Sel kommune SAKSUTREDNING

Transkript

1 Sel kommune SAKSUTREDNING Arkivsak: 2006/ Arkiv: KOMM-207 Saksbehandler: Line Brånå Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/09 Formannskapet /09 Formannskapet /10 Formannskapet /11 Kommunestyret Kommunedelplan Ula-Dovre grense- Offentlig ettersyn Vedlegg: Forslag til kommunedelplan Ula- Dovre grense- Hele planområdet Utsnitt Vardamorkje- Høvringen sentrum- Roa- Alternativ 1 Utsnitt Kampen- Alternativ 1 Utsnitt Lauvhaugane- Putten- Skardsetrene- Alternativ 1 & 2 Utsnitt Vardamorkje- Høvringen sentrum- Roa- Alternativ 2 Utsnitt Vardamorkje- Høvringen sentrum- Roa- Alternativ 2 Utsnitt Kampen- Altenativ 2 Tegnforklaring Forslag til planbestemmelser Planbeskrivelse med konsekvensvurdering Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Landskapsanalyse Høvringen, Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla, januar 2006 Vedtak av planprogram for kommunedelplan Ula- Dovre grense , sak 124/07 Planprogram for Ula-Dovre grense Utskrift av møtebok, formannskapet , sak 166/05. Utleggelse til foreløpig høring Innspill i forbindelse med foreløpig høring Saksutredning: Saken har vært behandlet i formannskapet for deretter å bli lagt ut på foreløpig høring. Planforslag har ligget ute til foreløpig høring i desember -05/januar -06. Det er videre foretatt en landskapsanalyse for Høvringen området. Rapporten tar bl.a. for seg de områder som kan tåle en fortetting av hyttebebyggelse. Landskapsanalysen vurderer også de estetiske konsekvensene av utbygging, sett i forhold til reiselivsinteressene i området. Nye regler om planprogram og konsekvensutredning krevde utarbeidelse av planprogram før videre arbeid med planen. Planprogram er blitt utarbeidet og behandlet politisk med nødvendige høringer. Planprogrammet for kommunedelplanen ble vedtatt av formannskapet , sak 124/07. 1

2 Planen er en revisjon av tidligere kommunedelplan for Ula-Dovre grense. Den er videre en videreføring og detaljering av kommuneplanens arealdel vedtatt , og bygger på de prinsipper og bestemmelser fastlagt i denne. Kommunedelplanen skal bl.a. avklare framtidig arealbruk og sette rammer for den videre utvikling av området. Omfang og evt. lokalisering av ny fritidsbebyggelse skal fastsettes. Planen skal videre sikre grunnlaget for reiselivsnæringen basert på natur- og kulturopplevelser. Det er nå i henhold til formannskapets vedtak av planprogram utarbeidet to alternative planforslag med bestemmelser og konsekvensutredning for kommunedelplan Ula-Dovre grense. Forslagene legges fram for planutvalget for vedtak om utsendelse på høring. Det er i forbindelse med foreløpig høring innkommet en del innspill. De innspillene som er referert tidligere i saken blir ikke gjentatt i denne omgang, men vil allikevel gjelde og følge saken videre. Oppland fylkeskommune, brev datert ,mener området er konfliktfylt for videre utbygging. Uttaler at oversendte planforslag er såpass uklar at det er vanskelig å uttale seg mer konkret til planforslaget enn de signaler som ble gitt under arealplanmøte. Avventer innspill til planen til et konkret forslag til utbyggingsmønster foreligger, og forholdet villrein/ferdsel er tilstrekkelig utredet. Bergvesenet, brev datert , mener kommunen bør foreta en vurdering av om behovet for pukk og grus til området er ivaretatt på en betryggende måte. Dersom ikke, bør kommunen undersøke om det innen planområdet finnes forekomster av de nødvendige mineralske råstoffene. Statens vegvesen, brev datert , skriver at fylkesveg 437 må innarbeides tydelig i planen med holdningsklasse Mindre streng holdning til avkjørsler. Det foreligger ingen planer for omlegging eller større tiltak på denne fylkesvegen. Fylkesmannen i Oppland, brev datert , mener hensynet til de store natur- og friluftskvalitetene, villreinsinteressene og oppfølging av fylkesdelplan Rondane står sentralt. Viser til de nasjonale og regionale interesser og føringer for planlagging som gjelder i området. Mener foreløpig utkast til kommunedelplan ikke gir grunnlag for noen endelig vurdering, og det er ikke att stilling til foreslått arealbruk på kommunedelplankartet. Ut i fra nasjonale og regionale interesser og føringer er det ikke rom for større økning i overnattingskapasitet i området, særlig ikke gjennom hyttebygging. Utgangspunktet er at ny utbygging ikke skal føre til økt ferdsel inn i villreienens leveområde. Reiselivsbedrifter bør prioriteres fremfor ny hyttebygging. Eventuell ny utbygging bør skje som fortetting som forsterker sentrumsfunksjoner. Eivind Bodtker, mail datert , mener kulturobjekter bør registreres og markeres på kartet før man konkluderer landskapsanalysen. Høvringen Høgfjellshotell, brev datert , , , skriver at de har et stort og økende behov for å kunne supplere tilbudet med utleiehytter. Ønsker at et anvist område blir tillagt hotellets byggeområde. En fremtidsrettet utvikling for Høvringen Høgfjellshotell vil kreve arealer i tillegg til de som i dag ligger omkring det eksisterende hotell. I merknaden er følgende fire punkter nærmere utredet: 1. Forholdet for reiselivet generelt og for reiselivsbedriftene på Høvringen spesielt. 2. Omlegging av fylkesveg 437 Høvringen handel- Høvringen Fjellstue. 3. Bedriftens behov for utleiehytter i nærområdet. 4. Bedriftens 2

3 muligheter for tidsmessig og fremtidsrettet utvikling. Et av brevene klargjør synspunkter omkring løypepreparering og noen betraktninger om virksomheten og omgivelsene. I Vardamorkje er hotellet tildelt 4 små enheter for utleie. Ønsker å flytte disse tomtene tom område ved vegen til Putten. Ber om at området reguleres til næringsområde, og at det tillates en utnyttelsesgrad som kan forsvare nødvendige grunnlagsinvesteringer. Ønsker å oppføre utleieenheter i tun. Vedlagt fulgte kart med avmerket område. Stigruppe Høvringen, brev datert , påpeker viktigheten av at stier og skiløyper blir sikret for framtiden. Det er lite med vinterføre tidlig på vinteren, og dersom det er ønskelig å forlenge vintersesongen må en avhjelpe snømangelen. Dette bør kommunedelplanen ta høyde for. Vedlagt fulgte kart med inntegnede stier og løyper. Ellen Berit Eiefstad, brev datert , viser til at det på Eilefsetra gnr 272 bnr 51 ligger 6 tomter i reguleringsplan for Vardamorkje. Ønsker ytterligere 6-7 tomter på eiendommen. Området er markert som utbyggingsområde i landskapsanalysen. Vedlagt fulgte kart med område avmerket. Øistein Svelstad, brev datert og , ønsker som eier av eiendom gnr 273 bnr 21 å plassere 2 hyttetomter nedenfor kvea. Området grenser mot nordvest til eksisterende hyttebebyggelse. Dersom disse to tomtene skulle bli godkjent sier han seg villig til å trekke ut den tomten som er blitt tildelt i Vardamorkje. Vedlagt fulgte kart over området med markering av tomter. Magnus Bergum, brev datert , ber kommunen legge vekt på å fortette de eksisterende hytteområdene, og være restriktiv med åpning av nye områder. Viser til at det ikke bør bygges ut i et område ved Hamnseter, bl.a. av hensyn til vilt og at det ikke finnes løsning for atkomst eller parkering. Et større område øst for vegen opp til Hamnseter er bedre egnet med hansyn til adkomst og at det ligger mellom tidligere utbygde hytteområder. Hans P Hansen og Ragnar Nårstad, brev datert , ønsker å fortette eksisterende plan godkjent i 1988 på eiendom gnr 258 bnr 2 og gnr 275 br 2 i Skardsetrene. Viser til at det på møte på Høvringen ble uttrykt at det ikke skulle bygges flere hytter i deler av planlagte område. Håper kommunen viser skjønn og vurderer gjeldende område. John Eggan, brev datert , skriver at dersom det blir aktuelt med fortetting i Vardamorkje er det ønskelig med godkjenning av inntil 4 nye tomter på gnr 276 bnr 4. Vedlagt fulgte kart med avmerket aktuelt område. Ola Aarnes, brev datert , ønsker fortetting/noe utvidelse av område for fritidsbebyggelse på eiendom gnr 269 bnr 3. Området inngår i tidligere reguleringsplan for området. Ønsker å bygge inntil 6 nye frittidshus, samt flytte 1 av tomtene i nåværende plan ved en evt. ny reguleringsplan. Det går en bilveg inn i nedre del av det aktuelle området. Vedlagt fulgte kart med det området som en tenker seg utbygd. Knut Olstad, mail datert , ønsker ny sti/rute mellom Per Gynt og Spranget. Advokatfirmaet Thallaug ANS for Edvin Grotløkken, brev datert , fremmer ønsker om fortetting på Edvin Grotløkkens eiendom. Vedlagt fulgte kart med inntegnet det området som bes tillagt utparsellert og bygget. Ingrid og Hans Dokken, brev datert , har areal gnr 275 bnr 1 som egner seg godt til nye tomteareal i Høvringen sentrum. Vil da kunne bygge på de strukturene som allerede er 3

4 der. Har allerede søkt om en hyttetomt sør for Øigardseter Fjellstue. Ønsker å utvide søknaden med ytterligere to tomter. I samme område på den andre siden av vegen ønskes en vurdering av å utvide med en tomt i tillegg til en som er godkjent. Ønsker også en hytte for privat bruk på kvea og fradelt hyttetomt ovenfor kvea og fv 437 til et døvt ektepar som ønsker sentral plassering pga sitt handikap. Er forsøkt tidligere å skjøte fra uten å lykkes, og dette ligger som heftelse i skjøtet. Areal på høyre side av vegen sees på som en forlengelse av hyttefeltet som ligger på andre side av vegen. Sentrumsnært i forhold til bilveg, parkering, butikk og kro samt eksisterende kloakknett. Ønsker at området legges inn på planen som et egnet område for fire hytter; alternativt et utbyggingsfelt for et annet formål i framtida. Vedlagt fulgte kart over eiendommen og kvea. Dissen Seter Hytteutleie v/einar Dissen, brev datert , skriver at Dissen seter Hytteutleie trenger areal for fremtidig utvidelse. Arealet er på grunn av tomtens terreng så godt utnyttet som det kan bli, og har derfor ikke utvidelsesmuligheter innenfor dagens tomteareal. Ønsker derfor at området nord/nordvest for gnr 270 bnr 53 legges som forretningsareal, dvs. en del av gnr 270 bnr 1 i forlengelse av øvre grense for gnr 270 bnr 98. Hans P Hansen, brev datert , viser til at det er satt opp et skilt som viser tursti over hans seterkve gnr 258 bnr 2 i Skardsetrene, videre bortover Lynningdalen mot gamle Formolivegen. Dette er feil merking om må flyttes til den gamle vegen som går opp ved Rudisetra. Har et område lengst bort i Skardsetrene gnr 261 bnr 3, som det er ønskelig å dele fra 3 tomter. Advokat Olav Trønnes på vegne av Ivar Stampen, brev datert , viser til at Rundhaugene i kommunedelplan er foreslått som fremtidig verneområde. Dette området ligger i hovedsak på Ivar Stampen sin eiendom, der det syntes best egnet for mulig utbygging til fritidsbebyggelse. Mener at de tomter som tillates utnyttet i området bør fordeles på flere grunneiere. Det er videre knyttet kommentarer til at et par av temakartene ikke samsvarer for dette området. Eivind Bødtker, brev datert , syntes området kan utbyggs i noe større grad enn i dag. Mener det er viktig at landskapsanalysen må foreligge før utbyggingsrammene kan fastsettes.. Viktig å få registrert kulturminnene i området. Mener en arealbegrensning på 120 m² pr hytte og 200 m² pr tomt syntes å være bra. Avstanden mellom hyttene er også viktig. Bør med i planen føringer for utbygging av infrastruktur som vei, vann og avløp. Lærerene ved Den Norske Fjellskolen, brev datert , påpeker viktigheten av urørt natur og nærheten til skiløyper uten å måtte krysse brøyta veger. Stiller spørsmål om kolgroper og botaniske forekomster er registrert i Vardamorkjeområde. Viktig med tilrettelegging av sommerløyper og vinterløyper. Analytica AS v/andreas Krogh, brev datert , mener at eksisterende hytter på Høvringen må gis anledning til å kunne oppgraderes til samme moderne høye standard (vann/avløp/strøm og vinterbrøyting fram til hytta) som forventes for ny hyttebygging og for hyttene til reiselivsbedriftene. Kommunedelplan for Ula-Dovre grense må ta høyde for nyutvikling på Høvringen. Kommunedelplanen må legge til rette for vinterbrøyting av privat veg, bl.a. i Vardamorkje. Bør oppmuntres og tilrettelegges for at hyttegrunneiere deltar i finansiering av felles infrastruktur. Kommunen må kunne gi godkjenning til septiktankanlegg. Syntes riktig at kommunedelplanen tilrettelegger for større harmonisering i tillatt hyttestørrelse. Kommunedelplanen bør legge til rette/oppmuntre til positiv dialog og samarbeid mellom aktørene på Høvringen. Bidra til å løfte fram en profil. 4

5 Den Norske Fjellskolen v/torill Vigerust, brev datert , , , finner det merkelig at arealet til den Norske Fjellskolen- Rondeheim er definert som allmennyttig formål, da det her drives næring på lik linje med de andre bedriftene. Alt areal i tilknytning til eiendom gnr 279 bnr 33 og gnr 279 bnr 46 må derfor i sin helhet omreguleres til forretningsformål. Ønsker vider å gjerde inn et landbruksområde. Erik Bødtker Øyno, brev datert , ber om at planen i større grad ta hensyn til de eksisterende brukerne av området. Ber kommunen harmonisere arealbegrensningen for hyttebebyggelsen i Høvringen sentrum til at enkeltbygg ikke kan overstige 120 m² bruksareal for sonene A, B og C, samt at samlet utbygget areal ikke skal overstige 200m². Dagens bestemmelser reflekterer ikke brukernes ønsker og behov eller kommunens ønske om utnyttelse av hytteturisme. Inga Sigrun Juvsgol, brev datert og , er eier av eiendom gnr 272 bnr 37 på Høvringen. Det fremmes ønske om å dele tomten som er på 3,6 mål i 3 deler. Smuksjøseter Fjellstue, mail datert , er uenig i forslaget til kanalisering av mer trafikk til Formokampen. Det ansees viktig for reiselivsnæringen med et oppegående sti og løypenett. Løypa Steinbuhø- Gråhø bør merkes igjen, og det aksepteres at det settes opp reinsflagg som betyr at det er villrein i området. For Smuksjøseter sin del bør det være lov å brøyte sommervegen fram til det er så stor snømengde at vintertraseen kan legges, dette skjer ofte ved årskiftet. Mener temakartet viser feil ved å antyde at det går villreintrekk på nordsiden av Smuksjøseter. Mener det er feil å ta ut urealiserte tomter i eksisterende reguleringsplan, da disse utgjør en ressurs for mange eiere. Øigardseter v/arne Hovengen, brev datert , ønsker at hele deres eiendom gnr 276 bnr 21 skal være regulert til forretningsformål. Eiendommen som sådan er så liten at skal bedriften ha utviklingsmuligheter, så er de avhengig av å kunne benytte det arealet som er. Vedlagt fulgte kart med eiendommen. Høvringen Aktivitetsselskap A/S v/arne Hovengen, brev journalført , er positive til en fortsatt utbygging i Høvringen/Puttenområdet. Mener det er viktig å sikre stier og løyper. Er av den oppfatning at det ikke må tillates vinterbrøyting av veier, da dette vil forringe området. Det må sikres minst to tverrforbindelser øst-vest og rundsti/løype i Høvringen sentrum, samt utfarter i alle retninger. Går videre inn for fortetting i Høvringen sentrum. Båndlagt vassdrag må slutte ved Åmot, slik at nedre del kan utnyttes til kraftproduksjon. Er på sikt ønskelig med tiltak for å lage naturbaserte badeplasser med en viss form for tilrettelegging. Vinterløypene og sommerstier må inn på kartet. Bør tidfeste trekkveiene, da stier/løyper ofte ikke er i bruk av turistene i de periodene reinen ferdes. DNT Oslo og Omheng, brev datert , foreslår å etablere en merket sti på vestsiden av Ula. Det er betydelig ferdsel langs Ula inn til Rondvassbu, og av hensyn til dyreliv og vegetasjon vil det være fordel å få kanalisert ferdselen langs en merket sti. Viser til at det også finnes en sti fra Spranget til Mysuseter som er anlagt av lokale krefter, og ville sett det som en stor fordel om stiene kunne bindes sammen med varde og T-merke hele strekningen. Forutsetter at eksisterende ruter også kan bestå. Norsk Turistutvikling AS for Hans Rosten og Hans Rosten, brev datert og , skriver på vegne av Fagerli Seter, Hans Rosten. Det er planer for Fagerli Seter som omfatter etablering av en fullservice kommersiell turistbedrift på lik linje med andre bedrifter på Høvringen. Ber om at veg fra Høvringen og bort til Fagerli Seter opprettholdes i plan. Mener nytten av vegen er større enn ulempene. Innspillet ramser videre opp merknader for at vegen 5

6 bør opprettholdes. Hans Rosten ønsker at eksisterende veg fra Fagerli seter til Høvringen oppgraderes til vår tids behov. Pål Romundgard, brev datert , ser av landskapsarkitektens vurdering av teig gnr 270 bnr 1 ved Høvringen Handel ikke anbefales utbygd/fortettes, men ser at teig gnr 270 bnr 1 i Vardamorkje ligger i sone for anbefalt utbygging/fortetting. Ønsker derfor at dette arealet blir mer utbygd når nye tomter skal plasseres. Det er tidligere 3 godkjente og 4 bebygde på arealet. Marit Kristiansen, brev datert , søker ut i fra landskapsanalysen om å få godkjent 6-8 tomter på teig gnr 272 bnr 13 i Roa på Høvringen. Dette ut i fra foreslått fortetting av allerede eksisterende arealer. Vedlagt fulgte kart hvor det er merket av områdene for eventuelle tomter. Veganlegget Øigardseter-Ruphusseter-Grindstueteigen v/carl Christian Matheisen, brev datert , varsler om at det vil bli sendt uttalelse etter møte i styret Veganlegget Ø-R- G. Rondane Haukeliseter Fjellhotell v/tore Lyftingsmo, brev datert , ønsker å få regulert område fra der området begynner ved grensen til gnr 270 bnr 6 og opp til 1000 meters koten som næringseiendom. Dette for å kunne planlegge fremover. Ser av landskapsanalysen at det foreslås fortettet utbygging nord for eiendommen, noe som vil føre til problemer med brøytingen dersom tomtene blir lagt nærmere enn 40 m fra vegen. Det går omgå en skiløype på oversiden av vegen. Leif Hanslin, brev datert og , ønsker fradelt 10 stk nye tomter fra egen eiendom gnr 260 bnr 1 i Vardhømorka. Ønsker fradelt 8 tomter fra sin eiendom på Høvringen. Anna Ulmo og Knut Ola Linløkken, brev datert , har foretatt en beregning av trafikken og påfølgende påkjøring ved E6 på Selsverket, og kommet fram til at det blir ca av- og påkjøringer pr år. Det er på samme måte beregnet den trafikkøkningen 9 nye hytter i Kampen vil representere og det er kommet fram til en trafikkøkning på 0,6 %. På grunnlag foranstående vil trafikkøkningen som 9 nye hytter i kampen medfører, være av så beskjeden karakter at den ikke kan representere verken noen praktiske eller trafikksikkerhetsmessige problemer av betydning ved av- og påkjøring ved E6 på Selsverket. Anne-Marie Kleppe Byrløkken og Amund Byrløkken, brev datert , ønsker fortetting nedenfor Øigardseter Fjellstue på eiendom gnr 280 bnr 1. Det foreslås fortetting med 6-8 nye tomter. Foreslår videre at det bygges 4-6 utleiehytter på en teig ved setra, like ved Haukeligseter Fjellhotell, evt. delt fra en tomt inne på selve seterområdet. Ønsker videre å bygge opp igjen gammelsetra. Per Anton Eide, brev datert , skriver at det er ønskelig å flytte tomt 59 og 60 på eiendom gnr 271 bnr 1 fra teig nedenfor Ljosmyra til teig ovenfor i vardamorka. I tillegg søkes det om 8 tilleggstomter i samme område. Det presiseres at det går bilveg inn på teigen i dag. Området er definert som utbyggingspotensiale i landskapsanalysen til Feste. Vedlagt fulgte kart over teig med plassering av tomter og vei. Romundgardseter, brev datert , ber om at det blir gitt rom for samme løype/stinett fra brua sør og langs Høvringsåa ved Romundgardseter, da dett er eneste utfart for løype/sti uten å krysse trafikkert vei fra setra. 6

7 Bjørn Setsaas, brev datert , er innhaver av 8 hyttetomter på gnr 279 bnr 3 på reguleringsplan over Vardamorkje. Det har i lengre tid vært planlagt at tomtene skal skilles ut. Anmoder om at reguleringsplanen ikke endres ved innføring av utbyggingsfaser. Anmoder dessuten om å tilknytte vei E til vei fra Fagerliseter og samtidig sløyfe vei D/A. På Brekkeseter, gnr 279 bnr 3 er det ikke overensstemmelse mellom regulert grunn for næring på den vedtatte reguleringsplanen og på nye kart for nåværende vurderinger. Ved evt. Redusering av utbygging av Vardamorkje, er det aktuelt å etablere erstatningstomter på gnr 279 bnr 3 syd/øst for veien til Olstadsetrene i forlengelse av den allerede etablerte bebyggelse. Grustaket øst om Puttenvegen på gnr 279 bnr 3 burde bringes tilbake til naturen. Anders Formo, brev journalført , viser til at der det i landskapsanalysen er angitt som et åpent landskapsdrag ligger det en bebygd tomt gnr 261 bnr 73. Har søkt om ny tomt over denne, og håper landskapsanalysen ikke er til hinder for dette. Vedlagt fulgte kart med anvist bebygd tomt. Gudmund Løland, brev datert , er eier av eiendom gnr 263 bnr 1 i Høvringen sentrum. Det er i landskapsanalysen lagt opp til utbygging på eiendommen. Foreslår at det legges 3-4 tomter i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Ønsker et næringsareal, like ved setra der det kan bygges 2-3 utleiehytter med høy standard. Foreslår en omlegging av wiwselveien fra Høvringen Høyfjellshotell og fra Smuksjøsetra sin garasje, for å få den naturlige fortettingen. Syntes planen representerer en defensiv holdning til jordbruket. Foreslår derfor at område på sin eiendom blir lagt ut som egnet til jordbruksdrift. Etterlyser helhetlig behandling av gjerding i planen. Vedlagt fulgte kart som viser ønskede nye hytter, omlegging av løype og ønsket næringsareal. Ragnhild Hovengen representert ved Arkitekt MNAL v/torstein Ramberg, brev datert , mener flere forhold tilsier en revurdering vedr. bebyggelse i Lauvhaugane i Landskapsanalysen til Feste. Mener Lauhaugane tåler en økning av antall hytter. Mener planmyndigheten bør revurdere Lauhauganes utforming i kommunedelplan for Ula- Dovre grense. Vedlagt fulgte illustrasjonstegninger av utbyggingsforslag. Randi og Knut Nordskog, mail datert , er hytteeiere i området og mener at med de utbygginger som er skissert vil setergrendområdet Putten/Skardseter få karakter av en hytteby. En utbygging på oversiden av vegen vil bli spesielt synlig. Grunneiere i fugleskjellmorkje v/ Hans Svastuen, brev datert , foreslår utvidelse av eksisterende hyttefelt mot Fugleskjellseter. Stiller spørsmål om hvorfor dette området ikke er tatt med i grunnlaget for landskapsanalysen. Ber om at fortettingen i landskapsanalysen vest for Putten blir flyttet til området langs vegen til Fugleskjellseter. Dete r tre grunneiere som samarbeider om utbyggingen. Enige om at en evt. Utbygging starter nærmest Putten, og at det vurderes hvor mange tomter det er plass til. Terje Dokken, brev datert , har eiendom gnr 273 bnr 7 og ønsker å ta ut sin godkjente tomt i Vardamorkje mot at det blir regulert inn tre tomter på egen eiendom ved Kvannslådelsåa. Ønsker dessuten at et område i nærheten blir med i planarbeidet, selv om det er her snakk om en senere utbygging. Vedlagt fulgte kart med avmerket de aktuelle områdene. Hjellnes COWI AS v/bjørn Andresen på vegne av Bjørn Nordby, mail datert , har utarbeidet et utkast som viser tomtedisponering for gnr 245 bnr 10 med forslag til 11 tomter. 7

8 Ønsker at godkjent tomtedelingsplan vil kunne danne grunnlag for fradeling av hyttetomter på eiendommen. Gudrun og Edvin Svelstad, brev datert , søker om omdisponering av areal på eiendommen Reiten, gnr 278 bnr 1 for 7 hyttetomter. Omsøkte areal tilhører Reiten sæter i Roa på Høvringen. Cristian Skaugen, brev datert , viser til at i Feste sin vurdering om Høvringen er hans areal som allerede er regulert til forretningsformål uteglemt. Viktig å tenke på dette med stier/løyper og brøyting. En uværsti-vei bør planlegges fra sentrumsområdet å gå utenfor Fjellskolen- Formosetra- Øygardskvea og bru over Kvannslådalsåa og til Vardamorkje. Ønsker fortetting av området i Lauhaugen. Vedlagt fulgte reguleringskart med ønskelige områder for fortetting. Har ved en senere telefonhenvendelse uttrykt at det er ønskelig at utnyttelsesgraden for hyttefeltet i Lauhaugane blir 120m² BRA pr tomt og 100m² BRA pr enkeltbygg. Brekkeseter, brev datert , fremmer forslag til område for erstatningstomter på egen eiendom, dersom det skulle bli aktuelt å redusere utbygging av Vardamorkje. Området har lett tilgang på vei, vann og strøm og vil kunne plasseres innenfor allerede delvis utbygget område. Området utgjør ca 15 mål som gjør det mulig å etablere en luftig og skånsom bebyggelse også utover de 8 tomtene som ønskes erstattet. Vedlagt følger kart hvor aktuelt område er skravert. Hanne Klovning, brev datert , sender kopi av avtale som er inngått med eier av gnr 261 bnr 11, Arne Ulen dødsbo og den tidligere avtalen med Arne Ulen. Astrid Sofie Bakken, brev datert , har hytte i området Putten- Skardseter og mener at utbygging i dette området bør begrenses. Bør settes krav om avstand mellom hyttene, et minimumskrav på 30 m. Arne Olav Havn, brev datert , søker om utskillelse av beboelseshus/hytte beliggende i Øvre Havn gnr 245 bnr 1. Ønsker godkjenning av ca 10 hyttetomter i Kampen, da det ligger tinglyste krav om hyttetomter etter avdøde Edvin Havn. Høvringen Vel, brev datert , mener det er behov for en infrastruktur for hytter på Høvringen. Også tilrettelegging for en tidsriktig hyttestandard vil medføre økt brukstid på hytter, bedre helsetilbud, økt omsetning i handel og tjenesteytende næringer, positivt bidrag til reiselivsbedriftene. Ønsker at Høvringen Kloakkselskap utvider innsamlingsområdet til å omfatte nye hytteområder og en forsiktig utbygging av det eksisterende kloakknettet. Det må tilrettelegges for en mer moderne standard, som bl.a. kan medføre flere og større rom. Ønsker arealbegrensningen for sone A (enkeltbygg maks. 120 m² BRA og maks 200m² pr hyttetomt skal være gjeldende også for sone A, B og C og forutsatt at hyttene tilknyttes det lokale kloakklaget. Støtter også opp under enkeltstående hytteeiers søknader/ønsker om en slik harmonisering. Aktuelle tomter i kommunedelplanen må være salgbare. Ønsker at det åpnes for muligheten for vinterbrøyting om det i de berørte veglag er ønske om dette, og i samarbeid med andre berørte parter, bl.a. reiselivsbedrifter. Jøran Rudi, brev datert , mener det er viktig å legge til rette for en god næringsutvikling på Høvringen, samtidig som stedets karakter som attraktivt rekreasjonsområde bevares. Støtter opp løsning for utvidelse av eksisterende vann/kloakk anlegg. Ser det som en fordel at det er forskjell på hyttene i de forskjellige områdene på Høvringen. Er skeptisk til argumenter for vinterbrøyting. Mener det er god tilgang på 8

9 scootertransport, som også er en fin binæring. Parkeringsmuligheter finnes også i området. Konkludere med at kommunen ikke bør gå inn for en videre utbygging av Høvringen hva angår økt størrelse på hyttebygg, ei heller legge til rette for økt biltrafikk vinterstid. I forbindelse med eventuell flytting av tomter fra Vardamorkje til andre områder er grunneiere sendt et forslag til vurdering. I utgangspunktet er alle interessert i en slik flytting, med enekelte ønsker om justeringer og evt. tildeling av flere tomter. De siste ukene har grunneier/representanter for reiselivsnæringen på høvringen fremmet forslag til noen justeringer av vinterløyper, med tanke om at disse kan tilrettelegges for tidlig preparering og sommerbruk som f.eks sykkel. Dette gjelder en rundløype i Vardamorkje, løype fra Høvringen til Putten og fra Høvringen til Smuksjøsetra. Vurdering: Planarbeidet har av ulike årsaker trekt ut i tid. Dette skyldes bl.a. nye saksbehandlingsregler med krav om planprogram og konsekvensutredning samt sterke merknader til hytteutbygging som har medført at kommunen måtte se nærmere på prosessen videre. Administrasjonssjefen gjør dessuten oppmerksom på at saken innehar mye innspill og dokumentasjon, og at saken har vært innom flere saksbehandlere. Dette er også medvirkende faktorer til at planarbeidet har vært en krevende prosess. Det er med stor tilfreds at administrasjonssjefen ser at reiselivsnæringen i Høvringenområdet engasjerer seg. Det er videre stort engasjement blant lokalbefolkning så vel som på fylkesnivå. De mange interessene gir konflikter, men også muligheter for utvikling og opplevelse. Et viktig tema knyttet til planleggingen innenfor kommunedelplanområdet er hensynet til de store naturog friluftskvalitetene i området. Særlig står hensynet til villreinsinteressene og oppfølging av fylkesdelplan sentralt. Innspillene fra lokale gjelder i all hovedsak ønske om å legge ut areal til hyttebygging, samt noe næringsvirksomhet. Ellers er det flere merknader som gjelder rekreasjon. Det viser seg for å være en gjennomgående interesse for området generelt og for de natur- og friluftskvaliteter det innebefatter. Viktigheten med et oppegående sti- og løypenett er også et sentralt tema i de innspillene som er fremmet i den forløpige høringsrunden. Landskapsanalyse Feste Lillehammer as har på oppdrag for Sel kommune utarbeidet en landskapsanalyse som innspill til arbeidet med kommunedelplan Ula- Dovre grense. Analysen omfatter området Høvringen Lauvhaugane Putten med følgende tema: - høydelagskart - landskapsrom - synlighet - vegetasjonsstruktur - stier og veier De enkelte delområder er analysert mht arealbruk, verdi og sårbarhet og utbyggingspotensiale, dvs. områder egnet for fortetting er skissert. Landskapsanalysen er i stor utstrekning lagt til grunn for planarbeidet. Hytteutbygging- alternative forslag Det har i flere år vært fremmet ønsker om fortetting/utvidelser av eksisterende hyttefelt i området som omfattes av kommunedelplan for Ula- Dovre grense. Private planforslag har blitt avvist på grunnlag av krav om avklaring i kommunedelplan. Noe av formålet med kommunedelplanen var å se på mulighetene for å tilrettelegge for mer privat hyttebygging i området. Kommunedelplan for Rondane skal ivareta villreinens interesser og legger således føringer for den kommunale planleggingen. Det er nå utarbeidet to utbyggingsalternativer, der 9

10 det i alternativ 1 ikke er avsatt noen nye byggeområder for fritidsboliger og der alternativ 2 omfatter en forsiktig utbygging. I merknader fra overordnet nivå er det gitt uttrykk for at kommunen burde gjennomføre en miljørevisjon av eldre, ikke gjennomførte hytteplaner. Kommunen ser i mange tilfeller på utbygging som viktig i forhold til flere spekter. Særlig nevnes utviklingen av næringslivet og sysselsettingen ved at prosjektet gir arbeidsplasser på kort og lang sikt. Det er kommet mange forslag med ønske om hytter og utbyggingsområder i forbindelse med innspillsprosessen. Det er imidlertid ikke mulig eller forsvarlig å imøtekomme disse utbyggingsønskene. Med bakgrunn i ovennevnte legges det fram to alternative planforslag, hvorav alternativ 1 legger opp til utbygging av gjenværende tomter i eldre regulerings- og disposisjonsplaner og alternativ 2 legger opp til utbygging av 15 nye hytter. I planprosessen så langt har det vært mye fokus på utbyggingsinteressene. Administrasjonssjefen vil poengtere at det er viktig med et godt styringsverktøy også med tanke på andre forhold. Det er foreslått relativt store endringer i planbestemmelsene, som delvis også griper inn i forhold til gjeldene reguleringsplaner i planområdet. Administrasjonssjefen håper på tilsvarende interesse og dialog knyttet til planbestemmelsene. Oppsummering av endringer i plan: Enkelte justeringer av grense for eksisterende næringsareal Næringsformål i Vardamorkje, i tilknytning til parkeringen og vest for parkeringen på Høvringen er tatt ut av plan. Løyper og stier er lagt inn etter løypekart og forvaltningsplan. Det er foreslått enkelte justeringer. Planen viser en ytterligere detaljering og riktighet i forhold til faktiske forhold. Parkeringsareal ved butikken på Høvringen er tatt ut og erstattet av et mindre areal. Enkelte tomter i Vardamorkje er foreslått flyttet til andre områder. Det er foreslått tre nye områder for utleiehytter. Fagerliseter er foreslått utnyttet til reiselivsvirksomhet. Nedre adkomstveg i Vardamorkje er foreslått tatt ut. Med forslag om at vegen erstattes av adkomst fra øvre adkomstveg. Utnyttelsesgraden i enkelte områder settes til 120m²/100m² BRA. Restriksjoner i forhold til små kraftverk. Restriksjoner i forhold til tekniske inngrep av Rundhaugene Vinterparkering på Høvringen og Kampen er avmerket i plan. Klargjøring av rammene for brøyting Alt 2. Foreslås 15 nye hytter som fortetting og i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Tre skiløyper foreslås tilrettelagt også for sommerbruk med tanke på sykkeltrase. Sel som pilotkommune I forbindelse med rullering av Fylkesdelplan for Rondane er det i planprogrammet fastsatt at i arbeidet med å vurdere framtidige utbyggingsstrategier og konsekvensanalyser skal utarbeides scenarier med lite, moderat og med mer omfattende utbygging i den enkelte kommune. Det skal videre vurderes konsekvenser og avbøtende tiltak. Scenariearbeidet skal først prøves ut i en kommune, der Sel nå er valgt ut til å bli denne pilotkommunen. Dette arbeidet vil gå parallelt med kommunedelplanprosessen, og det er tatt sikte på at scenariearbeidet skal avsluttes medio april. Noe av konklusjonen i dette arbeidet vil naturlig nok kunne påvirke og legger føringer for det videre planarbeidet. 10

11 Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunen som arealplanmyndighet har flere lovpålagte krav knyttet til samfunnssikkerhet i arealplanlegging innenfor områdene helsemessig og sosial beredskap, akutt forurensning, brannog eksplosjonsvern og drikkevann. Kommunen har videre en undersøkelsesplikt etter Plan og bygningslovens 25 og 68 mht. fare- og spesialområder, byggegrunn/miljøforhold. I ny Planlov 1-10 har kommunen ansvar for å påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Oppsummeringen av endringer i planen alt. 1 og 2 viser at det i liten grad tas i bruk nye områder for utbygging, det er i hovedsak omfordeling og fortetting av utbyggingsområder som allerede ligger inne i godkjente planer. En enkel ROS-analyse for planområdet viser at det er brannberedskapen som er den største utfordringen i planområdet. Lange avstander, utilstrekkelig brannvannforsyning og manglende vegforbindelse om vinteren gjør deler av området sårbart for brann. Dette forholdet er også tidligere påpekt i tilknytning til organisering og dimensjonering av brannberedskapen i kommunen, og er særskilt nevnt i kommunens brannordning. Det har vært dialog med reiselivsbedriftene i Høvringen- området mht. anskaffelse og lagring av utstyr for vannforsyning og førsteinnsats. Avsluttende kommentarer Vedtatte planprogram forklarer dagens situasjon og ønsket overordnet utvikling. Den skal også avdekke hvilke analyser og konsekvensutredninger som må gjennomføres. Planforslag med konsekvensutredning er i hovedsak utarbeidet med utgangspunkt i fastsatt planprogram. Det er kommet inn svært mange merknader i prosessen, og det vil ikke være mulig og kommentere merknadene enkeltvis. Det er således de vesentlige momentene og endringene som drøftes i saken. Administrasjonssjefen går ikke nærmere inn på forhold i planen og vurderingene i forhold til dette, og viser til planbeskrivelsen med konsekvensvurdering. I forbindelse med den videre prosess legges det opp til åpent møte og drøftinger av planen på arealmøte hos fylkeskommunen i Oppland. Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-5 legges utkast til kommunedelplan Ula- Dovre grense ut til offentlig ettersyn. Behandling i Formannskapet : Representant Theodor Holmsen, uavh. tiltrådte møtet under behandling av denne saken. Adm.sjefens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-5 legges utkast til kommunedelplan Ula- Dovre grense ut til offentlig ettersyn. 11

12 2 gangs behandling Vedlegg: 1. Kommunedelplan for Ula- Dovre grense, hele planområdet 2. Utsnitt Vardamorkje- Høvringen sentrum- Roa 3. Utsnitt Lauvhaugane- Putten- Skardsetrene 4. Utsnitt Kampen 5. Tegnforklaring 6. Forslag til planbestemmelser 7. Planbeskrivelse med konsekvensvurdering 8. Mer omfattende sammenfatning av innkomne merknader Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Innspill i forbindelse med offentlig ettersyn 2. Gjeldene kommunedelplan Ula Dovre-grense, vedtatt Planprogram for Ula Dovre-grense, vedtatt Saksutredning: Forslag til kommunedelplan for Ula- Dovre grense har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden Berørte instanser, lag- og foreninger, de som har fremmet merknad i prosessen og de som berøres direkte av planforslaget er varslet i forbindelse med høringen. Den ble avholdt et åpent møte på Sel samfunnshus Innholdet i planforslaget ble her gjennomgått, og det var videre mulig å fremme spørsmål eller innspill til planarbeidet. Kommunedelplanforslaget har ligget ute i to alternativer, der alternativ 2 har lagt opp til en sterkere utbygging enn alternativ 1. Kommunedelplanen har utløst engasjement blant lokalbefolkningen og de som ellers har eiendomsinteresser i området. Av den grunn er det fremmet mange og til dels omfattende innspill, og disse vil i svært korte trekk refereres i det følgende. For mer utfyllende merknader vises det til et mer omfattende oppsummeringsdokument vedlagt av innkomne merknader. Kort oppsummering av innkomne merknader i forbindelse med offentlig ettersyn: NAVN DATO Ellen Berit Eilefstad Brev datert og Veganlegget i Vardamorkje Brev datert Anne Linløkken Brev datert Ingrid og Hans Dokken Brev datert og MERKNAD Har tidligere søkt om hytter, men ikke fått svar. Ønsker ikke skiløype/sykkelsti mellom Juvsholsetra og Eileftadsetra. Bør åpnes for vinterbrøyting inn i Vardamorkje. Ønsker brøyting til mot Kampen og vinterparkering på Rundhaugane Godtar ikke løype over Nerøygardskvea Flytte ny tomt nord vest og nord for 275/55. Bør ikke tilrettelegges for sykkeltraseer. Skiløype fra fjellet til Brekkeseter og nordvestover mot Haugasetra er lagt annerledes enn tidligere. 12

13 NAVN DATO Magne Roland Brev datert Per Roland Brev datert NVE Brev datert Marit Mølmen Aarnes Ola Aarnes Brev datert og Gudmund Løland, John Eggan, Synnøve Haugen, Amund og Anne Byrløkken, Ellen Eilefstad Brev datert Edvin Grotløkken Brev datert Romundgardseter v/ Pål Romundgard Brev datert Øigardseter v/arne Hovengen Brev datert Erna og Nils Østlyngen Brev datert Arne Halvorsen, Magne Nesset, Hans Svastuen Brev datert Høvringen Utmarkslag v/anders Formo Brev datert Anders Formo Brev datert Janne Walker Ørka på vegne av Inger og Tom Walker Brev datert Erik Øyno Brev datert MERKNAD Ønsker brøyting mot Kampen og vinterparkering ved Rundhaugane Ønsker brøyting mot Kampen og vinterparkering ved Rundhaugane Forskjeller mellom omr regulert i hht bestemmelsenes pkt 1.1 og 3.3 må fremgå tydeligere i tegnforklaringa. Hvilke beregninger ligger til grunn ved ROS-analyse. Planen må ikke hindre muligheter for fjerning av masse i tilknytning til materialsperredam. Ønsker å flytte tomt 271/50 fra Roa til setra 269/3. Løypenettet syntes unødig tett. Godtar ikke sykkelsti/tidlig preparering i Vardamorkje. Løypene må legges etter bilveg i Vardamorkje. Ønsker ikke brøyting i Vardamorkje. Flyttede tomter på eiendommene 270/6, 280/1 og 284/1 må skaffe atkomst over egen grunn. I mot veiforbindelse til Fagerliseter. Ønsker to hyttetomter i Vardamorkje, fortetting. Løypetrase i Vardamorkje må gå etter eller ved siden av vegen. Nok med en løype mellom Dissenseter og Formoseter. Ønsker å flytte 3 hyttetomter fra Vardamorkje til ovenfor Høvringen handel. Romundgard sitt utbyggingsareal er blitt avkortet, må tilbakeføres. Ønsker areal nord for fylkesvegen regulert til forretningsformål. Protesterer mot foreslått plassering av nye tomter på Lauvhaugen, nær deres tomt 279/51. Ønsker hyttefelt i Fugleskjellmorkje. Grunneierne ønsker å utnytte omr. i fellesskap. Ønsker masseuttak langs vegen til Putten avmerket på kart. Ønsker tomt i Skardseterområdet og i området nedenfor butikken på Høvringen. Ønsker brøyting mot Kampen og vinterparkering ved Rundhaugane Område C i reguleringsplan for Høvringen sentrum bør øke utnyttelsesgraden. Ber om at 272/25, 272/28, og 272/31 reguleres som fritidseiendom i hht skylddelingsdokumenter. 13

14 NAVN DATO Knut Ola Linløkken og Anna Ulmo Brev datert Hans P. Hansen Brev datert Solvang og Fredheim v/petter Kittelsen Brev datert Høvringen Vel v/andreas Krogh Brev datert Ragnhild Hovengen Brev datert Advokat Olav Trønnes på vegne av Ingar Stampen Brev datert Høvringen Høyfjellshotell v/sæmund Skjelle Brev datert Den Norske Fjellskolenv/ Torill Vigerust Brev datert Jøran Rudi Brev datert Per Anton Eide Brev datert Hans Svastuen Brev datert Reidar Aasgård, Anne Eilertsen Brev datert Villreinnenemda for Rondane og Sølnkletten Brev datert Ragnar Nårstad Brev datert Erik Juvshol E-post datert MERKNAD Er tilfredse med foreslåtte nye tomter på deres eiendom. Oppfordrer til å vedta alternativ 2. Ønsker tomter i Skardseter. Foreligger regplanforslag på dette. Ber om at sti fra Formoliveien nordover Lynningsdalen og over seterkve på Skottsetra blir tatt bort. Representerer 38 hytteeiere på Høvringen. Ønsker økt hyttestørrelse i Høvringen sentrum. Nye tomter burde vært lagt til Høvringen fremfor Kampen. Ønsker økt hyttestørrelse på Høvringen. Oppfordrer til et godt sti- og løypenett. Ønsker muligheter for vinterbrøyting i Vardamorkje. Positiv til flytting av tomter fra Vardamorkje til Lauvhaugene. Ønsker annen atkomst til flyttede hyttetomter. Ønsker flere tomter. Ønsker to hyttetomter i Kampenområdet. Ønsker å få relokalisert deres utbyggingspotensial til andre teiger på Høvringen. Mener 262/5 skal ligge som fritidseiendom fremfor næringsareal. Fjøs på eiendom 262/6 må legges inn som landbruk ikke friluftsliv. Ber om at eiendommen 279/33, 46 i sin helhet blir definert og omregulert til ren næringseiendom. Positiv til videreføring av differensiert utnyttelsesgrad på Høvringen og at det ikke åpnes for vinterbrøyting i Vardamorkje. Tursti/skiløype skal gå nedenfor seterkvea 271/1. Mener p- plass bør inn i planen. Ønsker at begrensningen om vinterbrøyting tas ut av planen. Ønsker at hyttefeltet i Fugleskjellmorkje blir vurdert på nytt. Ønsker at atkomst forbi deres hytte tegnes opp i samsvar med hva som har vært dens status hittil. Må lages ny trase til eiendommene vest for deres eiendom. Må legges opp til en god parkeringsløsning. Foreslår to alt atkosmter. Beltebilbruken bør gå rett østover i retning Smuksjøseter. Sti mellom Peer Gynt og Randvassbu foreslås lagt sør for Randen. Anbefales at det ikke legges inn nye hyttetomter. Ubebygde tomter bør vurderes opp mot villreininteresser. Tilrettelegging for ferdsel og aktivitet bør utvikles i vestre deler. Ønsker å omdisponere jordbruksareal 273/52 til hytteformål/næringsformål på Høvringen. Ønsker å flytte en tomt internt på sin teig i Vardamorkje. 14

15 NAVN DATO Knut Erik Ulen, Per Anton Eide, Leif og Rita Hanslien, John Eggan, Ellen Berit Eilefstad, Gudmund Løland, Pål Romundgard, brev journalført Gudmund Løland, e-post datert Ragnhild Hovengen, e-post datert Oppland fylkeskommune Brev datert Fylkesmannen i Oppland Brev datert Bergvesenet Brev datert Statens vegvesen v/region Øst Brev datert MERKNAD Justeringer av løyper og stier i Høvringen- Vardamorkjeområde. Justering av vei til tre flyttede tomter i Vardamorkje. Viser til møte Har vurdert løypealtenativet til Fagerliseter, og går inn for løypetraseen vedlagt i brev av Viser til foreslåtte plassering av 3 flyttede hytter i tilknytning til hyttetomter på Christian Skaugen sin eiendom og forlengelse av vegen gjennom hytteområde. Må foreligge en konkret bekreftelse på at atkomst er mulig. Ber om at tomtene plasseres slik som tidligere skissert i innspill av Ønsker ikke at det økes antall nye tomter for fritidshus. Ønsker at alt 1 prioriteres. Mener det ikke er behov for egne sykkelstier. Ønsker automatisk fredete kulturminner inn på plankartet. Evt. befaring av sykkeltraseer Fremmes innsigelse på 15 nye hytter i alternativ 2, på økt utnyttelsesgrad på eks fritidsboliger og til trase for beltebil. Anbefaler ikke at det opparbeides egne sykkeltraseer. Kommentarer i forhold til bestemmelsene. Ingen spesielle merknader Ingen spesielle merknader Vurdering: Av høringsrunden som tidligere i prosessen ser vi at det er interesse for planarbeidet blant grunneiere og hytteeiere innenfor planområdet. Det er i forbindelse med høringsrunden fremkommet flere synspunkter som omhandler ulike forhold i planforslaget. Det anses som positivt at det vises engasjement og gis utrykk for meninger i forbindelse med planprosessen. Det er vesentlig at ulike synspunkt framkommer og at eventuelle interessekonflikter klarlegges for politikerne som beslutningsmyndighet på planer. Det er tidligere i form av planbeskrivelse/konsekvensvurdering redegjort for hovedtrekkene i arealdisponeringen. En finner ikke grunn til å kommentere alle merknader og synspunkt enkeltvis, men knytter vurderingene opp mot noen av hovedpunktene i uttalelsene. Flytting av tomter Enkelte av innspillene som er fremmet i høringsrunden omhandler ønsker om flytting av godkjente hyttetomter. Ola Aarnes og Marit Mølmen Aarnes har ønske om å flytte tomt 271/50 i Roa-området, til en ny lokalisering i Roa. Ny plassering er foreslått i tilknytning til eksisterende fritidsbebyggelse og vegatkomst. Det er videre fremmet innspill fra Erik Juvshol med ønske om å flytte en tomt nr 70 i reguleringsplan for Vardamorkje på eiendom 272/9, slik at denne blir 15

16 liggende på samme grunneiendom, men mellom hyttetomtene 272/32 og 272/74 og med tilknytning til atkomst. Administrasjonssjefen har ikke innvendinger til disse flyttingene, og mener det ligger til rette for å endre plan i samsvar med merknadene. I det planforslaget som lå ute til høring, var det på eiendom 275/1 på Høvringen lagt til rette for to nye hyttetomter i område H2. Ingrid og Hans Dokken som er grunneiere ber i sin merknad om å få vurdert om den ene av disse kan flyttes til den andre siden av vegen vest og nord for eiendom 275/55. Administrasjonssjefen mener at arealet på andre siden av vegen vil være en god løsning med tanke på fortetting i eksisterende område og tilknytning til eksisterende atkomst. I forrige planutkast tilsa utbyggingsområde H2 at det skulle kunne legges til rette for to hyttetomter. Da en av disse nå foreslås flyttet, vil det være mer fornuftig at resterende ny tomt innpasseres blant eksisterende og godkjent tomt litt høyere i terrenget i tilknytning til vegen. Hyttetomtene vises nå som to enkelttomter og betegnelsen H2 som var benyttet ved forrige offentlig ettersyn går derfor ut. I planforslaget er det foreslått at følgende eiendommer 242/5, 242/16, 242/9, 242/18 og 242/19 i øvre deler av Kampen området vises som LNF-område. Eiendommene ligger i område som er sårbart for inngrep. Dessuten har en tidligere oppsatt hytte på en av hyttetomtene blåst ned, så deler av området kan dessuten betraktes som ugunstig klimatisk sett. Området ligger dessuten opp mot villreinens leveområdet og nær grensa til nasjonalpark. I tillegg foreslås hyttetomt på eiendom 276/4 i reguleringsplan for Høvringen sentrum tatt ut etter ønske fra grunneier. Administrasjonssjefen er klar over at enkelte av tomtene er fradelt som hyttetomt, men er betenkt til at enkelte av disse eiendommene skal bebygges. Områder for erverv Sæmund Skjelle ved Høvringen Høgfjellshotell viser til at eiendom 262/5 er lagt inn som næringsareal i planforslaget. Mener det rette her er en fritidseiendom, i tråd med utskillingen av eiendommen i Eiendommen er skilt ut som en selvstendig eiendom og benyttet som hyttetomt fra tidligere av. Eiendommen er regulert til forretningsareal med tanke på utleiehytter og lignende, noe som gir muligheter for at eiendommen kan utnyttes i sammenheng med reiselivsbedriften. Men med bakgrunn i den faktiske bruken og at den aktuelle eiendommen ligger som en egen eiendom og slik sett ikke er sammenføyd øvrige næringsarealer, vil administrasjonssjefen ikke i motsette seg at eiendom 262/5 fremstår som en hyttetomt. Når det gjelder Romundgardseter sin merknad vedrørende utbyggingsareal, er det påpekt at dette er blitt avkortet i foreliggende planforslaget i forhold til reguleringsplan. Administrasjonssjefen foreslår at næringsarealet utvides noe i samsvar med merknad. Det er blitt påpekt at eksisterende utleieenheter knyttet til Ulen sin eiendom er forvekslet med en hyttetomt. Dette rettes opp på plankartet. Sti og løyper Flere av innspillene omfatter stier og løyper i planområdet, og viktigheten av at planen omfatter et sammenhengende og tilfredsstillende løype- og stinett. I tillegg til at det foreligger innspill på dette temaet er det i lys av at planen har ligget ute til offentlig ettersyn nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Høvringen aktivitetsselskap og grunneierne som skulle arbeide for å få til et omforent forslag til sti/løypenett i forbindelse med kommunedelplan for Ula- Dovre grense. Det er i forbindelse med dette kommet innspill som klargjør hvilke løypetraseer som kan aksepteres av grunneiere og hvilke som ansees som uaktuelle. Plankartet er endret noe i forhold til dette og i forhold til enkelte feilplasseringer av løyper og stier som er blitt påpekt i noen av innspillene. Løypene i Vardamorkje går nå i all hovedsak etter vegene i området. Løype ned mot Fagerliseter som tidligere var foreslått aksepteres ikke av grunneiere, og er i forslaget derfor lagt 16

17 om til en mindre sløyfe. Løype over Nerøygardskvea på sørsiden av fylkesvegen kunne ikke aksepteres av grunneiere, og ettersom forbindelsen øst vest er dekket av løype på andre siden av fylkesvegen foreslås denne forbindelsen tatt ut. Planforslaget som lå ute på offentlig ettersyn viste to alternative planforslag, der det ene planalternativet viste tre skiløyper som kunne opparbeides som sykkelstier sommerstid. Bakgrunnen for at dette ble innarbeidet i det ene planforslaget var at planprosessen skulle avklare forholdet nærmere. I Vardamorkje har grunneierne satt seg i mot en slik tilrettelegging og opparbeiding av en sykkeltrase. Når det gjelder øvrige to forslag til tilrettelegging av sykkeltraseer er disse foreslått parallelt med vegnettet til Putten og Smuksjøseter. Det er kommet enkelte merknader til tiltaket, der det går igjen en viss skepsis til en tilrettelegging i områdene som foreslått. Administrasjonssjefen er i utgangspunktet positiv til at det i enkelte områder på fjellet kan tilrettelegges for sykkeltraseer. Bl.a. vil enkelte slike tiltak kunne virke kanaliserende med tanke på å lede ferdselen bort fra villreinens leveområde. Når det gjelder foreslåtte tiltak følger disse eksisterende veger, og behovet for egne stier langs etter vegen kan derfor virke unødvendig, da vegen i dag fint kan benyttes til sykling. Disse alternativene vil heller ikke være av avgjørende betydning for å lede trafikken bort fra områder som forstyrer reinen, da muligheten for å bevege seg i disse områdene er der i dag. Tilrettelegging i disse områdene vil dessuten være godt synlig fra omgivelsene rundt. Administrasjonssjefen mener det ikke ligger til rette for å opparbeide sykkelstier i de foreslåtte områdene, og anbefaler at alternativet uten denne tilretteleggingen videreføres. Villreinsnemda har i sin uttalelse til planen foreslått omlegging av DNT-merket sti mellom Per Gynt hytta og Rondvassbu til sør for Randen. Stien går i dag over Randen, og noe som også går fram av forvaltningsplan for Rondane, godkjent av Direktoratet for naturforvaltning. Med bakgrunn i dette innspillet er det ønskelig med synspunkter på en eventuell omlegging som foreslått. Vinterbrøyting Det har kommet flere merknader vedrørende ønske om brøyting i enkelte områder. Særlig er det fremmet ønske om å brøyte inn i Vardamorkje og mot Kampen med vinterparkeringsplass ved Rundhaugane. Vi setter i dag høye krav til komfort og fremkommelighet til våre fritidseiendommer, samtidig er viktig å ivareta frilufts- og reiselivsinteressene. Av den grunn er det vesentlig at planprosessen avklarer hvilke hovedtilkomster som skal være helårsveger og hvilke som ikke bør brøytes. I Vardamorkje syntes det å være delt oppfatning om atkomsten inn i området bør brøytes eller ikke. Brøyting inn i området må vurderes opp mot andre vesentlig hensyn. Fraværet av brøyting i dette området vil være positivt i forhold til opprettholdelse av et attraktivt sammenhengende løypenett, uten nærvær av biltrafikk og løyper som krysser bilveger. Dessuten vil løypenettet i dette området være et godt løypealternativ i ruskevær. Et annet argument for at dette området ikke skal brøytes er at et godt tilrettelagt løypenett i dette området vil være kanaliserende med tanke på å lede ferdsel bort fra mer sårbare områder i forhold til villrein. Et område som ikke påvirkes av biltrafikk i omgivelsene er attraktivt for mange, og vil kunne begrense trafikken inn i de konfliktfylte områdene med tanke på forstyrrelse av villrein. En utfordring i forhold til brøyting i inn i dette området, vil være å få en tilfredsstillende atkomst for løypenettet mellom sentrumsområdet og Vardamorkje, noe som krever tiltak i forhold til bruløsning. Administrasjonssjefen foreslår ikke noen endring i forhold til gjeldende reguleringsplan for området, dvs. at det ikke åpnes for brøyting inn i området. På Kampen ser en at eventuell brøyting av atkomst fram til Rundhaugane ikke vil være like konfliktfylt i forhold til friluftsinteressene med tanke på løypenett i området. Grunneier ønsker her å tilrettelegge med vinterparkering. Det er i dag stor avstanden fra dagens vinterparkeringsplass og til øvre deler av Kampen, noe som krever lang scootertransport. 17

18 Vinterparkering i dette området vil i så tilfelle erstatte dagens vinterparkering lenger ned og vil kunne få konsekvenser for skutertilbudet som i dag er i området. Brøyting til dette området vil åpne for helårsveg inn mot villreinens leveområde, noe som ikke vil være i tråd med retningslinjene i Fylkesdelplan for Rondane. Retningslinjene tilsier at: Det skal ikke åpnes for nye helårsveier eller anlegges nye sommeråpne veier som fører inn mot leveområdet. Administrasjonssjefen er noe skeptisk til å åpne for brøyting fram til en vinterparkeringsplass i dette området, da dette i neste omgang vil øke presset på å brøyte fram til hver enkelt hytte. Etter en helhetsvurdering vil administrasjonssjefen i denne omgang ikke anbefale at det legges inn vinterparkeringsareal ved Rundhuagane på Kampen og at det åpnes for brøyting fram til dette området. Atkomst Når det gjelder atkomst til foreslåtte flyttede 3 tomter på eiendommene 270/6, 280/1 og 284/1 i Vardamorkje, er administrasjonssjefen enig i at atkomst til disse hyttetomtene ikke trenger å gå via naboeiendom. Det foreslås derfor en justering av plankartet, slik at atkomsten til disse tomtene går på de berørtes grunn som en naturlig forlengelse av eksisterende veg i område. I planforslaget ligger flytting av tre tomter fra Vardamorkje til Lauhaugom på gnr. 276 bnr. 2. Eier av eiendommen Ragnhild Hovengen protesterte imidlertid på den atkomstløsningen til hyttene som lå inne i det forslaget som har ligget ute på høring. Hun mener at tomtenes plassering på området må sees i sammenheng med mulig atkomst. Etter nærmere vurdering av forholdene er administrasjonssjefen enig i at tidligere foreslåtte atkomstløsning ikke er optimal. Hovengen foreslår at hyttetomtene plasseres nærmere Høvringen med en atkomst til området over 270/1. Administrasjonssjefen er for så vidt enig i at atkomst fra Puttenvegen vil ligge bedre i terrenget her, men at det blir en svært lang veg hvis denne skal strekke seg bort til området som var foreslått for de tre hyttene. Dersom hyttene plasseres i det området Hovengen foreslår blir vegfremføringen kortere og vegen vil naturlig følge terrenget. Administrasjonssjefen har allikevel visse betenkeligheter til at de tre hyttene blir liggende i dette uberørte området, fremfor at hyttene plasseres som en naturlig utvidelse/tilknytning til eksisterende hytter. Den helt klart ideelle løsning vil være at hyttene plasseres som en videreføring av eksisterende hyttefelt på eiendom 274/1 (Christina Skaugen sitt hyttefelt), der eksisterende vegatkomst føres fram til aktuelle tre hytter på 276/2. Plassering av hytter i tilknytning til eksisterende bebyggelse og videreføring av eksisterende veg vil spare et relativt sårbart område for unødige inngrep. Denne løsningen betinger imidlertid samarbeid mellom grunneierne av de to teigene. Hovengen er imidlertid skeptisk til at løsningen med vegatkomst gjennom eksisterende hyttefelt er gjennomførbar, og ønsker bekreftelse på at atkomst er mulig slik at hyttetomter på hennes eiendom ikke blir liggende uten atkomst. Med bakgrunn i ovennevnte foreslår administrasjonssjefen at begge alternativene legges inn i planen, slik at planprosessen kan bidra til å klargjøre forholdene før valg av løsning. Det er fremmet merknad til vegatkomst i hytteområde på Hamnseter. Aasgaard som eier av 245/25 berøres av vist atkomst som går over deres tomt nært inntil deres hyttevegg. Administrasjonssjefen er enig i at dette er en lite tilfredsstillende løsning både for hytteeier og for de som ferdes her med bil. Det er ønskelig at vegatkomsten benyttes fram til 245/21 og at hyttene vest for denne får alternativ atkomst. Det er foretatt befaringer i området der alternative løsninger for vegatkomst er vurdert. Aasgaard fremmer selv løsningsforslag for vegatkomst etter den gamle setervegen. Administrasjonssjefen foreslår imidlertid av hensyn til setra, dyrka mark og terrengmessige forhold at vegen tar av rett over svingen og går innunder knausen og videre ned til eksisterende veg. 18

19 Kulturminner Oppland fylkeskommune bemerket at de savnet at kulturminner i Høvringen-området fremgår av plankartet. Kulturminnene som ligger i Askeladden (database med informasjon om kulturminner) videreføres i planen og vises med punktsymbol i samsvar med uttalelse fra kulturvernavdelingen hos fylkeskommunen. Diverse Høvringen utmarkslag påpeker at godkjent masseuttak for grus langs vegen nord for Putten ikke er avmerket på plankartet. Området benyttes også til vinterparkering. Det er gitt en tillatelse til uttak av grus den , saksnr 08/129 og vedtak om fristforlengelse den saksnr 09/230. Tillatelsen omfatter uttak og opprydding av et gammelt grustak. Etter at uttaket er avsluttet skal terrenget arronderes slik at det glir inn i omkringliggende terreng og blir mindre synlig fra omgivelsene. Ettersom tillatelsen omfatter avslutning av et eksisterende uttak med krav om ferdigstillelse og planering innen , ser ikke administrasjonssjefen det som hensiktsmessig at dette midlertidige tiltaket gis formål råstoffområde i kommunedelplanen, da denne planen legger føringer for arealbruken i et langsiktig perspektiv. Administrasjonssjefen foreslår imidlertid at arealet gis formålet parkering, da det er naturlig å bruke arealet til dette formålet i framtiden. Erik Øyno har merknader til at eiendom 272/25, 272/28 og 272/31 på Høvringen ved Olstadsetre er lagt inn som LNF-område og ikke som areal for fritidsboliger. Eiendommene ble i sin tid utskilt som byggetomt og hyttetomt, der en av tomtene 272/28 er bebygget med fritidsbolig. Administrasjonssjefen mener tomtene sannsynligvis er uteglemt fra tidligere reguleringer, og at disse bør ligge som hyttetomter i hht skyldelingsdokumentene. Alle de mindre parkeringsarealene til hytteområder er ikke avmerket på plankartet, da dette går fram av eksisterende reguleringsplaner. Reguleringsplanene vil fortsatt gjelde på foreliggende punkt. Som opplysning er høgspentlinjene som går i planområdet nå lagt inn på plankartet med symbol. Når det gjelder fjøset på eiendom 262/6 som Sæmund Skjelle v/ Høvringen Høyfjellshotell viser til er administrasjonssjefen enig i at dette området ikke bør ligge med særlig hensynssone friluftsliv. Arealet forslås endret til LNF-område uten vekt på friluftsliv som gjelder for omkringliggende arealer. Planbestemmelser Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune har enkelte merknader til planbestemmelsene i forhold til plassering av enkelte avsnitt og om disse skal stå som bestemmelser eller retningslinjer. Administrasjonssjefen har etter gjennomgang av merknadene gjort følgende endringer i planbestemmelsene: - Under 1. Byggeområder generelt er pkt 1, 2, 3 og 4 avsnitt som tidligere har stått som retningsgivende tatt inn som rettslig bindende bestemmelser. - Under 1.2 Fritidsbebyggelse er retningslinjene omkring inngjerding av fritidseiendommer tatt inn som rettslig bindende, og derfor satt i ramme på som et nytt punkt bokstav h). - Under 3 Områder som er båndlagt eller skal båndlegges, er bestemmelsene bokstav a og b samt nedre avsnitt ikke å betraktes som rettslig bindende planbestemmelser, da saksbehandlingsreglene for kulturminner ikke er hjemlet i plan- og bygningsloven 26. Disse saksopplysningene er i stedet henført under generelt som veiledende opplysninger. - Pkt 3.2- Vern etter naturvernloven, er en særlov for områder som er vernet etter naturvernloven. Bestemmelse og retningslinje henføres således under generelt som veiledende opplysninger. 19

20 - Ettersom seterbebyggelsen er et viktig arkitektonisk og kulturhistorisk trekk innlemmes en retningslinje under 2. Landbruks-, natur- og friluftsområde om at eldre seterbebyggelse skal ivaretas, og at endringer ut over vanlig vedlikehold på bebyggelse eldre enn 1900 skal sendes fylkeskommunen for uttalelse. - Under Rettsvirkninger i forhold til eldre planer er det presisert at nevnte godkjente reguleringsplaner i planområdet fortsatt skal gjelde. NVE viser til at det er uklarhet mellom tegnforklaring og bestemmelsene når det gjelder generelt byggeforbud langs vassdrag og de områder som er vist som oversiktsplanrestriksjoner der tekniske inngrep ikke er tillatt. NVE mener dette med fordel kan tydeliggjøres i tegnforklaringen. For å klargjøre forskjellen mellom Byggeforbud langs vassdrag pbl 20-4, 2.ledd og områder avmerket på planen hvor tekniske inngrep ikke er tillatt, gis sistnevnte områder et nytt formålsskravur. Innsigelser til planforslagene Det foreligger 3 innsigelser til planforslagene (alt.1 og alt. 2) som har ligget ute til offentlig ettersyn. De 3 innsigelsene som foreligger, er alle fra Fylkesmannen i Oppland og er begrunnet med nærhet til villreinens leveområde, slik det er beskrevet i Fylkesdelplan Rondane. Mer konkret knytter innsigelsene seg til følgende forhold; o Nye utbyggingsområder for fritidsbebyggelse- 15 tomter (Alt. 2) o Økt utnyttelsesgrad for fritidsboliger til tillatt bruksareal 120m² pr tomt (I alt. 1 og alt. 2) o Trase for beltebil på strekningen Høvringen- Smuksjøseter som går innenfor grensa for nasjonalparken (I alt. 1 og alt. 2) Når det gjelder punkter med innsigelse henstiller disse som sagt til forslag med 15 nye hytter og økning i hyttestørrelse fra 100m² pr tomt til 120m² pr tomt. Innsigelsene som er fremmet innebærer i realiteten et ønske om 0 nye hytter og ingen økning i hyttestørrelse. Formannskapet som planutvalg må på grunnlag av innkomne merknader ta standpunkt i forhold til hvilket planalternativ/planløsning som skal videreføres i planprosessen. Dette forholdet i planen er konfliktfylt ettersom utbyggingsinteressene settes opp mot villreinsinteressene i området. Siste innsigelse omhandler også forholdet til villrein, og går ut på at beltebiltraseen legges i sin helhet utenom nasjonalpark. En innsigelse medfører at kommunen ikke selv kan vedta planen før innsigelsen er oppklart med vedkommende myndighet. Dersom det etter offentlig ettersyn foreligger innsigelse som kommunen ikke vil ta til følge, bør det foretas mekling mellom partene. Skulle kommunen og vedkommende myndighet ikke klare og komme til enighet om den problemstillingen som innsigelsen gjelder, må saken sendes Miljøverndepartementet for avgjørelse. Utbyggingsområder Et sentralt tema som planprosessen skal avklare er mulighetene for hyttebygging innenfor planområdet, som alternativ 2 ved siste høring la opp til. Lokalisering og dimensjonering av eventuelle nye utbyggingsområder har hatt fokus i planprosessen, blant grunneiere så vel som hos regionale myndigheter. Uttalelsene gir inntrykk av at det er noe delt oppfatning når det gjelder ønsket utbyggingsomfang og lokalisering. Innspillene omfatter ønsker om hytter på egne eiendommer, samt ønsker om at utbyggingsområder tas ut av planen. Til tross for at dette temaet syntes å ha spesiell interesse blant de som har eiendommer i området, bærer ikke uttalelsene i forbindelse med siste høringsrunde preg av at temaet har hovedfokus. Dette er positivt ettersom det er mange andre forhold i planforslaget som også ansees som viktige. En må allikevel gå ut i fra at tidligere innspill med ønske om hytter på sine eiendommer fortsatt er aktuelle, til tross for at disse ikke er presisert i forbindelse med offentlig ettersyn. 20