Dialogseminar Levanger kommune 22. mai 2013, Levanger Rådhus, kommunestyresalen.

Transkript

1 Levanger kommune Dialogseminar Levanger kommune 22. mai 2013, Levanger Rådhus, kommunestyresalen. Gruppearbeid: Tema 1: 1. Det offentlige skal sikre innbyggerne kan ta del i et variert kulturliv hvordan legger vi som politikkere legge til rette for det og hvordan gjøre det framover? 2. Hvordan utnytte kultur systematisk i arbeidet for inkludering og helse? 3. Hva er framtidas behov innen kulturell infrastruktur? 4. Hvordan utnytte kultur systematisk i næringsutvikling. Steds- by og lokalsamfunnsutvikling? Gruppe 1 1. Sikre innbyggere et variert kulturtilbud, hvordan gjør vi det. - Støtte det som skjer - Være positive til tiltak, og arrangement - Styrke midler til frivillige organisasjoner. - Viktig med tilbud i hele kommunen. 2. Hvordan utnytte kultur systematisk i forhold til helse? - Rekruttere - Gi lag og organisasjoner muligheter til å vise sine tilbud. - Engasjere lag og organisasjoner til å stimulere de som ikke er med på noe (økonomisk støtte fra kommunen). - Aktivisere eldre, lage plan på hvem som kan bidra og skal gjøre det. F.eks. gi lag og foreninger støtte mot at de gjør oppdrag for kommunens innbyggere (eldresenter, institusjoner etc.). 3. Fremtidens kulturelle infrastruktur - Opprettholde og styrke dagens kulturarena, f.eks. grendehus, festiviteten, skianlegg, idrettsanlegg i kommunen. - Utarbeide Stadion og Røstadområdet som parkområder. 4. Utvikle kultur systematisk i næringsutvikling, steds- og by etc. - Utnytte næringsaktører til å tilrettelegge aktivitetsområder. - Lage arrangement som innbyggere og næring kjenner seg igjen i. Gruppe 2 Gruppe 3 1. Det offentlige skal sikre innbyggerne kan ta del i et variert kulturliv hvordan legger vi som politikkere legge til rette for det og hvordan

2 gjøre det framover? Idrettshall i sørdelen av kommunen. Tilskuddsportal er bra, videreutvikle og styrke dette. Styrking av frivillig lag og foreninger. Tilrettelegge for turstier i nærområder, nært boligområder. Samarbeid mellom Levanger idrettsråd og idrettslagene. Støtte til små kulturhus/ samfunnshus. 2.Hvordan utnytte kultur systematisk i arbeidet for inkludering og helse? Kompetanseheving til ansatte som skal jobbe med kultur og helse for at vi skal nå fram til alle innbyggerne. Kulturen må komme til enkelte innbyggere. Gjentagelser, fast program, folk går og venter på å kjøpe seg posen med «ti på topp» 3.Hva er framtidas behov innen kulturell infrastruktur? Idrettshall i sørdelen av kommunen. Tilrettelegge for turstier i nærområder, nært boligområder. Støtte til små kulturhus/ samfunnshus. Gjøre alle typer kulturelle aktiviteter kjent kommunens hjemmeside, lenke alle hjemmesidene/ portalene til denne. 4.Hvordan utnytte kultur systematisk i næringsutvikling. Steds- by og lokalsamfunnsutvikling? Samordne kulturtilbudet som kan gi grunnlag for næring. Få til samarbeid, som trekker turister og gir synergieffekter. Kultur er faktor nr. to etter valg av arbeidsplass som gjør at folk bosetter seg i kommunen. Gruppe 4 1: Det offentlige skal sikre at innbyggerne skal ta del i et variert kulturlivhvordan legger vi som politikere til rette for det, og hvordan gjøre det framover? - Gi støtte til lag og foreninger kulturskolen - Kurs og kompetanse utvikling for det å drive frivilligheten 2: Hvordan utnytte kultur systematisk i arbeidet for inkludering og helse? - Tettere samhandling mellom frivilligheten og kultur 3 Hva er fremtidens behov innen kulturell infrastruktur? Side 2 av 10

3 - Kulturhus - Rust opp og utvikle lokale «kulturhus» 4: Hvordan utnytte kultur systematisk i næringsutvikling, steds- by og lokalsamfunnsutvikling? - Hvor er Levangers «gylne omvei?» - Trehusbebyggelsen Opplev Levanger Gruppe 5 Gruppe 6 1: Det offentlige skal sikre at innbyggerne skal ta del i et variert kulturlivhvordan legger vi som politikere til rette for det, og hvordan gjøre det framover? Å legge til rette for lag og foreninger og det frivillige kulturliv! Kommunen kan legge til rette ved å bidra med støtte til disse, støtte til- og etablering av lokaler og arenaer. Styrke dugnadsånden ved å synliggjøre og hylle den frivillige og brede deltakelsen i befolkinga! Koble kultur- og velforeninger, teknisk sektor, oppvekst m.flere. 2: Hvordan utnytte kultur systematisk i arbeidet for inkludering og helse? Å være på helsetunene og bidra med kulturelle og sosiale ting (herunder bakst mv) er et viktig bidrag. Allsangen i Glassgården er et godt eksempel som gjerne kan utvikles videre. Hva med lyrikksamlinger, historier fra gamle dager, fortellinger knyttet til bilder mv?? Knytte kontakter med innvandrere/ flyktninger gjennom fellessang (viser erfaringer til samarbeid mellom Levanger Kammerkor og Kveldskoret. Systematisk samarbeid mellom enhet kultur og innvandrertjenesten. 3 Hva er fremtidens behov innen kulturell infrastruktur? Infrastruktur: organisatorisk, byggmessig, møtearenaer, bruk av dagens infrastruktur.. Organisatorisk: Styrke samarbeidet og kommunikasjon mellom sektorene Byggmessig: En kommune som Levanger bør ha et kulturhus! Dette er bolyst, og vil trekke til seg mange! Vil trekke fram hva Trønderhallen har gjort for Levanger. Vår stolthet! Sjøparken er også fantastisk fin. Stadionparken blir også veldig spennennde, og kan bli en flott utearena for kulturelle aktiviteter i bred forstand (sport, spill, musikk mv). Viktig å tenke mange ulike målgrupper. Eksisterende arenaer som Festiviteten, musikkens hus må rustes opp. 4: Hvordan utnytte kultur systematisk i næringsutvikling, steds- by og lokalsamfunnsutvikling? Det bør defineres et eget prosjekt som handler om kulturbasert næringsutvikling, gjerne koblet opp mot trehusbebyggelsen og Levanger som verneverdig by. Side 3 av 10

4 Gruppe 7 det må satses både i distriktene og i sentrum frivilligheten må involveres og legge premissene for behov, dialog mellom politikere og frivilligheten tettere samarbeid mellom skole og frivillige lag og foreninger 1. tydeliggjøre bruken av kulturkontaktene ved institusjonene, sette ting i system bedre planlegging jfmr årshjul, langsiktig planlegging og kontinuitet 2. samarbeid mellom frivilligheten og bruk av de offentlige bygninger, spesielt ifht de nye kommunale byggene som er planlagt 3. bygge flerbrukshaller i f eks Åsen Gruppe 8 1. Det offentlige skal sikre innbyggerne kan ta del i et variert kulturliv - hvordan legger vi som politikere legge til rette for det og hvordan gjøre det framover? Lavterskel tilbud 2. Hvordan utnytte kultur systematisk i arbeidet for inkludering og helse? - skaffe seg kunnskap om målgruppene hva/hvorfor? - inkludering, dvs. alle; funksj.h/utviklh./innvandrere/rus/psykikatri 3. Hva er framtidas behov innen kulturell infrastruktur? Gruppe 9 1 Opprusting av kulturhus, variert kulturliv. Ha kontakt med potensielle brukere for å sikre at behov/ tilbud/ tilskudd henger sammen. Hva skal til for at folk benytter kulturtilbud?. Offentlig støtte. Politikere bør ha fokus på å sette pris på ildsjeler, oppfordre til dugnad/ frivillig arbeid. Kulturetaten må signaliserer til politikere om hva som bør priotiteres for å nå målsetting. Politikere må sørge for å vite hva som foregår. Skal delta i kulturelle aktiviteter/ sammenhenger. 2 Større grad av info. Være aktiv som nabo/ medmenneske/ foreldre be med. Støttekontakter, faddere. Holdningsskapende arbeid for å bevisstgjøre folk om at støttekontaktarbeid er like mye samfunnsansvar/veldedighet som en jobb. 3 Desentralisere kulturskole. Politikere må forplikte seg til å ha full oversikt. Stedlig tilpassede tilbud. Eierskap til kulturen. 4 Utnytte veksel virkningen mellom martna/ aktiviteter og næringsliv/ Stedsutvikling. Dess større plass, dess mer forventer folk at andre skal ta ansvar. Gruppe Hvordan sikre variert kulturtilbud til innbyggerne? Kjemper for å beholde og utvikle institusjonene vi har. Gir støtte til frivillige organisasjoner. Øke støtten til lag og foreninger. Bedre koordinering av frivillige. Åse blir litt alene i koordineringsarbeidet. Hvordan nå alle grupper? De som ikke er interessert i idrett og korps? Mangler kanskje tilbud til de som ikke deltar i dette? Mekkeverksted, motorcrossbane med mer. Snakk om noe nytt og bedre da må man jo bruke mer penger. Kanskje kan vi gå sammen med frivillige til å lage tilbud til disse gruppene også, om vi legger litt til rette. Side 4 av 10

5 2. Bruke kultur systematisk i arbeidet for inkludering og helse? Kultursatsing kan gi bedre helse. Om man satser på kultur, så kan man spare på helse. Kanskje kunne man flyttet penger fra helse til kultur, men det krever langsiktig satsing. Kultur/helse. Opplæring av helsepersonell i bruk av kulturelle virkemidler. Lederne må motivere til endring. (Eks. Ytterøy) 3. Framtidas behov for kulturell infrastruktur Utvikle møteplasser i parkene. Eks. Stadion og Røstad. Gågate med utekafeen. Felles arenaer/kulturhus. Frivillige organisasjoner er også en viktig kulturell infrastruktur. 4. Hvordan utnytte kultur i næringsutvikling, stedsutvikling? Bondens marked. Turisme. Utvikle kommunal badeplass ved Røstad? Skilting. (Blant annet til Trønderhallen.) Parker og møteplasser er viktig for stedsutvikling. Fredningsprosjektet er viktig. Må også utvikle andre plasser. Tema 2: 1, Hvordan kan folkevalgte være med på å utvikle barnehagene og skolene i kommunen? 2. Er det ønskelig å utvikle en bedre styringsdialog mellom kommunestyret, administrasjonen, barnehage/skole og barn/elever/foresatte? I tilfelle hvordan? 3. Hvilke er de 3 største utfordringene i våre barnehager/skoler? Gruppe 1 1. Utvikle barnehager og skoler. - Fokus på læringsresultat, både faglig, sosialt og fysisk. - Skoleadministrasjon kan utfordre politikere på resultat, dvs. dialog om skole. - Lage arena for dialog mellom politikere og skoledrivere (rektorer). - Utnytte de som har kompetanse innenfor sine områder til å være med i komiteer som interesserer de. Utfordre politiske partier til å velge ut riktige personer til rette utvalg. Bruke tid til å forklare hva ulike verv innebærer. 2. Ønske om å utvikle styringsdialog mellom kommunestyret, adm. Barnehage/ skole og barn/ foreldre? - Ja! - Tydeliggjøre hva samarbeidsutvalg og driftskomiteen innebærer av ansvar og plikter. 3. Nevn 3 store utfordringer innenfor barnehage/ skole. - En del for mange små barnehager som har utfordringer faglig og økonomisk. - Ha tro og selvtillit på det vi gjør, og ha tålmodighet. Side 5 av 10

6 - Skape den nye skolestrukturen god. Gruppe 2 Gruppe 3 1. Hvordan kan folkevalgte være med på å utvikle barnehagene og skolene i kommunen? Godt planverk, gode og tydelige målsettinger. Konkretisere satsingsområder. Fatte vedtak som begrenser mulighetene til ta ut elevene i skoleåret for å dra på ferietur. 2. Er det ønskelig å utvikle en bedre styringsdialog mellom kommunestyre, administrasjon og barnehage/ skole og barn/ elever / foresatte? I tilfelle hvordan? Påse at satsingene på kompetanseutvikling for alle ansatte skjer i tråd med planverket/ retningene som er lagt. Dra ut på skolene/ barnehagene for å gjøre oss kjent med driften der. 3. Hvilke er de tre største utfordringene i vår barnehager/ skoler? Spes. Ped vedtakene øker i omfang. Flere utagerende enkeltelever. Normalitetsbegrepet er innskrenket. Mobbing/ Nettvett Dokumenteringskravene øker. Fjerner fokus fra undervisning og elevoppfølging. Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 1. Hvordan kan folkevalgte være med på å utvikle barnehagene og skolene i kommunen? Ved å støtte etablering av oppvekstsentra- hvor barnehage og skole er sammen. Ved å sikre gode skoleveger, slik at flere elever kan gå og sykle til skolen (jf. diskusjon om helse) Ved å sikre gode driftsrammer for sektoren. 2. Er det ønskelig å utvikle en bedre styringsdialog mellom kommunestyret, administrasjonen, barnehage/skole og barn/elever/foresatte? I tilfelle hvordan? Å styrke den direkte dialogen mellom enhetsleder/rektor og politikereistedenfor å bare henvise til rådmannen.. Politikerne bør møte opp i samarbeidsutvalgene for å få med detaljkunnskap. 3. Hvilke er de 3 største utfordringene i våre barnehager/skoler? Å ha tidsmessige og kvalitetsmessig gode nok skolebygg som har tilstrekkelig plass, lys, lyd, og som gir mulighet for pedagogisk differensiering og plass for ulike fagfolk. Å ha tilstrekkelige ressurser for å fange opp elver som sliter i en tidlig fase, og elever som trenger flere utfordringer enn andre. Skolen må her tenke nytt mht fagprofesjoner, utnyttelse av pensjonister mv. Side 6 av 10

7 Å sikre godt tilfang av de beste lærerne. Gruppe 7 1 politikerne bør skaffe seg bedre kunnskap, utvikling krever kompetanse fagspesifikke politiske komiteer? Tettere dialog administrasjon politisk nivå 2 Ja, driftskomiteen kan brukes bedre som arena for administrasjonen til å gi nødvendig informasjon og dialog Flere åpne arenaer for diskusjon og innspill/samspill mellom politikere og administrasjon 3 Utfordringer; Bygningsmassen - vedlikehold Tidlig innsats for å forebygge høy andel elever med spesialundervisning/tilrettelegging Samfunnsutvikling mot at det er det offentlige som skal ta ansvar for barn og unge Gruppe 8 1. Hvordan kan folkevalgte være med på å utvikle barnehagene og skolene i kommunen? - Alt er velregulert/nedfelt i planarbeid - Lærer + ledere skal være opptatt av elevene/læring - Mindre kontroll/styring + dokumentasjon - Rettighetssamfunn - Hva med LÆRERNES STATUS? 2. Er det ønskelig å utvikle en bedre styringsdialog mellom kommunestyret, administrasjonen, barnehage/skole og barn/elever/foresatte? I tilfelle hvordan? - Har dialogmøter med FAU (alle) uformelle besøk - Rimelig bra dialog i dag 3. Hvilke er de 3 største utfordringene i våre barnehager/skoler? - Motivasjon - Dokumentasjonskravet - Overganger - > kritiske faser mellom barne og ungdomsskole - Fra ungdomsskole til videregående Gruppe 9 1 Kontakt og kommunikasjon driftskomiteen må ta ansvar sammen med oppvekstetaten for å dyktiggjøre kommunestyret og befolkningen som sådan. 2 Ja, dialog og tid. Kvalitetsheving på innhold i kommunikasjonen. Snakke Side 7 av 10

8 med de rette folka. 3 Økonomi, læringsutbytte for alle, hospitering/ kompetansespredning, spesialundervisning. Oppgaver i grunnskolen som stjeler tid fra kjernevirksomheten. Hva driver skolene med? Politikerne vet ikk, det blir for høøytflytende med alle planer på toppen. Informasjonen må gjøres enklere. Alle elever må stimuleres, Foreldre må ansvarliggjøres, dette er politikeres jobb. God kontakt mellom leddene. Gruppe Hvordan kan folkevalgte være med på å utvikle barnehagene og skolene i kommunen? Godt planverk, gode og tydelige målsettinger. Konkretisere satsingsområder. Fatte vedtak som begrenser mulighetene til ta ut elevene i skoleåret for å dra på ferietur. 2. Er det ønskelig å utvikle en bedre styringsdialog mellom kommunestyre, administrasjon og barnehage/ skole og barn/ elever / foresatte? I tilfelle hvordan? Påse at satsingene på kompetanseutvikling for alle ansatte skjer i tråd med planverket/ retningene som er lagt. Dra ut på skolene/ barnehagene for å gjøre oss kjent med driften der. 3. Hvilke er de tre største utfordringene i vår barnehager/ skoler? Spes. Ped vedtakene øker i omfang. Flere utagerende enkeltelever. Normalitetsbegrepet er innskrenket. Mobbing/ Nettvett Dokumenteringskravene øker. Fjerner fokus fra undervisning og elevoppfølging. Tema 3: Gruppe 1 1. Er de 6 hovedutfordringene som kom fram under arbeidet med økonomiplan fortsatt gjeldende eller er det behov for justeringer? I så fall hvilke justeringer er nødvendige. 2. Er det oversikter i grunnlagsdokumentet som er under oppdatering som er unødvendige eller er det noe dere syns vi mangler data på? 3. Hvilke oppgaver ser gruppa at en må bruke mer ressurser på i økonomiplanperioden ? 4. Hvordan skal dette i så fall finansieres? 1. Vi kan stryke: Folk vil ikke bo der det er ledig kapasitet Begrunnelse: Større og stabil interesse for tomteområder i kommunen, bl.a. på Ronglan, Ekne og Okkenhaug. 2. Grunnlagsdokumentet: Man må ikke se seg blind på andelstekningen i dokumentet. Andelen av en befolkningsgruppe, f.eks barn og unge i skolealder kan gå ned, men det betyr ikke en reell nedgang i antall barn.. Vi trenger mer data på folkehelse og forebyggende helse. 3. Effektivisering flere oppgaver i samkommunen. Mer satsing på forebyggende helse. 4. Finansiering: økt samarbeid, slankere administrasjon, sparer inn på å ha samkommunale oppgaver. Hente ut stordriftsfordeler. Side 8 av 10

9 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 1. Er de 6 hovedutfordringene som kom fram under arbeidet med økonomiplan fortsatt gjeldende eller er det behov for justeringer? I så fall hvilke justeringer er nødvendige. - Ser greit ut 2. Er det oversikter i grunnlagsdokumentet som er under oppdatering som er unødvendige eller er det noe dere syns vi mangler data på? - Ser greit ut 3. Hvilke oppgaver ser gruppa at en må bruke mer ressurser på i økonomiplanperioden ? - Helse, pleie og omsorg. - Barnevern synes vi fortsatt ikke å ha hånd om sett fra øk. synsvinkel 4. Hvordan skal dette i så fall finansieres? - Potensialet innenfor Samkommunen må utnyttes enda bedre: o o o o o Barnevern? Teknisk på Moan? Kultur? Oppvekst? Eldreomsorgen? - Går vi da mot èn kommune? Er det ønskelig? Fordeler og ulemper med stor og mindre kommuner ble drøftet i gruppen. Gruppe 5 Gruppe 6 Gruppe 7 Er de 6 hovedutfordringene som kom fram under arbeidet med økonomiplan fortsatt gjeldende eller er det behov for justeringer? I så fall hvilke justeringer er nødvendige hovedutfordringer er fortsatt veldig gjeldende, men utfordringen «folk vil ikke bo der det er ledig kapasitet» er ikke aktuelt lengre Lønnsveksten veldig utfordrende. Ang «kampen om arbeidskraften» må denne nyanseres noe, da det er spesielt innenfor helse, ingeniør og mannlige pedagoger det er vanskelig å rekruttere. I tillegg også uforutsigbart innenfor helseøkonomien 2.Er det oversikter i grunnlagsdokumentet som er under oppdatering som er unødvendige eller er det noe dere syns vi mangler data på? Mangler data på Verditap, vedlikeholdsetterslep på kommunale bygninger 3.Hvilke oppgaver ser gruppa at en må bruke mer ressurser på i økonomiplanperioden ? Økt satsing på helse og omsorg, men også i samhandling med andre sektorer 4.Hvordan skal dette i så fall finansieres? Satse på økt tilflytting av folk i produktiv alder høyere skatteinngang Side 9 av 10

10 Øke eiendomsskatt og redusere kostnader Innføring av lokalt skatte-øre og ta bort eiendomsskatten Gruppe 8 Gruppe 9 1 Ja boblene er aktuelle og gjelder, med nevnte justeringer. Demp utfordringen med kvelende lønnsvekst, Det er signaler om at det utvises moderasjon allerede. Demografi / eldrebølge vil kanskje ikke få effekt før etter Vanskelig å svare på 3 Vedlikehold, nedbetaling av gjeld, gjøre seg attraktiv for tilflyttende arbeidstakere økt skatteinngang, holde på / skape nye arbeidsplasser. 4 økt skatteinngang fra økt arbeidstakermasse, Selge/ kvitte seg med eiendom og kostnadskrevende eiendom/eiendeler. Effektiviseringsgevinst av strukturtiltak. Gruppe 10 Side 10 av 10