Årsplan for perioden oktober 2013 til oktober 2014

Transkript

1 Årsplan for perioden oktober 2013 til oktober 2014 Adresse: Lundborgveien Rakkestad Styrer Lena-Britt Bergby Uttisrud Tlf: Blogg:

2 Innholdsfortegnelse Pedagogisk plattform 3 Barnehagehverdagen.. 4 Blå 5 Lilla 6 Rosa. 7 Barnehagens fokusområder - Kommunikasjon, språk og tekst Lek Vennskap og mobbeforebygging Likeverd.. 11 Barnehagens arbeidsmetode - medvirkning gjennom prosjektarbeid 12 Barnehagens arbeid i forhold til fagområdene. 13 Barnehagens utviklingsarbeide. 14 Barnehagens rammer 15 Barnehagens styringsdokumenter.. 16 Vurdering. 17 Foreldresamarbeid 18 Samarbeid med andre innstanser 19 Praktiske opplysninger og forventninger. 20 Barnehagens tradisjoner.. 21 Lapper til innlevering. 22 2

3 Pedagogisk plattform I Bergenhus barnehage møter barn og foreldre engasjerte og positive voksne som gir rom for medvirkning i lek og læring. Gjennom omsorg og pedagogikk skal alle barn gis like muligheter og dagene skal legges tilrette slik at vennskap bygges. Medvirkning er bygget på det demokratiske grunnsynet som gjennomsyrer vår kultur. I bunnen ligger et syn på barnet som kompetent, ressurssterkt, nysgjerrig og utforskende allerede fra fødselen av. Barna skal støttes i å undre og stille spørsmål, og oppmutres til å gi uttrykk for tanker og følelser. Barnas tanker og meninger skal tillegges vekt når vi planlegger arbeidet i barnehagen. Lek er barnas primære arena for å uttrykke seg, og å få leke er grunnleggende for hvordan vi utvikler oss som mennesker. Lek er mer en tilstand enn en aktivitet. Å få gå inn i lek og få bli der til man er ferdig er viktig for oss. Å kunne leke og få leke er en velsignelse for alle mannesker, ikke bare barn. Det gir helse, indre tilfredsstillelse og trivsel. Spontan og selvinitiert lek er uovertruffen. (Berg 1998) Læring er kroppslig og sanselig og sitter ikke bare i hodet. Det er et heltlig læringssyn som ligger til grunn for dette utsagnet og sier noe om hva vi mener er viktige og gode måter å lære på. Det skal være like lystbetonet å lære som å leke i barnehagen. I vårt arbeid er dette med å fange hva barn er opptatt av, hvor de er i sin egen utvikling, hva de ønsker og hva de trenger av utfordringer en sentral del av vår oppgave. Omsorg er en stor del av vår oppgave i barnehagen, og begrepet rommer så mye. Pedagogikk utøves gjennom omsorg. Omsorg er å være tilstede, se og lytte til barnet og å undre seg over hvordan det er å være akkurat dette mennesket. Omsorg er også å ha god plass på fanget, finne tid til kos og stell, være nær både seg selv som omsorgsperson og den man utøver omsorg for. For oss er det dette som kjennetegner en god pedagogisk virksomhet. Vennskap er viktig. Og som et ledd i å forebygge mobbing skal vi arbeide for at alle har en venn i barnehagen. Å bevisstgjøre barn og voksne hvordan vi er mot hverandre, lære å samhandle positivt med andre, og vise at vi bryr oss, skal være som en grunnmur i barnehagen vår. Like muligheter betyr å gi alle uansett alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial og kulturell bakgrunn de samme forutsetningene for å bli lykkelige mennesker. Alle har lik verdi og har rett til å bli tatt på alvor og møtt med respekt. Alle skal få de samme mulighetene for omsorg, vennskap, medvirkning, lek og læring. Et sted her dannes vi, sammen barn og voksne. Danning er en livslang prosess som gir oss evne til refleksjon over holdninger og handlinger. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. (Rammeplan 2006) Barnehagehverdagen 3

4 Det å ha noen faste rammer i barnehagedagen, bidrar til trygghet og forutsigbarhet for barna og gjør det også lettere for dem å planlegge sin egen dag. Innenfor dagsrytmen er det muligheter for fleksibilitet og variasjon. Vi beskriver her noen av de milepælene en vanlig barnehagedag består av. Barnehagen åpner Vi har flytende forkost fra kl til så det kan hende den voksne er på kjøkkenet med de som spiser. Følg barnet helt inn. Vi skal ta i mot alle barna på morgenen Gi foreldrene anledning til å formidle beskjeder og informasjon Hjelpe foreldre og barn dersom avskjeden er vanskelig Gi barna anledning til å spise medbrakt frokost i hyggelige omgivelser Fokustid ( ) Denne tiden er fult tilegnet barna. Her har vi samlinger, aktiviteter av forskjellige slag og turer m.m. (På tur spiser vi lunsj som oftest ute) Lunsj (mellom og 12.30) Sørge for at barna får et ernæringsmessig fullverdig måltid Lære barna enkle normer for god bordskikk med utgangspunkt i trivsel for alle Utnytte måltidssituasjonen til gode samtaler med barna. Soving for de små Gi barna ro og trygghet når de skal legge seg Gi barna ro, tid og voksenkontakt når de våkner Se til de barna som sover med jevne mellomrom Fruktstund Her spiser vi det som er igjen i matboksen fra frokosten. Barnehagen tilbyr frukt og grønnsaker. Sørge for at barna får påfyll av energi Samle barna og ta en prat om dagens innhold Henting På slutten av dagen er det få ansatte på huset. Barna har behov for omsorg og oppmerksomhet, men vi ønsker også å gi foreldrene informasjon. Prioritere barna som enda er i bhg. Gi barna omsorg og oppmerksomhet mot slutten av dagen Snakke med foreldrene om hvordan barnas dag har vært Hei og velkommen inn på Blå 4

5 (Merete Andersen Pedagogisk leder 100%) Anne-Tone Berg Hansen Førskolelærer 100% Solbjørg Ringnes Fagarbeider 100% Kirsten Lødengen Fagarbeider 40% og Ekstraressurs 40% Hanne B. Strand Fagarbeider 60% Hilde Aadahl Assistent 100% vikar Merete Andersen har permisjon fram til og Anne-Tone er pedagogisk leder fram til Avdelingen er innredet med boltreplass på gulvet, kjøkkenkrok og sofa for både lek, lesing og kos. Det er her vi befinner oss mest i løpet av dagen. Alt som står framme kan barna fritt ta, se og utforske. For å kunne hjelpe toddlerne våre til å vite hvilke muligheter de har utover dette har vi bilder på veggen av når de tegner, maler, leker med plastelina etc. Dette for at barna skal kunne kommunisere til oss hva de har lyst til å gjøre. Som et ledd i å arbeide mot barns medvirkning er dette et godt utgangspunkt for å kommunisere med de minste som enda ikke har et så sterkt verbalt språk. Barnas kreative uttrykk prøver vi å dokumentere med bilder og produkter Disse henger vi også i barnehøyde slik at de kan være med å la oss prøve å forstå hva som rører seg i dem. Dette er vår måte å jobbe med medvirkning for de minste. Vi bestreber oss på å ha god tid her inne på Blå. Tid til å se, tid til å delta. Dagene preges av rutine og forutsigbarhet. Det betyr ikke at vi ikke er spontane. Det gjelder å ta tak i her og nå situasjonene som vi kaller det i barnehagen. Gripe fatt i det vi ser et barn eller en gruppe barn er opptatt av. Kommer et barn med en bok og peker på en sau og vrikker litt på seg, er det bare å starte på Bæbæ lille lam og vips så har vi en sangsamling. Dette kan igjen gi inspirasjon til å ha et lite dukketeater eller et skuespill av voksne for barn. Annet vi bruker tid på er stell og skift samt på -og avkledning. For å gjøre dette til noe betydningsfullt for barnet tar vi oss tid til en og en. Prater, synger og kommuniserer med blikk og smil. Avdelingen bruker også tegn til tale aktivt. Barnegruppea på Blå er utvidet. Det vil si vi kan ha 15 barn pr. dag samlet på avdelingen. Vi vil dele oss inn i smågrupper og være ute/inne til forskjellige tider, avhengig av sovetider og spisetider til barna. Vi ser hvert barns behov sammen med foreldrene. Det ligger gjennomtenkte pedagogiske handlinger i vår daglige omsorg med de minste. Ukerytme: Tirsdager har vi ikke faste opplegg Mandag Onsdag Torsdag Fredag Samling Fokus på litteratur, drama og musikk Samling Lek og formingsaktiviteter Samling Lek og aktiviteter Gymsal Samling Utedag Ukeplanene vil vise mer konkret hva som gjøres, de henger på tavlen i gangen. Telefonnummer: Hei og velkommer inn på Lilla 5

6 Laila Bredholt Pedagogisk leder 100% Anne-Hege Kopperud Førskolelærer 80% Lill Beate K. Kjennerud Fagarbeider 100% Hanne B. Strand Fagarbieder 20% Avdelingen er innredet slik at vi har god gulvplass, med mulighet for bevegelse og boltringslek. Vi bruker bilder i barnas høyde slik at de kan se hva vi har å tilby av aktiviteter. Bildene viser ulike verktøy som sakser og lim, maling og fargeblyanter, samt perler, puslespill osv. Ellers er det bøker, ulike byggmaterialer og familielekrekvisitter framme hele tiden. Vi har et fint dukkerom som brukes aktivt av både gutter og jenter. Her lages mat og gå s på jobb og alt annet de kan kopiere fra sin familie i lek. Barns uttrykk vil vi dokumentere i bilder som henges på veggen i barnas høyde. Dette er viktig for at vi skal kunne samtale med barna og lære oss hvordan vi enda bedre kan legge til rette for at de skal kunne ha stor påvirkning på sin hverdag. Her på Lilla bruker vi god tid til det hverdagslige som bleieskift, do trening, påkledning, borddekking etc. Dette er aktiviteter denne aldersgruppen liker godt å delta i. Det tar tid selvsagt, men vi har hele dagen og ta av. Vi er mye ute. Vi kjenner årstidene på kroppen og lærer hva naturen har å by på. Vi har voksne som er opptatt av friluftsliv og naturkunnskap og disse nysgjerrige små menneskene er ikke vanskelige å be med seg på dette. Gjennom faste turdager og daglig uteliv er det mye fysisk aktivitet også. Sang og musikk, eventyr og lek preger hverdagene inne, både spontant og planlagt. Barna vil både ha med voksne på dette og ikke ha med. Vi jobber på gulvet i barnehøyde for å kunne se og lytte til dem. Ukerytme: Tirsdager har vi ingen faste opplegg Mandag Onsdag Torsdag Fredag Fokus på litteratur, drama og musikk 09- barn i rakkestadhallen med Rosa. 10- barn Fokus på litteratur, drama og musikk Aktivitetsgruppe: 09-barna sammen med Rosa (hver torsdag) 10- barna lekegruppe (lik uke) 10- barna gymsal (ulik uke) 09- barna Fokus på litteratur drama og musikk 10- barna utedag Ukeplanene vil vise mer av hva som gjøres, de henger på tavlen i gangen. Telefonnummer: Hei og velkommen inn på Rosa 6

7 Trude Kristiansen Pedagogisk leder 90% Hilde Skogli Fagarbeider 100% Anita Foslid Assistent 100% Elisabeth Follo Noreng Lærling 60% Avdelingen er innredet slik at barna kan nå det de trenger til sin lek og sine aktiviteter. Her står det meste framme og valgene er mange. Avdelingen er delt inn i bolker Et lite rom med dør og tre større rom som er åpne. To av de åpne rommene har langbord med høye stoler og et har bar gulvflate. Her er skillevegger som kan flyttes ettersom barna vil være i fred. Vi har også et tilbygg som vi kaller Slottet. Barnegruppa vil noen dager bli delt i grupper. Vi deler basert både på alder, venner, gutter og jenter. Dette året skal vi også samarbeide en del med Lilla avd og 09-barna der. Noen er ute på barnehagens område, noen er på tur til idrettshallen eller i skogen, mens andre er inne og leker fritt eller har prosjekter. Denne aldersgruppen er i ferd med å bli ganske selvstendige og liker ofte å leke alene uten voksnes innblanding. De kler både på og av seg selv, og vet hva de vil holde på med nesten alltid. Personalet her jobber aktivt med veiledning og støtte til å finne løsninger på problemer som oppstår det være seg i aktiviteter eller i relasjoner. Vi jobber med å inspirere barna til å være utforskende, de forsøker å pirre nysgjerrigheten for ulike tema og å legge til rette for allsidig lek og læring. Skolestartergruppa vår har 15 barn. Egen plan blir utdelt til foresatte. Det blir også delt ut plan for overgang mellom barnehage og skole. Ukerytme; Tirsdager har vi ingen faste opplegg Mandag Onsdag Torsdag Fredag Like uker: Turdag Tur i skog eller i nærområdet. Barna må senest være i bhg. kl Skolestartergruppe 08-barna Ulike uker: Fokus på litteratur, drama og musikk. Her skal barna få oppleveser og inntrykk gjennom arbeid med tekst, bilder, drama og musikk. Hele barnegruppa går til Rakkestadhallen. Vi har hallen fra kl til Barna smører matpakke før vi går. Barna må være i bhg senest kl Vi ar sammen med 09-barna på Lilla avd. Aktivitetsgruppe 09-barna sammen med 09-barna pålilla Fokus på litteratur, drama og musikk. Her skal barna få oppleveser og inntrykk gjennom arbeid med tekst, bilder, drama og musikk. Ukeplanene vil vise hva som gjøres i de ulike gruppene, de henger på tavlen i gangen. Telefonnummer: Barnehagens fokusområder er: Kommunikasjon, språk og tekst. 7

8 Lek. Vennskap. Likeverd. Kommunikasjon, språk og tekst Hovedmål: Barnehagen skal bidra til at barna har et rikt verbalt og nonverbalt språk. Begrunnelse: Gode kommunikasjonsferdigheter skaper vennskap, fremmer sosial kompetanse og er et viktig redskap for å kunne medvirke i sin egen hverdag. Delmål Barna skal få kjennskap til lyder og rytme i språket og bli kjent med bøker, sanger, rim og regler. Barna skal få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser, som igjen skal gi inspirasjon til lek og nyskapning. Barna skal kunne bruke sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter, og å skape positive relasjoner i lek. Konkrete tiltak Barnehagen skal ha et rikt utvalg av bøker for alle aldersgruppene, disse skal stå plassert slik at barna når som helst skal kunne ta seg en bok. Bruke bøker med innhold som kan fremme nysgjerrighet og vitebegjær Personalet skal tilegne seg et utvalg av rim regler og sanger, som skal brukes i hverdagssituasjoner som på stellebordet, under påkledning etc. Og i tilrettelagte aktiviteter som samlinger. Personalet legger stor vekt på hvordan vi kommuniserer med barn. Tydelig tale, riktige benevnelser, blikkkontakt. Personalet skal lære seg grunnleggende tegn gjennom aktivt arbeid med tegn til tale. Personalet legger vekt på samtaler under måltid, påkledning og stellsituasjoner. Lek, hva er det? 8

9 Leken setter virkeligheten til side Barnet har en iboende skapende kraft. Det kan ved hjelp av sin fantasi sette virkeligheten til side og definere sin egen virkelighet, en liten stund. I denne liksom-verdenen gjelder ikke hverdagens normer og harde konsekvenser. Her kan barnet utforske og utprøve uten at det mister kontrollen. I leken har barnet kontroll Barnets deltakelse i leken er kontrollert av barnet selv. Det kan altså bestemme når og om de vil gå ut og inn i rolle. Barnet deltar selv i utformingen av egen og andres rolle, og er med på å drive leken fremover. Samspill og kommunikasjon i leken I leken gis signalet Dette er lek. Det som skjer innenfor denne rammen er ikke på ordentlig. Det er lekens iboende form som forteller barnet dette. Barnet må kommunisere på flere plan, og forstå de reglene som etableres underveis. I en rollelek med flere barn kan det være ganske komplisert informasjon barnet må håndtere for at leken skal fungere godt for alle. Læring om kommunikasjon og andres behov er kanskje lekens mest åpenbare læringsområde. Lek er indremotivert Dette at leken motiveres innenfra er en viktig dimensjon. Det er barnets lyst, ønske, behov eller spenning som utløser leken. Det at barnet har en egenmotivert drivkraft mot ulike typer lekeaktiviteter, skaper jo motivasjon for den læringen leken kan generere. Leken gjentas også ofte, noe som vil kunne føre til forsterking av læringen. Vi ser her at leken skaper en generering av/til læring. Det som blir viktig for oss er det lystbetonte som ligger i leken. Det at det er gøy og at det lekes for lekens egen skyld og pga av lyst til å leke. Når leken er fri fra voksnes spørsmål og korrigering kan fantasien få jobbe fritt og det kreative barnet får utvikle seg. Mål Barna i Bergenhus barnehage skal ha et rikt og variert lekemiljø. De skal ha tid til å fordype seg i leken over tid, og de skal få rikelig med inspirasjon fra omgivelsene de beveger seg i. Tiltak Barnehagen skal gi tilgang til utkledning og rekvisitter som kan brukes i leken. Disse skal være slik at de kan brukes og gjenbrukes til ulik lek. Barnehagen skal gi tid og rom til forskjellig typer lek. Vi skal variere på både dagsrytme og ukerytme i forhold til hvordan leken er. Barnehagen skal være spesielt nøye med å se på rommene og hvordan de kan innredes for den leken, og de temaene barna til en hver tid er opptatt av. 9

10 Barnehagen skal være en inspirasjonskilde. Foruten rommene og tiden skal vi by på oss selv. Vi skal sette opp små teaterforestillinger rundt temaer barna er opptatt av. Vi skal delta, og være støttespillere, for barn som ønsker og trenger det og vi skal legge ut spor slik at undring og fantasi oppstår. Å arbeide med vennskap som forebygging mot mobbing. Mobber barnehagebarn? Hva er mobbing? Hvem mobber og hvorfor mobber de? Det er mange spørsmål å stille seg. Det som er sikkert er at barnehagen ikke skal rette blikket på mobberne men forøke og rette oppmerksomheten mot prosessen som får barn til å føle seg plaget og utestengt. Vi mener at å arbeide for vennskap og at alle skal ha en venn i barnehagen er en viktig del av å arbeide mobbeforebyggende. Mål Barna skal få kunnskap hvordan man kan være mot hverandre for å ha det fint. Barna skal få redskaper for hvordan de kan beskytte seg mot mobbing. Hvordan de kan si ifra at stopp, dette vil jeg ikke være med på. Tiltak Bruke samlinger og hverdagssituasjoner for å samtale og vise hva vennskap kan være. Gi alle barn felles opplevelser slik at de har felles referanserammer i forhold til lek, samtale etc. Personalet være bevisste hvordan relasjonene i personalgruppa lærer barn om vennskap Lære barn å si STOPP, dette vil jeg ikke. Med håndbevegelse. Bruke litteratur som fokuserer på gode relasjoner. Bruke drama og musikk som virkemiddel gjennom at voksne dramatiserer for barn. Likeverd 10

11 Barn vokser opp i en verden, også i Norge, hvor kjønn fortsatt er en faktor som påvirker hvordan det går dem i livet. Et spørsmål som reises er om de ansatte i barnehagen, og foreldre, er med på å opprettholde tradisjonelle forventninger til gutter og jenter, eller om de bidrar til at barn har varierte muligheter uavhengig av kjønn? Målet for oss er at gutter og jenter skal ha like muligheter. Det handler ikke om at jenter skal bli gutter eller omvendt, men at barn ikke skal tillegges egenskaper bare fordi di er gutter eller jenter. Barnehagen gir retning og verdigrunnlag for velferdsstaten, og bidrar til å utvikle et godt samfunn å vokse opp i uten diskriminering. De voksnes forhold til kjønn, likestilling og likeverd påvirker barnas utvikling av kjønnsidentitet og forståelse av seg selv som gutt eller jente. Barnas kjønnsidentitet skapes i et samspill, der de på den ene siden er aktive i å fortolke og gi ulike uttrykk for kjønn. På den andre siden forholder barna seg til forventningene, rammene og føringene som legges for gutter og jenter. Barnehagen skal motvirke stereotyper og derfor er det viktig at ansatte i barnehagen bevisst og målrettet arbeider slik at barn gis rom for mangfold av kjønnsuttrykk, der alle får uttrykt og utviklet seg. Det er mange måter å være jente og gutt på. (Veileder for likestilt pedagogisk praksis) Mål Barna skal få oppleve at de blir gitt like muligheter til å bli sett, hørt og til å delta i fellesskapet. Tiltak Begge kjønn skal få samme tilbud i forhold til lekemateriell, valg av lekeplass, og hvem de vil leke med. Begge kjønn skal få oppleve at de blir hørt på sine historier, meninger og opplevelser. Personalet skal bevisstgjøres eget ståsted og tanker rundt behandling av gutter og jenter, og ha fokus på individ og ikke kjønn. Personalet skal bruke verdispillet som redskap til å reflektere både i personalgruppa på møter og i møter med barna i barnehagen. Planen for dette arbeidet vil utvikles mer etter hvert. Barnehagens arbeidsmetode i forhold til lek, kommunikasjon, språk og tekst. 11

12 Vi fortsetter arbeidet fra de to foregående årene. Nytt i år er at vi skal bruke musikk aktivt i dette arbeidet. Vi jobber mye med det estetiske uttrykket i barnehagen vår. Dette fordi vi mener at lek og estetikk henger sammen og påvirker hverandre. Når vi bruker litteratur, drama, musikk (og forming) som virkemiddel til lek får vi en språkstimulerende bonus. Denne måten å tenke/jobbe på utvikler kommunikasjonen og språket vårt. 1. Personalet velger en bok for barn som vi tenker kan egne seg godt til å være i lenge. Dette gjør vi med utgangspunkt i hva vi vet om barn generelt og barnegruppa her spesielt. Vi ser da etter et innhold som barn kan; a) kjenne seg igjen i. b) har et spenningsmoment. c) foregår i miljøer som vi kan være med å gjenskape i barnehagen. Viktig er det også at innholdet kan formidles på ulike måter i de forskjellige aldersgruppene slik at alle kan ha noe å hente fra historien. Et eksempel på et slikt sprang kan være at 1-2 åringene jobber med fokus på bildene, figurene, fargene etc. i boka, mens 5 åringene kan jobbe med f.eks det etiske innholdet. 2. Når vi mener vi har funnet den rette boka lager vi en del rekvisitter til formidlingen av boka. Vi finner musiske uttrykk som kan være med å forsterke opplevelsen eller for å gi støtte til historien. Vi skaper ritualer rundt samlingsstundene denne boka skal formidles i, og formidlingen kan være alt fra å lese den, til et teaterstykke av personalet. Vi vil bruke dukker, skyggeteater, dans og musikk. Noen ganger med barn, noen FOR barn. 3. Personalet kan komme på besøk utkled som en av personlighetene i fortellingen. De holder fellessamlinger og kan plutselig dukke opp på avdelingen eller ute. 4. Videre bygger vi lekemiljøer inspirert av fortellingen. Da kan barna være med å lage kulisser. Eller de kan komme om morgenen og bli møtt av noe magisk som har skjedd om natten. Rammen er altså en bok og et kreativt personal som bruker drama og musikk som virkemiddel, for å fremme barnas lek og stimulere til deres kommunikative, tenkende og forskende utvikling. Innenfor denne rammen er det barn og personal sammen som skaper gode dager å være i. Barnehagens arbeid i forhold til de øvrige fagområdene 12

13 Vi har satt av syv uker til å jobbe bevisst med fagområdene. Vi jobber tverrfaglig hele tiden i barnehagen, men føler at vi trenger et ekstra fokus slik at personalet kan opparbeide seg en kompetanse innenfor di ulike fagområdene. Vi gjør det slik at vi planlegger områder og uker dette skal skje i nå, men spesifikke planer foreligger hos personalet ca. to uker før gjennomføring. Dette fordi vi vil ha barna med i planprosessen. Vi vil vite hva de er opptatt av i tiden da de ulike aktivitetene skal skje. September uke 38: Kommunikasjon, språk og tekst. tegn til tale Oktober uke 43: Nærmiljø og sammfunn like Muligheter November uke 48: Kunst kultur og kreativitet lyd og musikk i adventstiden Januar uke 2: Antall, rom og form mål Februar uke 7: Kropp bevegelse og helse dans, rytme og bevegelse April uke 15: Etikk, religion og filosofi Mai uke 21: Natur miljø og teknikk et fugleliv Fagukene skal inneholde aktiviteter og opplevelser for barna. Fortelling, regle, sang knyttet til tema Dramalek/teaterstunt Refleksjon over eget arbeif Barnehagens Utviklingsarbeide 13

14 Menneskene i Bergenhus barnehage, store som små, er i en kontinuerlig utvikling. Her står ingen stille men er i prosesser som hele tiden fører til utvikling i våre handlingsmønstre, holdninger og syn på barn. Vi skal diskutere og reflektere over hendelser og opplevelser sammen i personalgruppa, slik at dagene fører til meningsskaping og gir vekst og utvikling for alle som er innom denne institusjonen. Personalgruppa skal i tiden framover arbeide bevisst med følgende. Personalgruppa skal jobbe med ulike tilnærmingsmåter i arbeidet med språk, vennskap og likeverd. Tiltak: Personalmøter gjennom hele året brukes til refleksjon og drøfting rundt sentrale begreper. Personalet leser Språk i bhg mye mer enn bare prat Stopp ertingen Barns trivsel, voksnes ansvar Veileder for likestilt pedagogisk praksis Ansvar for ledelse av arbeidet er styrer og pedagogiske ledere. Personalet skal jobbe med å videreutvikle arbeidsmetoden i forhold til Kommunikasjon språk og tekst. Lek Tiltak: Personalet deler erfaringer som er gjort underveis gjennom hele perioden. Ansvar for ledelse av arbeidet er styrer og pedagogiske ledere. Personalet skal være åpne for de nye mulighetene dramapedagogikk og musikk gir. Tiltak: Alle skal delta aktivt på personalkurs innen disse områdene. Ansvar for ledelse av arbeidet er styrer og pedagogiske ledere 14

15 Barnehagens rammer Bergenhus barnehage startet opp i august 1989 og er en kommunal barnehage med 3 avdelinger. Barnehagen ligger sentralt til ved sentrum av Rakkestad og har barn i alderen 0 til 6 år. Barnehagen har i dag 63 plasser fordelt på 3 avdelinger. Pluss et anneks som brukes til smågrupper. Vi har valgt å dele barnegruppa slik: Blå med 14 plasser for barn fra 0-2 år. Lilla med 18 plasser for barn fra 2-4 år. Rosa med 18 plasser for barn fra 4-6 år. Barn under 3 år teller to plasser. Siden antallet barn i ulik alder varierer fra år til år kan det forekomme justeringer i forhold til overstående. De som ønsker plass i barnehagen kan velge mellom eller 100 % plass. Personalet Stillingshjemlene i barnehagen er som følger: 1 styrer stilling 3 pedagogisk leder stillinger 1 førskolelærerstilling 6 assistent/fagarbeider stillinger Barnehagen tar også imot lærlinger, og elever fra videregående skole i kortere praksisperioder. Vi samarbeider også med NAV om utplasseringer derfra. Vi har også vikarer både i faste vikariater og som tilkalling. Spesialpedagog er Wenche Bunes Nærmiljøet Barnehagen ligger ca. 1 km fra sentrum. Med turmuligheter til skogen ved speiderhytta. Her har vi en leirplass som vi deler med Bergenhus skole. Vi har også tilgang til en gapahuk med grillplass. Skogen er litt slitt p.g.a. stor bruk, men det er fortsatt rikelige muligheter for kroppslig utfoldelse og variert lek. Vi har gangavstand til Fladstadparken, Velhaven, Bygdetunet, Idrettshallen og til Rakkestad elven. Nærområdet består ellers av butikker og bibliotek som vi besøker innimellom. Uteområdet til barnehagen er stort med klatrestativer, sandkasser, husker etc. Vi har også egen bålplass med grill og en stor akebakke. 15

16 Barnehagens styringsdokumenter Alle barnehager må forholde seg til Lov om barnehager m/ forskrifter. Rammeplanen, som også er en del av barnehageloven, gir klare retningslinjer om hva en barnehage skal jobbe med. Det er ut fra denne vi gjør største delen av vår planlegging. Barnehagen har plikt til å oppfylle de målsettinger som er fastlagt i Lov om barnehager, sammen med forskrifter og rammeplanen. Lov om barnehager 1 Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplanens fagområder Barnehagen har syv fagområder og forholde seg til. Gjennom et barnehageår skal vi være innom disse fagområdene: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Bergenhus barnehage har i år fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst som fokusområde. De andre fagområdene vil også komme inn når vi jobber med ulike prosjekter. Barnehageplan Rakkestads kommune har utarbeidet en plan for å opprettholde og utvikle kvaliteten i de kommunale barnehagene. 16

17 Vurdering i barnehagen Vi som jobber i barnehage, iakttar og deltar i barnas aktiviteter. Daglig vurderer vi arbeidet vårt i form av uoffisielle samtaler med kollegaer i ledige stunder. Men denne form for vurdering gir lite systematisk og dokumenterbar informasjon om barnehagens innhold. Det systematiske vurderingsarbeidet av innholdet i barnehagen skal være med på å støtte oss i den videre planleggingen, derfor er det viktig at den gjøres jevnt underveis, at alle aktørene er på banen (personal, barn og foreldre), og at den dokumenteres. Vurderingsmetoder Ukentlig på avdelingsmøtet Observasjon Brukerundersøkelser foreldresamtaler Hva skal vurderes Det enkeltes barns trivsel og utvikling, og barnegruppas fungering Barnehagens innhold i forholdt til Rammeplanen og årsplanens mål Personal og foreldresamarbeid Dokumentasjon Planer Nyhetsbrev Referater Bilder Praksisfortellinger Brukerundersøkelser Årsrapporter 17

18 Foreldresamarbeid Barnehagens aller viktigste samarbeidspartnere er foreldrene. Grunnlaget for et godt samarbeid legges i den daglige kontakten når barna bringes og hentes. Denne kontakten betyr mye for oppbyggingen av et fortrolig forhold mellom hjemmet og barnehagen. Forholdet må bygge på åpenhet og tillit, og foreldrene må føle at de kan ta opp alt som opptar dem i forhold til barnet selv om det innebærer kritikk av barnehagen. For å skape et godt samarbeid med dere foreldre har vi: Foreldre arrangement I forbindelse med ulike fester og arrangement i barnehagetiden. Foreldresamtaler I løpet av barnehageåret settes det av tid til fortrolige samtaler om det enkelte barn. En samtale for de som har og 60 % plass, og to samtaler for de som har 80 og 100 % plass. Man kan selvfølgelig få flere om det er ønskelig. Foreldremøter Disse er en arena hvor vi orienterer om barnehagens virksomhet og fremtidige planer. Her vil vi også at foreldrene skal komme med innspill og ønsker. Noen ganger har vi eksterne bidragsytere. Foreldrene må gjerne komme med innspill i forhold til dette. Foreldrerådet Består av foreldre/foresatte av samtlige barn i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til foreldrene, og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget (SU) Hvert år velger foreldre og de ansatte 2 representanter hver som sammen med styrer danner et samarbeidsutvalg. Kommunestyret oppnevner en politisk representant som skal følge barnehagen i valgperioden. Barnehagens styrer fungerer som sekretær for SU og har møte-, tale- og forslagsrett, men ingen stemmerett. SU skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. I barnehagen vår har vi seks foreldrerepresentanter i SU, men det er altså bare leder og kasserer i SU som har stemmerett. Informasjon Hver måned blir det gitt ut avdelingsvise nyhetsbrev. Disse skal gi foreldrene et innblikk i hva barnehagen har jobbet med den siste perioden, samt hvilke aktiviteter barnehagen legger opp til i neste periode. Samtidig ønsker vi å gi foreldrene et bilde av barnegruppa og hverdagslivet i barnehagen. Videre gir barnehagen ut 14 dagers planer. Disse planene må sees som et supplement til barnehagens årsplan, med litt mer detaljer om aktiviteter på det avdelingsvise planet. Blogg Barnehagen har en blogg hvor det med jevne mellomrom kommer situasjonsrapporter fra barnehagelivet. Her vil dere også finne ukeplaner, årsplaner og diverse lovverk for barnehagen, samt annet nyttig og ikke fult så nyttig informasjon. Kommenter gjerne på postene, det er fint med tilbakemeldinger. 18

19 Foreldrene er også velkommen med innspill og forslag til planer og aktiviteter. Hver avdeling har en postkasse som foreldre kan benytte seg av. I garderoben henger en whiteboard tavle, der står det litt om dagens hendelser. Ellers er den daglige og muntlige informasjonen ved bringing og henting den aller beste og som vi alle må benytte oss av. Taushetsplikt: Alle som arbeider i barnehagen har underskrevet taushetsløfte. All informasjon som blir gitt oss blir behandlet konfidensielt. Alle som ønsker å søke om økning eller redusering av plass gjennom barnehageåret gjør dette elektronisk på skjemaer som de finner på kommunens hjemmesider. Samarbeid med andre innstanser Slike instanser kan være skolen, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsestasjon, fysioterapeuter, barneverntjenesten og lignende. Barnehagen og skolen har også utarbeidet retningslinjer for overgangen mellom barnehage og skole. Med dette følger et hefte som alle foreldre i førskolegruppa kan finne på Rakkestad kommune sine hjemmesider under barnehage. Dokumentet ligger også som link på barnehagens blogg. 19

20 Praktiske opplysninger og forventinger Plandager: 11.nov. 2.jan. 2.mai. 17.juni. Plandagene for august er ikke bestemt. Barnet skal ha 4 uker ferie i året. Barnehagen har feriestengt to uker i juli, nærmere bestemt uke 29 og 30, og har 6 plandager i året. Disse plandagene utgjør en ferieuke. Ellers har vi åpent i alle skolens ferier. Onsdag før skjærtorsdag stenger vi kl. 12. Parkering Når dere leverer og henter skal bilen IKKE parkeres utenfor porten og tenningen skal slås av. Kjøp av dag For de som ikke går i barnehage hver dag er det mulig å kjøpe enkeltdager dersom det er ledig. Dersom barnet ditt skal ha fri en dag eller er syk, ring å gi beskjed, kanskje noen står og vil inn den dagen. Pris pr dag; 165,- Ha med leker Barnet kan ha med bok, cd og spill. Små barn kan også ha med et kosedyr eller klut til trøst. Andre leker skal ikke være med i barnehagen. Bursdaginvitasjoner Vi ønsker ikke bursdagsinvitasjoner utdelt i barnehagen. Dere kan skrive dere på en adresseliste som blir hengt opp i gangen. Denne gis ut til alle foreldre slik at dere blant annet kan sende bursdagsinvitasjoner i posten. Sykdom Ved mye sykdom blant barna, som oftest diaré og oppkast, skal barnet være hjemme 48 timer etter siste oppkast, diaré eller feberfri. Dette anbefales av Norsk folkehelse. Medisinering Medisinering av det enkelte barn skal avtales skriftlig mellom foresatte og barnehagen. Avtalen skal utformes på utarbeidet skjema. Personalet som overlates oppgaven med legemiddelhåndtering skal ha nødvendig opplæring fra foresatte og eventuelt helsesøster/lege. Fravær og henting Gi beskjed når barnet ikke kommer i barnehagen. Gi også beskjed om det er andre enn foresatte som skal hente Klær og utstyr Alle klær og skotøy skal merkes med navnet til barnet. Sjekk utetøy hver dag om det er møkkete og bør tas med hjem til vask. Sjekk kassen med skifttøy om du må fylle på. Det samme gjelder bleier. Ha ikke for mye klær med. Garderobene er små og vi kan ikke lagre klær. Bruktmarkedstavle I ytterste gangen på Lilla avdeling er en tavle hvor foreldrene kan henge opp om de ønsker å kjøpe selge, bytte eller gi bort utstyr som småbarnsforeldre måtte trenge. Foreldrene forvalter dette selv. Fortell oss Si fra til pedagogisk leder eller styrer dersom det er noe dere er misfornøyd med eller ellers vil bidra med. Det er viktig for oss å få vite om dette, ellers er det vanskelig å rette opp i feil. 20

21 Tradisjoner Høstfest 10. Oktober (for alle) I oktober inviterer vi alle generasjoner på fest. Barna lager grønnsaksuppe og baker grønnsakskaker. Dette er en hyllest til markens grøde og samtidig selger barna kunst de selv har laget og pengene går til et veldedig formål. Lucia feiring 13. Desember (for alle) Vi har på forhånd øvd på luciasangen, og bakt lussekatter. Førskolegruppa går i luciatog i hvite kapper, lys og glitter. Dere foreldre blir invitert til å overvære det hele, og barna serverer lussekatter og annen julebakst. Nissefest 18. Desember (for alle) Barna kler seg i røde klær og gjerne nisseluer. Vi synger julesanger, går rundt juletreet, leker, har konkurranser og spiser julegrøt. Og kanskje kommer nissen inn i barnehagen. Julevandring (De som ikke har dag har med seg foresatt) Hvert år får 3-5 ringene innbydelse fra Rakkestad kirke om å komme og være aktivt med i juleevangeliet. Barn og voksne får utdelt roller fra historien rundt Jesus fødsel. Det hele bærer preg av en god stemning. Dato kommer senere. Juletrefest (for alle) Hvert år arrangerer foreldrene til førskolegruppa juletrefest i herredshuset. Leder i su har ansvaret for å sette opp et møte for planlegging av dette. Vinteraktivitetsdag januar/februar Denne dagen lager vi løyper og pynter med flagg og nummererte rygger. Vi går på ski og aker sammen og alle får premie. Vi koser oss også med grilling på barnehagens store grillplass. Karneval 14. Februar (for alle) I februar er det karnevalstid - også i barnehagen. Vi slipper fantasien løs og kler oss i spennende kreasjoner. Vi har musikkstund, skattejakt og andre leker og selvfølgelig "karnevalsmat". Påskevandring (De som ikke har dag har med seg foresatt) I likhet med julevandring i desember får vi igjen en invitasjon om å delta i kirken for å spille påskefortellingen. Vi er meget fornøyd med hvordan rakkestad kirke lager dette opplegget, med fokus på varme og en lykkelig slutt. Dette er også bare for 3.5 åringene våre. Påskefrokost 11. April (for alle, med foresatte) Vi dekker et nydelig frokostbord og ber foresatte eller stedfortredere med søsken til å spise med oss. Sommerfest 12. Juni (for alle) Sommerfest i barnehagen med grilling, underholdning og ikke minst utdeling av permer til de barna som slutter. Vi inviterer også foreldre til nye barn som skal starte i August

22 Lapper til innlevering Vårt barn..skal ha sommerferie i ukene (Barnehagen har stengt uke 29 og 30) Leveres senest 15. mai. Påskeuken Vårt barn.. K for kommer F for fri Mandag Tirsdag Onsdag Lille julaften og romjul. Vårt barn... Sett opp klokkeslett når kommer, og når blir hentet. Sett F om fri. Mandag Fredag Mandag Leveres senest 15.desember 22