder: Finnmark Reiseliv (2005/06) og Norut Alta (2006/ /10). Tilrettelegging for presse-/visningsbesøk har vært en viktig del av markedsføringen av Vinterprosjektet. Foretakene har rapportert også denne typen besøk. Tabell 4 viser at det er rapportert 148 slike besøk i sesongen 2009/10. De fleste i Kirkenes og Alta. Det rapporterte antallet var omtrent på nivå med forrige sesong, som lå langt lavere enn de forutgående sesongene. Presse-/visningsbesøk er en kostnad for prosjektet som kan ses som utgifter til inntekts ervervelse. 7

8 Tabell 4: Registrerte presse-/visningsbesøk gjennom Vinterprosjektet i Finnmark. Totalt og fordelt på områder. Sesongene 2005/ / / / / / /10 Totalt Nordkapp Alta Kirkenes Karasjok Lakselv Kilder: Finnmark Reiseliv (2005/06) og Norut Alta (2006/ /10). 4 Undersøkelsen blant bedriftene som deltok i Vinterprosjektet i 2009/10 Finnmark Reiseliv (nå NordNorsk Reiseliv) gjennomførte i februar/mars i 2010 en liten undersøkelse blant foretak som var å anse som deltakere i Vinterprosjektet i Finnmark i sesongen 2009/10. Datainnsamlingen ble gjennomført elektronisk ved hjelp av verktøyet QuestBack. Det ble stilt tre åpne og to lukkede spørsmål. Undersøkelsen ble sendt ut til 49 foretak. Blant disse svarte 28 foretak, noe som gir en svarprosent på 57. Det er ikke mulig å finne ut hvilke av de 49 foretakene som har deltatt i undersøkelsen. Det første åpne spørsmålet som ble stil var følgende: På hvilken måte har vinterprosjektet vær bra for din bedrift? 23 foretak har svart på dette spørsmålet. Svarene som er gitt, kan deles i to hovedkategorier. Den ene typen svar fokuserer på vinterprosjektet som bra med hensyn til at det bidrar til å markedsføre tilbudet av vinteraktiviteter. Prosjektet har gitt tilgang til markeder og markedsaktiviteter som foretaket ikke ville hatt tilgang til uten prosjektet. Det pekes også på som positivt, at prosjektet har tvunget fram produktbeskrivelser og prissetting som konkretiserer produktene for potensielle kundene. Det ble også trukket fram at gjester oppfatter det som positivt at informasjonen om tilbudet av vinteraktiviteter er godt tilgjengelig. Det er også framhevet at det å være i et fellesskap som vinterprosjektet representerer, er bra for foretaket. 8

9 Den andre typen svar er at vinterprosjektet har hatt liten eller ingen effekt for eget foretak. Flere skriver at de ikke har merket noe økt salg som følge av vinterprosjektet. Det er også påpekt at gjennomføringen av vinterprosjektet ikke har vært god de siste sesongene. Ulike personer har ledet prosjektet og det hevdes at dette har hatt negativ effekt for resultatene. Det andre åpne spørsmålet som ble stilt var følgende: Hva mener du kunne vært gjort annerledes i vinterprosjektet? 17 foretak har svart på dette spørsmålet og svarene er tildels svært forskjellige. Flere av svarene dreier seg om ønsker om et bedre organisert salg og et større fokus på salgsutløsende tiltak. Det pekes på at det burde vært fokus på turoperatører som er spesialisert på aktiviteter og at prosjektet også burde vært rettet mot insentivgruppemarkedet fordi inntektspotensialet er større der enn i det individuelle markedet. Det ble også ytret ønske om mer fokus på ekstremturisme. Det ble videre pekt på at markedsføringen kunne vært konsentrert om færre utenlandsmarkeder. Det etterlyses også en sterkere involvering fra Finnmark Reiselivs side, både med hensyn til produktutvikling, kvalitetssikring av de som ble sendt på visningsturer og kommunikasjon med foretakene underveis. Det ble også påpekt at koordineringen med Innovasjon Norge kunne vært bedre. Ett foretak mente at rapporteringen av eget salg gjennom sesongen var for tungvindt. Det tredje åpne spørsmålet som ble stilt var følgende: Har du ideer for videre utvikling av Finnmark som vinterdestinasjon? 16 foretak svarte på dette spørsmålet. Også her spenner svarene relativt vidt og de likner til dels på svarene som ble gitt på det forrige spørsmålet. Det pekes på at flyruter, cruise- og hurtigruteanløp er viktig for å generere trafikk og at det bør samarbeides mot denne typen transportører. Noen mener man bør satse på store grupper på insentivmarkedet, mens andre mener at innsatsen bør konsentreres om mindre grupper med spesialiserte interesser for eksempel for øko-, naturbasert- eller ekstremturisme. Videre var det et ønske om økt satsning på nettbasert informasjon og bookingmuligheter. Det ble videre pekt på at markedsføringen bør konsentreres om færre utenlandsmarkeder, leveransene bør kvalitetssikres bedre, foretak bør gå sammen om å utvikle salgbare pakker og at man bør finne fram til destinasjoner som har lyktes med vinterturisme og lære av disse. 9

10 Det første av de lukkede spørsmålene i undersøkelsen var et spørsmål om hvilke type tiltak som er viktig i et framtidig vinterprosjekt. Her var det gitt seks ulike svaralternativ og det var mulig å krysse av for flere svaralternativ. Tabell 5 oppsummerer svarene fra de 26 foretakene som svarte på spørsmålet. 25 av foretakene krysset av for salg, mens 16 krysset av for kvalitetssikring. De øvrige svaralternativene som produktutvikling, kompetanseheving, booking på nett og kampanjer var langt mindre viktig. Organisering av salgskanaler er en utfordring for prosjekter som finansieres med offentlige midler. I en eventuell videreføring av både vinterprosjektet og andre liknende prosjekter er det viktig at man søker å finne gode løsninger som sikrer at tilbud det brukes store summer på å utvikle og markedsføre finner effektive kanaler som utløser salg. Før finansiering gis, bør det stilles krav om at det redegjøres for salgsutløsende tiltak. Det er ellers interessant å merke seg at foretakene selv peker på kvalitetssikring som et viktig tiltak i et eventuelt framtidig vinterprosjekt. Tabell 5 Hvilke type tiltak er viktig i et fremtidig vinterprosjekt? Svaralternativ Antall svar Prosent Salg Kvalitetssikring Produktutvikling 8 31 Kompetanseheving 7 27 Booking på internett 7 27 Kampanjer 6 23 Totalt Kilde: NordNorsk Reiseliv AS Det andre lukkede spørsmålet som ble stilt, var om foretaket ønsker å delta i et nytt vinterprosjekt i regi av NordNorsk Reiseliv AS. Drøyt halvparten av de 27 foretakene som besvarte spørsmålet, svarte ja. Bare to foretak svarte nei, mens 11 svarte vet ikke (se figur 1). Det er svært få som svarer ubetinget nei på spørsmålet. Det at vi finner såpass mange i kategorien vet ikke har trolig sammenheng med at det ikke er spesifisert nærmere hva et eventuelt vinterprosjekt i regi av NordNorsk Reiseliv vil innebære. For enkelte bedrifter vil en deltakelse i et eventuelt nytt vinterprosjekt trolig avhengig av prosjektets innretning, innhold og antatt nytte for eget foretak. Svarene fra denne undersøkelsen kan gi et grunnlag å navigere ut fra dersom et nytt vinterprosjekt skal utvikles. Basert på disse resultatene bør et eventuelt nytt prosjekt prioritere å søke gode løsninger på en del av utfordringene knyttet til å få til et 10

11 effektivt salg, og søke en tettere dialog og involvering med foretakene som velger å delta enn det som synes å ha vært tilfelle. Figur 1: Ønsker du å delta i et nytt vinterprosjekt i regi av NordNorsk Reiseliv AS? Antall svar og svar i prosent. 5 Utviklingen i hotellgjestedøgn i Finnmark i Vinterprosjektperioden Vinterprosjektet har hatt som mål å bidra med nye gjester eller minst 100 millioner kroner i økt årlig omsetning i Finnmark. Det er vanskelig å synliggjøre graden av måloppnåelse kun basert på salget av vinteraktiviteter. Utviklingen i hotellgjestedøgn kan i så måte være et supplement. Her vil det være av interesse å se på endring i gjestedøgn med formål ferie/fritid og utenlandske gjestedøgn. Tabell 6 viser solgte hotellgjestedøgn i Finnmark i vintersesongen (desember-april) med formål ferie/fritid i perioden 2002/ /10. I 2009/10-sesongen ble det registrert flere gjestedøgn i ferie/fritid segmentet sammenliknet med sesongen 2002/03. I følge Statistisk sentralbyrå var den gjennomsnittlige inntekten for et hotellgjestedøgn i Finnmark i perioden januar-april 2010, 737 kroner. Dette gir grunnlag for å anslå at de økte 11

12 gjestedøgnene i 2009/10 sesongen genererte en ekstra omsetning på om lag 12,7millioner kroner 1. Hotellgjestedøgnene som registreres av Statistisk sentralbyrå kan enten fordeles etter formål eller etter nasjonalitet, ikke både og. Det er grunn til å anta at en del av hotellgjestedøgnene med formål ferie/fritid er norske gjestedøgn som har lite å gjøre med vinterturisme. Markedsarbeidet i Vinterprosjektet har både vært rettet mot det norske og det utenlandske markedet. Tabell 7 viser at det i 2009/10 sesongen ble registrert flere utenlandske gjestedøgn i Finnmark sammenliknet med sesongen 2002/03. Tabell 3 viser at det registrerte salget av vinteraktiviteter i sesongen 2009/10 var sammensatt med 81 prosent til utlendinger og 19 prosent til nordmenn. Samme fordeling mellom utlendinger og nordmenn på hotellovernattinger gir gjestedøgn (5 747 utlendinger (81 prosent) og nordmenn (19 prosent)). Legger vi til grunn at hvert gjestedøgn genererte en inntekt på 737 kroner, gir dette en ekstra omsetning på om lag 5,2 millioner kroner 2. Disse beregningene gir grunn til å anta at den økte omsetningen knyttet til økning i hotellgjestedøgn som følge av Vinterprosjektet i Finnmark ligger mellom 5,2 og 12,7 millioner kroner. Tabell 6: Hotellgjestedøgn med formål ferie/fritid i vintersesongen (desember - april) i Finnmark. Totalt og fordelt på ulike handelsdistrikt. Sesongene 2002/ / / / / / / / / /10 Totalt Nordkapp/Porsanger Hammerfest/Kvalsund/H asvik Alta/Loppa Karasjok/Kautokeino Sør Varanger/Tana Vadsø/Vardø/Nesseby/Bå tsfjord/berlevåg/lebesby /Gamvik/Måsøy Kilde: SSB gjestedøgn*737 kroner = kroner gjestedøgn*737 kroner = kroner 12

13 Tabell 7: Utenlandske hotellgjestedøgn i vintersesongen (desember-april) i Finnmark. Sesongene 2002/ / / / / / / / / /10 Totalt Norden Tyskland Storbritannia Spania Italia Frankrike Be Ne Lux Sveits/Østerrike Russland Europa ellers Asia Amerika Oceania Afrika Ukjent Kilde: SSB 6 Oppsummering Det er stilt relativt store ressursene til rådighet både fra Finnmark fylkeskommune, Innovasjon Norge og foretakene som har vært involvert, for å realisere Vinterprosjektet i Finnmark. Det er imidlertid vanskelig å se at man nådd målsettingen om nye gjester eller minst 100 millioner kroner i økt årlig omsetning. Antallet ekstra hotellgjestedøgn ligger trolig et sted mellom og I tillegg kommer et ukjent antall gjestedøgn andre steder enn på hotell, men disse bidrar neppe til at man totalt sett ender opp andre steder enn relativt langt fra målet om nye gjester. Det er for sesongen 2009/10 synliggjort en direkte omsetning fra salget av vinteraktiviteter på om lag 13,8 millioner kroner og en omsetning knyttet til ekstra gjestedøgn som ligger et sted mellom 5,2 og 12,7 millioner kroner. I tillegg kan man regne med en del omsetning knyttet til annet forbruk som mat, drikke og annen shopping. Det vil også være snakk om ekstra omsetning knyttet til et økt antall overnattinger andre steder enn på hotell. Det er imidlertid grunn til å anta at dette totalt sett ligger relativt langt fra målsettingen om 100 millioner kroner i økt årlig omsetning. 13

14 Ideen bak Vinterprosjektet er å bidra til at turisme kan gi helårige arbeidsplasser i Finnmark. De store sesongsvingningene i turisttrafikken i Finnmark gjør det vanskelig for mange å basere sin inntekt kun på turisme. Med utgangspunkt i den trafikken man hadde før 2002, kan man si at det er et svært ambisiøst prosjekt å gi seg i kast med å prøve å etablere Finnmark som vinterdestinasjon. Men dersom man skal ha drift hele året er det ikke noen vei utenom. Det er ikke dermed sagt at målsettingene for selve Vinterprosjektet var for ambisiøse. Antall hotellgjestedøgn med formål ferie/fritid i Finnmark i 2002 og 2009 vitner om noe bevegelse i sesongene, men svingningene er fortsatt svært store (se figur 2). Det er imidlertid lite som tyder på noen særlige sesongmessige virkninger for de utenlandske hotellgjestedøgnene i Finnmark fra 2002 til 2009 (se figur 3). Det store spørsmålet er vel imidlertid hva man kollektivt har lært om vinterturisme i Finnmark av dette prosjektet. Prosjektet er foreløpig ikke sluttevaluert. Det synes ikke å ha vært satt av særlig ressurser underveis i prosjektet til kollektiv læring og kritisk refleksjon. I såpass store prosjekter bør det legges stor vekt på å bidra til læring gjennom systematisk evaluering. Det er trolig mange verdifulle sider ved prosjektet som burde vært dokumenter og videreført, samtidig som det trolig er en god del erfaringer underveis mange kunne lært mye av i etterkant jan feb mars april mai juni juli aug sep okt nov des Figur 2: Antall hotellgjestedøgn med formål ferie/fritid i Finnmark fordelt på måned og Kilde: SSB. 14

15 jan feb mars april mai juni juli aug sep okt nov des Figur 3: Antall utenlandske hotellgjestedøgn i Finnmark fordelt på måned og Kilde: SSB. 15

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge Større optimisme enn på flere år. Kan nedgangen fra utlandet snu i sommer? Ved inngangen til sommersesongen

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014 Innsikt Utsyn Sommerferien 2014 11.Juni 2014 Innhold Forventninger til sommerferien 2014 Nordmenns feriebudsjett Hva er viktig for en vellykket ferie? I hvilken grad er vi tilfredse? Charterstatistikken

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Oslo, Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge

Oslo, Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Oslo, Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Margrethe Helgebostad 1 Optimisme inn i sommersesongen Med tre gode sommersesonger på rad, er norsk reiselivsnæring og utenlandske

Detaljer

Norges Turistbarometer

Norges Turistbarometer Norges Turistbarometer Vintersesongen 2015 Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Norges Turistbarometer Større optimisme enn på lenge. Med sommerrusen inn i vintersesongen.

Detaljer

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com Bjørnar Bjørhusdal Statistikk 211 www.fjordnorway.com Innholdsfortegnelse Markedsutvikling per marked fra 21 til 211... 1 Fjord Norge og Norge i alt... 1 Markedsutvikling per marked for fylkene i Fjord

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Frankrike 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Frankrike 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

VELKOMMEN TIL KLYNGESAMLING

VELKOMMEN TIL KLYNGESAMLING VELKOMMEN TIL KLYNGESAMLING Velkommen til klyngesamling, og kick-off for år 7 av ALV Næringsskatt Kraftig økning i kunder de siste årene, mange fra andre siden av jorden. Ofte store skader på urørt natur.

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Fakta på bordet Seniorrådgiver Gunnar Nilssen Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Reiselivet - meget viktig næring i Nord-Norge Omsetning 2011 Sysselsatte 2010 18,6 milliard NOK 18.355 sysselsatte Steinar

Detaljer

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Italia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Norges Turistbarometer Sommersesongen 2015 Margrethe Helgebostad Større optimisme enn på lenge Med lav kronekurs og fjorårets gode sommersesong

Detaljer

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Oslo, Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Margrethe Helgebostad www.innovasjonnorge.no Optimismen fortsetter inn i sommersesongen Med to gode sommersesonger på rad,

Detaljer

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Danmark 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Danmark 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com Hesteturisme 13.03.13 Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com KUNDELØFTE: ENTER THE WORLD OF NATURAL WONDERS IT S A DIFFERENT STORY Northern Nor where? MERKEVARE: FRISK, TIDSRIKTIG TRYGG

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Bruk av IT løsninger

Bruk av IT løsninger Bruk av IT løsninger Kartlegging av interne forutsetninger En kartlegging har som hensikt å forberede bedrifter i reiselivet på framtidige arbeidsoppgaver i forbindelse med elektronisk forretningsdrift.

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007 Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge Innovasjon Norge Akersgaten 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo Telefon: 22 25 tourist@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no/reiseliv

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Norges Turistbarometer Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge. Vintersesongen 2017 Margrethe Helgebostad

Norges Turistbarometer Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge. Vintersesongen 2017 Margrethe Helgebostad Norges Turistbarometer Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Vintersesongen 2017 Margrethe Helgebostad 1 Innovasjon Norges prognoser er klartale; Med to gode vintersesonger

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

Tellus datainnsamling fra bedrifter i regi av Trefjellsamarbeidet i Numedal

Tellus datainnsamling fra bedrifter i regi av Trefjellsamarbeidet i Numedal Tellus datainnsamling fra bedrifter i regi av Trefjellsamarbeidet i Numedal Versjon: 1 (Produksjon) Status endret : 03.10.2007 11:28:40 Bakgrunnsopplysninger om innsamlingen og prosjektet I del 1 av datainnsamlingen

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I SVERIGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje ROV-stolen i bruk i utstillingen «Teknologi i dypet en utstilling om Ormen Lange». Foto: NOM/Jan A. Tjemsland Fra og med driftsåret

Detaljer

Spania 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Spania 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Spania 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge

Trender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Trender og utviklingstrekk i reiselivet Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Hvilke trender påvirker reiselivet? Verdier; Hedonisme Demografi; Eldrebølge Kunder Økonomi; Finanskrise Leverandøre r Trender

Detaljer

Er Finnmark viktig for Hurtigruten? Morten Torp Salgs og Markedsdirektør TFDS Hurtigruten

Er Finnmark viktig for Hurtigruten? Morten Torp Salgs og Markedsdirektør TFDS Hurtigruten Er Finnmark viktig for Hurtigruten? Morten Torp Salgs og Markedsdirektør TFDS Hurtigruten Revolusjon Dampskipet «Vesteraalen» fra kai i Trondheim om morgenen den 2. juli 1893 med kurs for Hammerfest. Dette

Detaljer

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Sammendrag: Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1295/2013 Forfatter(e): Eivind Farstad, Petter Dybedal og Iratxe Landa Mata

Detaljer

Statistikk 2010 www.fjordnorway.com

Statistikk 2010 www.fjordnorway.com www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Gå ikke glipp av profilering gjennom Fjord Norge utnytt vår posisjon og kjente merkenavn! Fjord Norge Reiseguide Fjord Norge Reiseguide er beregnet på turister

Detaljer

Markedsplan Ferie & Fritid 2011

Markedsplan Ferie & Fritid 2011 Destinasjon Haugesund & Haugalandet AS Markedsplan Ferie & Fritid 2011 Kortversjon av markedsplan, dvs uten generell markedsinformasjon på hvert marked 01.11.2110 1 Situasjonsbeskrivelse: Haugesund har

Detaljer

Q1 Bedriftens navn (frivillig):

Q1 Bedriftens navn (frivillig): Q1 Bedriftens navn (frivillig): Besvart: 24 Hoppet over: 12 1 / 32 Q2 Hvilke type bedrift representerer du (flere valg mulig)? Besvart: 36 Hoppet over: 0 1. Overnatting Aktivitet / attraksjon /... Bar

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Nordnorsk Opplevelseskonferanse

Nordnorsk Opplevelseskonferanse Nordnorsk Opplevelseskonferanse Arne Trengereid, adm direktør 1. november 2011 Sesongutvikling i Nord Krav om sesongforlengelse Viktige utviklingstrekk Status Vinter / Sommer NNRs ambisjoner Markedsmuligheter

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2009

Gjesteundersøkelsen 2009 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2009 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI-rapport 1045/2009 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng Oslo 2009, 49 sider Gjesteundersøkelsen 2009 omfatter

Detaljer

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Børre Berglund, BBR AS 19.11.14 Hva selger 3 Noe som er verdt å stoppe for 2 Noe som er verdt å ta en omvei for 1 Noe som er verdt å komme for Side 2 Oppdraget

Detaljer

Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong

Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong Positiv reiselivsnæring foran årets sommersesong Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin Presseseminar 05.06.2014 Foto: Johan Wildhagen, C H, Anders Gjengedal, www.visitnorway.com Agenda 1. Tilbakeblikk på 2013

Detaljer

Internett - turistenes viktigste informasjonskilde?

Internett - turistenes viktigste informasjonskilde? Internett - turistenes viktigste informasjonskilde? Seniorforsker Norsk Regnesentral Bygdeturismekonferansen 99 Valdres 26.oktober 1999 Slide 1 Informasjonskilder Redaksjonell omtale (litteratur); reisehåndbøker,

Detaljer

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Sverige 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Sverige 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

USA 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB USA 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Margrethe Helgebostad 1 Innhold 1. Reiselivsåret 2015 2. Økte interesse for Norge som ferieland 3. Sommersesongen 2015, Turistundersøkelsen 4. Prognose

Detaljer

Storbritannia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Storbritannia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Storbritannia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre som besøker

Detaljer

HANENs medlemsundersøkelse foran sommersesongen 2013

HANENs medlemsundersøkelse foran sommersesongen 2013 OPPSUMMERING AV RESULTATENE HANENs medlemsundersøkelse foran sommersesongen 2013 i Norge gjennomførte i juni 2013 en nettbasert undersøkelse blant sine medlemmer. 377 næringsmedlemmer i HANEN-mottok undersøkelsen

Detaljer

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Russland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Reisepuls Line Endresen Normann, direktør Virke Reise Norge Sverre McSeveny-Åril, direktør Virke Reise utland

Reisepuls Line Endresen Normann, direktør Virke Reise Norge Sverre McSeveny-Åril, direktør Virke Reise utland Reisepuls 2018 Line Endresen Normann, direktør Virke Reise Norge Sverre McSeveny-Åril, direktør Virke Reise utland Metode for undersøkelsene 1. Befolkningsundersøkelse - Undersøkelsen er gjennomført på

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Flyturisme fra det britiske markedet gjennom prosjektet Norway Home of Skiing

Flyturisme fra det britiske markedet gjennom prosjektet Norway Home of Skiing Saknr. 14/9223-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Flyturisme fra det britiske markedet gjennom prosjektet Norway Home of Skiing Innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at prosjektet Flyturisme fra

Detaljer

Japan Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Japan Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Japan 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2005

Gjesteundersøkelsen 2005 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2005 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2005, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2005 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2010

Gjesteundersøkelsen 2010 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2010 TØI-rapport 1135/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 66 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge I 2010 kom

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse basert på kyst og kystkultur til norske og utenlandske turister hele året Opplevelsesnæringen

Detaljer

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiselivs formål og visjon Helgeland Reiselivs formål: Helgeland Reiseliv skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål, og

Detaljer

Tyskland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Tyskland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Tyskland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Markedsprogram reiseliv, Buskerud fylkeskommune

Markedsprogram reiseliv, Buskerud fylkeskommune Markedsprogram 2010-12 reiseliv, Buskerud fylkeskommune Evaluering 9.12.2012, Børre Berglund, BBR AS Evaluering av markedsprogram 2010-12, Buskerud fylkeskommune 1 Evaluering av markedsprogram 2010-12,

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Nederland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Nederland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Nederland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I NORGE VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Gjestestatistikk 1999

Gjestestatistikk 1999 TØI rapport 475/2000 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Gjestestatistikk 1999 Totaltrafikken Tabellen nedenfor gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK

RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK M E N O N - R A P P O R T N R. 5 3 / 2 0 1 6 Av Sveinung Fjose, Siri Voll Dombu og Endre Kildal Iversen RINGVIRKNINGER AV UTENLANDSKE NORWEGIAN-REISENDES KONSUM I DANMARK VIRKNING PÅ OMSETNING Oppsummering

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2016

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 27.02.2017 19323/2017 Lillian Sæther Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 14.03.2017 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006 Sammendrag: Økonomiske virkninger av reiseliv i 2006 Forfatter(e): Petter Dybedal Oslo 2007, 36 sider Overnatting: Turisme er mer enn hotell og camping Antallet turistovernattinger i i 2006 (overnattinger

Detaljer

Hovedmål og kunnskapsgrunnlag

Hovedmål og kunnskapsgrunnlag Sammendrag Økonomiske virkninger av reiseliv i Buskerud i 2015 TØI rapport 1549/2017 Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2017 37 sider Det er beregnet et antall turistovernattinger på ca.

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040 Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Stiftet april 2009, i drift 1. januar 2010 19 ansatte Administrasjon: 2 Nordland: 6

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2005

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status 2005 Reiselivsnæringen i Hedmark Status 2005 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 3,5 prosent Hedmark tapte litt marked i forhold til resten av landet Sterkere vekst på utenlandsmarkedet enn på innenlandsmarkedet

Detaljer

Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark. Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS

Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark. Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS Per I. Aronsen Født i Honningsvåg Deltatt i utviklingen av reiselivsnæringen i Finnmark og Troms gjennom

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 Børre Berglund, Reiselivsrådgivning (BBR) Anniken Enger, Menon Business Economics NASJONALE TURISTVEIER OG MULIGHETER FOR VERDI- SKAPING

Detaljer

Honne Hotell og Konferansesenter. Skogbrukets Kursinstitutt

Honne Hotell og Konferansesenter. Skogbrukets Kursinstitutt Honne Hotell og Konferansesenter Skogbrukets Kursinstitutt Reiselivs- og opplevelsesnæringene verdens største og raskest voksende næring Konkurranseutsatt Norge et lite land Norske og utenlandske turister

Detaljer

Reiselivstrafikk på veg

Reiselivstrafikk på veg Sammendrag: Reiselivstrafikk på veg TØI-rapport 891/27 Forfatter: Berit Grue Oslo 27, 71 sider Reiselivstrafikk på veg kan inndeles i helgetrafikk og annen ferie- og fritidstrafikk. Helgetrafikken retter

Detaljer

Kristian B. Jørgensen Adm. direktør

Kristian B. Jørgensen Adm. direktør Kristian B. Jørgensen Adm. direktør Fra stebarn til gullgutt! Hvordan skal reiselivet bli Vestlandets viktigste fremtidsnæring? 2 VI SKAL VISE VERDEN FJORDENE! FJORDENE Norges viktigste og mest kjente

Detaljer

INNHOLD: SEPTEMBER 2012

INNHOLD: SEPTEMBER 2012 SEPTEMBER 2012 INNHOLD: Ny buss på Norkyn Arena Nordkyn i oktober Hotel Nordkyn på tur Vi har en plan Fisketurismen vokser Vandreturisme på Nordkyn Sommersesongen 2012 Nordkyn Nordic Safari med ny båt

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

REISEPULS Sommerferien Line Endresen Normann, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 15.

REISEPULS Sommerferien Line Endresen Normann, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 15. REISEPULS Sommerferien 2016 Line Endresen Normann, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 15. juni 2016 Hvordan ser det ut i norsk reiseliv? Forventninger til sommerferien

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Bruk av karriereveiledningstjenester i høyere utdanning, med vekt på Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo

Bruk av karriereveiledningstjenester i høyere utdanning, med vekt på Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo ARBEIDSNOTAT 21/2006 Clara Åse Arnesen Bruk av karriereveiledningstjenester i høyere utdanning, med vekt på Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Sandra Diana Bratland European Cruice Service Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Sandra Diana Bratland Director Shore Excursions European Cruise Service frem

Detaljer

Region Stavanger BA. Region Stavanger BA Destinasjonsselskap for Stavanger, Sandnes og Jæren

Region Stavanger BA. Region Stavanger BA Destinasjonsselskap for Stavanger, Sandnes og Jæren Region Stavanger BA Marketing synlighet kunnskap - reiselyst Salg, pakking og booking Synlighet - reisegrunner - tilgjengeliggjøring Vertskap TI visningsturer - mottakelser Posisjon og allianser lokalt/regionalt

Detaljer