TEKNIKK KOMMUNAL 5/2007. Bjørvikatunnelen, Norges første senketunnel for persontrafikk. Kommunal vegplan. Interkommunalt brannvesen

Transkript

1 KOMMUNAL 5/2007 TEKNIKK Bjørvikatunnelen, Norges første senketunnel for persontrafikk Kommunal vegplan Interkommunalt brannvesen Mikrotunnelanlegg for avløpsvann Midtsidebilag: om universell utforming i planbehandling HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2 Kvaliteten gjenspeiles I 1956 lanserte Flygt den første senkbare avløpspumpen med betegnelsen CP. I dag, 50 år senere, er denne pumpen fremdeles i arbeid i mange pumpestasjoner. Dette reflekterer tydelig Flygts målrettede innstilling på produktkvalitet og vår satsing på service. I år leverer vi avløpspumpe nummer som er en N-pumpe. Denne nye pumpegenerasjonen bygger på hele vårt erfaringsgrunnlag gjennom mange år, og tar avløpspumping til helt nye nivåer når det gjelder effektivitet. N- pumpen er ledende Flygt-teknologi tvers igjennom og et tydelig bevis på at Flygt leder utviklingen. Det vil vi gjøre i fremtiden også. Vårt kvalitetsbilde er skarpere enn noensinne. ITT Flygt AS OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinervn Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Tors gate 34 Pb Valhalla 4602 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER BERGEN Jakob Askelands vei 9 Wernersholmvei Sandnes 5232 Paradis Tlf Tlf Fax Fax ÅLESUND TRONDHEIM Myrabakken Fossegrenda 13 B Næringssenter 7038 Trondheim Pb Spjelkavik 6022 Ålesund Tlf Tlf Fax Fax TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 Innhold Veg, samferdsel og trafikk Leder: En sterk og vital 100-åring!... 5 Senketunnelen i Bjørvika... 8 Mikrotunneler for avløpsvann: Reduserer risiko for forurensninger Kommunal vegplan Brann og beredskap Inn-Trøndelag Brannvesen IKS erfaringer fra første driftsår Bygging i strandsonen Fredet område integreres i byrommet «Jæktbyn» - en ny bydel i Steinkjer Er Gjenreisningsbyen gjenreist? Plan- og byggesak Info Nyheter Messer og konferanser Leverandørguide

4 Ingen tar oss på lukta! Miljø-Teknologi AS har lang erfaring og markedets største utvalg av luktreduksjonsanlegg. Vi kombinerer ulike typer teknologier tilpasset ditt behov. Vi vil at du skal få det mest optimale anlegget innenfor de gitte krav, ønsker og forutsetninger. Vi tar ansvar! Vår erfarene serviceavdeling sørger for at du til enhver tid har en løsning som er til glede for deg og dine naboer. Miljø-Teknologi AS har levert luktreduksjonsløsninger i mer enn 10 år. Våre løsninger benyttes blant annet innenfor avløpssektoren, næringsmiddelindustri, landbruk, renholdsbransjen og fiskeforedling. Trygghet, kvalitet og fagkunnskap Postboks 2558, N-3702 Skien Telefon: Telefaks: E-post: mt@mtgruppen.no StormTech,, fremtidens overvannssystem StormTech har utviklet et unikt system for å ta hånd om overvann fra veger, parkeringsplasser, takflater, industriområder, der, idrettsanlegg og lignende. Systemet kan utjevne, magasinere, fordrøye og/eller infiltrere overvann lokalt. StormTech er det eneste modulbaserte systemet som tåler t ler trafikklast uten spesielle tiltak, og er konstruert for last på hele 14,5 tonn akseltrykk med kun 46 cm overdekning. Optimale muligheter for inspeksjon og vedlikehold. Dette gir lang levetid, god opprettholdelse av kapasitet og langsiktig høyere yteevne. Rask og enkel montering gir lavere investeringskostnader, samt lønnsommel og miljøvennlige løsninger. l I forhold til lukkede magasiner av stein og pukk, trenger StormTech bare 40% av arealet for å ta hånd h om samme mengde overvann. StormTech forhandles av: VA-systemer AS, tlf eller

5 Leder KOMMUNAL 5/2007 TEKNIKK ISS x HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf Fax E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. ÅRSABONNEMENT kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Ans. redaktør: Per Næss Tlf Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: astrid.oygard@ kommunalteknikk.no ANNONSER: Annonsekontoret Salgsansvarlig Hanne Hverven Pb. 74, 1321 Stabekk Tlf Fax Besøksadr.: Martin Linges vei 15-25, 1367 Snarøya E-post: annonser@kommunalteknikk.no TRYKK: Haakon Arnesen as Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf OPPLAG: 7100 Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr Neste nr. kommer 18. juni MILJØMERKET Trykksak FORSIDEFOTO: Parken ved Hafslund hovedgård, Sarspborg. Foto: Astrid Øygard En sterk og vital 100-åring! Liv Torjussen, Leder av hovedstyret i NKF Nå er vi der, - 6. juni feirer vi vårt 100-års jubileum Det er spennende og morsomt å se bakover og lese om de kommunaltekniske fagene og foreningens historie, slik vi kan gjøre i jubileumstidsskriftet vårt. Det er ingen tvil om at kommunalteknisk sektor har vokst i denne perioden, og våre fag har hatt en formidabel utvikling innen kompetanse og teknologi. Det er fi nt å vite at NKF har bidratt til denne utviklingen på mange ulike måter. Foreningen har vært mannsdominert, og fra starten av var det kanskje mest en forening for tekniske sjefer. I dag er det en forening for dyktige og velutdannede kvinner og menn i alle aldere som jobber innen ulike kommunaltekniske fag. Medlemmene våre er dyktige, men føler seg ikke utlært, og ønsker derfor mer kompetanse innen sitt fagfelt. De ønsker å delta på kurs og seminarer, på konferanser og i nettverksgrupper, og de vil dra på Kommunalteknisk messe en gang i blant. Møteplassene er mange. Medlemmene ønsker å lese tidsskriftet hver måned, og lese rapporter, utredninger, veiledninger og annet lærerikt stoff som produseres i foreningens regi. Jeg tror medlemmene våre føler tilhørighet til foreningen, og at nettverksbyggingen de er en del av er viktig for de fl este. Vår forening har mange dyktige, ivrige og arbeidsomme tillitsvalgte. Ingen av disse får betalt for jobben, men synes det er interessant og moro å være en del av foreningsapparatet. En stor jobb gjøres av disse, foreningen er avhangig av tillitsvalgtes arbeidsinnsats. Men heldigvis; vi har et meget oppegående sekretariat som kan sine ting og som er selve ryggraden i foreningen. Det sitter mye kompetanse og erfaring i sekretariatet, foreningen vår er profesjonell takket være denne staben. Ved en slik korsveg som et 100-årsjubileum er, tenker vi mye på framtiden, og som 100- åring er det viktig og riktig å se fremover. fortsettelse neste side.. KULLFILTER FOTOOKSIDASJON BIOFILTER OZONSYSTEMER OKSIDASJONSFILTER FOREBYGGENDE BEHANDLING X LUKT, ET PROBLEM? CLAIRS Nutriox Vi er din samtalepartner og Forebygger luktgasser Clean Air Systems løsningsleverandør CLAIRS leverer i kanner og containere Telefon Fax E-post post@clairs.no web: 5

6 Hvordan vil teknisk sektor se ut i morgendagens samfunn? Hvordan vil oppgavene fordeles mellom privat og offentlig sektor, mellom statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå? Vil det bli store endringer innen vår sektor på grunn av klimautfordringene vi ser komme? Gir økende urbanisering og globalisering oss nye utfordringer? Vil beredskap og krisehåndtering bli stadig viktigere tema for oss? Foreningen arbeider nå med mulige fremtidsscenarier og hva disse kan bety for kommunalteknikkens utvikling og hva vår forening skal fokusere på i fremtiden. Jeg ønsker alle medlemmer, tillitsvalgte og sekretariatet til lykke med 100-års jubileet, og ser frem til å arbeide sammen med dere for kommunalteknikken inn i en ny og spennende fremtid. GATEGODS OG FORANKRINGSKONSOLLER Vi tilbyr et bredt spekter av rimelige støpejernsprodukter til Veg- og VA-formål. Vi har norsk godkjennelse for kumlokk, rister og rammer iht. NS-EN 124, NS 1990, NS 1992 og NS Be om pristilbud fra oss eller våre forhandlere. Vi leverer over hele landet. Meget rimelige priser. Even Ulvingsvei Åsgårdstrand Telefon: Vi bidrar til økt konkurranse i VA-markedet.

7 Sjekk ut vårt nye klammer Anboringsklammer Kommunene må produsere riktige og informative fakturaer til kundene Gemini Eiendomsgebyr 160 mm Anboringsklammer med 2 rørgjenge og dreibar dobbeltalbue Ordretel.: Aalberts Industries KWH pipe - leverandør av Kongsted minirenseanlegg WehoMini biologiske renseanlegg for hus og hytter Vi skreddersyr løsninger fra 5 pe og opp til 200 pe. En kombinasjon av kjemisk felling av fosfor, biologisk rensetrinn med lang oppholdstid og en unik returskylling av bunnfall fra biokammerene sørger for meget gode renseresultater. Analyseresultater fra testing underbygger den gode renseevnen også på bakterier fra typegodkjenningen. Et konsept som gir kommunene en effektiv forvaltning av alle grunnlagsdata for fakturering Hva vil kommunene oppnå med Gemini Eiendomsgebyr? - Kvalitetsheving på fakturaer - bedre brukervennlighet - forenkling av arbeidsprosessene - integrasjon med eksterne program (GIS, GAB, folkeregister) - webløsning / portalløsning - bedre funksjonalitet ved kjøp av tjenester (renovasjon, slam og feiing) Powel ASA utvikler nytt konsept for forvaltning av kommunale eiendomsgebyr. Utviklingen skjer i nært samarbeid med Arendal, Grimstad og Froland kommuner (Agder IKT). Vil du vite mer om Gemini Eiendomsgebyr, kontakt en av våre selgere: - Vegard Aune, Arne Ronny Tøstibakken, Jon Steinar Dale, VehoMini fjerner 60% nitrogen og renser til badevannskvalitet med ca TKB pr. 100 ml vann uten etterpolering. Importør: Ramstadveien 12, 1850 Mysen Tlf post@ecobio.no Powel ASA Storetveitvegen 98, 5072 Bergen - tlf: faks: E-post: gemini@powel.no

8 Veg, samferdsel og trafikk Senketunnelen i Bjørvika biler passerer daglig på E18 og E6 i Bjørvika-området og skiller Oslo by fra sjøen. Fra 2010 vil trafikken gå i tunnel. Den nye Bjørvikatunnelen blir 1100 meter lang. Av dette er 675 meter en senketunnel under sjøbunnen. To av i alt seks elementer til senketunnelen er ankommet og flyter i sjøen ved containerhavna på Sørenga i Oslo. Foto: Astrid Øygard Av Astrid Øygard, red. Tunnelen blir like lang som Oslo Plaza er høy og får tre kjørefelt i hver retning. Senketunnelen bygges i Bergen og består av seks betongelementer som fraktes sjøveien til Oslo. Nå er to av elementene på plass i Oslo. Det tok fem dager. Hvert element har en høyde på ti meter og gir god plass til skilt, belysning, overvåkningssystem, vifter osv. Lengden er på 112,5 meter og bredden meter. Bredden på elementene varierer ettersom det er både av og påkjøringsramper i hver ende på senketunnelen. Kursdeltakere på FOBE`s Nettverksmøte for prosjektledere og foretaksledere den april fikk foredrag og omvisning om den nye senketunnelen. Omviser informasjonsrådgiver Ida Løfsgaard Kojeldahl i Statens vegvesen i midten. Foto: Astrid Øygard Norges første Dette blir den første senketunnelen i Norge for persontrafikk. Løsningen er valgt fordi sjøbunnen består av leire. Mange steder er det femti meter ned til fast fjell. Skulle man laget en fjelltunnel ville oppstigningen blitt veldig bratt. Fundamentering på gruspute Tunnelen skal hovedsaklig fundamenteres på en gruspute. Først graves en 8

9 Finansiering Bjørvikatunnelen med avkjøringer og kryss, samt vegnettet i den nye Bjørvika-bydelen er kostnadsberegnet til 4,6 milliarder kroner. Prosjektet skal betales ved bevilgninger over statsbudsjettet, salg av frigjorte riksvegarealer, bevilgninger fra Oslo kommune og trafikantbetaling. Trafikantene skal betale litt under halvparten av prosjektet gjennom bompenger. Midlertidig atkomst til elementene i senketunnelen. Foto: Astrid Øygard Et av elementene til senketunnelen på vei fra Bergen til Oslo to uker per element. Først fylles elementene med vann i noen ballasttanker slik at de synker. Deretter skal elementene klemmes sammen ved hjelp av vanntrykk. Senere fjernes ballesttankene og bunnen bygges opp med betong, som blir den permanente ballasten som skal holde tunnelen nede. Kjøreretningene deles med en stor betongvegg. Hver kjøreretning får tre felt. Foto: Statens vegvesen 110 meter bred grøft, deretter legges en separasjonsduk ut, så en gruspute med en nøyaktighet på +/- 3 cm. Senkning av tunnelen I 2008 vil alle elementene være ferdige og kan senkes og settes sammen. Man antar at denne jobben vil ta Inn- og utkjøringspartiene På begge sider av senketunnelen skal det bygges betongtunneler som skal koble senketunnelen til det eksisterende tunnelnettet på hver side (Ekeberg og Festningstunnelen). På den ene siden, Sørenga, så er det ca 50 meter ned til fjell, noe som betyr at man må benytte en lite brukt teknikk i Norge for å oppnå en tett byggegrop, nemlig slissevegger. Hensikten er å 9

10 Fjordbyen Når trafi kken er borte fra dagen, kan Oslo begynne å realisere fjordbyen med mange spennende prosjekter Her planlegges nye boliger, men også mange attraksjoner. Man ønsker å anlegge småbåthavn, badeland, kulturhistorisk museum, akvarium og en sandstrand. Og kanskje blir det en gondolbane til Ekebergåsen. Veg og trafikk Bispelokket, trafikkmaskinen, skal rives og lokalvegnettet i bydelen bygges ut. Hovednerven blir Nyland allé - en bulevard med kollektivtrafikk, to kjørefelt og gode forhold for syklende og gående. Den nye senketunnelen gir muligheter for å bygge fjordbyen med umiddelbar nærhet til sjøen. Foto: Statens vegvesen Omtrent halvparten av utbyggingsarealet i fjordbyen blir boliger Foto: Statens vegvesen Trafikken til Oslo indre øst og ring 1 skal fordeles på to forbindelser over jernbanenes sporområde. Med tunnel, kryss og bruer skal det anlegges til sammen 8000 meter ny veg. I tillegg skal det bygges 1200 meter kollektivfelt og 4500 meter gang- og sykkelveg. Bedre miljø i sentrum Utbyggingen av E18 i Bjørvika og bygging av veger i den nye bydelen skal også bidra til bedre miljø. Miljøforbedringene består i mindre støv, partikler og avgasser, og derved bedre luftkvalitet og mindre støy. Ved Oslo Børs og Havnelageret vil støyreduksjonen oppleves som en halvering. I tillegg får man en renere indre fjord fordi store mengder forurenset havbunn fjernes. Fjordbyen skal være ferdig utbygget i oppnå en tett byggegrop slik at tunnel -koblingen kan bygges. Slisseveggene består av ca 240 langsgående betongseksjoner og 76 tversgående betongseksjoner. Hver slissevegg er en meter tykk, 6 meter i bredde og dybden varierer mellom meter. Når slisseveggene er ferdige, graves massene ut og selve tunnelrøret, som skal festes til senketunnelen, støpes og settes på plass. Bjørvikatunnelen skal knyttes sammen med det øvrige tunnelnettet. Totalt blir det en seks kilometer lang tunnel fra øst til vest gjennom Oslo sentrum. Sikkerhet Tunnelen har vegdirektoratets høyeste sikkerhetsklasse for tunnel. Det er tatt høyde for at selv det minst sannsynlige ikke skal kunne skje. Hvis for eksempel danskebåten havarerer og synker rett over tunnelen, vil tunnelen tåle det. Blant annet sørger en meter tykke betongvegger for dette. Tunnelen er også konstruert med en innebygd fleksibilitet og vil kunne motstå et jordskjelv. Brannhemmende materialer skal brukes innvendig. Moderne overvåkningskameraer og fjernstyrte kjørefeltsignaler og bommer vil bidra til rask reaksjon ved ulykker. Ikke økt trafikk Om lag biler vil gå gjennom tunnelen hvert døgn. Bjørvikatunnelen får seks felts kapasitet slik Festningstunnelen og Ekebergtunnelen/Mosseveien har i dag. Men byggingen av tunnelen vil ikke gi noen økning i kapasiteten på vegnettet. Målet er derimot at trafikken på kollektivnettet skal øke. 10

11 EFTELSE AV ANNONSETEKST / LAYOUT! Nr. 9/2006 Bransje: Anlegg/Entreprenør YE GJENNOM KORREKTUREN. ELV ANSVARLIG FOR FEIL SOM IKKE ER AVMERKET. m at endringer blir meddelt oss innen Utgiver: B2B Publishing AS Tlf.: Fax: Mail: b2b@b2b.no Korrektur: Ketil Petersen Grafisk designer Tlf.: Mail: ketil@b2b.no Styring og regulering Vannbremser Avløp Pumpestasjon, tilbakeslagsventil, sandfang- og overvannskum, inspeksjonskum. Weber har utviklet Compatrol som er et instrument som kontinuerlig gir informasjon av økning i komprimeringsgrad under arbeidets gang. operatøren kan dermed selv se når han har oppnådd maksimal komprimering og av avslutte. Weber har et bredt program på komprimeringsplater og er utført i velkjent tysk kvalitet. Postadresse: Boks 43, Heimdal, 7472 TRONDHEIM Besøksadresse: Heggstadmoen 1, 7080 HEIMDAL Telefon: E-post: abm@abm.as - Web:

12 Vann og avløp Mikrotunneler for avløpsvann Reduserer risiko for forurensninger Stortinget ga i 2003 klarsignal for utbygging av nye Akershus Universitetssykehus på Lørenskog (Ahus, -tidligere Sentralsykehuset i Akershus (SIA)). Det eksisterende somatiske sykehuset fra 1960 har for dårlig teknisk standard og for liten kapasistet og mulighet til å møte dagens behandlingsbehov for det opptaksområdet som er tildelt Ahus. Fra boregrop Av Haavard Breilid, byggeleder VA røranlegg Utbyggingen består av m2 nybygg og rehabilitering og gjenbruk av ca m2. All pasientbehandling skal legges i ny bygningsmasse mens gjenbruksarealet i hovedsak vil romme administrasjon, sykehotell og sevicefunksjoner. Sykehuset skal betjene en befolkingspopulasjon på personer fra Romerike og Oslobydelene Alna, Grorud og Stovner. Sykehuset vil få 615 sengeplasser, hvorav 570 i nytt bygg. Avløpsvannet fra sykehuset vil, når utbyggingen er gjennomført, i all hovedsak gå ut fra sykehuset i separate mikrotunneler. Avløp vurdert som risikofylte med hensyn til smittefarlig avløp vil bli internrensa på sykehuset før avløpsvannet føres inn på hoveduttrekket for spillvann. Overordna avløpsstrategi for det nye sykehuset Nybygget har en etasje samt teknisk etasje under gateplan. Overvann og spillvannsledninger ligger åpent tilgjengelig i den 230 meter lange tekniske etasjen. Ut av bygget ligger derfor overvann og spillvann nesten 5 meter lavere enn det kommunale ledningsnettet. Vi hadde derfor 3 alternativer for tilknytning til kommunalt nett. Vi kunne etablere en pumpekum og pumpe opp avløpet, vi kunne grave en svært dyp 250 m lang grøft til vi pga terrenghelning kunne tilknytte kommunalt nett med gravitasjon eller vi kunne bore mikrotunneller med gravitasjon frem til tilknytningspunkt. I samråd med Ahus ble pumpealternativet ganske fort skrinlagt. De to andre løsningene ble vurdert videre der vi også var i inngående dialog med Lørenskog kommune. Etter nøye vurdering av positive og negative konsekvenser ble tilslutt mikrotunneler valgt. Tungtveiende for valget var dårlig kapasitet i eksisterende kommunalt spillvannsnett med stor forurensningsrisiko, samt at grøftealternativet ville gi problemer for byggeriet. Avløp fra eksisterende bygg skulle vi la forbli som det var. Overvann: Det er 2 stk overvannsuttrekk fra det nye sykehuset. Det største uttrekket har en beregna 12

13 maksavrenning på ca 300 l/sek. Maks mengde overvann før utbygging av sykehuset var ca 90 l/sek. Dagens overvann føres til Vittenbergbekken. For å slippe de store momentanbelastningene med tilhørende økte erosjonsproblemer, har det blitt anlagt store fordrøyningsmagasiner med hydraulisk regulator. Fordrøyningssystemet besørger at utslippet mot Vittenbergbekken ikke overstiger tidligere maksimal avrenning. Det øvrige overvannet blir ført ut fra sykehuset til Fjellhamarelva i mikrotunnell ø660mm på ca 400 m. Mikrotunnelen er trukket med medierør i PE. Spillvann: Fokus på utslipp av kjemikalier, medisinrester og smittefarlig avfall har også ligget til grunn for utforming av avløpsanleggene. Kjemikalier samles opp lokalt og håndteres som spesialavfall. Formalin og xylen samles opp via lokale avløpspunkter og føres til sentral tank hvor tømming skjer med tankbil som frakter dette til destruksjon. Det er videre gjennomført risikoanalyser for Iinntrekking av medierør med signalkabler Mikrotunnel i fjell med borekrone vurdering av smittefarlig avfall og konkludert med at avløpene fra P3-laboratoriene kan inneholde virus og bakterier som er uønsket i avløpssystemet. Avløpet fra P3-laboratoriene vil derfor bli rensa internt ved bestråling med UV før det føres inn på uttrekksledningen for spillvann. Spillvannet fra det nye hovedkomplekset i sykehuset er videreført i mikrotunneler helt fram til avløpstunnelen som fører til det interkommunale renseanlegget for spillvann, RA2. Total lengde ca 800 m, delt i 2 strekk. Tunnelene er trukket med medierør i PE. Konkurranseform og valg av entreprenør for hoveduttrekk avløp Byggherren kontraherte entreprenør for hoveduttrekksledningene i en totalentreprise. fire entreprenører ble prekvalifisert våren NCC fikk oppdraget med totalentreprisen for hoveduttrekk for avløp oktober I tillegg til i alt ca 1200 m mikrotunneler i fjell inngikk også spuntearbeider for en ca 10 m dyp uttrekkskum, ca 60 m rørpressing ø1060mm og noe tradisjonelt grøfteanlegg. Med på laget for tunnelboring hadde NCC Norwegian Pipeline Drilling (NPD). NPD kunne vise til referanseprosjekter med god gjennomføring og treffsikkerhet. Av referanseanlegg var en overvannstunnel for Stockholm Vatten på drøyt 300 m hvor avviket fra teoretisk treffpunkt kun var 0,3 m. Anleggsmessige forutsetninger for mikrotunnelene i fjell Mikrotunellene var forutsatt kun anlagt i fjell. Fjellet ble for hovedalternativet i anbudsgrunnlaget undersøkt ved grunnboring til fjell. NCC vant konkurransen ved å tilby en alternativ tunneltrasè. NCC har undersøkt fjellforekomst ved seismikk. Seismikkundersøkelsen konkluderte med at det var borbart fjell i hele boretrasèen. Det ble i seismikkundersøkelsen konstatert noe dårlig fjell, og noen knusningssoner med maksimal bredde på 2-3 m på trasèen. Disse sonene og sprekkene ble vurdert til å kunne forseres ved boring for mikrotunnelene uten problemer. Over en strekning på ca 2x400 m var det lite tilgjengelig fall på uttrekksledningen. Teoretisk fall var ca 1,5%, eller ca 1,38% ved full utnyttelse av tillatt treffavvik for tunnelboringen. Avtalen med entreprenøren stilte krav til treffsikkerhet der mikrotunnelene ender. Kravet til treffsikkerhet ved alle mikrotunnelene var på +/- 0,5 m i vertikalretningen og +/- 2,5 m i horisontal retning. En annen utfordring var at spillvannet fra en kommunal pumpestasjon skulle føres inn på mikrotunnelen. Vertikalboring ned på tunnelen, 15 m under bakkenivå, skulle gjennomføres. Prosjektgjennomføring Entreprenøren starta opp på anlegget oktober Kontraktuell overleveringsdato for hele anlegget var Det ble anordna boregrop som ble felles for alle tre tunnelene. Herfra ble overvann ø660mm og spillvann ø310mm bora mot- 13

14 Vann og avløp strøms mot sykehuset, og spillvannet bora videre medstrøm helt ned til avløpstunnelen til RA2, ca 50 m under terrenget. Etablering av riggroper og anleggstarten gikk som planlagt. Men etter ca 80 m boring ble det konstatert løsmasse i boretrasèen, trass i at seismiske undersøkelser indikerte fast fjell på hele strekningen. Området ble da detaljundersøkt ved grunnboring, og løsmasse i en lengde på drøyt 50 m ble konstatert. Det ble beslutta å spunte, grave opp og å legge tunnelene i varerør gjennom løsmassestrekket. En stor utfordring var også det svake ledningsfallet og krav til selvrensing av tunnelene. Mikrotunnelen for overvann ble gjennomført med akseptabelt fall og treff innenfor tillatt toleranse i den 10 m dype uttrekkskummen ved sykehuset. Også spillvannstunnelen mot den samme mottakskummen ved sykehuset traff tilfredsstillende, men ble underkjent på grunn av en mindre svanke. Denne tunnelen måtte bores på nytt oppstrøms løsmasseområdet. Den justerte tunnelen klarte så kravet både til fall og høyde, men hadde et sideavvik på drøyt 2 m utenfor toleransekravet. I stedet for å la entreprenøren bore på nytt aksepterte byggherren en sprengt stoll fram til borehullet for denne mikrotunnelen. I medstrøms retning, framføring mot RA2-tunnelen for spillvann, var ledningsfallet bra, ca 10%. Fjellet var vanskelig, med knusningssoner under RV159 og Fjellhamarelva. Ved første forsøk ble det et avvik på ca 0,75 m utenfor toleransekravet i vertikalretningen. Entreprenøren valgte å støpe igjen siste del av borestrengen og endre retningen noe nedstrøms på det siste strekket før tunnelen. Dette var mulig siden fallet på mikrotunnelen fram til avløpstunellen for RA2 var rikelig. Korreksjonen av mikrotunnellen var Avløps-fakta for Nye Ahus Utbyggingsomfang m2 nybygg, m 2 rehabilitering. Sykehuset skal betjene personer. Intern fordrøyning av overvann og hydraulisk regulator for å skåne utløp i bekk. Bygd 3 stk mikrotunneller for spillvann og overvann: Lengde ca 400 m hver. Dimensjon spillvann ø310mm, dimensjon overvann ø660mm. Fora med PE-rør. Byggherre og byggeledelse: Nye Ahus. Avløpsanlegget er overlevert til drifting av Lørenskog kommune Entrepriseform: Totalentreprise Utførende totalentreprenør: NCC Construction AS med Norwegian Pipeline Drilling AS som utførende fjellboringsentreprenør. Rådgivende ingeniør: Sweco Grøner AS Plasstøpt bunnseksjon i uttrekkskum ved Ahus med stoll vellykka, og treffet ble nærmest helt perfekt i RA2-tunnelen. Også vertikalboringen av avløpet fra pumpestasjonen ned på mikrotunnelen nær 15 m under terrenget var vellykka. Tettingen av innføringen på tunnellen er godt dokumentert. Lørenskog kommune kunne legge ned sin spillvannspumpestasjon, og sparer nå drifting av en vanskelig tilgjengelig avløpsstasjon. Erfaringer fra mikrotunnelering ved Nye Ahus Hovedkonklusjonen fra våre erfaringer for mikrotunnelering med retningsstyrt boring i fjell er at det bør utføres grundige forundersøkelser før borearbeidene startes opp. Fjellet i sykehusområdet i Lørenskog er svært variert. Mange knusningsoner finnes, med stedvis skrå sleppedannelser og forkastninger i fjellet. Dette medførte ekstra utfordringer for å holde retninger og styre borkrona som planlagt. En svakhet ved den anvendte boreutrustningen for retningstyrt boring var at måleinstrumentene for boringen sitter ca 13 m bak borekrona. Dette medfører noen ganger at borekrona tar avvik fra planlagt kurve på grunn av sleppedannelser og brede knusningssoner. En annen mulig forstyrrelse av retningen kan være magnetisk påvirkning fra trafoer og store overføringslinjer av elektrisk kraft. Dette var en risiko også for dette anlegget. Problemet med påvirkning fra nærliggende strømkilder eliminerte entreprenøren fint. Det ble lagt ut sløyfer over trasèen der det ble antatt at forstyrrende påvirkning ville kunne skje. Magnetfeltet fra sløyfene eliminerte fullstendig andre lokale påvirkninger. Resultater av valg av løsning med mikrotunneler er at Lørenskog kommune har fått overlevert et særdeles sikkert og funksjonelt ledningsanlegg for overvann og spillvann. Mikrotunnelene for spillvann fra sykehuset medfører at spillvannet føres ved gravitasjon direkte til det interkommunale renseanlegget, med så godt som null risiko for å kunne forurense vassdraget ved overløp og lekkasjer. 14

15 K o m p r ri i m er en helt komplett generasjon maskiner fra 46 kg til 26 tonn! en helt komplett generasjon maskiner fra 46 kg til 26 tonn! Ny generasjon tandemvalser fra 1,5-12 tonn. I denne generasjonen har vi allerede oppfylt de nye støy og vibrasjonskravene for føreren som vil bli gjeldende fra Ny generasjon vibroplater fra 46 til 800 kg. Med et fulstendig redesignet vibrasjonssystem og en innelukket motor reduseres både støy og vibrasjon for operatøren. i n g Ny generasjon tandemvalser fra 1,5-12 tonn. I denne generasjonen har vi allerede oppfylt de nye støy og vibrasjonskravene for føreren som vil bli gjeldende fra Nye 4. generasjons valsetog modeller fra 7-26 tonn. Foruten ny design har ingeniørene fokusert på pålitelighet, kostnads effektivitet, komfort og manøvrering. Ny generasjon vibroplater fra 46 til 800 kg. Med et fulstendig redesignet vibrasjonssystem og en innelukket motor reduseres både støy og vibrasjon for operatøren. AS Sigurd Hesselberg Ulvenveien 84 P.O. Box 185 Økern 0510 Oslo Norway T - (47) F - (47) firmapost@hesselberg.no Nye 4. generasjons valsetog modeller fra 7-26 tonn. Foruten ny design har ingeniørene fokusert på pålitelighet, kostnads effektivitet, komfort og manøvrering. AS Sigurd Hesselberg Ulvenveien 84 P.O. Box 185 Økern 0510 Oslo Norway T - (47) F - (47) firmapost@hesselberg.no

16 Veg, samferdsel og trafikk Kommunal vegplan Grøfting og forsterking av grendeveg Steinkjer kommune har totalt 30,6 mil kommunal veg. Vegene er av variabel standard. Kommunestyret ønsket derfor en oversikt over situasjonen, og ba om at det ble laget en vegplan. Planen avdekker stort etterslep på bevilgninger til drift- og vedlikehold. Av Sidsel Bryne overingeniør ved avdeling for kommunaltekniske tjenester, Steinkjer kommune Steinkjer kommune har totalt 30,6 mil kommuneveger og gang- og sykkelveger. I tillegg kommer en uregistrert mengde fortau. Kommunen har ansvar for 39 bruer og underganger og 2350 gatelyspunkt. Kommunen har også ansvar for en stor mengde skilt, murer, rekkverk, drensledninger, sluk, kummer og andre installasjoner. Et grovt overslag tilsier at det ville koste over en milliard kroner å etablere vegene med tilhørende bruer og installasjoner på nytt. Vegstandard Standarden på det kommunale vegnettet i Steinkjer kommune varierer. Et stadig økende gap mellom bevilginger og behov har ført til at en stor del av både bygater, boliggater og grendeveger er i dårlig forfatning. Dårlig standard på bygater og boliggater går i første omgang ut over trafikksikkerhet, komfort og trivsel for trafikkanter og beboere. Når det gjelder grendevegene har dårlig standard også økonomisk betydning for næringslivet ved stor slitasje på transportmidler, og ved at transportmidlene ikke kan utnyttes optimalt. Bakgrunnen for utarbeidelsen av vegplanen Politikerne i Steinkjer har lenge vært oppmerksomme på at kommunevegene er av variabel standard. Kommunestyret ønsket derfor en oversikt over situasjonen, og ba i budsjettmøtet i slutten av 2005 om å bli forelagt en kommunevegplan som skulle si noe om mål og strategier større investeringstiltak mindre utbedringer, herunder forsterkninger, bruer, underganger/flaskehalser, gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger, miljøtiltak. I tillegg til Kommunevegplan , har kommunen også utarbeidet en trafikksikkerhetsplan og en plan for parkeringsordninga som alle er underordnete planer til kommunedelplan samferdsel. Vegplanens innhold En kommunal vegplan gir politikere kunnskap, 16

17 eierforhold og nærhet til vegnettet. Planen gir grunnlag for prioriteringer og beslutninger som skal foretas når kommunens knappe budsjett skal fordeles mellom vegnettet og andre nødvendige formål. Kommunevegplan , gir en situasjonsbeskrivelse og lister opp og prioriterer konkrete tiltak for å ta igjen etterslep på manglende vegvedlikehold, generelt vedlikehold og investeringer som vil øke vegstandarden og trafikksikkerheten. Det er behov for krav til utførelse og oppfølging ved kabelgraving i kommunale veger Behov for økte driftsmidler I vegplanen dokumenteres at økte driftsmidler er vel så viktig som økte investeringsmidler om en skal opprettholde en god vegstandard. Først ved nybygging eller når vegstandarden skal heves til bedre enn opprinnelig, trengs investeringsmidler. I Steinkjer brukes bare 16 prosent, eller 1,5 millioner kroner, av de årlige driftsmidlene på ni millioner kroner til verdibevarende vegvedlikehold. Vegplanen dokumenterer et årlig behov på fem millioner kroner til verdibevarende vegvedlikehold. Driftsbudsjett må altså økes med 3,5 millioner kroner årlig i forhold til økonomiplanen for å holde vegstandarden ved like på dagens nivå. For å ta igjen etterslep på grunn av tidligere manglende verdibevarende vedlikehold, må det i tillegg utføres arbeid for 23 millioner kroner. Disse midlene må også dekkes over driftsbudsjettet. Akkumulert etterslep på 23 millioner kroner er for stort til at det anses realistisk å kunne dekke dette over driftsmidler innenfor vegplanperioden Om beløpet fordeles over ti år, vil årlig behov være cirka 2,5 millioner kroner. Samlet er det dermed behov for en årlig økning av driftsbudsjettet på seks millioner kroner i ti år fremover. Det er i tillegg behov for investeringer på 37 millioner kroner for å heve gjennomgående standard til bæreevne tilsvarende bruksklasse åtte for vegene og bruksklasse ti for bruene. Dette kan dekkes over investeringsbudsjettet. Prioritering av tiltak I vegplanen foreslås de økonomiske midlene til tiltak fordelt på fem kategorier: Bygater Boliggater Grendeveger Gang-og sykkelveger Gatelys Eksempel på reasfalteringsbehov i boliggate Det foreslås at tiltak skal gjennomføres innenfor hver kategori hvert år i planperioden, men med 17

18 Veg, samferdsel og trafikk Bygater med behov for nedsenket kantstein Bakgater i sentrum med krakelert asfalt størst andel til vedlikehold og opprusting av grendeveger, inkludert bruer. Regnvannsoverløp Fordrøyningsmagasin Mengde/nivåregulering Tilbakeslagsventiler Nedklassifisering av kommuneveger Parallelt med utarbeidelse og behandling av vegplanen har også nedklassifisering av kommuneveger vært behandlet politisk. Hensikten med å foreslå nedklassifisering har vært todelt: Ønske om mest mulig likebehandling av veger som sammenlignbar status Innsparinger av driftsog vedlikeholdskostnader Det kan synes noe tilfeldig hvilke veger som er kommunale og hvilke veger MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby Regnvannshåndtering Best tilgjengelig teknologi en opplevelse for den interesserte i avløpsteknikk laaby@mft.no tlf: som ikke er det. Særlig gjelder dette kommunale veger til et eller få gårdsbruk. Kriterier ved nedklassifisering Under henvisning til prinsipper om likebehandling og klargjøring av ansvar, er følgende kriterier lagt til grunn for forslagene om nedklassifisering: Veger som uten store omkjøringer kan erstattes av andre offentlige veger Kommunale veger til gårdsbruk, der tilsvarende gårdsveger allerede i dag er private Veger som etter ny reguleringstenkning ville blitt klassifisert som fellesadkomst Veger til offentlig institusjon eller anlegg Omregulerte områder Kostnadsbesparelse ved nedklassifisering I 2006 ble et beskjedent innledende forslag om nedklassifisering av 20 kilometer veg sendt ut på høring. Etter høringsrunden og politisk behandling er 14 kilometer kommunal veg vedtatt nedklassifisert, noe som utgjør 4,5 prosent av vegnettet. Kostnadsbesparelse ved å nedklassifisere 14 kilometer kommunal veg er noe usikker. De fleste av vegene som er foreslått nedklassifisert, har hatt lav prioritet når det gjelder sommervedlikehold. For vintervedlikeholdet som har vært utført av innleide entreprenører, fins det bedre regnskapstall. Et grovt anslag tilsier cirka kroner spart, det vil si cirka kroner spart per kilometer veg. Videre arbeid med nedklassifisering De vegene som nå er vedtatt nedklassifisert, er de en på forhånd antok ville skape minst motstand. Målet med nedklassifiseringa av vegene er ikke nådd med denne første gjennomgangen. Arbeidet med nedklassifisering skal derfor fortsette for å oppnå likebehandling av kommunale veger med sammenlignbar status. Vegplanen finnes i pdfformat på kommunens hjemmeside 18

19 KANTKLIPPING? TELLEFSDAL AS tilbyr det beste alternativet for montering på traktor. Aggregatet fra Dücker strekker seg inntil 7m på begge sider av kjøretøyet. Suverén betjeningskomfort. Ring oss for mer informasjon om den nye kraftige DUA serien til Dücker. Kun Dücker leverer kantklippere med det unike TASTTRONIC systemet. Uten mekaniske komponenter overvåkes og beskyttes klippehodet samtidig som føreren avlastes og kan fokusere mer på trafikken og kjøringa Sundebru Tel Faks

20 Brann og beredskap Inn-Trøndelag Brannvesen IKS erfaringer fra første driftsår Administrasjonen i Inn-Trøndelag Brannvesen IKS. Fra venstre Leder forbyggende Mariann Brekke Rennan, Leder Beredskap Ole Lein, Varabrannsjef Iver K. Bjartan, Brannsjef Håvard Bye. Foto Odd Steinar Rønne Opprettelsen av Inn-Trøndelag brannvesen IKS har gitt en samordning og skapt et fellesskap som er positiv for deltaker-kommunene. Kundene nyter godt av at det nå er en felles brannordning og en felles feierordning i regionen. Av Håvard Bye brannsjef, daglig leder Inn-Trøndelag Brannvesen IKS Inn-Trøndelag Brannvesen IKS ble dannet formelt 1.januar 2006, og var i drift fra samme dato. Det var gjort et grundig forarbeid som det er redegjort for i egen artikkel i Kommunalteknikk nr Daglig leder var på plass 1.mars Inn-Trøndelag Brannvesen IKS er brann- og feiervesen for kommunene Steinkjer, Inderøy, Verran, Mosvik, og fra 1.januar 2007 også for Snåsa kommune. I denne regionen er det cirka innbyggere, et landareal på 4879 km2, og cirka piper. Inn-Trøndelag Brannvesen IKS er delegert oppgaver etter brann- og eksplosjonslovgivningen 10 og 11 med tilhørende forskrifter. Organisasjonsform Selskapet er organisert med to avdelinger med hver sin avdelingsleder; forebyggende avdeling og beredskapsavdeling. I tillegg er det brannsjef og varabrannsjef. Det er en liten administrasjon, da merkantile tjenester kjøpes eksternt. Selskapet har totalt cirka 85 ansatte, hvorav cirka 60 av disse er deltidsmannskap. Det er i dag fire brannstasjoner og ett depot i regionen. Steinkjer, som er hovedbrannstasjonen, har kasernert vakt døgnkontinuerlig. Øvrige stasjoner er bemannet med deltidsmannskaper på innkalling, varierende vaktordninger. Beredskapen i regionen er god, og ligger faktisk noe høyere enn minimumskravene i forhold til forskriften. Dette et bevisst politisk valg i etableringen av selskapet. Et interkommunalt selskap består administrativt av en daglig leder som rapporterer til et styre. Styret har så et representantskap, som er det politiske nivå, 20

21 som de rapporterer til. Det var en prioritert oppgave å få på plass gode og effektive rapporteringsrutiner. Likedan grenseoppgangen på beslutningslinjene. Dette fikk vi på plass takket være et styre sammensatt av personer med ulik kompetanse. Likedan at man har et representantskap som er tydelig på sin rolle. Økonomistyring Det er lagt stor vekt på økonomisk styring, noe som er selvsagt i enhver organisasjon, men enda mer fremtredende i et IKS. Det må arbeides aktivt med budsjett, rapporter og prognoser. Et IKS får eiertilskudd ved årets begynnelse, som er den eneste økonomiske overføringen man får. Det er ikke anledning til, og heller ikke poenget at man gis anledning for å sende ekstraregninger til eierkommunene. I et brannvesen er lønn hoveddelen av budsjettet. Antall utrykninger er med på å påvirke dette. Fokus må hele tiden være på økonomi. De muligheter man har for inntjening ved tjenesteleveranser må utnyttes. Tjenesteytingen må selvsagt ikke gå på bekostning av beredskapen, noe alle er fokusert på. Det er viktig å involvere medarbeiderne i de økonomiske rapportene. De bør, og må, ha informasjon for å kunne balansere krav, innsikt i egen arbeidsplass, og også som en viktig motivasjonsfaktor. Dette gir nærhet og eierskap til egen arbeidsplass. Utfordringene Utfordringene med å Fra en demonmtrasjon for Steinkjerrussen. Foto. Inn-Trøndelag Brannvesen IKS samle så vidt mange ansatte, og ikke minst mange ansatte med brannvesen som deltidsjobb, er flere. Det er lagt vekt på å bygge et felleskap. Det er ikke til å legge skjul på at mange medarbeidere var betenkt og bekymret for hvordan et slikt selskap ville bli. Enkelte i de mindre regionene så for seg at nå skulle alt styres og dirigeres fra hovedbrannstasjonen i Steinkjer. En samordning og det å skape et fellesskap er en viktig oppgave i etablering av et IKS. Første steg i den retning var at alle lokale særavtaler ble samordnet. Dette ble gjennomført med at administrasjon, tillitsvalgte og talsmenn samlet seg for å bli enige om ny avtale. Ny avtale kom relativt raskt på plass, og suksesskriteriet her var å få på plass en rettferdig og lik ordning for alle. Samordnete øvelsesplaner ble utarbeidet. Her benytter man den muligheten man har med å benytte heltidsmannskaper til å legge opp og gjennomføre felles øvelser. Dette et moment for å bli bedre kjent, og det å lære av hverandre. Hver enkelt ansatt i Inn- Skogbrann i Inderøy kommune. Foto Inn-Trøndelag brannvesen IKS Trøndelag Brannvesen IKS har utrolig mye og viktig kompetanse som er verdifull i innsats. Kompetansen er utviklet både i brannvesenet, i deres sivile jobb, utdannelse samt fritidsinteresser. Øvelser gir muligheter for å lære av hverandre, og er en arena for å dele synspunkter, ønsker og diskutere tema. Man ønsker å få prioritert i enda større grad felles øvelser og kursing. Det er på den måten man blir best kjent med hverandre, og kompetanseutvikling og overføring blir best. Forebyggende avdeling Forebyggende avdeling ble også selvsagt i stor grad påvirket av etableringen av IKS et. Man fikk samlet feierne og personer som tidligere var ansatt for tilsynsoppgaver og andre oppgaver i kommunene. Enkelte som tidligere jobbet alene i en kommune, ble nå en del av en større avdeling. Selv om man i store deler av arbeidstiden jobber selvstendig, er 21

22 Brann og beredskap Innsats ved en boligbrann, Foto Inn-Trøndelag Brannvesen IKS det godt å være del av et større fagmiljø. Kundene nyter godt av at det nå er det en felles brannordning og en felles feierordning i regionen. Det var mye arbeid og saksutredninger i forbindelse med å finne gode løsninger for kundene, og en effektiv tjenesteyting. Et godt forarbeid og bevissthet om den informasjonsjobben man har ovenfor kundene er avgjørende. Vi har nå en felles forebyggende avdeling som opptrer likt i regionen. Kvaliteten til tjenesten er blitt høyere. Vi opplever at våre rapporter, avvik og anmerkninger blir tatt tak i på en positiv måte. Det stilles ikke spørsmål med habilitet, og tidligere brannsjefer slipper å gi seg selv pålegg. Viktig å erstatte væsketap i krevende innsatser. Foto Inn-Trøndelag Brannvesen IKS Det første driftsåret Det første driftåret har vært krevende, men også interessant og utfordrende. Uansett hvor mye godt forarbeid som er gjort, makter man ikke å tenke på alle momenter før de dukker opp. Det er brukt mye ressurser på avklaringer og diskusjoner rundt hva som egentlig var lagt til grunn i etableringen. Man har opplevd enkelte holdninger og forventninger fra våre omgivelser at ettersom det nå er et IKS, er det blitt en bedre økonomi til kostnadsdekninger med mer. Dette er holdninger som er naturlige, men som man må forklare og tilbakevise. Selv om man er et IKS, er man en del av den kommunale tjenesteytingen. Dette er et viktig grunnprinsipp Det har samlet sett vært en stor grad av positivitet rundt selskapet. De ansatte har gjort en kjempeinnsats, og tilbakemeldingen fra de ansatte er at dette ble veldig bra. Administrasjonen har en meget god dialog med tillitsvalgte og andre talsmenn. Skepsisen er på en måte et tilbakelagt stadium. Ansatte i brannvesenet er engasjerte og motiverte mennesker med stor interesse og engasjement for oppgaven. Dette er en styrke, men også på mange måter en utfordring. Det er mange krav og ønsker som skal oppfylles. Det gis også honnør til de hovedarbeidsgiverne som har gitt slipp på sine ansatte til beredskapsoppgaver innenfor brannvesenet i deler av arbeidstiden. IKS er en meget egnet organisasjonsform for brannvesenet sine oppgaver. Man har klart definerte oppgaver som er lovregulert og felles for kommunene. Inn-Trøndelag Brannvesen IKS ønsker samtidig å knytte samarbeid med flere brannvesen. Det er opplagte fordeler med større regioner, da man gis muligheter for større og bredere kompetanse. Et større fagmiljø gir stordriftsfordeler, noe som til slutt fører til en bedre kvalitet på tjenestene og en bedre brannberedskap. Komplett prosjekteringsverktøy for kommunalteknikk og samferdsel DIN NØKKEL TIL SUKSESS! Helhetlig prosjektering og livsløpsfokus er tankegangen bak Novapoint. Det finnes moduler for vei, vann og avløp, anlegg, terreng- og arealplanlegging, m.m. Felles for alle er sømløs integrasjon som gjør at endringer og oppdateringer spres automatisk. All planlegging gjøres på det samme datagrunnlaget uten behov for konvertering eller kopiering mellom modulene. Et objektorientert brukergrensesnitt gir den brukervennligheten som kreves av et moderne verktøy. ViaNova Systems, tlf

23 AVSPERRING RETURN SELVLUKKENDE BILSPERRE leveres i 1,5 og 2 meters lengder lukker seg selv ved hjelp av en innebygd spiralfjær etter påkjøring vår mest populære bilsperre de siste årene, spesielt i kommunene kjøretøy som skal brøyte og strø kjører enkelt igjennom, mens uønsket biltrafikk stoppes BIX, BG OG T&V LÅSBARE BILSPERRER BIX Bilsperre Bilsperre BIX To-lås system leveres i lengder fra 1,15-3 m i forskjellige dimensjoner finnes i ên- og tolåsutgaver; sylinderlås i kombinasjon med trekant- eller Oslo-lås. kan fås med holde nøkkel -funksjon; nøkkelen kan ikke tas ut før bilsperren er lukket nedstøpningsfundament for enkel montering medfølger (gjelder også Return) Ta kontakt med din nærmeste avdeling i dag for mer informasjon! Oslo Bergen Stavanger Trondheim Vingrom Vik i Sogn Storforshei Kristiansand (Veiprodukter AS) Mo i Rana (Norvag AS): Bodø (Norvag AS ) Tromsø (Norvag AS) bestilling@euroskilt.no Avfallsbehandling Gjennom 30 år har Magne Gitmark & Co AS vært leverandør av maskiner til avfallsbransjen. Vi har fulgt utviklingen fra den gang alt avfall ble kompaktert i deponier, til dagens gjenvinning og resirkulering på et høyt teknologisk nivå. Langvarig samarbeid med anerkjente produsenter, og ansatte med lang erfaring og høy fagkunnskap gjør oss til en seriøs og stabil samarbeidspartner. Spør oss om: Kompostmaskiner Fliskverner Avfallskverner Kompaktering Sikteutstyr for kompost, flis, jord, avfall m.m. Slamsugere Høytrykksspyling m.m Lillesand e-post: m@gitmark.no

24 Plan- og byggesak Bygging i strandsonen Bygging i strandsonen er en kjent problematikk for mange kommuner. Nå finnes hjelpemidler til saksbehandlingen. Illustrasjonsfoto. Til tross for det strengere lovverk har det skjedd nedbygging av strandsonen i hele landet. Grunnen til dette er bl.a. at det er ført en liberal dispensasjonspraksis. Det er nå fra sentrale myndigheter gitt flere signaler om at praksis må legges om. Av Tor Hegle bygningssjef i Lindås kommune Styremedlem FFB Det ble innført et generelt forbud mot bygging i strandsonen ved lov av 25.juni Loven var opprinnelig en midlertidig lov, som ble avløst av strandplanloven av 10.desember Etter enkelte endringer ble loven senere videreført i plan- og bygningsloven av 14.juni Av Elling Bollestad bygningssjef i Lindås kommune Styremedlem FFB Byggeforbudet gjelder oppføring og vesentlig endring av bygning, konstruksjon, anlegg og innhegning av eiendom. Forbudet gjelder også fradeling av eiendom. Problematikken gjelder så vel bygg som vesentlige landskapsinngrep. Friluftsloven vil også være sentral ved vurdering av byggetiltak i strandsonen, da tiltak etter plan- og bygningsloven kan redusere ferdselsretten etter friluftslovens 2, og retten til rasting og bading og landsetting av båt etter 7 til 9. Saksbehandling av saker i strandsonen kan være svært ressurskrevende, da det legges betydelige ressurser fra utbygger for å oppnå dispensasjon. Vurdering av dispensasjoner vil omfatte forhold til plan- og bygningsloven, friluftsloven og generelt byggeforbud i kommuneplanens LNF-område. Dispensasjonssaker i strandsonen har en mer omstendelig saksbehandlingsprosess Temastoff enn vanlige byggesaker. Slike saker skal avgjøres av det faste utvalg for plansaker (FUP). Før det gis dispensasjon skal saken også sendes til fylkesmannen og fylkeskommunen til høring før det gis dispensasjon. I tillegg til lovlig byggevirksomhet har det foregått ulovlig byggevirksomhet i de samme områdene. Det som har vært medvirkende til utviklingen ser bl.a. ut til å være manglende kunnskap til regleverk, manglende tilsyn og at det antas det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Forum for Byggesak har nå temastoff om bygging og tiltak i strandsonen, definert til 100-metersbeleltet til sjø. Her blir det gått nærmere inn på hvordan en gjør vurdering av dispensasjoner, og hvordan en kan håndtere ulovlig bygging. Det er også vedlagt rutiner og hjelpemidler som gir hjelp til saksbehandleren i kommunen. Temastoffet er utarbeidet av Helge Fosså, som er jurist i Sandnes kommune. 24

25 Avfallskonferansen 2007 Bodø Avfall på helsa løs?! Bodø Spektrum juni Bodø Program og påmelding på MOBILT TRAFIKK- LYS Radiostyrt Norsk meny LED lys Stabil God kvalitet EN godkjent Nedfellbar Låsbar ARBEIDS- VARSLINGS- UTSTYR Komplett med: Løsfot i gummi 2,0 m alu.stolpe Klammer Skilt 110 str. MS m/klasse 3 folie fluoriserende Skilt str. MS m/klasse 3 folie fluoriserende * Tilbudspriser gjelder t.o.m uke 22. Prisene er eks. mva og frakt. Pris pr. oppsett 1295* BOTNESTOLPE Påkjøringsvennlig Tåler mer enn 1500 bøyninger Lang holdbarhet Enkel å montere Sitter godt når den er montert Kosteffektiv God synlighet NYHET Pris pr. stk. 129* PRISTILBUD! BE OM 129* MINIGUARD T1, T2 og T3 godkjent. Enkel å montere. Hvert element er 1,5 m. BE OM PRISTILBUD!...vi yter mer! Tlf , Faks , info@botneskilt.no Inspeksjon og rengjøring av drikkevannsbasseng I samarbeid med svenske Amphi-Tech AB utfører vi robotstyrt inspeksjon og rengjøring av drikkevannsbasseng, uten at bassenget må tømmes for vann. Amphi-Tech AB har inspisert mer enn 500 basseng i Sverige og Norge. Hele inspeksjonen dokumenteres på video, og eventuelle utbedringsforslag blir presentert. Flere kommuner legger slike inspeksjoner inn i vedlikeholdsprogram, for å kunne budsjettere et nødvendig vedlikehold. VANNTETT Betong AS Hakkespettlia 9, 1450 Nesodden Tlf Faks info@vanntett.no