ÅRSRAPPORT Ved hovedinngangen til Granmoen skole finnes kunstverket Skiferd av Turid Uldal Foto Vefsn kommune. Sak 13/

Transkript

1 Ved hovedinngangen til Granmoen skole finnes kunstverket Skiferd av Turid Uldal Foto Vefsn kommune Sak 13/

2 INNHOLD SIDE Rådmannens innledning 2 Nøkkeltall fra regnskapet Regnskap 5 Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balanse Utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA 7 Brukerundersøkelser 8 Likestilling og arbeid mot diskriminering 10 Fra kommunens hovedsatsingsområder 10 Kommunedelplan hovedsatsingsområde oppvekst (0-19 år) 10 Kommunedelplan hovedsatsingsområde helse / omsorg 12 Kommunedelplan hovedsatsingsområde næringsutvikling 12 Litt av hvert 16 Arrangementsbyen Mosjøen 19 Vedlegg 1: Samfunnsregnskap for likestilling Ansvarlig utgiver Vefsn kommune ved rådmannen Redaksjon Morten Isaksen, Irene Bergsnev, Asle Tveiti, Harald Wiggo Erdal og Leif Morten Aas Rådmannens innledning Det stilles stadig større krav til kommunenes beredskapskapsarbeid. Dette har delvis sammenheng med klimaendringene. En annen faktor er økende risiko for terrorhandlinger fra så vel ekstreme organisasjoner som enkeltpersoner. Som følge av dette reviderte kommunen sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i Som en fortsettelse av dette vil kommunens 19 driftsenheter utrede sine ROSanalyser i løpet av første halvår Også kommunens planleggingsarbeid har i 2012 vært preget av nye krav fra sentralt hold. Etter et omfattende forberedende arbeid behandlet kommunestyret i mai 2012 for første gang en såkalt planstrategi for valgperioden. Dette dreier seg om hvilke planer som skal utgå, utredes eller revurderes i perioden Planstrategien vil være et egnet redskap for både administrasjon og politisk nivå til å samordne utviklingen i kommunen i valgperioden til beste for innbyggerne. Det har skjedd mye på investeringssiden i Det meste er vi fornøyd med, men det er også investeringsarbeid vi er mindre fornøyd med. Spesielt gjelder dette både framdriften og kostnadene ved restaureringen og utbygging av svømmehallen. Arbeidet har avdekket en betydelig merkostnad i forhold til det som var forutsatt ved prosjektstart. Årsakene er både kompliserte og sammensatte. Det er viktig at vi lærer av dette og sikrer oss så god forutsigbarhet som mulig i framtidige investerings-/ restaureringsprosjekter. Programmet for restaurering av kommunens skoler går sin gang. Granmoen oppvekstsenter ble ferdigstilt og tatt i bruk før skoleavslutningen sist sommer. Nå står Olderskog oppvekstsenter for tur. Vi har fått ny avlastningsbolig på Skjervengan med større kapasitet enn tidligere. Også 10 nye boliger for funksjonshemmede er tatt i bruk. Det tidligere vegvesenbygget i Mathias Bruns gate 12 ble etter ombygging tatt i bruk som lokaler for kommunens psykiatritjeneste, Vefsn frivilligsentral og den private stiftelsen TERMIK. Etter hvert vil også Indre Helgeland kommunerevisjon være på plass i bygget. Arbeidet med Moldfaråsen vannbehandlingsanlegg ble startet. Det er ert stort prosjekt som først ventes ferdigstilt i 2014 med en investeringsramme på 94 mill.kroner. Det vil øke kapasiteten til Mosjøen vannverk betraktelig og også sikre innbyggerne enda bedre vannkvalitet. Kommunen kjøpte i 2012 Mjåvatnbrygga. I samarbeid med Helgeland museum ble det høsten 2012 nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide en strategisk museumsplan. Målet er blant annet å utforme detaljer om framtidig bruk av brygga. Det kommunale arbeidet med samhandlingsreformen fortsetter. I 2012 ble det ansatt en prosjektleder som hovedsakelig skal ta seg av utviklingen av det lokalmedisinske senteret i Vefsn sykehjem / sykehuset. Samhandlingsreformen er først og fremst en reform som tar sikte på å utvikle forebyggende og helsefremmende tjenester som er egnet til å motvirke bruk av sykehustjenester. En del av reformen er at kommunene fra skal delfinansiere innleggelser på sykehus (for å stimulere til satsing på tjenester som kan motvirke sykehusinnleggelser!).vefsn kommune betalte 19,2 mill.kroner for innleggelser i

3 Byggingen av ny Fv 78 er godt i gang. Det ble i 2012 gjennomslag i Toventunnelen. Mellom tunnelinnslaget og Halsøy har det vært og er stor aktivitet mange steder. Det ble også gjennomslag i tunnelene ved Forsmo og Bergsnev. Det vil ennå gå en stund til vegen kan tas i bruk til nytte for hele regionen. For kommunen er det deretter viktig å legge til rette for næringsarealer langs den nye vegen med god tilgang til kaiområdet i Holandsvika. Til sist vil jeg nok en gang fremheve den store og gode innsatsen som både politikerne og medarbeiderne mine gjør i forhold til kommunens økonomistyring. Det er dette arbeidet som gjør det mulig å være på offensiven med mange investeringsprosjekter. Og det resulterte nok en gang i et overskudd for kommunen i Magne Pettersen Rådmann Utvendig er Granmoen skole kledd med kebonert furu. Denne vil etter hvert blekne og få en sølvgrå patina. Foto Vefsn kommune Nøkkeltall fra regnskapet Kommunens økonomi Regnskapet for 2012 viser et netto driftsresultat (resultat etter renter og avdrag) på Kr ,-. Netto driftsresultat var i 2011 kr Årsaken til redusert driftsresultat er at Vefsn kommune i 2011 fikk et ekstraordinært utbytte fra HelglandsKraft på 18,3 mill kroner. Utbyttet ble ført som driftsinntekt i regnskapet for I tillegg øker driftsutgiftene mer enn driftsinntektene. Av overskuddet på 19,4 mill kroner er 16,1 mill kroner brukt til investeringer og 4,6 mill kroner er ikke disponert. I 2012 ble det brukt 1,3 mill kroner mer av kommunens fondsmidler enn det som ble satt av. 3

4 Skatteinngangen Skatteinngangen var på kr ,- noe som tilsvarer 81,2 % av landsgjennomsnittet. Som det framgår av tabellen under var det en tydelig trend at skatteinngangen i Vefsn ble redusert i forhold til landsgjennomsnittet i perioden 2003 til Det ser nå ut til at skatteinngangen har stabilisert seg på ca % av landsgjennomsnittet. Utvikling i skatteinngang i Vefsn i forhold til landsgjennomsnittet: ,4 85,4 84,7 81,1 81,0 80,4 81,2 Langsiktig gjeld Balanseregnskapet viser at kommunenes langsiktige gjeld har økt med kr ,- Lån i banker og pengemarkedet utgjør dermed kr ,-. (Beløpet er uten pensjonsforpliktelser). Langsiktig gjeld i 1000 kr Skatteinntekt pr innbygger Driftsinntekter Driftsutgifter 31 % 12 % Brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter Rammetilskudd fra staten 27 % 6 % 3 % Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester 18 % 39 % Andre overføringer 64 % Overføringer Skatteinntekter Netto finansutgifter Brutto driftsutgifter fordelt på formål Politisk styring, administrasjon og næring Barnehage, skolefrititdsordning og skoler 10 % 5 % 6 % Sykehjem og hjemmesykepleie 13 % 32 % Barnevern og andre sosiale formål 34 % Veier, vann, avløp, boliger, komm. bygg og andre tekniske formål Kultur og kirke 4

5 Regnskap Driftsregnskapet 2012 (NB! Tall med minus foran er inntektstall) Regnskap 2012 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsm. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbr Bruk av ubundne avsetninger , Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift Netto driftsresultat etter avsetninger Investeringsregnskapet 2012 (NB! Tall med minus foran er inntektstall) Regnskap 2012 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Investering i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekket tidl. års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av av anleggsmidler Tilskudd investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføring fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / udisponert

6 Balanse 2012 (NB! Tall med minus foran er inntektstall) Regnskap 2012 Regnskap 2011 (A) ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og anlegg Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler (B) Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER (A + B) (C) EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne fond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Endringer i regnskapsprinsipper drift Kapitalkonto SUM EGENKAPITAL (D) GJELD Pensjonsforpliktelse Andre lån Sum langsiktig gjeld Kortsikt gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C+D) BALANSENS NETTOSUM 0 0 Ubrukte lånemidler Andre memoarkonti Motkonto for memoarkontiene SUM MEMOARKONTI 0 0 6

7 Utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA 2012 KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt system som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Fakta om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles. Dette gir informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring. KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data sendes bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer foreløpige tall for kommunene 15. mars, og endelige tall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil. Nedenstående sammenstilling viser foreløpige tall for 2012 for Vefsn sammenliknet med sammenliknbare kommuner, gjennomsnitt for kommunene i Nordland og Vefsn kommunes endelige tall for Vefsn 2012 Sammenlignbare komm. Gj.snitt Nordland Endelig Vefsn 2011 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Netto driftsutgifter pr. innb. i kr., administrasjon, styring og fellesutgifter Dekningsgrad Prosentandel barn 1-5 år med barnehageplass 93,3 91,2 91,5 94,7 Prosentandel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,7 9,1 10,5 7,8 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,3 8,1 9,6 10,6 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,3 8,1 9,6 9,8 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100,0 94,8 94,7 100,0 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 12,5 11,5 15,4 13,4 Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne år 2,9 2,8 Andel barn med barneverntiltak ift. innb år 6,5 5,8 Sykkel-, gangveger/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Korr. brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret +1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret +1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret +1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget

8 Brukerundersøkelser Det finnes i hovedsak to portaler for kommuner som ønsker å kartlegge kvalitet og gjennomføre brukerundersøkelser innenfor kommunale tjenester. Den ene, Bedrekommune, er gjennom Kommuneforlaget. Den andre er gjennom Utdanningsdirektoratet og er for grunnskolene. Her gjennomføres årlige og obligatoriske elevundersøkelser for 7. og 10. trinnet. Brukerne i kommunen som blir forespurt og som velger å delta i undersøkelser bidrar til at kommunen får oversikt over hvor tjenestene kan bli bedre og hvor den er tilfredsstillende. Dette er med å danne grunnlag for forbedring av kommunens tilbud. De innkomne og anonyme dataene kan sammenlignes med andre kommuner og mellom egne tjenester. Kommune forsøker å repetere gjennomførte undersøkelser hvert tredje år. Dette for at man skal kunne sammenligne seg selv over tid. Foruten data som er på publiseres resultatene fra undersøkelsene på I tillegg har kommune lagt ut noen på egne hjemmesider Brukerundersøkelse Vefsn kulturskole Undersøkelsen var for elever 8. trinn og eldre og for foresatte til gruppen 0-18 år. Undersøkelsen ble sendt ut til alle 131 elever og alle 226 foresatte innenfor respektive grupper. Svarprosentene ble lave 15 % for elevene og 18 % for de foresatte. Undersøkelsen var lagt opp til å besvares elektronisk over nett. Når man gjennomfører undersøkelser mot en hel målgruppe og over nett, vet man av erfaring at svarprosentene kan bli lave og validiteten dårlig. Imidlertid kan man lese tendenser og sprik i svarene, og slik benytte resultatet konstruktivt til forbedring. Alle undersøkelsene har mange detaljerte spørsmål som er samlet i ulike tema/dimensjoner. I denne rapporten fremgår gjennomsnittet for hvert tema. Spørsmålene og besvarelsene kan i sin helhet ses på nettstedet under menyen Historiske brukerundersøkelser. Spørsmålene i undersøkelse framkommer som påstander om tilbudet man får ved kulturskolen. Eleven/foresatte gjør en vurdering av tjenesten/tilbudet på en skala fra 1 til 6, hvor 1 er helt uenig og 6 er helt enig. Vefsn kulturskole Elever 8.trinn og eldre 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Resultat for brukeren 5,0 4,4 5,6 5,3 5,2 5,2 5,1 5,2 4,8 5,0 4,7 4,6 4,4 4,0 Trivsel Brukermedvirkning Respektfull behandling Tilgjengelighet Informasjon SUM gj.snitt Gjennomsnittlig tilfredshet Gjennomsnittlig tilfredshet Norge 8

9 6,0 5,0 4,0 3,0 4,9 4,6 5,2 4,9 4,9 4,4 Vefsn kulturskole Foreldre/foresatte 5,45,5 4,9 4,4 3,9 4,6 5,0 5,0 4,5 4,6 Gjennomsnittlig tilfredshet Gjennomsnittlig tilfredshet Norge 2,0 1,0 0,0 Resultat for brukeren Trivsel Brukermedvirkning Respektfull behandling Tilgjengelighet Informasjon Generelt SUM gj.snitt Kommentar: I 2012 ble undersøkelsen gjennomført av til sammen 28 kulturskoler i Norge. Resultatene viser at kulturskolen i Vefsn ligger 0,4 til 0,6 poeng under. landsgjennomsnittet. Størst forskjell har elevbesvarelsen i kategorien informasjon. Norge har her 5,0 mens Vefsn har 4,0. Bibliotekar Anne-Lise Strøm i arbeid ved skolebiblioteket / folkebiblioteket ved Granmoen skole. Vindusdekoren Airflake bak. Foto Vefsn kommune 9

10 Likestilling og arbeid mot diskriminering Rapporteringen skal gi en beskrivelse av hvilke tiltak for likestilling og mangfold som er planlagt, iverksatt eller gjennomført. I årsberetning for Vefsn kommune finnes et eget kapittel om likestilling og arbeid mot diskriminering. Tiltak 5 i Handlingsplan for likestilling og mot diskriminering, vedtatt av kommunestyret , fastslår at det skal utarbeides et samfunnsregnskap for likestilling som en del av årsrapporten. Denne vises som vedlegg 1. Likestillings- og integreringsprisen 2012 Likestillingsprisen 2012 ble tildelt Mosjøen sanitetsforening for det omfattende arbeidet foreningen har gjort for å bedre kvinners og barns livsvilkår. Fra kommunens hovedsatsingsområder Av kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt av kommunestyret framgår det hva som er kommunens hovedsatsingsområder. Disse gjelder fram til kommunestyret som ble valgt i 2011 har bestemt noe annet. Gjeldende hovedsatsingsområder er følgende: Næringsutvikling Oppvekst (0 19 år) omsorg For hvert av områdene er det utredet og vedtatt en kommunedelplan som gjelder til og med Planene sier noe om hva som skal prioriteres gjennomført i planperioden. Disse planene er: 08/ Kommunedelplan for hovedsatsingsområdet helse/omsorg /23-1 Kommunedelplan for hovedsatsingsområde næringsutvikling / Kommunedelplan for hovedsatsingsområde oppvekst Planene finnes på Vefsn kommunes nettsted. Oversikt over aktuelle planer. Nedenfor kommenteres noe av det som har skjedd i forhold til kommunedelplanene i Der er det også henvisning til fullstendige resultatorienteringer. Disse sier noe om hva som er gjort med det enkelte tiltak i planene siden de ble vedtatt. Kommunestyret vedtok i 2012 å endre hovedsatsingsområdene til: - næringsutvikling/verdiskaping - folkehelse De nye hovedsatsingsområdene vil gjelde for valgperioden Kommunedelplan for hovedsatsingsområdet oppvekst (0-19 år) (vedtatt av kommunestyret ) 12/ Fullstendige resultatorienteringen for hva som har skjedd i 2012 i forhold til planens innhold ble behandlet av kommunestyret i møte Møtedokumenter. Nye Granmoen skole Våren 2012 var nye Granmoen skole klar for å bli tatt i bruk. Skolens ansatte og elever kunne flytte tilbake til Granmoen etter å ha hatt sine skoledager på gamle Kippermoen skole i ca 1 ½ år. Skolen ble restaurert for til sammen ca. 115 millioner kroner. Den nye Granmoen skole er et fullverdig oppvekstsenter med Drevja barnehagen integrert i skolebygget. Også helsestasjonen i Drevja har fått nye lokaler i skolebygget. Det nye biblioteket betjener ikke bare skolen, men også befolkningen. Hele bygget varmes nå opp med vannbåren varme fra ett biobrenselanlegg. 10

11 Handlingsplan for lekeplasser / friarealer Planen ble utredet ferdig og fremmet for kommunestyret i november Behandlingen ble utsatt og det ble ventet at planen ville bli behandlet i Av forskjellige grunner ble planen ytterligere utsatt. Behandlingen ventes å skje i kommunestyret i februar / Planen inneholder også en grundig statusrapport over tilstanden på kommunens lekeplasser og omkringliggende friarealer. Denne ble behandlet av kommunestyret i møte Møtedokumenter. Digital satsing i skolen FEIDE (Felles Elekronisk IDEntitet) er et landsomfattende elektronisk verktøy som skolene i Vefsn ble tilsluttet i Det innebærer at hver elev får et eget passord som han / hun kan benytte for å koble seg på uansett hvor i verden den befinner seg. På FEIDE får de tilgang til alle opplysninger fra skolen som berører seg selv. Det kan være beskjeder, oppgaver, faglig stoff o.a. som den enkelte eleven bør kjenne til. FEIDE øker datasikkerheten samtidig som systemet er et godt hjelpemiddel for skolene, både til å sikre kontakt med alle elevene og til å forsikre seg om at at alle elever har tilgang til relevante opplysninger. Den enkelte lærer kan også koble seg til FEIDE med et eget passord og få tilgang til all nødvendig informasjon. Et nytt skoleadministrativt IT-program ble også tatt i bruk i Dette er først og fremst et redskap for å integrere og sikre informasjonsutvekslingen både mellom skolene og administrasjonen og den enkelte skole. Allrommet i Granmoen skole med vindu mot biblioteket Foto Vefsn kommune Kommunedelplan hovedsatsingsområde helse / omsorg (vedtatt av kommunestyret ) 12/ For å se den fullstendige resultatorienteringen for 2012 i forhold til planens innhold ble behandlet av kommunestyret i møte Møtedokumenter. 11

12 Ny avlastningsbolig og omsorgsboliger for funksjonshemmede Høsten 2012 ble ny avlastningsbolig tatt i bruk i Harton Furøs gate 25. Den har større kapasitet enn den tidligere boligen, som var en del av den gamle Skjervengan institusjon. I tilknytning til avlastningsboligen er det også bygd tre omsorgsboliger for mennesker med redusert funksjonsevne. Det ble også ferdigstilt og tatt i bruk sju omsorgsboliger for samme brukergruppe i Heggvegen 43. Kommunedelplan hovedsatsingsområde næringsutvikling (vedtatt av kommunestyret ) Strategisk næringsplan I 2012 ble det arbeidet fram ny strategisk næringsplan. Målet med ny plan er at Vefsn skal være den foretrukne kommunen på Helgeland å bo, besøke og drive næringsvirksomhet i. For å realisere visjon og mål i Strategisk Næringsplan er det definert følgende fem satsingsområder: 1) Innovasjon - for å utvikle eksisterende og nye arbeidsplasser 2) Kompetanse - for å sikre tilgang på tilstrekkelig og riktig kompetanse 3) Vefsn som attraktivt møtested - for å øke lokal verdiskaping og sysselsetting 4) Posisjonering og samhandling - for å synliggjøre lokale fortrinn 5) Infrastruktur - som viktig grunnlag for næringsaktivitet og bosetting Utviklingsprosjekt Holandsvika Prosjektet består av Nordic Logistic Corridor (NLC) og Bothnian Green Logistic Corridor. En hovedutfordring vil være oppfylling av næringsarealet i Holandsvika. Prisen på dette er stipulert til mellom millioner kroner. For å få en god sammenheng i arbeidet med logistikk er også Mosjøen indre havn og Baustein-området lagt inn i prosjektet. Det ble besluttet å flytte ferjekaia fra Mosjøen indre havn til Bergene Holm på Halsøy. Videre er det besluttet å fylle opp Flokkmannbukta. Kjærstad lufthavn Konsulentselskapet Rambøll la ved årsskiftet 2011 / 2012 fram sin mulighetsstudie for forlengelse av Kjærstad lufthavn. Det ble konkludert med at det var mulig å utvide til 1199 m. Avinor konkluderte med at dette ikke var mulig da de la frem sitt forslag til Nasjonal transportplan I stedet foreslo Avinor å legge ned Kjæstad lufthavn og bygge ny stor flyplass på Mo i Rana. Stokka lufthavn ved Sandnessjøen ble foreslått utvidet til 1199 m. Samferdselsdepartementet vil legge frem sitt forslag til Nasjonal transportplan i april Stortinget skal behandle planen våren ViVilHeim ViVilHeim ble i 2012 omdannet fra prosjekt til foreningen ViVilheim. Deltakere er Rana og Vefsn kommuner og bedrifter på Helgeland. Formålet med ViVilHeim er å styrke en felles regional identitet og bygge et positivt omdømme av regionen, inkludert konkrete tiltak overfor ungdommen. Foreningen vil vise at næringslivet står sammen om å bry seg om ungdommen på tvers av geografi og bransjer, både innen offentlig og privat sektor. Foreningen ønsker å være med på å skape bolyst og engasjement på Helgeland. Sammenslåing av RKK Vefsn og Mosjøen Studiesenter Mosjøen studiesenter ble fra 2012 samorganisert og samlokalisert med RKK Vefsn med felles daglig leder og felles styre. Formålet med både Mosjøen studiesenter og RKK Vefsn er å legge til rette for kompetanseheving og høgskolestudier i Vefsn, Grane og Hattfjelldal. 12

13 Svømmehallen på Granmoen Foto Vefsn kommune Fylkesveg 78 I 2012 var det gjennomslag i Toventunnelen. Arbeidet med tilførselsvegene er godt i gang både i Drevjadalen og i området mellom Halsøy og Hjartåsen tunnel. Hele strekningen fra Halsøy til Leirosen er planlagt ferdig i Da vil det åpne seg mange muligheter, både for næringslivet i Vefsn og Vefsn som bostedskommune. Rotenonbehandling av Vefsna- vassdragene ble året da rotenonaksjonene i Vefsnaregionen ble ferdigstilte. Andre runde av behandlingen av elvene, inkludert Vefsna, ble gjennomført i august. Innsjøene Ømmervatn, Mjåvatn og Fustvatn med tilstøtende elver ble behandlet i oktober. For å sikre fremtidige bestander av laks, sjøørret, røye og ørret i Vefsnaregionen ble det gjennomført storstilt innsamling av stamfisk. Dette er norgeshistoriens største bevaringsarbeid. Sentrumsutvikling Mosjøen MON KF har fått utarbeidet et omfattende grunnlagsmateriale for det videre arbeid med sentrumsutvikling Mosjøen: Mulighetsstudie Mosjøen Sentrum Mulighetsstudie parkering Utredning Levedyktig Sentrum med modell av Kvartal (Kjernesentrum) Seminarrapport Hvem skal bygge byen rapport fra fylkeskommunens Byromsseminar 2012 der Vefsn kommune og MON KF var medarrangører. Arbeidet fortsetter i

14 NM i fluefiske Vefsna Sport Fishing Festival Som ledd i forberedelsen til VM i fluefiske 2013 arrangerte MON KF og Generator Mosjøen AS i 2012 NM i fluefiske med innlagt internasjonal gjesteklasse. Arrangørene fikk udelt positive tilbakemeldinger og i særdeleshet var tilbakemeldingene på natur og fiskemuligheter særdeles positive. Arrangementet samlet 10 lag med i alt 40 deltakere. Internasjonalt arbeid MON KF er sekretariat for Vefsn kommunes internasjonale engasjement. I 2012 var arbeidet konsentrert om MIC (Municipal International Cooperation) prosjektet Kultur, Ungdom, Frivillighet. Prosjektet gjennomføres som et sekskommuners samarbeid. Kommunene er Hemnes, Hattfjelldal og Vefsn med deres serbiske vennskapskommuner Prokuplje, Vrnjacka Banja og Gornji Milanovac. Det er tre delprosjekter Ungdom i lokalpolitikken Frivilligsentraler Kulturskoler. Prosjektarbeidet finansiers av Utenriksdepartementet. Prosjektperioden er tre år, og arbeidet skal avsluttes i september Vefsn kommunes næringsfond Vefsna Dette fondet ble opprettet i 2009 og har som hensikt å redusere ulempene med vern av Vefsnavassdraget. Vefsn kommune sin andel av fondet var på kroner. Av dette skal minimum 40 % benyttes til bedriftsrettede tiltak. I 2012 er det bevilget: A. Prosjekter i kommunal regi. VM i fluefiske Sentrumsutvikling Utviklingsprosjekt Holandsvika Flyplassutredning Sjø ørret prosjekt Profilfilm Sum bevilget B. Bedriftsrettede tiltak. Radon OTEX SUS Mosjøen Camping AS Telius AS Fru Haugans Hotel TKRJ Holding AS Vikgården AS Sum bevilget Renteinntektene på fondet var på kr Pr er fondet på kr Vefsn Næringsfond Vefsn næringsfond får sine inntekter fra konsesjonsmidler fra Statkraft og Helgelandskraft sine anlegg i Vefsn. Midlene skal brukes til næringsutvikling i kommunen. De bedriftsrettede midlene prioriteres til opplæring, markedsundersøkelse/markedsføring, planlegging, produktutvikling og undersøkelser. I 2012 ble kr bevilget til gründere, bedrifter og ulike prosjekter. INNTEKTER: Konsesjonsavgifter fra kraftverk Renteinntekter SUM INNTEKTER FORBRUK: Næringsplanen - tiltak Samarbeidsprosjekt Mosjøen Næringsforening Bevilgninger til bedrifter og andre næringstiltak Driftstilskott MON Markedsføringstiltak Helgeland Reiseliv as Profilfilm SUM FORBRUK

15 Samarbeid med Innovasjon Norge Innovasjon Norge og Vefsn kommune har inngått avtale som skal bidra til bedre koordinering og samarbeid om næringsutvikling og oppfølging av etablerere og bedrifter i kommunen. Som en del av avtalen avvikles kontordager i Mosjøen hvor bedrifter og etablerere får møte representanter fra Innovasjon Norge for å legge fram sine planer. Småskolen på Granmoen har fått et fint uteområde. Foto Vefsn kommune Litt av hvert Befolkningsutvikling Befolkningsendringer fra 2000 til 2010, 2011 og 2012 ( hvert år) Alder Sum Aldersgruppene år går ned mens aldersgruppen år går litt opp fra 2011 til

16 Solgte og ledige boligtomter Nedenfor finnes en oversikt over solgte boligtomter i 2012 og ledige kommunale boligtomter pr Boligfelt Solgte tomter Ledige tomter Kulstadlia 2 21 Andås 5 4 Granmoen 1 13 Noen av folkehelseaktivitetene i kommunens regi i 2012 Nedsatt lokal arbeidsgruppe i fylkeskommunens prosjekt Vårres unga vårres framtid. Det er gjennomført en kartlegging og analyse av kommunens tjenester for barn og unge. Aktiviteter på Kippermoen idrettsenter og frisklivsresepten er gjennomført som tidligere år. Ungdomsgruppe på onsdager i Frisklivsentralen aktivitetsgruppe for ungdom som ikke deltar på organisert aktivitet. Livsstilskurs Mot likevekt 6 mnd kurs for de som er henvist til slankeoperasjon. Sykkelgård/trafikkopplæring for barn og unge. Plan om bygging på Kippermoen er ferdigstilt. Helsefremmende barnehager: Informasjon til alle barnehagene om viktigheten av å tenke helse i alt de gjør. Et Fiskesprellkurs og kurs i fysisk aktivitet med deltagere fra de fleste barnehagene ble gjennomført. Helsefremmende skoler: Informasjon til kommunalsjef og alle skolene om viktigheten av å tenke helse i alt de gjør. Arbeidet fortsetter i Fjelltrimmen ble gjennomført som tidligere år. Ukas tur i regi av Brurskanken turlag hver onsdag. Den off. tannhelsetjenesten har gjennomført tannpuss i barnehager, tannverksted i 1.klasse, tannpussekurs i 4.klasse med fokus på tenner og kosthold, tanndag for 8.klasse, kurs for ansatte på Vefsn sykehjem. Samtalegruppe for barn av skilte foreldre på ungdomsskolen er gjennomført i regi av Mosjøen helsestasjon og det lokale familievernkontor. Hybelprosjekt med gratis frokost for videregående elever som bor på hybel. Sykkelbyen Mosjøen Det er satt opp sykkelparkering utenfor Rådhuset, Kulturhuset og Sjøsiden. Sykkelrute fra Kulstad til Litjenget er skiltet. Kryss Halsbekkvegen og Skjervosen er ferdigstilt. Byggeplan for sykkelsti er ferdig for Leira/Halsøy. Reguleringsarbeid med sykkelsti for Vefsnvegen er påbegynt. Aktiv og sikker skoleveg-kampanje på barne- og ungdomskolene. Sykle til jobben med ca 400 deltagere fordelt på ca 50 avdelinger/bedrifter Inn på tunet (grønn omsorg) "Inn på tunet" (IPT) omfatter ulike tilbud på gårdsbruk for enkeltmennesker eller grupper. Aktivitetene i tilbudene bygger på gårdens og bondens ressurser og kan bidra til økt næringsutvikling i landbruket. Tilbudene vil være tilrettelagt og kvalitetssikret i forhold til de enkelte målgruppene. I budsjett for oppvekstsektoren bevilger Vefsn årlig et beløp til formål "gården som pedagogisk ressurs". Som tidligere år ble midlene i 2012, kr , fordelt på skolene som selv velger hvor og hvilke tjenester de vil bruke dem på. Flere tilbud i Vefsn benyttes, med Holmen gård som det mest kjente. Vefsn har også siden august 2011 vært med i det nasjonale IPT-løftet, hvor kommunen er tildelt midler (50/50 fordeling stat-kommune) til et toårig prosjekt. Prosjektet har egen prosjektleder i 50 % stilling og har følgende oppgaver: * Kartlegge interesse og muligheter, dvs. finne aktuelle tilbydere, for å skape IPT-tilbud i Vefsn. * Kartlegge behov og interesse (brukere og økonomisk evne) for kjøp av IPT-tilbud i Vefsn * Være pådriver og medspiller for etablerere * Være organisator i kontakten mellom tilbydere og kjøpere I 2012 har prosjektet hatt kontakt med flere tilbydere for avklaring av muligheter og videre satsing. På kjøpersiden er det i første rekke helse- og omsorgstjenesten i kommunen prosjektet har jobbet mot for 16

17 å avklare behov fmv. og å gjøre tilbudene kjent. Det har også vært kontakt med andre kjøpere, blant annet NAV. Skjervengan leir I mars vedtok kommunestyret å kjøpe Skjervengan leir. Nettoareal er omtrent 48 da. Den tidligere vedtatte kommunedelplan for Mosjøen Sør (vedtatt i 2009) sier at for Skjervengan leir skal kommende reguleringsplan vise en fordeling av arealbruken til bolig, offentlig formål og næringsvirksomhet. Mosjøen Fengsel Kriminalomsorgen har åpnet for mulig utbygging av Mosjøen Fengsel eller bygging av nytt fengsel i Mosjøen. Skjervengan leir vurderes som et meget egnet område for nytt fengsel. Her er det også areal til både nytt justisbygg og domstolsadministrasjon. Samhandlingsreformen kommunens betaling til lokalsykehuset. En viktig del av samhandlingsreformen og Lov om folkehelse i kommunene som trådde i kraft , er at folks helseproblemer skal løses ved forebyggende og helsefremmende tiltak utenfor institusjoner. For å stimulere til denne utiklingen ble det innført en ordning hvor kommunene skal betale (til sykehusene) ved innleggelser. I tillegg ble ordningen med betaling for utskrivningsklare pasienter (i sykehus) endret noe. Ordningene førte til følgende kostnader for Vefsn kommune i 2012: For innlagte pasienter kr For utskrivningsklare pasienter Kr Sum betalt til sykehuset Kr Oppfølging av barneverntjenesten fra Fylkesmannen i Nordland Barneverntjenesten har fortsatt store fristbrudd som følge av kapasitetsproblemer. Antall brudd gikk ned 18 % fra 2011 til I 2012 ble barneverntjenesten i Vefsn fulgt opp av fylkesmannen angående fristbruddene i undersøkelsessaker. Kommunen redegjorde for nøkkelstall i barnevernet, hvordan barnevernet behandlet sakene og rapporterte til administrasjon og politikere. I tillegg gikk Fylkesmannen gjennom sju saker for å sjekke om enkeltsaker kunne gi bøter. Tilbakemelding fra Fylkesmann var at kommunen hadde god oversikt over sakene, men måtte redegjøre for hvordan holde frister. Det arbeides med å finne løsninger for få fristbruddene enda mer ned i Nasjonale prøver årstrinn måles på tre nivåer der 1 er dårligst og 3 er best. 8. og 9.årstrinn måles i fem nivåer, der 1 er dårligst og 5 er best. Nedenfor er resultatet for 2012 for landet, Nordland og Vefsn 2012 og Vefsn Lesing 5.kl 8.kl 9.kl Vefsn ,9 2,9 3,3 Landet 2,0 3,1 3,5 Nordland 1,9 3,0 3,4 Vefsn ,0 3,1 3,3 Engelsk 5.kl 8.kl Vefsn ,0 2,8 Landet 2,0 3,0 Nordland 1,9 2,9 Vefsn ,9 Matematikk 5.kl 8.kl 9.kl Vefsn ,0 3,0 3,3 Landet 2,0 3,1 3,4 Nordland 1,9 3,0 3,3 Vefsn ,9 3,0 3,1 Midlertidig barnehagetilbud Etter endringene i kontantstøtten i 2012, økte etterspørselen etter barnehageplasser for ettåringene. For å kunne tilby flere barn i denne aldersgruppen barnehagetilbud, ble det inngått en midlertidig avtale (fram til høsten 2013) med Mosjøen skytterlag om leie av lagets lokaler på Skotsmyra til barnehageformål. Spansk fremmedspråk Mosjøen skole har et lokalt forsøk med spansk som 2.- fremmedspråk på barnetrinnet. Konkret innebærer dette at det blir undervist i spansk for 17 elever på skolens 6.- trinn. 17

18 Også Kippermoen ungdomsskole har tilbud om spansk som fremmedspråk. Kippermoen ungdomsskole satser på kunst og kultur Kippermoen ungdomsskole har gjennom mange år integrert kunst og kultur som en del av opplæringa. Musikkundervisninga har fått stor anerkjennelse. En av musikklærerne har nå skrevet en lærebok som blir utgitt mars Den langsiktige og brede satsinga som er gjort er også lagt merke til av fylket. De har tre år på rad nominert skolen til Gullsekken. Dette en pris på kr som deles ut til skoler som i særlig grad gjør bruk av den kulturelle skolesekken og som gir elevene mulighet til å møte kunst og kultur i opplæringa. Granmoen skolebibliotek / Drevja filial Etter ombygging/renovering av Granmoen skole er biblioteket lagt til den nybygde delen. Biblioteket fungerer fortsatt som kombinasjonsbibliotek og det betyr at både bygda og skolen har fått flunkende nye og moderne lokaler. Den nye bibliotekfilialen ble høgtidelig åpnet for bygdefolket med innvielsesfest 11. mai. Det var taler, gaveoverrekkelse og kulturelle innslag med ordfører, rådmann og kommunalsjefene for oppvekst og samfunnsutvikling til stede. Biblioteket er på totalt 191 m2 og ligger som et midtpunkt i skolebygget med store vindusflater vendt mot skolegården. Bygdefolket har også sin atkomst direkte fra skolegården. Lokalene er lyse og lette. Det er brukt mange fikse innredningsdetaljer med hensyn til farge og utforming. Oppgradering Mosjøen kulturhus / Mosjøen kino I juni ble det gjort et storarbeid i hovedsalen i kulturhuset/kinoen. Alle stolene ble skiftet ut og det ble lagt nytt lys i taket. Begge deler var svært påkrevd etter at det ikke hadde vært foretatt utskiftinger siden bygget var nytt i Stadig flere stoltrekk var sundslitte og flere stoloppheng knakk. Lampene i taket var begynt å eksplodere og dimming/styring av lysene fungerte ikke lenger som det skulle. Utskiftingen av stoler / taklys medførte at salen måtte være stengt i fem uker. Dette hadde økonomiske konsekvenser både for kino og kulturhus. Størst var konsekvensene for kulturhuset som hadde måttet si nei til leie i to perioder, etter at arbeidet ble utsatt til juni fra opprinnelig planlagt periode i april. Salen ble akkurat klar til å tas i bruk av Sommermusikkskole og Galleria. Stoler og bord i foajé og messanin er også planlagt skiftet ut, men vil ikke komme på plass før i Nye lokaler for psykiatritjenesten, Frivilligsentralen og Termik Etter omfattende innvendige ombygginger / restaurering ble det tidligere vegvesenbygget i Mathias Bruns gate i oktober tatt i bruk som nytt kontorsted for kommunens psykiatritjeneste. Også Frivilligsentralen og stiftelsen TERMIK har fått lokaler i bygget. Etter hvert vil også den interkommunale kommunerevisjonen flytte til bygget. Næringsprisen for 2012 til Næstby Trevare AS Næringsprisen 2012 ble utdelt på Håndverk- og Industridagen i Mosjøen den 3. mai 2012 til Næstby Trevare AS. Bedriften fylte 60 år i Granåsen dolomitt Det har i mange år vært kjent at det i Granåsen ved Brattbakken finnes en dolomittforekomst som er en av verdens største. Firmaet Normin Mine AS har i tre - fire år arbeidet for å starte gruvedrift for å utvinne forekomsten. Dolomitt brukes som bestanddel i en rekke industriprodukter som f.eks. i papirproduksjon, sukkerproduksjon, tannkrem og mye mer. Det som skiller dolomittforekomsten i Granåsen fra andre forekomster, er at den er rik på magnesium. Dette er en viktig bestanddel i prosessindustrien omkring i verden. Magnesiumen hentes i dag stort sett fra Kina. Firmaet Normin Mine mener at det på sikt bør kunne åpnes gruvedrift på Granåsen som vil kunne sysselsette mange. I 2012 behandlet planutvalget forslag til reguleringsplan for dolomittforekomsten med sikte på å få til oppstart av drift. Reinnæringen kom med innsigelser til planen som må drøftes før planen kan gå videre til kommunestyret til behandling i

19 Arrangementsbyen Mosjøen I likhet med tidligere år var Mosjøen også i 2012 preget av mange arrangementer, fra større festivaler til små enkeltmarkeringer. Store arrangementer som Lytt på Nytt-veko, Bysprinten, Kippermocupen, Galleria, Sommermusikkskolen, Byfest, Tiendebytte og Musikkfest i Tiendebyttet ble videreført. I tillegg kommer en rekke markeringer som Lydiadagen, Håndverk- og industridagen, Hanedagene, NM i fluefiske, Oktoberfest med mye mer. Nytt av året var Sjøgata Live som tar sikte på å fylle alle møteplassene i Sjøgata med musikk, først og fremst med lokale amatørmusikere, men også med enkelte trekkplastre utenfra. Det er dannet et eget aksjeselskap for festivalen. Arvid Martinsen er primus motor. Rett i forkant av Sjøata Live, ble Lytt på Nytt-veko arrangert, for niende gang. Uka er et samarbeid mellom musikklinka ved Mosjøen videregående skole og VefsnEnsemblet. Det arrangerer hvert år spennende konserter og workshops med musikere som beveger seg utenfor klassiske tradisjoner. Hvert år knytter de også til seg en komponist. Denne gangen var det Henning Sommerro. Jeg står utenfor alle sjangre, sa han i et intervju med Helgeland Arbeiderblad under årets Lytt på Nytt. I år var Galleria og Sommermusikkskolen lagt til samme tidsrom, perioden juli. De ble kombinert med Utflytterstevnet som arrangeres hvert fjerde år. Alt kulminerte i Byfesten lørdag 14. juli, i godt vær. Resultatet ble en gedigen festuke med svært stor aktivitet i byen og mange flotte enkeltarrangementer. Mye folk tok byrommet i bruk denne uka, også på kveldstid. Mjåvatnbrygga ble for første gang benyttet som konsertlokale. Navn som Farmers Market, Bjørn Eidsvåg og DonkeyBoy stod på programmet. Også farsen Mord over en lav sko av Knut Nærum, satt opp av Vefsn teaterlag, ble vist her for flere fulle hus I Mosjøen kulturhus ble det avduket statue av Sveinulv Jarnæs, laget av Arne Larsen. På Kulturverkstedet var det bokbad med Roy Jacobsen, intervjuet av Tor Martin Leines Nordaas. Bysprinten ble arrangert så seint som 28. april og fikk mye oppmerksomhet også i Igjen var det lagt mange aktiviteter / konkurranser for det lokale skimiljøet i forkant. Lørdag ble selve hovedkonkurransen avholdt. Store navn som Øystein Pettersen, Erik Brandsdal, Petter Northug og Ingrid Flugstad Østberg deltok. Lørdag kveld var det bankett for sponsorer og inviterte gjester. Musikkfest i Tiendebytte, som er initiert av VefsnEnsemblet, bød på mange store musikere. Blant andre Knut Erik Sundquist og Aage Kvalbein. Lørdag 22. september ble det satt opp operaforestilling i kulturhuset med Nicholas Carthy, godt kjent fra flere sommermusikkskoler, som kapellmester. I forbindelse med åpen 50-årsfeiring for Franziska Wika i oktober, framførte bursdagsbarnet selv Rhapsody in Blue på flygel med fullt symfoniorkester, og igjen med Nicholas Carthy som dirigent. 19

20 Vedlegg 1 20