NO de. Fjell gnr. 58 bnr. 63. Rapport Vegtrafikkstøybereg n i nge r. 12 sider. Kilde Akustikk AS Bergen - Voss. Att.

Transkript

1 NO de Kilde Akustikk AS Bergen - Voss Rapport Bergen Deres dato ^^ K'I Versjon 1 Arkiv Vår ref /D Deres ref 12 sider TIL Lie Bygg AS Liaskjærsvei STRAUME Att.: Lie, Yngve Tittel Fjell gnr. 58 bnr. 63 Vegtrafikkstøybereg n i nge r Sammendrag Rapporten viser vegtrafikkstøynivåer for et planlagt boligprosjekt på gnr. 58 bnr 63 i Fjell kommune. Støynivå er vurdert i forhold til lydkrav i Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven. Utendørs fremtidig støynivå er beregnet til Lien 54 db. Innendørs fremtidig støynivå er beregnet til LAekv. 24t høyst 29 db forutsatt at det benyttes balansert ventilasjon og»vanlige " fasadeelementer, Ingen spesielle fasadetiltak er nødvendige for å overholde lydkrav jf. lydklasse C. Utarbeidet av Frode Eikeland frode. eikeland@kllde.no (tlf ) Internkontroll (Faglig demomgeng. Metodikk og fontsetninger Språk og presenteslorp Bernt Heggøy Sign. Sign. Rapportoginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skai kopieres komplett Ut ag kanw~eir SiltllgwnMde Kilde Akustikk AS - Bergen Conrad Mohrs veg 23A w~-kiwe.no Telefon Postboks 6134 Postterminalen kilde@kilde.no Telefaks Bergen NO MVA

2 UKilde Akustikk AS Rapport Fjell gnr. 58 bnr. 63 Vegtrafikkstøyberegninger for Lie ByggAS oktober 07

3 INNHOLD 1. INNLEDNING FORUTSETNINGER STØYBESTEMMELSER... 5 Miljøverndepartementets planretningslin}e T _..._ Teknisk Forskrift, TEK BEREGNEDE STØYNIVAER... 6 REFERANSER... 6 VEDLEGG... 7 A. Lyduttrykk... 8 B. Situasjonskart ( utsnitt) C. Fasader D. Plantegninger... 12

4 Fjell gnr. 58 bnr. 63. VegVafikksteyberegninger 1. INNLEDNING KILDE Akustikk AS har etter oppdrag fra Lie Bygg AS beregnet vegtrafikkstøy for planlagt rekkehus på gnr. 58 bnr 63 i Fjell kommune. Tomten ligger øst for Rv 555, lavere enn vegbanen og sa 150 -m nord for Fjell kirke. Støynivå er vurdert mot grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442), samt lydkrav i Teknisk forskrift (TEK) til plan og bygningsloven (PBL). Det er gjennomført en befaring på tomten FORUTSETNINGER Arbeidet er utført på grunnlag av følgende materiale: Situasjonskart n n Trafikkdata er fra Norsk Vegdatabank Plan- og fasadetegninger Planlagt bygg vil få garasje i underetasjen og 2 boligetasjer over denne, jf. vedlegg C. Beregningsmetoder Støy fra vegtrafikk er beregnet etter gjeldende nordiske metode ' for vegtrafikkstøy, med dataprogrammet NoMeS ver. 4,0. Forutsetninger trafikk Norsk Vegdatabank oppgir for år 2005 en ADT lik kjøretøy og kmlt skillet hastighet for Rv 555. Hastigheten øker fra 40 til 50 km/t ved tomten. Vi har lagt til grunn 50 kmft i beregningene. Nasjonal transportplan, Handlingsprogrammet år Region vest - fellesdel oppgir en årlig trafikkvekst lik 1,7 % i perioden år og 0,9 % fra år (Hordaland). Vi får da følgende trafikkforutsetninger for år 2017: Rv 555 : ADT kjøretøy, 10 % tungtrafikk og hastighet 50 km/t. Lokalvei i vest (Kvednhaugen): ADT 350 kjøretøy, 0 % tungtrafikk og hastighet 50 km/t. (anslag som tilsvarer lokaltrafikk for ca. 100 boliger) Rapport side 4 av 12 CG c«

5 Fjell gnr. 58 bnr. 63. Vegtrafikkstøyberegninger 3. STØYBESTEMMELSER Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442 T-1442 fra anbefaler støygrenser for ny bebyggelse langs eksisterende veger som vist i tabell 1. Tabell 1: Anbefalte grenser for vegtrafikkstøy ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus p1eiøøsgwsjø, fritidsboliger, skoler og barnehager. Atle tall oppgitt i dba, frittfeitverdier. Støykilde Støynivå på uteplass Støynivå utenfor og utenfor rom med soverom, støyfetsom bruk (stue idattkl * og soverom) LS,r Lde Veg 555 db 70 de Krav til maksimalt støynivå i natlperioden gjelder-der det er 10 hendelser eller mer somt ~tekrider grenseverdien pr. natt Planretningslinjen har ulike grenser for ulike typer støy. I tabell 1 er bare vegtrafikkstøy omtalt - fordi bare vegtrafikkstøy har praktisk interesse i den aktuelle saken. De anbefalte støygrense ØEr~-~It i T-1442 som nedre grense for gui sone - der gul sone er et område hvor støyfø1som bebyggelse kan oppføres på vilkår av at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Teknisk Forskrift, TAK Plan- og bygningsloven med TEKI er uørmet med kvalitative funksjonskrav, og det er utarbeidet en egen Norsk Standard som referanse til forskriften (NS 8175). NS 8175 vurderer lydforhold etter fire lydklasser, A-D: Lydklasse A: Tdsvarer lyd~g spesielt gode lydfortiold hvor berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og sløy. Lydklasse B: Tilsvarer tydelig bedre ydøold enn de minstenav som er gift i lydklasse C. og betraktes som god Iydslandrd. Berørte personer kan bli forstyrret av yd og støy til en viss grad. Lydklasse C: Angir de grenseverdier for nybygde hus som tilsvarer intensjoner for minstekrav i byggeforskrift. MERKNAD: Inntil 20 % av berørte persona i boliger kan torvenles å bli forstyrret av yd og støy. Lydklasse D: Angir grenseverdier for eldre bygninger som ofte oppnås i praksis ved rehab lueri g. Tilfredsstiller ikke byggeforskriften krav til byggemeldkrgspløe arbeider. Den delen av standarden som omhandler trafikkstøy og lydklasse C, er samordnet med Miljøvemdepartementets planretningslinje T NS 8175 kap "Lydnivå på uteareal - grenseverdier for utemiljø" beskriver høyeste støynivå lik "Nedre grenseverdi for gul sone" utenfor vinduer og på minst ån uteplass for lydklasse C. Nedre grenseverdi for gul sone med vegtrafikk som lydkilde er Lom 55 db. Rapport side 5 av 12

6 Fjell gnr. 58 bnr. 63. Vegtrafikkstøyberegninger NS 8175 kap. 5.5 "Lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder" oppgir høyeste grenseverdi lik L0.e,,2u 30 db (døgnekvivalent lydtrykknivå) i oppholds- og soverom for lydklasse C. For lydklasse B (tydelig bedre lydforhold ) er kravet LAeN2a 25 db. For lydklasse A (spesielt gode lydforhold) er kravet 1~2a 20 db. For steder med stor trafikk om natten8 gjelder et tilleggskrav om at maksimalt lydtrykknivå ikke skal overstige LA. 45 db innendørs i soverom. 4. BEREGNEDE STØYNIVAER uendørs støynivå Høyeste utendørs støynivå fra Rv 555 foran husfasade er beregnet til L~ 54 db (2.etasje), og fra lokalveien foran huset i vest er høyeste støynivå også beregnet fil Ld 54 db. Det er planlagt et lekeområde nordøst på tomten. lik L,ø, 51 db (ca. i høyde med 1. etasje). Dette lekeområdet vil få et støynivå Krav til maksimalt støynivå gjelder kun i de situasjoner der en får mer enn 10 hendelser over grenseverdien på natt l dette tilfellet er nattrafikken på lokalveien høyst sannsynlig svært begrenset og maksimalt støynivå skal derfor ikke legges fil grunn for støytiltak, jf. forskriften. Maksimalt støynivå er beregnet til Lw opptil 61 db fra Rv 555 og Lw opptil 72 db fra lokalveien foran huset. Høyt maksimalnivå fra lokalveien skyldes den korte avstanden. Innendørs støynivå Det er utført beregninger av støynivå i mest utsatte soverom med vindu ut mot Rv 555 (øst). Forutsatt bruk av utvendig og innvendig gipsplater, min. 15 cm isolasjon og balansert ventilasjon blir beregnet innendørs støynivå LAe,,.art 29 db. Dette overholder de minstekrav som stilles jf. forskriften (lydklasse C). Ønsker en høyere lydklasse (lydklasse B) må en i tillegg benytte lydisolerende vindu med trafikkstøyreduksjonstall, R. + Ctr 35 db eller høyere. Samtidig bør en bruke 2 lag gips både i himling og i yttervegg mot Rv 555. Ønsker en for eksempel innvendig trepanel kan dette erstatte det ytterste gipsplatelaget. Det samme gjelder om en ønsker å bruke himlingsplater. REFERANSER Nordisk beregningsmetode tor vegtrafikkstøy, rev ' Teknisk fotskritt til plan- og bygningsloven Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442, " NS 8175 angir 10 hendelser over grenseverdien pr natt Pd 23-07) som kriterium for "stor trafikk". Rapport Side 6 av12 '--2 i z,

7 VEDLEGG

8 Fjell gnr. 58 bnr. 63. Vegtrafikkstøyberegninger VEDLEGG A A. Lyduttrykk ~rep Forklaring A-veid lydtrykknlvå Lm A -veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for "Day-Evening -NIght" lyd som opptrer om natten (kl 23-07) og 5 db tillegg (LADEN) lyd som opptrer om kvelden (kl 19-23). (La,,, er praktisk taft det samme som Ekvivalent ftystøynivå, EFN.) Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal Loen beskmres som frittfemerdi, rormalt med mottakerhøyde +4 m over terren q. A-vek! Ldtykknivå La Ly knivå Qydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A Ofte brukes betegnelsen lydnivå med måleenheten dba Desibel (db) Angir logarftmisk forhold mellom to verdier. I akustikk brukes desibel på to måter. 1) For å angi forholdet mellom to størrelser, og 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. For lydtrykknivå (L) er definisjonen i desibel slk: L = 10 log (PIPo), der Per lydtrykket (Pa) og Po referanselydtrykket 0,00002 Pa.( Po er -pr. det. - det laveste lydtrykket øret kan oppfatte) Ekvivalent lydtrykknivå Ld,,,,7 Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. galemalt två Fritt felt fra vertikalejater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet motfar lyd bare i en ~Ni direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om 'ftittfelt" i motsetning til Ved fasade eller På fasade. '. Vedfasade Lydreduksjonstall R Lydreduksjonstallet beskrives vanligvis ved de 16 stk 1L ålrbånd soms?r Man darised for bygningsakustiske målinger ( Hz). (Det kan Også beskrives i et utvidet frekvensområde ( Hz) eller med 1i1-oktavbånd.) Høyere verdi betyr bedre reda ' nstall. Lyd Lydklasse (dør og vindu ) Lydklasse (bygninger} Lydnivå LA (Le) Veid Lydtrykknivå, vanligvis med vetekurve A men også med veiekurve C. Angis da med måleenhet dba eller dbc. Eks: Maksimalt lydnivå i dba er det samme som A-veid maksimalt lydtrykknivå. Et mål for opplevd lydstyrke i desibel.. Veiekrrve-A Maksimalt lydtrykknivå L6,F A-veid nivå med tidskonstanten Fast på 125 ms som overskrides av 5'h av hendelsene i løpet av en nærmere a ngitt penode. dvs. et statistisk Rapport Side 8 av 12 Trykkbølger i luften, dvs. (små) variasjoner omkriø barometertrykket Vanligvis menes trykkbølger innenfor det hørbare området (20Hz - 20kHz. Kla cifiendm av lyd t irv,tprbhv..dørar{ns 3150) og vinduer (NS 3240) i 5dB intervaller. En dør (ev. vmu) som er merket med lydklasse "30 db" har et Veid I redu onstall mellom db. av tworynn Twr r^is8175, som definerer 4 klasser A-D slik at klasse A har de strengeste lydkravene Og klasse D de svakeste. Kravene i teknisk forskrift (TEK) kan regnes å vavre oppfylt når grenseverdiene ildklasse C er oppfylt- -31^^-

9 Fjell gnr. 58 bnr. 63 Vegtrafikkstøyberegninger VEDLEGG A ~rep Notasjon Forklart maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Omgjøringstall c Korreksjon av veid ydisolasjonsverdi (hele settet med enkeltbåøerdier beskrevet med ett tall) for 1) å ta hensyn til ulike støykilders frekvensspeider (for eksempel mye/lite bass), elver 2) å vurdere lydisolasjonsverdutrinnlydnivå for utvidet frekvensområde (for eksempel Hz). NBI håndbok 47 oppgir 6 ulike spekterkofreksjoner (C,e) for ulike lydkilder/støysituasjoner. I NS8175 gjelder krav til Iydisolasjon1trinnlydnivå for utvidet frekvensområde i lydklasse A 22 B. omgjøringstall for trafikk C+ Korreksjon av veid lydisolasjonsverdi når vegtrafikk er lydkilden. Co- (kalles også spekter nr. 2) gjelder for uskjermet vegtrafikk i 50 km/t Det uspesifiserte omgjøringstallet gjelder for de 16 stk 1vbånd som er standardisert for bygningsakustiske målinger ( Hz). Hvis målinger er gjort i et utvidet frekvensområde kan dette angis i omgjøringstallet for eksempel Co-. w ææ..o øri all Reduksjonstall R Finnes i flere varianter og brukes som mål for målt lydreduksjonstall i en felles skillekonstruksjon (vegg, vindu, dør mv) mellom to rom. Reduksjonstallet beskrives vanligvis ved de 16 stk 1/3oktavbånd som er standardisert for bygningsakustiske målinger ( Hz). (Det kan også beskrives i et utvidet enområde ( Hz) eller med 111- oktavbånd.) Høyere verdi - bedre lydreduksjonstall. Trafikkstøyneduksjonstall Ved fasade R.+ Co- '. Lonstafl Beskriver l b vinduer og yttervegger ei to med o edk tal (dvs- korreksjon) for trafikkstøy som ng lydkilde. Benevningen ble tidligere benevnt RA. 'ørfin stall forfra~kk Lydnivå som inkluderer refleksjoner fra bakenforlende fasade (avstand-2-6 m). "Ved fasade gir +3 db høyere nivå enn fritt fett. Fritt sft Vetekurve - A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets iølsomhet.forlkke freks5pfyedlavere Og midlere Økknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz demper basslyd. Rapport side 9 av 12

10 Fjell gnr. 58 bnr. 63 Vegtrafikkstøyberegninger VEDLEGG B 8. ~asjonskart (u1sn.w Rapport Side 10 av 12

11 Fjell gnr. 58 bnr. 63. Vegtrafikkstøyberegninger VEDLEGG C C. Fasader L Fasaåe ael Fesaae vest Rappøt side 11 av 12 =^^^="

12 Fjell gnr. 58 bnr. 83. Vegtrafikkstøyberegninger VEDLEGG D D. Plantegninger I- - --' - = `^ m. ^' o^ ^;' i^ i.. I.IliUi^^^lC ^ ^: um ^?n1i eeem \ s ^ ^ la.;, 1; _ s, ^ocm ro6./... I II'S _ 3 eap Ir' V 1111I '111 1,a LI'- ^ 1 U. Plantegning 2. etasje w- ^- ^,,, M ^,,OA ((^ ^ k 1 /. Plantegning 1. etasje Rapport side 12 av12 =3CL^^^