Ny arbeidsskadeforsikring ny yrkessykdomsliste bakgrunn og begrunnelse
|
|
- Arnhild Håkonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ny arbeidsskadeforsikring ny yrkessykdomsliste bakgrunn og begrunnelse Hva er nytt og hvilke følger kan endringer få? Kurs nov 2009 Yrkesskader og yrkessykdommer Overlege Ingrid Sivesind Mehlum Statens arbeidsmiljøinstitutt
2 Yrkesskade Skade og sykdom som skyldes en arbeidsulykke Sykdom som skyldes påvirkning i arbeidet Rettigheter etter: 1. Lov om folketrygd (ftrl) 2. Lov om yrkesskadeforsikring (yforsl) 3. Kan også kreve erstatning fra arbeidsgiver etter alminnelige erstatningsregler Komplisert regelverk med ulike regler 2
3 Forslag til ny lov om arbeidsskadeforsikring Behov for samordning og forenkling av regelverket NOU 2004: 3 Full enighet mht. gjeldende rett og andre faktiske forhold Stort sett enighet mht. vurderinger av gjeldende ordninger og behovet for endringer Uenighet om organiseringen av en ny arbeidsskadeforsikring 3
4 Forslag til ny framtidig arbeidsskadeforsikring Høringsnotat fra AID des frist mars 2009 Framtidig organisering Revisjon av yrkessykdomslista Noe uklart hvilket årsaksbegrep som skal legges til grunn Hovedårsakslæren (jf. ftrl) Betingelseslæren (jf. yforsl) Det ligger nå til politisk vurdering Høringsuttalelsene sprikte særlig mht. organisering en ny lov forutsetter en viss enighet Noe uenighet om hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes 4
5 Historikk (1) 1894: Lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker mv. 1928: Forskrifter om hvilke bedriftssykdommer som skulle likestilles med ulykker Forgiftninger (bly, kvikksølv, fosfor) og miltbrandsmitte 1935: Yrkessykdomslista ble utvidet som følge av ratifikasjon av ILO-konvensjonen nr. 42 Silicose Forgiftninger (arsenikk, bensol, halogenkullvannstoffer) Sykdomsforandringer fremkalt av stråling Primitive (primære iflg. konv.) hudepitheliomer 5
6 Historikk (2) 1957: Forskrifter om yrkessykdommer (RTV, Arb.tilsynet, Norsk bedriftslegeforening, Den norske Lægeforening, Norsk arbeidsgiverforening, Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon og Ankenemnda for ulykkestrygden) Identisk med dagens yrkessykdomsforskrift ( 1), unntak: Omformulering av vibrasjonssykdommer i armer og hender (Gruppe F) Tilføyelse av sykdommer som skyldes smitte under arbeid på lege- eller tannlegekontor mv. (Gruppe H, punkt 2) Siste endring (1997): Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) ble tatt inn på lista 6
7 Yrkessykdommer som skal likestilles med yrkesskade ( 1) A. Sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning. B. Allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer. C. Sykdommer som skyldes strålingsenergi. D. Nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner, verktøy, prosesser og annet. E. Lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer. F. Sykdommer i armer og hender, herunder vasospastisk syndrom i hendene, samt nevropatier, når sykdommen er framkalt av vibrasjoner overført fra vibrerende maskiner, pressluftverktøy, bankehammere o.l. G. Sykdommer som skyldes endringer i barometertrykket under visse arbeidsforhold som hos dykkere, flygere og andre. Herunder medregnes også skader på sentralnervesystemet. Videre medregnes sykdom som skyldes forholdene under opphold i trykkammer. H. Sykdommer som skyldes smitte. I. Sykdommer etter vaksinasjon som har samband med yrket. 7
8 Klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade ( 2) A) Følger av kulde og lav temperatur under arbeid i ishavsstrøk B) Følger av sterk varme og sol under arbeid i tropiske eller subtropiske strøk C) Karantenesykdommer - cholera asiatica (kolera) - febris flava (gul feber) - pestis (pest) - variola (kopper) D) Malaria 8
9 Mange tidligere utredninger men hvilke sykdommer som skal godkjennes som yrkessykdom, er i liten grad behandlet Walmannutvalget (NOU 1976: 16): Yrkesskadebegrepet burde dekke flest mulig yrkesbetingede helseskader Arbeidsgruppe under SHD (1998) utredet mulighetene for en utvidelse av listen over yrkessykdommer, slik at den også skulle omfatte spesielle slitasje- og belastningslidelser som er klart yrkesbetingede Kvinnehelseutvalget (NOU 1999: 13): Også muskel- og skjelettlidelser og psykiske belastninger må kunne utløse yrkesskadefordeler, dersom de er arbeidsrelaterte Yrkesskadeutvalget (NOU 2004: 3): Yrkessykdomslista i liten grad tilpasset typiske kvinneyrker i strid med likestilling? (LO, Sykepleierforbund, Likestillingsombud) 9
10 Internasjonale yrkessykdomslister: ILO-konvensjoner ILO-konv. nr. 18 om yrkessykdommer (1925) Ratifisert i av 4 sykdommer i forskrifter om bedriftssykdommer av 1928 ILO-konv. nr. 42 om yrkessykdommer (1934) Ratifisert i 1935 Yrkessykdomslista ble utvidet samme år Sykdommene på dagens tilleggsliste svarer til de 10 sykdommene og forgiftningene i konvensjonen ILO-konv. nr. 121 om yrkesskadetrygd (1964) Ratifisert av 24 land, men ikke av Norge, selv om alle sykdommer blir ivaretatt av yrkessykdomsforskriften Siste tilføyelse av sykdommer i
11 ILO-rekommandasjon nr. 194 om yrkessykdomsliste Ikke bare utviklet mtp. kompensasjon, men også registrering, melding og forebygging av yrkessykdommer Ikke folkerettslig bindende, men gir likevel føringer for utforming av politikken Treparts ekspertmøte 2005 ble ikke enige om utvidelse av lista Arb.giverne ønsket generelle kriterier for yrkessykdom, og ønsket ikke catch-all phrases ( sekkekategorier ) under hver hovedgruppe av sykdommer Treparts ekspertmøte i oktober 2009: Lista ble revidert 11
12 EUs rekommandasjon om den europeiske liste over yrkessykdommer (2003/670/EF)(1) Formål: Både forebygging og kompensasjon bl.a. hjelpe arbeidstakere til å vise sammenhengen mellom deres yrkesaktivitet og sykdom, samt søke om kompensasjon 2 yrkessykdomslister Bilag I: Europeisk liste over yrkessykdommer (92 sykd.) Bilag II: Formodes å være yrkessykdommer (49 sykd.) Kommisjonen har nylig fastsatt kriterier for anerkjennelse av hver enkelt av sykdommene i bilag I som yrkessykdom Ikke juridisk bindende, snarere veiledende/informative Europaparlamentet foreslo at Kommisjonen skulle vurdere å endre rekommandasjonen til et direktiv 12
13 EUs rekommandasjon: Den europeiske yrkessykdomslista (2) Medlemslandene henstilles til å innføre lista i bilag 1 i nasjonale lover og administrative bestemmelser om yrkessykdommer, slik at disse kan gi rett til erstatning og blir gjenstand for forebyggende tiltak å innføre en rett til erstatning for yrkessykdommer som ikke er oppført i bilag I, men der det kan bevises at den har yrkesmessig opprinnelse og karakter, spesielt hvis sykdommen er oppført i bilag II 13
14 Europa: Organisering De fleste land har yrkesskadeordninger Skader som skjer til og fra jobb (commuting accidents) dekkes ofte, i tillegg til ulykkesskader i arbeid og yrkessykdommer To hovedsystemer: 1. Organisert av selvstyrte forsikringsorganisasjoner, finansiert av arbeidsgiverne 2. Administrert av staten, som en del av det offentlige trygdesystemet, med økonomisk bidrag fra arbeidsgiverne Mange europeiske land har en blanding 14
15 Europa: Økonomisk kompensasjon Økonomisk kompensasjon gis for midlertidig eller varig uførhet og er vanligvis høyere enn det som gis som vanlige trygdeytelser Hva dekkes? Tapt arbeidsfortjeneste (de fleste land) Ménerstatning i tillegg (de nordiske land og Sveits) Yrkessykdommer koster betydelig mer enn yrkesskader (>3/4 av totalkostnadene i de fleste land) Lunge- og luftveissykdommer Muskel- og skjelettsykdommer Hudsykdommer Støyindusert hørselsnedsettelse 15
16 Europa: Yrkessykdomslister De fleste land har lister over sykdommer som kan bli godkjent som yrkessykdom (listesystem) Sverige: Ingen liste (åpent system), unntatt for infeksjoner. Alle sykdommer kan godkjennes hvis det er overveiende sannsynlig at skadelig påvirkning i arbeidet er årsaken. Finland: Alle sykdommer kan i prinsippet kompenseres dersom det finnes evidens for en sammenheng mellom eksponering og sykdom. Lister over sykdommer og eksponeringer der slik dokumentasjon finnes noe lettere å få kompensasjon for disse sykdommene. 16
17 Europa: Revisjon av yrkessykdomslister I de fleste land blir listene etablert og revidert av myndighetene Mange land har rådgivende organer/komiteer, bestående av eksterne eksperter I noen land deltar også arbeidslivets parter (Danmark, Luxembourg) De fleste land reviderer listene etter behov og på bakgrunn av ny kunnskap Danmark: Fast hvert 2. år Luxembourg: Fast hvert 5. år Belgia: Regelmessig, i gjennomsnitt hvert 5. år i løpet av 30 år 17
18 Europa: Godkjenning utenom yrkessykdomslista De fleste land har et system for godkjenning av yrkessykdommer som ikke står på yrkessykdomslista (jf. sikkerhetsventilen ) dvs. et blandet system (både liste og åpent) Tyskland, Luxembourg, Portugal (1960-tallet) Sverige (bare åpent system), Danmark, Østerrike (1970-tallet) Sveits, Italia (1980-tallet) Belgia, Frankrike (begynnelsen av 1990-tallet) De fleste sykdommer som godkjennes er likevel listesykdommer (slutten av 1990-tallet) Danmark, Italia: ca. 90 % Frankrike: ca. 96 % Tyskland, Østerrike: > 99 % 18
19 NAV: Godkjente yrkessykdommer 2004
20 NAV: Antall personer med godkjente yrkessykdommer i 2004 Diagnose I alt Menn Kvinner Svulster 93 Nervesystem 28 Larmskade (2%) Lunge/Luftveier (10%) Hud (43%) Øvrige (19%) I alt (88%) 126 (12%) Antall sysselsatte: 2.1 millioner Antall godkjent pr sysselsatte: 49
21 Eurogip 2002: Occupational diseases in 15 European countries in 2000 Claims and recognized per persons Land Meldt % godkjent Godkjent per Tyskland Danmark Finland Irland Italia Sverige Frankrike Norge 49
22 22
23 23
24 24
25 Eurogip 2002: Occupational diseases in 15 European countries Fem på topp - diagnosegrupper Land Tyskland Hud Støy Rygg Asbest Resp/allergi Danmark Muskel/skjelett Støy Rygg Hud Lunge Finland Muskel/skjelett Hud Støy Asbest Resp/allergi Italia Støy Muskel/ skjelett Silikose Hud Asbestose Frankrike Sverige Muskel/skjelett Støy Fys.faktorer Org.sos. faktorer Kjemisk Nederland Muskel/skjelett Psykosos. Støy Hud Lunge
26 Europa: Årsakssammenheng I de fleste land gjelder en presumpsjon for en yrkesmessig sammenheng for de sykdommer som er på lista, spesielt der både sykdom og yrke/eksponering er definert på lista ofte under visse forutsetninger, f.eks. knyttet til varighet av eksponering eller latenstid, for å bekrefte årsakssammenheng på individnivå For sykdommer under det åpne systemet ( proof system ) gjelder vanlig bevisbyrde den skadelidte må vise at det er en årsakssammenheng mellom arbeidsforhold og sykdom 26
27
28 Hvor finnes NOUen om yrkessykdommer? /nou html?id=
29 Ekspertutvalgets medlemmer Helge Kjuus, forskningssjef dr. med., leder Erik Falkum, professor dr. med spesialist i psykiatri, Oslo Håkon Lasse Leira, overlege, Trondheim Jan Vilis Marton, avdelingsoverlege, Tromsø Bente Moen, professor dr.med., Bergen Bente Ulvestad, bedriftslege dr.med., Oslo Eira Viikari-Juntura, professor dr.med., Helsinki, Finland Halfrid Waage, klinikksjef, dr.med., Skien Ingrid Sivesind Mehlum, overlege (sekretær) 29
30 Utvalgets mandat (1) Utvalget skal foreta en nærmere utredning og vurdering av om dagens yrkesskaderegelverk i tilstrekkelig grad fanger opp sykdommer som klart skyldes forhold på arbeidsplassen, og foreslå eventuelle endringer med hensyn til hvilke sykdommer som kan likestilles med yrkesskade. 30
31 Utvalgets mandat (2) Foreta en utredning av hvilke sykdommer som kan likestilles som yrkesskade i dag. Vurdere om evt. sykdommer som skyldes forhold på arbeidsplassen, men som i dag faller utenfor yrkessykdomsforskriften, bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Vurdere om visse yrkesbetingede lidelser som over tid har utviklet seg i muskel- og skjelett-systemet bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Vurdere om visse yrkesbetingede lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene. 31
32 Utvalgets mandat (3) Eventuelle forslag fra utvalget om å godkjenne nye sykdommer må konkretiseres med definerte diagnoser, herunder beskrive hvordan den medisinske årsakssammenhengen mellom yrket og sykdommen skal kunne påvises. Utvalget bør foreta en sammenligning av de medisinske vurderingene om sammenhengen mellom arbeid og helse i yrkesskadelovgivingen i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Utvalget kan innhente faglig støtte og innspill underveis, fra bl.a. ressurs- og kompetansemiljøer og berørte myndigheter. Utvalget skal legge fram sin utredning innen 24. juni
33 Dagens yrkessykdomsliste Ikke reelt revidert på 50 år Basert på spesifikke yrkessykdommer Med to større åpne kategorier Lungesykdommer Sykdommer forårsaket av kjemikalier Benyttes både for yrkesskadetrygd og yrkesskadeforsikning Sikkerhetsventil i yrkesskadeforsikringen Individuell vurdering av andre sykdommer Benyttet i svært liten grad 33
34 Yrkessykdommer som skal likestilles med yrkesskade ( 1) A. Sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning. B. Allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer. C. Sykdommer som skyldes strålingsenergi. D. Nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner, verktøy, prosesser og annet. E. Lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer. F. Sykdommer i armer og hender, herunder vasospastisk syndrom i hendene, samt nevropatier, når sykdommen er framkalt av vibrasjoner overført fra vibrerende maskiner, pressluftverktøy, bankehammere o.l. G. Sykdommer som skyldes endringer i barometertrykket under visse arbeidsforhold som hos dykkere, flygere og andre. Herunder medregnes også skader på sentralnervesystemet. Videre medregnes sykdom som skyldes forholdene under opphold i trykkammer. H. Sykdommer som skyldes smitte. I. Sykdommer etter vaksinasjon som har samband med yrket. 34
35 Klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade ( 2) A) Følger av kulde og lav temperatur under arbeid i ishavsstrøk B) Følger av sterk varme og sol under arbeid i tropiske eller subtropiske strøk C) Karantenesykdommer - cholera asiatica (kolera) - febris flava (gul feber) - pestis (pest) - variola (kopper) D) Malaria 35
36 Utvalgets forslag Ny oppdatert detaljert liste, basert i all hovedsak på navn på sykdommene Tre nye sykdomsgrupper: Muskel- og skjelettsykdommer Skulder, albue, underarm, håndledd, kne Psykiske sykdommer Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Fosterskader Åpnet for flere alvorlige infeksjons- og tropesykdommer 36
37 Sykdomsgrupper A. Lunge- og luftveissykdommer og allergier B. Hudsykdommer C. Leversykdommer D. Nyresykdommer E. Sykdommer i nervesystem F. Sykdommer i sanseorganer G. Kreft H. Infeksjoner/smitte I. Muskel- og skjelettsykdommer J. Psykiske sykdommer K. Andre sykdommer L. Fosterskader 37
38 Nye sykdommer som er spesielt vurdert Ryggsmerter tunge løft (spes. ischias/prolaps) Artrose i hofter og knær Hjertesykdom/hjerteinfarkt Lange arbeidsdager Stress Partikler Multippel kjemisk overfølsomhet (MCS) Inneklimaplager Brystkreft og nattarbeid
39 Premisser for forslaget Etablering av et sikkerhetsnett, dvs. at sykdommer som ikke står på lista, også skal kunne godkjennes som yrkessykdom ved en individuell vurdering Utarbeidelse av spesifiserte veiledninger med krav til tilstrekkelig eksponering for de ulike sykdommene, jf. de danske veiledningene Etablering av et organ som foretar regelmessig revisjon av lista 39
40 Sikkerhetsnettet Sikkerhetsnettet gi mulighet for å få vurdert følgende sykdommer som ikke står på lista: Sykdommer som er så sjeldne at de ikke er tatt med eller er uteglemt Sykdommer der ny kunnskap er i ferd med å gjøre det aktuelt ta å inn sykdommen og/eller ny eksponering på lista Spesielle enkelttilfeller der det framstår som klart urimelig å ikke godkjenne yrkessykdom, selv om sykdom og/eller eksponering ikke står på lista Flere tilstander vil kunne bli vurdert enn under det snevrere begrepet sikkerhetsventil Vanlig bevisbyrderegler 40
41 Utfordringer Krav til diagnose Krav til eksponeringskarakterisering Krav til årsaksdokumentasjon Epidemiologi Plausibilitet Krav til konsistens nye/nye vs. gamle/nye Forebyggelse/ føre var vs. erstatning Vanlig forekommende sykdommer med mange årsaker praktiske konsekvenser Liberal liste strenge årsakskrav? Streng liste liberale årsakskrav?
42 Nye sykdommer må konkretiseres med definerte diagnoser Illness Disease Sickness Figur 8.1. Sammenhengen mellom sickness, illness og disease. 42
43 Finland: Sykdommer som har sammenheng med arbeid 43
44 Finland: Sykdommer som har sammenheng med arbeid Årsakskrav 44
45 Danmark: Hvorfor nyt erhvervssygdomsbegreb? Udvidelse (mere rummeligt) Forenkling (hurtigere afgørelser) Mere retfærdigt og gennemskueligt (rimeligt) Fremadrettet (kun fra 1. januar 2005) Flere anerkendelser (~ flere pr./år = + 40%) 45
46 Danmark: Ferdigbehandlede saker etter diagnose i
47 Danmark: Medicinsk dokumentation - detailkrav Ved»medicinsk dokumentation«forstås, at følgende er opfyldt: 1) En biologisk naturlig og logisk forklaring på sygdommen. 2) En påvirkning, der må have en karakter og et omfang, der gør sygdommen sandsynlig. 3) En sammenhæng mellem påvirkning og sygdom, eksempelvis at øget påvirkning giver øget sværhedsgrad af sygdommen. 4) Undersøgelser om udbredelser i befolkningen, der bekræfter en sammenhæng. 5) Overbevisende rapportering af tilfælde, der er konstateret ved lægeundersøgelse. 6) En betydelig overhyppighed af sygdommen blandt personer, der er udsat for denne påvirkning, i forhold til personer, der ikke er udsat. Som udgangspunkt skal alle 6 betingelser være opfyldt. Ved den konkrete vurdering af, om en sygdom kan optages på fortegnelsen over erhvervssygdomme, kan de enkelte betingelser dog tillægges forskellig vægt.
48 Utvalgets krav til dokumentasjon (1) En definert sykdom som er basert på klare diagnostiske kriterier og opptrer etter spesifikke eksponeringsforhold i arbeid har en høyere forekomst blant eksponerte enn blant ueksponerte der det ut fra anerkjente vitenskapelige kriterier er dokumentert en årsakssammenheng mellom eksponering og sykdom. 48
49 Styrke Konsistens Spesifisitet Tidsrelasjon Kriterier for årsakssammenheng Bradford Hill 1965 Biologisk gradient (dose respons) Plausibilitet Sammenheng (koherens) Eksperiment Analogi
50 Utvalgets krav til dokumentasjon (2) Vi har vektlagt epidemiologisk dokumentasjon, samt toksikologisk basert dokumentasjon der dette er relevant. Bradford Hills kriterier har vært benyttet som vurderingsgrunnlag for vitenskapelig dokumentert årsakssammenheng Av Hills kriterier har utvalget i sitt arbeid framhevet assosiasjonens styrke, biologisk plausibilitet og holdepunkter for dose respons-relasjon som viktige forhold, som i utgangspunktet styrker en kausal sammenheng. 50
51 Økonomiske konsekvenser Foretatt av Mercer (Norge) as Basert på dansk og norsk yrkessykdomsstatistikk Dagens yrkesskadeordningen i Norge: mill. kr/år 1445 mill. kr for folketrygden 1000 mill. kr for forsikringen Yrkessykdommer: 30% eller 733 mill. kr Premisser 1000 godkjente sykdommer i Norge/år per i dag i Danmark Forskjellen skyldes i hovedsak m/s og psykisk 5% økning pga. sikkerhetsnettet 5% økning pga. økt oppmerksomhet Danmark: Streng godkjenningspraksis (akseptrate) 51
52 Økonomiske konsekvenser Merkostnader Størrelsesorden mill. kr per år. Ved samme akseptrate som i Danmark: 314 mill. kr Ved 4-doblet akseptrate: 953 mill. kr Viktigste bidrag: Fra muskel- og skjelettsykdommer og psykiske sykdommer Portvokterrollen Stor usikkerhet 52
53 Gjensidige-rapport 2008: Ny arbeidsskadelov utfordringer for selskapet og bransjen Den foreslåtte yrkessykdomsliste samt videre utvidelser av denne vil ikke være noe problem så lenge sykdommene er klart definerte Økte kostnader for hele bransjen vil etter våre beregninger komme på under 1 milliard kroner selv om enkelte ryggplager tas inn Ev. stadig nye utvidelser av listen vil kunne bli en utfordring i forhold til å sette en riktig premie på grunn av mangelfullt datagrunnlaget Utover dette ser prosjektet ingen store utfordringer knyttet til utvidelser av yrkessykdomslisten så lenge ikrafttredelsesreglene ikke endres 53
54 Avsluttende kommentar Omfattende revisjon Helt ny liste Nye sykdomsgrupper (M/S, Psykisk, Foster) Sikkerhetsnett Få nye sykdommer på lista Ile langsomt Vanlig forekommende sykdommer/plager Diagnostiske kriterier mangelfulle Kompliserte årsaksforhold Utilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon Kort tidsfrist Todelt prosess a) faglig b) politisk 54
55 Avsluttende kommentar Viktig å etablere system for Regelmessig revisjon av lista Utarbeidelse av spesifikke veiledninger med eksponeringskrav Behandling av saker under sikkerhetsnettet Forutsigbar, konsistent og rask saksbehandling Yrkessykdommer er forebyggbare Viktig å etablere ordninger som best mulig ivaretar den enkelte arbeidstaker med mulig yrkessykdom Vår rapport inngår som et ledd i det videre arbeidet med samordning av regelverk for yrkesskadetrygd og yrkesskadeforsikring 55
Frokostseminar 26. februar 2009. Yrkessykdomsutvalgets forslag til sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom
Frokostseminar 26. februar 2009 Yrkessykdomsutvalgets forslag til sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom NOU 2008:11 Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling, St Olavs Hospital Bør sykdommer
DetaljerYrkessykdomsordninger - i et norsk (historisk), nordisk og europeisk perspektiv
Yrkessykdomsordninger - i et norsk (historisk), nordisk og europeisk perspektiv Arbeidsmedisinsk vårkonferanse 11. mai 2009 Overlege Ingrid Sivesind Mehlum Statens arbeidsmiljøinstitutt Historikk (1) 1894:
DetaljerHistorikk (1) Muskel- og skjelettlidelser som yrkessykdommer? Historikk (2) Mange tidligere utredninger 16.04.2010
Historikk (1) Muskel- og skjelettlidelser som yrkessykdommer? Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser Ingrid Sivesind Mehlum, overlege phd Statens arbeidsmiljøinstitutt 1894:
DetaljerYrkesskadedekning. Dagens situasjon:
Yrkesskadedekning Dagens situasjon: Rettigheter i: Folketrygdlovens kapittel 13 Menerstatning Gratis medisinsk behandling/medikamenter Særregler ved beregning av uførepensjon Lov om yrkesskadeforsikring
DetaljerYrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege
Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege Yrkesskadedekning Særfordeler ut over vanlige stønadsbestemmelser Regulert i egne lovverk Yrkesskade Yrkesskadeforsikringsloven Folketrygdloven
DetaljerOmfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)
Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk
DetaljerMuskel-skjelett-lidelser på ny yrkessykdomsliste?
Muskel-skjelett-lidelser på ny yrkessykdomsliste? Kurs 5.-6. nov 2009 Yrkesskader og yrkessykdommer Ingrid Sivesind Mehlum overlege Statens arbeidsmiljøinstitutt Yrkessykdommer som skal likestilles med
DetaljerFiguren illustrerer at yrkessykdommene er en liten del av all arbeidsrelatert sykdom.
Yrkessykdom Yrkessykdom Bakgrunn Alle leger bør være kjent med begrepet yrkessykdom. Dette begrepet brukes på visse arbeidsrelaterte sykdomstilstander. Det spesielle er at dersom en pasient har en yrkessykdom,
DetaljerYrkesskadeforsikring. Advokat (H) Øyvind Vidhammer. SAFE HMS konferanse 13.juni
1 Yrkesskadeforsikring Advokat (H) Øyvind Vidhammer SAFE HMS konferanse 13.juni 2019 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig AS Kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Singapore 180
DetaljerNOU. Yrkessykdommer. Yrkessykdomsutvalgets utredning av hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Norges offentlige utredninger
NOU Norges offentlige utredninger 2008: 11 Yrkessykdommer Yrkessykdomsutvalgets utredning av hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom ISSN 0333-2306 ISBN 978-82-583-0975-5 07 Gruppen AS
DetaljerOversikt over mini-innlegget - to relativt ferske yrkesskadedommer
To nyere dommer om yrkessykdom Otterengen (Rt. 2012 s. 929) og Sønneland (Rt. 2012 s. 1864) Oversikt over mini-innlegget - to relativt ferske yrkesskadedommer Otterengen (Rt. 2012 s. 929) Folketrygdloven
DetaljerHva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene
Kurs yrkesskader og yrkessykdommer, Trondheim 5-6 november Hva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene Jens Mykland, NAV Sentralt Yrkessykdomskontor (Yrkessykdomskontoret)
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 08/1956-2-SIG 200806007-/BHT 12.03.2009
Arbeids- og inkluderingsdepartementet Simen Fremmergård Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1956-2-SIG 200806007-/BHT 12.03.2009 HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL NY FREMTIDIG ARBEIDSSKADEFORSIKRING
DetaljerVEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet
VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet Innledning Brannmenn og kreft Formålet med ys dekning Regelverket og vilkårene for yrkesskade Status forskning/norske arbeidsmedisinske
DetaljerRettigheter ved arbeidsbetinget kreft Krav til årsakssammenheng. Arbeidsmedisinsk temadag 12.3.2009
Rettigheter ved arbeidsbetinget kreft Krav til årsakssammenheng. Arbeidsmedisinsk temadag 12.3.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital HF/NTNU 7006 Trondheim Tlf 72571407, Fax 72571347
DetaljerForskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte
Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte FARLIG FREKVENS Konferanse 5.-6. mai 2010 Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljølovgivningen
DetaljerY R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S
Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.
DetaljerNy lov om arbeidsskadeforsikring
NFT 1/2004 Ny lov om arbeidsskadeforsikring av Asbjørn Kjønstad Asbjørn Kjønstad Ved kongelig resolusjon 29. juni 2001 ble det oppnevnt et utvalg til å utrede hvordan yrkesskadesystemet burde organiseres
DetaljerYrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig
Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte
DetaljerYrkesskader. Et diskriminerende regelverk
Yrkesskader Et diskriminerende regelverk Møte mandag 5. mars 2007 Statssekretær Jan-Erik Støstad, Arbeids og inkluderingsdepartementet Fagforbundet: Jan Davidsen og Norsk Sykepleierforbund: Bente G. H.
DetaljerHvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege
Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Systemvariasjon, avhengig av: Yrkesskade Yrkessykdom Ytelse behandling uførhet menerstatning Lokale
DetaljerVår dato Vår referanse 11.03.2009 2005/00071. Høring - forslag til ny fremtidig arbeidsskadeforsikring m.m.
Cl Unio Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARFEME MOTTATT 25 MAR2009 Vår saksbehandler: Kopi til Jon Olav Bjergene Vår dato Vår referanse 11.03.2009
DetaljerKjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef
Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300
DetaljerSKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:
Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:
DetaljerArbeidsrelaterte sykdommer
Arbeidsrelaterte sykdommer Grunnkurs C Forebyggende og miljørettet medisin Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Hva er arbeidsrelatert sykdom? 39 % av pasienter i en allmennpraksis
DetaljerYrkesskade mest for menn?
I Norge er det omtrent like mange kvinner og menn som blir varig uføre, men når en ser på uføre med godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, gjelder dette langt flere menn enn kvinner. Det er vanlig å forklare
DetaljerFinansklagenemnda Person
Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2011-214 19.5.2011 Gjensidige Forsikring Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Emfysem/KOLS - forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden?
DetaljerMelding om arbeidsrelatert sykdom eller skade
Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade «Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om [...] sykdom som legen antar skyldes arbeidstakers arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det
DetaljerN Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N
N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N ( H E R U N D E R B E T Y D N I N G E N A V R Ø Y K I N G ) & D E L V I S G O D K J E N N E L S E A V Y R
Detaljer16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006
Nr. 39/783 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006 2009/EØS/39/37 av 24. februar 2006 om vedtakelse av spesifikasjoner for ad hoc-modulen for 2007 om arbeidsulykker og yrkesbetingede helseproblemer i henhold
DetaljerHøring - forslag til ny arbeidsskadeforsikring - organisering og yrkessykdommer - og høring til yrkessykdomsutvalgets innstilling NOU 2008:11
Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Yvonne E. Frøen Vår dato: 02.03.2009 Vår ref: 79719 Deres ref.: Medlemsnr.: Høring - forslag til ny arbeidsskadeforsikring
DetaljerTRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 22. juni 2012 i Trygderettens lokaler i Oslo.
TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 22. juni 2012 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Tomas Lægreid, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig
DetaljerHelseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg
Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet
DetaljerNOU 2004:3 ARBEIDSSKADEFORSIKRING - HØRING
LO Folkets Hus HER Deres ref: Sak / arkiv: Dato: 04/01013-002 665.21 13.05.2004 Saksbehandler: Are Solli NOU 2004:3 ARBEIDSSKADEFORSIKRING - HØRING EL & IT forbundet har mottatt ovennevnte høring med tilhørende
DetaljerLOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring.
LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD Lov om yrkesskadeforsikring. Kapittel 1. Lovens virkeområde, definisjoner. 1. Lovens virkeområde. 2. Definisjoner. Kapittel 2. Yrkesskadeforsikring.
DetaljerMelding om arbeidsrelatert sykdom - eller skade (omfattes ikke av meldeplikten, og honoreres ikke)
DEL 1 Usikker Ev. begrunnelse: Blir kopi av meldingen (del 2) sendt til NAV lokalt? fra Arbeidstilsynet der pasienten blir navngitt krever at pasienten samtykker. AT-0154b (Godkj. november 2016) Elektronisk
DetaljerSKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned:
Skademeldingen gjelder: SKADEMELDING VED PERSONSKADE Juridisk seksjon - Forsikringsavdelingen Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo postmottak@spk.no, tlf. 22 24 15 53 Yrkesskade/yrkessykdom Dødsfall (avdøde
DetaljerSTORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER
Vertikal Helseassistanse AS Postboks 2803 Solli 0204 Oslo STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Telefon: 23 01 48 00 Faks: 23 01 48 50 post@vertikalhelse.no www.vertikalhelse.no Da Vertikal startet
DetaljerTilstrekkelig eksponering.
Tilstrekkelig eksponering. Kurs i yrkesskader og yrkessykdommer Trondheim 5. 6.november 2009 Overlege Oddfrid Aas Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Folketrygdlovens krav 13-4. Yrkessykdommer
DetaljerHelsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen
Helsekontroller som metode Tor Erik Danielsen Viktig? Helsekontroller: plasseres høyt blant lederes prioriteringer plasseres høyest blant oppgaver BHT bistår med plasseres høyest blant oppgaver som ønskes
DetaljerOrg.nr. Org.no. NO MVA
I NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON CONFEDERATION OF NORWEGIAN ENTERPRISE NHO PostadressePostal Address Postboks 5250 Majorstuen NO-0303 Oslo Norway Adresse Address Essendrops gate 9 Oslo Norway Org.nr.
DetaljerKREFT SOM YRKESSYKDOM. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet
KREFT SOM YRKESSYKDOM Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet Kreftsykdom som følge av skadelige påvirkninger i arbeidslivet kan godkjennes som en yrkessykdom likestilt med yrkesskade ( 13-4). En kreftsykdom
DetaljerListe for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT)
Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) 1. Innledning I henhold til arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver overvåke de ansattes helse. I forskrifter
Detaljerrbeådsmilj.ka ds Høringssvar fra Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F.) vedrørende fra to til en yrkesskadeordning
rbeådsmilj.ka ds er,øre7e - Til RI i ITiwP RHIARCC ea Mnnrex~ n.m Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT 10 OKT 2007 Høring om
DetaljerSkadet på jobb? Syk av jobben?
Skadet på jobb? Syk av jobben? SKADET PÅ JOBB? SYK AV JOBBEN? FOTO: ERIK M. SUNDT Denne brosjyren gir en kort innføring i hvilke rettigheter du har og hvordan du skal forholde deg hvis du blir skadet i
DetaljerTilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv
Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen til kulturskolelærere, korpsdirigenter og andre av dårlige tilpassete lokaler? Hans Ole Rian Forbundsleder, MFO HMS-perspektiv
Detaljer2. Minstelønnsatsene: Minstelønnssatsene i 11 heves med kr 20.000,-. Generelt tillegg er innarbeidet i minstelønnssatsene.
År 2010, den 22. september ble det avholdt forhandlingsmøte mellom SAMFO og Delta i anledning revisjon av Overenskomsten for virksomheter i boligsamvirket. Forhandlingene ble holdt i SAMFOs lokaler. E
DetaljerHMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus
HMS i praksis Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for Organisert i 7 regioner Tilsynsmyndighet som fører tilsyn med at virksomhetene
DetaljerKurs i arbeidsmiljø - ergonomi
Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi Hva er ergonomi? Iselind Segtnan Thoresen Fysioterapeut Frisk3 Bedriftshelsetjenseste Ergonomi handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø, teknikk og menneske. Både arbeidsgiver
DetaljerYrkesbetinget kreft hva med erstatning?
Yrkesbetinget kreft hva med erstatning? Bakgrunn Kreftregisteret og Rikstrygdeverket (nå: NAV) har siden 1998 samarbeidet om prosjektet Yrkesbetinget kreft og erstatning. Året før hadde to studier avdekket
DetaljerHR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv)
HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv) Advokat (H) Øyvind Vidhammer 6. April 2016 www.svw.no Et tilbakeblikk En kvinne i 30-årene kontaktet lege første gang på 1970-tallet med luftveisplager, økt trettbarhet,
DetaljerFordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet
Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/
DetaljerForsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade
Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2009. Avløser forsikringsvilkår fra 1. oktober 2006. Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for
DetaljerKausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten
Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerKjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn
OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Administrative normer Tiltaksverdier Grenseverdier Status i dag EUs grenseverdiarbeid Ofte spurte spørsmål:
DetaljerYrkesskadeforsikring
Yrkesskadeforsikring Forståelsen av yrkesskadeforsikringslovens 11 første ledd bokstav c Kandidatnr: 179219 Leveringsfrist: 10.des.2009 Til sammen 11089 ord Veileder: Gudrun Holgersen 10.12.2009 Innholdsfortegnelse
DetaljerYrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade:
1 Juridisk avdeling 06.11.12 Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade: Vedlagte opplysningsskjema må fylles ut i alle yrkesskadesaker. Det er viktig at alle spørsmål besvares så
DetaljerNr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006
Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.1.2014 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006 2014/EØS/6/15 av 5. april 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om
DetaljerKONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET
KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået er blitt sammenkalt i Genève og
DetaljerFinansklagenemnda Person
Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2016-233 8.6.2016 Gjensidige Forsikring ASA Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Krystallsyke (BPPV) årsakssammenheng yfl. 11 første ledd bokstav
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
DetaljerEUROPEISKE REFERANSENETTVERK HJELP TIL PASIENTER MED SJELDNE ELLER SAMMENSATTE SYKDOMMER
Europeiske Kommisjonen EUROPEISKE REFERANSENETTVERK HJELP TIL PASIENTER MED SJELDNE ELLER SAMMENSATTE SYKDOMMER Share. Care. Cure. Helse HVA ER EUROPEISKE REFERANSENETTVERK? Europeiske referansenettverk
DetaljerListe for bestilling av risikobaserte helseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell- og restaurantbransjen
Liste for bestilling av risikobaserte helseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell og restaurantbransjen 1. Innledning I henhold til arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver
DetaljerSkadelidte Etternavn, fornavn
Skademeldingsskjema - Personskade Skjemaet må fylles ut fullstendig og så nøyaktig som mulig. Bevisst uriktige eller ufullstendige opplysninger i forbindelse med skadeoppgjøret kan medføre tap av enhver
Detaljer«Siste nytt fra Arbeidstilsynet» Arbeidstilsynet. Elizabeth Ravn
1 «Siste nytt fra» Elizabeth Ravn Hovedtrekkene Hvilke prioriteringer har for 2016 på «kjemi området» Endringer i regelverket som har betydning for «kjemi området» EMF Radon EUs grenseverdiarbeid nye og
DetaljerSituasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet
Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel
DetaljerMelding om arbeidsrelatert sykdom - eller skade (omfattes ikke av meldeplikten, og honoreres ikke)
DEL 1 i allmennmedisin AT-0154b (Godkj. januar 2016) Elektronisk utgave For veiledning se skjemaets siste side Del 1 - til Arbeidstilsynet DEL 2 i allmennmedisin AT-0154b (Godkj. januar 2016) Elektronisk
DetaljerFilter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte)
Statistisk sentralbyrå Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk osa, 31.10.2006 Spørreskjema, fjerdeutkast: Tilleggsundersøkelse om arbeidsulykker og yrkesskader i AKU 2007 Ekstraspørsmål som forutsetter ekstern
DetaljerHåndtering av yrkeskadesaker. Hovudtillitsvalde, lokallagsleiarar, fylkesstyret Desember 2016 Eva Steinfeld rådgiver
Håndtering av yrkeskadesaker Hovudtillitsvalde, lokallagsleiarar, fylkesstyret 8.-9. Desember 2016 Eva Steinfeld rådgiver Innhald Definisjon på yrkesskade/yrkessjukdom Kvifor konstatere yrkesskade /yrkessjukdom?
DetaljerFrokostseminar 26. mars 2009
Frokostseminar 26. mars 2009 Skiftarbeid og kreft Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling, St Olavs Hospital Skiftarbeid ble forbudt for kvinner i Sveits i 1877, i 1914 var det forbudt i 10 land. Forbudet
Detaljer2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet
Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta
DetaljerUtviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl, 11.12.2014. // NOTAT Sammendrag
Detaljer392L0085.NOR Council Directive 92/85/EEC of 19 October 1992 on the introduction of measures to encourage improvements in the safety and health at
392L0085.NOR Council Directive 92/85/EEC of 19 October 1992 on the introduction of measures to encourage improvements in the safety and health at work of pregnant workers and workers who have recently
DetaljerKlagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner
Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner VEDTAK Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 Klagesak
DetaljerOm Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet
Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens
Detaljer- Hovedtrekkene i tilstandskapittelet
Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv: - Hovedtrekkene i tilstandskapittelet Sikkerhetsforums møte 12.11.09 Steinar Aasnæss Presentasjon: Oppdraget Arbeidsprosessen
DetaljerForsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer
Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14 Personforsikringer Agenda Gjennomgang av forsikringene Melde skader - hvilke skader skal meldes - hvordan melde skader 2 Hvilke forsikringer? Gruppelivsforsikring.
DetaljerGrenseverdier for kjemisk eksponering
Grenseverdier for kjemisk eksponering Regelverket fastsetter grenser for hvor stor eksponeringer for kjemikalier på arbeidsplassen kan være. Grenseverdier for de enkelte kjemikaler angir maksimumsverdi
DetaljerVILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING
VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4 3 HVOR FORSIKRINGEN GJELDER...
DetaljerNotat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007
tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i
DetaljerKlagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner
Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2008-02053-A, (sak nr. 2008/1099), sivil sak, anke over dom, (advokat Elisabeth S. Grannes) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 27. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02053-A, (sak nr. 2008/1099), sivil sak, anke over dom, If Skadeforsikring NUF (advokat Truls Nygård til prøve) mot A (advokat Elisabeth
DetaljerVilkår 2016 Utdanningsforbundets ulykkesforsikring år
Vilkår 2016 Utdanningsforbundets ulykkesforsikring 70-75 år Forsikringsavtalen består av forsikringsbevis og forskringsvilkår. Beviset gjelder foran vilkårene. I beviset ser du hvilke dekninger som er
DetaljerHvorfor blir unge uføre?
Hvorfor blir unge uføre? Erik Oftedal, direktør Analyse og strategi Unges helse og uhelse, 11.03.11 Arbeidsevnevurderinger danner grunnlag for en rekke inngangsvilkår Forskrift om arbeidsrettede tiltak
DetaljerET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager
ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager NIDELVKURSET 4.2.2015 Professor i allmennmedisin Bård Natvig Univ. i Oslo og NFA ref.gr muskelskjelett Vikar for
DetaljerVibrasjonsdempende hansker - Kortrapport
- Kortrapport Forord Hånd- og arm vibrasjons syndrom (HAVS) er en fellesbetegnelse for skader på vev, blodkar, nerver eller muskel- og skjelettsystem forårsaket av hånd- og armvibrasjoner fra arbeidsutstyr.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2057), sivil sak, anke over dom, (advokat Anne-Lise H. Rolland til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 14. juni 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01232-A, (sak nr. 2011/2057), sivil sak, anke over dom, A (advokat Anne-Lise H. Rolland til prøve) mot Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet
DetaljerHelseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?
Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske
DetaljerLover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet
Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN
DetaljerSykefravær blant gravide
Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap
DetaljerForskrift om sykdommer og forgiftninger. likestilles med yrkesskade.
Forskrift om sykdommer og forgiftninger m.v. som skal likestilles med yrkesskade. Dato 11.03.1997 nr. 219 Departement Arbeids- og sosialdepartementet Avd/dir Trygdeavd. Publisert Avd I 1997 541 Ikrafttredelse
DetaljerLover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet
Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig
DetaljerFORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5339 5.10.2004 GJENSIDIGE NOR YRKESSKADE
FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5339 5.10.2004 GJENSIDIGE NOR YRKESSKADE Blyforgiftning før og etter 1990 - YFL 5 og 21. Forsikrede, som med noen avbrudd siden 1980 hadde jobbet med skrapjern, fikk i
DetaljerVILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007
VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Uten hensyn til om noen har skyld i skaden, svarer selskapet i.h.t. Lov om yrkesskadeforsikring av 16.juni 1989 nr. 65, for det tap arbeidstaker er påført
DetaljerPersonal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12
Personal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12 Agenda! Kravene til YS- /personalforsikring i HTA og lovverket! Forsikringsproduktene som møter kravene! Roller og prosedyrer ved skaderegistrering
DetaljerFOREBYGGENDE ARBEIDSMILJØARBEID ERGONOMI: TILPASSING AV ARBEIDET TIL MENNESKET
Arbeidshelse er folkehelse FOREBYGGENDE ARBEIDSMILJØARBEID 1999 Fysioterapeutenes rolle i norsk arbeidsmiljø (Faggruppe for ergonomi) ERGONOMI: TILPASSING AV ARBEIDET TIL MENNESKET Arbeidshelse er folkehelse
DetaljerHøringssvar - Forslag til ny fremtidig arbeidsskadeforsikring - organisering og yrkessykdommer
Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO ~PSYKOLOG ~FORENING Oslo, 12. mars 2009 Vår ref: 383/3900109 AH/hs Deres ref: 200806007-/BHT Høringssvar - Forslag til ny fremtidig arbeidsskadeforsikring
DetaljerKONVENSJON OM RAMMEVERK TIL FREMME AV SIKKERHET OG HELSE I ARBEIDSLIVET. Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse -
KONVENSJON OM RAMMEVERK TIL FREMME AV SIKKERHET OG HELSE I ARBEIDSLIVET Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse - som er sammenkalt i Genève av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået
DetaljerHånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS
Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS ARV 2011 14. - 15.november 2011 Clarion Hotel Admiral Overlege Kristin Buhaug, Yrkesmedisinsk avdeling Hånd-arm-vibrasjonssyndrom Bakgrunn/ Introduksjon Litt om vibrasjonseksponering
DetaljerFagorganisering og fradrag for kontingent
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere
Detaljer