Miljø, ressurser og konflikt Pol september 2003

Transkript

1 Pol september 2003 Nils Petter Gleditsch Institutt for fredsforskning (PRIO) & Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet p:\projects\gechs\miljøkonflikt rev.ppt

2 Sikkerhetsdebattens utvikling realisme: sikkerhetsdilemmaet felles sikkerhet et utvidet sikkerhetsbegrep

3 Et utvidet sikkerhetsbegrep politisk sikkerhet frihet fra diktatur og annet vilkårlig styre økonomisk og sosial sikkerhet frihet fra fattigdom og nød kulturell sikkerhet frihet fra etnisk eller religiøs dominans miljøsikkerhet frihet fra miljøødeleggelse og ressursknapphet

4 Tre former for miljøsikkerhet å hindre krig og væpnet konflikt - som resultat av ressursknapphet og miljøforringelse å hindre andre katastrofer enn krig som resultat av knapphet og miljøforringelse å hindre nedbryting av jordas bærekraft med tap av framtidig framtidig overlevelsesevne som resultat Ett spørsmål: Kan vi formulere ikke-antroposentriske målsettinger? (Hvem taler på naturens vegne?)

5 Den malthusianske modellen Folketallet vokser eksponensielt Matproduksjonen vokser lineært Positive begrensninger (høyere mortalitet): Krig, sult og nød Negative begrensninger (lavere fertilitet): Fødselskontroll, abort, barnedrap

6 Den nymalthusianske modellen Befolkningspress & høyt ressursforbruk Ressursknapphet Konkurranse om ressursene Væpnet konflikt

7 Populærversjonen The political and strategic impact of surging populations, spreading disease, deforestation and soil erosion, water depletion, air pollution, and possibly, rising sea levels developments that will prompt mass migration and, in turn, incite group conflicts will be the core foreignpolicy challenge [in the twenty-first century]. Robert Kaplan, The Coming Anarchy

8 Noen metodologiske problemer Få systematiske studier Utvelgelse på den avhengige variabelen Er miljø-ødeleggelse årsak eller virkning?

9 Homer-Dixon-modellen knapphet som resultat av for stor etterspørsel (stimuleres i hovedsak av befolkningsvekst) knapphet som resultat av for lite tilbud (stimuleres i hovedsak av ødeleggelse eller forringelse av ressurser) strukturell knapphet (stimuleres i hovedsak av skjev ressursfordeling) tradisjonelle marxister var ressursoptimister nymarxister er nymalthusianere ressurssikkerhet snarere enn miljøsikkerhet?

10 Den teknologiske og økonomiske optimismen Befolkningspress og høyt ressursforbruk Ressursknapphet Teknologisk innovasjon, substitusjon, prising Økonomisk utvikling Demokrati, fred

11 SO 2 -utslipp i 47 byer i 31 land BNP per capita, 1985, PPP$ Kilde: Bjørn Lomberg: The Skeptical Environmentalist, (Cambridge University Press 2001:176, i hovedsak på grunnlag av statistikk fra Verdensbanken.

12 Prisindeks for matvarer, Kilde: Bjørn Lomborg: The Sceptical Environmentalist (Cambridge: Cambridge University Press, 2001): = 1. Dataene er hentet fra International Monetary Fund, 2001, (International Statistical Yearbook, IMF, 2000).

13 Den liberale politiske optimismen Demokrati og miljø Informasjonsfrihet Pluralisme Pragmatisme Internasjonalt samarbeid Markedsøkonomi Større respekt for menneskeliv Den demokratiske freden (innad og utad)

14 Befolkningspress blir økning i ressursene spist opp av befolkningseksplosjonen? forskning om befolkningstetthet befolkningsvekst ungdomsbølger er befolkningspress uaktuelt?

15 World Population, Kilde: Bjørn Lomborg: The Sceptical Environmentalist (Cambridge: Cambridge University Press, 2001): 46, I hovedsak på grunnlag av data fra UNDP 'Human Development Report'.

16 Forventet levealder Kilde: Bjørn Lomborg: The Sceptical Environmentalist (Cambridge: Cambridge University Press, 2001): 52. Dataene er hentet fra Human Development Report 1999 (New York: Oxford University Press, 1999),

17 Statistiske undersøkelser av ressursknapphet og konflikt Hauge & Ellingsen (1998) for borgerkrig State Failure-kommisjonen Tir & Diehl (1998) om befolkningspress og mellomstatlig krig Urdal (2001) om befolkningspress og borgerkrig Saltnes (1998) om ørkenspredning Wolf, Hamner, Toset, Gleditsch, og andre om delte elver noe støtte for nymalthusianske bekymringer men ikke dramatiske resultater

18 Den nye ressurspessimismen Overflod på naturressurser fører til Lav økonomisk vekst Rent-seeking Korrupsjon Ressurstyveri Hollandsk syke Norsk syke?

19 Ressursenes forbannelse? - urettferdighet eller økonomiske muligheter? Motivasjon Å vinne kontroll over råvareinntekter ved å ta kontroll i landet eller framtvinge en deling Økonomiske muligheter Finansiering av konflikten med røveri eller utpressing Indirekte virkninger Lav vekst, korrupsjon og vanstyre fører til konflikt

20 Råvareeksport og borgerkrig Sannsynligheten for borgerkrig i fattige land som funksjon av råvarenes eksportandel

21 Tre ressurser Diamanter Narkotika Vann

22 Diamantenes forbannelse I? DIAMONDS NO DIAMONDS Angola Gabon Mali Congo/Zaire Namibia (South Africa) Burma Ghana Namibia (South Africa) Cote d'ivoire Russia (Soviet Union) Central African Republic Guinea Russia (Soviet Union) Guinea Sierra Leone CONFLICT China India Sierra Leone India South Africa Congo Indonesia South Africa Lesotho USA Congo/Zaire Lesotho Thailand Cote d'ivoire (2002) Liberia Venezuela Australia Surinam Australia Swaziland NO CONFLICT Brazil Tanzania Botswana Tanzania % of states that have had conflict SECONDARY DIAMONDS PRIMARY DIAMONDS Guyana Canada Zimbabwe 9 5 China % 81% 59% 44%

23 Miljø, ressurser og konflikt Diamantenes forbannelse II? F!! Congo Congo/Zaire!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Tanzania!!!!! Zambia! Angola!! Secondary diamond deposit Conflict zone

24 Hovedområder for dyrking av opium og koka siden 1950 Coca bush cultivation Opium poppy cultivation N Kilometers

25 Noen spådommer om 'vannkriger' I en urbanisert verden har vannmangel i stadig større grad erstattet olje som en faktor som utløser krig mellom nasjonene. Wally B'Dow, generalsekretær for FNs UN Habitat IIkonferanse i Istanbul, juni 1996 Den neste krigen i Midtøsten vil dreie seg om vann. Boutros Boutros-Gali, FNs generalsekretær, 1992 Krigene i det neste århundre vil utkjempes om vann. Ismail Serageldin, visepresident i Verdensbanken, 1995 (angivelig)

26 Studier av 'vannkriger' Rikelig med vann på kloden, men 97% saltvann Mer enn 250 vassdrag i flere land, men de er fleste er fredelige Delte elver: Dobling av sannsynlighet for konflikt (ikke krig) Ingen rene vannkriger, hundrevis av avtaler Pris på vannet, teknologisk innovasjon Vann som helseproblem

27 Samarbeid om ressursforvaltning Havrettskonvensjonen Avtaler om internasjonale elver Flernasjonal kraftutbygging Kimberley-prosessen Kan ressurskonflikter føre til mer samarbeid? En International Dike Authority for Low-Lying Areas?

28 Miljø- og ressurskonflikt? Miljø- og ressurskonflikter er ikke isolert fra økonomi og politikk Konflikter kan skyldes både knapphet og overflod, (ressursoverflod i fattige land et hovedproblem) Globale ressurskriger er ikke spesielt sannsynlige Ressurskonflikter er stort lokale og regionale En del miljø- og ressursproblemer er helseproblemer snarere enn krig/fred-problemer

29 Miljøusikkerhet som katastrofe, men ikke krig ressursknapphet som et offentlig helseproblem (mangel på rent drikkevann og tilfredsstillende sanitære forhold) industriulykker (Bhopal, 1984, 2000 personer drept; Tsjernobyl) forurensning (industri og trafikk i byene) Spørsmål: fortjener alle miljøproblemer et sikkerhetsspråk?

30 Miljøusikkerhet som undergraving av jordas bærekraft miljøforringelse ikke noe nytt fenomen (åpen kloakk i det gamle Roma osv.) mange dommedagspåstander har vist seg overdrevet (Limits to Growth; Simon, Lomborg vs. Brown, Myers) Men er dagens endringer irreversible? (avskoging + erosjon, reduksjon av artsmangfold) vitenskapens rolle (vitenskap for framskritt vs. Frankenstein) Er den beste strategien å hindre eller å kompensere? (drivhuseffekten)

31 Framtiden annerledes enn fortiden? Miljøødeleggelse er ikke et nytt fenomen Mange katastrofeteorier har vist seg forfeilet Er endringer irreversible? Prevensjon eller kompensasjon? Vitenskapens rolle