Blandindingsskog Hafslundskogen

Transkript

1 Blandindingsskog Hafslundskogen Eksempelsamlingen GLU Studieår 2010/2011 Semester Andre semester 1

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Hva er et tre? Hafslundskogen som del av Viltområde Nipa Hafslundskogen Skogdue Fiskeørn Vepsevåk Jerpe Bever Fasan Gaupe Hafslundskogen hvordan er den brukt? Dominerende trær i Hafslundskogen Furu (Furufamilien/Pinaceae Pinus sylvestris) Gran (Furufamilien/Pinaceae Picea abies) Lerk (Furufamilien/Pinaceae Larix decidua) Einer (Sypressfamilien/Cupressaceae - Juniperus communis) Hengebjørk (Bjørkefamilien/Betulaceae Betula verrucosa) og Vanlig bjørk ( Bjørkefamilien/Betulaceae Betula pubesens Sommereik (Bøkefamilien/Fagaceae Quercus robur) og Vintereik (Bøkefamilien/Fagaceae - Quercus petraea) Osp (Porsfamilien/Myricaceae Polulus tremulus) Bruk av eksempelsamlingens trær Kart innsamlingsområde Hafslundskogen Hva har jeg lært Referanser...23 Forord Hafslundskogen er et lite område skog som jeg har et nært forhold til. Den er svært lett tilgjengelig fra tettbebyggelsen på Hafslund og fra selve bykjernen. Folk flest bruker den som turområde eller trimområde kanskje uten å ta seg tid til å se! De haster av gårde i sitt «normale hverdagstempo», enten av gammel vane eller fordi målet er å tilbakelegge så og så mange meter tur eller trim. Senker man tempoet litt kan man kanskje få seg en overraskelse eller to. Kanskje finner man jordkjelleren til en av de mange husmannsplassene som lå her eller får øye på en fasan. 2

3 Studentopplysninger Navn: Fag: Naturfag NF104 Mangfoll i naturen Studiested: Høyskolen i Østfold Avd: Avdeling for lærerutdanning Kontaktinformasjon: Navn Mobil bskjoren@gmail.com 3

4 1 Innledning Oppgaven beskriver kulturlandskapet i Hafslundskogen. Hvordan mennesker har brukt området igjennom tiden og påvirket dette. Men også hvordan området har påvirket menneskene og vårt levesett i lokalområdet. Oppgaven beskriver spesielt den noe spesielle blandingsskogen i området og tar for seg ulike trær som er typiske for området. Furu Gran Lerk Ener Bjørk Eik Osp Videre beskriver oppgaven hvordan området er blitt og blir brukt av mennesker opp igjennom tiden. Et utvalg fuglearter og dyrearter i området beskrives også. 1.1 Hva er et tre? Store Norske Leksikon ( definerer et tre slik: Plante med forvedete skudd og som oftest sekundær tykkelsesvekst. Treet er ugrenet fra grunnen slik at det utvikles en stamme med en trekrone i toppen. Treet vokser i hele levetiden. Hver vår eller vegetasjonsperiode vokser det ut et nytt årsskudd. Toppskuddet øker stammelengden, mens sideskuddene utvikler seg til grener Videre forklares kjemisk at et tre består av følgende: Veden består av ca. 40 % cellulose, ca. 25 % hemicellulose og % lignin, mens resten er forbindelser som harpiks, garvesyre, fett m.m. I samsvar med denne fordelingen består vedens tørrstoff av 50 % karbon, 43 % oksygen, 6 % hydrogen og 1 % nitrogen og aske. Men et tre er så mye mere, det gir skygge på solrike dager. Det gir ly for vind og vær. Det gir ved og bygningsmaterialer. Det gir cellulose og lignin som er utgangspunkt for en rekke industrielle produkter. Det hindrer jorderusjon og er hjem og næring for en rekke organismer. Det gir leke- og tumleplass for barn. Det er en plass for refleksjon. Sist men ikke minst er det vakkert å se på... 2 Hafslundskogen som del av Viltområde Nipa I 1994, som et ledd i kommunesammenslåingen Sarpsborg,Varteig, Tune og Skjeberg ble det lagd 4

5 en beskrivelse av viltområdene i den nye storkommunen. Dette var et ledd i kommunens forvaltning av naturressursene i kommunen. Hafslundskogens østre del fra Tangen og sørover mot Hanestad (også kalt Roligheden) utgjør den sørøstlige del av Viltområde Nipa. Nipa er klassifisert som «viktig viltområde» noe som er den nest høyeste klassifiseringen. Området Nipa er et våtområde dannet av «Bakælva», som er det lokale navnet på avgreningen av Glomma mellom Østhølen og Isåa (Iseelven) øst for Hafslundsøy (Rødsøy) og opp til Ise. Gruntvannsområdet i Nipa gir gode beitemuligheter for mange arter vannfugl. Området preges av tildels sterkt kupert terreng og kulturlandskap med tidvis beitende husdyr. Skogen i området er barblandingsskog med stort løvinnslag men det finnes også ren løvskog. I Hafslundskogen har det de senere år vært noe uttak av tømmer som flatehogst men da i forbindelse med allerede eksisterende jorder. Flere steder blir skogen brutt opp av dyrket mark og noe beitemark Inn i Nipaområdet er det fire viktige trekkruter1 for rådyr men ingen kjente trekkruter for elg. Den sørligste av disse går inn mot Tangen og krysser jernbanen nord for Åserud og sør for Svingen. Ved en kartstudie er det lett å se at dette er typisk habitat for rådyr. Trekkruten kommer fra skogsområde ved Isesjø, krysser dyrket mark og går inn i et relativt tett område av blandingsskog med en løvskogssone mot den dyrkede marken. Området har relativ stor tetthet av rådyr. Grunnen til dette er sannsynligvis blandingen av dyrket mark og blandingsskog med stor tetthet av løvtrær samt at området er lite bebygd. Det er sannsynligvis på grunn av den høye tettheten av rådyr at gaupe tidvis observeres i området. 1 Det er kun trekkruter over vei/jernbane som er registrert. 5

6 3 Hafslundskogen Hafslundskogen defineres som området nord for jernbanelinjen med Østhølen som vestre begrensning og en tenkt linje Åserød Gjellestad som østre begrensning. I nord avgrenses den av Nipa. Dominerende trekk er dyrket mark ned mot Østhølen fra Holteveien og til vest Tangen. Videre dyrket mark fra Hanestad og til Gjellestad. I mellom disse er det et mindre område, Skauløkka, langs bekken som munner ut ved Tangen. I mellom disse områdene går det to høydedrag nord-sør med blandingsskog. Det går tre skogsbilveier i området. To av disse har forbindelse med dyrket mark mens den tredje og midterste er sannsynligvis bygget i forbindelse med utbygging av kraftlinje og hogst. Kraftlinjen er relativt dominerende i terrenget, spesielt fra området sør Tangen mot Gjellestad. Her brøyter den seg frem i skog mens det søndre strekket mere følger dyrket mark Kombinasjonen av barblandingsskog med stort innslag av løvtrær og mange eldre trær, løvtresone mot dyrket mark og gruntvannsområde har ført til et stort mangfold av arter. Det kan være interessant å se litt nærmere på noen av de artene som det kanskje er overraskende å finne i et slikt bynært område. Spesielt er området helt i nord, Tangen en god hekkebiotop da den grenser til våtmark og har naturskog med mange gamle og store trær. Selve våtmarksområdet er en vanskelig hekkebiotop på grunn av den årlige forsommerflommen som dramatisk kan heve vannstanden. 3.1 Skogdue Skogduen er på stert nedgang og er en rødmerket art. Den er huleruger men er avhengig av at andre lager hulene. Dette kan for eksempel være gamle spettehull. 3.2 Fiskeørn Fiskeørn jakter i gruntvannsområdene men er ikke observert hekkende i området. I hele kommunen (1994) er det tre hekkende par og to sannsynlige. Allikevel kan fiskeørnen ofte sees der den seiler speidende over Østhølen og Nipa. 3.3 Vepsevåk Vepsevåk er observert hekkende i området 3.4 Jerpe Området har en liten jerpebestand 3.5 Bever Bever er observert i området. Ved Isåa er det hytte. 3.6 Fasan Fasan hekker i området. Sannsynligvis satt ut ifm Hafslund Hovedgård (Herregård) 6

7 3.7 Gaupe Tidvis observert i området men oftest nord for området. 7

8 4 Hafslundskogen hvordan er den brukt? «Historien» om Hafslundskogen starter for ca 7000 år siden. Den gang stakk de høyeste punktene så vidt opp over havet. Glomma var enda ikke dannet. Jordsmonnet var i beste fall tynt på grunn av at erosjonen ikke hadde fått virke og man må derfor anta at det var en sparsommelig vegetasjon. Etterhvert som jordsmonnet blir rikere og med det eksisterende varme klima og som følge av landhevingen, må man anta at den europeiske urskogen bredte seg nordover med stort innslag av ek og andre løvtrær. Landhevingen fører til at havet trekker seg tilbake og løsmassene som raet har lagt igjen var godt drenert og må ha dannet en ypperlig biotop for planter og trær i den solrike og varme sørhellingen. Etterhvert fører landhevingen til at det dannes en terskel. Terskelen er grunnlaget for Sarpefossen. Figur 1: Sarpefossens utvikling Sarpefossens vannfall Meter over havnivå Meter Stenalder Bronsealder Kristi fødsel Vikingetid Nåtid Tidsepoke Av figuren over ser vi at fossen er relativt beskjeden i stenalder og bronsealderen. Fossefallet er da mellom 2 og 7 meter. Allikevel bør den ha vært dominerende i terrenget og en naturlig plass å bosette seg eller drive fangst. Solrike sand og leirbakker og lune viker. Tilgang til ferskvann på nordsiden og elva som ferdselsåre. På sørsiden havet med sine muligheter for jakt, fiske og ferdsel. Raet er også en naturlig landeveis forbindelse og allmennveien, Raveien har vært kjent langt utover manns minne. Raveien krysser nødvendigvis Glomma i dette området. Sannsynligvis over Jomfrudammen helt sør i Østhølen, via Hafslundsøy og over til «Gamle Oppsund. Med andre ord har Hafslund og Hafslundskogen vært «lett» tilgjengelig igjennom de vekslende tider. Enten til fots eller til vanns på elven eller havet. Området ble tidlig et kulturlandskap (Johansen:1986). På Hafslund Hovedgårds område rett syd er det funnet over 20 oldsaker fra steinalderens jordbruksperiode ( f.kr). Det er funnet 8

9 flere flintsigder og i området til Hafslund barneskole har det vært en hellekiste (grav). Av dette kan man trekke konklusjonen at menneskene brukte landskapet og var bofaste her. Fra bronsealderen er det 3 ulike gravfelt i dagens Hafslundskog. I perioden 1800 og frem til 1910 viser folketellingene at det var flere gårdsbruk eller husmannsplasser i Hafslundskogen. Flere av disse var bebodd inn i '50 årene. I dag er det bare en, Lerkerød igjen men de fleste jordene er fortsatt i bruk av Hafslund Hovedgård. Helt nord lå Tangen. Jorda ned mot Bakælva har ligget brakk i mange år men går man over disse kan man fortsatt kjenne plogfurene. Utover jordbruk, brukes området til rekreasjon. Hafslundskolene bruker også skogen til kroppsøvning og uteskole. Det tas også ut en del tremasse men flere områder, deriblant Tangen er urørt. 9

10 5 Dominerende trær i Hafslundskogen 5.1 Furu (Furufamilien/Pinaceae Pinus sylvestris) Karakteristisk bartre med enten kjegle eller skjermformet krone som er vanlig i hele landet opp til 1400 moh og nord til Porsanger. (Grenanger:1982) Unge trær har som oftest kjegleform men når treet når en viss alder slutter de å vokse i høyden og brer seg mere utover til en kjegleform Tvekjønnet med røde hunnblomster og gule hannblomster som blomstrer først når treer når en alder på 30 år og gjerne i mai måned. Etter bestøvning tar det et år før fruktene, konglene dannes. De er først grønne men blir modne etter det andre året og er da klare til å slippe frøene. Syklusen fra bestøvning til frøing blir da tre år. Har du god hørsel og litt fantasi kan du høre frøene sprette. Nålene sitter to og to og skiftes normalt etter tre år. Nye nåler er gode å tygge på og hjelper hvis du er tørr i munnen. Furu vokser på både fuktige og tørre steder. Den vokser på myrjord og sandjord, steinete og skrinn jord og har derfor lett for å 6 andre treslag. Furu har stor nytteverdi som produsent av trevirke. Barken er ofte gråbrun og grov på nederste del av stammen og rødlig og flakete øverst. Alle har vi vel laget barkebåter eller andre ting av den grove barken nederst på stammen. Furu er ikke lett å forveksle, det måtte i så fall være med Buskfuru (Pinus mugo). Denne er kortere og nesten krypende med kortere nåler. Konglene er normalt mindre og med en annen form enn P. Sylvestris sine2. Konglene på P. Mugo er nesten sittende i motsetning til P. Sylvestris som har hengende og tydelig stilkete kongler. Buskfuru blomstrer også senere, normalt juni/juli. Bilde 1: Furu med kongler 2 P. sylvestris sine kongler er først kjegleformede og senere runde men de er større enn P. mugo 10

11 Bilde 2: Detalj furu hannblomst (gulfarget) Bilde 3: Detalj furu hunnblomst (rødfarget) 5.2 Gran (Furufamilien/Pinaceae Picea abies) Bartre med spiss krone og flerårige spisse nåler med en brun liten stilk. Nålene er festet langs hele stilken. (Grenanger:1982) Den er vanlig på Østlandet og nordover til Saltdalen. Grana finnes også viltvoksende enkelte steder på Vestlandet og kan gå til 1350 moh. Mange steder i Europa (og Norge) er den plantet ut og har helt eller delvis utkonkurrert andre arter. Konglene er lengre og spissere enn furu og er hengende. Både hann- og hunnblomster er røde og sitter på samme tre. Hunnblomsten er vanligvis noe større enn hannblomsten. Grana blomstrer i mai-juni og konglen vokser med en gang og i motsetning til furu er den moden allerede den første høsten. Frøene slippes senvinter og vår. Stammen er rett og kan bli opptil 50 m høy. Barken er rødbrun og flakete. Den er mere kresen på jordsmonnet som må være næringsrik og fuktig. Derimot trenger den mindre sol enn furu. Grana er heller ikke lett å forveksle unntatt med kanskje lerk. 11

12 Bilde 4: Innfeste av granbarnåler Bilde 5: Ung grankongle 12

13 Bilde 6: Grankvist som blør kvae i snittflaten 5.3 Lerk (Furufamilien/Pinaceae Larix decidua) Nålene til lerka sitter mere i klaser og er myke å ta på. (Grenanger:1982) Et viktig kjennetegn er at lerka slipper alle nåler om vinteren. Lerka er innført og de vi finner er enten plantet eller forvillet. Konglene er små og egg- til kuleformede. Lerk - Larix decidua Gran - Picea abies) Slipper nåler om vinteren «Eviggrønn» Nålene er myke Nålene er stive Konglene er egg til kuleformede 2-5 cm Konglene er avlange og 5-10 cm lange lange Tabell 1: Bestemmelsesnøkkel lerk - gran 13

14 Bilde 7: Nåler på lerke, tydelig festet i klaser Bilde 8: Ung lerkekongle 5.4 Einer (Sypressfamilien/Cupressaceae - Juniperus communis) Einer eller ener har mange navneformer. Dette kan tyde på at treet har vært viktig i tidligere tider da språkutveksling gikk saktere.(grenanger:1982) Einer vokser over hele landet og trives på solrike tørre steder. Den er gjerne knyttet til kulturlandskap da beitende dyr gjerne lar den være i fred. Einer har flere vokseformer fra å danne et krypende nesten ugjennomtrengelig kratt via busk til tre. Normalt er høyden for buskvoksende og trevoksende mellom 2 og 5 meter. Treformen er sjelden. Einer er vanskelig å forveksle på grunn av 14

15 utseende og bær. Bilde 9: Nåler på einer Bilde 10: Umodent einerbær 5.5 Hengebjørk (Bjørkefamilien/Betulaceae Betula verrucosa) og Vanlig bjørk ( Bjørkefamilien/Betulaceae Betula pubesens I Norge er det tre typer viltvoksende bjørk; hengebjørk, vanlig bjørk og dvergbjørk. Dvergbjørk vokser i høyereliggende strøk og er mere busklignende. (Grenanger:1982) Hengebjørk og vanlig bjørk er lette å forveksle og folk flest tenker nok neppe over at dette er to arter. Menigmann bruker fellesnavnet bjørk på begge. For å skille kan følgende tabell settes opp: 15

16 Hengebjørk Betula verrucosa Spes eldre trær har tydelig hengende grener Vanlig bjørk Betula pubesens Grener peker opp Bladene er trekantete til ruteform. Spissene Bladene er egg- eller ruteformede med kort er lange spiss Nederste 10 m av treet har oppsprukken Som oftest hvit glatt bark, sjelden grå til bark som er svartaktig med hvite flekker svart (Vinter) Knoppene sitter enkeltvis (Vinter) Hannraklene i toppen av kvisten vokste ut sommeren før Tabell 2: Bestemmelsesnøkkel bjørk Figur 2: Skisse blad vanlig bjørk Bilde 11: Blad fra hengebjørk Bilde 12: Springende knopp fra vanlig bjørk 16

17 5.6 Sommereik (Bøkefamilien/Fagaceae Quercus robur) og Vintereik (Bøkefamilien/Fagaceae - Quercus petraea) Eik kalles ofte for Kongen blant trær. Det er lett å forstå når man ser den veldige «kronen» av løv som danner toppen på treet. I Norge finnes to arter av eik. (Grenanger:1982) Sommereik som er den vanligste og Vintereik som bare er utbredt enkelte steder langs kysten. Menigmann vil neppe reflektere over forskjellen men følgende tabell kan brukes til å bestemme eikearten: Vintereik - Quercus petraea Bladet har lengre stilk, 1-3 cm lang Sommereik - Quercus robur Bladet har meget kort stilk Bladet, som er symetrisk har største lapp Bladet, som er usymetrisk har største lapp sentrert på bladet mot spissen Frukten (ekenøtt) har høyest 1 cm stilk Kronen er sommereik) smal (dvs smalere Frukten (ekenøtt) har 3-8 cm stilk enn Kronen er bred og majestetisk Tabell 3: Bestemmelsesnøkkel eik Eik var mye brukt til å bygge feks langskip og knarr («vikingskip»). I et samarbeid mellom danske og norske arkeologer er det bygget opp en database over årringer i eik. Dette kan brukes til å estimere alder sammen med C14 datering. I tillegg kan man sannsynliggjøre i hvilket landskap treet er hogd. Som et eksempel på en slik bruk, kan vi se på hva Fylkeskonservator Stylegar sier i sin blogg om begravelsen i Oseberg (Osebergskipet) (Stylegar:2011) Ved en kombinasjon av de dendrokronologiske resultatene fra Oseberg og de tilgjengelige arkeobotaniske undersøkelsene av torven som gravhaugen besto av, kunne vi bestemme at begravelsen i Oseberg fant sted i august september 834. Bilde 13: Gren av gammel sommereik 17

18 Etterfølgende bilde viser årringer i en eikegren. Ved å telle årringer i stammen kan man få vite treets alder som er lik antall ringer. På bildet, som er en gren kan vi estimere at grenen i sitt fjerde år vokste med 2 mm. Bilde 15: Blad av sommereik Bilde 14: Stamme og deler av bladkrone sommereik 5.7 Osp (Porsfamilien/Myricaceae Polulus tremulus) Ospa er lett å kjenne igjen på sine nesten runde og taggede blader. Dessuten kan den «høres». Bladene har den egenskap at selv de svakeste vindpust får bladene til å dirre og rasle. Ospebladene har «høstfarge» både på vår og sommer. Det er klorofyll som gir blader den grønne fargen. Klorofyll, som er en viktig del av fotosyntesen er ikke blitt dannet i ospebladene når de springer. Derfor er de mørkerøde eller «høstfarget». Når klorofyll er blitt dannet, blir bladene mørkegrønne med lysere underside. Ospa er tvekjønnet og bruker vinden til å bestøve hunnblomstene. Fruktene modnes i mai og det er gjerne da også den har løvsprett. Til forskjell fra de fleste andre trær kan den også formere seg med rotskudd. Det kan synes som om felling av osp nærmest «framtvinger» rotskudd. 18

19 Figur 3: Skisse av ospeblad 6 Bruk av eksempelsamlingens trær Hensikten med kapittelet er å ta for seg noen bruksområder av eksempelsamlingens trær, både i folkemedisinen og som byggemateriale At gran og furu brukes som bygningsmateriale er velkjent men de har også en bruk innenfor folkemedisinen. I dag er vi bortskjemte med at alt kan kjøpes, slik var det selvfølgelig ikke tidligere. Man hadde da et større behov for å være selvhjulpen. Mot hoste (Høeg:1984,s431) Te av furuknopper 2 ts furuknopper 1 1/2 dl vann Honning I folkemedisinen har feks furunåler og knopper vært brukt en del. Er du tørst, har det i uminnelige tider vært vanlig å tygge på noen furunåler. Hvis du prøver selv, vil du merke at smaken får spyttet frem i munnen. Dette gjør at følelsen av å være tørst blir dempet, i alle fall for en stund. Men hva med hosten? Furu (Høeg:1984) inneholder en del flyktige oljer som er desinfiserende og antiseptiske i tillegg til C-vitaminer. Også innenfor trolldomskunst er furu brukt (Høeg:1984,s133) i form av feks furu-tjære. Det var vanlig å tegne tjærekors på båser og dører i i fjøset eller direkte på dyrene under sleppet. I signeformularer ble tjære ofte nevnt sammen med andre vern mot trollskap. Gran hadde også mange bruksområder innenfor folke-medisinen. Led du av skabb eller rakitt kunne du bade i låg av granbar (Høeg:1984,s141). Hadde du vært så uheldig at noen av heksene i bygda hadde trollet svek på deg, hjalp det også å bade i granlåg. Både furu- og granskudd ble spist mot skjørbuk noe som hadde effekt på grunn av inneholdet av c-vitamin. Ener har også vært mye brukt (Høeg:1984, s ). Veden til ener er seig og sterk og råtner sakte. I tillegg fliser den seg ikke ved slitasje men blir glatt. Den er derfor egnet til teiner og kroker. I Skjeberg (egen erfaring) ble den brukt til tollepinner da den er seig og sterk og tåler slitasje. At den ikke råtner ble (eller blir) utnyttet til å plugge tømmerstokker i feks brukar. Låg av (Høeg:1984, s ) ener ble brukt til å vaske kar før produksjon av lett bedervelige matvarer. Også innenfor matlaging og som smaksetting av brennevin ble ener brukt. Ener/enerbær er i større mengder skadelig for nyrer og er abortfremkallende. 19

20 Osp (Høeg:1984,s133) er brukt som fortilskudd til fe og hest. Til hest ble den også brukt som avkok mot spolemark. I samisk medisin har den spilt en stor rolle som avkok av barken mot forkjølelse og gikt. Barken inneholder blant annet glykosider som i kroppen spaltes til saligenin og videre til salisylsyre som er febernedsettende og smertestillende 20

21 7 Kart innsamlingsområde Hafslundskogen 21

22 8 Hva har jeg lært Det er rart at man kan gå rundt å «se» men ikke egentlig helt se etter hva man ser. Kanskje er man ikke nysgjerrig nok. Det har jeg i alle fall konkludert med, at jeg som lærer skal gjøre mitt ytterste for å stimulere barnas nysgjerrighet og undersøkelses lyst. At det det fantes to typer bjørk hadde jeg observert men trodde at det var to «variasjoner» og ikke to ulike arter. Det samme gjelder eik. Jeg har også lært at neste gang jeg skal i skogen så skal en flora være med, og det «frivillig». 22

23 9 Referanser Forfatter Tittel Forlag AAS, Gregor Riedmiller, Trær, Bokklubbens Den norske bokklubben Andreas naturhåndbøker GRENANGER, Birger m fl Cappelens Flora J.W Cappelens forlag AS HØEG, Ove Arbo Våre medisinske planter Det beste A/S JOHANSEN, Erling m fl Sarpsborg før 1839 Sarpsborg Kommune KLINTING, Lars Min første bok om trær N.W Damm og sønn as KROG, Ole M W Viltet i Sarpsborg Fylkesmannen i Østfold og Sarpsborg Kommune M711 Kartserie Sarpsborg NGO MUNTHE-KAAS, Hj. Lund Norges fugleliv Det beste AS m fl NILSSON, Örjan Kystflora, Bokklubbens Den norske bokklubben naturhåndbøker SHETELIG, Haakon Primitive tider John Griegs Forlag, Bergen DIGITALARKIVET UiO STYLEGAR, Frans Arne Blogg År utgitt Ikke oppgitt Ikke oppgitt com/2011/05/avaldsnes -vest-norges-lejre.html 23