Undervisningsprogram til forestillingen. <Drømmebyen> høsten av Silje Birgitte Folkedal

Transkript

1 Undervisningsprogram til forestillingen <Drømmebyen> høsten 2012 av Silje Birgitte Folkedal

2 Bakgrunnsmateriell: Møte med ungdommer, idé og tekst og prosessen. Fra programmet: Hei. Vi ønsker å engasjere deg og andre i arbeidet med å lage manus til forestillingen Drømmebyen. I første omgang får du denne oppgaven fra oss. Vi vil gjerne at du løser den på din egen måte og understreker at det ikke finnes én rett måte å gjøre det på. * Fortell om det vanskeligste valget du har gjort. * Fortell om hvem som har makt på skolen din og hvorfor. * Skriv ned en hendelse du håper foreldrene dine aldri får vite om. * Fortell om et arr på kroppen din. * Beskriv for en blind hvordan du ser ut. Dette brevet sendte vi høsten 2011 til 200 Bergensungdom og håpet at noen skulle svare. Til vår store glede svarte nesten halvparten. Noen langt og beskrivende, andre kort og personlig. Men alle hadde en tydelig vilje til å fortelle oss noe om seg selv og sitt bilde av verden. Ut i byen Utover vinteren og våren besøkte vi ungdommer i en rekke ulike miljøer rundt omkring i byen. Møtene var mange og intense. Som den dagen i desember i en tett murbygning uten vinduer der 20 gutter i alder år satt på hver sin ergometersykkel. Svetten gjorde rommet fuktig og lukta skarp. Vi gikk mellom syklene og spurte hva de tenkte om kjærlighet. En annen dag hang vi på den blå steinen og overhørte samtalene. Seinere intervjuet vi buekorpsgutter, judojenter og mangategnere. 2

3 Disse inntrykkene, svarene og opplevelsene har vi bearbeidet. Så har vi tatt dem med til skuespillerne som har bidratt med sine historier. Slik har vi undersøkt, vridd og vrengt, på materialet og på oss selv. Inn i teateret Å lage teater av dette stoffet krevde en omfattende prosess der mye måtte utelates. Vi valgte med omhu, og gikk fra et stort tekstmateriale til et konsentrert manus. Tittelen Drømmebyen sier mye om hva vi ønsker med denne forestillingen. Vi ønsker å skape et mulighetenes sted der alt kan skje. Et sted med plass til mange, et spill mellom virkelighet og fantasi. Det er mange fallgruver når man som voksen skal gi uttrykk for hvordan ungdom har det. Å kopiere ungdom direkte kan lett bli falskt. Dette prosjektet krever at vi tar ungdom og teater som uttrykk på alvor. Det er mye som står på spill; for eksempel det intense med å oppleve noe for første gang og letingen etter seg selv. Dette handler om gleden og smerten i det å vokse opp. I teatret tilbyr vi ingen fasit eller endelige svar, men inviterer til en spørrende opplevelse. Vi er ydmyke og takknemlige for den sjenerøsiteten deltakerne i dette prosjektet har vist oss. De har turt å dele personlige fortellinger, opplevelser og erfaringer som har berørt og inspirert oss. Denne forestillingen er tilegnet dem! Med vennlig hilsen Nina Wester, idé Mikkel Bugge, tekst Jon Tombre, regi 2. Undervisningsprogram Dette forløpet er laget for lærere som underviser i ungdomsskolen primært, men kan også benyttes av lærere i videregående skole, med noen tilpasninger til alder. Forløpet tar i sin helhet 2 skoletimer, litt avhengig av hvor mye tid du velger å bruke på hver del. Det er ment som et type forarbeid til å se forestillingen Drømmebyen sammen med elevene. Det er også mulig å trekke ut deler av stoffet hvis man ikke har mulighet til å sette av 2 timer. I forløpet ønsker vi å åpne opp Drømmebyens univers 3

4 for ungdommene, gjøre dem nysgjerrige og åpne opp for undring og refleksjon rundt sin egen ungdomstid. Undervisningsopplegget og besøk på forestillingen kan i sin helhet knyttes til kompetansemål innenfor norskfaget, og berører sentrale tema innenfor arbeid med individ og samfunn i samfunnsfag og kan også knyttes til drøftinger innenfor etikk i RLE. Det arrangeres også kurs med dette materialet som innhold Onsdag 19. September på DNS. Materialet er tilgjengelig via salgskontoret på Engen og på hjemmesiden til teatret Materialet er utarbeidet av dramapedagog Silje Birgitte Folkedal, som også har fungert som en prosjektkoordinator mellom ungdomsmiljø, skoler og DNS under arbeidet med Drømmebyen høsten 2011 og vinteren Lykke til og god fornøyelse! Hilsen Silje Birgitte Folkedal 4

5 Drømmebyen i klasserommet. Musikkforslag: 1 Disco Pogo, Die Atzen 2 Drømmemusikk: Carousel, Circus Contraption Vedlegg: 1. Kategorier av ungdomstyper til å klippe opp. (oppgave 2) 2. Tekstutdrag; replikker fra stykket til å klippe opp (oppgave 5) Utstyr: - En stor rull papir, (f.eks. Gråpapir) - farger/ tusjer, blyanter - cd spiller og musikk, - et tomt klasserom som ryddes for pulter. Stolene settes ut til sidene i en sirkel i rommet. - et sett med karakteriseringer (vedlegg 1) klippet ut. - et sett med replikker fra vedlegg 2 klippet ut. - en stor eske/ boks til å putte lapper oppi. - en tavle med kritt, evt. whiteboard eller flip-over. 1.Åpnings og avslutningsritual: De neste 24 timene 1 a. Læreren samler klassen i en sirkel i klasserommet. Alle elevene får utdelt en liten lapp og en blyant. Læreren forteller at de nå skal få en unik mulighet: Vi tenker oss at i de neste 24 timene er alt mulig! Og de kan velge å være hvem de vil. Hvem vil de være da? De skriver ned på lappen: 1. Hvem de vil være (trenger ikke å være en navngitt person, gjerne fiktiv) 2. Hva skal du gjøre de neste 24 timene? Elevene får noen minutter på oppgaven. Oppgaven løses hver for seg. Lappene puttes opp i en stor boks og blandes. Denne settes vekk og tas fram igjen på slutten av undervisningsøkten. (Se 1b side 9) 5

6 2. Statuer: Ungdomstyper Gruppeoppgave. Elevgrupper på tre går sammen om å forme en av deltakerne på gruppa som en statue. Læreren deler ut lapper med en spesifikk ungdomsgruppe i Bergen (vedlegg 1). Hun forklarer at de kort skal definere hva som karakteriserer denne typen ungdom og vise det i en statue som de selv former. Det er ikke lov å bruke ord når statuen lages. To stykker former den tredje på gruppa. (gjerne demonstrer først, slik at de ser hvordan de kan jobbe). Visning av statuene i klassen, mens de andre elevene får anledning å gjette underveis. Når runden har gått rundt forteller læreren at disse typene er basert på karakteriseringer som finnes i tekster som ungdommer fra Bergen har laget, eller fra samtaler med ungdommer. Er dere enig i disse typene? Har vi flere? Hva er mest vanlig? Hva vil det si å være vanlig? Er det enkelt å lage slike tydelige inndelinger i samfunnet vårt? Hvorfor gjør vi det? Ta tak i diskusjonene som dukker opp. 3. Fra det øyeblikket ble alt annerledes Felles samtale: Hva slags øyeblikk i deres liv (ungdommens) kan forandre livet deres? Måten dere ser på dere selv, verden, eller andre? Det trenger ikke være store dramatiske ting som dødsfall, men også små men viktige forandringer. Kanskje en idé å la de få summe litt sammen to og to først, før klassen samles om felles fokus. Forslag skrives opp på tavlen. Deretter får grupper på fire i oppgave å lage en situasjon der en av disse forandringene skjer i en persons liv. Virkemidler som er lov å ta i bruk: 1. Tablå, 2. Slow motion, 3. Taus dialog. Alle skal være med i bildet. Gruppene får noen minutter til å øve. Læreren må gjerne veilede gruppene. Min erfaring er at det er viktig å være streng med premissene for oppgaven; jo tydeligere regler leken har, jo lettere er det for alle å få til noe. Når de er klare kan gruppene få vise sine tablåer etter tur, gjerne først uten forklaring, så kan publikum komme med forslag til hva denne situasjonen kan være. Etterpå kan gruppen som lagde situasjonen si tittelen på scenen sin høyt. Hvis du ønsker det kan du her bruke musikkforslag 2 6

7 som bakgrunnsmusikk til visningen. Påvirker musikken elevenes tolkning og framtoning? Samtale om arbeidet og resultatene etterpå. Er det noen som kjenner seg igjen, eller liknende situasjoner? Hvordan ser og forstår vi situasjoner når vi bruker andre virkemidler enn realistisk dialog? 4. En liten felles lek/ improvisasjon: Hei! Ulike måter å si hei på! Klassen stiller seg opp i to rekker mot hverandre. På kommando fra lærer skal de si hei i munnen på hverandre med forskjellig undertekst, gjerne mens de beveger seg mot hverandre. Den ene gruppen begynner og den andre svarer, deretter bytter rekkefølgen: - tøff - sint - flørtete - sexy - overflatisk - glad - trist 5. En vandring gjennom byen: Lag et lite scenario: Vi tenker oss at klasserommet er grovt sett Bergen sentrum og blir enige om plasseringen av et felles knutepunkt, f. Eks Den blå steinen. Bruk dere selv på gruppa til å være bygninger eller gater i Bergen, alle plasserer seg utover i rommet, finner sin plass. De står med lukkede øyne. En elev vandrer gjennom Bergen. Bestem dere for hva slags sinnestemning han eller hun er i sammen. Scenen må gjerne improviseres. De som står langs veien kan være tankene til den som går, hva ser hun? Hva tenker hun i det hun går forbi Torget? Over Torgallmenningen? Si tankene høyt mens hun går forbi. Øvelsen kan gjerne gjøres flere ganger, med ulike plasseringer og ulik sinnestemning. 7

8 Oppgaven fremmer elevenes evne til å beskrive, og til å bruke fantasien til å tenke seg inn i en annen persons situasjon og perspektiv på byen. Samtale etterpå: Ga dette oss noen nye bilder eller ideer om byens indre liv? Om menneskene som bor i den? Hva er de vi/ dere ser og er opptatt av? 5. Tekstutdrag: assosisjonenes verden Læreren har klippet ut tekstutdrag (vedlegg 2), og lagt i to bunker framme i klasserommet. Elevene får beskjed om å stille seg opp i to rekker i andre enden av rommet. To og to elever skal gå opp og trekke hver sin lapp, snu seg mot publikum og lese det som står på arket. Etter at alle har lest en gang kommer alle elevene ut på gulvet og blander seg sammen spredt i rommet. Vi skal leke oss med replikkene. Reglene er at den som vil kan starte å si sin replikk. De andre følger på etter hvert. Tenk på; passer min replikk sammen med noen av de andre? Eller ikke? Når skal jeg si min replikk? Det er også fint med pauser, og noen replikker kan gjentas. Fortsetter til alle er hørt. Denne delen er ment som en teaser for det som kommer på teatret; kan vi kjenne igjen noen replikker, situasjoner i stykket? Kan vi kjenne igjen noe av formen i denne måten å jobbe på? Hva tror vi det egentlig handler om? Her kan elevene få komme med frie tolkninger av det de tror er sammenhengen til sin egen replikk. Denne tråden må gjerne tas opp igjen etter teaterbesøket. 6. En metafor: Bergen som menneske Læreren ruller ut et stort ark. En person legger seg ned på arket. Læreren tegner omrisset av denne personen. Læreren forteller; denne personen heter Bergen. La oss tenke oss at Bergen er en person. Tenk på hvordan du ser for deg Bergen som by. Hvis vi skulle begynne med hjertet, å sette navn på den hva er hjertet i Bergen? (lurt at læreren styrer og skriver i denne sekvensen hvis det er en umoden klasse, så unngår en å bare få fleipete forslag). Klarer vi å bli enige? Eller må vi skrive inn alternativer? Etter hvert fyller vi ut hele kroppen med vitale steder; hovedpulsåren hvor er den?, leveren? Gallen? Bein og armer? Hjernen? Tårekanalen? Osv. denne sekvensen kan få 8

9 ulik lengde og plass i forløpet avhengig av engasjementet og i hvor stor grad læreren klarer å drive samtalen videre. 1 b. Avslutning: Bergenskartet etableres i rommet med sentrale holdepunkt: Fløyen, Akvariet, Torget, torgallmenningen, bystasjonen, lille lungegårdsvann osv. basert på det arbeidet elevene har gjort i oppgave 5 (se over). Alle får beskjed om å finne seg sin plass i rommet, gjerne en annen plass enn den de hadde tidligere. Læreren går rundt og alle får trekke hver sin lapp i boksen, der de skrev ned hvem de ville være og hva de ville gjøre de neste 24 timene, i starten av timen. Musikk (forslag 2) settes på, og læreren går rundt og tar elevene på skulderen en og en. Den som blir berørt kan lese lappen høyt hvis de vil. Når alle har lest begynner elevene selv på egen impuls å lese lappene sine høyt, de kan gjentas og noen sies i munnen på hverandre. Til slutt får vi et lydteppe med mange stemmer på en gang som fyller rommet. 7. Introduksjon til etterarbeid: Hvis dere har tid kan dere runde av på følgende måte: Alle får utdelt et ark og en penn. De sitter for seg selv og blir bedt om å skrive et brev til Bergen. Brevene er anonyme. Når de ferdige puttes brevene i boksen og læreren tar vare på dem. Brevene kan kanskje leses opp etter at klassen har vært og sett Drømmebyen på teatret? Kan være et fint utgangspunkt for en refleksjon omkring det de har opplevd. 9

10 Vedlegg 1 Kategorier av ungdommer EMOKIDS BRUNKREMBITCH PAPPASOSS RÅNER HIPSTER ROSABLOGGER GANGSTER 10

11 Vedlegg 2 Tekstudrag Replikker fra stykket Eg hater Oslo. Du er full av kjærlighet til hver krik og krok av deg selv. Gi meg en god grunn for t jeg skal bli igjen her. Gi meg en. Et eller annet sted der nede ligger en pakke og inni den er alt det jeg ikke visste jeg trengte. Nå kommer alt til å bli annerledes. Jeg drikker bare menneskeblod. Hvor skal vi gå? Til et sted i Bergen vi aldri har vært. Vanlig og spesiell. Tørk bort det jævla fliret. Jeg vil bare vekk. Dette er byen min. 11

12 Dette er typen min. Dette er vennene mine. Dette er skolen min. Dette er øynene mine når jeg lyver. Dette er det som egentlig er sant. Det er bare å si det som det er. Du liker han ikke lenger. Han er den fineste. Han er det som ikke noen andre. Kom og sett deg her hos meg. Emo? Det er de som skjønner sorg. Looser, outcast, mobbeoffer. Det er folk overalt. Jeg later hele tiden som jeg er på vei. Kan du følge meg til legevakten? 12

13 Døden det er ikke noe. Jeg er lykkelig når jeg er på et sted i byen jeg aldri har vært før og kjenner at alt begynner på nytt igjen. Vi er drager. Vi er hva vi vil. Aldri flytte til en annen by. Aldri få dårlig samvittighet. 13