Politiets forebyggende bruk av hund i skolen

Transkript

1 Politiets forebyggende bruk av hund i skolen Er narkotikahund et verktøy i den juridiske gråsonen? Juridisk oppgave BACHELOROPPGAVE (OPPG300) Politihøgskolen 2015 Kand.nr: 50 Antall ord: 6591

2 Innholdsfortegnelse 1 Forord Side 2 2 Innledning Side 3 3 Problemstilling Side 4 4 Metode Side 5 5 Drøftelse Side Narkotika Side Legalitetsprinsippet Side Inngrep etter straffeprosessloven Side Inngrep etter politiloven Side Samtykke i straffeprosessloven Side 11 6 Den tidligere Oslo-modellen Side Juridiske problemer i forhold til Oslo-modellen? Side 15 7 Oslo-modellen og forebyggende bruk av narkotikahund i skolen i dag Side 15 8 Menneskerettighetene Side 18 9 Oppsummering Side Litteraturliste Side Selvvalgt pensum Side Vedlegg 1, 2, 3 og 4 Side 24 1

3 1 Forord Denne oppgaven er en juridisk drøftelse rundt regelverket for politiets adgang til å bruke narkotikahunder i et forebyggende øyemed, sett opp mot offentlige skoler. Dette er en problemstilling jeg ble introdusert for under mitt praksisår hvor jeg var plassert ved forebyggende seksjon hele året. En av hovedarbeidsoppgavene var forebygging av narkotikakriminalitet blant unge under 18 år, og mye av arbeidstiden gikk med til dette. I forbindelse med dette er politiets narkotikahunder et uvurderlig verktøy, men retningslinjer de siste årene har satt begrensninger for politiets bruk av slike midler. Flere politidistrikter har de siste årene meldt om en økning i bruk av narkotika blant ungdom 1. En av politiets viktigste forebyggingsoppgaver blir naturligvis å stoppe denne utviklingen. Denne type forebygging er spesielt viktig blant ungdom fordi det er lett å tenke at mulighetene til å oppnå en atferdsendring er størst i denne aldersgruppen. Spørsmålet er hvordan dette kan gjøres på en effektiv måte som er innenfor regelverkets rammer. For å oppnå dette er det ingen tvil om at politiet må oppsøke ungdom der de befinner seg. Skolen har derfor tidligere vært en arena for politiets oppdagelse av slik narkotikakriminalitet. De senere årene har det derimot vært uenigheter angående politiets forebyggende arbeid på skoler med narkotikahund. Som jeg vil komme inn på i denne oppgaven har både Stortinget, Justiskomiteen og flere personer med både juridisk og ikke-juridisk bakgrunn engasjert seg i saken. Noen har formeninger om at politiets skoleaksjoner med hund er ulovlig, mens andre mener dette må kunne gjennomføres innenfor dagens rammer. Det er derfor ingen tvil om at bruk av narkotikahunder i skolen er et tema som behøver både politisk og juridisk oppmerksomhet. Vil det være innenfor lovens rammer at politiet forsetter med slike forebyggende skoleaksjoner, eller er det i strid med grunnleggende menneskerettigheter og lovverk? 1 og er noen eksempler. 2

4 2 Innledning Politiets arbeidsoppgaver er mange og til dels komplekse. Deler av arbeidsoppgavene er for de fleste kjente, slik som å oppdage, oppklare og straffeforfølge kriminelle handlinger. Måten politiet arbeider på for å gjennomføre disse arbeidsoppgavene har imidlertid endret seg over tid. For at politiet skal være best mulig skikket til å takle de utfordringer de står ovenfor er det nødvendig at politiet endrer seg i takt med samfunnet. Dette kan blant annet ses gjennom det nylig framlagte forslaget om en «nærpolitireform» hvor regjeringen blant annet skriver at «målet med nærpolitireformen er å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer». 2 I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB, 2014) 3 ble det anmeldt tilfeller av brudd på narkotikalovgivningen. Ikke siden 2002 har det vært et større omfang. Sett i forhold til året før viser også SSB at omfanget har økt mest blant ungdom mellom år, med 22 % flere siktede. Det kan derfor virke som narkotikakriminalitet blant ungdom er på vei oppover, og det blir viktig for politiet å finne effektive måter å motvirke dette på. Hvordan politiet best gjør dette vil det antakeligvis være mange forskjellige svar på ut fra hvem man spør. Ser man derimot på regelverket fremkommer det ganske klart. Politiloven 1, 2. ledd 4 nevner ordet «forebyggende» som den første av tre måter politiet skal jobbe på. Det kan vanskelig sies at dette er tilfeldig. Det «å forebygge» kriminalitet blir også nevnt som en av politiets mange oppgaver i politiloven 2, nr. 2. Enda tydeligere fremkommer viktigheten av politiets forebyggende arbeid i politiinstruksen 2-1, 2. ledd 5. Der står det at «i ethvert tilfelle gjør politiet best nytte for seg hvis det på forhånd lykkes i å forebygge eller avverge lovbrudd eller ordensforstyrrelser». Det er også en selvfølge at å forebygge kriminalitet før den skjer er bedre enn å vente på at den skjer for deretter å straffeforfølge. Å hindre at kriminalitet forekommer vil være med på å øke befolkningens trygghet. Det kriminalitetsforebyggende arbeidet vil påvirkes av hvilke politiske beslutninger som legges til grunn for politiets arbeid. Allikevel er det slik at politiet har stor grad av selvstendighet Statistikken er utgitt av Statistisk Sentralbyrå 21. mai Ny publisering av oppdatert statistikk vil offentliggjøres 15. april Det tas derfor forbehold om at endring i tall kan forekomme; 4 Lov om politiet av 4. august 1995, nr. 53 (politiloven). 5 Alminnelig tjenesteinstruks for politiet av 22. juni 1990 (politiinstruksen). 3

5 innenfor arbeidet 6. Selv om det er stor grad av selvstendighet er det viktig at politiet holder seg innenfor regelverket det selv er satt til å opprettholde. Hvilke muligheter har politiet til å forebygge narkotikakriminalitet blant ungdom innenfor dagens regelverk? Politiet arbeider i hovedsak innenfor et tosporet system hvor politiet har juridisk spillerom avhengig av hvilke arbeidsoppgaver de står ovenfor. Arbeidsoppgaver som omhandler politiets polisiære gjøremål blant annet ved ordenstjeneste reguleres av politiloven. Inngrep i denne kategorien er for eksempel bortvisninger, inngrep ovenfor ordensforstyrrelser og hjelp til syke. Kompetansen til å avgjøre slike inngrep er gitt til politiet selv. Er det derimot snakk om arbeidsoppgaver i forbindelse med etterforskning og straffeforfølgelse av kriminalitet må politiet operere etter regelverket i straffeprosessloven 7. Regelverket her legger begrensninger på hvilket spillerom politiet har, og mye av kompetansen er gitt til påtalemyndigheten og rettsvesenet. Inngrep regulert her er blant annet pågripelser, ransakelser og beslag. Det aktuelle i denne oppgaven er hvilket regelverk som gjelder for politiet ved bruk av narkotikahund på skoler. Med bakgrunn i den påpekte økende narkotikakriminaliteten blant ungdom er det ingen tvil om at politiet må finne en tilfredsstillende måte å forebygge dette på. Som nevnt tidligere er bruk av narkotikahund på skoler et betent tema som skaper bred uenighet både blant elever, lærere, jurister, politiet og politikere. Noen mener dette er en effektiv ordning, mens andre mener dette er med på å skape dårligere tillit til politiet blant ungdom. 3 Problemstilling I denne oppgaven vil jeg se på de juridiske problemstillingene rundt politiets forebyggende bruk av narkotikahund i offentlige skoler. Bryter politiets praksis med norsk og internasjonal lovgivning Norge har forpliktet seg til å følge, eller har politiet muligheter til å gjennomføre forebyggende skoleaksjoner med narkotikahund innenfor dagens regelverk? Med narkotikahunder i denne oppgaven menes det hunder som har gjennomgått den utdanningen som kreves og som har blitt godkjent gjennom Politihøgskolens utdanningsprogram 8. Videre begrenses offentlige skoler til ungdomsskoler og videregående 6 Lie (2011). 7 Lov om rettergangsmåten i straffesaker av 22. mai 1981 nr. 25 (straffeprosessloven). 8 Utdanningsmodell og godkjenningsprogram for politiets hundetjeneste av

6 skoler da innsats med narkotikahund på barneskoler ikke er særlig aktuelt med tanke på barnas alder. 4 Metode Jeg har i forordet vist til at diskusjonen rundt bruk av narkotikahunder i skolen er et tema som skaper stor uenighet blant flere parter. Det kan se ut som at regelverket i dag er uklart og at det kan tolkes på flere forskjellige måter, og at bruk av narkotikahund i offentlige skoler kan havne i en juridisk gråsone. Jeg har derfor forsøkt å finne svar på problemstillingen ved hjelp av dagens aktuelle lovverk, juridisk litteratur samt gjennom forarbeider til loven og rettspraksis som er aktuelt i forbindelse med problemstillingen. I tillegg har jeg valgt å trekke inn uttalelser fra jurister og andre som har uttalt seg i forbindelse med problemstillingen. 5 Drøftelse 5.1 Narkotika Internasjonalt er det ulike konvensjoner som skal definere og regulere hvilke stoffer som til enhver tid omtales som narkotiske stoffer. Narkotikakonvensjonen av 1961 regulerer i hovedsak plantevekster og stoffer utvunnet fra dem, mens Psykotropkonvensjonen av 1971 omfatter syntetiske stoffer og hallusinogene planter. Begge disse konvensjonene er ratifisert i Norge 9. Nasjonalt finnes de stoffene som er regulert av narkotikalovgivningen i narkotikaforskriften. 10 Befatning med narkotika er regulert i to ulike lover i Norge gjennom legemiddelloven 11 og straffeloven 12. Legemiddelloven 22 rammer de som er i besittelse av eller bruker narkotika og har en strafferamme på bøter og fengsel inntil 6 måneder eller begge deler, jf. legemiddelloven 31, 2. ledd. I straffeloven er det 162 som regulerer narkotikaovertredelser. Denne paragrafen tar for seg annen befatning med narkotika som tilvirkning, innføring, 9 Øiseth, Kjeldsen & Sundvoll (2008) 10 Forskrift om narkotika av 14. februar 2013 (narkotikaforskriften). 11 Lov om legemidler m.v. av 4. desember 1992 nr. 132 (legemiddelloven). 12 Almindelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 (straffeloven). 5

7 utføring, ervervelse, oppbevaring, sending og overdragelse. For de mildeste straffbare forholdene er strafferammen på 2 år, men for de groveste forholdene er strafferammen på 21 år. Både i legemiddelloven og straffeloven er forsett og uaktsomhet straffbart. Narkotiske stoffer blir delt inn i grupper ut fra virkningen de har. I forbindelse med min problemstilling er det, basert på egen erfaring fra arbeid med ungdom, cannabis som er det mest aktuelle stoffet for aldersgruppen som enten går på ungdoms- eller videregående skole. Cannabis er en samlebetegnelse for tre ulike former narkotika som omtales som marihuana, hasjisj og cannabisolje. Allikevel kan det ikke ses bort i fra at også andre stoffer finnes blant ungdom på skoler. Selv om cannabis er det mest utbredte viser blant annet statistikk fra SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) at stoffer som amfetamin og kokain har blitt forsøkt av ca. 2 % av de undersøkte. 13 Denne statistikken er utarbeidet i forbindelse med en spørreundersøkelse av ungdom i alderen år. Altså vil mange av de spurte på en eller annen måte være i skolesystemet. Skolen vil derfor kunne ses på en arena både for bruk, besittelse og videresalg av disse ulovlige stoffene. Politiet vil gjennom undersøkelser på skolen kunne klare å avdekke mange av disse personene slik at narkotiske stoff kan fjernes og de aktuelle personene vil kunne få hjelp til å havne på den «lovlige stien». Spørsmålet blir derimot om slike søk med narkotika hund på skoler vil være for å forebygge eller om det er for å søke etter straffbare handlinger som kan forfølges i straffesakssporet. Intensjonen bak et eventuelt søk må det enkelte tjenestested og den enkelte tjenesteperson kunne svare for selv. Jeg vil allikevel i det videre gå inn på ulikt lovverk som vil kunne være med på å regulere en slik praksis. 5.2 Legalitetsprinsippet Legalitetsprinsippet var tidligere et ulovfestet krav om at myndighetene må ha hjemmel i lov for å gripe inn i borgerne sin rettssfære. Auglend m.fl. 14 skriver at de som først og fremst er beskyttet av legalitetsprinsippet er «private borgere, deres fred, frihet, legemlige integritet, 13 &mode=cube&v=2&cube=http%3a%2f%2f %3a80%2fobj%2ffcube%2fkap11.6_c1&view=source 14 Auglend, Mæland & Røsandhaug (2011) s

8 ytringsfrihet og eiendomsrett». I 2014 ble legalitetsprinsippet direkte lovfestet i Grunnloven Der fremkommer det at styresmaktene må ha hjemmel i lov for å gripe inn ovenfor enkeltmennesket. På hvilken måte forholder en skoleundersøkelse med narkotikahund seg til dette prinsippet? Skoleelever er som alle andre beskyttet av legalitetsprinsippet uansett hvor i Norges land man befinner seg. Politiet er en del av statens utøvende makt og må forholde seg til legalitetsprinsippet. Uavhengig av om en skoleundersøkelse med narkotikahund betegnes som en ransakelse eller en undersøkelse hersker det liten tvil om at en slik undersøkelse både bryter inn i den enkeltes elev fred og frihet. Elever ved ungdomsskoler har i tillegg i følge opplæringslova både en rett og plikt til å fullføre grunnskoleutdanning frem til de har fullført det tiende skoleåret. Med andre ord er elevene pliktige til å oppholde seg på skolen i skoletiden. Auglend m.fl. 17 betegner inngrep i den personlige freden som blant annet kroppsransaking, men også «aktiv, direkte mistankebasert og målrettet overvåkning». Selv om en undersøkelse med narkotikahund i et klasserom ikke nødvendigvis fører til en kroppsransakelse som reguleres i straffeprosessloven 195, må det kunne sies at en praksis hvor elevene blir bedt om å sitte stille mens en narkotikahund søker gjennom rommet i det minste vil kunne føles som en mistankebasert handling fra politiets side ovenfor den enkelte elev. Videre vil en slik praksis også være en innskrenkning av den enkelte elevs bevegelsesfrihet ved at det for eksempel benyttes anholdelse som er et polisiært inngrep etter politiloven 7, 2. ledd, jf. 1. ledd. Legalitetsprinsippet krever altså hjemmel i lov. Dette skaper et problem når bruk av narkotikahund i slike tilfeller ikke er direkte regulert i den norske lovgivningen. Med andre ord er det ingen direkte hjemmel i lov til å bruke narkotikahund på skoler, og en slik praksis havner derfor i gråsonen i forhold til legalitetsprinsippet. Finnes det derimot hjemler som gjør at legalitetsprinsippet er oppfylt ved slike skoleaksjoner? 15 Kongeriket Noregs Grunnlov av 17. mai 1814 (Grunnloven). 16 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 (opplæringslova). 17 Auglend, Mæland & Røsandhaug (2011) s

9 5.3 Inngrep etter straffeprosessloven Straffeprosessloven 224 sier at dersom det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold enten på grunn av anmeldelse eller andre omstendigheter kan politiet iverksette etterforskning. Et eksempel på dette vil være om politiet får en konkret henvendelse fra en skole om at en elev fremstår som ruset på skolen. Videre undersøkelse av elev gjennom observasjon og samtale kan danne grunnlaget for en ransakelse av eleven. En slik ransakelse reguleres av straffeprosessloven 195. I motsetning til en vilkårlig undersøkelse av samtlige elever i en klasse uten konkret mistanke er det i en slik situasjon flere tegn som må styrke politiets mistanke om at det har blitt begått et straffbart forhold. Som krav har lovgiver satt gjennom et materielt, generelt vilkår at det må være «skjellig grunn til mistanke» om at det har blitt begått en handling som kan medføre frihetsstraff. Skjellig grunn til mistanke er gjennom Høyesteretts kjæremålsutvalg satt til å være over 50 % sannsynlighet for at det har blitt begått en slik handling 18. Videre må det være oppfylt et materielt, spesielt vilkår om at det ved en slik ransakelse blant annet må være «grunn til å anta» at det kan oppdages bevis eller ting som kan beslaglegges. Ifølge Fredriksen 19 innebærer dette at det må være en «viss grad av sannsynlighet» for at dette oppnås. Altså er kravet ikke like strengt som ved skjellig grunn til mistanke. Det er også viktig å nevne at slik ransakelse kan gjennomføres også på de som ikke er strafferettslige tilregnelig, som f.eks. ungdom under 15 år, jf. straffeprosessloven 196. På en ungdomsskole kan det tenkes at det vil være elever under 15 år og som derfor er under den straffbare aldersgrensen. Ved gjennomføring av en personransakelse som i dette tilfellet er det visse formelle krav som kommer i tillegg. Disse kravene fremkommer i straffeprosessloven 197 og 198. I hovedsak er det retten som har den formelle kompetansen til å beslutte et slikt inngrep, men påtalemyndigheten har kompetansen dersom det er «fare ved opphold». Fare ved opphold vil innebære at formålet med ransakelsen vil forspilles dersom det må avventes en beslutning fra retten. I tillegg har den enkelte polititjenestemann mulighet til selv å beslutte slik ransakelse 18 Norsk Retstidende 1993 s Fredriksen (2011) s

10 dersom det foreligger «ferske spor» eller mistenkte er tatt på «fersk gjerning». Jeg velger ikke å gå videre inn på disse begrepene her. Til slutt er det krav om at ransakelsen kun skal gjennomføres når det er tilstrekkelig grunn til det, samt at inngrepet står i forhold til sakens art og at ransakelsen er forholdsmessig slik det fremkommer i straffeprosessloven 170a. Denne paragrafen er svært lik politiloven 6 som i all hovedsak omhandler det samme i forhold til polisiære inngrep etter politiloven. Poenget med å trekke frem denne hjemmelen i straffeprosessloven er at politiet i visse tilfeller vil ha anledning til å ransake den enkelte elev dersom kravene er oppfylt, selv om denne eleven skulle befinne seg på skolen. Problemet oppstår derimot når en hel klasse blir gjenstand for et søk av en narkotikahund. Er dette en handling som krever at nevnte krav for ransaking er oppfylt, eller vil dette være en handling som kan gjennomføres uten? I 1996 ble det gjennomført en slik aksjon på Vestby skole i Follo som senere ble omtalt som «Vestby-saken». Denne saken er omtalt av Tor-Geir Myhrer i en artikkel i «Tidsskrift for strafferett 2001» 20. I følge denne artikkelen var det etter anmodning fra rektor ved skolen at politiet bistod med en slik narkotikaaksjon. Elevene fikk beskjed om å sitte stille med hendene på pulten, mens hunden søkte på sekkene til elevene. Hvis hunden markerte på sekkene ble elevene ransakt etter reglene i straffeprosessloven 195, jf. 198, 1. ledd, nr. 2. Under aksjonen var det på forhånd gjort klart at det var visse elever, skap og klasserom som var ekstra aktuelle for politiet. På bakgrunn av dette er det et spørsmål om hvilket spor politiet befinner seg i. Det fremstår som klart at politiet var på skolen både for å etterforske etter straffeprosessloven 224, samtidig som aksjonen skulle ha en forebyggende effekt. Dette skaper et problem ved at det er forskjell på politiets etterforskningsmessige og straffeforfølgende hensikt og den forebyggende hensikten en slik aksjon kan ha. I overnevnte artikkel er det lagt til grunn at dersom aksjonen hadde en etterforskningsmessig hensikt vil et søk med narkotikahund måtte følge de straffeprosessuelle kravene som er satt i straffeprosessloven 195, spesielt med tanke på at aksjonen ble gjennomført med en viss tvang da elevene ble pålagt av politiet om å gjøre noe. I følge Riksadvokaten må det derfor foreligge en skjellig grunn til mistanke mot hver enkelt elev narkotikahunden foretar et søk på. I Vestbysaken var det klart at dette ikke forelå da mistanken kun rettet seg mot enkelte elever og ikke hele klasser. 20 Tidsskrift for strafferett 2001 s (TFST ). Publiseringen er gjengitt på lovdata; 9

11 Videre ble det i skrivet drøftet hvorvidt en slik aksjon med en forebyggende hensikt kunne hjemles andre steder i lovgivningen. Riksadvokaten kom frem til at politilovens bestemmelser i f.eks. 7 og 10 ikke kunne anvendes i dette tilfellet. Riksadvokaten kom også frem til at det ikke er adgang til å gjennomføre en slik aksjon uten lovhjemmel. Dette på grunn av legalitetsprinsippet. På bakgrunn av «tvangen» som ble påført elevene gjennom at de måtte sitte stille og holde hendene på pulten, er det klart at dette er et inngrep som rammes av Grunnloven 113. Ved «å gripe inn» i den enkelte elevs rettssfære på denne måten måtte politiet ha hjemmel i lov 21. Riksadvokaten kom derfor frem til at aksjonen var ulovlig gjennomført. I brevet bemerkes det derimot fra Riksadvokaten at Vestby-saken kunne vært utført på lovlig måte dersom elevene selv samtykket til politiets aksjon. Dette er en interessant bemerkelse jeg vil komme nærmere inn på senere i oppgaven. 5.4 Inngrep etter politiloven I politiets arbeid er det mange ulike situasjoner som skal løses. I politiloven er mange av inngrepene i slike situasjoner hjemlet. Disse hjemlene er i hovedsak for å løse polisiære gjøremål som å opprettholde den offentlige ro og orden, forebygge lovbrudd, hjelpe syke og for å beskrive plikter ovenfor barn. Disse inngrepene står derfor i kontrast til politiets straffeprosessuelle inngrep som omhandler politiets inngrep i forbindelse med etterforskning og straffeforfølgelse av straffbare handlinger. Dette blir omtalt som det «tosporede systemet». Det er likevel slik at arbeid i disse to sporene kan «flyte inn i hverandre». Auglend m.fl. 22 skriver at «mange ordens- eller sikkerhetskrenkelser også er straffbare i seg selv». Videre kan det også tenkes situasjoner hvor politiet gjennom visitasjon etter politiloven 10 kommer over for eksempel narkotika. Saken vil da stille seg annerledes, og regelsettet endres fra politilovens hjemler til straffeprosesslovens hjemler. Det interessante med politiloven er derimot om den åpner for politiets søk med narkotikahund på skoler. 21 Da Riksadvokaten gjennomgikk saken fra Vestby skole var ikke legalitetsprinsippet nedskrevet slik det er i dag. Oppfattelsen av hva legalitetsprinsippet går ut på har derimot ikke endret seg, og selv om Riksadvokatens konklusjon ikke var basert på Grunnlovens 113 har jeg likevel trukket inn denne paragrafen her for å illustrere politiets bruk av tvang opp mot hva som i dag er nedskrevet som legalitetsprinsippet. 22 Auglend, Mæland & Røsandhaug (2011) s

12 I politiloven 7, som blant annet samler og lovfester de sentralene delene av den gamle generalfullmakten har politiet vide fullmakter. Denne paragrafen åpner opp mange muligheter for politiet dersom en av de tre kriteriene i 1. ledd er oppfylt. De mest aktuelle mulighetene for politiet er beskrevet i 2. ledd, men listen er ikke utfyllende gjennom ordlyden «blant annet». Det vil derfor kunne tenkes flere inngrep politiet kan iverksette dersom disse er i likhet med de nedskrevne mulighetene. Et av alternativene er visitasjon. I politiloven 10, 2. ledd fremkommer det at politiet også her kan visitere blant annet «enhver som anholdes» i medhold av politiloven 7. I Odelstingsproposisjon nr. 22 fra beskrives slik visitasjon som «besiktigelse og undersøkelse av en person utenpå kroppen, av vedkommendes klær, veske o.l. i den hensikt å finne bestemte gjenstander». Videre legges det til grunn at formålet er «å søke etter våpen eller andre farlige gjenstander». Dette må ses i kontrast til ransakelse som har som formål å søke etter bevis eller ting som beslaglegges eller tas hefte i. Selv om politiloven 7 og 10 åpner for visitasjon av personer er det likevel vanskelig å se at disse kan benyttes ved en narkotikaaksjon med hund på skoler. Auglend m.fl. 24 skriver at visitasjon etter politiloven 7, 2. ledd krever en «reell sikkerhetsrisiko for eller konkret mistanke om bestemte og umiddelbart forestående ordenskrenkelser eller lovbrudd». Ettersom Riksadvokaten kom frem til samme konklusjon i sammenheng med Vestby-saken foreligger det altså ingen tvil om at politiloven ikke vil kunne benyttes under skoleaksjoner, selv om det er i forebyggende øyemed. Frem til nå er det altså klart at generelle skoleaksjoner med narkotikahund ikke kan gjennomføres med hjemmel i verken politiloven eller straffeprosessloven, og slike aksjoner vil derfor være i strid med legalitetsprinsippet i Grunnloven Samtykke i straffeprosessloven Et interessant tema videre er om samtykke vil kunne føre til at politiet kan gjennomføre narkotikaaksjoner med hund på skoler. Som nevnt tidligere presiserte Riksadvokaten at 23 Odelstingsproposisjon nr. 22 ( ) s Auglend, Mæland & Røsandhaug (2011) s

13 situasjonen er en annen hvis elever selv har en reell mulighet til selv å velge om de vil være til stede under politiets aksjon. I det følgende vil jeg se nærmere på dette. Vil et samtykke fra den mistenkte frita politiet fra å oppfylle de krav loven setter til tvangsmidler, i dette tilfellet ransaking? Auglend m.fl. 25 skriver om samtykkets betydning i straffeprosessloven og skriver at «dette er et spørsmål det er vanskelig å gi et generelt svar på. Noen ganger må samtykke tillegges betydning, andre ganger ikke». Det vil være en forskjell på om samtykket fritar politiet for de materielle vilkårene, som for eksempel skjellig grunn til mistanke, eller om det fritar politiet fra å innhente beslutning fra påtalemyndigheten eller retten der det siste alternativet er mer akseptabelt. Auglend m.fl. skriver videre at det kan tenkes situasjoner hvor mistenkte selv vil bli for eksempel ransakt for å klarere seg for eventuelle mistanker. I slike tilfeller bør et eventuelt samtykke komme på eget initiativ fra mistenkte og ikke politiet selv. Dette reiser en ny problemstilling. Det kan stilles spørsmål om hvor «frivillig» et samtykke er. Det kan tenkes situasjoner hvor to uniformerte tjenestepersoner står ovenfor en mistenkt og ber om samtykke til å ransake han. Mange personer vil nok føle dette som en ukomfortabel situasjon og vil føle seg presset til å samtykke. Det vil også kunne være slik at hvis ikke mistenkte samtykker vil han kunne føle at mistanken styrkes. Det reises derfor også noen etiske problemer ved å be om samtykke. Et slikt problem vil muligens kunne bli enda mer fremtredende hos barn og ungdom som mest sannsynlig ikke er godt kjent med sine egne rettigheter. En situasjon hvor en ungdom står ovenfor to voksne tjenestepersoner vil i tillegg kunne virke enda mer skremmende enn situasjonen fremstår for en voksen. Muligheten til å nekte fremstår i realiteten som svært liten for ungdommen. Det blir svært viktig for den enkelte tjenesteperson å være klar over den makten som følger med det å være politi, og deretter sørge for denne ikke blir misbrukt til å få gjennom sin egen vilje i arbeidsutførelsen. Fredriksen 26 skriver også om dette; «det rettsvern loven etablerer gjennom å presisere vilkårene for inngrepet (f.eks. skjellig grunn til mistanke), ville bli lite effektivt om et samtykke skulle gjøre lovhjemmel overflødig». 25 Auglend, Mæland & Røsandhaug (2011) s Fredriksen (2011) s

14 Samtykke som hjemmelsgrunnlag drøftes også i NOU 2004: Her står det: «Etter utvalgets oppfatning må samtykke i noen grad kunne tjene som hjemmelsgrunnlag for forebyggende tiltak. Forebyggende metoder er i liten utstrekning lovregulert, og det er også andre hensyn som gjør seg gjeldende når politiets formål er å forebygge kriminalitet. ( )Skal samtykke kunne danne grunnlag for forebyggende metoder, må det likevel stilles strenge krav til samtykket. Samtykke må gis av den som utsettes for inngrepet. En rektor kan for eksempel ikke gi tillatelse til at politiet ransaker elevenes sekker med hjelp av narkotikahunder». Det er derfor flere problemstillinger som kommer til syne rundt samtykke. For det første må samtykket komme fra eleven selv, det må være reelt og det må ikke forekomme press fra noen til å samtykke. Hvordan vil dette kunne fungere for politiet på skoler under narkotikaaksjoner med hund? 6 Den tidligere Oslo-modellen I Oslo ble det i 2011 inngått et samarbeid mellom Oslo kommune gjennom Utdanningsetaten og Oslo politidistrikt om å gjennomføre narkotikaforebyggende innsats på de videregående skolene i byen 28. I skrivet underskrevet av politiadvokat Kai Spurkland står det at formålet er «å styrke det rusmiddelforebyggende arbeidet i Osloskolene gjennom et formalisert samarbeid». For å være innenfor lovens grenser fungerte samarbeidet i Oslo slik at det var to separate vilkår som måtte være oppfylt. For det første måtte bruk av narkotikahund i skolen ha til hensikt å virke forebyggende. Dersom det var direkte mistanker mot enkeltelever krevdes det hjemmel etter reglene i straffeprosessloven. For det andre måtte det være et skriftlig samtykke fra eleven og eventuelt verge dersom eleven var under 18 år. Kravet til samtykket var at det er frivillig uten press fra verken skole eller politiet. Videre måtte samtykket være informert. Innenfor dette var det nødvendig at eleven ble nøye forklart hva han eller hun samtykket til. I Oslo fungerte modellen slik at elevene ved skolestart krysset av på et skjema hvor de enten samtykket til eller ikke ønsket å være med på politiets forebyggende innsats. Etter avtale med 27 NOU 2004:6 s. 48. Gjengitt fra; 28 Bruk av narkotikahund i forebyggende arbeid utgitt av Oslo politidistrikt juli

15 den aktuelle skolen ville politiet uanmeldt møte opp på skolen. Når politiet møtte opp ville det bli informert om hvorfor de var der, og det ble i tillegg forklart at det ikke forelå noen konkret mistanke mot elevene. Uansett hva elevene krysset av for på samtykkeskjemaet ble det opplyst om at tilstedeværelse fra den enkelte elev var frivillig, og at de som ikke ønsket kunne forlate klasserommet. Det krevdes ingen begrunnelse for hvorfor en elev gikk ut av klasserommet, og det blir heller ikke ført noen oversikt over hvem som valgte ikke å være med 29. Det var likevel slik at dersom hunden skulle markere på enkeltelever ville dette kunne føre til at vilkårene for ransakelse etter reglene i straffeprosessloven 195 ble oppfylt. Justiskomiteen uttalte at «Komiteen påpeker at politiet allerede innenfor dagens regelverk og rammer har adgang til å gjennomføre forebyggende tiltak med bruk av narkotikahunder, herunder på skoler. Denne virksomheten skjer i tråd med retningslinjer beskrevet av Riksadvokaten, og etter modell av en veileder utarbeidet av Oslo Politidistrikt». 30 Politiadvokat Kai Spurkland har også drøftet bruk av narkotikahund i regi av politiet på flere ulike arenaer, deriblant på skoler. 31 Blant drøftelsen om slik bruk av hund trekkes det frem tre hensyn til personen som blir omfattet av politiets søk. Disse er hensynet til personens fysiske integritet, psykiske integritet og rettssikkerheten. Spurkland skriver at slike hensyn ses godt ivaretatt dersom et slikt samtykke som nevnt tidligere er til stede. Ved at det er frivillig om eleven vil være til stede er den fysiske integriteten godt ivaretatt. Når hensikten til politiet er forebygging og det ikke er rettet konkrete mistanke mot elever vil det heller ikke kunne oppfattes som stigmatiserende av den enkelte elev dersom søket foregår på et større antall elever. Den psykiske krenkelsen av enkelteleven er derfor minimal. Uten mistanke til enkeltelever mener Spurkland også at et søk med hund ikke utløser noen rettighetshensyn som skulle tilsi at rettssikkerheten står i fare. 29 Gjennomføringsprosessen for politiet i Oslo er hentet fra «Bruk av narkotikahund i forebyggende arbeid» av juli Innst. 229 S ( ), s Tidsskrift for strafferett nr. 3 (2011) s Hentet fra; ?from=NL/lov/ /%C2%A77 14

16 6.1 Juridiske problemer i forhold til Oslo-modellen? Selv med denne ordningen er det likevel uenigheter om lovligheten, noe blant annet advokat Jon Wessel-Aas gir uttrykk for i sin artikkel «Bruk av narkohund i klasserom fra vondt til verre» 32. Wessel-Aas trekker frem samtykket som en av hovedfaktorene til at Oslo-modellen ikke er lovlig. Selv om samtykket skal være basert på frivillighet og at det skal være informert mener han at dette ikke er det reelle tilfellet. Allerede ved utlevering av samtykkeskjemaet vil det kunne oppstå en følelse hos den enkelte elev om at han eller hun motarbeider ved ikke å samtykke. Samtidig vil de andre elevene vite hvem som ikke samtykker, spesielt når politiet kommer på skolen og ber de som ikke har samtykket om å forlate klasserommet. Som jeg har drøftet angående samtykke vil det ut fra gjeldende rettslitteratur ikke frita politiet fra de materielle vilkår i ransakelsen, men at det i visse tilfeller kan frita politiet fra kompetansevilkåret i hjemmelen. Wessel-Aas mener at selv om samtykket skulle være reelt, noe han presiserer at det ikke er i disse tilfellene, vil fortsatt politiets praksis være ulovlig fordi slik bruk av hund er ransaking av elevene selv om det kalles forebyggende arbeid. I tillegg til denne problemstillingen bringer Wessel-Aas menneskerettighetene inn i drøftelsen av lovligheten av en slik praksis. Jeg vil litt senere gå nærmere inn på menneskerettighetene. Først er det derimot interessant å se hvordan blant annet Wessel-Aas sine synspunkter har påvirket Oslo-modellen. 7 Oslo-modellen og forebyggende bruk av narkotikahund i skolen i dag Wessel-Aas ble i august 2013 oppnevnt som prosessfullmektig for Elevorganisasjonen. I et brev sendt fra Wessel-Aas 6. august 2013 til Justis- og beredskapsdepartementet 33 ber han om at slik praksis som har foregått ved skolene i Oslo opphører umiddelbart på bakgrunn av det han omtaler som en «rettsstridig praksis». Etter dette brevet fremkommer det fra blant annet pdf 15

17 NRK 34 i en artikkel fra 3. september 2013 at det ble innført en midlertidig stopp av praksisen bestemt av Justisdepartementet. I et brev fra Justis- og beredskapsdepartementet til Politidirektoratet den skrev de at det kan reises spørsmål rundt kravet til lovhjemmel uavhengig av hvordan forebyggende søk med narkotikahund foregår. Videre fremkommer det at det på bakgrunn av dette var besluttet en evaluering av metoden, og «formålet både vil være å avdekke utilsiktede konsekvenser, samt mht. i hvilken grad tiltakets grad av inngripen står i forhold til den forebyggende effekten». Justis- og beredskapsdepartementet skriver videre at bruk av hund i rusforebyggende arbeid som inneholder karakter av kontroll og ransaking bes stanset inntil evaluering er fullført. Oslo politidistrikt fikk oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet via Politidirektoratet i å finne «eventuelle alternative praktiske løsninger» fremfor den tradisjonelle forebyggende innsatsen med hund. I et skriv til Politidirektoratet svarer Oslo politidistrikt at utfordringen ligger i å finne effektive virkemidler som samtidig ikke er svært omfattende og ressurskrevende. 36 Det trekkes frem tre hovedpoenger som tilsier at bruk av hund er det mest ønskelige; for det første viser det at oppfatningen til mange om at politiet ikke er i stand til å avdekke befatning med narkotika ikke er korrekt, og at dette er noe politiet tar på alvor. For det andre er det kontaktskapende fordi mange syntes hund er både spennende og hyggelig. Derfor er det en åpning til dialog mellom politiet og elevene. For det tredje skaper det uro blant de som er i befatning med narkotika på skolens område, noe som kan gjøre at skolen ikke blir like attraktiv som markedsplass. Det skrives at bruk av hund verken kan ses på som spesielt krenkende eller ubehagelig. Som alternative løsninger ramser Oslo politidistrikt blant annet opp passive demonstrasjoner av hund, informasjonskampanjer, søk på skolen uten elever og tradisjonell etterforskning. Oppsummert mener Oslo politidistrikt at disse andre virkemidlene ikke har samme effekt som forebyggende innsats med hund, og at denne praksisen derfor er ønsket av politiet, skoleledere, skoleeier og mange elevgrupper med flere. Den gjennomgikk lovavdeling ved Justis- og beredskapsdepartementet spørsmålet om «hjemmel for bruk av narkotikahund i videregående skole» i et skriv oversendt til Se vedlegg nummer Se vedlegg nummer 2. 16

18 politiavdelingen 37. Drøftelsen bygger på utspillene fra Oslo politidistrikt. Oppsummert skriver lovavdelingen at de er «skeptisk til en ordning der søk i klasserommet på elever og deres eiendeler bygger på en samtykkeerklæring». Det mest interessante er allikevel deres drøftelse av en eventuell lovhjemmel. En lovhjemmel som forutsetter samtykke vil ikke kunne skape grunnlag for større inngrep, men det vil uansett skape tryggere rettslige rammer. Et samtykke må fortsatt baseres på reell frivillighet. Lovavdelingen kommer frem til at en naturlig plassering av en eventuell lovhjemmel vil kunne være i opplæringslova. I Oslo er det i videregående skolers ordensreglement fastslått at bruk, oppbevaring og påvirkning av blant annet narkotika ikke er lovlig. Det er naturlig å tenke at dette også finnes på andre skoler i landet. En videreføring av disse reglene vil kunne gi rektor myndighet til å gi adgang for at politiet kan opprettholde dette reglementet ved f.eks. søk med narkotikahunder på skolens fellesarealer og eventuelt i klasserom med samtykke fra elevene. Det presiseres allikevel at samtykket må utredes nærmere slik at det ikke skapes nye juridiske problemstillinger. I et brev fra Politidirektoratet til Justis- og beredskapsdepartementet den er det satt forutsetninger for at en videreføring av bruk av hund i skolen skal anbefales 38. For det første må Kunnskapsdepartementet ønske dette virkemiddelet for å forebygge befatning med narkotika på skolene. For det andre må hjemmelsgrunnlaget utredes og besluttes, og samtidig kvalitetssikres juridisk og metodisk. Til slutt må det sannsynliggjøres at metoden har en forebyggende effekt. Politidirektoratet gir i dette brevet Kunnskapsdepartementet, som forvalter av opplæringslova, ansvaret for å utrede om skolens ledere fortsatt skal ha muligheten til å bruke politiets narkotikahunder i forebyggende innsatser ved skolene. Per var jeg i kontakt med hundetjenesten i Oslo som er ansvarlig for de hunder som blir brukt under politiets forebyggende arbeid med hund i skolene i Oslo. Det viser seg at avtalen mellom Utdanningsetaten i Oslo og Oslo politidistrikt ikke lenger er gjeldende. Nåværende praksis er at politiet først og fremst kan benytte narkotikahund på skolens fellesområder uten at elevene er til stede. Dette for å være sikker på at det ikke oppbevares narkotikadepoter på skolens områder. Disse undersøkelsene ble i følge min kontakt varslet flere uker i forveien, noe som naturlig nok fjerner formålet med undersøkelsen da det er lett å fjerne eventuell narkotika som befinner seg på skolen. På bakgrunn av dette blir det i praksis ikke gjennomført slike undersøkelser lenger. 37 Se vedlegg nummer Se vedlegg nummer 3. 17

19 8 Menneskerettighetene I 1953 trådte Den europeiske menneskerettskonvensjonen 39 i kraft etter å ha blitt vedtatt av Europarådet. Disse rettighetene har senere blitt ført i norsk lovgivning gjennom menneskerettsloven 40. I menneskerettsloven 3 står det at lovgivningen her skal gå foran annen lovgivning dersom det er strid. Med andre ord står denne lovgivningen over annen norsk lovgivning. Det som er spesielt aktuelt i denne lovgivningen er artikkel 8. Her fremkommer det blant annet at enhver har rett til respekt for sitt privatliv, jf. nr. 1, og at offentlig myndigheter ikke kan bryte dette med mindre det er hjemlet i lov, jf. nr. 2. I tillegg er barn også nevnt i FNs barnekonvensjon 41 artikkel 16 hvor det står at «barnet skal ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv». Etter artikkel 1 gjelder denne barn under 18 år, og vil derfor omfatte mange av skoleelevene i Norge. På bakgrunn av dette er saken tilbake til det som kanskje er det største problemet med bruk av narkotikahund i skolen, nettopp at slik praksis ikke er hjemlet i lov. At det ikke er hjemlet i lov gjør det ulovlig i forhold til menneskerettighetene, men nok en gang kan det diskuteres om hvorvidt en slik praksis i forebyggende øyemed krever lovhjemmel. Svaret på dette virker svært komplisert, noe som også bekreftes av den juridiske diskusjonen om temaet. Om det i fremtiden skulle bli hjemlet i lov å bruke narkotikahund på skoler vil det kanskje uansett være i strid med menneskerettighetene, og det vil derfor bli vanskelig for lovgiver å utarbeide en lovhjemmel som ivaretar alles meninger og interesser. 9 Oppsummering Dersom politiets forebyggende innsats på skoler med hund ikke er innenfor regelverket fjerner dette naturligvis en del muligheter for politiet til å avverge og oppdage narkotikakriminalitet blant elever. At skolene er et samlingspunkt for ungdom gjør det naturlig å tenke at det brukes og omsettes narkotika på norske skoler i dag, noe også funn ved slike undersøkelser har vist 42. Uavhengig av mengder som blir funnet ved slike skoleaksjoner blir kanskje det viktigste 39 Den europeiske menneskerettskonvensjonen av 4. november Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett av 21. mai FNs barnekonvensjon av 20. november 1989, ratifisert av Norge 8. januar

20 allikevel å intervenere tidlig slik at disse ungdommene kan få hjelp til å slutte med bruk av narkotiske stoffer og hindre at flere begynner å bruke disse. Politiadvokat Kai Spurkland og politioverbetjent Bjørn Øvrum har i en artikkel på «Politiets kriminalitetsforebyggende forum» 43 beskrevet bruk av narkotikahund på skoler på denne måten; «Bruk av narkotikahund på skoler er et effektivt og skånsomt virkemiddel for å forebygge narkotikabruk blant ungdom. Skånsomt fordi det er frivillig å delta og ikke bygger på mistanke. Effektivt fordi vi får vist ungdommen at vi tar narkotikaproblemet på alvor og har et godt virkemiddel i narkotikahunden». Hvordan politiets arbeid ovenfor ungdom og narkotikaproblematikken vil foregå i fremtiden er vanskelig å forutse, men det virker klart at debatten rundt bruk av narkotikahund i den offentlige skolen ikke vil få et klart svar med det første. I denne oppgaven har jeg sett på hvilke juridiske problemstillinger som er knyttet opp til politiets forebyggende bruk av narkotikahund i offentlige skoler. Det fremstår som klart at det finnes bred uenighet om temaet og så lenge det ikke finnes en klar lovhjemmel å drøfte ut fra vil det antakeligvis forbli slik i tiden fremover. En av de store ulempene med ikke å ha en klar lovhjemmel er at det øvrige regelverket som er relevant for problemstillingen vil kunne tolkes ulikt fra hvilket synspunkt man har på saken. Der noen mener at slike forebyggende aksjoner foregår som ransakelse som krever hjemmel i lov, mener andre at det slettes ikke er dette og at det derfor må gå under politiets alminnelige handlefrihet. Forhåpentligvis vil problemstillingen kunne bli prøvd for retten eller ved at det kommer en formell avklaring fra ansvarlig myndighet, slik at det blir et klart svar på hvilke retningslinjer som gjelder for praksisen. Uansett er det ganske klart at både bruk, salg og all annen befatning med narkotiske stoffer i norske skoler er uønsket. Skolene skal være en arena for læring og utvikling, og ikke sted hvor det blir begått lovbrudd. Det er også klart at politiets bruk av metoder må være innenfor det lovverket som til enhver tid er gjeldende. Begrensning av offentlige myndigheters muligheter til å gripe inn ovenfor enkeltmenneske er noe av det som sikrer at vi lever i et trygt og godt demokrati hvor rettssikkerheten er ivaretatt noe som er en del av det som gjør Norge til et av verdens beste land å bo i

21 10 Litteraturliste Bøker: Auglend, R. L., Mæland, H. J. & Røsandhaug, K. (2011). Politirett. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Fredriksen, S. (2011). Innføring i straffeprosess. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Lie, E. M. (2011) I forkant. Kriminalitetsforebyggende politiarbeid. (1. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Øiseth, O.V., Kjeldsen, T. & Sundvoll, A. (2008). Illustrert informasjonsmateriale om narkotika, alkohol og doping. (5. utg.). Norsk narkotikapolitiforening. Lover: Almindelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 (straffeloven). Alminnelig tjenesteinstruks for politiet av 22. juni 1990 (politiinstruksen). Den europeiske menneskerettskonvensjonen av 4. november FNs barnekonvensjon av 20. november 1989, ratifisert av Norge 8. januar Forskrift om narkotika av 14. februar 2013 (narkotikaforskriften). Kongeriket Noregs Grunnlov av 17. mai 1814 (Grunnloven). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 (opplæringslova). Lov om legemidler m.v. av 4. desember 1992 nr. 132 (legemiddelloven). 20

22 Lov om politiet av 4. august 1995, nr. 53 (politiloven). Lov om rettergangsmåten i straffesaker av 22. mai 1981 nr. 25 (straffeprosessloven). Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett av 21. mai Annen litteratur: Brev fra Jon Wessel-Aas til Justis- og beredskapsdepartementet (2013). Politiets søk på med narkotikahund på elever i VGS Varsel etter tvisteloven 5-2. (Vedlegg 1). Hentet fra; mbt_c pdf Jon Wessel-Aas (2013). Bruk av narkohund i klasserom fra vondt til verre. Hentet fra; Justisdepartementet stopper narkorazziaer i klasserom. ( ). Hentet fra; Mer narkotika blant unge: Gamer og røyker hasj alene. ( ). Hentet fra; Norsk Retstiende (1993). Oslo Politidistrikt (2013). Bruk av narkotikahund i forebyggende arbeid. Oslo: Oslo politidistrikt. Over 1000 Osloelever narkosjekket. ( ). Hentet fra; Politihøgskolen (2012). Utdanningsmodell og godkjenningsprogram for politiets hundetjeneste. Politihøgskolen. 21

23 Regjerningen (2004). Mellom effektivitet og personvern - Politimetoder i forebyggende øyemed. Hentet fra; Regjeringen. Nærpolitireformen. Hentet fra; Statens institutt for rusmiddelforskning. ( ). Bruk forskjellige stoffer, prosent og totalt, Norge. Hentet fra; Statistisk sentralbyrå (2014). Anmeldte lovbrudd. Hentet fra; Stortinget ( ). Odelstingsproposisjon nr. 22 ( ). Stortinget (2012). Innst. 229 S ( ). Justiskomiteen. Hentet fra; Tor-Geir Myhrer (2001). Tidsskrift for strafferett s Oslo: Gyldendal Akademisk. Hentet fra; Ungdom, narkotika, politi og hunder. Hentet fra; Økt narkotikabruk blant ungdom. ( ). Hentet fra; 22

24 11 Selvvalgt pensum: Det er i hovedsak ikke skrevet mye om min problemstilling i litteraturen. Mitt selvvalgte pensum består derfor av andre relevante kilder som har betydning for min oppgave. Vedlagte vedlegg utgjør 22 av disse sidene. I tillegg utgjør brev fra Wessel-Aas til Justis- og beredskapsdepartementet 20 sider med vedlegg; Brev fra Jon Wessel-Aas til Justis- og beredskapsdepartementet (2013). Politiets søk på med narkotikahund på elever i VGS Varsel etter tvisteloven 5-2. (Vedlegg 1). Hentet fra; mbt_c pdf Kai Spurkland (2011) Undersøkelser med narkotikahund. Tidsskrift for strafferett nr s Gyldendal Akademisk. Denne artikkelen utgjør 10 sider. Oslo Politidistrikt (2013). Bruk av narkotikahund i forebyggende arbeid. Oslo: Oslo politidistrikt. Veilederen fra Oslo politidistrikt utgjør 10 sider. Fordi det ikke er skrevet mye om problemstillingen min har jeg valgt annen litteratur som kan knyttes opp til deler av oppgaven: Pedersen, W. (2006). Bittersøtt: Ungdom, sosialisering, rusmidler. Oslo: Universitetsforlaget. Denne boken utgjør 216 sider. Totalt selvvalgt pensum er på ca. 280 sider. 23

25 VEDLEGG 1 24

26 VEDLEGG 2 25

27 26

28 27

29 28

30 VEDLEGG 3 29

31 30

32 31

33 32

34 VEDLEGG 4 NOTAT Til: Politiavdelingen Fra: Lovavdelingen Saksnr.: 13/5441 Dato: rådgiver Sigurd Skjelde Aaserudhagen lovrådgiver Anette Isachsen Kræmer avdelingsdirektør Fredrik Bøckman Finstad Hjemmel for bruk av narkotikahund i videregående skole. 1. INNLEDNING OG OPPSUMMERING Vi viser til notat 27. januar 2014 til ledelsen fra PIA og LOV, og statsrådens merknad 30. januar 2014 hvor det bes om oppfølgning innen 15. mars Som et ledd i PIAs arbeid med hvordan narkotikahund i fremtiden skal brukes i politiets forebyggende virksomhet i den videregående skole, vil LOV i det følgende vurdere enkelte spørsmål knyttet til hjemmelsgrunnlaget for slik bruk. Hovedinnholdet i notatet kan oppsummeres slik: En rekke ulike rusforebyggende tiltak med eller uten narkotikahund kan 33