Rapport til Læringsmiljøutvalget (LMU) Gjennomgang av Trivselsundersøkelsen 2008s resultater

Transkript

1 Rapport til Læringsmiljøutvalget (LMU) Gjennomgang av Trivselsundersøkelsen 2008s resultater Rapport Arbeidsgruppen Trivselsundersøkelsen 2008 Side 1

2 Bakgrunn for rapporten Bakgrunnen for denne rapporten er Læringsmiljøutvalgets (LMU) vedtak i Sak 10/2009 den LMU vedtok å nedsette en arbeidsgruppe som skulle vurdere hvordan LMU skal følge opp Trivselsundersøkelsesrapporten og hvilke tiltak som skal iverksettes. Gruppen ble bedt spesielt om å vurdere tiltak for å få en høyere svarprosent. Arbeidsgruppen består av: Nils Ener Lundsbakken, nesteleder Studentstyret Salman Saeed, Leder SiÅs styret Siv Fagertun Remberg, vitenskapelig ansatt Elin Mosnesset Timraz, Studieavdelingen, gruppens sekretær Hvordan øke svarprosenten på neste trivselsundersøkelse Trivselsundersøkelsen er anonym og tospråklig (norsk og engelsk). Invitasjon til å delta i undersøkelsen ble sendt på web til alle sisteårsstudenter på 3 årig Bachelor, 2 årig Master og 5 årig Master. Undersøkelsen ble sendt ut til 643 studenter, og 258 av disse responderte på undersøkelsen. Dette tilsvarer en svarprosent på 40,1 prosent. Av disse er 82 bachelorstudenter, og 174 er masterstudenter. Dette til forskjell fra 2007, da 197 studenter ble invitert til å delta i undersøkelsen, og 120 av disse responderte, noe som ga en svarprosent på 60,9 prosent. fra gruppen til hvordan øke svarprosenten Tidspunkt Undersøkelsen ble sendt ut 2.desember 2008, og holdt åpen fram til 30.januar Denne perioden sammenfaller med eksamensperioden, juleferien og januarblokk. Gruppen foreslår at undersøkelsen i fremtiden kjøres i november. I oddetallsår (ikke UKA) kan undersøkelsen ideelt kjøres fra midten av oktober til slutten av november. Det bør også vurderes hvorvidt det er nødvendig å holde undersøkelsen oppe over en så lang periode. Erfaringsmessig svarer majoriteten av deltakerne den dagen de mottar undersøkelsen eller dagen de eventuelt mottar en påminnelsese post. Premier, heder og ære Gruppen foreslår å ha premier som de som svarer på undersøkelsen er med i trekningen av. Premiene kan være gavekort hos boksmia evt. annet. Leder i Studentsamfunnet, Erlend Aas Gulbrandsen, nevner i sitt vedlegg (se vedlegg 2) at de muligens kan skaffe noen premier fra sine sponsorer. Et annet forslag er at vinneren/vinnerne blir intervjuet/får omtale i Tuntreet. Markedsføring av undersøkelsen Undersøkelsen må markedsføres bedre. Gruppen foreslår annonsering i Tuntreet i forkant av undersøkelsen og påminnelse mens undersøkelsen er åpen. NB: Viktig å fokusere på viktigheten av å svare i tillegg til å friste med premier. Andre foreslåtte tiltak er markedsføring av undersøkelsen på Athene. I tillegg til at fagutvalgene må oppfordres til å promotere viktigheten av undersøkelsen Rapport Arbeidsgruppen Trivselsundersøkelsen 2008 Side 2

3 Antall utenlandskedeltakere Det bør også sees på hva som kan gjøres for å øke svarprosenten fra studenter med utenlandskbakgrunn. Deltakere med utenlandsbakgrunn i 2008 undersøkelsen er rundt 7,75 prosent (Ref. Tabell 1.4 i rapporten). Lese og skrivevansker /andre grupper En spesiell utfordring er å fange opp de som ikke naturlig vil velge å svare på undersøkelsen for eksempel grunnet lese og/eller skrivevansker. Den nedsatte gruppen har ingen konkrete forslag til hvordan denne og andre grupper som lett faller utenfor skal nåes. Men dette kan kanskje være et tema for diskusjon i de fora som er i oppstartsfasen for gruppen med lese /skrivevansker. Kanskje bør det komme inn et spørsmål i starten av undersøkelsen som kan fange opp mørketall, hvor mange som sliter med lese/skrivevansker og tilsvarende vansker. I tillegg til et spørsmål/ informasjon om de kjenner til forum, hjelpemidler etc. Generelle kommentarer til undersøkelsen Evaluering før neste undersøkelse Gruppen foreslår at alle spørsmålene og hele undersøkelsen blir gjennomgått og evaluert før en ny undersøkelse sendes ut. En del av spørsmålene kan med fordel få endret ordlyd eller lages mer utfyllende for å øke nytteverdien av den informasjonen deltakernes svar gir. Samling/Bolk spørsmål Det foreslås også at en del temaer får egne spørsmål og ikke er en del av et samling/bolk spørsmål. Et eksempel fra undersøkelsen er under psykososialt læringsmiljø. Din Studiehverdag, spørsmål ,4 prosent har svart at de ikke vet om de er fornøyde med Studentsamskipnaden (SiÅs). Dette kan skyldes at de ikke vet hvilke tilbud SiÅs har til studentene. Gruppen foreslår at SiÅs får et eget spørsmål hvor det gis noe informasjon om SiÅs tilbud før spørsmålet stilles. 38) På en skala fra 1-6, hvor fornøyd er du med: Svært misfornøyd Svært fornøyd 6 Vet ikke Ledelsen ved UMB Instituttledelsen Faglærernes veiledning Rapport Arbeidsgruppen Trivselsundersøkelsen 2008 Side 3

4 Studieveiledere Studentenes informasjonstorg (SiT) Samskipnaden i Ås (SiÅs) Eksamensvaktene Forelesningene Bruken av Vet ikke som svaralternativ Trivselsundersøkelsen inneholdt spørsmål om studiehverdagen, det fysiske læringsmiljø, det psykososiale læringsmiljø og kulturtilbudet. Spørsmålene er de samme som i undersøkelsen fra 2007, men det nye i 2008 er at man i enda flere av spørsmålene har fått lagt inn Vet ikke som svaralternativ. Gruppen er usikker på hvilken informasjon man får når studentene svarer vet ikke. Det gir et veldig upresist svar og gir lite informasjon å jobbe videre med. Gruppen foreslår på generelt grunnlag å bytte ut vet ikke med mer informative alternativ som foreksempel benytter ikke tilbudet/ ikke relevant eller tilsvarende. Det bør også vurderes hvorvidt undersøkelsen bør inneholde flere kommentar felt for mer utfyllende svar. Kontrollspørsmål Gruppen foreslår at det til slutt i undersøkelsen legges til et kontrollspørsmål med spørsmål om undersøkelsen er for lang, kort eller passe Rapport Arbeidsgruppen Trivselsundersøkelsen 2008 Side 4

5 til spesifikk oppfølging og tiltak Trivselsundersøkelsen 2008 Gruppen har gått igjennom hele rapporten om trivselsundersøkelsen og sett spesielt på de punktene der resultantene tilsier at det er særlig viktig med tiltak. UMBs ledelse, Instituttledelsen, Studieveiledere og Studentsamskipnaden Ledelsen ved UMB 30,5 prosent av studentene svarer at de ikke vet om de er fornøyd med ledelsen. Studentene kommenterer også at de savner en åpen dialog med ledelsen og at det er ønske om at ledelsen er mer synlig og gir tydeligere uttrykk for sine meninger. Gruppen forslår at Allmøtene ikke bare blir et forum for innspill og enveiskommunikasjon, men at noen fra ledelsen kan svare der og da på hva ledelsen tenker om innspillene. Et annet forslag er at ledelsen er mer tilstede der hvor studentene er. De kan foreksempel møte opp på noen sosiale aktiviteter som debatter, foredrag, danne eget quiz lag og værer med på quiz kvelder på UMB eller lignende. Ledelsen bør jobbe for å unngå en oss og dem mentalitet. Instituttledelsen Instituttledelsen får kritikk for å være fraværende, passiv og lite samarbeidsvillig. Studentene opplever at instituttledelsen enten kommer med veldig mye unødvendig informasjon, eller med ingen informasjon i det hele tatt. Det etterlyses mer oppfølging og engasjement fra både ledelsen ved UMB og instituttledelsen, og mange savner informasjon om hva ledelsen/ instituttledelsen driver på med. Instituttledelsen får også kritikk for at studentenes klager ikke blir fulgt opp, noe som fører til at man føler seg ignorert og oversett. Instituttene må avklare hvem som har ansvaret for å informere studentene. I dag virker dette mange steder veldig tilfeldig. til hvordan institutt ledelsen kan informere: Via student e post, Athene, Class fronter Oppslag med informasjon på informasjonstavler Arrangere felles møter og/eller sosiale tiltak som fellesfrokost foreksempel en gang i måneden eller quiz kvelder. Det er viktig å få presisert at studentene også må ta ansvar selv for å innhente tilgjengelig informasjon og vise deltakelse. Noen institutter prøver å få til aktiviteter/være synlige men opplever liten eller ingen respons fra studentene. Studieveiledere Studieveilederne får blandet tilbakemelding fra studentene, noen skryter av veiledningen, mens Rapport Arbeidsgruppen Trivselsundersøkelsen 2008 Side 5

6 andre har mindre gode erfaringer. Studentene kritiserer studieveilederne for manglende kunnskaper om og innsikt i de forskjellige muligheter som finnes. Mange studenter opplever at studieveiledere stiller flere spørsmål enn de gir svar, at de gir selvmotsigende informasjon, og at de forskjellsbehandler studenter. Kritikken går også på at studieveiledere er vanskelig å komme i kontakt med, responderer ikke på mail, og er mye borte. Gruppen foreslår at ledelsen bør utarbeide en felles rollebeskrivelse for studieveiledere, for å sikre studentene det samme tilbudet uavhengig av institutt. Kanskje bør studieveilederne ansettes i en enhet sentralt og ikke på selve instituttene. Veilederne bør da eventuelt fordeles på instituttene i forhold til antall studenter ikke i forhold til instituttets økonomi ell. l Studentsamskipnad (SiÅs) NB: Det er brukt feil regnemåte for å finne ut hvor mange prosent av studentene som er fornøyde/misfornøyde med SiÅs boligene. Gruppen har blitt gjort oppmerksomme på dette av Adm. direktør i SiÅs Einride Berg. Ved bruk av rett statistisk regnemåte har prosenten studenter som er fornøyd med SiÅs boligene økt litt fra 2007 undersøkelsen. Tallene over fornøyde/misfornøyde som er lagt frem i rapporten er av overnevnte grunn feil. Fysisk læringsmiljø lesesaler, pensumlitteratur og inneklima Lesesaler Studentene opplever at lesesalstilbudet ved UMB har et forbedringspotensiale. Det kommenteres at det er for få lesesaler, for lite lesesalsplasser, for dårlig belysning på plassene, stoler og pulter som ikke er ergonomisk riktige, samt at det kan være både kaldt og dårlig luft. Informasjonen om hvor det finnes lesesalsplasser er også dårlig. Det er behov for en avklaring rundt hvorvidt instituttene kan si at dette er våre plasser. Det bør vurderes om lesesalsplasser bør inngå i internhusleien. Det bør informeres bedre til alle studenter om hvor det finnes åpne lesesalplasser på campus. Pensumlitteratur Mange studenter er ikke fornøyd med tilbudet av pensumlitteratur gjennom SiÅs. Det kommenteres at Boksmia bestiller inn for lite pensumlitteratur, blir fort utsolgt, og studentene opplever uvilje mot å etterbestille mer pensumlitteratur. Studentene anser prisnivået på pensumlitteraturen som unødvendig høyt. Boksmia kritiseres også for å være lite serviceinnstilt Veldig sen oppmeldingsfrist for studentene gjør det vanskelig for instituttene å planlegge pensumbestillinger. Gruppen lurer på om det er mulig å utnytte utdannings/studieplanene i planleggingen av pensumlitteratur. For eksempel bør veldig små og store kurs kunne planlegge bedre. Kan FS benyttes i arbeidet? Rapport Arbeidsgruppen Trivselsundersøkelsen 2008 Side 6

7 Inneklima generelt Studentene ble spurt om de noen gang opplever dårlig inneklima, og mange av studentene bekreftet dette. Det er foretatt målinger av radon i flere bygg på UMB. Men det er ønske fra studentenes side at en yrkeshygeniker utarbeider en generell HMS rapport som måler studentenes arbeidsmiljø. Nedlatende holdninger Nedlatende holdninger fra lærere og veiledere 29,7 prosent av studentene har opplevd nedlatende holdninger fra lærere eller veiledere. Det er en viss føling med at en del av dette skyldes akademisk arroganse hos eldre forelesere. Hva som foregår på en forelesning er også en ting. Men nedlatende holdninger fra veileder på masteroppgaven er veldig alvorlig. Alle masterstudenter bør etter endt studie motta en undersøkelse for å kartlegge veileders oppfølging og holdninger i tillegg til andre evalueringsspørsmål om masteroppgaveprosessen. Ved enkelte institutter gjøres dette til en viss grad i dag. Vedlegg: Vedlegg 1: I tabell 1.3 i rapporten, under kjønn og alder, er tallene i kolonnene under Antall på 3 årig bachelor og Antall på 2 årig bachelor, som forteller aldersfordeling og studieprogram, byttet om. Se rett tabell vedlegg 1. Vedlegg 2 : Uttalelser om Trivselsundersøkelsen 2008_Studentsamfunnet Rapport Arbeidsgruppen Trivselsundersøkelsen 2008 Side 7