Årsmelding 2013 inkl. rådmannens årsberetnin

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2013 inkl. rådmannens årsberetnin"

Transkript

1 Trøgstad kommune Årsmelding 2013 inkl. rådmannens årsberetnin Årsmelding 2013 inkl. rådmannens årsberetning Behandlet av kommunestyret den K-sak 37/14

2 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS BETRAKTNINGER RÅDMANNENS ÅRSBERETNING 5 3. AKTIVITET I SENTRALE FOLKEVALGTE ORGAN ÅRSMELDING FOR DEN ENKELTE VIRKSOMHET BO- OG DAGTILD FOR FUNKSJONSHEMMEDE VIRKSOMHETSLEDER BERIT A. ENGER BÅSTAD BARNEHAGE - VIRKSOMHETSLEDER ANNE HAMMEREN SKOFSRUD BÅSTAD SKOLE OG SFO VIRKSOMHETSLEDER RAGNAR ER HAVNÅS OPPVEKSTSENTER VIRKSOMHETSLEDER BJØRN BRUSTUGUN HELSE OG BARNEVERN VIRKSOMHETSLEDER HEGE BAKKE NAV TRØGSTAD VIRKSOMHETSLEDER WENCHE HVIDSTEN PLEIE OG OMSORG VIRKSOMHETSLEDER SISSEL RØEN YTREHUS SKJØNHAUG BARNEHAGE VIRKSOMHETSLEDER HANNE-SOFIE HAFSTAD SKJØNHAUG SKOLE OG SFO VIRKSOMHETSLEDER TROND A. ENGER TEKNIKK OG NÆRING VIRKSOMHETSLEDER DAG ARNE LIER TRØGSTAD UNGDOMSSKOLE VIRKSOMHETSLEDER ELLEN LØCHEN BØRRESEN RÅDMANNENS STAB KIRKELIG FELLESRÅD KIRKEVERGE GUNNLAUG BRENNE KOSTRA-TALL RESULTAT- /BALANSEREGNSKAP REGNSKAPSANALYSE POLITISK ARBEIDSFORM OG ORGANISERING 74 Årsmelding / årsberetning Årsregnskapet og årsmeldingen er en del av plansystemet fordi det er de fakta og analyser som ligger her som danner grunnlaget for den videre gangen i plansystemet læring og rullering. Når den årlige rulleringen av økonomi- og handlingsplanen finner sted, skjer det nettopp med grunnlag i de erfaringene som er innhentet i arbeidet med årsregnskapet og årsmeldingen. Når den langsiktige delen skal opp til rullering en gang hvert fjerde år, skjer det med utgangspunkt i blant annet årsmeldingene for de siste fire årene.

3 Side 3 1. RÅDMANNENS BETRAKTNINGER..... Påskeharen, eiendomsskatt og frustrasjoner over sykehjemsplasser tilbudt i Marker er noe av innholdet i avisoppslag om Trøgstad kommune i året Temaene viser eksempler fra en kommune som preges av kreativitet, bruk av målrettede virkemidler og dilemmaer når det gjelder behov for prioriteringer og bevisste valg for å oppnå bedre resultater på lang sikt. Det vil kreve mot, vilje og kreativitet om kommunen skal klare å realisere sine mål om å videreutvikle et Trøgstadsamfunn som har stor attraktivitet for de som ønsker å etablere seg i årene framover ble et spennende år som peker rett vei. Befolkningsveksten ble høyere enn målsettingen i kommuneplanen, og kommunen skårer høyere på kommunebarometeret enn de vi med rimelighet kan sammenlikne med. Det kan også sees som positivt at kommunens tilgjengelige næringsarealer er så etterspurte at det å fremskaffe nye arealer blir en nødvendig oppgave i nærmeste framtid. Økonomien er stabil og godt håndtert selv om ressursmengden med fordel kunne vært høyere. Trøgstad og resten av Østfoldkommunene er lavinntektskommuner og vil etter all sannsynlighet vedbli å være det i overskuelig framtid. Når taksering av eiendommer med tanke på eiendomsskatt er gjennomført med historisk få klager kan det tyde på et Trøgstadsamfunn som innser sine behov og et kommunestyre som kommuniserer godt med befolkningen rundt krevende problemstillinger. Verdiene i et samhandlende og virkelighetsorientert samfunn er et stort gode. Rådmannen ser den gode politiske kulturen i kommunen som et vesentlig gode som befolkningen forhåpentligvis vet å verdsette. Planarbeidet for utvikling av ny barnehage i Båstad, ny barneskole på Skjønhaug og et prosjekt for bedre vilkår for ungdomsskolen og kulturlivet kom for alvor i gang i Lykkes vi, vil nye lokaler kunne stå ferdige i august Den kommunale driften har nok en gang levert resultater vi kan være stolte av. Dette på tross av at det alltid er sånn at noe kunne vært bedre, eller kunne vært ønsket bedre. Med de økonomiske rammene som er tilstede er det viktig å kunne akseptere selv ikke optimale løsninger som gode nok, når de tilfredsstiller det essensielle i forhold til å dekke behovene. Særlig i forhold til sykehjemskapasitet må vi etter rådmannens vurdering kunne akseptere at det av og til kan virke vel trangt. Likevel blir det viktig å være kreative. Da skapes muligheter for gode løsninger i perioder der behovene vil svinge. I Pleie og omsorg har medarbeiderne gjort en meget god jobb i et krevende år. Det samme kan sies om de øvrige virksomhetene, men alle har ikke vært like presset. Likevel vil jeg trekke fram den jobben som er gjort for å sikre våre barnevernsbarn. Barnevernet har hatt store utfordringer. Ledelsen og de ansatte der har lagt grunnlaget for et langsiktig arbeid hvor innsatsen gradvis kan dreies mot mer forebygging og tidlig innsats. Dette må gjøres samtidig som akutte hendelser skal kunne håndteres på beste måte. Innenfor Teknikk og Næring, i nært samarbeid med de øvrige virksomhetene, har utviklingsprosjekter for boliger for heldøgns omsorg, skole og barnehage, gangog sykkelvei og vann og avløp vært krevende. Nå står vi foran ytterligere planlegging og gjennomføring. Valgene som skal tas må ha bærekraftige økonomiske forutsetninger som grunnleggende føringer. Ikke minst må vi sikre langsiktig god driftsøkonomi.

4 Side 4 Modernisering av kommunal drift er viktig. I 2013 har IKT-satsingen gitt synlige endringer. Vi har digitalisert de politiske dokumentene. Dette har gitt klare forbedringer rent økonomisk, men også lettet den enkeltes evne til holde oversikt og orden i sine dokumenter. Kommunen har bygd ut og forsterket nett-tilgangen i nær alle kommunale bygg. IKT-moderniseringen i skolene gir synlige resultater og nye plattformer og systemer tas i bruk på de fleste driftsområder. Samarbeidet rundt Indre Østfold Data gjør at vi også bidrar til å ha en betydelig faglig IKT-enhet lokalisert i regionen. Helsehuset har blitt en enhet kommunen samhandler nært med på det medisinske og helsefaglige området. Dette faglige kraftsenteret på det medisinske området er et annet eksempel på også de næringsmessige aspektene ved det interkommunale samarbeidet i Indre Østfold. Kommunen har et meget bredt perspektiv innen sine virksomheter. Det er umulig ved noen betraktninger å favne alt det gode arbeidet som gjøres på en rettferdig måte. Et fugletårn som kommer til å synliggjøre både kommunen og dens natur er bygget. Nye midlertidige dagsenterløsninger av stor betydning for brukerne er på plass. I skole, SFO, og i barnehagene og innen kultur ser vi resultater av godt og målbevisst arbeid. I den sentrale del av kommunestaben gjøres et solid arbeid innen økonomi, service, kultur, plan og personaloppfølging som sikrer gode tjenester innad i organisasjonen og ikke minst ut til befolkningen. I hele organisasjonen finnes det enkeltmedarbeidere som hver for seg og ikke minst sammen med andre bidrar til gode resultater for befolkningen. Rådmannen retter oppmerksomheten mot meget gode resultater i undersøkelsen vedrørende medarbeidertilfredshet. I Trøgstad opplever svært mange å ha en meningsfull jobb og å delta på et godt lag. Som rådmann takker jeg alle for innsatsen og de gode bidrag. Det er en glede å konstatere at vi ligger klart over landsgjennomsnittet på dette området når vi avslutter Det er verdier vi også vil trenge for framtiden. Trøgstad, Tor-Anders Olsen, rådmann

5 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 5 2. RÅDMANNENS ÅRSBERETNING UTVIKLINGSTREKK BEFOLKNING Kommuneplanens mål for befolkningsutvikling er en vekst på minimum 0,5 % i året til rundt innbyggere i år Folketallet økte i 2013 med 93 personer, noe som tilsvarer en vekst på 1,8 %. Dette er den høyeste årlige veksten i folketall etter årtusenskiftet. Til sammenligning er befolkningsveksten i Østfold fylke og landet på 1,1 %, og det er bare 4 kommuner i Østfold som har høyere prosentvis vekst enn Trøgstad i Kommuneplanen har i tillegg en målsetting om at antall barn i alderen 6-12 år skal øke med 1,0 % i året til rundt 490 i Denne befolkningsgruppen har hatt en nedgang på 13 personer det siste året, og teller ved utgangen av 2013 totalt 429 personer. Andelen eldre over 80 år hadde sitt toppår i 2012, men er samlet sett bare redusert med 4 personer. Andelen eldre i gruppen år er synkende. Samtidig har antall eldre over 90 år økt tilsvarende det siste året. Dette er en utvikling som bidrar til å forklare det store presset på kommunens sykehjemskapasitet. Det ble født 58 barn i Trøgstad i Gjennomsnittet de siste 10 årene er 53 barn pr. år, mens gjennomsnittet de siste 5 årene er 56 barn pr. år. Barn i aldersgruppen 1-5 år har økt med 23 i 2013, og teller ved utgangen av året 305. Dette er en ønsket utvikling, men vil utfordre kommunens barnehagekapasitet. Det er et mål i kommuneplanen om at prosentvis folketallsvekst skal være størst i kommunesenteret Skjønhaug. I Båstad og Havnås er målet en vedlikeholdsutbygging som bidrar til at elevtallet ved barneskolene holdes oppe. For å kunne nå målet ønskes det flere attraktive boligtomter på Havnås. Nedenstående tabell viser utviklingen i folketall fra 2005 og fram til Endring i perioden Endring siste år Trøgstad kommune ,14 % + 1,76 % Kretsfordeling: Skjønhaug ,70 % + 2,79 % Havnås ,93 % + 1,76 % Båstad ,74 % + 0,12 % Personer uten oppgitt bosted er ikke tatt med i kretsfordelingen. SKOLE OG SFO I 2011 vedtok kommunestyret fem målsettinger for Trøgstadskolen som ble innarbeidet i kommuneplanen for perioden : Oppvekstområdet skal gi Trøgstadsamfunnet et godt omdømme. Skolen er det sentrale kommunale innsatsområde for oppvekst. Elevene i Trøgstadskolen skal ha høyere faglige resultater enn landsgjennomsnittet. Elevene i Trøgstadskolen skal ha bedre resultater enn landsgjennomsnittet på nasjonale elevundersøkelser. En større andel elever fra Trøgstadskolen skal ta faglig utdannelse eller høyere utdannelse etter videregående skole.

6 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 6 Når det gjelder faglige resultater er vi i nærheten av målsettingen, men det er fortsatt rom og muligheter for forbedring. Evaluering av resultatene fra de nasjonale prøvene benyttes i arbeidet med å utvikle opplæringen. Man må imidlertid regne med årlige variasjoner, og det er viktig å vurdere resultatene fra de nasjonale prøvene over tid. På nasjonale elevundersøkelser viser resultatene at elevene i Trøgstadskolen trives godt. 5. trinn 8. trinn 9. trinn 2013 Trøgstad Komm. Østfold Landet Trøgstad Komm. Østfold Landet Trøgstad Komm. Østfold Landet gr. 10 gr. 10 gr. 10 Engelsk 1,8 1,9 2,0 2,0 2,6 2,8 2,9 3, Lesing 1,9 1,9 1,9 2,0 2,8 3,0 3,0 3,1 3,5 3,3 3,3 3,4 Regning 1,6 1,9 1,9 2,0 2,9 3,0 3,0 3,1 3,3 3,3 3,3 3,4 3-delt skala 5-delt skala 5-delt skala Den andre skolekonferansen med kommunestyret ble gjennomført våren Dette er en dialogkonferanse hvor målet er å øke skoleeiers kunnskap om skole generelt og Trøgstadskolen spesielt, samt gi ledergruppa et inntrykk av hva skoleeier er opptatt av i skolepolitikken. Administrasjonen er i gang med forarbeidet til konkurransegrunnlaget for utbygging av ny Skjønhaug skole, ny barnehage i Båstad, samt søke å løse arealbehov på ungdomsskolen og på kulturområdet. I løpet av skoleåret 2012/13 og 2013/14 tar 6 lærere videreutdanning i norsk og matematikk etter modellen hvor stat, kommune og den enkelte lærer deler på finansieringen. Avtalen mellom Lions Club Trøgstad og Trøgstad kommune om bruk av det holdningsskapende og forebyggende programmet «Det er mitt valg» fortsetter. Gjennomføringen skal skje over en 10 års periode fra 2008, og omfatter alle lærere og elever i grunnskolen. I 2013 ble det gjennomført et heldags innføringskurs for nye lærere. Trøgstadskolen har innført et nytt skoleadministrativt system, SATS, som ivaretar en pålagt sikker arkivering. Dette benyttes av barnehage, skole og SFO til fakturering, inn- og utmelding av elever, dokumentasjon av kartlegging av elever, oppmelding til nasjonale prøver og eksamen. Det er en sikkerhet og arbeidsbesparende at informasjon/dokumentasjon automatisk følger eleven mellom barnehage, barnetrinn og ungdomstrinn. SATS har et web-basert lærerverktøy, kalt Skolearena. Dette benyttes til arkivering av karakterer, fravær og anmerkninger, og er et raskt og oversiktlig program. SFO er en naturlig del av barneskolene i Trøgstad. Her er det godt samarbeid innad på skolene, samt at de ulike SFO ene samarbeider bl.a. i forbindelse med ferier. På en av skolene holdes SFO åpent en uke i juli. Dette går på omgang mellom skolene. BARNEHAGE Barnehagen er et pedagogisk tilrettelagt tilbud som skal gi alle barn i Trøgstad et godt sted å være. Kommuneplan for Trøgstad angir følgende målsettinger: Alle barn gis mestringsmuligheter Barnehagene har fokus på natur, friluftsliv og helse Barnehagene er en del av utdanningssystemet Barnehagene har kvalifisert personale Barnehagene skal ha bygningsmessig standard etter lover/forskrifter Barnehagene er opptatt av å legge til rette for at barn skal oppleve mestring i hverdagen. Barnehagene ligger slik til at de har et godt utgangspunkt for aktivitet og turer i skog og mark. Natur, friluftsliv og helse har økt fokus i alle barnehagene.

7 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 7 Ulike typer prosjekter har preget barnehagene i Trøgstad de siste årene, disse er nå blitt en del av oss og en del av arbeidsmåten i barnehagen; «Hode, skulder, kne og tå arbeidsmiljø med de små». Dette er et systemtiltak for å legge til rette arbeidsmiljøet på en måte som gjør arbeidet med de minste barna attraktivt. Miljøfyrtårnbarnehager; der vi er opptatt av hovedtemaer som energiforbruk, HMS og kildesortering. Musikk i barnehagen ved kulturskolen er et flott samarbeid på tvers der kulturskolen kommer inn i barnehagene med en times tilbud en dag i uken. «Det er mitt valg», som er et samarbeid med Lions i Trøgstad. Det er et pedagogisk opplegg for utvikling av sosial og emosjonell kompetanse med fokus på forebyggende arbeid. Barnehagenes bygningsmessige standard er svært varierende. Skjønhaug barnehage er en forholdsvis ny barnehage, Havnås barnehage har hatt en god opprustning, mens Båstad barnehage har store utfordringer i forhold til egnethet og teknisk tilstand. Dette er velkjente tema fra dialogmøter og vernerunder. Konkurransegrunnlaget for ny barnehage i Båstad er under bearbeidelse med mål om ny barnehage fra august Fra 2012 holder alle barnehagene stengt to uker i juli. Videre er det stengt mellom jul og nyttår for å avvikle den tredje ferieuka. De resterende feriedagene i tredje ferieuke legges til påskeuka samme år. I tillegg er barnehagene stengt 5 plandager i året. Dette ble vedtektsfestet i Det har vært og er vanskelig å rekruttere førskolelærere. Derfor har Trøgstad kommune lagt til rette for at assistenter og fagarbeidere kan ta høgskoleutdanning på deltid. De kommunale barnehagene har en deltidsstudent som har avsluttet førskolelærerutdanningen i Personen er nå ansatt i en stilling i samsvar med den utdannelsen som er tatt. Ytterligere en deltidsstudent er i gang med førskolelærerutdanning, og er halvveis i sitt studie. To pedagogiske lederer har tatt videreutdanning i veiledning, og en assistent har startet sin vei mot å bli barne- og ungdomsarbeider. I 2013 innførte barnehagene ett nytt dataverktøy, Sats / Hypernett. Dette har blant annet lettet barnehageopptaket ved å gjøre det mer oversiktlig og likt for alle. Det gjør oss mer papirløse, da det meste går via oppvekstportalen og e-post. Fakturaer, kontantstøtterapportering og endringer av barnehageplasser gjennom året blir styrt herfra, og alle virksomheter må oppdatere og følge opp de barna som er i sin barnehage i dette verktøyet. NAV TRØGSTAD Trøgstad kommune har i 2013 bosatt 7 nye flyktninger, og ved utgangen av året har tjenesten ansvar for i alt 25 flyktninger. 11 av disse deltar i introduksjonsprogrammet, som er et kvalifiseringsprogram for nyankomne flyktninger hvor målet er å forberede dem for arbeidslivet eller ordinær utdanning. Antall sosialhjelpsmottakere har økt etter et unormalt lavt antall brukere i Et høyere antall stønadsmottakere har bidratt til at det er utbetalt ca. kr mer sosial stønad enn budsjettert. Dette resultatet må ses i sammenheng med lav bruk av introduksjons- og kvalifiseringsstønad, som samlet har et mindreforbruk på ca. 1,2 mill. kroner i forhold til budsjett. Mange av tjenestens brukere har sammensatte problemer som krever mye ressurser. Kvalifiseringsprogrammet er et virkemiddel for å bekjempe fattigdom. Programmet består av arbeidsrettede aktiviteter med tanke på å kvalifisere deltakerne for arbeidslivet. Det var ved utgangen av året 2 brukere i programmet.

8 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 8 Gjeldsrådgivning er en tjeneste som gis både til personer som mottar økonomisk sosialhjelp og andre. Tjenesten bidrar til å forebygge økonomiske og sosiale problemer. NAV har god kompetanse på området, og har i løpet av året behandlet 22 saker. Ansatte på NAV-kontorer opplever av og til trusler mot seg selv eller kontoret de jobber ved. Etter drapet på en NAV-ansatt i Oslo har det vært en gjennomgang av sikkerheten på NAV-kontorer over hele landet. For å skape en tryggere hverdag for kommunens NAV-ansatte er det foretatt en ombygging av mottaket i servicetorget. I tillegg til fysiske sikringstiltak, er det kontinuerlig gjennomgang av rutinen som skal bidra til å forebygge, håndtere og følge opp voldsepisoder og trusler om vold. Kommunestyret har gjort vedtak om å gi tilskudd til delfinansiering av sosialfaglige rådgivere ved Askim og Mysen videregående skoler. Målet er å redusere frafallet i videregående skoler. Det er forutsatt at kommunen skal holdes orientert om den årlige utviklingen i det frafallsforebyggende arbeidet. Sosialfaglig rådgiver ved Mysen videregående skole meddeler at ca. 15 elever fra Trøgstad har fått oppfølging i Elevene har i variert grad utfordringer med å gå på skolen og har en del fravær. Noen av elevene har sluttet, mens det for andre har vært mulig å snu en negativ trend. PLEIE OG OMSORG INKL. SAMHANDLINGSREFORMEN Etter innføring av samhandlingsreformen har behovet for sykehjemsplasser økt. Samtidig har Trøgstad kommune fortsatt en høy andel eldre over 80 år. Disse forholdene har ført til at behovet for sykehjemsplasser har vært større enn hva kommunen har kunnet tilby lokalt. Utfordringen har vært løst gjennom økt bruk av dobbeltrom i tillegg til kjøp av sykehjemsplasser i andre kommuner i kortere eller lengre tid. Ordningen med kjøp av sykehjemsplasser i annen kommune gir innbyggerne et helsetilbud av god kvalitet, og reduserer behovet for bruk av dobbeltrom i kommunens sykehjem. For noen brukere er det likevel ikke optimalt å måtte flytte ut av kommunen for å få nødvendig helsehjelp. Bl.a. anses det uheldig at beboerne i starten har få kjente rundt seg, og at det er lengre reisevei for de pårørende. Det må i tiden som kommer arbeides videre med å finne løsninger for å avhjelpe presset på kommunens sykehjemskapasitet. En intern arbeidsgruppe er i gang med en evaluering av rapporten om framtidige behov for institusjon, boliger og hjemmebaserte tjenester som ble vedtatt i Planen er at gruppa skal legge fram en revidert rapport som hensyntar føringene i samhandlingsreformen og den fremlagte omsorgsmeldingen fra regjeringen i juni Trøgstad kommune tar fortsatt imot så godt som alle utskrivningsklare pasienter fra sykehuset ihht. samhandlingsreformens intensjon. Det er i løpet av året etablert et tilbud om døgnopphold ved Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter (Helsehuset). Dette er et samarbeid i regi av de 7 kommunene i Indre Østfold som er eiere av helsehuset. Tilbudet finansieres ved et øremerket tilskudd fra staten fram til det blir lovpålagt fra Kompetanseheving et viktig element for å møte utfordringene innenfor pleie og omsorgssektoren. Virksomheten har satt opplæring i system, og ansatte er i gang med etter- og videreutdanning for både ledere og øvrige ansatte. Bl.a. deltar ca. 40 ansatte i Demensomsorgens ABC, som er et tilbud initiert av departementet for å heve den generelle kompetansen innen demens. Ledere i pleie og omsorg er sammen med ledere innenfor virksomhet helse i gang med Lederutdanning helse og omsorg i regi av Høgskolen i Hedmark. BO- OG DAGTILD FOR FUNKSJONSHEMMEDE Bo- og dagtilbud for funksjonshemmede opplever økende press på sitt tjenestetilbud, og det er behov for bemannede boliger til nye brukere. Prosessen med bygging av nye boliger er i gang i samarbeid med brukere og pårørende. Prosessen har vært krevende siden det er vanskelig å imøtekomme ulike

9 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 9 brukeres uttalte behov samtidig som hensynet til framtidige beboere og kommunal tjenesteytingsevne ivaretas på en bærekraftig måte. Det er fortsatt uenighet om vedtatt lokalisering og prosjektide er god nok. Virksomheten gir også miljøarbeidertjenester til brukere utenfor de etablerte botilbudene. Etter brannen i Hølandsveien 22 høsten 2012 ble driften av Trøgstad dagsenter midlertidig etablert i samfunnsdelen i Trøgstadhallen. Dette var ingen god løsning. Dagsenteraktiviteten måtte flytte ut når samfunnsdelen skulle brukes til andre aktiviteter, og utleiemulighetene i samfunnsdelen ble sterkt begrenset. Det har vært arbeidet med å finne andre lokaler inntil en permanent løsning er på plass, og dagsenteret flyttet i juni inn i nyoppussede og mer egnede lokaler på Trøgstad fort. Konsulent for funksjonshemmede ble fra overført fra virksomhet NAV til BODAF. Tanken er at en endret organisering skal gi bedre samlet oversikt over nye brukere og deres fremtidige behov. Bo- og dagtilbud for funksjonshemmede har i løpet av året avsluttet utviklingsprosjektet «BODAF - Veien videre», hvor det i samarbeid med de ansatte er utviklet en arbeidsmetode hvor alle involveres og gis ansvar (økt medarbeiderskap). HELSE OG BARNEVERN Brannen i Hølandsveien 22 rammet også psykisk helseteam sine lokaler. Aktivitetstilbudet til brukerne ble etter en periode på Skjøndal midlertidig flyttet til motorklubbens lokaler. Dagtilbudet ble i løpet av året flyttet til mer egnede lokaler på Torvet, mens psykisk helseteam fortsatt har sine kontorer i de tidligere lensmannslokalene på Skjøndal. Dette er ingen god løsning, bl.a. er lokalene ikke universelt utformet og det er stort behov for oppussing. Bemannet botilbud til psykisk syke er fortsatt et udekket behov. Kommunens innbyggertall er økende, og de 4 fastlegene har tilnærmet fulle pasientlister. Dette innebærer at det er behov for å etablere en ny legehjemmel i kommunen. Formalitetene er på plass, men ny fastlege er foreløpig ikke rekruttert fordi det er ønskelig at den nye legen skal samlokaliseres med et av de eksisterende legekontorene. Utfordringen er at ingen av disse har ledig kontorplass til en ny lege i nåværende lokaler. Det ble fra 2013 opprettet en ny 50 % stilling som helsesøster og virksomheten ble styrket med kr øremerket forebyggende arbeid ihht. samhandlingsreformens intensjon. Som følge av problemer med å rekruttere til deltidsstillinger ble kun deler av ressursene benyttet i Innsatsen ble rettet mot prosjektet «Friskliv barn og unge», hvor fokusområdet har vært oppfølging av de som har risiko for å utvikle livsstilssykdommer. Sentrale myndigheter vedtok i statsbudsjettet for 2014 at kommuner som har bosatt enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere heretter må finansiere 20 % av driften over egne budsjetter. Kommunestyret gjorde som følge av dette vedtak om at administrasjonen skulle effektivisere driften, og i løpet av 2014 igangsette mulig nedtrapping og forberede avvikling dersom staten ikke endrer betingelsene om kommunal medfinansiering. Dette arbeidet startet opp mot slutten av året. Barneverntjenesten er som en midlertidig løsning direkte organisert under rådmannsteamet. Tjenesten har gjennom hele 2013 hatt store utfordringer. Kontoret har hatt mange tunge, kompliserte saker, noen med trusler og trakassering. I første halvår var tjenesten underbemannet grunnet høyt sykefravær. Ny barnevernleder ble ansatt i januar. Det har vært store endringer i bemanningen, og barneverntjenesten består i dag i hovedsak av en ny og fast ansatt personalgruppe. Tjenesten er under oppbygging, med etablering av nye rutiner, ny organisering og opplæring av ansatte. Barneverntjenesten har ved utgangen av 2013 en stabil bemanning og har nødvendig planverk på plass. Nødvendige sikkerhetstiltak er også gjennomført for barnevernets ansatte.

10 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 10 KULTUR Arbeidet med en ny kommunedelplan for kulturområdet startet høsten Planen skal etter hvert være førende for det kulturbaserte arbeidet i kommunen. Planen legger vekt på kulturformidling til alle kommunens innbyggere, og har et sterkt fokus på barn og unge i et forebyggende perspektiv. Kulturnettverket hadde i 2013 fokus på tett tverrfaglig samarbeid. Dette har åpnet for spennende former for kulturformidling. Biblioteket har vært involvert i flere arrangementer for både barn og voksne, og Trøgstad kommune har sikret seg mange positive avisoppslag rundt både arrangementer og «stunts», som f.eks. påskeharen. Dette har vært populære arrangement som har trukket publikum langt utover det kommunen har kapasitet til å romme. Kulturavdelingen bidro sterkt inn i arbeidsgruppa for stemmerettsjubileum 2013, og også grunnlovsjubileum for 2014, som begynte arbeidet sitt i Trøgstads lokale arrangement av Ungdommens kulturmønstring er et eksempel på resultater det gode samarbeidet i kulturnettverket har gitt. Fritidsklubben, kulturskolen, bakgårdslomma og kulturavdelingen for øvrig sørget for at Trøgstad kommune ble kåret til «Årets turbokommune» ved fylkesmønstringen i Fredrikstad. Masterclasstilbudet er et talentutviklingstilbud som ble startet opp høsten Dette gir spesielt interesserte elever mulighet til spesialisering. Etter gjennomført og bestått prøvespill får elevene en ekstra time i uka med samspill og fortolkning. Kulturskolen har et velfungerende samarbeid med Trøgstad dagsenter, og med 4 barnehager i bygda, der det gis et ukentlig musikktilbud. Ventelista i kulturskolen er på ca. 70 ved utgangen av Aktive elever er 160. Etter en utvidelse på gitar og sang 2012 har ventelistene blitt kortere innen disse disipliner, men har økt kraftig på piano. TEKNIKK OG NÆRING Virksomhet teknikk og næring har gjennom året arbeidet mye med planlegging av store prosjekter. Dette gjelder ny kloakkrenseløsning, vannledning mellom Eidsberg og Trøgstad, reservevannsløsning i samarbeid med Askim og Eidsberg, boliger for brukere med behov for heldøgns omsorg, dagsenterlokaler, barneskole på Skjønhaug kombinert med arealer for ungdomsskolen og arena for idrett og kultur, barnehage i Båstad og gang- og sykkelsti langs riksvei 22 nord for Skjønhaug. Kommunen har gjennom flere år vært i forhandlinger med Eidsberg kommune om rensing av kloakk ved Mysen renseanlegg. Det er fortsatt ikke inngått noen avtale mellom partene, men det er forventet at saken skal være klar for behandling i de respektive kommunestyrene i løpet av våren Når avtalen er på plass kan Trøgstad kommune planlegge og bygge overføringsledning mellom Trøgstad og Mysen renseanlegg. Vedlikehold av kommunens bygg og anlegg er en konstant utfordring, og vedlikeholdsetterslepet er fortsatt stort. Det er i løpet av året igangsatt arbeid med nytt tak og ventilasjonsanlegg på Båstad Samling på Sandstangen skole. Det er gjennomført brannsikringstiltak i Båstad barnehage, og foretatt brannteknisk vurdering med forslag til løsning for Trøgstadheimen, Trøgstadhallen og Trøgstad ungdomsskole. Det er gjennomført omfattende vedlikeholdsarbeider på flere kommunale bygg og foretatt utbedring av kommunale veier. Arbeidet med energimerking av kommunale bygg er videreført.

11 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 11 Kommunen har gjennomført taksering av areal og forhandlet med Opplysningsvesenets fond i forhold til kjøp av den del av Festningsåsen boligfelt som kommunen har festet siden Mye av arealet er bortfestet til boligtomter, og kommunal overtakelse vil gi tomtefestere som ønsker det anledning til å kjøpe ut tomtene til takst. Endelig avklaring forventes våren De siste tilgjenglige kommunale næringsarealene er solgt og står for utvikling. Dette er gledelig, men det er behov for å etablere nye lokale næringsområder slik at den positive utviklingen kan fortsette. IKT-UTVIKLING Kommunen har etablert et internt IKT-utvalg, som skal være et strategiutvalg for utvikling av data og kommunikasjonstjenester / verktøy i Trøgstad kommune. IKT-utvalget er sammensatt slik at det har strategisk IKT kompetanse og representasjon fra ulike virksomheter. Utvalget har blant sine medlemmer oppnevnt kommunens representant til BestillerForum, som er en arena for drøfting av saker mellom Indre Østfold Data og eierkommunene. Det har i løpet av året vært en betydelig utvikling innenfor IKTområdet med utbedringer innenfor nettverk, telefoni og idriftsetting av ny programvare. De fysiske nettene i kommunen har gjennomgått en betydelig oppgradering, og det er foretatt en utbygging av trådløs dekning og kapasitet i mange kommunale bygg, bl.a. kommunehuset, skolene og Trøgstadhallen. Etablering av ny KONTOR-plattform gir ansatte tilgang til programvare ut fra hva den enkelte har behov for i sin arbeidshverdag. Det gir også en god mulighet for hjemmekontorløsning. Kommunen har etter flere år med til dels store problemer gått til anskaffelse av ny telefoniløsning. Telefonapparater er skiftet ut, telefonistøttesystemet Trio er oppgradert og en nyere versjon av Outlook er tatt i bruk. Sistnevnte gir tilgang til ny funksjonalitet, bl.a. mulighet til bruk av e-post og kalender fra mobiltelefon. Telefoniløsningen er valgt etter et felles anbud for samarbeidskommunene i regi av Indre Østfold Data. Kommunes intranett er en kanal for nyhetsdeling, intern informasjon, et oppslagsverk for ansatte og en verktøykasse for maler og dokumenter. Intranettet ble lansert i juni 2013, men vil fortsatt være under utvikling både når det gjelder nyheter og innhold på informasjonssidene. Økonomisystemet Visma ble satt i drift , og alle grunnleggende moduler er tatt i bruk. Erfaringene med systemet etter et års drift er gode. Integrasjon mot andre fagapplikasjoner bidrar til redusert behov for manuell registrering, men samtidig økt lokal håndtering av filer som skal overføres mellom ulike fagapplikasjoner og bank. Virksomhet teknikk og næring har anskaffet og tatt i bruk KOMTEK, som er et datasystem som håndterer eiendomsskatt og kommunale avgifter. Systemet er fortsatt i en innføringsfase. Kommunen har også startet opp med det skole- og barnehageadministrative systemet SATS, som er nærmere beskrevet under overskriftene Skole og SFO og Barnehage. Etter en periode med planlegging gikk kommunen i februar 2013 over til elektronisk distribusjon av politiske møtepapirer. Indre Østfold Data har bistått kommunen med etablering av en egen politikerportal, og det er kjøpt inn ipad er til politikere og utvalgssekretærer. Omleggingen har ført til forenkling for politisk sekretariat og reduserte utgifter til porto- og kopiering. Et elektronisk system har også økt mulighetene for den enkelte politiker med hensyn til oversikt og arkivering.

12 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 12 STORTINGSVALG Kommunal- og regionaldepartementet har utviklet et nytt dataverktøy som kommunen benyttet for første gang ved gjennomføring av stortings- og sametingsvalget for Departementet gjennomførte et opplæringsløp for kommunene i forkant av valget, og det ble etablert et brukerstøtteapparat hvor kommunene kunne henvende seg med spørsmål. Systemet viste seg å være godt egnet til formålet, og det er lagt til rette for både elektronisk telling av stemmesedler og modul for internettstemmegivning. På landsbasis var det 78,2 % av de stemmeberettigede som brukte stemmeretten sin ved årets Stortingsvalg, noe som var den høyeste valgdeltakelsen siden Valgdeltakelsen for Trøgstad var på 76,2 %, mot 72,2 % ved forrige Stortingsvalg i FOLKEHELSEPROGRAMMET Folkehelse er forankret i kommunens øverste ledelse. Kommunen styrer folkehelsearbeidet gjennom kommuneplanen, handlingsplan med årsbudsjett og virksomhetsplaner. Trøgstad kommune har deltatt i partnerskapet Østfoldhelsa fra Rollen som kommunens folkehelsekoordinator innehas av stabssjef service, personal og samfunn, som samordner arbeidet som gjøres innenfor folkehelse i virksomhetene. Det er etablert en plangruppe for folkehelse som har startet forarbeider til folkehelseplan som skal utarbeides i Kommunen har identifisert folkehelseutfordringer ved å bruke tilgjengelige styringsdata. Det er på bakgrunn av løpende oversiktsarbeid etablert flere tiltak. Av nye tiltak kan nevnes Aktiv på dagtid, som er et tilrettelagt tilbud om fysisk aktivitet for personer mellom år som mottar en trygdeytelse. KOMMUNALT PLANARBEID Kommunal planstrategi for Trøgstad ble vedtatt september Den viser en oversikt over hvilke planer kommunen skal utarbeide/rullere i inneværende kommunestyreperiode. For å effektivisere planleggingen vil planene over tid samles i større kommunedelplaner med kapitler og handlingsplaner for de ulike undertemaene som i dag fremstår som enkeltplaner. Kommuneplanen er satt opp til rullering i neste kommunestyreperiode, altså etter Følgende planarbeid ble startet opp i 2013: Kommunedelplan for SLT-arbeidet (planprogram vedtatt april 2013) Kommunedelplan for trafikksikkerhet (planprogram vedtatt april 2013) Kommunedelplan for rus, psykiatri og fattigdom (administrative forarbeider) I arbeidet med kommunedelplan Slitu-Momarken var det mekling mellom innsigelsesmyndighetene og kommunene som endte i et omforent resultat i november. Planen skal våren 2014 formelt sett ut på annen gangs høring med forventet endelig planvedtak rett før sommeren eller tidlig høst 2014.

13 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 13 ARBEIDSFORM OG ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET ADMINISTRATIV ARBEIDSFORM OG ORGANISERING Trøgstad kommune er administrativt organisert i en flat struktur med 11 virksomheter som har selvstendig ansvar for tjenestekvalitet, økonomi og forvaltning av egne personalressurser. Kommunen har 3 ledernettverk. Et innenfor områdene helse, omsorg og sosial, et for barnehage og et for skole. Nettverkene bidrar til å styrke samhandlingen mellom virksomhetene for gjennom dette å oppnå bedre koordinering av tjenestetilbudene. Kommunen har valgt å utføre enkelte tjenester gjennom deltakelse i interkommunale samarbeid. Dette gjelder bl.a. pedagogisk-psykologisk tjeneste, avlastningshjemmet, Mortenstua skole, innkjøpskontor, skatteoppkreverkontor, krisesenter, renovasjon, IKT og Helsehuset (Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter). Overformynderisekretariatet ble avviklet i løpet av året, etter at ny vergemålslov fra overførte overformynderiets oppgaver til Fylkesmannen i Østfold. En del av kommunens barnehagetilbud drives privat (Kirkelig Fellesråd). MEDARBEIDERUNDERSØKELSE Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse i alle virksomheter høsten Trøgstad kommune har de senere år tradisjon for å gjennomføre en slik undersøkelse hvert annet år. Det benyttes spørreundersøkelsesverktøyet «Bedre kommune» i regi av KS. Dette verktøyet benyttes av rundt 300 kommuner og gir oss anledning til å sammenligne resultatene i Trøgstad kommune med resultater fra gjennomsnitt av andre kommuner som har besvart undersøkelsen. Kommuner er tjenesteintensive virksomheter som er avhengige av kompetente og motiverte ansatte for å kunne utføre de oppgavene kommunen er satt til å ivareta. Det er derfor av stor betydning for Trøgstad kommune å ha oversikt over hvordan de ansatte opplever arbeidshverdagen, og kontinuerlig å ha fokus på tiltak som bidrar til vedlikehold og forbedring. Medarbeiderundersøkelsen er således et viktig verktøy for å drive forbedringsprosesser.

14 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 14 I tabellen under vises resultatene fra årets undersøkelse, sammenlignet med tidligere år og landet for øvrig i inneværende år. Snitt Trøgstad kommune Snitt landet Hovedområder Svarprosent 80 % 78 % 77 % 72 % 79 % 72 % Organisering av arbeidet 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,7 4,5 Innhold i jobben 4,7 4,7 5 4,9 4,9 5,1 5 Fysiske arbeidsforhold 4,3 4,3 4,2 4,2 4,1 4,2 4,2 Samarbeid med kollegene 5 5 5,2 5,1 5,1 5,2 5,1 Mobbing, diskr og varsling - - 4,9 4,9 5 5,2 5,1 Nærmeste leder 4,7 4,7 4,7 4,7 4,5 4,8 4,6 Medarbeidersamtale - - 4,9 4,7 4,9 5 4,8 Overordnet ledelse 4 4,2 4,3 4,4 4,1 4,4 4 Faglig og personlig utvikling 4,3 4,3 4,4 4,3 4 4,5 4,4 Lønns- og arbeidstidsordning ,1 4,1 4,3 4,1 Stolthet over egen arbeidsplass 4,9 4,8 4,8 4,8 4,8 4,9 4,8 Helhetsvurdering trivsel 4,9 4,8 4,7 4,6 4,6 4,9 4,6 Snitt alle områder 4,5 4,5 4,6 4,6 4,5 4,8 4,6 I tillegg til standard undesøkelsen ønsket Trøgstad kommune denne gang å måle verdier innenfor området «Medarbeiderskap»; eget engasjement, ansvarlighet og initiativ i jobben. Det ble derfor laget 4 tilleggsspørsmål som medarbeiderne ble spurt om. De ble laget over samme lest som undersøkelsen for øvrig med samme skalering. Tilleggsspørsmålene var som følger: I hvilken grad Snitt Bidrar du til en god og åpen dialog på arbeidsplassen? 4,9 Tar du initiativ og ansvar for egen jobbutførelse? 5,4 Gir du konstruktive tilbakemeldinger til leder og kolleger? 4,7 Bidrar du med løsningsforslag ved utfordringer på arbeidsplassen? 4,9 Snitt Alle virksomhetene ga et høyt score på besvarelsen av tilleggsspørsmålene. Denne delen av undersøkelsen viser at ansatte i Trøgstad kommune i stor grad tar ansvar og viser engasjement i sin jobbutførelse. Resultatene er totalt sett svært gode for Trøgstad kommune. Sammenlignet med forrige undersøkelse ser vi framgang på alle områder og totalscore har økt fra 4,5 til 4,8 i denne perioden. Vi har aldri tidligere hatt tilsvarende høyt totalscore. Det er hyggelig at vår organisasjon også ligger over landsgjennomsnittet på alle måleområdene, med unntak av «Fysiske arbeidsforhold», hvor vi ligger på linje med landsgjennomsnittet. Videre ligger vi over landsgjennomsnittet i totalscore, og har gjort det i alle årene vi har gjennomført undersøkelsen.

15 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 15 For hele undersøkelsen er det viktig å være klar over at snittscorene betraktes som indikasjoner i og med at de er gjennomsnittstall for en stor gruppe. Medarbeiderundersøkelsen er brutt ned på den enkelte avdeling i hver virksomhet. På den måten kan hver virksomhetsleder få oversikt over både deler av og hele sin virksomhet. Datagrunnlaget som framskaffes gjennom verktøyet gir både muligheter til å sammenligne egne resultater over tid, og å sammenligne egne resultater med andre. Videre legges dataene fra undersøkelsen til grunn for forbedringsarbeid i den enkelte virksomhet. Det er vesentlig at hver enkelt arbeidsplass gjennomfører egne prosesser, med drøfting av egne snittscore og prioritering av forbedringsfokus. Samtidig må gode resultater verdsettes. LIKESTILLING Kommunesektoren består i hovedsak av tradisjonelle kjønnsdelte yrker. Omsorgsyrkene er tradisjonelt kvinnedominert og teknisk drift mannsdominert. Trøgstad kommune er bevisst utfordringen med utjevning av kjønnsfordelingen i disse yrkeskategoriene. På de stedene hvor en har blandede miljøer i tradisjonelt kjønnsdelte yrker, oppleves tjenesten som mer mangfoldig, og det sees på som et pluss for arbeidsmiljøet. Trøgstad kommune har som mål å bedre kjønnsbalansen blant ansatte i skole/barnehage og omsorgsyrkene spesielt. Kommunen tilstreber derfor å ha lik behandling av begge kjønn, både i forhold til daglig drift og rekruttering. Ved nyansettelser er det praksis at arbeidsgiver innkaller minst en representant for det underrepresenterte kjønn, når denne anses som kvalifisert for stillingen. I tillegg er det fokus på at underrepresentert kjønn oppfordres til å søke ved markant underrepresentasjon i den aktuelle virksomheten. Tabellen nedenfor viser faste ansatte i Trøgstad kommune fordelt på virksomhetene. Ansatte som arbeider i flere virksomheter står oppført på alle virksomhetene de har ansettelse i. Sett opp mot kommunens målsetting om en bedre kjønnsbalanse blant ansatte i skole/barnehage og i omsorgsyrkene, finner vi at sektor skole/barnehage har økt med 3 menn, mens antallet er uforandret i omsorgsyrkene siden forrige år. Virksomhet Antall personer Menn Kvinner Totalt Gj.sn. Alder Årsverk Antall personer Gj.sn. Alder Årsverk Antall personer Gj.sn. Alder Adminstrasjon og økonomi , ,2 Årsverk Service, personal, samfunn , , ,9 Båstad skole og SFO , , ,8 Havnås oppvekstsenter , ,1 Skjønhaug skole og SFO , , ,6 Trøgstad ungdomsskole , , ,9 Båstad barnehage , ,2 Skjønhaug barnehage , ,6 Helse og barnevern , ,5 NAV , ,5 Pleie og omsorg , , ,8 BODAF , ,8 Teknikk og næring , , ,9 Totalt , , ,8

16 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 16 Kjønnsfordeling av ansatte på ulike nivåer Kommunen har overvekt av kvinnelige ansatte på alle nivåer. Kjønnsfordelingen blant ansatte totalt er uforandret fra forrige år, med 80% kvinner og 20% menn. Andel kvinnelige avdelingsledere gjenspeiler fordelingen av alle ansatte. Den samme tendensen ser vi i fordelingen av virksomhetsledere, hvor andel kvinner har økt fra 60% til 67% fra forrige år. Tabellen under viser fordelingen av mannlige og kvinnelige ansatte i Trøgstad kommune. 80,00% 60,00% 80,00% 80,00% 67,00% 40,00% 20,00% 20,00% 33,00% Kvinner 20,00% Menn 0,00% Gjennomsnittslønn (grunnlønn) kvinner og menn i Trøgstad kommune Tabellen under viser gjennomsnittlig grunnlønn for fast ansatte kvinner og menn i Trøgstad kommune og utvikling i årene 2011, 2012 og Menn Kvinner

17 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 17 Trøgstad kommune praktiserer en lønnspolitikk som er kjønnsuavhengig. Det er kvalifikasjoner, kompetanse og ansiennitet som ligger til grunn for lønnsplassering. Dette gjelder på alle nivåer i organisasjonen, fra ufaglært assistent til lederlønninger. Tabellen viser at gjennomsnittslønnen for menn i Trøgstad kommune er høyere enn tilsvarende for kvinner. Det er flere grunner til dette. For det første er det langt flere kvinner enn menn på assistent og fagarbeidernivå i kommunen. Dette er typiske «kvinne»-yrker og utgjør en stor andel av de ansatte. For det andre er flesteparten av de mannlig ansatte i høyere lønnede stillinger enn gjennomsnittet av kvinnene. Dette gjør seg utslag i en høyere gjennomsnittsinntekt for menn, til tross for en lik lønnspolitikk. Det er altså mer forskjell i stillingstyper enn kjønnsfordelingen som utgjør differansen. Merk at i tabellen over er det ikke tatt høyde for forskjeller i ansiennitet. Lønnsutvikling Tabellen under viser gjennomsnittlig økning av grunnlønn for gruppen menn og kvinner med fast ansettelse i Trøgstad kommune. Kjønn Gj.sn. årslønn 2011 Gj.sn. årslønn 2012 Gj.sn. årslønn 2013 Gj.sn. økning i prosent Gj.sn. økning i prosent Kvinner ,51 % 1,00 % - Menn ,85 % 3,21 % Mens lønnsforskjellen mellom kvinner og menn ble mindre i 2012, økte forskjellen igjen i Lønnsutviklingen år for år i kommunen må sees i sammenheng med hvordan lønnen blir fastsatt. I 2012 gav sentrale lønnsforhandlinger et forholdsvis stort løft til ansatte innenfor kommunenes faste lønnsrammer. I denne gruppen befinner de fleste ansatte seg og med en stor overvekt av kvinner. Utviklingen dette året skyldes videre at mange av våre kvinnelige ansatte opparbeidet seg høyere lønn som følge av videreutdanning, høyere stilling osv. Lokal lønnsfastsetting av øvrige grupper gjenspeilet i stor grad det sentrale oppgjøret dette året var et mellomår i lønnsoppgjøret, med sentralt bestemt økning av lønnsramme og ingen lokale lønnsforhandlinger for hovedtyngden av ansatte, hvorav en stor andel kvinner. Dermed fikk disse et moderat oppgjør. For ledere og ansatte i spesielle stillinger forhandles lønnen lokalt hvert år. I denne gruppen har vi en høy andel menn. Denne gruppen ansatte har hatt en bedre lønnsutvikling fra 2012 til 2013 enn grupper med kun sentralt oppgjør. UØNSKET DELTID Uønsket deltid omfatter arbeidstakere som er i fast arbeid og ønsker økt stillingsstørrelse. Ved ledige stillinger, har deltidsansatte fortrinnsrett til å få økt sin stilling, forutsatt at de er kvalifisert og at det ikke påfører arbeidsgiver for store ulemper. Trøgstad kommune har som mål å ha så mange ansatte som mulig i heltidsstilling, alternativt i den stillingsstørrelse den enkelte ønsker. Et arbeid for å øke stillingsstørrelsen til de som ønsker det, vil bety mye for den enkeltes inntektssikring og være en trivselsfaktor i det daglige arbeidet. For kommunen som arbeidsgiver vil dette kunne medføre økt kvalitet og kontinuitet i tjenesten, redusert sykefravær og bedre ressursutnyttelse. Det gjennomføres følgende tiltak for å nærme seg målet: Kartlegging av omfanget av uønsket deltid Informere og legge til rette slik at fast ansatte kan få økt sin stilling

18 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 18 Tabellen nedenfor viser fordeling av heltids- og deltidsansatte i Trøgstad kommune. Oversikten er fordelt på kvinner og menn og omregnet i prosent av totalt antall ansatte. 64 % av de fast ansatte i Trøgstad kommune er deltidsansatte. Dette er en økning på 1% fra året før. Andelen deltidsansatte er totalt sett høyere blant kvinner enn blant menn. Virksomhet Deltidsansatte i % av totalt antall Personer Personer heltid Personer deltid ansatte Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Adminstrasjon og økonomi % 29 % 20 % Service, personal, samfunn % 72 % 69 % Båstad skole og SFO % 50 % 50 % Havnås oppvekstsenter % 42 % 38 % Skjønhaug skole og SFO % 53 % 49 % Trøgstad ungdomsskole % 12 % 17 % Båstad barnehage % 27 % 27 % Skjønhaug barnehage % 33 % 29 % Helse og barnevern % 59 % 66 % NAV % 25 % 20 % Pleie og omsorg % 88 % 86 % BODAF % 88 % 89 % Teknikk og næring % 83 % 60 % Totalt % 67 % 64 % Virksomhetene Pleie og omsorg og BODAF er arbeidssteder med en høy andel deltidsstillinger. I Pleie og omsorg har andelen deltidsansatte økt fra 77% til 86%, mens i BODAF har andel på deltid gått ned fra 91% til 86% siste år. SYKEFRAVÆR Trøgstad kommune arbeider kontinuerlig og systematisk for å øke nærværet på arbeidsplassene. Utarbeidelse av sykefraværsstatistikk er et hjelpemiddel for å følge utviklingen i dette arbeidet. Sykefraværet vil variere gjennom året, som følge av sesongmessige svingninger. En gjennomsnittsberegning gjennom året som sammenlignes med foregående år, evt sammenligning av samme kvartal/halvår de ulike år, vil derfor være den beste indikator på utviklingen. Trøgstad kommune har et mål om at sykefraværet ikke skal være på mer enn 6%. Fra 2012 så vi en økning av fraværet utover måltallet med en gjennomsnittlig fraværsprosent på 8,11 gjennom året. I 2013 har sykefraværet gått noe ned til et gjennomsnitt på 7,9%.

19 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 19 I tabellen over vises utviklingen fra 2011 til 2013 for Trøgstad kommune som helhet. Det legemeldte fraværet har holdt seg uforandret siste år, mens egenmeldt fravær har gått litt ned. Trøgstad kommune har fremmet bruk av egenmelding kontra korte sykmeldinger og har også utvidet mulig egenmeldingsperiode fra 8 til 16 dager. Til tross for fokus på egenmeldingsbruk ser vi ingen markant økning i bruken av denne. Tabellen under er hentet fra NAV s statistikk over sykefravær i Trøgstad kommune, sammenlignet med kommunal forvaltning, offentlig administrasjon og landet for øvrig. Som vi ser av grafen har Trøgstad kommune tradisjonelt hatt et sykefravær langt under kommunal virksomhet for øvrig. Dette endret seg i 2012, hvor vi hadde et høyere sykefravær sett i forhold til sammenlignbar virksomhet. I 2013 er vi imidlertid på rett vei og har igjen et lavere fravær enn gjennomsnitt i kommunenorge. Årsakene til sykefravær er sammensatt. For arbeidsgiver er det viktig å følge opp, bistå og tilrettelegge i forhold til den enkeltes behov. Samtidig er det viktig å være klar over at det er mange utenforliggende forhold knyttet til sykefravær, som arbeidsgiver har liten påvirkningsmulighet på. Nærværsarbeidet er et langsiktig, holdningsskapende arbeid, hvor Trøgstad kommune som arbeidsgiver er opptatt av medarbeiderskap og engasjement, involvering, ansvarlighet, profesjonalitet og arbeidsglede. Det skal være meningsfylt og givende å være på jobb for Trøgstad kommune. Vi jobber aktivt for å ha et helsefremmende arbeidsmiljø. INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Trøgstad kommune har inngått samarbeidsavtale med NAV om å være en IA-virksomhet. Formålet med ordningen er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. IA-virksomheter forplikter seg til å arbeide systematisk for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv. Samtidig har IA-virksomheter noen rettigheter som bare er forbeholdt disse virksomhetene, bl.a. mulighet for tilretteleggingstilskudd, honorar til bedriftshelsetjeneste og utvidet bruk av egenmelding. Trøgstad kommune har dessuten ytterligere utvidet egenmeldingsperioden til inntil 16 dager som en permanent ordning fra og med Trøgstad kommune gjennomfører en rekke prosjekter/tiltak som har direkte og indirekte betydning for sykefraværet og som er i tråd med en inkluderende personalpolitikk. «Tillit i Trøgstad» fokus på egenmeldingsbruk kontra korte sykemeldinger.

20 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 20 «FRISK-prosjektet» tiltak med grupper av ansatte som får et lavterskel tilbud om trening med Redcord treningsslynger med instruktør. «Hode skulder kne og tå, arbeidsmiljø med de små» - et prosjekt for å redusere belastningsskader for ansatte som arbeider med de minste barna i barnehagene. Ansattavtale med treningssenter. Dialogmøter med sykmeldte arbeidstakere. Tett samarbeid med vår IA-kontakt fra Arbeidslivssenteret. Involvering av bedriftshelsetjenesten Stamina Helse. Trøgstad kommune har få ansatte med funksjonshemminger og ser få søkere med funksjonshemminger til stillinger i kommunen. Det tilrettelegges imidlertid godt på den enkelte arbeidsplass dersom ansatte kommer i en helsesituasjon der dette er nødvendig. Dette i tråd med IAavtalens intensjoner om et inkluderende arbeidsliv. Trøgstad kommune har en forholdsvis lav andel ansatte med innvandrerbakgrunn, men økende. Kommunen samarbeider med NAV, for eksempel som tiltaksarrangør for å gi arbeidspraksis for fremmedspråklige/innvandrere. LIVSFASEORIENTERT - /SENIORPOLITIKK Trøgstad kommune har en gjennomsnittsalder blant ansatte på 46 år. Vi har en stor gruppe medarbeidere som nærmer seg pensjonsalder. I 2013 gikk 6 personer av med AFP/alderspensjon på hel- eller deltid. Ansatte som nærmer seg pensjonsalder blir oppfordret til å delta på seniorkurs i regi av interkommunalt kurssamarbeid i Indre Østfold. Kommunen har tidligere inngått samarbeid med KLP og IA om avsetting av midler til livsfaseorienterte tiltak. Midlene ble videreført i 2013 og benyttet til tiltak for enkeltansatte i ulike livsfaser. PARTSSAMMENSATTE UTVALG Trøgstad kommune har 2 partssammensatte utvalg. - Arbeidsmiljøutvalget (AMU): Et partssammensatt utvalg hvor arbeidsgiver og arbeidstakerne er representert med 5 deltagere hver. Arbeidsgiver er representert med rådmann, stabsleder og virksomhetsledere. Arbeidstakersiden er forholdsmessig representert med tillitsvalgte samt hovedverneombud. Bedriftshelsetjenesten deltar ved relevante saker for dette. - HTV-forum: Et partssammensatt utvalg hvor hovedtillitsvalgte, hovedverneombud, rådmann og personalsjef deltar. Forumet er etablert i den hensikt å styrke samarbeidet mellom organisasjonene og arbeidsgiver gjennom månedlige møter Aktivitet: Antall Antall saker: Antall Antall saker: Antall Antall saker: møter: møter: møter: Arbeidsmiljøutvalget HTV-forum VERNETJENESTEN Vernetjenesten har 16 verneombud i tillegg til hovedverneombud. Det har vært gjennomført 4 samlinger for verneombudene i Samlingene har blitt gjennomført på kommunehuset sammen med kommuneledelsen og har tatt for seg aktuelle temaer og problemstillinger for verneombud og arbeidsplasser. Nye verneombud blir meldt på 40 timers grunnkurs i Arbeidsmiljø som kjøres hvert åri regi av Indre Østfold-kommunene.

21 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 21 ETISKE RETNINGSLINJER Trøgstad kommune vedtok i 2006 etiske retningslinjer for sine ansatte, for å sikre kommunen høy etisk standard. Reglementet ble siste gang revidert våren INTERNKONTROLL Kommunen som arbeidsgiver skal sørge for at virksomheten drives i henhold til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen (HMS). Internkontroll er kommunens interne, systematiske oppfølging av de krav regelverket stiller til HMS i virksomheten. Internkontrollarbeidet skal sikre et godt og trygt arbeidsmiljø for ansatte og fremme forbedringsarbeid i virksomheten. Ansatte og deres representanter gjennom vernetjeneste er sentrale samarbeidspartnere i dette arbeidet. Trøgstad kommune har utarbeidet retningslinjer og etablert arenaer for det systematiske internkontrollarbeidet. Retningslinjene er etablert i hver av virksomhetene innen kommunen. Det systematiske HMS arbeidet består av et årshjul med tidsbestemte aktiviteter for internkontroll. Avvik i forhold til helse-, miljø- eller sikkerhetslovgivningen meldes og løses på lavest mulig nivå. Kommunens høyeste organ innen HMS er Arbeidsmiljøutvalget (se omtale under punktet om Partssammensatte utvalg). Arbeidsmiljøutvalget følger opp virksomhetens internkontrollarbeid og mottar melding om større avvik eller avvik som virksomhetene selv ikke kan løse. Trøgstad kommune er i ferd med å oppgradere dagens papirbaserte systematiske HMS oppfølgingsverktøy til et elektronisk verktøy. Elektronisk løsning for både HMS rapportering, oppfølging og risikovurdering vil være på plass i løpet av Løsningen vil også fungere som et oppslagsverk for alle ansatte med dokumenter som har betydning for utførelsen av det daglige arbeidet. Melding av avvik/forbedringsmeldinger vil forenkles vesentlig i ny løsning. Nytt elektronisk HMS-system, kvalitetssystem, vil forenkle arbeidet med rapportering og oppfølging, samt gi mulighet for gode og detaljerte statistikker/rapporter på HMS området for hele kommunen, så vel som for hver enkelt virksomhet.

22 Prosent Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 22 ØKONOMISK RESULTAT Kommuneplanen for angir følgende målsettinger for kommuneøkonomien: God og stabil tjenesteyting og verdiforvaltning Sunn kommuneøkonomi Måleindikatoren for sunn kommuneøkonomi er at netto driftsresultat i handlingsplanperioden på fire år skal være 3 % for å kunne dekke investeringsbehov uten at det går utover drift. Dette er en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren, og viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Trøgstad kommune har for 2013 et netto driftsresultat på 4,8 %, mot 8,4 % i Resultatet for 2012 må ses i lys av at Trøgstad kommune hadde et positivt premieavvik på 13,770 mill. kroner. Korrigert for dette var kommunens netto driftsresultat på 4,4 %. Kommunen har også for 2013 et betydelig positivt premieavvik på nærmere 5,7 mill. kr. Korrigert for dette er kommunens netto driftsresultat på 3,3 %. Gjennomsnittet de 4 siste årene er på 4,5 %, et resultat som må ses i sammenheng med et betydelig positivt premieavvik både i 2012 og i Korrigert for disse forholdene er gjennomsnittet for siste 4 år på 3,2 %. Foreløpige KOSTRA-tall for alle landets kommuner viser et netto driftsresultat på 2,3 % for 2013, mens gjennomsnittet for Østfold er 0,7 %. Figuren nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat fra år 2004 til 2013 for henholdsvis Trøgstad kommune, kommunene i Østfold og alle landets kommuner Netto driftsresultat Trøgstad Østfold Landet Kommunal Rapport har de siste årene presentert et kommunebarometer med sammenligning av landets kommuner basert på sentrale nøkkeltall. Økonomibarometeret omhandler det Kommunal Rapport oppfatter som de viktigste økonomiske nøkkeltallene. Med utgangspunkt i de 400 kommunene som har rapportert økonomitall i de foreløpige KOSTRA-tallene for 2013 er Trøgstad kommune rangert som nr. 26. I samme rangering er kommunen nr. 2 i Østfold (etter Rømskog) og nr. 1 blant de kommunene Trøgstad er gruppert sammen med. Trøgstad kommunes totale driftsutgifter for 2013 utgjorde 363 mill. kroner med et overskudd på kr ,64. Kr av overskuddet er knyttet til et betydelig positivt premieavvik. Premieavviket er kun en regnskapsteknisk føring, og ikke reelle penger. I henhold til dagens regler vil 1/10 av premieavviket belaste kommunens regnskap årlig fra Det er dermed sterkt å anbefale at premieavviket i sin helhet avsettes til fond for inntektsføring med 1/10 pr. år de neste 10 årene. I motsatt fall vil de økte pensjonsutgiftene de kommende årene måtte dekkes gjennom reduksjoner i løpende drift. Korrigert for premieavviket er kommunens overskudd ca. 6,3 mill. kroner, og skyldes i hovedsak:

23 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 23 Regnskapsmessig overskudd i mange av kommunens virksomheter Merinntekter fra skatt Ubrukte reserverte bevilgninger inkl. for mye avsatt til årets lønnsoppgjør Kommunen har sterkt fokus på økonomioppfølging, og alle virksomheter rapporterer månedlig til rådmannen. De fleste virksomhetene har isolert sett et merforbruk til driftsutgifter, som helt eller delvis dekkes opp av økte inntekter fra refusjoner og tilskudd. Mange virksomheter har et positivt resultat, og samlet sett et mindreforbruk på nærmere 4,1 mill. kroner. De største positive avvikene er innenfor virksomhet NAV og felles personalressurser, mens virksomhet helse og barnevern har det høyeste merforbruket. For øvrig vises til virksomhetenes årsmeldinger i kapittel 4, hvor de økonomiske avvikene for hver enkelt virksomhet er nærmere beskrevet. I ERV-perioden er det feilaktig inntektsført for mye syke- og fødselspengerefusjoner. Dette ble delvis korrigert i 2012 regnskapet, men fortsatt gjenstår fordringer som ikke er reelle. Dette innebærer ytterligere tilbakeføring av ca. 1,1 mill. kroner som er utgiftsført i Kommunen har fått utbetalt kr ,- etter avvikling av Miljørettet Helsevern for Indre Østfold IKS. Midlene er inntektsført i investeringsregnskapet, og avsatt til investeringsfond. Det ble opprinnelig budsjettert med en skatteinngang på 101,8 mill. kroner for 2013, mens det endelige resultatet ble på 105,3 mill. kroner. Dette utgjør en nominell skattevekst fra året før på 7,6 %, mens landet ligger på 5,7 %. Kommunen har budsjettert med 154,2 mill. kroner i rammetilskudd inkl. inntektsutjevning, og har mottatt 151,5 mill. kroner. Nedgangen må ses i sammenheng med økte skatteinntekter, som påvirker den inntektsutjevnende delen av rammetilskuddet i negativ retning. Kommunen har hatt sitt første år med inntekter fra eiendomsskatt. Eiendomsskatten har vært utskrevet med 2, og den samlede inntekten har vært på ca. 6 mill. kroner. Dette innebærer en merinntekt i forhold til opprinnelig budsjett på 0,5 mill. kroner. Nærmere 4,86 mill. kroner er avsatt til fond for senere bruk. Resterende er som planlagt benyttet til å finansiere innføringsprosjektet (prosjektledelse og takseringsarbeid). Trøgstad kommune har fortsatt plassert midler fra salg av 49% av aksjene i Trøgstad Elverk i pengemarkeds- og obligasjonsfond hos finansieringsselskapet Alfred Berg Kapitalforvaltning AS. Midlene som har vært plassert i aksjefond er tatt ut og foreløpig plassert som innskudd i bank (ca. 7,9 mill. kroner). Tabellen nedenfor viser markedsverdi på midlene som er plassert hos Alfred Berg Kapitalforvaltning AS ved inn- og utgangen av året og årsresultat for disse plasseringene. Markedsverdi Markedsverdi Kontant inn/ut Resultat i perioden Tidsvektet avkastning mill NOK mill NOK mill NOK mill NOK % Alfred Berg Pengemarked ,45 Alfred Berg Kort Obligasjon ,48 Totalt ,17 I tabellen nedenfor sammenholdes beholdningen i 2013 med finansreglementets rammer for forvaltning av utviklingsfondet:

24 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 24 Beholdning pr. Bankinnskudd/ Pengemarked Obligasjonsfond % 55 % % 56 % Finansreglementet Normal posisjon 50 % 50 % Min. % 0 % 0 % Maks. % 100 % 90 % Trøgstad kommune har mottatt et utbytte på kr fra sin eierandel i Trøgstad Elverk i Beløpet gjelder utbetaling av ordinært utbytte for år GJELD Utsettelse av flere store prosjekter har ført til at behovet for nye låneopptak i 2013 er betydelig redusert i forhold til opprinnelig budsjettert. Det var for 2013 planlagt nye låneopptak med i alt 61,410 mill. kr. Av dette var 25,625 mill. kr avsatt til overføringsledning for rensing av kloakk i Eidsberg kommune, ca. 5,1 mill. kr til vannledning for overføring fra Eidsberg til Trøgstad, 5 mill. kr til reservevannløsning i samarbeid med Askim og Eidsberg, 15 mill. kr til boliger for funksjonshemmede og kr til nytt lysanlegg og grunnarbeid i lysløypa på Havnås. Med unntak av et mindre låneopptak til planlegging av boliger for funksjonshemmede, er ingen av disse investeringene gjennomført i Det ble mot slutten av året foretatt nye låneopptak med totalt 4,5 mill. kr; herav 3 mill. kr til tak og ventilasjonsanlegg på Båstad skole, 0,5 mill. kr til rehabilitering av ledninger og kummer avløp, 0,5 mill. kr til kummer og kraner vannverk og 0,5 mill. kr i forbindelse med planlegging av boliger for funksjonshemmede. Det er videre benyttet ca. 1,4 mill. kroner av ubrukte lånemidler til finansiering av ny telefoniløsning og utbygging av kommunens datanettverk. Det ble budsjettert med 6 mill. kr til startlån som heller ikke er lånt opp fordi kommunen har hatt gjenstående lånemidler til de søknader som er innvilget i løpet av året. Dette beløper seg til i overkant av 1,1 mill. kroner. Kommunens samlede lånegjeld er ved utgangen av året ca. 4 mill. kr lavere enn pr KOSTRA-tallene viser at lånegjelden pr. innbygger i Østfold og for landet som helhet har økt, mens lånegjelden pr. innbygger i Trøgstad har gått noe ned fra 2012 til Hovedårsaken til denne nedgangen er at mange planlagte investeringer er utsatt, og sett i sammenheng med de store investeringsprosjektene kommunen har foran seg er den reduserte lånegjelden en fordel. Kommunens lånegjeld gjør kommunen sårbar for rentehevinger. Renteutjevningsfondet er ikke tilført nye midler i Saldo på fondet er fortsatt ca. 7,7 mill. kr pr , og utgjør en reserve som forventes å være tilstrekkelig til å demme opp for evt. renteøkninger de nærmeste årene. Låneutvikling Lånegjeld Trøgstad kommune Pr. innbygger Trøgstad Pr. innbygger Østfold Pr. innbygger landet Lånegjeld pr. innbygger er KOSTRA-tall, og viser netto lånegjeld i kroner pr. innbygger. Beløpene for 2013 er foreløpige tall.

25 Trøgstad kommune Årsberetning 2013 Side 25 Status for kommunens lån i hele 1000 kroner: Rentevilkår desember 2013 Flytende Fast Husbanken startlån ,1% Husbanken øvrige lån ,1% 2,6% / 3,6% Kommunalbanken ,1% 3,4% / 5,7% KLP - Kommunekreditt ,3% SUM Det er i henhold til vedtatt finansreglement valgt fast rente på deler av kommunens låneportefølje for å skape forutsigbarhet. Etter finanskrisen har den flytende renten holdt seg på et lavt nivå, noe som medfører at lånene med flytende rente er svært gunstige for kommunen. Ved utgangen av desember har 24 % av kommunens låneportefølje ekskl. formidlingslån fast rente. Dette er lavere enn rentebindingsstrategien i kommunens vedtatte finansreglement tilsier, men fortsatt gunstig fordi rentene for tiden er svært lave. Kommunen må løpende vurdere rentebinding på flere av sine lån med tanke på å forhindre negative svingninger i kommunens driftsbudsjett ved en renteoppgang. Desember 2013 er 3 måneders NIBOR (effektiv rente) på 1,66 %, mot 1,90 % i desember Når det gjelder løpetid for lånene vises til note 18 i det avlagte regnskapet for Status for kommunens bankbeholdning i hele 1000 kroner (avrundet): Rentevilkår desember 2013 Trøgstad Sparebank ,1 % Beløpene er inkl. 7,9 mill. kr fra uttak av aksjefond i Alfred Berg Kapitalforvaltning AS. Trøgstad, 07. april 2014 Tor-Anders Olsen, rådmann

26 Side AKTIVITET I SENTRALE FOLKEVALGTE ORGAN Politisk nivå hadde samlet sett samme antall møter som året før, men både Kommunestyret, Formannskapet, Livsløpsutvalget og Teknikk- og naturutvalget hadde noen færre saker til behandling. Aktivitet i utvalgene: Antall møter: Antall saker: Antall møter: Antall saker: Antall møter: Antall saker: Kommunestyret Formannskapet Livsløpsutvalget Teknikk- og naturutvalget Nedenfor nevnes et utvalg av saker behandlet av Kommunestyret som var av spesiell interesse og viktighet. Enkelte saker er behandlet flere ganger i løpet av året. Rehabiliteringsplan 2013 Søknad til fylkesmann om ekstra midler til barnevern Alternativ prosjektgjennomføring av bofellesskap i Gravsåsen Trøgstad brannvesen Årsmelding 2012 og plan for brannverntiltak 2013 Fremtidig barneskole på Skjønhaug Smittevernplan Samarbeidsavtale interkommunalt introduksjonssenter Kommunedelplan Slitu og Momarken Trafikksikkerhetsplan 2013 Handlingsprogram fylkesveger og kollektivtrafikk høring SLT-plan Trøgstad brannvesen gebyr for unødvendige alarmer Navn på næringsområde Brennemoen Fordeling av ekstraordinære vedlikeholdsmidler Partnerskapsavtale Østfoldhelsa Lokalisering av Helsehuset Årsmelding og regnskap 2012 Tertialrapport 1 og Ny selskapsavtale Mortenstua skole Indre Østfold Data IKS eierstrategi Evaluering av samordnet barnehageopptak Orientering om brann Hølandsveien 22 Orientering om samarbeid med Eidsberg kommune om felles vannkilde og avløpsrensing Utvikling av boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne boliger med heldøgns omsorg valg av leverandør og tomt Utredning av felles brannvesen Indre Østfold Nye veinavn i Trøgstad kommune Søknad om kulturmidler 2013 forslag til fordeling Investeringer IKT-nettverk søknad om tilleggsbevilgning Avtale om kommunal overtakelse og utbygging av infrastruktur i Kirkebyåsen Vest Interkommunal eierskapsmelding for Indre Østfold revidert utgave juni 2013 Tilstandsrapport skolene i Trøgstad Barneskole på Skjønhaug og barnehage i Båstad grunnlag for innarbeidelse av investeringer i årsbudsjett og handlingsplan Framtidig organisering av krisesentre i Østfold høring Lokal forskrift åpning av jakt på hjort Tilsyn fra Arbeidstilsynet helse og omsorgssektoren Rapport fra prosjektet «Fra møter og melderutiner til samhandling som naturlig arbeidsform Trøgstadmodellen» Handlingsprogram for friluftsliv, idrett og nærmiljø Endring av vedtekter skolefritidsordningen åpningstider Bosetting av flyktninger i perioden Salg av kommunale skogeiendommer endelig behandling Pensjonsordning for folkevalgte fra Budsjettdokumentet 2014 Interpellasjoner fra Trøgstad Høyre: En god helsesøstertjeneste i Østfold Helsesøsterstilling Indre Østfold videregående skole Faglønn

27 Side ÅRSMELDING FOR DEN ENKELTE VIRKSOMHET Dette kapitlet inneholder årsmelding fra den enkelte virksomhet. Det er lagt til grunn en felles struktur, hvor alle skal presentere virksomhetens hovedoppgaver og formål, utviklingstrekk, måloppnåelse, regnskapsmessig resultat og utvalgte nøkkeltall (der de foreligger). Hensikten er en større bredde i tilbakemeldingen på hva som oppnås med de ressursene den enkelte virksomhetsleder har til rådighet. Det er ikke lagt vekt på å samordne språkdrakt, fremstilling og innhold, da det er viktig at den enkelte selv presenterer egne utfordringer og ambisjoner. BALANSERT MÅLSTYRING(BMS) BMS som metode Metoden Balansert målstyring Systematiske målinger / faktiske resultater Resultatledelse den praktiske bruken Det er en utfordring å lage målbare mål som er forståelige og relevante og som kan brukes i utvikling av vår organisasjon og vårt tjenestetilbud. Kjennetegn Flere fokusområder i tillegg til økonomi. Bruker målekart felles/gjennomgående for hele kommunen og unike for sektor eller resultatenhet. Målekartet definerer mål, målemetode og resultatmål. Målekartet skal være bredt forankret og akseptert i hele organisasjonen. BMS 2013 Presisjonen i målemetodene videreutvikles fortløpende, men enda kan vi utvikle oss mer, særlig i forhold til å benytte brukerundersøkelser. Målet er at Trøgstad kommune skal bli stadig bedre på dette området, og det er vedtatt at alle virksomheter skal gjennomføre brukerundersøkelser på hele eller deler av virksomheten annethvert år. BMS som styringssystem er noe omdiskutert i organisasjonen. Det bør derfor foretas en evaluering og utbedring av måleverktøy/-indikatorer med tanke på større nytte for både brukere, politikere og administrasjon. Medarbeiderundersøkelse() gjennomføres annethvert år, og ble gjennomført høsten 2011 og nå i For øvrig viser vi til merknader under BMS-tabellen for hver enkelt virksomhet. Forkortelser i BMS-tabellene: Forkortelser: MI: Måleindikator IU: Innbyggerundersøkelser : Medarbeiderundersøkelser FU: Foreldreundersøkelse : Brukerundersøkelse EU: Elevundersøkelse KOSTRA: KOmmune-STat-RApportering Vurderingsskala: 1-6 hvor 6 er høyeste score.

28 Side BO- OG DAGTILD FOR FUNKSJONSHEMMEDE VIRKSOMHETSLEDER BERIT A. ENGER Virksomhetens hovedoppgaver og formål Bo- og dagtilbud for funksjonshemmede (BODAF) gir en individuell tjeneste til barn, unge og voksne med nedsatt funksjonsevne. Tilbudet blir gitt etter Helse- og omsorgstjenesteloven, hvor formålet blant annet er å sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre Virksomhetsleders kommentar til utviklingstrekk 2013 Virksomheten ble omorganisert fra 1. juli -13. Tiltak for funksjonshemmede ble flyttet fra NAV til BODAF. Dette gir god oversikt over nye brukere og deres fremtidige behov. Omorganiseringen medførte ekstraordinære utgifter, da det ble behov for flere kontorplasser på Kirkeng 2. Prosjekt «BODAF Veien videre» er avsluttet. Vi har utviklet en arbeidsmetode hvor medarbeiderne involveres og gis ansvar, økt medarbeiderskap. Trøgstad dagsenter flyttet inn i nye lokaler på Trøgstad Fort i juni. Lokalene er tilfredsstillende, men det er behov for mer areal på sikt. En ny beboer har flyttet inn i organisert botilbud og mottar heldøgns tjenester. I tillegg gir virksomheten miljøarbeidertjenester til brukere utenfor det etablerte botilbudet. Virksomheten opplever økt press på tjenesten på grunn av store endringer i tjenestebehov. Det jobbes fortsatt med utbygging av nye boliger. Avdeling Parkveien med 5 beboere er planlagt flyttet. I tillegg har vi per i dag 6 søknader om bolig med heldøgns omsorg i BODAF, som ikke kan innfris. Det er kartlagt flere personer med et framtidig behov Virksomhetens grad av måloppnåelse Leders evaluering av mål og resultatindikatorer for år 2013: Brukere Ressursstyring Medarbeidere B1.1: Brukertilfredshet med tjenestetilbudet B1.2: Opplevd kvalitet B2.1: Brukertilfredshet med kommunal informasjon B3.1: Brukertilfredshet med medvirkningen R1.1: Avvik ift. Budsjett i kr R2.1.1: Kostnad pr. enhet/bruker pr døgn, kroner R3.1: Intern brukertilfredshet R4.1: Hjelpemidler tilpasset virksomhetens behov M1.1: Medarbeidertilfredshet M1.2: Sykefravær M2.1: Opplevelse av medbestemmelse og samhandling M4.1: Opplevelse av egen arbeidsplass evne til læring, utvikling og fornyelse Resultatmål 2013 Resultat MI Forventet Ikke målt 4,1 5,5 Ikke målt 4,6 4,5 Ikke målt 3,7 5,5 Ikke målt 4,2 Regnskap Regnskap Egenvurdering Egenvurdering Sykefraværs-% ,5 5, ,9 10,0 5,1 4, ,5 4,4 7,7 4,8 3, Regnskapsmessig resultat 2013 m/ virksomhetsleders kommentarer Tall i hele kr Regnskap 2012 Rev. budsjett 2013 Regnskap 2013 Virksomhet Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto AVVIK Kirkeng adm/fellesutgifter Parkveien Trøgstad dagsenter Tiltak funksjonshemmede SUM

29 Side 29 De vesentlige økonomiske utfordringene og avvikene i 2013 har vært knyttet til; Reetablering av dagtilbudet etter brann Etablering av nye kontorplasser på Kirkeng 2 Økt bemanning pga. store endringer i tjenestebehov Virksomhetsleders kommentar til utvalgte nøkkeltall for 2013 Faktaopplysninger Antall pr Årsverk 36,84 39,14 Beboere/tjenestemottakere i hjemmet Brukere dagtilbud Snitt kostnad per døgn i boliger Snitt kostnad per plass per dag på dagsentret Antall meldinger om skadeavvergende tiltak som er sendt 3 1 Fylkesmannen (jf. LOST Kap 4A) Antall avvik som gjelder brukerne 3 Antall avvik, jf HMS Antall ressurskrevende brukere som kommer under ordningen toppfinansiering over statsbudsjettet Kommentarer til tallene (kortversjon): Avvikene skyldes: Tatt feil eller ikke tatt medisiner Avvikene skyldes: - medisiner gitt uten godkjent opplæring i legemiddelhåndtering - utagerende atferd mot ansatte - medikamenter glemt gitt, feil dose, bruker for syk til å kunne motta medisiner eller nektet å ta medisiner - lettere personskade på ansatte ved bistand til brukere - bruk av tekniske hjelpemidler Når utgiftene til en bruker overstiger kr per år, betegnes dette som ressurskrevende tjenester. Kommunen får refundert inntil 80 % av lønnsutgiftene som overstiger beløpet. Fra vedgruppa på Trøgstad fort

30 Side BÅSTAD BARNEHAGE - VIRKSOMHETSLEDER ANNE HAMMEREN SKOFSRUD Virksomhetens hovedoppgaver og formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklingsog aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltagelse i et demokratisk samfunn (Lov om barnehager, 2005). Visjon: Stort å være liten i Båstad barnehage! Virksomhetsleders kommentar til utviklingstrekk 2013 Båstad barnehage har fortsatt 3 avdelinger med utvidede barnegrupper og har barnehagelærere og spesialpedagoger i alle stillinger som krever det (Barnehageloven). Vi jobber videre med tidligere prosjekter som nå har blitt en del av vår arbeidsmåte; «Hode, skulder, kne og tå arbeidsmiljø med de små», «Hva betyr like muligheter for gutter og jenter i Båstad barnehage?», «Det er mitt valg» og «Miljøfyrtårn». Videre har vi fortsatt målrettet, jevnlig og systematisk samarbeid med småskoleteamet ved Båstad skole og SFO. I tillegg har alle barnehagene samarbeid med Kulturskolen om musikktilbud. Samarbeidsprosjekt med kommunene i Indre Østfold og Høgskolen i Halden har blitt videreført over hele året. Temaet er «De minste barna i barnehagen», og avdeling Nøtteliten har valgt å konsentrere seg om de aller minste barnas humoruttrykk. Det har gitt mye latter og glede, og løftet avdelingspersonalet faglig. Vi har også i år deltatt på Mysen Filmfestival, der temaet denne gangen var «Å være en venn». Det var kick off i hver deltakerbarnehage med Hans Petter Moen fra Skrimmel Skrammel, noe som var en absolutt suksess. Videre ble det jobbet med et opplegg for barnehagene om vennskap, som ble avsluttet med kinoforestillingen «Karsten og Petra er bestevenner» med påfølgende boller og saft. Et kjempefint opplegg som vi fikk gleden av å delta i også denne gangen! Båstad barnehage fikk IA-prisen for Østfold 2012, og det påfølgende året er vinneren invitert for å fortelle om IA-arbeidet som blir gjort. I samarbeid med foreldrene byttet vi en plandag, og alle ansatte i Båstad barnehage fikk dra på HMS-konferansen. Virksomhetsleder og verneombud holdt innlegg for 950 deltakere, og på ettermiddagen ble det arrangert festmiddag for hele barnehagepersonalet. En lærerik og engasjerende dag full av positive opplevelser! Vi er stolte av å kunne markedsføre Trøgstad kommune på en god måte! Barnehagen har store bygningsmessige utfordringer, og vi har lenge ønsket en helhetlig gjennomgang av bygning med tanke på restaurering eller nybygg. Seint på høsten vedtok kommunestyret at det skal bygges ny barnehage i Båstad med minimum kapasitetsutvidelse med 30 barn i forhold til dagens nivå, primært lokalisert i umiddelbar nærhet av Båstad skole/ nåværende barnehageareal, men slik at eksisterende lokaler kan nyttes i byggeperioden. Endelig tomtevalg besluttes på bakgrunn av tilbud og en nærmere helhetlig analyse av situasjonen rundt Båstad skole. Det er nedsatt kommunal prosjektgruppe og arbeidsgruppe på barnehagen. Disse skal sammen legge fram et konkurransegrunnlag for tilbydere, etter endelig godkjenning i kommunestyret.

31 Side Virksomhetens grad av måloppnåelse Leders evaluering av mål og resultatindikatorer for år 2013: Brukere Ressursstyring Medarbeidere B1.1: Brukertilfredshet med tjenestetilbudet B1.2: Opplevd kvalitet B2.1: Brukertilfredshet med kommunal informasjon B3.1: Brukertilfredshet med medvirkningen R1.1: Avvik ift. Budsjett i kr R2.1.1: Kostnad pr. enhet/bruker pr time, kroner R3.1: Intern brukertilfredshet R4.1: Hjelpemidler tilpasset virksomhetens behov M1.1: Medarbeidertilfredshet M1.2: Sykefravær M2.1: Opplevelse av medbestemmelse og samhandling M3.1: Opplevelse av godt lederskap M4.1: Opplevelse av egen arbeidsplass evne til læring, utvikling og fornyelse Resultatmål 2013 Resultat MI Forventet Måles vår 2014 Ikke målt ««««««Regnskap Regnskap Egenvurdering Egenvurdering Sykefraværs-% , ,7 4,5 4,9 8,9 4,9 4,9 4, ,8 Ikke målt 5,81 Ikke målt ««4.2.4 Regnskapsmessig resultat 2013 m/ virksomhetsleders kommentarer Virksomhet Regnskap 2012 Rev. budsjett 2013 Regnskap 2013 Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto AVVIK Båstad barnehage SUM Tall i hele kr De vesentlige økonomiske utfordringene og avvikene i 2013 har vært knyttet til; Større andel barn med nedsatt funksjonsevne. Alle barna har vedtak etter opplæringsloven, i tillegg assistent/fagarbeider. Det er tilført budsjettmidler fra sentral post til dekning av tiltakene. Det var ved en feil budsjettert med en hel fast fagarbeiderstilling for lite for Virksomhetsleders kommentar til utvalgte nøkkeltall for 2013 Faktaopplysninger Kommentarer til tallene (kortversjon): Antall pr Årsverk 14,2 15,2 Årsverk er eksklusive lærling. Økning i antall barn med nedsatt funksjonsevne. Barn under 3 år Barn f og Barn over 3 år Barn f. 2010, 2009 og Barn m/ekstra ressurs 2 2 Barn m/hjelp etter opplæringsloven. Barn på venteliste 4 0 Etter opptak , gjeldende fra , er det ingen på venteliste pr. i dag. Lekestue i Båstad barnehage

32 Side BÅSTAD SKOLE OG SFO VIRKSOMHETSLEDER RAGNAR ER Virksomhetens hovedoppgaver og formål Skolens visjon er: Båstad skole et godt sted å være, mye å lære. Båstad skole skal gi et best mulig opplæringstilbud til alle elever i barneskolealder. Dette skal skje etter lov om grunnskole (Opplæringslova) og innenfor gitte budsjettrammer. Dette innebærer også et godt samarbeid med hjemmene. Båstad SFO skal innenfor gitte rammer, gi best mulig tilsyns- og aktivitetstilbud til de elever som ønsker det, i klassetrinn Virksomhetsleders kommentar til utviklingstrekk 2013 Vi har i 2013 hatt fokus på å ta i bruk de digitale tavlene som ble kjøpt inn i Det er godt i gang og oppleves nyttig både for elever og lærere. Vi har også funnet gode programvarer som er med på å heve undervisningen. I vurderingsarbeidet har vi utarbeidet nye maler som skal brukes i forbindelse med halvårsvurderinger. Her har det blitt lagt ned mye arbeid og resultatene ser bra ut. Vi har også i 2013 hatt utfordringer med sykefravær. Men som i fjor er det viktig å understreke at Båstad skole og SFO har et dyktig personale som strekker seg langt for å få til gode løsninger for elevenes beste, samt at vi utfører oppgavene innenfor lovverket. Jeg ser likevel at slitasjen på personalet til tider kan være stor, da det kan være utfordrende å få til å planlegge for en lengre periode. Høsten 2013 startet man med arbeidet med å legge nytt tak samt sette inn ventilasjonsanlegg i gymsalen. Dette har betydd at vi har vært uten skolekjøkken og gymsal dette halvåret. Dette har både personalet og ikke minst elevene tatt på strak hånd. Gymtimene har vi gjennomført ute og mat & helse timene henter vi inn igjen til høsten Virksomhetens grad av måloppnåelse Leders evaluering av mål og resultatindikatorer for år 2013: Brukere Ressursstyring Medarbeidere B1.1: Trivsel (EU) B1.2: Elevdemokrati (EU) B2.1: Motivasjon (EU) B3.1: Utviklingssamtale/konferansetime (FU) R1.1: Avvik ift. budsjett i kr R2.1.1: Kostnad pr. elev pr. år i kroner R3.1: Intern brukertilfredshet R4.1: Hjelpemidler tilpasset virksomhetens behov M1.1: Medarbeidertilfredshet M1.2: Sykefravær M2.1: Opplevelse av medbestemmelse og samhandling M4.1: Opplevelse av egen arbeidsplass evne til læring, utvikling og fornyelse Resultatmål 2013 Resultat MI Forventet Ikke målt* 5,8 5 Ikke målt* 5,2 5 Ikke målt* 5,5 5 Ikke målt ikke målt Regnskap Regnskap Egenvurdering Egenvurdering Sykefraværs-% +/ EU=Elevundersøkelse FU= Foreldreundersøkelse *Elevundersøkelsen for 2013 fikk utvidet svarfrist til 10. januar De endelige tallene er ikke publisert enda, men de foreløpige indikatorene tyder på et godt resultat også i år , ,2 7,0 5,1 4, Ikke målt 6,82 Ikke målt Ikke målt

33 Side Regnskapsmessig resultat 2013 m/ virksomhetsleders kommentarer Virksomhet Regnskap 2012 Rev. budsjett 2013 Regnskap 2013 Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto AVVIK Båstad skole Båstad SFO SUM Tall i hele kr De vesentlige økonomiske utfordringene og avvikene i 2013 har vært knyttet til; Det ble i desember 2013 oppdaget at det var trukket for lite pensjon i Visma-systemet. Dette utgjør for Båstad skole ca kr. Da var det ikke handlingsmulighet til å få rettet opp tilsvarende. Andre utfordringer har vært lønninger, men dette er justert mye opp mot refusjonskroner for gjesteelever og sykmeldinger Virksomhetsleders kommentar til utvalgte nøkkeltall for 2013 Faktaopplysninger Antall pr Årsverk SFO 3 3,39 Årsverk lærere 11,3 10,53 Årsverk andre 1,4 1,4 Årsverk assistent skole 2,6 2,13 Elever Elever m/enkeltvedtak 3 7 Elever m/skoleskyss Gjesteelever 2 5 Barn i SFO Kommentarer til tallene (kortversjon): Alle tallene er tatt fra GSI-statistikk med telledato 1. oktober 2013 Sommeravslutning på Båstad skole

34 Side HAVNÅS OPPVEKSTSENTER VIRKSOMHETSLEDER BJØRN BRUSTUGUN Virksomhetens hovedoppgaver og formål HAVNÅS OPPVEKSTSENTER skal være til glede og nytte for barn og foresatte som naturlig sokner til senteret. Havnås barnehage skal gi et godt pedagogisk barnehagetilbud til alle barn som ønsker det fra 1-6 år. Dette skal skje etter lov om barnehage (Barnehageloven) og innenfor gitte budsjettrammer. Havnås skole skal gi et best mulig grunnskoletilbud til elever i barneskolealder. Dette skal skje etter lov om grunnskole (Opplæringsloven) og innenfor de tildelte budsjettrammer. Havnås SFO skal, innenfor gitte rammer, gi et best mulig tilsyns-, omsorgs- og aktivitetstilbud til de som ønsker det i 1. til 4. klassetrinn Virksomhetsleders kommentar til utviklingstrekk 2013 Samhandlingen mellom barnehage og skole: Vi har faste treffpunkt og rutiner for overgangen mellom barnehage og skole. Kontakten mellom barnehage og skole er planmessig, hyppig og god. Pedagogisk utviklingsarbeid: I barnehagen har vi hatt stort fokus på «Lek-barnas hverdag». På skolen har vi brukt mye tid på arbeid med vurdering. Dels kommunalt og dels på egen skole. Vi jobber videre med innføring i og bruk av interaktive tavler som er montert i klasserommene. Fysiske utbedringer: I barnehagen er det montert opp nytt gjerde på deler av området, for å kunne dele opp på en bedre måte. Det har lenge vært ønske om solskjerming av klasserommene på skolen. Dette ble montert i vinter! Gymsalen framstår nå i ny drakt, etter at parketten er slipt og nylakkert! Virksomhetens grad av måloppnåelse Leders evaluering av mål og resultatindikatorer for år 2013: Brukere Ressursstyring Medarbeidere B1.1: Trivsel (EU) B1.2: Elevdemokrati (EU) B2.1: Motivasjon (EU) B3.1: Utviklingssamtale/konferansetime (FU) R1.1: Avvik ift. Budsjett i kr R2.1.1: Kostnad pr. elev pr. år i kroner R2.1.1: Kostnad pr enhet/bruker barnehage pr. time, kroner R3.1: Intern brukertilfredshet R4.1: Hjelpemidler tilpasset virksomhetens behov M1.1: Medarbeidertilfredshet, skole+sfo/barnehage M1.2: Sykefravær, skole/sfo/barnehage/ total M2.1: Opplevelse av medbestemmelse og samhandling, skole+sfo/barnehage M4.1: Opplevelse av egen arbeidsplass evne til læring, utvikling og fornyelse, skole+sfo/barnehage Resultatmål 2013 Resultat MI Forventet ,5 *) 5,5 4,5 *) 5 4,5 *) 5,1 4,5 Ikke målt 4,1 Regnskap Regnskap Regnskap Egenvurdering Egenvurdering Sykefraværs-% ,5 4,5 4,5 3,5 4, Ikke målt 4,7/4,7 4,8 /5,2 4,1/4, Ikke målt Ikke malt 3,12 Ikke malt EU=elevundersøkelser FU=foreldreundersøkelser *) Elevundersøkelsen høst 2013 fikk utvidet svarfrist. Dette har gjort at resultatene ikke er ferdig bearbeidet enda. Etter å ha vært inne og sett på grunnlagsdataene, ser det ut til å være bedre score enn i Ikke målt Regnskapsmessig resultat 2013 m/ virksomhetsleders kommentarer Tall i hele kr Regnskap 2012 Rev. budsjett 2013 Regnskap 2013 Virksomhet Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto AVVIK Havnås skole Havnås SFO Havnås barnehage SUM

35 Side 35 De vesentlige økonomiske utfordringene og avvikene i 2013 har vært knyttet til; Feil i grunnlagsdata for pensjonstrekk KLP ble avdekket for sent på året til at det var handlingsmulighet til å korrigere avviket Noe økning i kortidssykemeldinger Økt pedagogisk bemanning i barnehagen fra for å ivareta lovens krav Noe mindre brukerbetaling i SFO enn budsjettert Virksomhetsleders kommentar til utvalgte nøkkeltall for 2013 Faktaopplysninger Antall pr Årsverk 19 19,7 Elever Barn i SFO Barn i barnehagen Under 3 år Over 3 år Barn i barnehage med ekstra ressurs 1 1 Barn i barnehage på venteliste 1 3 Elever m/ekstra ressurser 1 4 Elever m/skoleskyss Gjesteelever 3 2 Kommentarer til tallene (kortversjon): Økt bemanning i barnehagen for å ivareta lovens krav til pedagogisk bemanning. Vi har en økning i antall barn under 3 år. Denne økningen vil fortsette i de kommende år, og vil kunne gi oss en utfordring. Å kunne gi elevene god tilpasset opplæring, utløser behov for mere bruk av ekstraressurser. Havnås skole fikk «Forskningsprisen» under årets «First Lego League» konkurranse på Inspiria i vinter!

36 Side HELSE OG BARNEVERN VIRKSOMHETSLEDER HEGE BAKKE Virksomhetens hovedoppgaver og formål Pr. desember 2013 besto virksomheten av helsestasjonen, herunder svangerskapsomsorg, skolehelsetjeneste, psykisk helsearbeid og fysioterapi for barn og unge, psykisk helse- og rusteam, fengselshelsetjeneste og miljøarbeidertjeneste. Bofelleskapet for mindreårige asylsøkere, Åssiden, er også organisert under virksomheten. Hoveddelen av tjenestetilbudet i virksomheten er regulert i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, med tilhørende forskrifter og veiledere. Åssiden er et barneverntiltak og regulert av barnevernloven. Virksomheten har dermed en bred målgruppe og skal yte tjenester til mennesker i alle livsfaser og i ulike situasjoner. Tjenestene skal tilbys de som bor eller oppholder seg i Trøgstad kommune, være av riktig kvalitet, og i samsvar med gjeldende lover og retningslinjer. Barneverntjenesten har fra sommeren 2013 vært direkte organisert under rådmannsteamet som en midlertidig løsning Virksomhetsleders kommentar til utviklingstrekk 2013 Psykisk helse- og rusteam har hatt et turbulent år etter brannen i Hølandsveien 22 høsten Aktivitetssenteret har blitt mest rammet, ved å ha byttet lokaler tre ganger i løpet av året Det har vært uegnede lokaler, som har ført til at enkelte brukere har sluttet å bruke aktivitetssenteret. Kontorene på Skjøndal, hvor det psykisk helse- og rusarbeidet foregår, trenger oppussing. Personalet melder om nedsatt trivsel i lokalene slik de fremstår nå. Det er ikke tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne i noen av lokalene våre. I siste halvdel av 2013 ble aktivitetssenteret etablert i mer egnede lokaler. Bemanningen der er på plass, aktivitetene er i gang igjen og brukerne er i ferd med å komme tilbake. Innen rusarbeid har 2013 vært et usikkert år. Individuell oppfølging av rusavhengige ble finansiert på resterende prosjektmidler og sykepenger. Etter opptrappingsplanen ble teamet styrket med 50 % miljøarbeiderstilling som jobber med praktisk bistand til enkeltpersoner eller små grupper av rusavhengige. Psykisk helse- og rusteam tilbyr nå kognitiv terapi og kurs i depresjonsmestring (KiD-kurs). Psykisk helse- og rusteam har kontakt med personer med behov for et bemannet botilbud som vi pr. i dag ikke har. Boliger er også en viktig sak for Brukerrådet. Vi ser en tydelig økning i alvorlighetsgrad i sykdomsbildet hos de brukerne det forventes at kommunen skal følge opp. Endringer i lovverk og innføringen av Samhandlingsreformen har medført nye oppgaver for kommunehelsetjenesten. I vår virksomhet merkes dette først og fremst ved Psykisk helse- og rusteam. Det er ikke nok ressurser innenfor dette fagfeltet i dag for at vi skal kunne gi tilpassede tjenester som målgruppen har behov for. Helsesøstertjenesten har i 2013 vært preget av en ustabil bemanningssituasjon som i hovedsak har gått ut over skolehelsetjenesten på barneskolene. Fra august og ut året var det ikke helsesøstertilbud på barneskolene. Det er nå ansatt ny helsesøster i 100 % stilling med tiltredelse Et av tjenestens fokusområder har vært oppfølging av barn med risiko for livsstilsykdommer individuelt og gjennom grupper. Friskliv for barn og unge ble videreført og innlemmet i helsestasjonsdriften, hovedsakelig som i prosjektperioden, men med enkelte tilpasninger. På grunn av økte ressurser til skolehelsetjeneste, valgte vi å sette inn frigjort tid hos de andre helsesøstrene til å øke fokus på førskolebarna og ha jevnlig kontakt med barnehagene. Høsten ble brukt til forberedelser og planlegging rundt dette, og helsesøstrene starter opp med fast månedlig trefftid i alle kommunens barnehager fra januar Psykisk helsearbeider i skolehelsetjenesten gir, i samarbeid med helsesøstrene, tjenester til barn og unge med tidlige symptomer på psykiske vansker. Vi ser økende forekomst av unge med alvorlig psykisk sykdom, og stort behov for oppfølging og samarbeid med spesialisthelsetjenesten rundt disse.

37 Side 37 Prosjektet Fra møter og melderutiner til samhandling som naturlig arbeidsform startet i 2009, og fikk tildelt midler fra Fylkesmannen også i 2011 og Prosjektet ble avsluttet med et kommunestyrevedtak om at «Trøgstadmodellen» innføres som varig arbeidsform. Vi ser en jevn økning i antall listepasienter hos fastlegene, i takt med befolkningsveksten. Det er behov for en kapasitetsøkning. For å dekke behovet bør det opprettes en femte legehjemmel. Kommunen betaler i overkant av kr. pr. år i oppgjør for gjestepasienter, dvs. pasienter som har fastlege utenfor kommunen. En av utfordringene ved ny hjemmel er lokalisering. Det er ikke ønskelig med et tredje kontor med solopraksis. Kommunen er i dialog med legene for å finne en mulig løsning med et samlokalisert kontor for alle legene. Fysioterapitjenesten merker økt press på rehabilitering både i og utenfor institusjon, med flere og til dels mer ressurskrevende pasienter utskrevet fra sykehus. Ventetid hos de privatpraktiserende er nå ca. 1,5 mnd. Kommunal fysioterapitjeneste for barn og unge 0-23 år, består av en 40 % stilling. Dette skal dekke det forebyggende arbeidet dvs. screening og identifisering, men også det oppfølgende arbeidet rundt barn med spesielle utfordringer. Barn med ansvarsgrupper der arbeidet skjer i tverrfaglighet og gjennom veiledning, er et typisk ansvarsområde for kommunal fysioterapi. Pr ble 38 barn fulgt opp individuelt av kommunal fysioterapeut. Fengselshelsetjenesten fortsetter den gode utviklingen av samarbeidet med kriminalomsorgen og øvrige eksterne tjenester. Tjenesten har stort fokus på oppfølgingen av innsatte som skal skje fra hjemkommuner og spesialisthelsetjenesten etter soning. Andre kommuner og fengsler ønsker å lære av vår arbeidsform. Medarbeiderundersøkelsen viser stor tilfredshet med arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver, og ansatte opplever seg som myndiggjorte medarbeidere. Kommunestyret vedtok i desember at det i Åssiden bofellesskap, på bakgrunn av endrede betingelsene lagt i statsbudsjettet, skal gjennomføres en effektivisering og, om betingelsene opprettholdes, en avvikling. Dette gir stor usikkerhet hos ansatte og ikke minst hos ungdommene. Hovedfokuset er å ivareta ungdommene og at de ansatte skal føle at prosessen gjøres mest mulig forutsigbar og ryddig for dem. Barneverntjenesten har som hovedoppgave å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Tjenesten har hatt høy aktivitet i Tjenesten har vært preget av komplekse og krevende saker og sårbarhet i forhold til manglende bemanning og intern struktur. Det har vært jobbet med å sikre forutsigbarhet og stabilitet i tjenesten. Det er gjennomført en kartlegging av tjenestens kompetansebehov, og det er iverksatt en ny opplæringsplan. Tjenesten har jobbet med en elektronisk oppdatering av internkontroll og rutinehåndbok. Barneverntjenesten har deltatt i KS sitt evalueringsnettverk for barneverntjenester. Videre har flere ansatte deltatt på kurset «Barnesamtalen i barnevernet - Å ta barn på alvor» et interkommunalt kurs i Indre Østfold. Barneverntjenesten har ved utgangen av 2013 en stabil bemanning i faste stillinger og har nødvendig planverk på plass.

38 Side Virksomhetens grad av måloppnåelse Leders evaluering av mål og resultatindikatorer for år 2013: Brukere Ressursstyring Medarbeidere B1.1: Brukertilfredshet med tjenestetilbudet B1.2: Opplevd kvalitet B2.1: Brukertilfredshet med kommunal informasjon B3.1: Brukertilfredshet med medvirkningen R1.1: Avvik ift. budsjett i kr. R3.1: Intern brukertilfredshet R4.1: Hjelpemidler tilpasset virksomhetens behov R2.1.1 Vaksinasjonsdekning i % R ukerskontroll i % R2.1.3 Innskrevet i psykisk helseteam R2.1.4 Utskrevet fra psykisk helseteam R2.1.5 Antall brukere ved Et sted m. muligheter : Barnevern: R2.1.6 Gjennomgang av nye meldinger innen 1 uke R2.1.7 Overholder frister ved undersøkelser R2.1.8 Antall barn i familie R2.1.9 Antall barn utenfor familie M1.1: Medarbeidertilfredshet M1.2: Sykefravær M2.1: Opplevelse av medbestemmelse og samhandling M3.1: Opplevelse av godt lederskap M4.1: Opplevelse av egen arbeidsplass evne til læring, utvikling og fornyelse Resultatmål 2013 Resultat MI Forventet Ikke målt Ikke målt Ikke målt Ikke målt Ikke målt Ikke målt 4,5 Ikke målt Ikke målt Regnskap Egenvurdering Egenvurdering SYSVAK WINMED Egen statist. Egen statist. Egen statist. Fylkesmann stat Fylkesmann stat Fylkesmann stat Fylkesmann stat Sykefraværs-% Resultatene fra medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er delt: mellom helsetjenesten / barnevernet 0 6,0 6, ca ca % 100 % >23 >21 5,5 4,0 5,5 5,5 5, % 99 % Ikke egen gruppe lenger Ca. 85 % Ca. 85 % ,8/4,8 10,7 % 5,2/ 5,1/4,9 4,6/4, % 100 % % 100 % Ikke målt 8,4 % Ikke målt Ikke målt Ikke målt Regnskapsmessig resultat 2013 m/ virksomhetsleders kommentarer Tall i hele kr Regnskap 2012 Rev. budsjett 2013 Regnskap 2013 Virksomhet Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto AVVIK Administrasjon helse Kurativt legearbeid Fysioterapi Miljøarbeidertjenesten Fengselshelsetjenesten Prosjekter Psykisk helsevern Helsestasjon/skolehelsetjeneste Barnevernet Bofellesskap (Åssiden 2) SUM De vesentlige økonomiske utfordringene og avvikene i 2013 har vært knyttet til; Midlertidige lokaler ved Psykisk helse- og rusteam Usikkerhet rundt fremtiden i Åssiden bofellesskap Stort innkjøp av nødvendig ekstern arbeidskraft i barnevernet Opprettholde nødvendige tiltak etter endt prosjektfinansiering, f.eks. innen rusarbeid Uvanlig høyt sykefravær på flere av avdelingene

39 Side Virksomhetsleders kommentar til utvalgte nøkkeltall for 2013 Faktaopplysninger Kommentarer til tallene (kortversjon): Antall pr Årsverk 50 % miljøarbeider psykisk helseteam, styrking til rusarbeid i rammeoverføring, og 40 % 32,27 33,18 helsesøster, styrking. Fødte Skolekretser: Skjønhaug 23, Båstad 19, Havnås 14. Innsettelser i fengselet ved avd. Trøgstad, 97 ved avd. Eidsberg Innskrevet Samlet tall for psykisk helsearbeid og dagtilbud psykiatrisk team pr Utskrevet samme Brukere dagtilbud samme I tillegg 6 personer som benytter svømmegruppe / utegruppe. Antall med vedtak miljøarbeid. - 9 Barn med vedtak innen psyk. helsearbeid i skolehelsetjenesten Individuell plan Jordmortjeneste - 21 Antall gravide fulgt hos jordmor. Jordmor var sykemeldt deler av året. Kikhoste/difteri/stivkrampe/polio/hjernehinnebetennelse 92 % 95 %

40 Side NAV TRØGSTAD VIRKSOMHETSLEDER WENCHE HVIDSTEN Virksomhetens hovedoppgaver og formål Sosialtjenesten (kommunal del av NAV-kontoret) skal fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling, samt forebygge sosiale problemer. NAV-kontoret er et partnerskap mellom kommune og stat. Trøgstad kommune valgte i 2006 å legge hele sosialtjenesten inkl. flyktningetjenesten og konsulent for funksjonshemmede inn i NAV-kontoret. Fra er konsulent for funksjonshemmede (60 % stilling), overflyttet til BODAF. Vår visjon er Vi gir mennesker muligheter. Målet er flere i arbeid og aktivitet. Ved å samle tjenestene, er vi i større grad enn tidligere i stand til å hjelpe den enkelte bruker innenfor flere områder. Erfaring tilsier at tett oppfølging av brukerne er det viktige virkemiddel for å lykkes. Flyktningetjenesten skal styrke nyankomne innvandreres deltagelse i yrkeslivet, økonomisk selvstendighet og deltakelse i samfunnet. I september -13 ansatte vi flyktningkonsulent (100 % stilling), samtidig som vi har avsluttet avtalen med Indre Østfold Introduksjonssenter. Vi mener vår bistand til flyktningene blir bedre ved å ha egen flyktningkonsulent i kommunen Virksomhetsleders kommentar til utviklingstrekk 2013 NAV Trøgstad har vært i drift i 7 år, og leverer gode resultater både på kommunal og statlig side. Kontoret har funnet en arbeidsform som gjør at vi får raske avklaringer i forhold til brukernes muligheter for arbeid og/eller aktivitet. I 2013 har 113 personer mottatt økonomisk sosialhjelp. Dette er en vesentlig økning fra 2012 et år med unormalt lavt antall brukere, men nærmere det antall vi tidligere år har ansett for å være «normalen» for NAV Trøgstad ( brukere). Brukerne har ofte sammensatte problemer, noe som krever mye ressurser. Flyktninger: NAV-kontoret har ansvaret for å bosette og iverksette introduksjonsprogram for flyktninger som kommer til kommunen. I 2013 har vi bosatt 7 flyktninger. Kommunestyret har vedtatt at det skal bosettes 10 flyktninger i 2012/2013. Enslig mindreårige flyktninger håndteres av virksomhet Helse og barnevern, og er ikke med i disse tallene. Pr er det 25 flyktninger i kommunen som NAV har ansvaret for. Det er 11 flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet. Gjeldsrådgivning: Gjeldsrådgivning er et virkemiddel for å forebygge økonomiske/sosiale problemer. Det er god kompetanse på dette området i kontoret. Vi ser at det er andre personer enn de som mottar økonomisk sosialhjelp, som også benytter seg av denne tjenesten. I 2013 var det totalt 22 saker, og 18 av disse mottok ikke økonomisk sosialhjelp. Kvalifiseringsprogrammet: Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er et av Regjeringens satsingsområde for å bekjempe fattigdommen i Norge. Deltagelse i programmet gir rett til kvalifiseringsstønad. Kvalifiseringsprogrammet skal bestå av arbeidsrettede aktiviteter i kombinasjon med andre tiltak som kan forberede overgang til arbeid. Veileder/saksbehandler og bruker skal sammen planlegge innholdet i programmet. Det er viktig at bruker har stor innflytelse på programmets innhold. Pr var det 2 brukere i programmet.

41 Side Virksomhetens grad av måloppnåelse Leders evaluering av mål og resultatindikatorer for år 2013: Brukere B1.1: Opplevelse av å bli møtt med respekt B1.2: Opplevelse av at rettigheter blir ivaretatt B2.1: Ventetid i forhold til å få hjelp i publikumsmottak B3.1: Muligheter for å snakke uforstyrret Resultatmål 2013 Resultat MI Forventet ,5 4,66 5,1 5,33 4,9 5,25 Ressursstyring R1.1: Avvik ift. Budsjett (i hele 1000) R2.1.2 Antall sosialhjelpsmottakere R2.1.3 Gjennomsnitt stønadslengde i mnd R2.1.4 Stønadsmottakere med stønad 6 mnd eller mer R3.1: Intern brukertilfredshet R4.1: Hjelpemidler tilpasset virksomhetens behov Medarbeidere M1.1: Medarbeidertilfredshet M1.2: Sykefravær M2.1: Opplevelse av medbestemmelse og samhandling M3.1: Opplevelse av godt lederskap M4.1: Opplevelse av egen arbeidsplass evne til læring, utvikling og fornyelse Regnskap KOSTRA KOSTRA KOSTRA Egenvurdering Egenvurdering Sykefraværs-% +/ ,0 15 4,9 3,0 5,1 5,6 5, Ikke klare Ikke klare 4,8 6,1 5,1 5,6 4, ,9 19 4,9 3,1 5,1 5,6 5,2 NAV Trøgstad er godt fornøyd med resultatet fra brukerundersøkelsen selv om det har vært en liten nedgang Regnskapsmessig resultat 2013 m/ virksomhetsleders kommentarer Virksomhet Regnskap 2012 Rev. budsjett 2013 Regnskap 2013 Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto AVVIK Sosial *) Flyktninger Div. tiltak for funksjonshemmede *) Beløpene er inkl. sosiale lån SUM Tall i hele kr De vesentlige økonomiske utfordringene og avvikene i 2013 har vært knyttet til: Mindreforbruk lønn; ubesatt stilling som er besatt fra februar 2014 (40 % stilling kombinert med 60 % statlig stilling) Mindreforbruk KVP og overforbruk «Bidrag livsopphold» må ses i sammenheng. Vi har hatt færre på KVP enn forventet, men en økning i antall stønadsmottakere generelt. Høyt sykefravær i 2013, som igjen gir sykelønnsrefusjon. Ikke budsjettert med dette. Refusjonsbeløpet for 2013 er ca ,-. Ombygging av mottaket post for inventar og utstyr. Deling av utgiftene mellom stat og kommune 50/50. Flyktningområdet; mindreforbruk introduksjonsstønad og overforbruk «Bidrag livsopphold» må ses i sammenheng. Vært færre i introduksjonsprogrammet gjennom hele året enn budsjettert. Dette gir seg også utslag på kjøp av norsk- og samfunnsopplæringen fra Delta VO Virksomhetsleders kommentar til utvalgte nøkkeltall for 2013 Faktaopplysninger Kommentarer til tallene (kortversjon): Antall pr Årsverk Sosialhjelpsmottakere Kvalifiseringsstønad, 2 2 antall mottakere Flyktninger Som vi mottar integreringstilskudd for (Åssiden bofellesskap holdes utenfor) Flyktn. m/introstønad 11 11

42 Side PLEIE OG OMSORG VIRKSOMHETSLEDER SISSEL RØEN YTREHUS Virksomhetens hovedoppgaver og formål Pleie og omsorg skal gi nødvendig helsehjelp og praktisk bistand til innbyggere i Trøgstad som har behov. Virksomheten tilbyr tjenester etter BEON prinsippet (beste effektive omsorgsnivå), og brukerne tildeles ulike tjenester etter søknad. Det tilbys plasser i institusjon, både langtids- og korttidsplasser, samt avlastning. Dette er tjenester som er lovpålagte. Virksomheten tilbyr utkjøring av varm mat daglig; samt dagsentersentertilbud to og tre dager i uken. Bofellesskap er et tilbud for hjemmeboende lettere demente. Pleie og omsorg har også dagtilbud to ganger i uken til hjemmeboende demente som driftes i samarbeid med frivillige. Det kan søkes om trygghetsalarm, da virksomheten har trygghetsalarmer til disposisjon. Trøgstad kommune plikter også å ha lager for hjelpemidler til korttidslån. En gang i uken samles en trimgruppe som driftes av en frivillig i samarbeid med virksomhetens fysioterapeut. Det er et mål for tjenesten at innbyggere i Trøgstad skal få bo hjemme så lenge de selv ønsker. Bl.a. ved å tilrettelegge bosituasjonen slik at de kan være selvhjulpne så lenge som mulig. Brukerne skal oppleve trygghet og omsorg uavhengig av hvilket omsorgsnivå de befinner seg på. Pleie og omsorg har fokus på livskvalitet og en meningsfylt hverdag Virksomhetsleders kommentar til utviklingstrekk 2013 Pleie og omsorg har også i år hatt driftsutfordringer. Overbelegg og dobbeltrom er fortsatt en utfordring ved avslutningen av året. Beboere på dobbeltrom har begrensede muligheter for privatliv, og dette oppleves negativt for mange brukere og pårørende. Disse situasjonene har vært og er krevende også for personalet. Virksomheten opplever likevel å ha god kvalitet på tjenestene. Det som fortsatt er utfordringen er at behovet for langtidsplasser er større enn tilbudet og går på bekostning av korttidsplasser. Fra april måned ble det gjort avtale med Marker kommune med kjøp av 4 sykehjemsplasser. I tillegg kjøpte kommunen 1 sykehjemsplass i Aurskog-Høland kommune. Sykehjemmet har fortsatt jobbet med samarbeid på tvers av grupper og myndiggjorte medarbeidere. Dette har gitt positive resultater både i forhold til arbeidsmiljø og økonomi. På grunn av stort overbelegg har ansatte hatt mindre tid til aktiviteter i 2013, men har utnyttet måltider og samlingspunkter til avislesing, trim og samtaler om aktuelle hendelser. Pasientene får tilbud om aktiviteter, både individuelt og i grupper. Samhandlingsreformen byr på utfordringer både i forhold til plass og kompetanse. Reformen går ikke i takt med kommunens muligheter. Oppstart av helsehuset har vært vellykket, og Trøgstad har benyttet øyeblikkelig hjelp plassene godt. Tjenesten brukerstyrt personlig assistent (BPA) tar fortsatt store ressurser. Totalt 9 brukere har denne tjenesten og det forbrukes ca. 6 årsverk. Flere som har tjenesten BPA er nå selv arbeidsledere, noen vedtak er også endret til praktisk bistand. Hjemmeboende demente er utfordrende da ikke alle er diagnostisert eller kjente for pleie og omsorg fra tidligere. Virksomheten opplever i slike situasjoner at behovet for institusjonsplass kan være nært forestående. Kjøkkenet har utfordringer både i forhold til arbeidsmiljø og økonomi, og dette følges opp. Kantinen i kommunehuset er nå godt innarbeidet og fungerer bra. Kjøkkenet har fortsatt ingen lærling og det merkes godt ved fravær. Det blir ofte nødvendig med innleie selv om kjøkkensjefen deltar i driften. Utkjøring av varm middag er i gang igjen med nye rutiner. Dokumentasjon er fortsatt i fokus, og tiltaksplaner har det vært jobbet med spesielt. Statistikken viser at ansatte journalfører betydelig mer og oftere enn i 2012, det er positivt.

43 Side 43 Mange ansatte har vært langtidssykmeldte i hjemmesykepleien. Lite av fraværet er jobbrelatert. Sykehjemmet har meget få sykmeldte og sykefraværet er lavt. Virksomheten har hatt samme fokus og oppfølging som tidligere. Det er flere ansatte som har fått tilbud om Red Cord trening med godt resultat. Flere ansatte har fokus på egentrening og de opplever det positivt. Prosjekt Veien til suksess har vært gjennomført med fokus på jobbnærvær, det har vært positivt både i forhold til fravær og arbeidsmiljø. I forbindelse med samhandlingsreformen ansatte virksomheten fagsykepleier og sykehjemslege. Dette er ressurser som gir resultater. Opplæring er satt i system og pasientene får god medisinsk faglig oppfølging. 2 sykepleiere startet høsten 2013 på studiet akuttgeriatri, som avsluttes våren Dette er en kompetanseheving som er ønsket, da det gjør sykepleierne i stand til å gjøre gode vurderinger i forhold til den største andelen av brukere innen pleie og omsorg. Demensomsorgens ABC ble startet høsten 2012 og har pågått hele Dette er et tilbud gjennom Aldring og Helse initiert av departementet for å heve den generelle kompetansen innen demens. Tilskuddsmidler er gitt av Fylkesmannen. Ca. 40 ansatte deltar, og alle er strålende fornøyd med tilbudet. Pårørendeskole for pårørende til personer med demens er også gjennomført med 12 deltagere og med gode tilbakemeldinger. Ved hjelp av tilskuddsmidler til dagtilbud for demente har det blitt nytt kjøkken og nye møbler på dagsenteret. I tillegg har frivillighetssentralen bidratt med kr ,- til nye stoler. Bidragene fra frivillighetssentralen er kjærkomne og verdsettes høyt. Virksomheten har hatt 3 lærlinger i løpet av året, og det oppleves positivt og utviklende for ansatte. Motivasjonsdag for alle ansatte, en del av prosjektet Veien til suksess ble gjennomført og var meget vellykket. Dette ble mulig ved hjelp av tilretteleggingstilskudd fra NAV. Kulturskolen har besøkt sykehjemmet på faste dager gjennom året og Skjønhaug barnehage har besøkt bofellesskapet. Dette setter beboerne pris på. Utover dette er mange frivillige og lokale organisasjoner inne på faste dager og bidrar bl.a. med sang, musikk, kryssordløsning, høytlesning og servering. Frivillighetssentralen er en stor ressurs for pleie og omsorg til bl.a. utkjøring av mat og følge brukere/beboere til lege/undersøkelser. Dette samarbeidet er svært verdifullt for pleie og omsorg. Trøgstadheimen

44 Side Virksomhetens grad av måloppnåelse Leders evaluering av mål og resultatindikatorer for år 2013: Brukere Ressursstyring Medarbeidere Sykehjem: B1.1: Brukertilfredshet med tjenestetilbudet B1.2: Opplevd kvalitet B2.1: Brukertilfredshet med kommunal informasjon B3.1: Brukertilfredshet med medvirkningen Hjemmetjenesten: B1.1: Brukertilfredshet med tjenestetilbudet B1.2: Opplevd kvalitet B2.1: Brukertilfredshet med kommunal informasjon B3.1: Brukertilfredshet med medvirkningen R1.1: Avvik ift. budsjett i kr. R2.1.1: Kostnad pr. enhet/bruker pr døgn, kroner R3.1: Intern brukertilfredshet R4.1: Hjelpemidler tilpasset virksomhetens behov M1.1: Medarbeidertilfredshet M1.2: Sykefravær M2.1: Opplevelse av medbestemmelse og samhandling M4.1: Opplevelse av egen arbeidsplass evne til læring, utvikling og fornyelse Resultatmål 2013 Resultat MI Forventet Regnskap Regnskap Egenvurdering Egenvurdering Sykefraværs-% 5 4,5 4,5 4,5 4,6/4,8 8,0 9,9 5,1/5,1 4,5 4,4/4,5 I brukerundersøkelse for sykehjemmet svarte kun 29% av de pårørende. Dette er for lav svarprosent for å kunne benytte dette som et styringsverktøy (anbefalt svarprosent 60%). I brukerundersøkelse for hjemmebaserte tjenester svarte 40% av de spurte. Resultatene fra medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er delt: sykehjemmet / hjemmetjenesten 4,7 3,5 4,6 0 4,2 4,4 3,7 3,7 5,1 5,6 5,1 4, Ikke målt , Regnskapsmessig resultat 2013 m/ virksomhetsleders kommentarer Virksomhet Regnskap 2012 Rev. budsjett 2013 Regnskap 2013 Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto AVVIK Pleie og omsorg adm/fellesutg Pleie og omsorg servicesenter Pleie og omsorg kjøkken Pleie og omsorg ergoterapi Pleie og omsorg sykehjemmet Pleie og omsorg hjemmetj Pleie og omsorg bofellesskap Pleie og omsorg BPA Pleie og omsorg omsorgslønn Pleie og omsorg hjemmehjelp SUM Tall i hele kr De vesentlige økonomiske utfordringene og avvikene i 2013 har vært knyttet til; Administrasjonen/fellesutgifter: Mottatt refusjoner til dagtilbud demente kr 195 og mottatt gave fra Frivillighetssentralen kr 20 til møbler Servicesenteret. Innsparing på sykelønnsrefusjoner da vikar ikke ble benyttet ved sykefraværet. Innsparing fastlønn pga permisjon fagkonsulent. Kr 38 til utdanning akuttgeriatri er feil kontert, skulle vært ført sentralt regnskap. Servicesenteret: I fht prosjektmidler har vi ikke vært konsekvente med regnskapsføringen, administrasjon og servicesenter må sammenholdes. Dvs. at underskuddet ikke er mer enn kr 29. Kjøkken: Underbudsjettert på variable tillegg og ferie med 92. Vikarutgiftene har vært betydelige pga fravær i avdelingen og mangel på lærling. Nødvendig inventar/utstyr er

45 Side 45 innkjøpt, dette har ført til overforbruk på ca 90. Økte matutgifter med kr 135 kan muligens skyldes underbudsjettering. Inntektssvikt kr 90, noe av dette er færre leveringer av middag. Sykehjemmet: Lønn merforbruk på kr 1.860, økte vederlagsinntekter dekker opp for merforbruket, og med sykelønnsrefusjoner på ca kr 300 gjør at sykehjemmet går med ca 200 i overskudd. Resultatet må ses i sammenheng med at avdelingen etter budsjettjustering er tilført kr 3,334 til kjøp av sykehjemsplasser i andre kommuner, og kr 300 til dekning av økte driftsutgifter som følge av samhandlingsreformen. Hjemmetjenesten: Vikarutgifter dekkes opp av sykelønnsrefusjonene, og hjemmetjenesten går ca 130 i overskudd. Avdelingen er tilført kr 300 til dekning av økte driftsutgifter etter innføring av samhandlingsreformen. Bofellesskapet: Flere sykemeldinger gjennom året som har gitt refusjoner på kr 194. Vikarutgiftene beløper seg til ca kr 150. Avdelingen går med kr 33 i overskudd. BPA: Utvidede vedtak og vikarinnleie har gitt virksomheten økte lønnsutgifter, men det dekkes opp av sykelønnsrefusjoner og refusjoner fra staten. Avdelingen går med ca kr 480 i overskudd. Omsorgslønn: Enkelte vedtak har opphørt og nye vedtak er gjort. Dette har ført til et underskudd på ca kr 120. Hjemmehjelp: Enkelte BPA-vedtak er endret til praktisk bistand, dette er grunnen til underskudd på kr 86. Men dette må sammenholdes med BPA Virksomhetsleders kommentar til utvalgte nøkkeltall for 2013 Faktaopplysninger Kommentarer til tallene (kortversjon): Antall pr Årsverk 85,15 84,54 Gj.snittsalder institusj Antall saker Hyppigere bruk av revurdering av vedtak. Ikke nødvendigvis flere saker. Antall saker avslått Flere avslag, bl.a. på grunn av at færre får innvilget korttidsopphold. Avvik Antall journaler Fortsatt fokus på journalskriving, som en ser gir resultater. Statistikk sykehjem Liggedager sykehjem Liggedager korttidsavdelingen Liggedager totalt Beleggsprosent ,56 104,13 117,17 Innleggelser i institusjon Dødsfall totalt Virksomheten har kjøpt 1 sykehjemsplass gjennom hele 2013, og 4 sykehjemsplasser fra Disse er med i statistikken over. Statistikk hjemmetjenesten Antall mottakere hjemmesykepleie Antall mottakere praktisk bistand

46 Side SKJØNHAUG BARNEHAGE VIRKSOMHETSLEDER HANNE-SOFIE HAFSTAD Virksomhetens hovedoppgaver og formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Uteaktivitet i Skjønhaug barnehage Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering (Barnehageloven ). Visjon; «Skjønhaug barnehage skal være en barnehage som gir fellesskap og glede» Virksomhetsleders kommentar til utviklingstrekk 2013 Det var stor søkning til Skjønhaug barnehage ved hovedopptak, og barnehagen kunne ikke tilby plass til alle som ønsket det. Vi har nå 3 av 4 avdelinger med utvidede barnegrupper. Barnehagen har førskolelærere i alle stillinger som krever det, med unntak av 30 % permisjonstilling. Der har vi en på dispensasjon fra utdanningskravet. Han er over halvveis i studiet sitt til å bli førskolelærer. Vi jobbet videre med igangsatte prosjekter; - Gleden av å være barn, forelder og ansatt i Skjønhaug barnehage - Tydeligere synliggjøring av pedagogisk arbeid i barnehagen, med fokus på lek, sosial kompetanse («det er mitt valg) samt natur, friluftsliv og helse - Kompetanseheving hos personalet - Videreutvikle barnehagens innerom med fokus på rommet som læringsarena I høst var vi med på ett prosjekt sammen med barnehager i Eidsberg om vennskap der tema var «supervenn». Vi hadde besøk av Hans Petter Moen i barnehagen, og det hele ble avsluttet med kinoforestilling for de eldste barna. Et kjempe fint opplegg og samarbeid! Vi hadde besøk av Østfold kulturutvikling i 2013, med forestillingen prins og prinsesser, der tema var vennskap. Skjønhaug barnehage har et dyktig personale som strekkers seg langt for barnet og barnehagens beste. Vi har hatt en positiv nedgang i sykefravær, men det er fortsatt høyt. Virksomhetsleder ser at arbeidsbelastningen for de ansatte til tider har vært stor, da blant annet høyt sykefravær og mangel på vikarer fører til økt belastning for de ansatte. Samtidig er det en styrke for barnehagen at vi har et personale som er engasjerte og positive til å ta i et tak når det trengs, og som sier ifra når de har behov for det.

47 Side Virksomhetens grad av måloppnåelse Leders evaluering av mål og resultatindikatorer for år 2013: Brukere Ressursstyring Medarbeidere B1.1: Brukertilfredshet med tjenestetilbudet B1.2: Opplevd kvalitet B2.1: Brukertilfredshet med kommunal informasjon B3.1: Brukertilfredshet med medvirkningen R1.1: Avvik ift. budsjett i kr R2.1.1: Kostnad pr. plass pr. time, kroner R3.1: Intern brukertilfredshet R4.1: Hjelpemidler tilpasset virksomhetens behov M1.1: Medarbeidertilfredshet M1.2: Sykefravær M2.1: Opplevelse av medbestemmelse og samhandling M3.1: Opplevelse av godt lederskap M4.1: Opplevelse av egen arbeidsplass evne til læring, utvikling og fornyelse Resultatmål 2013 Resultat MI Forventet Ikke gjennomført brukerundersøk else i Regnskap Regnskap Egenvurdering Egenvurdering Sykefraværs-% ,5 5, ,8 8,9 4,9 5,2 4,9 Ikke gjennomført brukerundersøk else i ,48 Ikke gjennomført 14,34 Ikke gjennomført I Regnskapsmessig resultat 2013 m/ virksomhetsleders kommentarer Virksomhet Regnskap 2012 Rev. budsjett 2013 Regnskap 2013 Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto AVVIK Skjønhaug barnehage SUM Tall i hele kr De vesentlige økonomiske utfordringene og avvikene i 2013 har vært knyttet til; I utvidede barnegrupper er behovet for vikar stort, både ved kort- og langtidsfravær Barn med behov for ekstra ressurs i form av assistent og spesialpedagogisk hjelp En assistent i 100 % stilling tar førskolelærerutdanning på deltid (avslutter våren 2015); fører til høye vikarutgifter Virksomhetsleders kommentar til utvalgte nøkkeltall for 2013 Faktaopplysninger Kommentarer til tallene (kortversjon): Antall pr I antall årsverk ligger også 1,20 årsverk knyttet opp imot barn som har ekstraressurs og Årsverk 18,0 18,0 spesialpedagogisk hjelp. Barn under 3 år Barn under 3 år er barn født i 2011 og 2012 Barn over 3 år Barn over 3 år er barn født i Barn m/ekstra ressurs 3 2 Barn på venteliste 0 12 Barn på venteliste er barn som ikke fikk plass i Skjønhaug barnehage fra etter hovedopptak, barn som ikke hadde rett på barnehageplass etter hovedopptak og søkere som kom etter hovedopptak og ønsket plass høsten 2013 eller fra

48 Side SKJØNHAUG SKOLE OG SFO VIRKSOMHETSLEDER TROND A. ENGER Virksomhetens hovedoppgaver og formål Skjønhaug skole skal gi et best mulig opplæringstilbud til alle elever i barneskolealder. Dette skal skje etter lov om grunnskole (Opplæringslova) og innenfor gitte budsjettrammer. Skjønhaug SFO skal innenfor gitte rammer, gi best mulig tilsyns- og aktivitetstilbud til de elever som ønsker det, i klassetrinn Virksomhetsleders kommentar til utviklingstrekk 2013 Arbeid med Vurdering for lærling har fortsatt dette året. Det er utviklet fagplaner i sentrale fag, og halvårsskjema til bruk i dette arbeidet, både for dokumentering og til orientering for elever og foresatte. Løp og spis er ekstra fysisk aktivitet og gratis lunsj for alle hver 14. dag. Ordningen er meget vellykket. Den har skapt god oppmerksomhet om muligheten for å kombinere faginnlæring og fysisk aktivitet, og den har vist betydningen av god og sunn mat for alle. Vi har løst dette med stor egeninnsats, økonomisk støtte fra FAU, og ved hjelp av overskudd fra øvrig kantinedrift. Leseprosjekt Den årlige leseaksjonen med avsluttende premiering i gymsalen, og den faste lesekvarten ved begynnelsen av skoledagen, gjør at stadig flere elever opplever gleden ved å lytte og lese. Fleksible timeplaner og alternative læringsarenaer på skolen I tråd med Kunnskapsløftets krav og med god forankring i vårt elevsyn, så ønsker vi å utvikle et stadig større mangfold i undervisinga, der enkeltelever og grupper får undervising og oppgaver tilpasset sine muligheter. Videreutdanning To lærere startet høsten 2013 med videreutdanning gjennom ordningen Kompetanse for kvalitet. I løpet av de siste 5-6 siste åra har så mange som 10 lærere ved Skjønhaug skole tatt videreutdanning med 30 studiepoeng eller mer Virksomhetens grad av måloppnåelse Leders evaluering av mål og resultatindikatorer for år 2013: Brukere Ressursstyring Medarbeidere B1.Trivsel B1.2: Opplevd kvalitet B2.1: Brukertilfredshet med kommunal informasjon B3.1: Brukertilfredshet med medvirkningen R1.1: Avvik ift. budsjett i kr R2.1.1: Kostnad pr. elev pr. år i kroner R3.1: Intern brukertilfredshet R4.1: Hjelpemidler tilpasset virksomhetens behov M1.1: Medarbeidertilfredshet M1.2: Sykefravær M2.1: Opplevelse av medbestemmelse og samhandling M4.1: Opplevelse av egen arbeidsplass evne til læring, utvikling og fornyelse *Resultat av elevundersøkelse foreligger ikke foreløpig, pga. utsatt nasjonal frist Resultatmål 2013 Resultat MI Forventet ,5* 5,5 5,4* 5,4 5,2* 5,2 Ikke målt Ikke målt (EU) (EU) (EU) (FU) Regnskap Regnskap Egenvurdering Egenvurdering Sykefraværs-% ,5 4,5 4,5 >5,7 4,5 4, ,0 5,1 5,9 4, ,0 Ikke målt 5,9 Ikke målt Ikke målt

49 Side Regnskapsmessig resultat 2013 m/ virksomhetsleders kommentarer Tall i hele kr Regnskap 2012 Rev. budsjett 2013 Regnskap 2013 Virksomhet Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto AVVIK Skjønhaug skole Skjønhaug SFO SUM De vesentlige økonomiske utfordringene og avvikene i 2013 har vært knyttet til; Riktig bemanning til rett tid i forhold til gjesteelever med enkeltvedtak Halvårsvirkningen av et lite 1. klassekull, ga mindre sfo-inntekter enn budsjettert Virksomhetsleders kommentar til utvalgte nøkkeltall for 2013 Faktaopplysninger Kommentarer til tallene (kortversjon): Antall pr Tallene nedenfor er hentet fra GSI- statistikk med telledato 1. oktober 2013 Årsverk lærere 18,3 17,9 Årsverk andre 3,6 5,6 Årsverk SFO 4,3 4,2 Elever Elever m/særskilt Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 5 7 behov Elever m/skoleskyss Gjesteelever 5 7 Minoritetsspråklige Elever med vedtak om særskilt norskopplæring Barn i SFO Akedag med grilling på Skjønhaug skole

50 Side TEKNIKK OG NÆRING VIRKSOMHETSLEDER DAG ARNE LIER Virksomhetens hovedoppgaver og formål Formålet med virksomheten er å gi bygdas innbyggere tekniske og næringsrettede tjenester som er lovpålagte eller som er fastsatte gjennom politiske vedtak. Vi legger til rette for at kommunens innbyggere og virksomheter har hensiktsmessige bygninger og anlegg og at næringslivet skal kunne etablere seg og vokse. Infrastruktur Virksomheten har ansvar for vedlikehold, bygging og planlegging av kommunens veier, bolig- og næringsområder. Virksomheten har også ansvar for kommunens vannproduksjon og rensing av avløpsvann samt drift av vann- og avløpsnettet. I hovedsak utføres vedlikeholds- og planleggingsoppgaver av virksomhetens ansatte, men enkelte tjenester kjøpes av andre kommuner, private eller interkommunale selskaper (f.eks. renovasjon, slam og feiing). Brannvesenet tilhører også virksomheten. Bygninger og anlegg Kommunen har mange bygg og anlegg som krever vedlikehold og fornying. Vaktmester- og renholdstjenesten inngår i virksomheten. Vaktmestertjenesten utfører også tilsyn og vedlikehold på kommunale grøntanlegg og friområder. Drift og utleie av Trøgstadhallen og badet er også vårt ansvar. Forvaltning Virksomheten har ansvar for lovpålagt forvaltning av kommunens skog-, jord-, fisk- og viltressurser. Kommunen eier også egen skog som forvaltes av virksomheten. Spesielt tilskuddsforvaltningen i landbruket er ressurskrevende. I tillegg utfører virksomheten byggesaksbehandling og kart- og oppmålingsarbeid ut fra kommunale og statlige retningslinjer. Virksomheten omfatter også boligkontoret som behandler søknader om startlån, boligtilskudd, bostøtte og driver rådgiving på området. Boligkontoret har også ansvar for utleie av kommunale boliger. Virksomheten vedlikeholder og utfakturerer kommunale gebyrer og eiendomsskatt knyttet til alle eiendommer i kommunen. Næring Tilrettelegging for kommunens næringsliv, herunder arbeider gjennom Trøgstad Næringsforum, Stiftelsen Trøgstad Næringsfond, Indre Østfold Næringsforening og Østfold Bedriftssenter Virksomhetsleders kommentar til utviklingstrekk 2013 Drift- og investering I 2013 fikk virksomheten tilført ekstra vedlikeholdsmidler på til sammen kr ,-. I tillegg er noe finansiert av fond. Midlene er bl.a. brukt til; Ca ,- til maling av kommunale bygg, bl.a. kommunehuset, Heimen, Skjønhaug barnehage og boliger på Kirkeng. Ca ,- utskifting av tak på Kirkeng 18 a, b og c. Oppussing av en leilighet og rehabilitering av bad i Parkveien 7. Oppussing av kontor og oppholdsrom i Kirkeng 3 BODAF. Diverse vedlikehold på fyring, ventilasjon og brannvarsling på Heimen. Brannsikringstiltak på Båstad barnehage. Ca ,- i energimerking av bygg. Ca ,- i brannteknisk vurdering og forslag til løsning for Heimen, ungdomsskolen og hallen. I tillegg er det brukt noe til utbedring av kommunale veier (grøfter og stikkrenner), asfaltering av Åssiden for ca. kr ,- og Åsliveien i Kirkebyåsen for ca. kr ,-.

51 Side 51 Av investeringsmidler er det blitt nytt tak og ventilasjonsanlegg på Båstad skole for ca kr ,-. Området vann har brukt kr ,- på kummer og kraner. På avløp er kr ,- brukt til kummer og rør, mye av dette i midtveien i Festningsåsen. I tillegg ny gressklipper for kr ,-. I 2013 har det også vært mye arbeid med planlegging av nye prosjekter som skal gjennomføres den nærmeste tiden. Det omfatter ny kloakkrenseløsning med overføringsledning til Mysen renseanlegg, boliger med heldøgns omsorg, nytt dagsenter (erstatning Hølandsveien 22), ny vannledning fra Eidsberg til Trøgstad, reservevannløsning i samarbeid med Askim og Eidsberg, ny Skjønhaug skole, ny barnehage i Båstad, ny gang- og sykkelvei langs Rv 22 nordover fra Skjønhaug og flere mindre prosjekter. Gjennomføringen av prosjektene krever mye ressurser og virksomheten har fått tilført en prosjektleder i full stilling til å lede arbeidene, og styre rådgivere og entreprenører. Næring Virksomheten har fortsatt prosjektledelsen av hydroteknisk samarbeidsprosjekt sammen med Eidsberg og Rakkestad. Prosjektet går over 4 år ( ) med kartlegging av hydrotekniske anlegg i bakkeplanerte områder. I år har kartleggingen foregått i Trøgstad. Prosjektet finansieres med skjønnsmidler fra fylkesmannen og vi har fått bevilget kr ,-. Trøgstad har blitt tildelt og brukt rekordmye SMIL-midler (Spesielle Miljøtiltak I Landbruket) i 2013, kr normalt ca. 1 mill. Disse midlene kommer fra Fylkesmannens landbruksavdeling. Nytt av året er også et nytt søknads- og saksbehandlersystem for RMP-midler (Regionalt Miljø Program) og det er innført tilskudd for grøfting i jordbruket. Virksomheten har gjennomført Kultur- og Næringsmessa i Trøgstadhallen sammen med Trøgstad næringsforum. Svært variert og innholdsrikt program med over besøkende. Gjennomført Trøgstadkonferansen sammen med Trøgstad næringsfond og Indre Østfold næringsforening. Tema var «grensesprengende samarbeid», med flere gode innledere bl.a. Magne Østby fra Trøgstadbedriften Vom og Hundemat. Omtrent 120 personer fra det offentlige- og private næringslivet deltok. Administrasjon En omfattende administrativ oppgave er å håndtere alle abonnenter innen vann, avløp, renovasjon og feiing. I 2013 har vi også fått eiendomsskatt og virksomheten har installert datasystemet «Komtek» som kan samle alle opplysninger om våre tjenester. Vi håper systemet vil bidra til god oversikt og kunne avdekke feilregistreringer. I tillegg til «Komtek» har vi også fått nytt økonomisystem «Visma». Begge systemene har vært krevende å innføre, og det gått med mye tid til implementering og opplæring Virksomhetens grad av måloppnåelse Leders evaluering av mål og resultatindikatorer for år 2013 Brukere Ressursstyring Medarbeidere B1.1: Brukertilfredshet med tjenestetilbudet B1.2: Opplevd kvalitet B2.1: Brukertilfredshet med kommunal informasjon B3.1: Brukertilfredshet med medvirkningen R1.1: Avvik ift. budsjett i kr. R3.1: Intern brukertilfredshet R4.1: Hjelpemidler tilpasset virksomhetens behov M1.1: Medarbeidertilfredshet M1.2: Sykefravær M2.1: Opplevelse av medbestemmelse og samhandling M3.1: Opplevelse av godt lederskap M4.1: Opplevelse av egen arbeidsplass evne til læring, utvikling og fornyelse Resultatmål 2013 Resultat MI Forventet ,4-4,6 4,5-4,7 4,5-4,7 Regnskap Egenvurdering Egenvurdering Sykefraværs-% 4,5 4,5 <6,0-4, ,7 6,4 4,8 4,8 4, ,

52 Side Regnskapsmessig resultat 2013 m/ virksomhetsleders kommentarer Tall i hele kr Regnskap 2012 Rev. budsjett 2013 Regnskap 2013 Virksomhet Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto AVVIK Tekniske tjenester Brannvern/branntjeneste Veier, parker, friluft Renhold Boliger/Bygg Boligtomter VAR-tjenester DRIFTSRESULTAT De vesentlige økonomiske utfordringene og avvikene i 2013 har vært knyttet til; 710 avviket er økte inntekter i forhold til budsjett 712 overforbruket skyldes økte lønnsutgifter som følge av 22 flere utrykninger 713 avviket er økte driftsutgifter til vedlikehold av kommunale veier 714 differansen er økte utgifter til bilhold og mindre inntekter på utfakturerte tjenester pga. oppsigelse av avtale på renhold av Kirkestallen (kr ) 715 det store avviket skyldes forsikringsoppgjør fra KLP etter brannen i Hølandsveien. Kr er satt inn på fond for senere bruk til samme formål. 72 regnskapet viser mindre utgifter enn budsjettert Virksomhetsleders kommentar til utvalgte nøkkeltall for 2013 Faktaopplysninger Kommentarer til tallene (kortversjon): Antall pr Årsverk 36,67 36,91 Brannutrykninger Mange trafikkulykker og unødige alarmer Abonnement vann Abonnement kloakk Abonnement renovasjon Vannproduksjon på Sandstangen i m 3 1,96 mill. 1,96 mill. Vannlekkasjer Oppmålingsforretning Behandling av delegeringssaker Gjelder hovedsakelig byggesak Produksjonstilskudd i landbruket ant. søkn Beh. søknader startlån Registrerte søknader om bostøtte

53 Side TRØGSTAD UNGDOMSSKOLE VIRKSOMHETSLEDER ELLEN LØCHEN BØRRESEN Virksomhetens hovedoppgaver og formål Trøgstad ungdomsskole skal gi et best mulig opplæringstilbud til alle elevene på ungdomstrinnet. Dette skal skje etter lov om grunnskolen (Opplæringslova), vedtatte forskrifter og innenfor gitte budsjettrammer Virksomhetsleders kommentar til utviklingstrekk 2013 Trøgstad ungdomsskole, en arena for læring og utvikling, huser vel 200 flotte ungdommer og 30 dyktige medarbeidere. Elevenes motivasjon, trivsel og faglige resultater blir målt ved elevvurdering, eksamen, nasjonale prøver og elevundersøkelser. Resultater eksamen gjennomsnittet de siste 3 åra. Fag Eksamen 2013 Gjennomsnitt 3 siste åra Norsk På landsgjennomsnittet På landsgjennomsnittet Matematikk Godt over landsgjennomsnittet Godt over landsgjennomsnittet Engelsk Under landsgjennomsnittet På landsgjennomsnittet Muntlig eksamen På landsgjennomsnittet På landsgjennomsnittet Grunnskolepoeng (eksamen + standpunkt) Litt under landsgjennomsnittet Over landsgjennomsnittet Resultater Nasjonale prøver + gjennomsnittet de siste3 åra. Fag/trinn 2013 Gjennomsnitt 3 siste åra Lesing 8. trinn Litt under landsgjennomsnittet På landsgjennomsnittet Regning 8. trinn På landsgjennomsnittet Litt under landsgjennomsnittet Engelsk 8. trinn Under landsgjennomsnittet På landsgjennomsnittet Lesing 9. trinn På landsgjennomsnittet På landsgjennomsnittet Regning 9. trinn På landsgjennomsnittet På landsgjennomsnittet Ungdomstrinn i utvikling Oppfølging av den sentrale ungdomstrinnsatsingen med vekt på en mer variert og praktisk undervisning for å skape mer motivasjon og bedre mestring. Det innbefatter kompetanseutvikling som vil foregå på skolen for alle lærerne. Skolen kan velge blant områdene klasseledelse, lesing, skriving og regning. Trøgstad ungdomsskole er med i pulje 1 i denne satsingen. Vi har startet den skolebaserte kompetanseutviklingen med vekt på lesing i alle fag. Ny GIV er et prosjekt med mål om en faglig god overgang til videregående skole for å redusere «drop out». Dette er et tilbud til svakt fungerende elever siste halvdel av 10.trinn for å styrke grunnleggende ferdighetene i lesing, skriving og regning. Denne prioriteringen har gitt resultater ved forbedrede standpunktkarakterer. Valgfag innføres på alle trinn i løpet av perioden Et tiltak for å gjøre ungdomstrinnet mer praktisk og variert. Tilbudene som nå gis på 8. og 9. trinn på Trøgstad ungdomsskole er Sal og scene, Produksjon av varer og tjenester, Fysisk aktivitet og helse, Natur og miljø og Teknologi i praksis. Trangboddheten på Tusk gjør det utfordrende å drive en god skole for alle elevene.

54 Side Virksomhetens grad av måloppnåelse Leders evaluering av mål og resultatindikatorer for år 2013 Brukere Ressursstyring Medarbeidere B1.1: Trivsel (EU) B1.2: Elevdemokrati (EU) B1.3: Motivasjon (EU) B2.4: Utviklingssamtale/konferansetime (FU) R1.1: Avvik ift. budsjett i kr R2.1.1: Kostnad pr. elev pr. år i kr R3.1: Intern brukertilfredshet R4.1: Hjelpemidler tilpasset virksomhetens behov M1.1: Medarbeidertilfredshet M1.2: Sykefravær M2.1: Opplevelse av medbestemmelse og samhandling M3.1: Opplevelse av godt lederskap M4.1: Opplevelse av egen arbeidsplass evne til læring, utvikling og fornyelse Resultatmål 2013 Resultat MI Forventet ,5 *5,2 5,2 4,0 3,6 3,6 4,6 4,6 4,5 5,1 5,1 Regnskap Regnskap Egenvurdering Egenvurdering Sykefraværs-% Obligatorisk elevundersøkelse for 10.trinn ble gjennomført i desember 2013, men resultatene er ikke klare. Derfor gamle tall ,5 <5 4, ,0 5,2 5,1 5,1 4, ,0 4,4 2,6 4,6 4,6 3, Regnskapsmessig resultat 2013 m/ virksomhetsleders kommentarer Virksomhet Regnskap 2012 Rev. budsjett 2013 Regnskap 2013 Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto AVVIK Trøgstad ungdomsskole SUM Tall i hele kr De vesentlige økonomiske utfordringene og avvikene i 2013 har vært knyttet til; Overforbruk på lønn skyldes tilflyttede elever med stort bistandsbehov Betydelig økning på refusjoner skyldes økte sykepenger, fødselspenger og refusjoner fra andre kommuner (gjesteelever) Virksomhetsleders kommentar til utvalgte nøkkeltall for 2013 Faktaopplysninger Kommentarer til tallene (kortversjon): Antall pr Tallene er hentet fra GSI-rapporteringen Årsverk 24,5 22 Herav 18 årsverk undervisningspersonale Elever Elever m/særskilt behov Elever m/skoleskyss Gjesteelever 5 6 Minoritetsspråklige 7 6 Statuen Skolepiker ved Trøgstad ungdomsskole

55 Side RÅDMANNENS STAB Stabsenhetens hovedoppgaver og formål Rådmannens stab skal gi tjenester til kommunens virksomheter og innbyggere og har følgende hovedoppgaver: Politisk sekretariat, personal, regnskap, lønn, økonomi, servicetorg, skole- og barnehagefaglige oppgaver, tjenesteutvikling, myndighetsutøvelse mm. Kulturområdets oppgaver spenner over generelt kulturarbeid, arbeid med lag og foreninger, kulturskole, fritidsklubb/ungdomsarbeid, folkebibliotek og fengselsbibliotek Kommentar til utviklingstrekk 2013 Gode samarbeidsprosjekter på kulturområdet har vært «Kulturtimen», samarbeid mellom Kirken, Trygve Skaug og kulturskolen, «Sommerdag i bygda» og «Jul i bygda» i samarbeid med Trøgstad handelsstand og «Kultur- og næringsmesse» i samarbeid med næringslivet. Redusert bemanning har ført til at bistand til lag og foreninger ikke er oppfylt i den grad kulturavdelingen ønsket. Det er økende utfordringer knyttet til plassmangel i Trøgstadhallen. Høsten 2013 har vært spesielt preget av mangel på treningsarenaer pga utbedring av gymsalen på Båstad skole. Med et så aktivt idretts- og kulturliv er det ofte behov for arenaer utover det som eksisterer i Trøgstad i dag. SLT-kontakten koordinerer samarbeidet mellom politiet og kommunen, og forebyggende arbeid blant ungdom har hovedprioritet. Fritidsklubb og ungdomskontakt Fritidsklubben hadde et stabilt og godt besøkstall gjennom Det har vært stor interesse for "Filmrommet" med filmredigering på onsdager, og filmfremvisning på lerret på fredager. Tilbudet i mopedverkstedet ble videreført, og det blir brukt på både onsdager i Bakgårdslomma og fredager på vanlige klubbkvelder. Verkstedet har fått oppgradert en rekke verktøy etter å ha mottatt frifondsmidler på kr I tillegg er det oppgradert med utstyr inne på fritidsklubben, både nytt og brukt. På slutten av året ble det forsøkt 3 kvelder med klubb for 6.-7.trinnselever. Dette ble en stor suksess som videreføres inn i 2014 som en permanent ordning. Kulturskole Kulturskolen har en synlig rolle i lokalmiljøet, og har etter hvert etablert seg innen flere kunstarter. Prosjekter innen dans og visuell kunst ble gjennomført både vårsemester og høstsemester 2013, til tross for utfordringer med å skaffe kvalifiserte lærere til Trøgstad. Bakgårdslommene driftes fortsatt av kulturskolen i tett samarbeid med fritidsklubben, og har nå tilbud innen mekking, band og film. Dette etter-skoletidstilbudet for ungdommer ble videreført høsten 2013 innenfor kulturområdets egne rammer. Aktivitetsnivået ble av den grunn redusert, og har ført til noe nedgang i besøk på Bakgårdslomma. Filmgruppa var imidlertid heldige og mottok prosjektmidler. De har hatt en stabil elevmasse. Kulturskolen står fortsatt for opplæring av alle nye korpsaspiranter i Skjønhaug og Båstad, og noen i Havnås. «Korps i skolen» drives for 2. året på Båstad skole i samarbeid med Båstad hornmusikk og Båstad skole. Der får alle elever i 4. trinn opplæring på korpsinstrument i stedet for tradisjonell musikkundervisning. Det er 160 kulturskoleelever ved utgangen av året, men aktiviteten har vært høyere store deler av året på grunn av tidsbegrensede prosjekter. Ventelista i kulturskolen er på ca. 70 ved utgangen av

56 Side Etter en utvidelse på gitar og sang 2012 har ventelistene blitt kortere innen disse disipliner, men har økt kraftig på piano. Biblioteket Biblioteket har i 2013 avviklet utlån av musikk, og ønsker å benytte hele mediabudsjettet til bøker, film og tidsskrifter. Den relativt store nedgangen i utlån og omlån fra 2012 til 2013 kan forklares ut fra avvikling av musikkutlån. I tillegg har vi lagt om utlånet av fjernsynsserier; vi splitter ikke seriene opp i enkelt-cd er som tidligere, men låner dem ut samlet. Dette gir en lavere utlånsstatistikk, selv om det lånes ut like mange serier som tidligere. Endringen er gjort for å få enklere og mer tidssparende istandgjøring før utlån. Biblioteket har prioritert arrangementer, utstillinger og forestillinger for barn i Det er avholdt 7 barnearrangementer; konserter, avslutning av sommerens leseaksjon, tegnekurs og teaterforestillinger hadde i alt 270 frammøtte. Biblioteket ønsker å fortsette det gode samarbeidet med kulturavdelingen for å få gjennomført arrangementer for barn også i framtida. Administrasjon Organiseringen av stabsområdene ble endret fra Servicetorg, personal, allmenn kultur, kulturskole, bibliotek, skole- og barnehagefaglig rådgiver, kommuneoverlege og plan- og miljørådgiver ble samlet i stabsenheten service, personal og samfunn, mens stab økonomi videreføres som en ren økonomi- og regnskapsenhet i tillegg til koordinerende oppgaver innenfor IKT. Nytilsatt stabssjef for service, personal og samfunn tiltrådte Samhandlingsreformen og generelt økt behov for et langsiktig folkehelsearbeid fra kommunenes side har medført behov for økt kommunelegeressurs, og kommuneoverlegestillingen er i denne forbindelse økt fra 20 % til 40 % stilling fra Trøgstad har sammen med de andre kommunene i Indre Østfold Data-samarbeidet vært ute på anbud for anskaffelse av nytt sak/arkivsystem. Valget har falt på Acos WebSak, og prosessen med innføring er i gang. Kommunen tok i bruk økonomisystemet Visma Enterprise. Det har i løpet av året vært gjennomført en rekke kurs knyttet til innføringen, både eksternt og internt. Alle grunnleggende moduler er etablert, men det er mer funksjonalitet i løsningen som foreløpig ikke er tatt i bruk. Kommunen har anskaffet Prokasso til bruk ved innfordring. Dette er et eget system, men med integrasjon mot Visma. Innføringsprosjektet er ved utgangen av året så godt som avsluttet, og skiftet av økonomisystem oppleves positivt i hele organisasjonen. Forskrift om kommunal beredskapsplikt stiller krav til at kommunen skal arbeide systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet. Kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse skulle vært revidert, men er ikke gjennomført pga. kapasitetsutfordringer. Videre må hele kommunens beredskapsplan revideres, og det skal utarbeides informasjonsplaner i virksomhetene. Det har vært leid inn prosjektleder i forbindelse med innføring av eiendomsskatt i kommunen fra Prosjektleder har organisert arbeidet med taksering av boliger og fritidsboliger. Prosjektperioden ble avsluttet rett over sommeren, og de løpende oppgavene knyttet til eiendomsskatt ble deretter overført til virksomhet teknikk og næring. Det er ikke sertifisert nye virksomheter som miljøfyrtårn, og det er heller ikke arbeidet videre med prosjektet Flere Trøgstinger. Av ressursmessige hensyn har det heller ikke vært kapasitet til å videreutvikle BMS (balansert målstyring) som styringsverktøy dette året. I prosjektet Hæra Naturreservat har det i 2013 blitt gravd opp ca 1200 m3 masser fra Dilleviksjøen. Dette ga nyttig erfaring, men er kun 5 % av det som skal opp med de midlene kommunen har fått

57 Side 57 tilført. Arbeidet kan kun utføres på dyp tele. Fugletårnet ble ferdigstilt i desember. I 2013 har kommunen fått tilsagn om kr i skjønnsmidler og kr i miljørådgivingsmidler for å gi råd om forebyggende tiltak mot erosjon til grunneiere/bønder i nedbørfeltet. Dette kommer i tillegg til 3 millioner kroner til restaureringsarbeidet fra Direktoratet for naturforvaltning og kr til tilrettelegging for besøkende fra Østfold fylkeskommune. Prosjektet er et samarbeid mellom kommunen, grunneiere, fylkeskommune og fylkesmann, der hovedhensikten er å ta vare på verneverdiene som er i fare pga. gjengroing av sjøene Stabsenhetens grad av måloppnåelse Leders evaluering av mål og resultatindikatorer for år 2013 Brukere Ressursstyring Medarbeidere B1.1: Brukertilfredshet med tjenestetilbudet B1.2: Opplevd kvalitet B2.1: Brukertilfredshet med kommunal informasjon B3.1: Brukertilfredshet med medvirkningen R1.1: Avvik ift. budsjett, i kr R3.1: Intern brukertilfredshet R4.1: Hjelpemidler tilpasset virksomhetens behov M1.1: Medarbeidertilfredshet M1.2: Sykefravær M2.1: Opplevelse av medbestemmelse og samhandling M4.1: Opplevelse av egen arbeidsplass evne til læring, utvikling og fornyelse Resultatmål 2013 Resultat MI Forventet ,6 4,6 Ikke målt Ikke målt i 2013 i ,6 Regnskap Egenvurdering Egenvurdering Sykefraværs-% 0 3, ,4 / 5,3 5,9 / 0,4 5,4 / 5,3 / 5,1 For 2012 gjelder tallene i parentes kultur. For 2013 gjelder tallene henholdsvis stab service, personal og samfunn / stab økonomi ,9 (2,9) Regnskapsmessig resultat 2013 m/ kommentarer Tall i hele kr Regnskap 2012 Rev. budsjett 2013 Regnskap 2013 Virksomhet Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto AVVIK 11 Politisk styring Rådmannskontoret Felles personalressurser Div. fellesressurser Bevilgning andre instanser Allment kulturarbeid Trøgstad kulturskole Trøgstad fritidsklubb Trøgstad bibliotek Fengselsbibliotek DRIFTSRESULTAT De vesentlige økonomiske utfordringene og avvikene i 2013 har vært knyttet til; Politisk styring: Færre politiske møter enn budsjettert gir innsparing til møtegodtgjørelse, tapt arbeidsfortjeneste og bevertning. Det gjenstår også noe midler til formannskapets disposisjon. Rådmannskontoret: Innsparing skyldes i hovedsak vakante stillinger, at midler avsatt til rådmannens disposisjon ikke er benyttet og økte inntekter fra bl.a. sykelønnsrefusjon, statstilskudd og refusjon for oppgaver kommuneoverlegen har utført for Helsehuset. Felles personalressurser: Innsparing er bl.a. knyttet til at stillingsbanken ikke har vært benyttet. Merinntekter fra statlig refusjon knyttet til lederopplæring, akuttgeriatri og voksenopplæring samt OU-midler fra KS til lærlingplasser. Div. fellesressurser: Området har noe innsparing på lønn. Kjøp av barnehageplasser i private barnehager i andre kommuner viser en merutgift i forhold til budsjett på kr , men

58 Side 58 bedres noe ved at Trøgstad kommune har fakturert kr til andre kommuner. Utgiftene til menighetsbarnehagen er ca. kr over budsjett pga. økte utgifter i kommunens egne barnehager og flere barn i den private barnehagen fra høsten Kommunens overføring vedr. samhandlingsreformen er kr lavere enn budsjettert. Dette skyldes delvis at en termin som gjelder 2013 ble bokført i Reell differanse er kr , men endelig avregning vil endre dette resultatet. Kommunen har feilaktig inntektsført for mye sykepenger i årene etter innføring av ERV. Det har dermed vært nødvendig å tilbakeføre ca. 1,1 mill. kroner i 2013 i tillegg til 2,5 mill. som ble tilbakeført i Tilskudd til voksenopplæring viser en merinntekt på kr Bevilgning til andre instanser: Det har påløpt noe mindre enn budsjettert til interkommunale samarbeid, bl.a. har kommunen fått refundert totalt ca. kr fra felles innkjøpskontor, skatteoppkreverkontor og overformynderisekretariat. Allment kulturarbeid: Kulturkonsulent i permisjon uten full innleie av vikar har ført til noe redusert aktivitet høsten Kommentar til utvalgte nøkkeltall for 2013 Faktaopplysninger Kommentarer til tallene (kortversjon): Antall pr Inkl. ordfører, lærlinger, stillingsbank, felles skole og barnehageressurser og Årsverk 35,35 35,71 frivillighetssentralen. Enkelte stillinger har vært vakante deler av året. Utlån på biblioteket Førstegangslån. Omlån på biblioteket Fornyelser. Barn i kulturskolen Antall elever har vært høyere deler av året. Brukere fritidsklubben pr. kveld, gj.snitt Påskeharen ankommer Trøgstad

59 Side KIRKELIG FELLESRÅD KIRKEVERGE GUNNLAUG BRENNE Virksomhetens hovedoppgaver og formål Formål er å betjene befolkningen og medlemmer i Den norske Kirke i Trøgstad med kirkelige tjenester, som dåp, trosopplæring, konfirmasjon, vielse og gravferd. Dessuten være kulturbærer og tjenestetilbyder gjennom å drifte og forvalte kirkene, kirkegårdene og menighetshusene. Drive Menighetsbarnehagen som en del av det totale barnehagetilbudet i kommunen og som del av menighetenes tilbud for barn Virksomhetsleders kommentar til utviklingstrekk 2013 Vi har hatt vanlig drift på kirker og kirkegårder. Av større nyinnkjøp kan nevnes nye salmebøker i begge kirker og ny traktorgressklipper til kirkegården. Menighetsbarnehagen har hatt en vesentlig driftsøkning i 2013, med 8 flere barn enn i fjor, og en økning på 2 årsverk fra høsten Samlet sysselsetter Trøgstad kirkelige fellesråd nå 34 ansatte, i ulike stillingsstørrelser. De fleste av disse er bosatt i Trøgstad eller nærområdet. Trøgstad kirkelige fellesråd har de siste årene utviklet seg til å være en lokal arbeidsgiver av betydelig størrelse. Bevaringsplanen for kirkegårdene forelå sommeren gravminner (over 100 år gamle, eller vernet av andre grunner) er vernet og mange andre tiltak er beskrevet. Planen ble presentert i et offentlig møte den For budsjett 2014 vedtok kommunestyret i desember at festeavgiften på grav skal være kr. 140,- pr år. Andre større tiltak var renovering av forsamlingsdelen i Kirkestua etter mange års bruk av barnehagen. Vellykket og smakfullt resultat! Kjøkkenet på Kirkestallen er renovert takket være gave fra Frivillighetssentralen på kr ,- Også Kirkestua fikk en gave fra Frivillighetssentralen på kr ,-. Kommunalt driftstilskudd til hele fellesrådsvirksomheten, inkl. barnehagedriften var på kr ,- Dette er en økning fra 2012 på 5,5%, for en stor del pga. barnehagens driftsøkning. Av dette utgjør tilskudd til drift og kapitalutgifter i menighetsbarnehagen kr ,-. Dette inkluderer utgifter relatert til funksjonshemmede barn i Menighetsbarnehagen. Menighetsbarnehagen betalte etter avtale i 2013 for regnskaps- og lønnstjenester utført av kommunen med kr ,- u/mva, og for renholdstjenester kr ,-. Kommunalt tilskudd til kirkelig virksomhet utgjorde kr ,- (Summen inkluderer kr ,- til vedlikehold kirkene som er avsatt til fond og kr til betjening av avdrag på lån restaurering av Båstad kirke). Driftstilskuddet til kirkelig virksomhet var dermed kr ,-. Kommunens tilskudd inneholdt ikke midler til større investeringer i var det tredje året med ny finansieringsordning for barnehagedrift (pga lovendring), og Menighetsbarnehagen har blitt likebehandlet med kommunens egne barnehager når det gjelder størrelsen på tilskuddet. Det synes som om fellesrådet og kommunen nå har kommet frem til en god praksis og omforent forståelse ifht beregning av tilskuddet. Klagesaken ifht kommunalt tilskudd til Menighetsbarnehagen for årene 2008, 2009 og 2010 har vært til behandling hos fylkesmannen for andre gang. Svar forelå ikke i Størst av alt (trosopplæring) er finansiert av statlige midler og andre omsøkte tilskudd til kurs osv i regi av trosopplæringen, samt en mindre deltakerbetaling. I 2013 var det et merforbruk på kr ,- i trosopplæringen. Statstilskuddet til kateketens lønn Fra presentasjonen av Bevaringsplanen for kirkegårdene, fra venstre Lars Ole Klavestad fra Fylkeskonservatoren, kirkeverge Gunnlaug Brenne og leder i bevaringsplangruppa Anne Marie Lintho.

60 Side 60 økte med kr ,-. Bispedømmet gir bare 90% dekning av lønnsutgiftene til kateket. Samlede inntekter på salg av tjenester og brukerbetaling ved tjenester var kr ,-. Dette er en økning på 0,4% fra Økningen er for lav ifht å holde tritt med prisvekst på tjenester og varer vi kjøper Virksomhetens grad av måloppnåelse Kirkelig fellesråd er ikke del av kommunens dialogmøteordning/brukerundersøkelser og kan derfor ikke rapportere ifht. dette. Det vises til fellesrådets egen årsrapport, kan fås på kirkekontoret og i servicetorget. Fellesrådet hadde et mål om å få til et overskudd i driften i 2013, noe vi oppnådde. Årsresultat i driften overskudd på kr ,20,- Årsresultat i investering er et uinndekket beløp på kr ,- Akkumulert fra tidligere år, til sammen uinndekket i investering kr , Regnskapsmessig resultat 2013 m/ virksomhetsleders kommentarer Virksomhet Regnskap 2012 Rev. budsjett 2013 Regnskap 2013 Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto AVVIK Kirkelig virksomhet Menighetsbarnehagen SUM Tallene som fremkommer i tabellen er urevidert driftsresultat ekskl. finansinntekter/-utgifter, avskrivninger og bruk/avsetning fond. Tall i hele kr De vesentlige økonomiske utfordringene og avvikene i 2013 har vært knyttet til; Det vanlige prosentpåslaget i tilskuddet til kirkelig virksomhet er ikke nok til å holde tritt med lønns- og prisvekst. Dermed blir tilskuddet til kirkelig virksomhet i realiteten kuttet. De siste ti årene har fellesrådet ikke fått bevilgning til større investeringer i kirkene. Uforutsigbarhet i inntektene til Menighetsbarnehagen. På grunn av sentralt bestemte regler er tilskudd til driften egentlig ikke fastslått før mange måneder etter at regnskapsåret er avsluttet. Dette er en vanskelig situasjon å forholde seg til både for kommunen og fellesrådet. Fra 2015 har regjeringen vedtatt endringer i reglene på dette området. Det vil gi forutsigbarhet både for kommunen og for fellesrådet Virksomhetsleders kommentar til utvalgte nøkkeltall for 2013 Faktaopplysninger Kommentarer til tallene (kortversjon): Antall pr Tallet oppgitt i årsmelding 2012 var feil! Det skulle vært 6,3, mens det var oppgitt 5,3. Årsverk kirkelig Økningen til 6,4 fra i fjor er en 10% økning av stillingen som sekretær på kirkekontoret, 6,3 6,4 virksomhet. pga omorganiseringen til felles menighetsråd. Årsverk menighetsbarnehagen 16,7 18,7 Barn under 3 år Barn over 3 år Barn m/ekstra ressurs 2 1 Barn på venteliste 4 6 Barnehagebehovet har økt de siste årene og kommunen har ved felles opptak tatt inn alle barn som ved hovedopptaket har rett på plass. Dette medfører at gruppene blir større i forhold til voksentettheten og vi bruker alle godkjente arealer. I løpet av høsten 2013 satte vi inn mer bemanning for å drive forsvarlig med tanke på voksentettheten. Derfor økning med 2 årsverk fra (Kun halvårseffekt i 2013.) Trøgstad, Gunnlaug Brenne, kirkeverge

61 Side KOSTRA-TALL 2013 KOSTRA er et nasjonalt regnskapssystem opprettet av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). KOSTRA-statistikk har som formål å gi relevant, pålitelig, aktuell og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunal virksomhet (internt og eksternt) bedre grunnlag for statlig og kommunal styring effektivisering og samordning for å utveksle data KOSTRA nøkkeltall viser Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene Det tas følgende forbehold om tall som presenteres i dette avsnittet: Tall for 2013 er foreløpige tall. Det betyr at tallmaterialet er et produkt av 1. gangs rapportering av regnskapstall og tjenesteproduksjon. Kommunene har mulighet til å korrigere egne data, og de endelige 2013-tallene foreligger først pr Vi har ingen kunnskap om andre kommuners eventuelle feil i foreløpige tall for 2013, men det kan komme endringer i Trøgstad kommunes regnskapstall for Tall for 2012 og eldre er endelige tall. Likevel kan det forekomme feil og mangler ved sammenligningskommuner som vi ikke har oversikt over. SSB bruker også eksterne datakilder til å framstille KOSTRA-statistikken. KOSTRA-statistikken er tilgjengelig på nettadressen Klikk på lenken KOSTRA-databasen (faktaarkene) Deretter velger du ønsket nivå under overskriften Tall for kommuner. Første gang du åpner nøkkeltallstabellene må du velge en kommune som utgangspunkt for visningen. Det er mulig å søke både på navn og på kommunenummer i søkefeltet. KOSTRA-tallene under Tall for kommuner publiseres med følgende fire valg: Utvalgte nøkkeltall Detaljerte nøkkeltall Kvalitet Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger På neste side vises noen utdrag/eksempler fra KOSTRA-statistikken.

62 Side 62 TYPE DRIFTSINNTEKTER I % AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER OVER EN 4-ÅRS PERIODE Trøgstad kommune Skatt på inntekt og formue 33,7 28,4 28,5 28,0 Statlig rammeoverføring 28,9 41,3 42,0 40,3 Andre statlige tilskudd til driftsformål 5,1 1,6 2,3 1,9 Eiendomsskatt bolig og fritidseiendom ,6 Salgs- og leieinntekter 14,3 13,5 12,5 12,0 Andre driftsinntekter 17,7 15,1 14,6 16,3 Økningen i rammetilskudd fra 2010 til 2011 må ses i sammenheng med at øremerkede tilskudd til drift av barnehage fra 2011 er innlemmet i kommunens rammetilskudd. Det samme gjelder midler til kvalifiseringsprogrammet og krisesentre. TRØGSTAD KOMMUNES NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. TJENESTEOMRÅDE OVER EN 4-ÅRS PERIODE - I % AV TOTALE NETTO DRIFTSUTGIFTER Netto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter Administrasjon og styring 8,6 7,3 8,0 8,3 Barnehage 0,1 12,5 13,5 12,8 Grunnskoleopplæring 30,0 26,7 27,8 24,5 Helse og omsorg 43,3 39,5 42,3 38,4 Sosialtjeneste 4,2 3,8 4,0 4,4 Barnevern 6,2 4,4 4,0 4,7 Vann, avløp, renovsjon/avfall -2,4-1,7-1,1-0,5 Fysisk planlegging/kulturminner/natur/nærmiljø 0,8 0,9-0,6 0,8 Kultur 4,5 3,2 3,6 3,3 Kirke 1,9 1,6 1,6 1,5 Samferdsel 2,6 1,7 1,3 1,4 Bolig -1,4-0,7-0,8-0,3 Næring 0,6 0,3 0,5 0,6 Brann og ulykkesvern 1,4 1,1 1,2 1,1 Tjenester utenfor ordinært komm. ansvarsområde (i % av brutto dr.utg.) 0,1 0,1 0,0 0,0 DEKNINGSGRADER BARNEHAGE - TRØGSTAD SAMMENLIGNET MED ANDRE Trøgstad 2012 Trøgstad 2013 Komm.gr. 10 i 2013 Gj.snitt Østfold 2013 Gj.snitt alle kommuner 2013 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,0 85,2 89,1 87,5 90,0 Andel barn 0-5 år med barnehageplass 71,9 71,4 76,2 75,1 76,3 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 79,8 73,3 77,3 74,8 79,8 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 95,2 94,7 96,4 95,2 96,5 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 69,3 67,4 62,2 39,0 51,9 Trøgstad tilhører kommunegruppe 10, som består av 31 sammenlignbare kommuner. Gruppen består av mellomstore kommuner med middels bundne kostnader pr. innbygger og lave frie disponible inntekter.

63 Side RESULTAT- /BALANSEREGNSKAP ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT L03 BRUKERBETALINGER SUM (600:619) , , , ,57 L04 ANDRE SALGS- OG LEIEINNTEKTER SUM (620:669) , , , ,26 L05 OVERFØRINGER MED KRAV TIL MOTYTELSE SUM (700:789) , , , ,84 L06 RAMMETILSKUDD SUM (800:809) , , ,00 L07 ANDRE STATLIGE OVERFØRINGER SUM (810:829) , , , ,00 L08 ANDRE OVERFØRINGER SUM (830:869; 880:899) , , , ,52 L09 INNTEKTS- OG FORMUESKATT SUM (870:873) , , , ,39 L10 EIENDOMSSKATT SUM (874:876) , , ,00 0,00 L11 ANDRE DIREKTE OG INDIREKTE SKATTER SUM (877:879) ,00 0,00 0, ,00 L12 SUM DRIFTSINNTEKTER SUM (L03:L11) , , , ,58 L14 LØNNSUTGIFTER SUM (010:089; 160:169) , , , ,61 L15 SOSIALE UTGIFTER SUM (090:099) , , , ,14 L16 KJØP AV VARER OG TJENESTER SOM INNGÅR SUM (100:159; L17 I KOMMUNENS TJENESTEPRODUKSJON 170:285) , , , ,98 KJØP AV TJENESTER SOM ERSTATTER L23 BRUTTO DRIFTSRESULTAT L12-L , , , ,45 L24 RENTEINTEKTER OG UTBYTTE SUM (900:908) , , , ,66 L25 GEVINST FINANSIELLE INSTRUMENTER , , , ,00 L26 MOTTATTE AVDRAG PÅ UTLÅN SUM (920:928) ,00 0,00 0, ,00 L27 SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER SUM(L24:L26) , , , ,66 L28 RENTEUTGIFTER OG LÅNEOMKOSTNINGER SUM (500:508) , , , ,56 L29 TAP FINANSIELLE INSTRUMENTER 509 0,00 0,00 0,00 0,00 L30 AVDRAG PÅ LÅN SUM (510:519) , , L31 UTLÅN SUM (520:528) , , , ,00 L32 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER SUM(L28:L31) , , , ,56 L34 RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGS- TRANSAKSJONER L27-L , , , ,90 L35 MOTPOST AVSKRIVNINGER SUM (990:999) , , , ,52 L36 NETTO DRIFTSRESULTAT L23+L34+L , , , ,07 L38 BRUK AV TIDLIGERE ÅRS REGNSKAPSMESSIGE MINDREFORBRUK SUM (930:939) , ,00 0, ,96 L39 BRUK AV DISPOSISJONSFOND SUM (940:947) , , , ,07 L40 BRUK AV NDNE FOND SUM (950:959) , , , ,32 L41 BRUK AV LIKVIDITETSRESERVE SUM (960:969) 0,00 0,00 0,00 0,00 L42 SUM BRUK AV AVSETNINGER SUM(L38:L41) , , , ,35 L44 OVERFØRT TIL INVESTERINGSREGNSKAPET SUM (570:579) , , , ,13 L45 AVSATT TIL DEKNING AV TIDLIGERE ÅRS REGNSKAPSMESSIGE MERFORBRUK SUM (530:539) 0,00 0,00 0,00 0,00 L46 AVSATT TIL DISPOSISJONSFOND SUM (540:547) , , , ,96 L47 AVSATT TIL NDNE FOND SUM (550:559) , , , ,98 L48 AVSATT TIL LIKVIDITETSRESERVEN SUM (560:569) 0,00 0,00 0,00 0,00 L49 SUM AVSETNINGER SUM(L44:L48) , , , ,07 KOSTRA- ART KOMMUNAL TJENESTEPRODUKSJON SUM (300:399) , , , ,73 L18 OVERFØRINGER SUM (400:499) , , , ,73 L19 AVSKRIVNINGER SUM (590:599) , , , ,52 L20 FORDELTE UTGIFTER SUM (29x, REGNSKAP 2013 REGULERT DSJETT 2013 OPPRINNELIG DSJETT 2013 REGNSKAP x, 79x ) , , , ,58 L21 SUM DRIFTSUTGIFTER SUM(L14:L20) , , , ,13 L51 REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK/MINDREFORBRUK L36+L42-L ,64 0,00 0, ,35

64 Side 64 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING KOSTRA- ART REGNSKAP 2013 REGULERT DSJETT 2013 OPPRINNELIG DSJETT 2013 REGNSKAP 2012 L03 SALG AV DRIFTSMIDLER OG FAST EIENDOM SUM (660:679) , ,00 0, ,00 L04 ANDRE SALGSINNTEKTER SUM (600:659) 0,00 0,00 0,00 0,00 L05 OVERFØRINGER MED KRAV TIL MOTYTELSE SUM (700:789) , ,00 0, ,00 L06 STATLIGE OVERFØRINGER SUM (810:829) 0,00 0,00 0,00 0,00 L07 ANDRE OVERFØRINGER SUM (830:869; 880:899) 0,00 0,00 0,00 0,00 L08 RENTEINNTEKTER OG UTBYTTE SUM (900:909) 0,00 0,00 0,00 0,00 L09 SUM INNTEKTER SUM (L03:L08) , ,00 0, ,00 L11 LØNNSUTGIFER SUM (010:089; 160:169) ,46 0,00 0, ,67 L12 SOSIALE UTGIFTER SUM (090:099) ,78 0,00 0, ,87 L13 KJØP AV VARER OG TJENESTER SOM INNGÅR SUM (100:159; I KOMMUNENS TJENESTEPRODUKSJON 170:289) , , , ,36 L14 KJØP AV TJENESTER SOM ERSTATTER SUM (300:389) KOMMUNAL TJENESTEPRODUKSJON 0,00 0,00 0,00 0,00 L15 OVERFØRINGER SUM (400:499) , , , ,13 L16 RENTEUTGIFTER OG OMKOSTNINGER SUM (500:509) 0,00 0, ,00 0,00 L17 FORDELTE UTGIFTER 690+( ) 0,00 0,00 0,00 0,00 L18 SUM UTGIFTER SUM(L11:L17) , , , ,03 L20 AVDRAG PÅ LÅN SUM (510:519) , , , ,00 L21 UTLÅN SUM (520:528) , , , ,00 L22 KJØP AV AKSJER OG ANDELER , , , ,00 L23 DEKNING AV TIDLIGERE ÅRS UDEKKET SUM (530:539) 0,00 0,00 0,00 0,00 L24 AVSATT TIL UNDNE INVESTERINGSFOND SUM (548:549) , ,00 0, ,97 L25 AVSATT TIL NDNE FOND SUM (550:558) ,00 0,00 0,00 0,00 L26 AVSATT TIL LIKVIDITETSRESERVEN SUM (560:569) 0,00 0,00 0,00 0,00 L27 SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER SUM(L20:L26) , , , ,97 L28 FINANSIERINGSBEHOV L18+L27-L , , , ,00 L30 BRUK AV LÅN SUM (910:919) , , , ,53 L31 MOTTATTE AVDRAG PÅ UTLÅN SUM (920:928) , , , ,34 L32 SALG AV AKSJER OG ANDELER 929 0,00 0,00 0,00 0,00 L33 BRUK AV TIDLIGERE ÅRS UDISPONERT SUM (930:939) 0,00 0,00 0,00 0,00 L34 OVERFØRT FRA DRIFTSREGNSKAPET SUM (970:979) , , , ,13 L35 BRUK AV DISPOSISJONSFOND SUM (940:947) , , , ,00 L36 BRUK AV UNDNE INVESTERINGSFOND SUM (948:949) , , , ,00 L37 BRUK AV NDNE FOND SUM (950:959) 0,00 0,00 0, L38 BRUK AV LIKVIDITETSRESERVEN SUM (960:969) 0,00 0,00 0,00 0,00 L39 SUM FINANSIERING SUM(L30:L38) , , , ,00 L40 UDEKKET/UDISPONERT L28-L39 0,00 0,00 0,00 0,00

65 Side 65 BALANSE REGNSKAP REGNSKAP KAPITTEL EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER KAP , ,84 FASTE EIENDOMMER OG ANLEGG ( ) , ,33 UTSTYR, MASKINER OG TRANSPORTMIDLER ( ) , ,56 UTLÅN ( ) , ,95 AKSJER OG ANDELER (2.21) , ,00 PENSJONSMIDLER (2.20) , ,00 B. OMLØPSMIDLER KAP , ,86 KORTSIKTIGE FORDRINGER ( ) , ,46 PREMIEAVVIK (2.19) , ,00 AKSJER OG ANDELER (2.18) 0,00 0,00 SERTIFIKATER (2.12) 0,00 0,00 OBLIGASJONER (2.11) , ,86 KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKUDD (2.10) , ,54 SUM EIENDELER (A + B) , ,70 EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL KAP , ,85 DISPOSISJONSFOND ( ) , ,40 NDNE DRIFTSFOND ( ) , ,56 UNDNE INVESTERINGSFOND ( ) , ,89 NDNE INVESTERINGSFOND (2.55) , ,20 REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK (2.5950) , ,35 REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK (2.5900) 0,00 0,00 UDISPONERT I INVESTERINGSREGNSKAP (2.5960) 0,00 0,00 UDEKKET I INVESTERINGSREGNSKAP (2.5970) 0,00 0,00 KAPITALKONTO (2.5990) , ,45 ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPP SOM (2.581) PÅVIRKER AK (DRIFT) ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPP SOM (2.580) PÅVIRKER AK (INVESTERING) 0,00 0,00 D. GJELD LANGSIKTIG GJELD KAP , ,51 PENSJONSFORPLIKTELSE (2.40) , ,00 IHENDEHAVEROBLIGASLÅN ( ) 0,00 0,00 SERTIFIKATLÅN ( ) 0,00 0,00 ANDRE LÅN ( ) , ,51 KORTSIKTIG GJELD KAP , ,34 KASSEKREDITTLÅN (2.31) 0,00 0,00 ANNEN KORTSIKTIG GJELD ( ) , ,34 PREMIEAVVIK (2.39) , ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D) , ,70 E. MEMORIAKONTI MEMORIAKONTO KAP ,00 0,00 UBRUKTE LÅNEMIDLER (2.9100) , ,62 ANDRE MEMORIAKONTI ( ) 0,00 0,00 MOTKONTO FOR MEMORIAKONTIENE (2.9999) , ,62

66 Side 66 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT (REGNSKAPSSKJEMA 1B) Etat / virksomhet (tall i hele kr) Regnskap 2013 Reg. budsjett 2013 Oppr. budsjett 2013 Regnskap SENTRALADMINISTRASJON FELLESUTGIFTER KULTUR BÅSTAD SKOLE OG SFO HAVNÅS OPPVEKSTSENTER SKJØNHAUG SKOLE OG SFO TRØGSTAD UNGDOMSSKOLE BÅSTAD BARNEHAGE SKJØNHAUG BARNEHAGE INNERTIER'N HELSE OG BARNEVERN NAV PLEIE OG OMSORG BO OG DAGTILD FUNKSJ.HEMMEDE TEKNIKK OG NÆRING VANN OG AVLØP SKATT OG RAMMETILSKUDD RENTER OG AVDRAG SUM (tilsvarer L22 fra regnskapsskjema 1A) Beløpet på kap Skatt og rammetilskudd gjelder konsesjonskraftinntekter. Beløpet innenfor kap Renter og avdrag gjelder pensjonskostnader.

67 Side 67 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING (REGNSKAPSSKJEMA 2B) Etat / virksomhet (tall i hele kr) Regnskap 2013 Rev. budsjett 2013 Oppr. budsjett 2013 Regnskap IKT BODAF - ADM/FELLESUTGIFTER ADM TEKNISKE TJENESTER KOMMUNALE VEIER IDRETTSANLEGG FRIOMRÅDER SENTRUMSUTVIKLING BORETTSLAG SKOLER BARNEHAGER BYGNINGER HELSE OG OMSORG GRAVSÅSEN BOLIGFELT KIRKEBYÅSEN BOLIGFELT GRAV INDUSTRIOMRÅDE VANNFORSYNING AVLØP KLOAKKRENSEANLEGG SUM (tilsvarer L1 i regnskapsskjema 2A)

68 Side REGNSKAPSANALYSE TABELLER, NØKKELTALL OG KOMMENTARER TIL REGNSKAPET Regnskapet for Trøgstad kommune for 2013 viser et overskudd på kr ,64. Regnskapstekniske regler gjør at av overskuddet gjelder kr ,- føring av premieavvik for 2013, som er en del av kommunens pensjonsmidler. Dette er midler som ikke kan disponeres fritt som del av årets resultat. Dette beløpet må etter regnskapsreglene utgiftsføres med 1/10 over de neste 10 år. Det anbefales sterkt at disse ekstraordinære pensjonsmidlene settes av til eget fond til bruk for å dekke belastningen på driftsregnskapet fremover. Det reelle disponible overskuddet er kr ,-. En del tall og prosentberegninger i årets analyse blir spesielle, som følge av det premieavviket som er ført for Det er nedenfor satt opp en del tabeller som viser sammenligninger med tidligere år og budsjett. Tallene er tatt ut fra de økonomiske oversiktene som følger regnskapet. 1. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFTSREGNSKAP/REGULERT DSJETT (i 1000 kroner) Linje R-12 B-12 R-13 B-13 Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter inkl. avskrivninger Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat DRIFTSINNTEKTER FORDELT PÅ INNTEKTSARTER OG I %/REGULERT DSJETT (ekskl. renter) (i 1000 kroner) Arter R-12 % B-12 % R-13 % B-13 % Skatter Rammetilskudd Andre overføringer Eiendomsskatt Andre inntekter ,5 42,0 2,5 27, ,9 44,0 1,7 24, ,0 40,3 1,9 1,6 28, ,3 44,4 1,4 1,7 23, Merknader: Økt skatteinngang ift. regnskap 2012 kr 7.4 mill, og ift. budsjett 2013 kr 3.6 mill. Økt rammetilskudd ift. regnskap 2012 kr 7.4 mill, og ift. budsjett 2013, minus kr 2.7 mill. Eiendomsskatten er ny fra Andre overføringer er i hovedsak overføringer fra fylket og stat.

69 Side 69 I summen andre inntekter, ligger det bl.a. brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter, overføringer fra staten og andre kommuner. Merinntekter ved sykepenger er også en del av dette beløpet. Her ligger også summen av momskompensasjonsordningen for drift og investering. All momskompensasjon fra investeringene er ført tilbake til investeringsregnskapet som del av finansieringen. Driftsinntektene økte med 9,5% fra DRIFTSUTGIFTER FORDELT PÅ UTGIFTSARTER OG I %/REGULERT DSJETT (ekskl. renter) (i 1000 kroner) Arter R-12 % B-12 % R-13 % B-13 % Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter ,7 12,8 12,2 6,7 2,9-0, ,9 11,7 12,3 6,3 3,1-0, ,2 13,2 12,8 6,3 2,8-0, ,2 11,8 12,6 6,8 2,9-0, Merknader: Lønn og sosiale utgifter utgjør som tidligere den absolutt største driftsutgiften for kommunen. På tross av økte lønnskostnader er andelen av de totale driftsutgifter redusert ift Avskrivninger påvirker ikke regnskapsresultatet. Driftsutgiftene økte med 13,3 % fra Netto driftsresultat er kr ,- (4,8%). Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat over tid bør utgjøre 3% av årets driftsinntekter. 2. ØKONOMISKE NØKKELTALL FOR DRIFTSREGNSKAPET 2.1 Brutto/netto driftsutgifter (i 1000 kroner) Virksomhet/stab Brt. % Nto. % Brt. % Nto. % Sentraladministrasjon, inkl. kultur Skoler Barnehager Helse, sosial og omsorg Tekniske tjenester ,7 17,9 5,8 42,4 13, ,5 20,6 5,8 41,6 6, ,6 17,8 5,9 43,3 13, Sum ,3 19,8 6,0 43,0 5,9

70 Side 70 Innbyggertall = (2012: 5.273) Netto driftsutgifter (pr. innbygger) 2.3 Brutto skatteinntekt (pr. innbygger) 2.4 Skattedekningsgrad (viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av skatteinntektene) 2.5 Resultatgrad (viser hvor mye av driftsinntektene som er disponibelt til å dekke kapitalutgifter og avsetninger) 2.6 Netto resultatgrad (viser hvor stor del av driftsinntektene som kan brukes til finansiering av investeringer og avsetninger) , ,- 28,6% 0,4% 1,4% , ,- 30,6% 6,7% 8,4% , ,- 29,0% 3,4% 4,8% Merknader: 2.1 Tallene for 2013 viser at Helse, sosial og omsorg utgjør den absolutt største delen av driftsutgiftene i kommunen. For ytterligere kommentarer, vises det til årsmeldingen fra den enkelte virksomhet/stab. 2.2 Viser netto driftsutgifter pr. innbygger. 2.3 Generell økt skatteinngang gir økt inntekt pr. innbygger. 2.4 Desto lavere skattedekningsgraden er, desto mer avhengig er kommunen av andre inntekter. 2.5 Denne prosenten må være positiv, ellers bruker kommunen av sin arbeidskapital for å dekke løpende utgifter. Resultatet kan sees over flere år og gjennomsnittet for de tre siste år er på 3,5% (2012: 2,8%). 2.6 Iflg. fylkesmann bør denne prosenten over tid utgjøre minst 3%. Gjennomsnittet for de siste tre år er 4,9% (2012: 4,4%). Beregningene er inkl. premieavvik. 3. ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP/REGULERT DSJETT (i 1000 kroner) Linje R-12 B-12 R-13 B-13 Brutto investeringsutgifter Merknader: Det henvises til detaljer om nybygg og nyanlegg med finansiering i note 19. De viktigste finansieringskildene har vært lånemidler, overføringer fra drift og fondsmidler. Totalt utgjør overførte ubrukte midler fra 2013 til investeringer kr ,-. Av de større postene kan nevnes avløp/kloakkrenseanlegg og Båstad skole. Investeringsregnskapet inneholder også poster som utlån, kjøp av aksjer og andeler, salg av fast eiendom, mottatte avdrag på utlån, ekstraordinære avdrag på lån mv. Investeringsregnskapet viste opprinnelig en merutgift. Dette er dekket inn ved å redusere avsetning til frie fond iht. forskrift.

71 Side KOMMUNENS BALANSEREGNSKAP I motsetning til drifts- og kapitalregnskapet som viser utgifter og inntekter i løpet av et år, gir balanseregnskapet en oversikt over kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital på et bestemt tidspunkt (31.12). Beregning av disponibel kontantbeholdning pr Kontantbeholdning Kasse og bankbeholdning - Skattetrekkskonto - Ubrukte lånemidler - Overskudd - Fond Korrigert kontantbeholdning Merknader: Den beregnede disponible kontantbeholdningen viser negativt tall pr Kommunen har inngått trekkavtale med banken. Det har i 2013 ikke vært behov for å bruke av kassekreditten. Beregning av kontantbeholdningen påvirkes av uttak fra Alfred Berg Kapitalforvaltning AS på kr mill. og årets premieavvik på kr mill. Midlene fra Alfred Berg står midlertidig på kommunens foliokonto og skal plasseres på nytt. 5. ØKONOMISKE NØKKELTALL FRA BALANSEREGNSKAPET (i 1000 kroner) 5.1 Kortsiktige fordringer 5.2 Utlån - restanser 5.3 Langsiktig gjeld (inkl. videreutlån) 5.4 Fond 5.5 Lånegjeld (pr. innb./ekskl. videreutlån) 5.6 Langsiktig gjeld (viser hvor mye gjeld, inkl. videreutlån utgjør av driftsinntektene) 5.7 Kortsiktig gjeld ,- 51% ,- 46% ,- 41% Merknader: 5.1 Vesentlig nedgang siden Dette skyldes at store utfaktureringer er innbetalt før Det har i 2013 vært tap på fordringer. I hovedsak vil disse tapsførte krav bli forsøkt innfordret på et senere tidspunkt, men en del krav anses også som umulige å få inn i fremtiden. Regnskapsavdelingen benytter de innfordringsmuligheter som er tilgjengelig. Tap på refusjon av sykepenger utgjør den aller største delen. Årsak til tapsføring er feil i tidligere økonomisystem. 5.2 Av utlån pr utgjør Startlån kr mill. ( kr mill.). Bokførte tap i 2013 på utlån til egenfinansiering utgjør kr 0,- og tap på sosiale lån utgjør kr 0,-.

72 Side 72 En del låntakere velger gjennom året å innfri sine startlån. Det utgjorde i 2013 kr ,-. Iht. forskrift skal mottatte ekstra avdrag benyttes til nedbetaling av lånegjeld i Husbanken. Utestående på sosiale lån utgjør kr ,- (2012: kr ,-). Dette er å anse som meget usikre krav. 5.3 Nye lån er opptatt til VAR-området, Båstad skole og boliger for funksjonshemmede. 5.4 Fond hvor kommunen har delvis fri disposisjonsrett utgjøres av tomtefond kr 1.1 mill. På flyktningefondet står det kr 8.0 mill. Reservefondet kr 4.6 mill. Renteutjevningsfond kr 7.7 mill. Fond kommunale utbyggingsprosjekter kr 4.5 mill. Utviklingsfondets saldo er kr 8.3 mill. (Fra dette fondet er det i 2005 overført kr 34.5 mill. til aktiv forvaltning). Utbytte Trøgstad Elverk kr 8.0 mill. Kjøp/oppføring kommunale boliger kr 2.6 mill. Premieavvik kr 12.4 mill. Kjøp av sykehjemsplasser kr 3.1 mill. Eiendomsskatt kr 4.9 mill. 5.5 Lånegjeld pr. innbygger er beregnet på såkalte innvesteringslån. Lån til videreutlån er holdt utenfor. Det er i 2013 innbetalt ekstra avdrag til Husbanken kr , Iflg. fylkesmannen bør ikke prosenten overstige 50% over tid. Gjennomsnitt de tre siste år er 46%. ( %). 6. PENSJONSMIDLER I 2002 kom det nye regler for føring av pensjonsutgifter i regnskapet. Formålet med disse endringene var å få en systematisk og jevn fordeling av pensjonskostnadene i regnskapet i årene fremover. Dette innebærer at en del nye begreper og tall synliggjøres i regnskapet. Disse kommenteres ikke i detalj, men det som er viktig for årets resultat og fremtidige budsjetter og regnskap, er begrepet premieavvik. Tallet som utgjør premieavviket er forskjellen mellom netto pensjonskostnad og innbetalt pensjonspremie. I balanseregnskapet står det pr kr ,- (inkl. arbeidsgiveravgift) som opparbeidet premieavvik for senere inndekking. Inklusiv i dette beløpet ligger årets premieavvik på kr ,-. Tallet økes/reduseres hvert år med bakgrunn i en aktuarberegning kommunen mottar. Pr. d.d. har kommunen totalt et negativt premieavvik som må dekkes inn over budsjettet over de neste 15/10 år med 1/15 1/10 del pr. år. Til å delvis dekke dette har kommunen et disponibelt fond på kr 12.4 mill. Fra og med 2011 er det innført nye regler når det gjelder inndekking/inntektsføring av premieavvik. For tidligere år gjelder 15 års regelen, men fra 2011 skal det brukes 10 år. Dette fikk regnskapsmessig betydning fra Driftsregnskapet for 2013 viser netto inntekt med kr ,- i premieavvik, etter bruk av fond kr ,-. Dette beløpet er inkl. tidligere års opparbeidede premieavvik. Premieavvik vil fremkomme i regnskapet i årene fremover, både som inntekt og utgift. Store premieavvik, positivt eller negativt, har vesentlig innvirkning på regnskapsresultatet for kommunen. 7. KOMMUNENS ARBEIDSKAPITAL Endringen i arbeidskapitalen pr viser en økning på kr ,- (se egen note). Arbeidskapitalen er pr kr ,-. 8. SLUTTKOMMENTAR Regnskapsresultatet for 2013 må kunne betegnes som bra, men det er veldig viktig og ta hensyn til årets premieavvik.

73 Side 73 Netto driftsresultat viser 4,8%. Korrigert for premieavvik ville regnskapsresultatet vært ca. kr 6,3 mill., og da ville driftsresultatet utgjøre 3,3%. Resultatet forklares i hovedsak med følgende: Regnskapsmessig overskudd i mange av kommunens virksomheter. Merinntekter fra skatt. Ubrukte reserverte bevilgninger inkl. for mye avsatt til årets lønnsoppgjør. Regnskapsavdelingen v/regnskapssjef

74 Side POLITISK ARBEIDSFORM OG ORGANISERING Kommunens politiske organisering består av Kommunestyre, Formannskap, Livsløpsutvalg, Teknikkog naturutvalg, Eldreråd, Ungdomsråd og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Som et resultat av ønsket om økt brukerorientering og brukermedvirkning, er det opprettet brukerråd i virksomheter hvor det anses hensiktsmessig. Brukerrådene kan fatte rådgivende vedtak, ta opp aktuelle tema til diskusjon og gi råd om tiltak som kan bedre tjenestekvaliteten. Det ble i mai avholdt dialogmøter hvor representanter fra kommunestyre, brukere og ansatte sammen med virksomhetsleder drøftet satsingsområder for hver enkelt virksomhet. Dette resulterte i konkrete forslag som ble tatt med inn i drøftingene ved utarbeidelse av budsjettdokumentet for Eldreråd Ungdomsråd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kommunestyre Ordfører + 20 repr. Kontrollutvalg Brukerråd pr. virksomhet Livsløpsutvalg (7) Formannskap (7) Teknikk- og naturutvalg (7) Skissen viser politisk organisering etter kommunestyrets vedtak i K-sak 29/05, Vedtaket er fullt ut iverksatt etter kommunestyrevalget høsten Hovedmålet er: Politikerne i Trøgstad kommune skal utvikle et attraktivt lokalsamfunn, sterkt lokaldemokrati og sette standard for innbyggernes tjenestetilbud. Arbeidsformen har følgende fokus: 1. Å styrke politisk ledelse og styring, bl.a. gjennom økt mål- og resultatfokus, nytt årshjul (plan- /budsjettprosess), styringssystem med balansert målstyring og økt kompetanse for politikerne. 2. Å gjøre politisk arbeidsform mer effektiv og fleksibel gjennom 1) Mer effektiv saksbehandling og 2) Å vitalisere kommunestyret. 3. Å styrke politiske organer i arbeidsgiverrollen gjennom 1) Arbeidsgiverpolitikk som fremmer organisasjonens måloppnåelse, 2) Å kjenne konsekvensen av politiske vedtak for ansatte, og 3) Kunnskap om personaltilfredshet blant ansatte.

75 Side 75 Ravinelandskap mot Sandstangen

76 Trøgstad kommune Postboks 34, 1861 Trøgstad Telefon: Telefaks:

Trøgstad kommune MØTEINNKALLING SAKSLISTE 14/14 14/255 SYKEFRAVÆR 1. KVARTAL 2014 15/14 14/269 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTET I AMU 11.03.

Trøgstad kommune MØTEINNKALLING SAKSLISTE 14/14 14/255 SYKEFRAVÆR 1. KVARTAL 2014 15/14 14/269 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTET I AMU 11.03. Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 29.04.2014 Tid: 14.30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 69 68 16 16 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr.

Detaljer

ARBEIDSGIVERRAPPORT 2013 HEMNE KOMMUNE

ARBEIDSGIVERRAPPORT 2013 HEMNE KOMMUNE ARBEIDSGIVERRAPPORT 2013 HEMNE KOMMUNE ARBEIDSGIVER AML HMS FORHANDLING TARIFF MEDARBEIDER NÆRVÆR IA RAPPORT TIL AMU OG FORMANNSKAP Medarbeiderundersøkelsen 2013 122 kommuner i snittet for 2013. 72 kommuner

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Handlingsplan 2018 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

Handlingsplan 2018 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune Handlingsplan 2018 Plan for likestilling, inkludering og mangfold 2016-2020 Søgne kommune Vedtatt i administrasjonsutvalget 08.05.2018, PS 11/18 Innholdsfortegnelse 1 Hensikt... 3 1.1 Handlingsplanen må

Detaljer

Handlingsplan 2017 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

Handlingsplan 2017 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune Handlingsplan 2017 Plan for likestilling, inkludering og mangfold 2016-2020 Søgne kommune Vedtatt i administrasjonsutvalget 04.04.2017 - PS 9/17. Innholdsfortegnelse 1 Hensikt... 3 1.1 Handlingsplanen

Detaljer

Vestby kommune Partssammensatt utvalg

Vestby kommune Partssammensatt utvalg Vestby kommune Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Utvalg: PARTSSAMMENSATT UTVALG Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 23.03.2015 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse skal imidlertid

Detaljer

Handlingsplan 2016 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

Handlingsplan 2016 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune Handlingsplan 2016 Plan for likestilling, inkludering og mangfold 2016-2020 Søgne kommune Vedtatt i kommunestyret 28.04.2016, K-24/16 og K-25/16. Innholdsfortegnelse 1 Hensikt...3 1.1 Handlingsplanen må

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Behandles i: Partssammensatt utvalg MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2011 Dokumenter Dato Trykt vedlegg til SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Foreløpig rapport blir fremlagt under møtet. Da søknadsfristen for medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag - utviklingstrekk og utfordringer - Gildeskål kommune 2016

Kunnskapsgrunnlag - utviklingstrekk og utfordringer - Gildeskål kommune 2016 Arkivsaknr: 2016/1089 Arkivkode: Saksbehandler: Wenche O. Bergheim-Evensen Saksgang Møtedato Levekårsutvalget 29.08.2016 Plan og eiendomsutvalget 30.08.2016 Formannskapet 08.09.2016 Kommunestyret 21.09.2016

Detaljer

Årsmelding interkommunal barneverntjeneste. Virksomhetsleder Familie og Velferd: Kristin Kalbakk. Avdelingsleder barnevern: Karen Haverstad

Årsmelding interkommunal barneverntjeneste. Virksomhetsleder Familie og Velferd: Kristin Kalbakk. Avdelingsleder barnevern: Karen Haverstad Årsmelding interkommunal barneverntjeneste Virksomhetsleder Familie og Velferd: Kristin Kalbakk Avdelingsleder barnevern: Karen Haverstad 1 Litt om virksomheten Sel og Vågå kommuner har hatt interkommunal

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

HIHM MU 2015 STILLING

HIHM MU 2015 STILLING Antall svar: 30 Svarprosent: 81 HIHM MU 2015 STILLING RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål, og fremgår

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan: Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

HIHM MU 2012 STILLING

HIHM MU 2012 STILLING HIHM MU 2012. stilling Antall svar: 230 Svarprosent: 77 HIHM MU 2012 STILLING RESULTATER PER 01 HOVEDOMRÅDE Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 16.04.2013 08.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 16.04.2013 08.00 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 16.04.2013 08.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 5/13 Sak 6/13 REFERATSAKER LIKESTILLINGSRAPPORT 2012

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

FORSVARSBYGG ÅRSRAPPORT VEDLEGG TIL. REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING

FORSVARSBYGG ÅRSRAPPORT VEDLEGG TIL.   REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING FORSVARSBYGG VEDLEGG TIL ÅRSRAPPORT 20 REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING 18 www.forsvarsbygg.no OPPFØLGING AV 1A I LIKESTILLINGSLOVEN Likestilling er et eget tema i Forsvarsbyggs kompetanseog lønnspolitikk

Detaljer

Rapport fra tilsyn med folkehelsearbeidet

Rapport fra tilsyn med folkehelsearbeidet Rapport fra tilsyn med folkehelsearbeidet i Trøgstad kommune Virksomhetens adresse: Kirkeveien 17, Skjønhaug 1860 Trøgstad Tidsrom for tilsynet: 22.8.2013-21.11.2013 Kontaktperson i virksomheten: stabssjef

Detaljer

Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015

Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015 Saksframlegg Arkivnr. F31 Saksnr. 2011/2858-22 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver Myndighetene stiller følgende særskilte virkemidler til disposisjon for partene i IA-arbeidet i den nye IA-avtalen NAV arbeidslivssenter skal videreutvikles og fortsatt

Detaljer

Likestillingsrapportering 2008

Likestillingsrapportering 2008 Likestillingsrapportering 2008 Kommunelovens 48 (5) stiller følgende krav: Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres

Detaljer

Likestilling og mangfold

Likestilling og mangfold Likestilling og mangfold Årsmelding 2012 Likestilling og mangfold 1. Kjønnsbalanse Oversikt over ansatte i RFK fordelt på stillingskapittel og kjønn Stillingskategorier Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner

Detaljer

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Rullering 2015-2016 Vedtatt av bydelsutvalget 11.02.2016 1 Forsidemotiv: Utsnitt av Byrådets overordnede handlingsplan 2 Innhold Handlingsplanens bakgrunn...

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 461 Lnr.: 3176/15 Arkivsaksnr.: 15/734-1

Saksframlegg. Ark.: 461 Lnr.: 3176/15 Arkivsaksnr.: 15/734-1 Saksframlegg Ark.: 461 Lnr.: 3176/15 Arkivsaksnr.: 15/734-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV NÆRVÆRET I GAUSDAL KOMMUNE 2014 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG:

Detaljer

Handlingsplan for helsefremmende arbeid

Handlingsplan for helsefremmende arbeid Vestre Toten kommune Handlingsplan for helsefremmende arbeid 2014 2018 Økt mestring gir bedre kvalitet som fører til økt nærvær Innholdsfortegnelse 1. Intensjon med handlingsplanen 2. Vår plattform. 16

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 03.02.2015 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:30 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Søndre Land kommune 2015

Medarbeiderundersøkelsen i Søndre Land kommune 2015 Medarbeiderundersøkelsen i Søndre Land kommune 2015 Det jobber cirka 700 personer i Søndre Land kommune og alle med et tilsettingsforhold på 20 % eller mer, 615 ansatte, fikk i mai/juni 2015 tilsendt undersøkelsen.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret 06.09.16 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR 2017 Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

Årsmelding 2013 inkl. rådmannens årsberetnin

Årsmelding 2013 inkl. rådmannens årsberetnin Trøgstad kommune Årsmelding 2013 inkl. rådmannens årsberetnin Årsmelding 2014 inkl. rådmannens årsberetning Behandlet av kommunestyret den 16.06.2015 K-sak 40/15 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS

Detaljer

Arbeidsgiverstrategier og ledelse

Arbeidsgiverstrategier og ledelse 18 KAP 2 ARBEIDSGIVERSTRATEGIER OG LEDELSE Arbeidsgiverstrategier og ledelse Høyt sykefravær og en høy andel deltidsansatte er fortsatt de største arbeidsgiverutfordringene for kommunene. For fylkeskommunene

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 20.03.2017 Referanse: 10692/2017 Arkiv: 006 Vår saksbehandler: Heidi Kveen Brustad Årsrapport for likestilling og mål og styringskritreier 2017 Saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Sykefravær i Midtre Gauldal kommune

Sykefravær i Midtre Gauldal kommune i Midtre Gauldal kommune 1 BAKGRUNN Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune vedtok i KU-sak 28/16, i møte 22.9.2016, å bestille forvaltningsrevisjon om sykefravær i kommunen. 1.1 BESTILLING I bestillingsbrevet

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 30.05.2012 kl. 09.15 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2.ETG. RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016 Selbu kommune Arkivkode: G00 Arkivsaksnr: 2016/404-3 Saksbehandler: Tove Storhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 05.10.2016 Kommunestyret 17.10.2016 Oversiktsdokument over folkehelse

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Ark.: 461 Lnr.: 837/13 Arkivsaksnr.: 13/147-1

Ark.: 461 Lnr.: 837/13 Arkivsaksnr.: 13/147-1 Ark.: 461 Lnr.: 837/13 Arkivsaksnr.: 13/147-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV KOMMUNENS NÆRVÆRSTALL FOR 2012 Vedlegg: IA-handlingsplan for 2013 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Høringsutkast til planprogram

Høringsutkast til planprogram Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2020 2032 Høringsutkast til planprogram 1 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planarbeidet... 4 Avgrensning... 4 Behov for utredning...

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4250-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSE - BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4250-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSE - BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/4250-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSE - BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas Frivillighetsstrategi 2015-2019 for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas 1 Jeg er glad for at Nesodden kommune har fått en egen Frivillighetsstrategi. Nesodden har en

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering

Detaljer

Planstrategi for Spydeberg kommune

Planstrategi for Spydeberg kommune Planstrategi for Spydeberg kommune Kommunestyreperiode 2015-2019 Formannskapets innstilling Vedtatt av Kommunestyret 22.06.16 i sak 48/2016. Innholdsfortegnelse 1.0 BAKGRUNN OG PROSESS... 3 2.0 KOMMUNENS

Detaljer

Kommunedelplan for helse og omsorg - handlingsdel. Rådmannens forslag FS FS KS

Kommunedelplan for helse og omsorg - handlingsdel. Rådmannens forslag FS FS KS 2018-2021 Forord Overordna mål for denne planen: Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Handlingsdelen til kommunedelplanen beskriver strategier og tiltak som skal gjennomføres de 4 påfølgende årene. Kommunedelplan

Detaljer

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalget. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00. Formannskapssalen, Rådhuset

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalget. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00. Formannskapssalen, Rådhuset Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 12.01.2016 Tidspunkt: 09:00 Administrasjonsutvalget Formannskapssalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 73 97 20 00. Møtesekretær innkaller vararepresentanter

Detaljer

Kvalitetskommuneprogrammet

Kvalitetskommuneprogrammet Kvalitetskommuneprogrammet Prosjekt uønsket deltid på vei mot målet i Moss kommune. Prosjektleder Siri Bækkevold Styringsgruppe: Tomas Colin Archer politiker, leder av styringsgruppa Tage Pettersen politiker,

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Gode resultater Oppslutningen er på prosent, og tilbakemeldingene viser også dette året at Stavanger kommune er en arbeidsplass med godt samarbeid,

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, 23.11.2017, Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bakgrunn Formålet er å konkretisere oppgave-

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget

Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2015/1147-1 Saksbehandler: Anita Ulstad,Strategisk rådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

ARBEIDSGIVERRAPPORT 2016 HEMNE KOMMUNE

ARBEIDSGIVERRAPPORT 2016 HEMNE KOMMUNE Innhold Medarbeiderundersøkelsen 2016... 3 1.1. Endringer... 3 Undersøkelsen... 3 2. 10Faktor... 4 2.1. Kort om 10Faktor... 4 3. Hvem, hva og hvor mange ifht 10Faktor?... 5 3.1. Kjønnsfordeling... 5 3.2.

Detaljer

Plan for mangfold og inkludering innen Arcus ASA Denne plan er godkjent av styret i Arcus ASA 15. november 2018

Plan for mangfold og inkludering innen Arcus ASA Denne plan er godkjent av styret i Arcus ASA 15. november 2018 Plan for mangfold og inkludering innen Arcus ASA Denne plan er godkjent av styret i Arcus ASA 15. november 2018 Side 1 av 5 1. Bakgrunn Arcus ASA som konsern og arbeidsgiver skal fremme likestilling og

Detaljer

UTVIKLING PÅ PERSONALOMRÅDET RAPPORT TIL ADM UTVALG 2. HALVÅR 2012

UTVIKLING PÅ PERSONALOMRÅDET RAPPORT TIL ADM UTVALG 2. HALVÅR 2012 UTVIKLING PÅ PERSONALOMRÅDET RAPPORT TIL ADM UTVALG 2. HALVÅR 2012 Status utvikling og aktiviteter 2. halvår 2012 Arbeidskraftplan for Rakkestad kommune Gjeldende arbeidskraftplan, er rullering av 2010.

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtedato: 30.04.2015 Møtested:

Detaljer

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene Høringsutkast Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene 2017 2026 I planstrategi Bodø 2016-2020 beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor.

Detaljer

Planprogram. Oppvekstplan

Planprogram. Oppvekstplan Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING Vedtatt i kommunestyret sak 17/12.

RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING Vedtatt i kommunestyret sak 17/12. RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING 2012-2015 Vedtatt i kommunestyret 03.05.sak 17/12. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 LOVBESTEMMELSE 3 - Lov om likestilling mellom kjønnene - Kommuneloven - Arbeidsmiljøloven

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Handlingsplan - Folkehelse i Aust-Agder (1) Planarbeid og regional utvikling. Hensikt/bakgrunn

Handlingsplan - Folkehelse i Aust-Agder (1) Planarbeid og regional utvikling. Hensikt/bakgrunn Handlingsplan - Folkehelse i Aust-Agder 2016 (1) Planarbeid og regional utvikling Innlemme folkehelseperspektivet i kommunale og regionale planer Gi innspill til kommunale og regionale planer om tema som

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 461 Lnr.: 2440/17 Arkivsaksnr.: 17/514-1

Saksframlegg. Ark.: 461 Lnr.: 2440/17 Arkivsaksnr.: 17/514-1 Saksframlegg Ark.: 461 Lnr.: 2440/17 Arkivsaksnr.: 17/514-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV NÆRVÆRET I GAUSDAL KOMMUNE FOR 2016 Vedlegg: ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): ingen SAMMENDRAG:

Detaljer

HR plan for virksomhet:brandengen skole

HR plan for virksomhet:brandengen skole HR plan for virksomhet:brandengen skole Område: SYKEFRAVÆR Råd: - Reflekter over, og sett mål ift det totale sykefraværet i virksomheten. - Hold fokus på det som er bra. Ved høyt sykefravær anbefales det

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog

Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog 8. Lønnspolitikk 8.1 Sentrale føringer for lønnspolitikken Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog kirkedepartementet og hovedsammenslutningene,

Detaljer

De samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort.

De samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort. SPØRREUNDERSØKELSE OM FOLKEHELSEARBEID I XXX KOMMUNE Du er blitt valgt ut til å delta i en intern evaluering av folkehelsearbeidet i XXX kommune. Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag fra Østfoldhelsa

Detaljer