MED FOKUS MOT NATUREN. - skisseprosjekt til Aarhønens linjeforenings hytte

Transkript

1 MED FOKUS MOT NATUREN - skisseprosjekt til Aarhønens linjeforenings hytte

2 INNHOLDSFORTEGNELSE inspirasjon stedet verdigrunnlag konseptidé 3 4 prinsippskisser byggetrinnscenario materialer og uttrykk plan 1. etasje plan 2. etasje fasader snitt skisser

3 Under et tre Under et tre kan du finne ly. Her kan du lene deg på trestammen som bærer skogen, og kjenne deg trygg. Her kan du kjenne solen siles gjennom grener og kongler, og høre det vinden sier. Her kan du bare være, mens alle himler og stjerner ser ned på deg. Under et tre.

4 STEDET Prosjektet forholder seg til kotene og tomtens sørvendthet. Prosjektet legger til rette for å utnytte uteområdene hvor man kan oppleve formiddags- og ettermiddagssol. VERDIGRUNNLAG Hytten skal representere byggstudentenes hytteforening. Byggeteknikk, miljø og muligheter, er alle aspekter prosjektet baseres på. Konstruskjonen er en viktig del av byggets uttrykk. Det er ønske om å skape en lesbar konstruksjon, hvor estetikken ligger i sammenføyninger, dimensjoner og materialbruk. Hele hytten er tenkt i tre, og kan uttrykke treets egenskaper som massivt (kjernen), bærende konstruksjon (eksponerte søyler og bjelker), og variasjon i uttrykk (spileveggen). Når det gjelder miljøaspektet, er det i første rekke et ønske om å fokusere på arealeffektive løsninger. Ved å legge kommunikasjonsareal utenfor klimatisert areal vil det kunne minske oppvarmingsbehovet. I en videre prosjektering hadde det vært spennende å arbeide med å integrere solcellepanel i fasadeuttrykket (taket). Bruk av kortreiste materialer er viktig, og bruken av ubehandet tre vil også gi minimalt med vedlikeholdsarbeid. Ved a ta utganspunkt i en tradisjonell hytte-/husform, men samtidig utfordre rammene og kriteriene for denne, vil det kunne være med på å speile verdier om muligheter innenfor en gitt funksjon. KONSEPTIDÉ Prosjektet er inspirert av lysspillet i skogen som trærne skaper. Bygget tar utgangspunkt i treet og dets elementer. Stammen som det trygge og faste, og bladene som det beskyttende og dynamiske elementet. Naturopplevelsen disse kvalitetene gir er forsøkt overført til arkitekturen. Ved å skape et bygg som gir assosiasjonen til opplevelsen av naturen rundt, og lar naturen tre inn i arkitekturen, kan overgangen mellom ute og inne bli visket ut. VISJONER FOR OPPLEVELSER BYGGET KAN GI - Kunne få nær kontakt med naturen og omgivelsene rundt - Kunne trekke funksjoner ut ved fine dager - Kunne spise ute - Kunne dusje ute - Kunne se stjernene fra soveposen - Kunne ha gode rammer for sosiale møter

5 PRINSIPPSKISSER SPILEVEGG BÆRENDE SØYLER TAKET HOVEDFORM KJERNER Opplevelsen av naturen er viktig i utformingen av prosjektet. Selve formen tar utgangspunkt i en tradisjonell hytte/hus med saltak. Den rene husformen oppløses mer og mer, og lar naturen tre inn. Dette symboliserer ønsket om å flette natur og arkitektur. De faste klimatiserte delene av bygget er tenkt som stammen i prosjektet, og er bygd opp av massivtreelementer. Spileveggen omkranser denne kjernen, skjermer mot vær og vind, og filtrerer lyset slik som bladene på treet gjør. De massive elementene vil kunne fange opp dette skyggespillet, og det vil kunne dannes en spennende kontrast i lysspill og uttrykk. Hovedkonstruksjonen i bygget består i hovedsak av fristilte søyler som er stilt på utsiden av det klimatiserte arealet. Denne vertikaliteten kan gi asosiasjoner til trestammer, og skaper en mellomsone mellom inne og ute. Her kan man sitte beskyttet under tak, men samtidig være en del av naturen. Byggets hovedfunksjoner er samlet under et overdekkende tak. Taket strekker seg utover klimaskillet, og skaper overdekte uteplasser. Dette utvider bruken av uteområdene, og minsker barrieren for å trekke funksjonene ut om det er vær til det. BETJENENDE SONER KOMMUNIKASJON DEKKET KLIMATISERT AREAL (1. plan) VÅTROM OPPHOLDSROM ANNEKS De betjenende sonene som kjøkkeninnredning, lagring, evt peis, er lagt mot den nordøstre veggen. Dette frigjør arealet mot det sørvendte uterommet, og gjør at det er større fleksibilitet for å utvide rommet ut. Byggets funksjoner deles inn i ulike soner som skilles fra hverandre. Slik etableres det en siktlinje på tvers av bygget som gir kontakt med naturen, og bidrar til å løse opp formen. I denne siktlinjen er også kommunikasjonslinjen lagt. Dekket binder elementene sammen, og strekker seg uttover rammene for hovedformen. Dette vil være med på å binde uteområdene sammen med bygget.

6 BYGGETRINN SCENARIO BYGGETRINN 1 I første byggetrinn bygges de to hovedkjernene som inneholder kjøkken- og våtromsfunksjoner i første plan, og soveareal i andre plan. Prinsippet med søyler som bærer taket etableres. BYGGETRINN 2 Oppholdsrommet utvides ved at konstruksjonsprinsippet videreføres. Den utvidede delen av stuen vil være dobbelthøy og bidra til å gi oppholdsarealet en mer spennende karakter. I dette byggetrinnet kan det etableres en peis i oppholdsrommet. BYGGETRINN 3 Det bygges på et anneks. Det nye annekset plasseres i samme akse som våtromskjernen, og hekter seg på den etablerte kommunikasjonsaksen. Annekset kunne tenkes plassert både på nordsiden og sørsiden. Men dersom den plasseres på sørsiden får det ta del i det sørvendte uterommet, og bidra til å skape en lun plass.

7 MATERIALER OG UTTRYKK KLEDNING Fasaden er tenkt i ubehandlet kjerneved av furu. Med tiden vil materialet gråne, og stå i dialog med den naturlige fargepaletten. Det vil også gi minimalt med vedlikeholdsarbeid. Spileveggen er bygd opp av liggende panel med varierende breddedimensjoner. Dette vil være med på å skape et spill og relieff i fasaden. Avstanden mellom panelene varierer ettersom funksjonen endres. Slik kan fasaden oppføre seg som tett vegg, solavskjerming, ly, sted for å henge opp klær og som vindusåpninger, uten å miste sin sammenheng. På dagtid vil det bli et spennende lysspill inne i hytten ved at lyset filtreres gjennom spilekledningen, mens det på kveldstid vil strømme ut. INTERIØR De klimatiserte sonene er bygd opp av massivtreelementer. Dette vil være eksponert inne, og gi et varmt uttrykk. De homogene flatene vil kunne fange opp det dynamiske lysspillet som spileveggen gir. DEKKET OG UTEAREAL Dekket er tenkt i naturskifer både inne og ute i 1. plan. Dette vil binde de to situasjonene sammen, og skape en opplevelse av at rommet fortsetter ut i landskapet. Inspirasjonsbilder fra preikestolhytta ( Helen& Hard Arkitekter) Viser hvordan dekket fortsetter ut, og gir en følelse av at rommet ikke stoppes av veggene. Interiør av massivtre. Dekket kunne utvikles videre ved å trekke inn flere naturelementer som sten, grus og beplantning, som kunne gitt en dimensjon av estetisk og sanselig opplevelse. Disse elementene kunne artikulert uterommet ytterligere, og bidratt til å skape ulike sitte- og oppholdsoner. Noe av dette kunne også overføres til interiøret, noe som igjen ville forsterket dialogen mellom opplevelsen av å være ute og inne. Kunne det for eksempel vært ulik stenmaterialitet på gulvet? Kunne det vært et nedfelt areal med små runde stein i dusjen som man kunne stå i? Eller en stor flat sten man tok et steg opp på? Kunne det vært plassert noen stener i nærheten av peisen, slik at de ville varmes av ilden, og man kan sitte der og se inn i flammene? Ettersom lagring av ved vil eksponeres i fasaden under trappen, vil dette og være et visuelt element som preger uttrykket. Modellbilde fra tidligere prosjekt. Viser hvordan lysspill fra en spilevegg kan gi kvalitet til et rom.

8 dusj jente vask m utsikt Oppholdsarealet henvender seg ut mot det sørvendte rommet, og har skyvedører i glass som kan åpne opp rommet. Der hvor oppholdsarealet går over til å bli en dobbelthøy etasje, er det et vertikalt vindusfelt som går helt opp til taket på begge sider. Dette skaper gjennomlys og sikt gjennom bygget. utedusj dusj gutt aneks uklimatisert gang sørvendt uteplass under tak peis Plan 1 1:100

9 Sovearealet er tenkt som en hems. I forslaget er ikke dette kommet særlig langt, kun et omriss av arealet er tegnet. I en videre prosjektering ville innlevelsen av denne funksjonen vært vesentlig. Det ville vært ønskelig å studere muligheter for fleksibel bruk, oppdeling av areal (flere rom?) o.l. Som lyskilde kunne det vært overlys, med perforering i taket, Slik kan man ligge i soveposen og se opp mot stjernene. areal til sovesal, inndeling i rom Forrommet til sovesalen er tenkt som en rolig sone med sittteplasser, bøker, o.l, hvor man kan få kontakt med stuen nedenfor. Dersom det etableres en peis, vil man kunne få oppleve det fra denne sonen. rolig opphold kontakt ned mot stua Plan 2 1:100

10 Sørvestre fasade 1:100 Fasaden er kledd i spiler med ulike dimensjoner. Fasaden glir over og blir tak. Spilene løses gradvis opp og gir solavskjerming. I de bakenforliggende funksjonsboksene følger perforeringen et annet prinsipp. Her er det større felter som skjæres ut, og lar massivtreets tyngde understrekes. Dette blir og som en kontrast til den lette spilekledningen rundt. Perforeringene i massivtreet strekker seg også over begge etasjene på enkelte steder for å bryte opp etasjeinndelingen.

11 Nordøstre fasade 1:100 Spilene verner om trappen og gir funksjon som gelender. Når man beveger seg opp trappen langs søylene, kan det gi assosiasjoner til å bevege seg blant trær i skogen. Under trappen oppbevares ved, noe som vil gi et skiftende uttrykk etterhvert som det brukes og fylles på.

12 Nordvestre fasade 1:100 Viser hvordan vinduene er tenkt i spilefasaden. Spilene fortsetter over vindusflatene, men har større avstand slik at lyset filtreres inn i ronmet og skaper et skiftende lysspill gjennom dagen. Vinduet vist i fasaden her er over vasken i våtsonen, hvor man kan stå og pusse tenner med utsikt.

13 Sørøstre fasade 1:100

14 Snitt 1:100 Viser hvordan det kunne vært overlys over soveplassene i anekset. Lyset filtreres også her gjennom spiler som i fasaden. Samme prinsipp er tenkt i hovedsovesal. Dette kan gi assosiasjoner til å sove under åpen himmel, og gir sovearealene en annen kvalitet og fokus enn resten av bygget.

15 Stemningsperspektiv fra dobbelthøy oppholdsdel. Sikt mot kjøkkensone, og kontakt opp mot messaninen i 2. plan. Viser hvordan gulvet forlenger rommet ut, og hvordan landskapet får ta del i interiøret. Eksponerte bjelker i taket. På høyre side er det anslått plassering for et ildsted.

16 Skisse av inngangssituasjon. Siklinjen oppretter kontakt med naturen på tvers av bygget. Denne aksen kunne videreutvikles til å romme funksjoner som hvilebenk, oppbevaring av utstyr, sko, sekker o.l. Under trappen kan det oppbevares ved, noe som vil gi fasadeuttrykket en frodighet. Dekket i naturskifer binder situasjonene sammen og leder inn mot bygget.

17 Skisse av hovedinngang, samt trapp opp til soveareal. Når man beveger seg i trappen vil man kunne ha en nærhet til naturen, og oppleve en kvalitet av lyset som filtreres gjennom spilene.

18 Akvarellskisse av uterommet mot sør. Dette er en tidlig skisse der dekket var tenkt i tre. Bygget åpnes opp mot uteplassen, mens spilene gir solavskjerming og mulighet for å tørke klærne etter dagens tur. Fasaden kan åpnes opp med skyvedører som gjør at kløkkenfunksjonene kan forlenges ut.