STUDIEVEGLEIAR. Praxeologisk teori og praxeologisk forskning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDIEVEGLEIAR. Praxeologisk teori og praxeologisk forskning"

Transkript

1 STUDIEVEGLEIAR SYKVIT303 Praxeologisk teori og praxeologisk forskning 5 studiepoeng Studieåret 2012/13 Ansvarleg for kurset: Professor

2 SYKVIT303: Praxeologisk teori og praxeologisk forsking (1 termin) Veke ( marts 2013) Veke 08: Kl. Tema Undervisar og kontaktperson Måndag 18. Måndag 18. Tysdag 19. Onsdag 20. Torsdag Obs: Kva er eit emne? Forskjønnelsen Klinisk betyr empirisk; Om praksis (praktik), klinikk og klinisk blikk Sjølvstudie Sjølvstudie Kva er kunst, praktisk teori og vitskap? Forskjønnelsen Grønt grupperom og Forskjønnelsen Lesesal Grønt grupperom og Forskjønnelsen Torsdag 21. Fredag Vitskap er å setje på omgrep Grønt grupperom og forskjønnelsen Forståing og forklaring er to Forskjønnelsen sider av same sak: Om livshistoriske intervju og livsforteljingar som metode Fredag Brot -tenking og konstruksjon av forskingsobjektet; Den historiske epistemologi Pierre Bourdieu HELG Forskjønnelsen

3 Veke 09: Kl. Tema Undervisar og kontaktperson Måndag 25. Måndag 25. Tirsdag 26. Onsdag 27. Torsdag Doktorar, systrer og jenter; Etnometodologi Det legitime herredøme sine tre reine typar ; Idealtypar Max Weber Studentane arbeider med heimeoppgåve Studentane arbeider med heimeoppgåve Studentane arbeider med heimeoppgåve Fredag 01. mars Studentane arbeider med heimeoppgåve Veke 10: Kl. Tema Undervisar og kontaktperson Obs. Datastuen Datastuen Datastuen Datastuen Datastuen Datastuen Litteratur Måndag 04. mars Tysdag 05. mars Studentane presentasjoner av innleveringsoppgavene Masterseminar Jeanne Boge, Karin Anna Petersen Datastuen Glassmagasine OG Elisabeth Ljungren rum 12-15

4 Ein omtale av kurset sine ulike tema: Måndag Kva er eit emne? Forskjønnelsen Tema: Kva er eit emne? Kva er eit emne? Denne diskusjonen er aktuell i og med at ein idag ikkje lenger kun studerer vård og omvårdnad, pleie -og omsorg, sosialt arbeid, førebyggjande og helsefremjande arbeid, utelukkande gjennom å verte tilsatt i pleie- og omsorgstjenestene. Idag er det krav om universitetsstudier og dermed teoretisk kunnskap om emnet. Dette inneber eit krav om å kunne beherska emnets teori, metode og teknikk. Spørsmålet blir då om ein kan tale om pleie- og omsorgsarbeid ut frå pleie-og omsorgsteori og metode? Kor står emnet sjukepleie i denne diskusjonen? Innleiingsvis vert iniversitetets ide diskutert gjennom eit tilbakeblikk på middelalderens universitetsstruktur (Nordenbo). Deretter tek diskusjonen oss vidare til den moderne universitetsstrukturen (Callewaert) med fokus på det medisinske fakultetet (Bourdieu), og herunder emnet omvårdnad. Litteraturen omtalar emnet omårdnad sin plass innan dei to fakultetstradisjonane medisin og samfunnsvitskap (Heyman, Petersen). Litteratur Bourdieu, Pierre (1996): Striden mellan fakulteterna. I Homo Academicus. Brutus Östlings Bokförlag, Symposium: Stockholm. s , 31 s. Callewaert, Staf (1998): The Idea of a University. I Society, education and curriculum, Department of Education, Philosophy and Rethoric, University of Copenhagen, s , 19 s. Nordenbo, Sven Erik (1985): Er audiologopædien et selvständigt fag? I Dansk Audiologopädi, nr. 1. Årg. 21. s.3-13, 11 s. Petersen, Karin Anna (1995): Indledning: At udforske medicinske praktikker. I Praktikteori i sundhedsvidenskab. Akademisk forlag: Köpenhamn. s , 15 s. Petersen, Karin Anna (2003): Sygepleje Sygeplejeforskning fra plejeassistent til forskningsassistent eller teoretisk empirisk forsker om sygepleje, In: Akademiske sygeplejersker, nr. 7, marts 2003, pp , 25 s. Petersen, Karin Anna, Kirsten Beedholm, Lizbeth Engström, Ingegerd Gunvik-Grönbladh, Lena Larsen (2006) (eds.): Objektiveringer. En dansk-svensk-norsk antologi om vård, omvårdnad, sygepleje, omsorg og medicin. At tænke med human- og samfundsmedicin. ESEP: Ethos in Society, Education and Practices, rapport nr 7, pp Pedagogiske institutionen, Uppsala Universitet, 163 p s. Totalt 104 s. Måndag Klinisk betyr empirisk; Om praksis (praktik), klinikk og klinisk blikk Forskjønnelsen

5 Tema: Om praksis (praktik), klinikk og klinisk blikk Temaet vert belyst ved å sette fokus på Foucault sin tekst Klinikkens fødsel. Her kastar Foucault lys over korleis den moderne legevitskapen daterer sin eigen fødsel tilbake til slutten av 1800-talet. Foucault sin tekst beskriv føresetningane for dagens legevitskap, og kan seiast å vere eit bevisst forsøk på ei kritisk vurdering av klinikkens fødsel, også som historisk fenomen. Klinikkens fødsel framhever ikkje ei form for medisinsk forsking framfor ei anna. Teksten er heller ikkje eit angrep på sjølve legevitskapen. Den er ein analyse og ein diskursiv tankeutvikling som har som mål å utforska dei historiske vilkår som gjorde klinikkens fødsel mogeleg. Omgrepet klinisk er sentralt og vert ofte oppfatta som eit klart og eintydig omgrep. Ordet kline betyr seng. Foucault definerer og brukar sjølv omgrepet klinisk. Han diskuterer korleis klinisk medisin som emne og utdanning i eit historisk perspektiv har vorte konstruert (The Birth of the Clinic) i Frankrike og England. Foucault sin idé er at det ved slutten av 1700-talet og i byrjinga av 1800-talet vart konstituert ei heilt ny oppfatning av medisinen. Denne innebar ei todeling av medisinen; den kliniske medisin og den tradisjonelle medisin. Omgrepet klinisk vert klargjort ut frå Foucault sin teoretiske posisjon. Kari Martinsen bryt med den sunne fornufta si tradisjonelle forståing av omgrepet. Omgrepet klinisk skal i dette teoretiske perspektiv forståast med Foucault, og ikkje primært forståast som noko som vert utført ved ei sjukeseng, men som en spesiell rasjonell praksis (praktik) ein vitskapleg praktik. Dette perspektivet kan vi også å lese i Henrik Wulff s berømte tekst Rationel Klinik (1987). Bourdieu fører i sin tekst Homo Academicus (1996) den same diskusjonen (særskilt i kapittel 2), der han diskuterar striden mellom fakulteta. Temaet kastar lys over Foucault sin teori om klinikkens fødsel. Dette perspektivet vert difor ein del av diskusjonen om den moderne staten (Bourdieu, Waquant). Litteratur Bourdieu, Pierre (1999): the Logic of Practice, Polity Press, kap 5, s.80-97, 17 s. Foucault, Michel (2000): Klinikkens födsel. Hans Reitzels forlag: Köpenhamn. 275 s. Finns på engelska: Foucault, Michel (1975): The Birth of the Clinic. An archaeology of medical Perception. Vintage Books. 215 s. Findes på dansk: Hans Reitzels Forlag, især indledning og afslutning, s.7-35 og s , 73 s. Callewaert, Staf (2003): Det medicinske bliks arkæologi. Michel Foucault om klinikkens fødsel i Naissance de la clinique 1963, In: Staf Callewaert. Fra Bourdieus og Foucaults verden pædagogik og sociologi, diskurser og praktikker, efter det moderne, Akademisk, Tid&Tanke, s , 11 s. Martinsen, Kari (1989): Helseideologi og klinisk blikk. I Omsorg, sykepleie og medisin. Historiskfilosofiske essays, indledning og del I: Medisin og helsevesenshistorie. Indledning og kap.1 og kap 2, s.12-83, 69 s. Petersen, Karin Anna (2010). Klinisk betyder empirisk, In: Gjallerhorn, tema: Om bioøkonomi og uddannelse til sundhed, pp , 11 p.

6 Waquant, Louis (1996): Foreword. I State Nobility. Polity Press, s. x-xx, 10 s: översatt till danska av Morten Nörholm: 13 s. Totalt 194 s. Torsdag Kva er kunst, praktisk teori og vitskap? grønt grupperom og forskjønnelse n Tema: Kva er kunst, praktisk teori og vitskap? Kvart emne har mange ulike kunnskapsformer, forsking eller teori som er verksame og konkurrerande. For å oppnå ei forståing av emnet vård og omvårdnad, pleie- og omsorg, sosialt arbeid, førebyggjande og helsefremjande arbeid må ein forstå det som ein sosial praksis (sosial praktik); nokon gjer noko med nokon ut frå bestemte sosiale føresetnader: 1) Ein kan utføra noko praktisk. Då talar vi om kunsten å gjere noko som er rutine og/eller reflektert. Ein gjer bruk av kunnskap/forsking/teori i ei handling. Spørsmålet som då reiser seg er: Korleis handterer eg situasjonen her og no? 2) Ein kan utvikle praktisk teori for kunsten å gjera noko. Dette inneber kunnskap/forsking/teori for handling. Spørsmålet som då reiser seg er: Korleis kan eg gjere noko på beste måte? 3) Ein kan skapa kunnskap om det ein gjer. Då talar vi om kunnskap/forsking/teori om handling. Til dømes gjer både praktikaren, teknologen og vitskapsmannen noko. Dei har ein teori som utgjer grunnlaget for det dei gjer, og ein kan forska på kva det er dei gjer. Spørsmålet som då reiser seg er: Kor kjem x i frå (genese), og korleis fungerer x (struktur)? Til dømes: Kor kjem omvårdnad i frå, og korleis fungerer omvårdnad? Kunst, praktisk teori og vitskap er ulike former for kunnskap. Disse er like viktige. Det er viktig å vere klar over at dei er spesifikke og har sin eigen logikk. Ein må difor vite kva form for kunnskap ein i ulike høve talar om. Litteratur Broady, Donald (1986): Pedagogik som praktisk teori. I Selander, Staffan (red): Kunskapens villkor. Studentlitteratur: Lund. s , 11 s. Broady, Donald (1999): Skolmästarkonst och vetenskap. I Pedagogisk Forskning i Sverige, årg. 4, nr. 3, s , 5 s. Callewaert, Staf (1986): Till kritiken av den pedagogiska teorin, I Gustafsson Ference Marton (red):pedagogikens gränser och möjligheter, s. 21 s. Durkheim, Emilé (1975). Pædagogikens væsen og metode. I Opdragelse, uddannelse og sociologi. Carit Andersens Forlag & Finn Suenson Forlag. kap. 2., s , 22 s. Finns på engelska: Durkheim, Emilé (1956): Education and Sociology. The Free Press: New York. Chapter II: The Nature and Method of Pedagogy. s , 22 s. Petersen, Karin Anna (1995): Kunst, praksisteori og videnskab, In: FS13 NYT nr. 1, s.34-45, 11 s.

7 Petersen, Karin Anna (1996): Den situationsbundne kundskab om praktikernes egenlogik, In: Jørgensen, Emmy Brandt (Ed.): Sundhedsvidenskabelige praktikker. Akademisk Forlag, pp , 10 s. Totalt 80 s. Torsdag Vitskap er å setje på omgrep grønt grupperom og forskjønnels en Tema: Vitskap er å setje på omgrep Vitskap inneber å setje omgrep på den empirisk omskrivne verda. Vi talar då om å skapa viten, altså vitskap, og ikkje om forsking, refleksivitet eller filosofi. Det er noko anna. Vi talar heller ikkje om den verkelege verda, som til dømes sjukepleiepraksis eller sjukepleieteknikkar som om dette er noko som eksisterer i verkelegheita, og noko vi kan strekke oss etter og nå. Vi taler heller ikkje om å forstå, beskrive og å handle deretter. Det vi taler om er vitskap i streng betyding, nemleg vitskap ved å setje omgrep på delar av den empiriske verda for slik å beskrive og forklara denne. Ein overlatar deretter til praktikarane å avgjere kva delar av vitskapen dei refleksivt kan bruka, og kva delar dei eventuelt velgjer å ikkje gjere bruk av, i deira praktiske kvardag. Litteratur Callewaert, Staf (1998): The Idea of a University, I. Society, Education and Curriculum, Department of Education, Philosophy and Rhetoric, University of Copenhagen, s , 18 s. Petersen, Karin Anna (1993): At konstruere en teori om sygepleje In: Overvejelser og metoder I sundhedsforskninge, Akademisk Forlag, pp , 20 s Petersen, Karin Anna (2006): How to construct nursing theories, concepts and techniques from the empirical nursing practices?. In: Proceedings Interpersonal Relationships in Nursing, pp , 18 s. Petersen, Karin Anna (1997/88): Nogle af afhandlingens grundbegreber, In: Sygeplejevidenskab myte eller virkelighed? Om genese og struktur af feltet af akademiske uddannelser og forskning i sygepleje i Danmark. Center for Videreuddannelse, Viborg Amt, kap. 1.8, s , 18 s. Netpublikation: resources.ped.uu.se/repository/3/publications/petersen_ka/avh.pdf Totalt 74 s. Fredag Forståing og forklaring er to sider av same sak: Om livshistoriske intervju og livsforteljingar som metode forskjønnelse n

8 Tema: Forståing og forklaring er to sider av same sak: Om livshistoriske intervju og livsforteljingar som metode Menneska sine sosiale handlingar kan ikkje forståast og forklarast berre ved at forskaren samlar data om (forskings-)personars subjektive meiningar, tankar, følelsar og korleis dei handterer sin eigen livssituasjon. Denne oppfatninga er blitt vår tids trend og vert sett på som ein adekvat og korrekt tilnærming i studie av menneskelege fenomen. Livshistoriske intervju er ei vitskapleg tilnærming som skapar forståing og forklaring av sosiale fenomen. Livshistoriske intervju kombinerast med ein objektiverande beskriving av den sosiale posisjon til den som vert intervjua, samt den maktstruktur og dei vaner som er kroppsleg innlærte (og som difor ofte er ubevisste for personen sjølv). Kontekster som dette er alltid viktige i analysen av sosiale fenomen dersom ein har ambisjonar om å forstå og forklara sosiale handlingar hos menneske. Litteratur Bourdieu, Pierre (1995): Den biografiske illusion, In: Social kritik, nr. 36, pp , 5 s. Bourdieu, Pierre (1999): Understanding, In: The weight of the world. Socail suffering in the Contemporary Society, Polity Press, s : 19 s. (Finns i dansk oversættelse In: Petersen, Karin Anna, Stinne Glasdam, Vibeke Lorentzen (Eds) (2007): Livshistorieforskning og kvalitative interview, Forlaget PUC, Viborg, pp ) Callewaert, Staf (2007): Kritiske refleksioner over den livshistoriske trend, In: Petersen, Karin Anna, Stinne Glasdam, Vibeke Lorentzen (Eds) (2007): Livshistorieforskning og kvalitative interview, Forlaget PUC, Viborg, s : 10 s. Sayer, Andrew (2006): Problems of explanation and the aims of social science, In: Method in Social Science. A Realist approach, Routledge, kap. 9, s : 25 s. Totalt 59 s. Fredag Brot -tenking og konstruksjon av forskingsobjektet; Den historiske epistemologi Pierre Bourdieu forskjønnelse n Tema: Brot -tenking og konstruksjon av forskingsobjektet; Den historiske epistemologi Pierre Bourdieu Innan den historiske epistemologien er den sentral tesen at vitskapane konstruerer sine objekt. Vitskapar som til dømes utforskar den sosiale verda som til dømes omsorg, omvårdnad, helse og medisinsk praksis, og integrert helsevitskap, der menneske og institusjonar kontinuerleg spontant frambringer objekt som konkurrerer med vitskapens, får diskusjonen ei særskilt tyding som skil seg frå naturvitskapens utforsking av til dømes en stein, som ikkje har noko bevisstheit om seg sjølv. Forskaren som konstruerar sitt objekt vert heile tida konfrontert med dei gjeldande meiningar og oppfatningar om objektets vesen. Utdanningssosiologien stør seg til dømes på foreldre og lærarar sine meiningar om skulen,

9 dei pedagogiske metodane, og aspekt som evner og motivasjon m.m. Ein forskar som studerer vård, omvårdnad, pleie- og omsorg stør seg på dei profesjonelle sine forklaringar om hensikta med ulike tiltak, standardisering av praktiske gjøremål. Også politikarar og brukarar si forklaring og meining i ei sak vil forskaren vere interessert i å utforska. For den historiske epistemologien er det sentralt at forskaren ikkje skal tillata seg å legge det som tidlegare er konstruert ned på sitt forskingsobjekt. Forskaren må derimot sjølv konstruera sitt objekt då vitskapens konstruerte objekt er meir sant og objektivt enn dei menneskelege erfaringanes augneblikklege og spontane objekt. Litteratur Callewaert, Staf, (2010): Hvorfor dog Bourdieu?, In: Hvorfor Bourdieu?", HEXIS jubilæumsskrift, Forlaget Hexis, pp.27-31, 4 s. Halskov, Gerd, Sverker Lundin, (2008): Homologier, In: ar sætte spor på en vandring fra Aquinas til Bourdieu-æresbog til Staf Callewaert., Forlaget Hexis, København, s : 20 s. Krais, Beate (2008): I mellemtiden har jeg lært alle den sociologiske forståelses sygdomme at kende. Interview af Pierre Bourdieu ved Beate Krais., In: Pierre Bourdieu. Centrale tekster inden for sociologi og kulturteori. Frydenlund, s , 16, s. Nørholm, Morten (2008): Det dobbelte brud, In: Pierre Bourdieu. Centrale tekster inden for sociologi og kulturteori. Frydenlund, s , 2. s. Petersen, Karin Anna (1995): Hvorfor Bourdieu?, In: Fokus på sygeplejen 1996, pp , 20 s. Totalt 62 s. Måndag Doktorar, systrer og jenter; Etnometodologi Datastuen Tema: Doktorar, systrer og jenter; Etnometodologi Sosiologen Gerd Lindgrens har ein annan vitskapleg tilgong til det profesjonelle arbeid som vert utført innan medisinen. I motsetning til det weberske perspektivet (viser til dei særeigne og formelle aspekta av institusjonelle samanhangar, i form av idealtypar) vert verda til jentene, systrene og doktorane løfta fram i jakta på den uformelle makta som er i spill. Målet er å vise kva vilkår som trer fram i denne kulturen, slik den syner seg i arbeidsplassens hierarki. Rangordninga på arbeidsplassen blir dermed ordna og omordna i ein vedvarande prosess. På eit komplisert vis avspeglar denne fundamentale sosiale relasjonar relatert til klasse, kjønn og kommunikasjon. Forskinga løfter fram ei beskriving, og diskuterer jentene-, systrene- og doktorane sine perspektiv ut frå nokre sentrale distinksjonar som plasser, generasjonar, kunnskapar, genus og verdi. Sosialkonstruktivisme ved Berger & Luckman (som er elever av Schultz) vert brukt som metodisk utgangspunkt. Sentralt står deira klassiske kunnskapssosiologiske arbeid om korleis individ oppfattar og former sin sosiale verkelegheit. Vidare er Goffmans etnometodologiske studie og Bourdieus habitusomgrep viktige element i arbeidet. Gerd Lindgren lyfter fram den uorden som eksisterer i den

10 ustrukturerte intervjusamtalen, med mål om å skape ein viss orden. Sjølv om kvar person si verkelegheitsbeskriving er ulik, har dei alle status som kvardagskunnskap. I forskinga går ein i djupna for slik å kome bakom det ytre. Ein arbeider då med å skape kategoriar og omgrep som beskriv menneska sine handlingar, dvs. å definera korleis handlingar får sin sosiale meining utover individet og denne sine intensjonar. Den sosiologiske ordning genererer fram ein resonansbotn og ein klargjerande tolkingssamanheng gjennom å forsøke å høre, lese og observere det som av intervjupersonen er tatt for gitt. Målet er å få svar på spørsmålet: Kva er det for sosiale handlingar som eig rommet og kva betyr disse for maktrelasjonane i organisasjonen? Litteratur: Berger, P L. & Luckmann, T (1998): Kunskapssociologi. Hur individen uppfattar och formar sin sociala verklighet. Stockholm: Wahlström & Widstrand. 242 s. Lindgren, G (1992): Doktorer, systrar och flickor. Stockholm: Carlssons bokförlag. 87 s. Petersen, Karin Anna (eds.) (2001, 2004): Om teoriens rolle i professionspraktikker og uddannelser hertil, In: Praktikker i erhverv og uddannelse, Akademisk och Frydenlund, s : 39 s. Reed-Danahay, Deborah (2005): Insider/Outsider Ethnography in Algeria and France In; Locating Bourdieu, Indiana University Press, s : 29 s. Totalt 397 s. Måndag Det legitime herredøme sine tre reine typar ; Idealtypar Max Weber Datastuen Tema: Det legitime herredøme sine tre reine typar ; Idealtypar Max Weber Max Weber (født 1864) vaks opp i den tyske politiske eliten, og i ein epoke prega av ung og aggressiv nasjonalkjensle. Tyskland vart eitt på 1860-talet og den tyske keisaren vart krona i Webers arbeid er banebrytande, med følgjer for til dømes samfunnsteori, grunnlagsog metodelære, religionslære, rettssosiologi, politisk sosiologi, samt organisasjons- og utviklingssosiologi. Hans arbeid bidrog til intellektuell styrking hos både høgre- og venstresosiologar. I denne forelesinga vert det lagt særleg vekt på organisasjons- og utvilkingssosiologi. Dei utvalte tekstane er klassiske og utgjer eit grunnlag for vidare moderne forsking og diskusjon innan mange ulike områder. Omgrepet idealtypar er ein omgrepsmessig konstruksjon, forankra i store empiriske arbeid. Sjølve omgrepet idealtypar, er å forstå som ein utopi, eit grenseomgrep, og skal ikkje forståast som ein empirisk gjennomsnittsstørrelse. Idealtypar er difor ein modell av verkelegheita, og ikkje sjølve verkelegheita. Ein modell over byråkrati, organisasjon og administrasjon er noko anna enn det vi i kvardagen ser, oppfattar og forstår som byråkrati, organisasjon og administrasjon. Det vert til dømes ikkje nemnt noko om ikkje-formelle system då Webers interesse var å framheva det spesielle og særeigne ved til dømes byråkratiet, som etter hans meining berre

11 finnast i formelle system. Mange lærebøker om byråkrati, organisasjon og administrasjon har sin forankring i Webers klassiske idealtypar, og har som mål å bidra til utvikling, forandring og forbetring av organisasjonar. Litteratur Weber, Max (1982): Det legitime herredömmets tre rene typer: IV, s s. og Byråkrati: V, s s. I: Max Weber. Makt og byråkrati. Studiefakkel. Praktisk filosofi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 65 s. Weber, Max (2003): «Det legitime herredømes tre rene typer», In: Heine Andersen, H.H. Bruun, L.B. Kaspersen (Red.) Max Weber. Udvalgte tekster; Hans Reitzels forlag, København, pp , 15 p. Totalt 80 s. Tekstlesing, - ein modell: Prøv med dine eigne ord, individuelt eller i gruppe, å svara skriftleg på fylgjande spørsmål: 1. Kva er det som faktisk står i teksten? Dvs. Kva er det forskaren (forfattaren) har på hjarte? (ikkje kva du meiner, trur, synast eller ynskjer at det stod i teksten, men kva forfattarane faktisk seier). 2. Kva er det for ein posisjon/ståstad forskaren i denne teksten har, når han/ho vender seg mot oss som lesarar? Dvs. Kven er han/ho: student, lærar, forskar, ung, gamal...m.v. Kor plasserar han/ho seg i det sjukepleiefaglege og/eller respektive samfunnvitskaplege feltet? 3. Korleis arbeider forskaren (forfattaren) vitskapsteoretisk og metodisk? Dvs. Kva tilnærmingar har forskaren til datasamling og analyse av data? Kva kjelder vert brukt? Korleis vert disse kjeldene brukt? Arbeider forskaren (forfattaren) med empiri? Arbeider forskaren (forfattaren) med teori? 4. Bidreg forskaren (forfattaren) med ny og unik kunnskap?

12 Er emnet utforska av andre? Om JA på spørsmålet ovanfor: Korleis er emnet blitt utforska tidlegare? 5. Gir forskaren (forfattaren) sitt arbeid mogelegheit til /grunnlag for ettertanke i forhold til sjukepleiefagleg og/eller samfunnsvitskapeleg praktik (dvs. praksis innan yrkesutøving, undervisning, forsking, vitskapelig arbeid)? Om JA på spørsmålet ovanfor: Korleis vil du omtala dette? 6. Formuler eit eller to sentrale spørsmål du ynskjer å diskutera nærare. Formuler spørsmåla så presist du kan, og vis til aktuelle kjelder, sidetal mv. Litteraturliste: Berger, P L. & Luckmann, T (1998): Kunskapssociologi. Hur individen uppfattar och formar sin sociala verklighet. Stockholm: Wahlström & Widstrand. 242 s. Bourdieu, Pierre (1995): Den biografiske illusion, In: Social kritik, nr. 36, pp , 5 s. Bourdieu, Pierre (1996): Striden mellan fakulteterna. I Homo Academicus. Brutus Östlings Bokförlag, Symposium: Stockholm. s , 31 s. Callewaert, Staf (1998): The Idea of a University. I Society, education and curriculum, Department of Education, Philosophy and Rethoric, University of Copenhagen, s , 19 s. Bourdieu, Pierre (1999): the Logic of Practice kap 5, s.80-97, 17 s. Polity Press. Bourdieu, Pierre (1999): Understanding, In: The weight of the world. Socail suffering in the Contemporary Society, Polity Press, s : 19 s. (Finns i dansk oversættelse In: Petersen, Karin Anna, Stinne Glasdam, Vibeke Lorentzen (Eds) (2007): Livshistorieforskning og kvalitative interview, Forlaget PUC, Viborg, pp Broady, Donald (1986): Pedagogik som praktisk teori. I Selander, Staffan (red): Kunskapens villkor. Studentlitteratur: Lund. s , 11 s. Broady, Donald (1999): Skolmästarkonst och vetenskap. I Pedagogisk Forskning i Sverige, årg. 4, nr. 3, s , 5 s. Callewaert, Staf (1986): Till kritiken av den pedagogiska teorin, I Gustafsson Ference Marton (red):pedagogikens gränser och möjligheter, s. 21 s. Callewaert, Staf (1998): The Idea of a University, I. Society, Education and Curriculum, Department of Education, Philosophy and Rhetoric, University of Copenhagen, s Callewaert, Staf (2003): Det medicinske bliks arkæologi. Michel Foucault om klinikkens fødsel i Naissance de la clinique 1963, In: Staf Callewaert. Fra Bourdieus og Foucaults verden pædagogik og sociologi, diskurser og praktikker, efter det moderne, Akademisk, Tid&Tanke, s , 11 s.

13 Callewaert, Staf (2007): Kritiske refleksioner over den livshistoriske trend, In: Petersen, Karin Anna, Stinne Glasdam, Vibeke Lorentzen (Eds) (2007): Livshistorieforskning og kvalitative interview, Forlaget PUC, Viborg, s : 10 s. Callewaert, Staf, (2010): Hvorfor dog Bourdieu?, In: Hvorfor Bourdieu?", HEXIS jubilæumsskrift, Forlaget Hexis, pp.27-31, 4 s. Durkheim, Emilé (1975). Pædagogikens væsen og metode. I Opdragelse, uddannelse og sociologi. Carit Andersens Forlag & Finn Suenson Forlag. kap. 2., s , 22 s. Finns på engelska: Durkheim, Emilé (1956): Education and Sociology. The Free Press: New York. Chapter II: The Nature and Method of Pedagogy. s , 22 s. Foucault, Michel (2000): Klinikkens födsel. Hans Reitzels forlag: Köpenhamn. 275 s. Finns på engelska: Foucault, Michel (1975): The Birth of the Clinic. An archaeology of medical Perception. Vintage Books. 215 s. Findes på dansk: Hans Reitzels Forlag, især indledning og afslutning, s.7-35 og s , 73 s. Halskov, Gerd, Sverker Lundin, (2008): Homologier, In: ar sætte spor på en vandring fra Aquinas til Bourdieu-æresbog til Staf Callewaert., Forlaget Hexis, København, s : 20 s. Krais, Beate (2008): I mellemtiden har jeg lært alle den sociologiske forståelses sygdomme at kende. Interview af Pierre Bourdieu ved Beate Krais., In: Pierre Bourdieu. Centrale tekster inden for sociologi og kulturteori. Frydenlund, s , 16s. Lindgren, G (1992): Doktorer, systrar och flickor. Stockholm: Carlssons bokförlag. 87 s. Martinsen, Kari (1989): Helseideologi og klinisk blikk. I Omsorg, sykepleie og medisin. Historiskfilosofiske essays, indledning og del I: Medisin og helsevesenshistorie. Indledning og kap.1 og kap 2, s.12-83, 69 s. Nordenbo, Sven Erik (1985): Er audiologopædien et selvständigt fag? I Dansk Audiologopädi, nr. 1. Årg. 21. s.3-13, 11 s. Nørholm, Morten (2008): Det dobbelte brud, In: Pierre Bourdieu. Centrale tekster inden for sociologi og kulturteori. Frydenlund, s , 2. s. Petersen, Karin Anna (1993): At konstruere en teori om sygepleje In: Overvejelser og metoder I sundhedsforskninge, Akademisk Forlag, pp , 20 s Petersen, Karin Anna (1995): Indledning: At udforske medicinske praktikker. I Praktikteori i sundhedsvidenskab. Akademisk forlag: Köpenhamn. s , 15 s. Petersen, Karin Anna (1995): Hvorfor Bourdieu?, In: Fokus på sygeplejen 1996, pp , 20 s. Petersen, Karin Anna (1995): Kunst, praksisteori og videnskab, In: FS13 NYT nr. 1, s Petersen, Karin Anna (1996): Den situationsbundne kundskab om praktikernes egenlogik, In: Jørgensen, Emmy Brandt (Ed.): Sundhedsvidenskabelige praktikker. Akademisk Forlag, pp Petersen, Karin Anna (1997/88): Nogle af afhandlingens grundbegreber, In: Sygeplejevidenskab myte eller virkelighed? Om genese og struktur af feltet af akademiske uddannelser og forskning i sygepleje i Danmark. Center for Videreuddannelse, Viborg Amt, kap. 1.8, s , 18 s. Netpublikation: resources.ped.uu.se/repository/3/publications/petersen_ka/avh.pdf

14 Petersen, Karin Anna (2003): Sygepleje Sygeplejeforskning fra plejeassistent til forskningsassistent eller teoretisk empirisk forsker om sygepleje, In: Akademiske sygeplejersker, nr. 7, marts 2003, pp , 25 s. Petersen, Karin Anna (eds.) (2001, 2004): Om teoriens rolle i professionspraktikker og uddannelser hertil, In: Praktikker i erhverv og uddannelse, Akademisk och Frydenlund, s : 39 s. Petersen, Karin Anna, Kirsten Beedholm, Lizbeth Engström, Ingegerd Gunvik-Grönbladh, Lena Larsen (2006) (eds.): Objektiveringer. En dansk-svensk-norsk antologi om vård, omvårdnad, sygepleje, omsorg og medicin. At tænke med human- og samfundsmedicin. ESEP: Ethos in Society, Education and Practices, rapport nr 7, pp Pedagogiske institutionen, Uppsala Universitet, 163 p s. Petersen, Karin Anna (2006): How to construct nursing theories, concepts and techniques from the empirical nursing practices?. In: Proceedings Interpersonal Relationships in Nursing, pp , 18 s. Petersen, Karin Anna (2010). Klinisk betyder empirisk, In: Gjallerhorn, tema: Om bioøkonomi og uddannelse til sundhed, pp Reed-Danahay, Deborah (2005): Insider/Outsider Ethnography in Algeria and France In; Locating Bourdieu, Indiana University Press, s : 29 s. Sayer, Andrew (2006): Problems of explanation and the aims of social science, In: Method in Social Science. A Realist approach, Routledge, kap. 9, s : 25 s. Weber, Max (1982): Det legitime herredömmets tre rene typer: IV, s s. og Byråkrati: V, s s. I: Max Weber. Makt og byråkrati. Studiefakkel. Praktisk filosofi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 65 s. Weber, Max (2003): «Det legitime herredømes tre rene typer», In: Heine Andersen, H.H. Bruun, L.B. Kaspersen (Red.) Max Weber. Udvalgte tekster; Hans Reitzels forlag, København, pp , 15 p. Waquant, Louis (1996): Foreword. I State Nobility. Polity Press, s. x-xx, 10 s: översatt till danska av Morten Nörholm: 13 s. Totalt 1035 s.

15 EXAMENSOPGAVE - SYKVIT303 Vår 2013 Ved, professor Sykepleievitenskap Overordna mål: Studentane skal ha innsikt i Praxeologi som omgrep og forskingstradisjon ut frå grunnvitskapelege tekstlesingar, vitskapsteoretiske- og metodologiske analysar relatert til konkrete empiriske studie Innhald: *Om sjukepleie i historisk perspektiv - Praktikk, klinikk og klinisk blikk *. Sjukepleie i vitskapeleg perspektiv * Kva er eit fag/disiplin? * Kunst, praktisk teori og vitskap? * Teori og filosofi i, for og om praktikk *. Forståelse og forklaring - to sider av samme sak *. Brytande tenking og konstruksjon av forskningsobjektet Læringsutbyte/resultat Studenten skal kunne gjere greie for utviklinga og den moderne struktureringa av den medisinske- og sjukepleiefaglege praktikken, klinikk og det kliniske blikk historisk, og implikasjonane av dette for dei framvaksande semiprofessionane Studenten skal kunne bruke sentrale omgrep og teoretiske verktøy som knytter seg til sjukepleie som vitskapleg/teoretisk disiplin og tilsvarande studiar av omsorg, sjukepleie, helse og medisin Studenten skal kritisk vurdere og reflektere over dei forskningsmessige og metodologiske problemstillingane som er relatert til den praxeologiske forskningstradisjonen Studenten skal kunne bruke analytiske evner og sjølvstende i arbeid både muntleg og skriftleg. Studentane skal bygge opp haldningar til ulike filosofiske, praktiske og vitskaplege tradisjonar sine vilkår, bruksområde og avgrensingar samt rolla deira i samfunnet relatert til omsorg, sjukepleie, helse og medisin

16 Obligatoriske arbeidskrav Det er forventa at studentane arbeider med å produsere eigne tekstar gjennom heile kurset utfrå kurslitteraturen. Kvar veke har ca 200 sider obligatorisk tekstlesing, totalt for kurset sider obligatorisk pensum. Vurderingsformer Avsluttande eksamen i emnet er ei heimeoppgåve som består av eit sjølvstendig arbeid basert på innhaldet av kurset og dei på førehand gjevne forventa læringsresultata til kurset. Krav til eksamensbesvarelser: Udnyt den læste litteratur fra pensum til at besvare spørgsmålene og inddrag gerne anden relevant litteratur Føl almindelige retningslinier for opgaveskrivning Husk at skriv hvilken opgave I valgte. Arbejd gerne sammen om opgaven udnyt faciliteterne i læsesal mv., men aflever individuelt. Fx ord. FORSLAG TIL EKSAMENARBEIDER vælg A,B, C, D, E : A: Vælg et tema fra de beskrevne Innhald: * Kva er eit emne? * Om pralsis (praktik), klinikk og klinisk blikk *. Kva er Kunst, praktisk teori og vitskap? * Vitskap er å setje omgrep * Forståelse og forklaring - to sider av samme sak: Om livshistoriske intervju og livsforteljingar som metode *. Brot-tenkning og konstruksjon av forskningsobjektet; Den histriske epistemologi Pierre Bourdieu * Doktorar, systrer og jenter; Etnometodologi * Det legitime herredøme sine tre reine typar: idealtypar Max Weber

17 Formuler et spørsmål som du ønsker svar på. Tenk på det som en gåte du skal løse og først av alt tenk på det som en måte å arbeide på som du kan bruke i din masteroppgave. For å kunne gjøre en intervensjon som er viktig i helsesektoren er et første verktøy når vi tenker fra en human- og samfunnsvitenskapelig tilgang å vite HVA det er man skal gjøre intervensjon på, HVORDAN har det seg at denne situasjonen finnes, OG HVORDAN VIRKER DET INN PÅ VÅR TID at det er blitt som det er? Det er altså viktig først å vite hva, hvilke forhold og under hvilke betingelser noe er blitt til på en viss måte og få klarhet i dette før man kan vite noe om en evt. senere intervensjon. Utnytt dine erfaringer fra ditt arbeidsliv, dine tidligere og nuværende utdannelser, kurslitteratur, pensumlitteratur og forelesningsnotater samt kurs kammeraternes presentasjoner eller annet relevant arbeid for å formulere din gåte og utnytt gjerne arbeidet til å tenke igjennom din egen prosjektbeskrivelse eller ditt mastergradsarbeide så du er i gang med det allerede nu. Spørsmål som ofte stilles i praxeologiske forskingsarbeider: Hvordan kan det være, at (spørsmål/en gåte du vil løse/finne svar på) Hvor kommer det fra/i hvilken sammenheng oppstod (historisk/genese) Hvordan virker det (struktur) Eksempel 1 1. Hvordan kan det være, at sykepleiersker ønsker å definere et eget fag; sykepleievitenskap? 2. Hvor kommer det fra at sykepleiersker får den tanke, det ønske (historisk/genese)? 3. Hvordan virker denne tanke/ide inn på nutidens forståelse av sykepleie som fag? Eksempel 2 1. Hvordan kan det være, at den medisinske klinikk oppstod? 2. Hvor kommer det fra at den medisinske klinikk oppstod (historisk/genese)? 3. Hvordan virker det i dag, at vi i Vesten oppfant en medisinsk klinikk? Eksempel 3 1. Hvordan kan det være, at man skjelner mellom kvalitativ og kvantitativ forskning? 2. Hvor kommer det fra, at man har en slik forskjell? 3. Hvordan virker det inn på forskningen, at man har denne forskjellen? Eksempel 4

18 1. Hvordan kan det være at institusjonene i moderne tid er hierarkisk oppbygget? 2. Hvor kommer det fra, at man organiserer institusjonene på den måte? 3. Hvordan virker det inn på vor tid, at institusjonene er byråkratisk oppbygget? B: Trekk på ett eller flere teoretiske perspektiv og vis hvordan man kan tilnærme seg og belyse visse sider ved et empirisk prosjekt. Benytt pensumslitteratur og forelesningsnotater. Ta gjerne utgangspunkt i tanker rundt eget MA prosjekt C: Læs to tekster og sammenlign disse og diskuter dem med udgnagspunkt fx i tekstlæsningsmodellen D: Søg litteratur i de kendte databaser og se om I finder parallelle diskutioner som modsvarer innhald fra kurset. Valg 1-2 refereebedømte artikler inden for området og gå dem igennem fx med tekstlæsningsmodellen og diksuter ligheder og forskelle E: Find selv på noget interessant at skrive om

19 Kursets omfang Kursen består av 5 studiepoeng = 3,5 arbeidsveker, (1 veke gjev 1,5sp. 3.5 veker = 5 sp). Totalt tilsvarande 3.5 arbeidsveker Totalt: 40 timar i veka i 3.5 veker = 140 timar Ca sider litteratur Kurset vert heldt våren 2013 (perioden mars). Kursansvarleg: Professor Karin-Anna Petersen e-post: karin.petersen@isf.uib.no Telf: Mob: Mob: Forskargruppa: PRAXEOLOGI, Sjukepleievitskap; Institutt for Global helse og samfunnsmedisin Kalfarveien 31, 5018-Bergen e-post: studie@isf.uib.no tel: Emneansvarleg:, professor i sjukepleievitskap

STUDIEVEGLEIAR. Sjukepleie - i eit samfunnsvitskapleg perspektiv

STUDIEVEGLEIAR. Sjukepleie - i eit samfunnsvitskapleg perspektiv STUDIEVEGLEIAR Praxeologi 1: SYKSAM 303 Sjukepleie - i eit samfunnsvitskapleg perspektiv 5 studiepoeng Studieåret 2011/12 Ansvarleg for kurset: Professor PRAXEOLOGI 1: Sjukepleie i eit samfunnsvitskapeleg

Detaljer

Livshistorieforsking og kvalitative intervju med vekt på Francine Muel-Dreyfus sin metodologiske tilnærming

Livshistorieforsking og kvalitative intervju med vekt på Francine Muel-Dreyfus sin metodologiske tilnærming KURSPLAN Forskarskulen ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og helsefag tilbyr forskarkurset: Livshistorieforsking og kvalitative intervju med vekt på Francine Muel-Dreyfus sin metodologiske tilnærming

Detaljer

Livshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar og praktiske tilnærming

Livshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar og praktiske tilnærming KONFERANSE Forskarskulen ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og helsefag tilbyr : Livshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar og

Detaljer

FOKUS PÅ PRAKTIKTEORI OG HABITUSBEGREBET

FOKUS PÅ PRAKTIKTEORI OG HABITUSBEGREBET KURSPLAN Forskarskulen ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og helsefag tilbyr forskarkurset: FOKUS PÅ PRAKTIKTEORI OG HABITUSBEGREBET Livshistorieforsking og kvalitative intervju med vekt på Francine

Detaljer

Livshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar og praktiske tilnærming

Livshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar og praktiske tilnærming KURSPLAN Forskarskulen ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin tilbyr forskarkurset: Livshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Radiografutdanning : R09 Emnekode/navn : BRE 103 Eksamensform : Mappeeksamen arbeid 2 Eksamensdato :

Detaljer

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP Modul I Modul II kvar modul 30 studiepoeng Godkjent januar 2001 Revidert utgåve juni 2010 og januar 2014 1 Studieplan Endringskunnskap Innleiing Studiet kan gjennomførast som

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10. Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral

Detaljer

Livshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar og praktiske tilnærming

Livshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar og praktiske tilnærming KURSPLAN Forskarskulen ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og helsefag tilbyr forskarkurset: Livshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Undervisningsplan (uvexfac10 - Vår 2012)

Undervisningsplan (uvexfac10 - Vår 2012) Undervisningsplan (uvexfac10 - Vår 2012) Alle forelesninger i GS, Aud I Forelesninger onsdager kl. 10.15-12 Forelesninger torsdager kl. 14.15-16 Dato Undervises av Sted Tema Kommentarer / ressurser 18.01.2012

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innleiing Alle organisasjonar av ein viss storleik

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Vår 2009 Munnleg Eksamen kull 2007 Sensorar: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle

Vår 2009 Munnleg Eksamen kull 2007 Sensorar: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Sensorar: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjer greie for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT - O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy ein nyttar

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar

Detaljer

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Årsplan 2007 2008 ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Vi vardar vegen Varde er nemninga på ein haug med steinar som vert lødd opp som vegmerking. På veg til den store varden der målet er, passerer vi

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST 2008 10 STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN Oppgåva blir delt ut fredag 28. november kl. 12.00 frå emnesida på nett. Oppgåva leverast inn fredag 5. desember mellom kl. 11.00

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Per Morten

Detaljer

Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Fakultet for samfunnsfag Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Kunnskapsorganisasjon 3 Bokmål / Nynorsk Dato: Mandag 29. april 2013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Oppgavesettet består av: 11 sider Antall

Detaljer

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning Landåssvingen 15, 5096 BERGEN

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning Landåssvingen 15, 5096 BERGEN H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning Landåssvingen 15, 5096 BERGEN Eksamensoppgave høsten 2012 Ny/utsatt eksamen Bokmål Eksamensdato : 14. desember 2012 Utdanning : GLU 1-7 Emne

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1016 Sosiologi og samfunn

Eksamensoppgave i SOS1016 Sosiologi og samfunn Institutt for sosiologi og statsvitenskap Eksamensoppgave i SOS1016 Sosiologi og samfunn Faglig kontakt under eksamen: Ulla Forseth Tlf.: 95821911, 73591792 Eksamensdato: 10.12.2014 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Bachelorgrad med spesialisering i engelsk eller tilsvarande. Seminar: totalt 16 timar.

Bachelorgrad med spesialisering i engelsk eller tilsvarande. Seminar: totalt 16 timar. Vedlegg 10 UUI 090915 Emnekode ENG332 emne i engelskspråkleg litteratur/kultur II Engelsk emnenamn Selected topic in English Literature and/or Culture II Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Livshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar og praktiske tilnærming

Livshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske refleksjonar og praktiske tilnærming KURSPLAN 07.10.2015 Forskarskulen ved Institutt for samfunnsmedisinske fag og helsefag tilbyr forskarkurset: Livshistorieforsking og kvalitative intervju med fokus på Pierre Bourdieus forståing, metodologiske

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Emnekode: NOR165_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Semester undervisningsstart og lengd:

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Førstelektorprosjekt Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Formelt kvalifikasjonsgrunnlag Utdanning: Vitskapsteori for førstelektorar - (2009) jobbar med no Master i organisasjon og leiing helse og sosialpolitikk

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Norsk 2 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Opptakskrav fritekst Norsk 2 Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) 2NO224-2 Norsk 2 - Litterær

Detaljer

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Emnekode SPLA100 Emnenamn Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Engelsk emnenamn Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Saksbehandling kva er no det?

Saksbehandling kva er no det? Saksbehandling kva er no det? Rådgjevar Ole Knut Løstegaard Eforvaltningskonferansen 2012, Oslo, 16/2-2012 Innleiing «Saksbehandling»: ubestemt omgrep Brukt ei rekkje stader i lov- og forskriftsverket

Detaljer

PRAKSISKONTRAKT. Eg har også jobba eit halvt år som nattevakt og halvannan år på dagtid på avlastningsbolig for barn med ulike behov.

PRAKSISKONTRAKT. Eg har også jobba eit halvt år som nattevakt og halvannan år på dagtid på avlastningsbolig for barn med ulike behov. PRAKSISKONTRAKT Barnehagens forutsetningar Praksislærers forventning til studenten Eige ark Studentens forutsetninger (faglige, personlige, praktiske) Eg har ikkje noko erfaring med barnehage før eg starta

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Med mappe som møteplass. Samarbeid for elevens læring i overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole

Med mappe som møteplass. Samarbeid for elevens læring i overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole Med mappe som møteplass Samarbeid for elevens læring i overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole Praksisrettet utdanningsforskning til nytte for hvem? 08.11.10 Sesjon D: Tilrettelegging for

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015

Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015 Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015 For elevar, lærlingar, praksiskandidatar og sensorar Nynorsk Sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 1 2015 Om rettleiinga Denne rettleiinga

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune forretningsidé forretningsmodell - forretningsplan Sogn og Fjordane Fylkeskommune i samarbeid med Viaduct og Mentor AS Innleiing... 3 Samling 1: Forretningsideen

Detaljer

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av

Detaljer

Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7

Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7 Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7 24. mai 2011 Oppgavesettet besto av 3 oppgaver. Alle oppgavene skulle besvares og svarene begrunnes. Oppgavene telte i utgangspunktet som vist

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Emnenavn/Emnenamn: GLU 1-7 Matematikk 2. Utdanning/kull/klasse: AL/H12/GLU 1-7 Matematikk 2, ordinær og ny/uts eksamen

EKSAMENSOPPGAVE. Emnenavn/Emnenamn: GLU 1-7 Matematikk 2. Utdanning/kull/klasse: AL/H12/GLU 1-7 Matematikk 2, ordinær og ny/uts eksamen EKSAMENSOPPGAVE Emnekode: GBMA2212 Emnenavn/Emnenamn: GLU 1-7 Matematikk 2 Utdanning/kull/klasse: AL/H12/GLU 1-7 Matematikk 2, ordinær og ny/uts eksamen Dato: 19. mai 2015 Eksamensform: skriftlig Eksamenstid:

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE.

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. KOMPETANSEMÅL Etter 10.trinn skal elevane kunna:. Gje ei oversikt over lokalt næringsliv. Klargjera eigne interesser, anlegg og verdiar som føresetnad for sjølvstendige

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Rogaland Mållag. Gode målfolk, Bryne, 5. oktober 2009

Rogaland Mållag. Gode målfolk, Bryne, 5. oktober 2009 Rogaland Mållag Gode målfolk, Bryne, 5. oktober 2009 INNKALLING TIL ROGALAND MÅLLAG SITT HAUSTKURS PÅ Styret i Rogaland Mållag vonar at mange målfolk vil ta seg tid til å møta på haustkurset. Me har sett

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Profesjonsskriving på nynorsk

Profesjonsskriving på nynorsk Profesjonsskriving på nynorsk Ei utprøving ved Høgskolen i Østfold NOLES 1. februar 2012 Benthe Kolberg Jansson Norsk, Pel og grunnleggande ferdigheiter St. meld. Nr. 11 (2008-2009): Læreren. Rollen og

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2

Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2 Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2 Bokmål og nynorsk Dato: 28. mai 2015 Tid: 6 timer/ 0900-1500 Antall sider : 11 (inkl.

Detaljer