VADSØ KOMMUNE ÅRSBERETNING 2002 VADSØ KOMMUNE

Transkript

1 VADSØ KOMMUNE ÅRSBERETNING 2002 VADSØ KOMMUNE

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 NØKKELTALL... 3 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 3 KOMMUNEREGNSKAPET... 7 INVESTERINGSREGNSKAPET... 7 HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAPET INVESTERINGSUTGIFTER... 8 Finansiering av investeringsutgiftene... 9 DRIFTSREGNSKAPET... 9 HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAPET Inntekter Skatt og rammetilskudd Driftsutgiftene Lønnsutgifter Oversikt over lønnsutgiftene Pensjon Oversikt over pensjon Andre driftsutgifter Renter og avdrag - lånegjeld Lånegjeldsutvikling Brutto driftsresultatet Netto driftsresultat SEKTOR FOR FELLESTJENESTER Organisatorisk oppbygning Økonomi SEKTOR FOR KULTUR, OPPVEKST OG UTDANNING Organisatorisk oppbygning Skolene Netto driftsutgift skolene Netto driftsutgift barnehagene Voksenpedagogisk senter Netto driftsutgift for Vps HELSE OG SOSIAL FORMÅL Organisatorisk oppbygning Hjemmebasert omsorg Netto driftsresultat hjemmebasert omsorg Vadsø sykehjem og sykestua på helsesenteret Sosial- og barnevern med flyktningstjenesten Netto driftsutgift TEKNISKE FORMÅL

3 NØKKELTALL (tall i tusen kr.) Kommunens innbyggertall Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsresultat Brutto investeringer RÅDMANNENS KOMMENTARER Innledning I det følgende foreligger årsberetningen for Vadsø kommune. Innledningsvis presenteres de økonomiske størrelser og resultat fra kommuneregnskapet. Dernest gis en summert versjon av virksomhetene tilknyttet de tradisjonelle sektorinndelingene. Som vedlegg til selve årsberetningen foreligger de enkelte virksomheters selvstendige beretning. Årsberetningen er i fremste rekke en overordnet tilbakemelding til kommunens politiske beslutningsnivå, og vil forhåpentligvis kunne være et redskap og styringsverktøy for senere beslutningsgrunnlag. Årsberetningen kan og inneha en rolle som en orientering og informasjon til kommunens innbyggere. Gjennom årsberetningen kan innbyggerne få større innsikt i kommunens organisasjon, samt hvordan kommunen disponerer sine økonomiske midler. Håpet er også at årsberetningen dermed kan engasjere innbyggere, samt gi rom for konstruktive innspill til den kommunale tjenesteproduksjon og drift. Næring- og samfunnsutviklingsperspektiv Vadsø Bystyre vedtok i april 2002 en ny strategisk næringsplan for kommunen. Av denne fremgår at kommune ønsker å være en kommune med vekst i sysselsetting og verdiskaping. For å få dette til må kommunen være konkurransedyktig regionalt og nasjonalt med hensyn til bedriftsutvikling, bedriftsetablering, samt rekruttering av kompetent personell. De viktigste fremtidige strategiske beslutningene som skal tas for å møte utfordringer i samfunnet må ha sin bakgrunn i en forståelse om hvor vi står i dag. Dess større denne forståelsen er, jo mer realistisk vil man definere fremtidig ambisjonsnivå for næringsutvikling i kommunen. 3

4 På et generelt grunnlag må en kunne beskrive seneste måneders hendelser med at den nasjonale situasjonen bærer preg av at det eksisterer en strukturkrise i konkurranseutsatte næringer. Vadsø-samfunnet er per i dag ubetinget avhengig av høy offentlig sysselsetting. Offentlig sysselsetting utgjør på mange måter kjernen i etterspørsel ovenfor privat sektor. Dette er en situasjon som er skapt av en målrettet strategi fra statens side da Vadsø er utpekt til fylkeshovedstad. Situasjonen er slett ikke negativ i seg selv, men det vanskeliggjør prosessen med å erstatte tapet av offentlige arbeidsplasser. En slik prosess tar generelt betydelig mer tid og ressurser enn tilsvarende for en by med mer normal-fordeling mellom offentlig og privat sysselsetting. Imidlertid bør det fremtidige fokuset på utvikling innen sysselsettingen både bære preg av fortsatt satsing innen for utvikling av offentlige arbeidsplasser, samtidig som utvikling av det private næringsliv synes viktigere en noen gang. Gjennom året har det imidlertid blitt gjort vedtak om tilføring av nye statlig arbeidsplasser, som eksempelvis innen SND og helseforetakenes innkjøpsenhet. Imidlertid er det og beklageligvis forsvunnet en del arbeidsplasser innen samme forvaltningsnivå. Fortsatt gjenstår å skape et tilstrekkelig grunnlag slik at arbeidsplassene innefor privat sektor har et tilstrekkelig fundament til å bringe nyetableringer av betydelig antall. Imidlertid ligger den strategiske næringsplan til grunn for en del satsingsområder. En utfordring vi imidlertid her være å kunne foreta en prioritering innefor et fåtall av de satsingsområder som nevnes. Organisatorisk perspektiv Gjennom driftsåret 2002 har en konsolidert den organisatoriske plattform en gjennom de seneste 3 år gradvis har endret. Gjennom vår/sommerperioden ble det og utarbeidet ny plattform for justert organisasjonsdesign for kommunen. Dette arbeid ble terminert august 2002, hvorpå etterperioden har gått til forberedelse for organisatoriske implikasjoner en justert modell ville tilsi. I korthet beskriver dette en endelig og fullstendig overgang til en 2- nivå kommune. Organisasjonsendringen trådte i kraft fra 1. januar Likeså har det og vært rådmannens intensjon å etablere andre måleverktøy i kommunen med tanke på å kunne foreta relativt objektive målinger for hvordan kommunen forvaltes og drives for fremtiden. Av den grunn ble det like over nyttår 2002 iverksatt en analyse hvor en søkte å fokusere på vår forvaltningspraksis og kvalitet. Dette er et internasjonalt system, bygd på de såkalte Berthelmanns-kriteriene. Praksiskriteriene er som navnet antyder en metodisk evaluering av den praksis kommunen har. Det er den praksis som utøves i kommunen, som her fokuseres og måles. Hensikten med innføring av praksiskriterier i Vadsø kommune vil imidlertid være å integrere et vurderingssystem av forvaltningspraksis i kommunen - et system basert på andre måleparameter enn rene økonomiske faktorer. Hovedinnholdet i praksiskriteriene er at kommunens praksis måles innefor følgende 7 områder; Offentlighet, åpenhet og demokratisk kontroll; dette omhandler hvordan og på hva kommunen involverer innbyggerne/brukerne på sentrale områder Tilgjengelighet, innbygger og brukerorientering; dette omhandler hvordan kommunene håndterer brukerfokuseringen som brukerdialog, brukernes påvirkningsmuligheter og oversiktiglighet for innbyggerne/brukerne Samspillet politikk og administrasjon; dette omhandler hvilken praksis det er på 4

5 klarhet i samspillet, delegering, rapportering og gjensidig forståelse Ledelse, desentralisering og delegering; dette omhandler forholdene internt i administrasjonen på hvordan myndighet og ansvar utøves/fordeles, tverrsektorielt samarbeid og klarhet i administrative roller Kontroll og rapportering; dette omhandler hvilke kontroll og rapporteringssystemer som er byget opp og hvordan dette fremmer samhandling og styring mot mål Personalforvaltning; dette omhandler hvordan kommunene vektlegger personalutvikling, hvorvidt kommunen har systemer og bruker de til systematisk utvikling av medarbeiderne samt hvilket fokus kommunen har lederutvikling Fornyelsespolitikk; dette omhandler hvor metodisk og systematisk kommunen arbeider med utvikling av organisasjonen og medarbeiderne for å bedre tjenestene til innbyggerne I sum gir dette et oversiktlig bilde på hvordan kommunen fungerer i forhold til innbyggerne og brukerne, samtidig som metoden bringer inn samspillet mellom politikk og administrasjon og forholdet til ansatte som et vesentlig element i premissene for god tjenesteproduksjon. Det primære for Vadsø kommune er ikke å gjennomføre en god score på testen, men å etablere et system, slik at måling av de tiltak som iverksettes kan foretas. Praksiskriteriene er således et godt verktøy til å forbedre seg på disse områdene. Resultatet av evalueringen vil kunne brukes både internt i administrasjonen som grunnlag for en styrt, felles utvikling av hele tjenesteproduksjonen, i styringsdialogen med politisk ledelse mot en bedre kommune samt til å synliggjøre overfor lokalsamfunnet om hva en får til. Arbeidet har etter formelle vedtak medio 2002 pågått hele året, sålangt i en intern prosess. Imidlertid er det avledet 4 konkrete forbedringsområder som det nå arbeides med å integrere i kommuneforvaltningen. Dette arbeid vil først avsluttes høst I løpet av året ble det og besluttet å bruke en del økonomiske incitament til arbeidsmiljømessige tiltak for de ansatte. Dette som en påskjønning, men og som et virkemiddel til økt arbeidstrivsel og redusert ufrivillig fravær. Etter kartleggingsprosesser med hvilke arbeidsmiljømessige tiltak som var ønskelig, ble det mot slutten av året gitt tilbud til å nytte seg av dette. På bakgrunn av tilbakemeldinger, synes tiltaket å ha vært lagt særdeles stor pris på av de ansatte. Dette kan med fordel vurderes for de kommende driftsår. Organisasjonsutvikling vil være et stadig pågående og løpende arbeid, og som i økende grad må vies oppmerksomhet. Dette grunnet det økte fokus på den menneskelige kapital, samt brukernes forventninger til tjenestene. Likeledes synes det som om de organisatoriske tiltak har vært med på å skape en større innsikt og forståelse i kommuneorganisajosnen. Dette skaper et større engasjement, større motivasjon, bidrar til bedre arbeidsprosesser og gir til slutt et bedre faglig og økonomisk resultat. Økonomisk perspektiv Av det påfølgende kapittel kan kommunens økonomiske utvikling tilegnes. Imidlertid er det gledelig at kommunen også for år 2002 kan legge til grunn et positivt netto driftsresultat. 5

6 Det som imidlertid er spesielt inneværende år, er hvordan nye krav til regnskapsføring av pensjonsforpliktelsene kan påvirke resultatet positivt eller negativt. De nye regnskapskravene innebærer at det kun skal utgiftsføres en aktuarberegnet sum som kommunens utgifter til pensjon. Denne summen kan avvike fra det som kommunen faktisk har betalt til livselskapet. Avviket må da føres til inntekt eller utgift i kommunens regnskap, avhengig om en har betalt mer eller mindre en aktuarberegningen tilsier. Kommunen hadde et positivt avvik på vel 5 mill, som således er ført til inntekt i regnskapet. Dette skal i neste omgang utgiftføres i påfølgende år. Det sentrale lønnsoppgjøret for år 2002 vil for kommunesektoren betegnes som særdeles godt oppgjør fra et ansatteperspektiv. Dette har og preget de ulike kommuners regnskapssituasjon i ettertid. For Vadsø kommune medførte lønnsoppgjøret i overkant av 7 mill mer en budsjettert. Korrigert for dette oppgjøret viser imidlertid regnskap at kommunen har holdt seg innefor det budsjetterte lønnsmidler. Imidlertid har andelen utgifter til lønn og pensjon økt med 0.7 % som følge av oppgjøret. Dette setter ytterligere press på arbeidet med en gradvis reduksjon av lønnandelen. Lånegjelden utgjorde 58.6 % av driftsinntektene. En positiv utvikling fra å ha innehatt en andel på omlag 80 % på slutten av 90-tallet. Imidlertid foreligger store fremtidige kommunale investeringer som tilsier særdeles varsomhet med øvrige låneopptak i kommende økonomiplanperiode. Skatt- og rammetilskudd for kommunen er i henhold til budsjetterte størrelser. Utviklingen av forholdet mellom kommunens driftsinntekter- og utgifter har de seneste 3 år, og frem til dato hatt en positiv utvikling. Imidlertid må en være observant mot hvordan denne utviklingen synes å endres. Dette som følge av økte kostnader til tjenesteproduksjon, med tanke på hvordan kapitalutgiftene kan forrykke bildet, samt et fremtidig statlig finansieringssystem som trolig ikke vil styrke den kommunale økonomi. Forholdet mellom inntekter og utgifter bør derfor som et minimum ligge på samme nivå som foregående år. Netto driftsresultat, NDR, er den primære indikatoren for hvordan den økonomiske situasjonen i kommunen er. NDR viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Vadsø Bystyre fastsatte måltall for NDR til 0.04 % ved budsjettreguleringen juni Regnskapet viser et endelig netto driftsresultat på 4.6 mill som tilsvarer 1.5 %. Det er avsatt 1.7 mill til vann og avløpsfond, 2.3 mill til disposisjonsfond som vedtatt, og det fremkommer et ikke disponert regnskapsresultat på vel 3.9 mill. Resultatet vil dermed kunne beskrives med at en har tilfredsstilt den politisk-økonomiske målsetting. I et langsiktig perspektiv vil rådmannen imidlertid påpeke at en fra en økonomisk synsvinkel burde inneha et resultat som var langt sterkere en det som er fremkommet. Vadsø 25. april 2003 Svein Tore Dørmænen rådmann 6

7 KOMMUNEREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringsregnskapet viser kostnadene ved og finansieringen av kommunens kapital og investeringsutgifter. Disse kan beskrives som tidsbegrensede utgifter/inntekter som ikke inngår i løpende drift, dvs. utbyggingsutgifter, anleggsutgifter, større anskaffelser m.v. Her fremgår også hvordan kommunen har finansiert sine investeringer. HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAPET 2002 Regnskap Budsjett Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter 0 0 Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finans utgifter Fordelte utgifter 0 0 Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter 0 0 Utlån Kjøp av aksjer og andeler 0 0 Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond

8 Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler 0 0 Overføringer fra driftsregnskapet 0 0 Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve 0 0 Sum finansiering INVESTERINGSUTGIFTER I 2002 har kommunen hatt investeringsutgift i størrelsesorden 26,0 mill.kr. Hovedtyngden av investeringene er finansiert ved bruk av lånemidler, 21,1 mill.kr. Det resterende er finansiert ved bruk av fond. Følgende investeringer er gjennomført - Siste avdrag administrasjonsbygget 1,0 mill.kr. - It-investeringer 2,8 mill.kr. - Elektronisk klasserom 0,9 mill.kr. - Inneklima Vestre-Jakobselv skole 3,3 mill.kr. - Gulv Varangerhallen 0,9 mill.kr. - Diverse ombygging/renovering tak 1,9 mill.kr - Renovering rådhuset 1,7 mill.kr. - Gatelys kr ,- - Utbygging boligfelt 1,7 mill.kr. - Forprosjekt museum kr ,- - Diverse ombygginger og restaureringer i helsesektoren - Utstyr skolene kr ,- - Fossen skileikområde kr ,- - Kaier og torg 1,4 mill.kr. - I tillegg kommer diverse små investeringsprosjekter. 8

9 Finansiering av investeringsutgiftene Investeringene er finansiert ved bruk av lån 21,1 mill.kr, diverse refusjoner og overføringer samt bruk av fond. Flere av investeringsprosjektene ble overskredet, blant annet inneklima Vestre-Jakobselv skole 1,2 mill.kr og renovering rådhuset 0,7 mill.kr. Overskridelsene er finansiert ved bruk av lånemidler og fond. DRIFTSREGNSKAPET Driftsregnskapet viser hvordan den løpende drift fordelt på driftsinntekter og driftsutgifter er finansiert. Låneavdrag blir også regnet som driftsutgifter i kommunale regnskap. HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAPET 2002 Regnskap Budsjett Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt 0 0 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter

10 Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre finans utg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve 0 0 Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet 0 0 Dekning av tidligere års merforbruk 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Inntekter Kommunens driftsinntekter i 2002 var i overkant av 309 mill.kr. Dette er i overkant av 16 mill. kr. mer enn det budsjetterte. I hovedsak skyldes dette merinntekter på syke- og fødselspengerefusjoner 3,6 mill.kr., inntektsføring premieavvik 5,3 mill.kr, for mye utgiftsført pensjon ,7 mill.kr, 10

11 merinntekter årsgebyr vann og avløp samt diverse statsrefusjoner. Skatt og rammetilskudd Kommunens skatteinntekter består av personskatten (skatt på inntekt og formue) samt eiendomsskatt. Når det gjelder personskatten ses dette i sammenheng med rammetilskuddet da en har en ordning med løpende inntektsutjevning. Kommunens andel av skatteinngang for 2002 var 84,6 milll.kr, kr ,- mer enn budsjettert. Kommunens rammetilskudd utgjorde i ,4 mill.kr, kr ,- mindre enn budsjettert. Til sammen gir dette skatt og rammetilskudd i hht. det budsjetterte. Inntektene på eiendomskatten utgjorde 2,0 mill.kr, kr ,- mindre en budsjettert. (tall i kr) R1999 R2000 R2001 R2002 Skatt på inntekt og formue Vekst fra foregående år 1,6% 2,2% 12,6% 7 % Rammetilskudd Driftsutgiftene Kommunens driftsutgifter består i hovedsak av lønnsutgifter, sosiale utgifter, andre driftsutgifter og overføringsutgifter. Lønnsutgifter Kommunens lønnsutgifter utgjorde i år ,5 mill.kr. Dette er 9,7 mill.kr mer enn budsjettert og 14,6 mill.kr mer enn i år Lønnsoverskridelsen skyldes i hovedsak det høye lønnsoppgjøret som for Vadsø kommune utgjorde 7,7 mill.kr. Avsetningen var her 3,5 mill.kr. I tillegg kommer utgifter til vikarer ekstrahjelp og overtid. Korrigert for sykepenger/fødselspenger viser regnskapen en samlet lønnsoverskridelse i størrelsesorden 5,9 mill.kr noe en kan si seg fornøyd med det forholdsvis høye lønnsoppgjøret tatt i betraktning. 11

12 Oversikt over lønnsutgiftene 2002 Buds(end) Regnskap Avvik Fast lønn inkl. avsetning Vikar Ekstrahjelp Overtid Diverse lønn Godgjørelse folkevalgte Lønnsavsetning Lønnsutgifter Sykelønnsrefusjoner Fødselspermisjon refusjon Refusjoner Netto Lønnsutgiften inkl. pensjon utgjorde i år ,5 % av driftsutgiftene (ekskl. renter/avdrag). Til sammenligning utgjorde tilsvarende utgifter i ,8% (tall i 1000 kr.) R1999 R2000 R2001 R2002 Lønnsutgift inkl. pensjon Vekst fra foregående år 1,1% 7,7% 10,0 % 11,1 % % lønnsutgift av driftsutgiftene 69,9% 69,2% 68,8% 69,5% Pensjon Fra og med regnskapsår 2002 skal kommunen utgiftsføre netto pensjonskostnad, ikke betalt pensjonspremie som tidligere. Dette medfører at kommunen inntektsfører et såkalt premieavvik. Premieavviket fremkommer ved beregninger som gjøres av aktuar. For Vadsø kommune utgjorde premieavviket for alle tre selskapene en inntektsføring på 5,3 mill.kr. Premieavviket skal igjen utgiftsføres, enten i påfølgende regnskapsår i sin helhet, eller ved beregnede rater over 15 påfølgende regnskapsår. Dette må bystyret i sitt vedtak av regnskapet ta stilling til. 12

13 Oversikt over pensjon 2002 (tall i 1000 kr.) Budsjett Arbeidstaker Utgiftsført Pensjonspremie Netto kostnad Premieavvik Storebrand KLP SPK Sum Andre driftsutgifter Med andre driftsutgifter menes alle driftsutgifter utover lønnsutgifter som inngår i den kommunale tjenesteproduksjon, enten kommunen utfører tjenesten selv eller kjøper den av andre. Det var budsjettert med slike utgifter i størrelsesorden 86,0 mill.kr. Regnskapet viser et forbruk på 90,45 mill.kr. altså en overskridelse på vel 4,4 mill kr. Samlet holder de fleste virksomhetene seg innefor sine driftsbudsjett, men det er noen poster hvor det har vært overskridelser. Dette gjelder særlig på vedlikehold av bygg, maskiner og utstyr. Dette er gjerne ad-hoc vedlikehold som må gjøres. Også kjøp av trykkeritjenester, abonnementer/faglitteratur og annonsering har hatt store overskridelser. Det er også utgiftsført tap på krav i størrelsesorden 2,6 mill.kr. utover budsjett. I tillegg er det ført sosialhjelp/barnevern i størrelsesorden 1,5 utover det budsjetterte. (tall i kr) R1999 R2000 R2001 R2002 Andre driftsutgifter Renter og avdrag - lånegjeld Det ble budsjettert med renter og avdrag henholdsvis 10, 6 mill.kr. og 16,6 mill.kr. Renteutgiftene inklusive banktjenester og omkostninger beløper seg til kr. 10,1 mill.kr og avdragsutgiftene til 16,1 mill.kr. Dette gir en besparelse på vel en million kroner samlet sett for året. I hovedsak skyldes dette at det budsjetterte låneopptaket for år 2002 først ble gjennomført ved årsskiftet, og derav ingen påløpte renter eller avdragsutgifter vedrørende nytt investeringslån. 13

14 Renteinntekter av bankinnskudd og av ansvarlig lån til Varanger Kraft ble budsjettert med 2,1 mill.kr, hvorav renter fra Varanger kraft utgjør ca. 1,5 mill. kr. Som et resultat av god likviditet gjennom året og relativt høyt rentenivå ble det samlet bokført 3,8 mill.kr i totale renteinntekter for år Dette utgjør 1,7 mill.kr mer enn budsjettert. (tall i kr.) Betalt renter Betalt avdrag Lånegjeldsutvikling Lånegjeldsutvikling Ved vurdering av kommunens lånegjeld er det vanlig å se på lånegjelden målt mot driftsinntekter. Dette er også en del av Fylkesmannens måltall ved vurdering av kommunenes økonomi. I 2000 var lånegjelden 79 % av driftsinntektene, da lå fylkesgjennomsnittet på 58,4 % og landsgjennomsnittet på 55,3 %. Fylkesmannen kommeterte den gang at kommunen burde arbeide aktivt for å få redusert lånegjeldens andel av driftsinntektene. Pr. årsskriftet 2002 var lånegjelden 58,6 % av driftsutgiftene. En kan derfor konkludere med at med kommunens offensive nedtrappingsplan samt forsiktighet ved nye låneopptak har kommunen lykkes i å få andelen ned. Allikevel ser rådmannen med bekymring på de utfordringer som ligger i økonomiplan der det er vedtatt store låneopptak i forbindelse med bygging av omsorgsboliger og ombygging sentrum skole. Brutto driftsresultatet Brutto driftsresultat sier noe om det økonomiske resultatet av kommunens ordinære driftsvirksomhet, dvs før man tar hensyn til finanspostene (renter/avdrag, aksjeutbytte). Det skal budsjetteres med et brutto driftsresultat som minst skal være så stort at det dekker kommunens netto rente og avdragsforpliktelser, nødvendige avsetning og evt. inndekning av tidligere års underskudd. Begrepet brutto driftsresultat benyttes best som et målebegrep mot det budsjetterte brutto driftsresultat. For første gang har kommunen ført avskrivninger i driftsregnskapet. For Vadsø kommune utgjør dette 11,1 mill.kr. Dette påvirker bruttodriftsresultat, men har ingen resultatmessig effekt da beløpet inntektsføres i sin helhet. (se hovedoversikt) 14

15 Dersom en ser bort fra avskrivningene har kommunen et brutto driftsresultat omtrent som budsjettert, 21,9 mill.kr. Det er positivt at brutto driftsresultat er i henhold til budsjett, men en skal allikevel være oppmerksom på at det er 7,5 mill.kr. lavere enn i Utvikling driftinntekter/-utgifter Tusener Driftsinntekter Driftsutgifter Som tabellen viser har utgiftene steget mer enn inntektene i 2002 målt mot de to foregående år. Slik rådmannen vurderer det viser dette en negativ trend for kommunens økonomi. Men den rente og avdragsbelastningen som kommunen har i dag, og også videre har forpliktet seg til, bør forholdet mellom inntekter og utgifter minst ligge på samme nivå som i år 2000 og (tall i kr) Driftsinntekter Driftsutgifter Bruttodriftsresultat Netto driftsresultat Netto driftsresultat er et resultatmål for av kommunens økonomiske resultat. Netto driftsresultat fremkommer etter at netto renter og gjeldsavdrag er trukket fra brutto driftsresultat. En sier at netto driftsresultat forteller noe om kommunenes handlefrihet. 15

16 I revidert budsjett 2002 ble netto driftsresultat redusert til 0,04 % av driftsinntektene, kr ,-. Det er derfor positivt at kommunen kan presentere et endelige nettodriftsresultat på 4,6 mill.kr som er 1,5 % av driftsinntektene. Etter budsjetterte og nødvendige avsetninger, hvorav 1,7 mill.kr er avsatt til vann og avløpsfond samt 2,3 til disposisjonsfond, har kommunen et ikke disponert netto regnskapsresultat på kr ,-. Netto driftsresultat Som figuren viser er kommunens nettodriftsresultat tydelig svekket sammenlignet med de to foregående år. Netto driftsresultat ligger faktisk hele 5,3 mill.kr. lavere enn i Dersom en ikke hadde fått endringer ved føring av pensjonsforpliktelsene ville kommunens netto driftsresultat vært negativt. Det er derfor med stor bekymring rådmannen ser på utviklingen i kommunens økonomi det siste året sammenlignet mot de to foregående år. Dersom denne trenden fortsetter i år 2003 vil kommunen igjen være i samme situasjon som i 1998 og 1999 hvor en hadde negative regnskapsresultat. 16

17 SEKTOR FOR FELLESTJENESTER Organisatorisk oppbygning Fellestjenesten består av flere avdelinger og omfatter mange arbeidsoppgaver. Felles for disse er at de presenteres såkalte følgekostnader det vil si at virksomhetene her ikke driver direkte tjenesteyting. Målsettingen er at de interne støttefunksjonene gir de øvrige virksomhetene støtte og veiledning slik at de kan drive løpende tjenesteyting innefor tildelte rammer. I fellestjenestene inngikk i 2002 politisk styring, service og informasjonsavdeling, personalavdeling, økonomiavdeling, it-avdeling, næringsavdeling og sentral styring/rådmannskontoret (inklusive forliksråd, konfliktråd og overformynderi). Året 2002 Året 2002 har for fellestjenesten vært preget av mye arbeid i forbindelse med skifte av systemleverandør. Det har vært jobbet godt og intensivt med å få rutinene rundt det nye systemet på plass. Det gjenstår fortsatt en del arbeid, men mye er gjort. Slik rådmannen vurderer det kan man si at det har vært et vellykket prosjekt som kommunen på sikt vil kunne se effektivitets gevinsten av. Kommunen har fått et system som tilfredsstiller dagens krav til rapportering samt økonomisk planlegging og styring. Det har også vært jobbet med prosjektet praksiskriterier. Prosjektet er delt i fire gruppe som skal omhandle temaene profilering, ledelsesutvikling, tjenestestandarder samt en gruppe som skal se på sammenhengen mellom mål, plan og ressurs. Prosjektet er forankret i bystyret og veiledes i regi av KS. Det har vært jobbet godt i gruppene og en begynner å se resultater av arbeidet. I år 2002 har kommunen overtatt fullstendig ansvar for lærlingene og det har vært brukt en del ressurser på dette. Tilbakemeldingene fra lærlingene er positiv og de er fornøyd med å være lærling i Vadsø kommune. Ved it-avdelingen har det vært jobbet med å få til et interkommunalt samarbeid. Et samarbeid der alle kommunene i Øst-Finnmark blir koblet sammen via bredbånd, som skal leveres av Varanger kraft. På sikt kan prosjektet gi effektivitetsgevinst i form av utvidet samarbeid på mange områder for eksempel regnskap og lønn, GAB osv. 17

18 Netto driftsutgift sektor for fellestjenester 2002 Buds(end) Regnskap Avvik 1000 Politisk styring Fellesutgifter It-avdelingen Økonomiavdelingen Personalavdelingen Service-/informasjonsavdelingen Næringsavdelingen T O T A L T Økonomi Sektoren hadde i 2002 totalt et positivt resultat målt mot budsjett på hele 2,7 mill.kr. I hovedsak skyldes dette utenforliggende hensyn pga. regnskapsførsel ved inntektsføring av for mye utgiftsført pensjon fra tidligere år samt inntektsføring regnskapsoverskudd Som oversikten viser er det it-avdelingen og service avdelingen som har overskridelser av betydning. Ved serviceavdelingen har det vært overskridelse på telefontjenester og kjøp av trykkeritjenester. It-avdelingen har hatt overskridelser på posten for service- og driftsavtaler. 18

19 SEKTOR FOR KULTUR, OPPVEKST OG UTDANNING Organisatorisk oppbygning Sektoren for kultur, utdanning og oppvekst er en stor og ressurskrevende sektor med mange og omfattende arbeidsoppgaver. Sektoren har 4 skoler m/3 sfo, 7 barnehager, kulturskole - herunder klubb-, og fritid samt Vadsø kino, pedagogisk psykologisk veiledningstjeneste, Voksenpedagogisk senter, Vadsø bibliotek, Vadsø museum Ruija kvenmuseum, Bassengdrift i Vestre Jakobselv og Vadsø miljøbygg og studiesenter. Sektoren har arbeidet for målstyring i virksomhetene og tverrfaglig samarbeid. Kvalitet på tjenestene i skoler og barnehager har vært i fokus. Rullering av kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen, og sak som beskriver kvalitet i barnehagene har vært behandlet av bystyret. Plan for ungdomsting er politisk vedtatt, og utvikling av kommunal hjemmeside har skjedd. Første rapport i prosjekt rehabilitering av skolebygg er behandlet politisk. Det interkommunale samarbeid innenfor kompetanseheving på skole og barnehage har vært systematisk jobbet med innenfor det regionale kompetansesamarbeidet i Øst- Finnmark (RSKøst). Skolene Grunnskolene bygger sin aktivitet på Kvalitetsutviklingsplan for skoleverket som vedtas av Vadsø bystyre hvert år. I tråd med mål om å utvikle elevenes læringsmiljø har alle skolene i 2002 gjennomført en kursrekke om klasseledelse og samarbeid hjemskole. Skolene er videre involvert i ulike prosjekter med sikte på å utvikle skole- og læringsmiljø. Positivt skolemiljø, flerkulturell forståelse, utprøving av modeller for ansvarslæring og pedagogisk bruk av IKT, er eksempler på slike tema. I tråd med nedbygging av skoleadministrasjon i kommunen, tar skolene mer ansvar for drift og utvikling. Samtidig er det interkommunale samarbeidet mellom kommunene i Øst- Finnmark i stadig utvikling, og her deltar skolevirksomhetene i Vadsø på ulike kurs og kompetansehevingsområder. Skolene har i 2002 inført et skoleadministrativt datasystem som har til formål å effektivisere skoledrift på flere områder. Det 19

20 arbeides med plan for reharbilitering av Sentrum skole med sikte på politiske vedtak i Netto driftsutgift skolene 2002 Buds(end) Regnskap Avvik 2101 Sentrum skole Fossen skole Melkevarden skole Vestre Jakobselv skole T O T A L T Som tabellen viser hadde skolene et merforbruk i størrelsesorden 2,1 mill.kr. Som kjent var det et forholdsvis høyt lønnsoppgjør i skolene som ikke ble kompensert. Dersom en tar dette i betrakting er det Fossen og Vestre-Jakobselv skole som har reelt overforbruk. Ved Fossen er det svikten i foreldrebetaling ved Sfo som i hovedsak utgjør svikten. Ved Vestre-Jakobselv skole har det vært merutgifter i forbindelse med vannskade som utgjør overskridelsen. Barnehagene Ved barnehagene i Vadsø har det i år 2002 vært gjennomført en kvalitetsundersøkelse i samarbeid med KS og fem andre kommuner i Øst-Finnmark. Prosjektet har benyttet KOSTRA tall fra 2001 som grunnlag for sammenligning. I tillegg har det vært gjennomført brukerundersøkelse i alle syv barnehagene i kommunen. 20

21 Gjennomsnittlig brukertilfredshet. Generelt Snitt 4,8 Vadsø 5,2 Nesseby 4,2 Vardø 5,3 Båtsfjord 4,7 Berlevåg 4,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Tabellen viser gjennomsnittlig brukertilfredshet generelt for kommunene som var med i prosjektet. Vadsø skårer svært bra på undersøkelsen også sammenlignet med de øvrige kommunene. Gjennomsnittlig brukertilfredshet. Vadsø Gjennomsnitt Generelt 5,1 5,2 Fysisk miljø 4,5 Informasjon 4,9 Tilgjengelighet Respektfull behandling 5,4 5,4 Bruker-medvirkning 5,0 Trivsel Resultat for brukerne 5,1 5,2 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 Tabellen viser resultatet av brukerundersøkelsen for barnehagene i Vadsø kommune. Vadsø skorer høyt på skalaen på de fleste parametrene noe som kan tilsi at kommunen jobber godt med kvaliteten i barnehagene. Allikevel har kommunen 21

22 Netto driftsutgift barnehagene 2002 utfordringer på områdene informasjon, brukermedvirkning og fysisk miljø. Kommunen jobber med plan for konkretisering av kvaliteten i barnehagen på bakgrunn av stortingsmelding 27/99. De områder som den foreliggende undersøkelsen avdekker vil bli fulgt opp gjennom forslag til kontrete tiltak. Budsjett Regnskap Avvik 2201 Maurtua barnehage Stubben barnehage Tomlebo barnehage Ruija barnehage Lomakka barnehage Glimmerstua barnehage Vestre Jakobselv barnehage Tilskudd private barnehager T O T A L T Som oversikten viser har barnehagene holdt seg godt innenfor sin tildelte ramme. Økonomistyringen i barnhagene er svært god og virksomhetslederne er bevist sitt økonomiske ansvar. Brukerbetalingene i barnehagene var litt over det budsjetterte. Voksenpedagogisk senter Året 2002 har vært preget av turbulens både pga. nytilsettinger og reduserte driftsrammer. Ny rektor var på plass i desember En har allikevel klart å fokusere på kompetanseheving. Følgende områder har vært prioritert: Tospråklighet i regi av Samisk høgskole, etterutdanning i habilitering/rehabilitering samt kurs i regi av Statens utdanningskontor. Av pedagogisk utviklingsarbeid har det vært fokus på læreplanarbeid i forhold til norsk/samfunnskunnskap, skolebasert vurdering med fokus på skoleprosjekt. VPS vil i 2003 satse på organisasjonsutvikling med fokus på utforming av virksomhetsplan hvor lokale, kommunale og sentrale føringer skal være nedfelt. En vil arbeide spesielt med utforming av rutiner, ny organisasjonsmodell, pedagogisk utviklingsarbeid (utdanningsløp, lokalt læreplanarbeid, 22

23 Netto driftsutgift for Vps 2002 individuelle planer) og kompetanseheving på skolebasert vurdering. Budsjett Regnskap Avvik Utgifter Inntekter Voksenpedagogisk senter Som tabellen viser har Vps overskredet sin budsjettramme med hele 1,3 mill.kr. Dette skyldes både inntektssvikt samt overskridelse på utgiftssiden. Økonomistyring vil være særlig i fokus utover 2003, da spesielt mot at aktivitetsnivå skal tilpasses de økonomiske vilkårene. Utfordringene vil være å etablere en virksomhet som er fleksibel, men med forutsigbare rammer. Studiesenteret SIV nådde i 2002 målsetningen om å igangsette minst ett nytt lengre utdanningstilbud samt å øke antall igangsatte kortere kurs/utdanninger. Dette ga et positivt utslag både på aktivitet og inntjening. Høsten 2002 ble siste del i flyttingen fra sentrum skole fullført, da nytt undervisningsrom samt arbeids/pc rom i industriutleiebygget ble tatt i bruk. Kostnadene ved innredning og klargjøring av disse lokalene beløp seg til kr ,- og ble dekket gjennom bevisst underforbruk på driftsbudsjettet samt økt inntjening. Regnskap 2002 ga likevel et budsjettoverskudd på kr ,-. På utdanningsløp utover 1 års varighet hadde Studiesenteret i Vadsø i 2002 i alt 6 klasser fordelt på 5 ulike fag. To av disse, de to sykepleierutdanningene, startet opp høsten Til sammen på disse tilbudene var det totalt 126 studenter, 111 kvinner og 15 menn. Studentene er i all hovedsak voksne personer som er etablert med bolig og familie i Vadsø eller i nabokommuner. Disse ville med stor sannsynlighet ikke tatt sin utdanning hvis ikke tilbudet hadde vært gitt lokalt. Netto driftsutgift studiesenteret Budsjett Regnskap Avvik Utgifter Inntekter Studiesenteret i Vadsø

24 Øvrige virksomheter i kultur, utdanning og oppvekst Det har vært stor aktivitet i alle de øvrige virksomhetene i skolesektoren. Museet har hatt et godt driftsår med stor aktivitet, det har vært en betydelig økning i besøket i forhold til tidligere år. Ved kulturskolen har det vært planlagt og nå igangsatt flere tilbud. Kinoen går svært bra og har samme besøkstall som foregående år. Fritidsklubben har flyttet i nye lokaler i Hermetikken. Ved PPT har en gjennom deltakelse i skolenes spesialpedagogiske team oppnådd målsetningen om økt tilstedeværelse og involvering i skolenes systemrettede arbeid. Ved kursing, sertifisering, og veiledning, har de ansatte ved tjenesten fått økt kompetanse innen utredning av barn med store og sammensatte lærevansker, samt i forhold til fremmedspråklige elever. Biblioteket har nå flyttet inn i det nye biblioteket på Ørtangen. Ved bassengene har det vært stor aktivitet. Nytt av året var lørdagsbad i mørketiden. Tilbudet var svært populært og gikk med overskudd. Buds(end) Regnskap Avvik 2000 Adm. for kultur, utdanning og oppvekst Pp-tjenesten Kulturskolen Vadsø bibliotek Vadsø museum Bassengdrift Som tabellen viser har budsjettstyringen i de fleste virksomhetene vært god. I sektoradministrasjonen er det flere forhold som medfører overskridelse blant annet merutgifter til skoleskyss og merutgifter til spesialpedagogisk team. Den store besparelsen ved Pp-tjenesten skyldes vakant stilling. 24

25 7 HELSE OG SOSIAL FORMÅL Organisatorisk oppbygning Virksomhetene under helse og sosiale formål er til sammen kommunens mest ressurskrevende område. Følgende virksomheter er har i 2002 vært underlagt formålet: Legeseksjonen, Jordmortjenesten, Sosialavdelingen, herunder sosiale tjenester for flyktninger og barneverntjenesten, Hjemmebasert omsorg, Vadsø sykehjem, Sykestua/sykeavdelinga ved Vadsø helse senter, Helsesøstertjenesten, Psykiatrisk enhet, Fysio- og ergoterapitjenesten, Kjøkken og Husøkonom. Primærhelsetjenesten samt kjøkken og husøkonom Primærhelsetjenestens hovedoppgaver er å drive forebyggende og helsefremmende arbeid samt gi behandling og rehabilitering. Det har vært jobbet en god del med fastlegeordningen i Den er nå dekke med 75 %, det resterende dekkes med vikarleger. Arbeidet med kreftomsorg har kommet godt i gang. Kreftsykepleier fikk utvidet sin stilling til 100 % fom september som følge av statlige prosjektmidler. I tillegg til å ivareta direkte pasientarbeid har kreftsykepleier også drevet internundervisning og veiledning innen lindrende behandling til helsepersonell, pasienter og pårørende. Det har vært nært samarbeid med pleieog omsorgstjenesten og kompetansesenteret for lindrende behandling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Ergoterapeuten har sammen med en fysioterapeut startet en ukentlig trimgruppe i omsorgsboligen. Det har også vært gjennomførte aktiv ryggskole, et sekundær-forebyggende tiltak for arbeidsaktive personer som har hatt tilfeller med lave ryggsmerter. Ergoterapeuten har dette året også hatt funksjon som rehabiliteringskoordinator. Denne koordineringsfunksjonen mellom bruker og de ulike samarbeidsparter i kommunen, har vært arbeidskrevende. 25

26 Netto driftsutgift primærhelsetjenesten Budsjett Regnskap Avvik 3000 Helse og sosial administrasjon Husøkonom Kjøkkenet Helsesøstertjenesten Legetjenesten med og uten driftstilskudd Jordmortjenesten Fysioterapitjenesten T O T A L T Som tabellen viser har det vært god økonomistyring i formålene under primærhelsetjenesten i Kjøkken har et lite overforbruk på mat og husøkonomen har noe overforbruk på renseritjenester. Legetjenestens overforbruk skyldes i hovedsak lønn til fastlegeordningen. Hjemmebasert omsorg I år 2002 ble en milepæl i virksomheten nådd mht innføring av elektronisk pleie- og omsorgsprogram, Unique Profil. Opplæring av alle ansatte har vært en stor og ressurskrevende utfordring, og det var nødvendig å tilby grunnleggende opplæring i bruk av pc før vi kunne starte på selve programvaren. De ansatte har vist stor entusiasme og stå-på-vilje og prosessen har godt mye bedre enn forventet. Mye av suksessen skyldtes at vi fikk engasjert en egen konsulent i 50% stilling som har hatt ansvaret for å koordinere/organisere opplæringen. Målet er at all dokumentasjon/registrering skal foregå elektronisk innen sept Bedre rutiner og kvalitetssikre i saksbehandlingen har vært en annet satsingsområde i Hjemmesykepleien/hjemmehjelpstjenesten; Enheten har en stabil og god dekning av fagpersonell ; sykepleiere, hjelpepleier og omsorgsarbeidere. Det er ansatt tre fagledere som har ansvar for hver sine soner av kommunen; øst, midtbyen og vest. Budsjettkutt medførte at en hjemmehjelpsstiling måtte holdes vakant hele året; konsekvens lengre ventetid på tjenester enn ønskelig. Det medførte også et større arbeidspress på det gjenværende personalet. To sykepleiere avsluttet i løpet av året videreutdanning i eldreomsorg. Videreføring av fjorårets kompetansehevende tiltak i forbindelse med Lindring i Nord har vært prioritert og ansatte har deltatt i ulike temagrupper. 26

27 Stubben og Bekkefaret. Begge enhetene yter et individuelt tilpasset bo-, fritids- og tjenestetilbud til unge funksjonshemmede med ulik grad av bistandsbehov. Stubben er det siste året blitt utvidet til å omfatte 8 brukere. Behovet for personell har økt i år 2002 som følge av nye brukere og alternativ til tvang. Bekkefaret har hatt 6 beboere siden mars-02. Personalet har hatt mange faglige utfordringer og dels kompliserte problemstillinger. Det har vært nødvendig å bruke ressurser på ekstern veiledning/kompetanseoverføring. Framdriften i Autismeprosjektet har vært sparsom noe som skyldes eksterne forhold. Myrkroken 18 og 34, avlastningsbolig gir pårørende til unge funksjonshemmede et heldøgns avlastningstilbud. Det siste året er det inngått et interkommunalt avlastningssamarbeid med Nesseby. Det gies fortsatt skoletilbud i boligen. Boligen har stabilt personell som har vist stor fleksibilitet mht nye brukere og endringer i tjenestetilbudet i år HMS Kravet til et forsvarlig arbeidsmiljø er i like stor grad gjeldene i den hjemmebaserte omsorgen som i arbeidslivet for øvrig. Det spesielle er at en utfører tjenestene i private hjem og da kan det oppstå uenighet mellom brukernes krav og behov og ansattes arbeidsmiljø. Det er i løpet av året iverksatt systematisk kartlegging av arbeidsmiljøet i hjemmene for på den måten kunne avdekke uheldige forhold, foreta forbedringer og forebygge belastningsskader og sykdom. Netto driftsresultat hjemmebasert omsorg 2002 Budsjett Regnskap Avvik 3204 Hjemmebasert omsorg Omsorgsboliger Stubben c Avlastningsboligen Bekkefaret boliger T O T A L T Som oversikten har virksomhetene under hjemmebasert omsorg til sammen holdt seg innenfor nettorammen. Således kan man si at økonomistyringen i virksomheten i er god. 27

28 Vadsø sykehjem og sykestua på helsesenteret Virksomhetenes målsetting er å jobbe i en tjeneste der brukermedvirkning står i fokus. En tjeneste som gir brukerne en følelse av trygghet, respekt og kvalitet i den behandling/pleie de mottar. Med fokus på stabilisering, behandling, pleie, rehabilitering og omsorg ved livets slutt som hovedmål. Felles for virksomhetene er at de arbeider under stramme økonomiske rammer noe som igjen er lite forenelig med virksomhetenes målsetting. Konsekvens av dette er at brukerne får en lavere kvalitet på tjenestetilbudet enn vi føler er ønskelig. Permisjoner/vakanser og langtidssykemelding blant fagpersonale preger store deler av året har gjort at vi henger litt etter når det gjelder kvalitetssikring av vårt arbeid dvs. skriftlig dokumentasjon/rutiner som skal sikre brukerne individuell pleie og de ansattes forutsetning til å kunne gi et optimalt faglig forsvarlig tilbud til brukerne. Virksomhetene har kommet i gang med innføring av elektronisk pleie og omsorgsprogram, Unique Profil. Det er en stor og ressurskrevende utfordring i å få alle ansatte opplært da det er store nivåforskjeller på kompetansen innen bruk av pc. Virksomhetene har flere store utfordringer, men felles for begge er at de vil øke fokus på HMS og kvalitetssikring for å bedre arbeidsmiljøet, redusere sykefraværet, beholde arbeidstakerne og klare å rekruttere kompetent og utdannet personale. Budsjett Regnskap Avvik 3201 Sykestue/sykehjem helsesenter Vadsø sykehjem T O T A L T Som tabellen viser har begge institusjonene overskredet sine budsjetter. Dette gjelder i hovedsak utgifter til lønn særlig til ferievikarer, overtid og ekstrahjelp. Bruker og oppholdsbetalingene i begge institusjonene har vært noe høyere enn budsjettert. 28

29 Sosial- og barnevern med flyktningstjenesten Virksomhetens budsjett for 2002 hadde en netto utgiftsramme på Den økonomiske utfordringen besto altså i å forbedre resultatet fra 2001 med mer enn 2,1 millioner kroner. Resultatet ble en forbedring på ca , nesten 1,5 million dårligere enn budsjettert. De siste årene har vi bosatt i overkant av 80 nye flyktninger pr år. Omfanget av flyktningarbeidet øker og legger beslag på en stadig større andel av virksomhetens ressurser. I 2002 har omfanget av ordinære barnevernstiltak økt, for første gang siden Det var en klar økning i antall nye sosialhjelpssøkere og sosialhjelpsutbetalingene har økt betydelig. Til gjengjeld har refusjon fra trygdekontoret også økt, slik at netto økning er ca fire prosent. Samarbeid med trygdekontor og Aetat har vært prioritert og flere lang tids sosialhjelps-mottakere har fått hjelp til å skaffe seg alternative inntektskilder. Virksomheten er fortsatt ikke samlokalisert, men kontorsituasjonen er likevel betydelig bedret etter at flyktningteamet ble flyttet til nye lokaler og det fysiske arbeidsmiljøet er derfor betydelig bedret. Det er satt i gang et arbeid for kvalitetssikring av tjenestene. Det arbeides med rutinebeskrivelser knyttet til de ulike dataprogrammene som er i bruk. Vi er blitt hengende etter i oppgradering og opplæring og utvikling av rutiner tilpasset den nye teknologien. Dette arbeidet må prioriteres ytterligere i Netto driftsutgift 2002 Buds(end) Regnskap Avvik Utgifter Inntekter Sosialtjenesten/barnevern/flyktninger

30 8 TEKNISKE FORMÅL Sektor for tekniske formål har i 2002 hatt tre selvstendige virksomheter. Fom 2003 er dette redusert til to virksomheter. Teknisk sektor har ansvaret for og utfører drift og vedlikehold av all kommunal bygningsmasse, vannforsyning, avløp, parker og idrettsanlegg, veie og gater. I tillegg har bygg og vedlikeholdsavdelingen ansvaret for all saksbehandling tilknyttet plan og bygningsloven. Sektoren har egen virksomhet for brann og ulykkesvern hvor også parkeringstjenesten inngår. Utfordringene i 2002 har vært å fremskaffe og utarbeide planer og grunnlag som gir de styrende organer anledning til å fatte beslutninger som gir beste løsninger mht vedlikehold, drift og investeringer for de enkelte kommunaltekniske anlegg, bygninger og maskiner/utstyr. Å kunne skape et bedre grunnlag for å gjennomføre de enkelte delmål, ved å sikre kapitalbehovet via avgifter og refusjoner. Yte god service til alle grupper og geografiske områder i kommunen. Virksomheten for bygg og vedlikehold har vært preget av et meget stramt budsjett der bystyrets vedtak om overføring av driftsansvaret for Vadsøhallen, Varangerhallen og bassenget i Vestre Jakobselv til lag og foreninger har vært styrende. Etter diverse møter med idrettslagene i kommunen ble det allerede i februar 2002 klart at ingen lag eller foreninger ville overta drifta av de nevnte anlegg. Dette medførte at de ansatte knyttet til disse bygningene ikke ble sagt opp, men fortsatte sitt arbeid i kommunen. Konsekvens: overskridelse av lønnsbudsjettet med kr ,-. Den øvrige overskridelsen av lønnsbudsjettet skyldes lønnsoppgjøret våren 2002 samt stort sykefravær. Overskridelser på driftsbudsjettet skyldes i hovedsak overskridelser på vakthold av bygninger, vedlikehold og bruk av konsulenter. Bruk av ekstrahjelp, overtid og vikarer utgjør 16 % av utgifter til fast lønn. Dette er en indikasjon på at bemanning ved virksomheten nå er redusert til den absolutte tålegrensen da virksomheten nå er blitt meget sårbar ved sykefravær/ permisjoner. Erfaringene fra 2002 tilsier at nedskjæringer som berører bemanningen ikke er så enkel å gjennomføre da en redusert bemanning medfører økte belastninger på de gjenværende arbeidstakerne. Den økte belastningen gir utslag i større sykefravær og følgelig også større bruk at vikarer. Dermed oppnås ikke den tilsiktede virkningen av nedskjæringen. Virksomhetens aktivitet på de administrative gjøremålene som byggesaksbehandling, oppmåling og andre forvaltningsoppgaver 30