Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Revidering av akkreditering av Ph.D-studier i Odontologi. Sakkyndig rapport

Transkript

1 Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Revidering av akkreditering av Ph.D-studier i Odontologi Sakkyndig rapport

2 Forord Rapporten og komiteens vurderinger er basert på selvevaluering utført av studiestedet, spørreundersøkelse blant kandidater fra odontologi i Bergen og intervjuer gjennomført ved institusjonsbesøk ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen 20. og 21. februar Komiteens innstilling er enstemmig. Tromsø, Aarhus, Malmö, Oslo, 15. august 2007 Jan Bergdahl, professor Klin. odont ved Univ i Tromsø, Docent i psykologi, Umeå Univ Ann Wenzel, professor Oral radiologi, Odontologisk Institut, Aarhus Universitet Tore Dérand, professor emeritus, Avd. for odont. tekn. och materialvet, Tandvårdshögskolan i Malmö Morten Enersen, Ph.D-student Odontologi, Universitetet i Oslo

3 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 A) BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR VURDERINGEN... 5 BAKGRUNN... 5 KORT BESKRIVELSE AV INSTITUSJONEN... 5 GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN... 5 ORGANISERING AV RAPPORTEN... 6 B) STUDIETS MÅL OG PROFIL... 7 STUDIETS MÅL... 7 STUDIETS PROFIL... 7 D) SAKKYNDIGES VURDERING I HENHOLD TIL NOKUTS FORSKRIFT DET SKAL FORELIGGE EN PLAN FOR DOKTORGRADSSTUDIET/STIPENDPROGRAMMET 2-3 (1) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON INSTITUSJONEN SKAL HA ET STABILT FAGMILJØ KNYTTET TIL DOKTORGRADSSTUDIET/STIPENDPROGRAMMET, 2-3 (2) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON DEN FAGLIGE VIRKSOMHETEN VED INSTITUSJONEN SKAL STØTTE OPP OM DOKTORGRADSSTUDIET/STIPENDPROGRAMMET, 2-3 (3) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON INSTITUSJONEN SKAL DELTA AKTIVT I NASJONALT OG INTERNASJONALT SAMARBEID OG NETTVERK SOM ER RELEVANTE FOR DOKTORGRADSTUDIET/STIPENDPROGRAMMET, 2-3 (4) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON INFRASTRUKTUREN SKAL VÆRE TILPASSET ORGANISERING AV STUDIETS/PROGRAMMETS KARAKTER OG RELATERES TIL DOKTORGRADSSTUDIETS/STIPENDPROGRAMMETS MÅL, 2-3 (5) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON INSTITUSJONEN SKAL REDEGJØRE FOR HVORDAN DOKTORGRADSSTUDIET/STIPENDPROGRAMMET KVALITETSSIKRES I INSTITUSJONENS SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING, 2-3 (6) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON D) FAGLIG NIVÅ OG DOKUMENTERTE RESULTATER E) KONKLUSJON OG OPPSUMMERING

4 F) ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING G) APPENDIKS: SAKKYNDIG KOMITÉ, KOMITEENS MANDAT OG UTDRAG FRA NOKUTS FORSKRIFT

5 A) BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR VURDERINGEN Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 20. juni å iverksette en revidering av alle mastergradsstudier og Ph.D.- studier i odontologi. Formålet med revidering av akkrediterte master- og doktorgradsstudier innenfor odontologi er: å undersøke om studiene tilfredsstiller gjeldende standarder og kriterier å bidra til å utvikle kvaliteten i studiene Kort beskrivelse av institusjonen Det odontologiske fakultet er en enhet under Universitetet i Bergen. Det øverste organet ved institusjonen er universitetsstyret med rektor som leder og universitetsdirektør som øverste administrative leder. Universitetets administrasjon befinner seg under direktørens mandat. I neste ledd, på lik linje med Universitetsbiblioteket, Bergen Museum og Forskningssenter etc., finner vi fakultetene. Og under fakultetene deres tilhørende institutter og fagenheter. Geografisk sett ligger Det odontologiske fakultet for seg selv i Årstadveien, i forhold til flere av de andre fakultetene, som ligger på Nygårdshøyden. Det finnes to ulike typer profesjonsutdanninger ved dette fakultetet, Spesialist og Master in oral sciences. Tannlegestudiet ble etablert i 1962 og i 1975 ble tannpleierstudiet opprettet. Pr i dag har fakultetet 230 ansatte og 355 studenter. For å få opptak til studiet master i odontologi kreves generell studiekompetanse, i tillegg til følgende fag fra videregående skole: matematikk 2 MX/2 MY/3 MZ, fysikk 2 FY, kjemi 3 KJ. Det tas opp 48 studenter hver høst. Forskningen ved fakultetet spenner fra basalforskning til klinisk forskning, hvor master- og doktorgradsstudentene inngår i felles forskningsprosjekter i de ulike forskningsmiljøene ved fakultetet. Fakultetet gir organisert forskerutdanning gjennom mastergrad- og doktorgradsprogrammet. Fakultetet tilbyr et doktorgradsprogram som går over 3 år (4 år med 25 % undervisning) og fører frem til Ph.D-graden. Grunnlaget for vurderingen NOKUTs standarder og kriterier for akkreditering av studier slik de fremkommer i Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i høyere utdanning, revidert , legges til grunn for evalueringen. Det skal legges vekt på utdanningens faglige nivå og dokumenterte resultater. Den sakkyndige vurderingen baseres på indikatorer for dokumenterte resultater sammen med selvevalueringen og institusjonsbesøket. 5

6 Organisering av rapporten Rapporten er disponert i forhold til mal for selvevaluering og NOKUTs forskrift 2.3 Standarder og kriterier for akkreditering av doktorgradsstudier. En vurdering av faglig nivå og dokumenterte resultater avrunder vurderingen, og rapporten avsluttes med en oppsummering og avsluttende konklusjon samt anbefalinger for videre utvikling av studiet. 6

7 B) STUDIETS MÅL OG PROFIL Studiets mål Odontologisk forskning og forskerutdanning skal bidra til å skape grunnleggende kunnskap knyttet til orale problemstillinger og skape en forskningsbasert god oral helseutdanning. Majoriteten av forskerutdanningskandidatene skal ha tilknytning til en av fakultetets samarbeidende forskerskoler. Studiets profil Forskerutdanningen ved Det odontologiske fakultet er ifølge institusjonens selvevaluering preget av å være internasjonal og ha et utviklingsrelatert forskningsperspektiv. De ønsker å ha en hovedvekt på klinisk odontologisk kompetanse og utdanning. Institusjonen hevder at det er en særlig styrke at store deler av forskningsmiljøene er integrert med andre fakultet, og at dette medfører et langt bredere tilfang enn om dette kun skulle innbefattet Det odontologiske fakultet. 7

8 D) SAKKYNDIGES VURDERING I HENHOLD TIL NOKUTs FORSKRIFT 1. Det skal foreligge en plan for doktorgradsstudiet/stipendprogrammet 2-3 (1) 1. Det skal foreligge et reglement for studiet/stipendprogrammet. 2. Studiet/stipendprogrammet skal ha et dekkende navn. 3. Planen skal vise at studiet/stipendprogrammet har tilstrekkelig faglig/kunstnerisk nivå, bredde og dybde og indre faglig sammenheng. 4. Av planen skal det framgå hvordan studiet/stipendprogrammet knyttes opp mot 5. fagområder/kunstfaglige områder med tilstrekkelig bredde og klar avgrensning til andre fagområder/kunstfaglige områder. 6. Planen skal vise studiets/stipendprogrammets forankring i kjerneområde(r) som kan identifiseres i internasjonal sammenheng. 7. Planen skal beskrive studiets/stipendprogrammets faglige/kunstneriske mål, opptaksgrunnlag og hva studiet/stipendprogrammet kvalifiserer til. 8. Planen skal beskrive obligatoriske og valgfrie deler. 9. Av planen skal det framgå at stipendiatens arbeid/prosjekt er satt inn i en bredere faglig sammenheng. 1.1 Beskrivelse Reglement Reglement for graden philosophiae doctor (Ph.D) ved Universitetet i Bergen er et felles reglement som omfatter hele forskerutdanningen ved UiB. Fakultetene har ikke utarbeidet egne Ph.D.-program med egne navn. Styret ved Universitetet i Bergen har det overordnete ansvar for forskerutdanningen ved institusjonen. Ansvaret for den faglige og administrative gjennomføringen av forskerutdanningen er delegert til fakultetene innenfor deres respektive fagområder. Ansvaret for koordinering av tverrfaglig og tverrfakultær doktorgradsutdanning skal tilknyttes et vertsfakultet. Et dekkende navn I den organiserte forskerutdanningen ved UiB er det flere forskerskoler med tematiske navn som antyder en tematisk innretning, men alle forskerskoler og forskerutdanninger ved de ulike fakultet er under én og samme organisasjon med ett felles reglement. Det viktigste for Det odontologiske fakultet er at kandidatene er partnere i gode forskningsmiljøer og forskningsgrupper som har tematisk overgripende og samlende navn. Studieplan- Tilstrekkelig faglig nivå, bredde og dybde og indre faglig sammenheng. Reglement for graden philosophiae doctor (Ph.D) befester i sin målsetting ( 1) at utdanningen omfatter et selvstendig forskningsarbeid som skal dokumenteres med en vitenskapelig avhandling av internasjonal standard på høyt faglig nivå. I tillegg skal doktorgradskandidaten gjennomføre en videregående opplæring i faglig kontekst, metode og teori som gir faglig dybde og bredde i eget fag, samtidig som faget settes inn i en større ramme. Graden oppnås ved en godkjent opplæringsdel og godkjent avhandling. 8

9 Når begrepet plan brukes i forskerutdanningen ved UiB refereres det til den enkelte kandidats forskerutdanningsplan med prosjektbeskrivelse og en plan for opplæringsdelen. Prosjektbeskrivelsen må oppfylle krav om tilstrekkelig faglig nivå, bredde og dybde og indre faglig sammenheng i form av at Ph.D-reglementet i 2.2 Plan for forskerutdanningen befester: Det odontologiske fakultet følger opp disse kravene i håndboken og legger spesielt vekt på planen for forskerutdanningen og utarbeidelse av prosjektbeskrivelsen: Søkere som har mottatt stipend/finansiering på grunnlag av vurdering av prosjektbeskrivelse foretatt av sakkyndig komité, skal legge ved kopi av denne. Andre søkere må levere en prosjektbeskrivelse med et omfang på 5-8 sider. Beskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstillinger og valg av teori og metode. Beskrivelsen skal angi framdriftsplan for de ulike delene av forskningsprosjektet. Det er avgjørende at prosjektet er en del av et forskningsmiljø og at forskningspartnere og forskningsgruppen synliggjøres. Ved vurdering av søknaden vil det bli lagt avgjørende vekt på prosjektets kvalitet, prosjektets gjennomførbarhet innenfor normert tid, dvs. tre år, og kandidatens rolle og evne til å gjennomføre sin del av dette. Følgende viktige momenter må en huske på ved utarbeidelse av prosjektbeskrivelsen: Søkeren må dokumentere god kjennskap til forskningsområdet, både nasjonalt og internasjonalt Problemstillingen må være klart framstilt og tilfredsstillende avgrenset. Det må vises at prosjektet innebærer en utvidelse av eksisterende kunnskap, og/eller at kunnskapen gir grunnlag for videre forskning på feltet Det må vises at de metodene og teoriene som tenkes brukt, er godt egnet til å besvare problemstillingen, eller at det er gode muligheter til å utvikle den nødvendige metode og teori. Analysemetoder må beskrives Vurderinger knyttet til forskningsetikk Det skal sannsynliggjøres at prosjektet kan gjennomføres på normert tid og innen de økonomiske rammebetingelsene Tilknytningen til forskningsmiljø og eventuell forskerskole dokumenteres I tillegg er Krav til doktoravhandling til Ph.D.-graden ved UiB og Veiledning vedrørende krav til Ph.D.-avhandlingen ved Det odontologiske fakultet, beskrivende i forhold til de krav som stilles til avhandlingen, som er den mest omfattende av de obligatoriske elementene i forskerutdanningen: En avhandling til Ph.D.-graden ved Det odontologiske fakultet skal inneholde nye observasjoner av vitenskapelig verdi innenfor det odontologiske feltet. Som en hovedregel skal avhandlingen bestå av flere artikler publisert i tidsskrift med uavhengig fagbedømming. I tillegg skal det lages en samlet presentasjon av de vitenskapelige resultatene med en inngående og oppdatert sammenstillende vitenskapelig diskusjon. Det gis åpning for å levere monografier dersom formatet ikke gjør det mulig å publisere materialet som artikler i et tidsskrift (Krav til Ph.D.-avhandlingen ved Det odontologiske fakultet). Hvordan studiet/stipendprogrammet knyttes opp mot fagområder med tilstrekkelig bredde og klar avgrensning til andre fagområder områder Det odontologiske fakultet organiserer forskerutdanningen i samarbeid med fem tematiske forskergrupper og med fire forskerskoler. Det odontologiske fakultet følger opp UiBs 9

10 reglement og legger vekt på den forståelse og de rammene som er vedtatt i The Europeian Charter for Researchers. Code of Conduct of Researchers. Fakultetet vektlegger de tverrfaglige mulighetene i utdanningene. Utgangspunktet er de relevante tematiske områdene som er styrken til Det odontologiske fakultet sammen med samarbeidende miljøer. Odontologi er ifølge institusjonens selvevaluering et mangefasettert fag som krever spisskompetanse innen mange ulike fagretninger. Fakultetet har organisert forskerutdanningen i tilknytning til forskergruppene for å kunne tilby forskerutdanningskandidatene spisskompetanse innen enkelte tematiske felt. Det odontologiske fakultet mener derfor at de er sterke på områder som kreftforskning, atferdsrelatert forskning, inflammasjon og infeksjoner, biomaterialer og grunnleggende kraniofacial biologi, og berømmer gode samarbeidsmiljø på de øvrige fakultetene. Det odontologiske fakultet samarbeider særlig med Det medisinske fakultet: Institutt for biomedisin, Institutt for kirurgiske fag og Senter for internasjonal helse, men også Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet: ICP-laboratoriet. Studiets/stipendprogrammets forankring i kjerneområde(r) som kan identifiseres i internasjonal sammenheng PhD-reglementet befester i 6.1 at avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard og på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform. Fakultetet har valgt å organisere forskerutdanningen i tilknytning til fem tematiske forskergrupper som alle orienterte ut fra internasjonalt kjente kjerneområder: Biomaterialer, kreftbiologi, inflammasjon og infeksjon, kraniofacial utvikling og funksjon, samfunns- og atferdsodontologi. Alle kandidater publiserer sine forskningsresultater i internasjonale tidsskrifter som befestet i Veiledning vedrørende krav til Ph.D.-avhandlingen: En doktoravhandling bør minst bestå av 3 vitenskapelige artikler utarbeidet for internasjonale tidsskrift med uavhengig fagbedømming. Det odontologiske fakultet tilbyr forskerutdanningskurs i nært samarbeid med andre fakultet, i tråd med UiBs overordnede målsetning. Samtidig er Det odontologiske fakultet opptatt av å ha god integrasjon med den engelskspråklige forskerutdanningen på mastergradsnivå (Master of Philosophy in Oral Sciences, Master of Philosophy in International Health) og et nært samarbeid med spesial-/spesialistutdanningen.. I tillegg til å velge blant disse kursene har forskerutdanningskandidatene anledning til å ta kurs som tilbyr kompetanseheving i forhold til deres spesifikke forskningsprosjekt. Flere kandidater tar derfor kurs utenfor institusjonen og drar utenlands eller til andre norske universitet for å ta spesialiserte forskerutdanningskurs. Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard og på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform. Avhandlingen skal kunne bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur (Ph.D.-reglement 6.1). 10

11 Studiets/stipendprogrammets faglige/kunstneriske mål, opptaksgrunnlag og hva studiet/stipendprogrammet kvalifiserer til Forskerutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt jfr. Ph.D.-reglement 1. Ifølge det samme reglementet fremgår det at søkeren må ha en utdanning som fakultetet godkjenner som grunnlag for opptak innenfor det aktuelle fagområde, for å kunne bli opptatt til forskerutdanning ( 2.1). Det odontologiske fakultet har konkretisert dette i håndboken, under punktet om opptakskrav, hvor spesielt krav til forskergruppen og søkers formelle utdanningsbakgrunn nevnes: For opptak kreves gjennomført femårig mastergrad i odontologi eller annet relevant fagfelt eller tilsvarende utdanning (hovedfag, profesjonsgrad eller lignende). 2.2 Plan for forskerutdanning sier videre at; Søknad om opptak skal inneholde en plan for forskerutdanningen, med en kortfattet prosjektbeskrivelse, finansieringsplan, plan for opplæringsdelen og formidlingsdelen, tidsplan for studiet, angivelse av behov for faglige og materielle ressurser, planer for opphold ved andre (inkl. utenlandske) forskningsinstitusjoner eller virksomheter. Dokumentasjon av den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket, skal legges ved. Det fagmiljøet kandidaten skal knyttes til, skal delta aktivt i utformingen av prosjektbeskrivelsen og i opplegget for selve forskerutdanningen. Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstillinger og valg av teori og metode. Beskrivelsen skal angi framdriftsplan for de ulike deler av forskningsarbeidet, samt inkludere forslag til veileder(e). Avgjørelsen om opptak baseres på en samlet vurdering av prosjektbeskrivelsen, jf 2.3 Vilkår for opptak. Obligatoriske og valgfrie deler Obligatoriske deler i forskerutdanningen er opplæringsdelen og avhandlingen. Deler av opplæringsdelen kan velges fritt i forhold til hvilke aktiviteter en har behov for å øke kompetansen innenfor. Opplæringsdelen av forskerutdanningen skal inneholde den faglige og metodiske skolering som er ønskelig av hensyn til arbeidet med avhandlingen og for kvalifisering til yrker hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. I tillegg skal opplæringsdelen også gi trening i formidling av faglig arbeid overfor fagfeller, studenter og allmennheten. Opplæringsdelen skal også inneholde vitenskapsteori og etikk (Ph.D.-reglement 4.2). Stipendiatens arbeid/prosjekt skal settes inn i en bredere faglig sammenheng Forskerutdanningskandidatens forskningsprosjekt er enten et individuelt prosjekt eller del av et større forskningsprosjekt som styres av den faglige tematiske overbygningen i forskergruppen. Ph.D.-reglementet stiller krav til at prosjektet skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard og på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform (Jf 6.1). Kandidaten må ved utarbeidelse av egen 11

12 opplæringsplan og forskningsprosjektbeskrivelse vise at planen for forskerutdanning tilfredsstiller kravet i Komiteens vurdering Det finns ett doktorgradsreglement som är gemensamt för all forskarutbildning vid Universitetet i Bergen. Doktorgradsstudiet har ett täckande namn. Studieplanen följer UiBs PhD-reglement som följs upp i Det odontologiske fakultets handbok för forskarutbildning. Handboken för forskarutbildningen är genomarbetad, informativ och ger god vägledning åt stipendiaten. Det odontologiske fakultet har gjort en satsning på forskarutbildningen och organiserar forskarutbildning inom befintliga forskargrupper och forskarskolor. Studieplanen har en beskrivning av opplærningsdelen. Opplæringen har ett upplägg som möjliggör för stipendiaten att få ett brett fagligt sammanhang. Kandidaterna som antas till forskarutbildningen ska presentera en forskarutbildningsplan som omfattar projektbeskrivning, finansieringsplan, plan för opplærningsdelen, förmedlingsplan, tidsplan och uppgifter om behov av fagliga och materiella resurser. Den fagmiljö som stipendiaten knyts till ska aktivt delta i utformningen av projektplanen och själva forskarutbildningen. Forskarutbildningshandboken ger tydliga anvisningar för forskarutbildningens krav och procedurer. Kommiten konstaterar att doktorgradsstudiet har tillräcklig faglig bredd och inre faglig sammanhang. Dock finns viss svårighet att rekrytera stipendiater inom landet. 1.3 Konklusjon Komiteen konkluderer med at studieplan for Ph.D-studier i odontologi ved Det Odontologisk Fakultet ved Universitet i Bergen oppfyller kravene slik de fremkommer i NOKUTs forskrift.. 12

13 2. Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til doktorgradsstudiet/stipendprogrammet, 2-3 (2) 1. Størrelsen på fagmiljøet skal være tilpasset undervisningen, veiledningen og forskningen/det kunstneriske utviklingsarbeidet. 2. Fagmiljøet skal drive aktiv forskningsvirksomhet/kunstnerisk utviklingsvirksomhet med god faglig bredde på høyt internasjonalt nivå. 3. Institusjonen skal ha ansatte i hovedstilling med kompetanse innenfor det som regnes som kjerneområder for studiet/stipendprogrammet. 4. Minst 50 % av de faglig ansatte knyttet til studiet/stipendprogrammet skal være professorer, de øvrige skal være førsteamanuenser. 2.1 Beskrivelse Størrelsen på fagmiljøet skal være tilpasset undervisningen, veiledningen og forskningen Institusjonen rapporterer at fagmiljøet tilknyttet forskerutdanningen omfatter vitenskapelig ansatte med hovedstilling ved fakultetet. Fakultetet har 37,5 vitenskapelige stillinger fordelt på professorer og førsteamanuenser, hvorav en stor andel av de vitenskapelige er tilknyttet forskerutdanningen som veiledere. Postdoktorene er også involvert som veiledere i forskerutdanningen. I tillegg er det ytterligere en andel eksterne veiledere fra andre fakulteter på UiB og utenfor UiB, hovedsakelig biveiledere, som utgjør en viktig ressurs i forskerutdanningen både som medforskere, medforfattere og veiledere. De eksterne veilederne trekkes inn i forskerutdanningen på grunnlag av at de representerer spisskompetanse i tverrfaglige forskningsprosjekt og for å styrke kvaliteten på forskerutdanningen og i forskningssamarbeid ellers. Dette styrker kvaliteten på og stabiliteten i fagmiljøet. Kliniske lærere uten formell forskningskompetanse utgjør også en tilleggsressurs i form av ikke formalisert klinisk faglig veiledning i forbindelse med kliniske prosjekter. Fagmiljøet skal drive aktiv forskningsvirksomhet med god faglig bredde på høyt internasjonalt nivå Dette ivaretas først og fremst gjennom organiseringen av forskningen i fem forskergrupper. Fakultetet har gjennom denne satsingen forent forskningskreftene tilknyttet forskerutdanningen i større grupper og oppnådd flere disiplinovergripende samarbeidsprosjekter som gir frukter i form av større ekstern finansiering. Forskergruppene spenner fra basalforskning til klinisk forskning, og ivaretar både bredde og spisskompetanse innen ulike odontologiske tema gjennom fokus på de fem overordnede temaene: kraniofacial utvikling og funksjon, biomaterialer, kreftbiologi, inflammasjon og infeksjon, samt samfunnsog atferdsodontologi. Alle gruppene har internasjonale forskningssamarbeid på prosjekt og kandidatnivå. Etablering av et Senter for klinisk odontologisk forskning og en spesialistklinikk bidrar dessuten til en infrastruktur som legger til rette for klinisk og translasjonell forskning. Institusjonen skal ha ansatte i hovedstilling med kompetanse innenfor det som regnes som kjerneområder for studiet 13

14 Alle de kliniske fagområdene har i dag minst to vitenskapelig ansatte i hovedstilling, og også i de pre- og parakliniske fagene er de vitenskapelige stillingene besatt med tannleger i hovedstilling. Disse utgjør stammen av hovedveiledere for forskerutdanningskandidatene. I tillegg deltar som før nevnt en del vitenskapelig ansatte fra andre fakulteter på deltid i forskergruppene. Alle forelesere på kurs som gies i forskerutdanningen har minst førstestillingskompetanse. Minst 50 % av de faglig ansatte knyttet til studiet skal være professorer, de øvrige skal være førsteamanuenser Av 37, 5 (årsverk) vitenskapelige ansatte er 20,5 professorer i tillegg til tre professor II i 20 % stilling. De øvrige er førsteamanuenser. 2.2 Komiteens vurdering Fakulteten har en aktiv och stabil forskningsmiljö med god faglig bredd på internationell nivå. FoU-verksamheten dokumenteras i ett digitalt rapporteringssystem. Fakulteten har anställda i huvudstilling i kärnområdena för det aktuella doktorgradsområdet. Fagtillsatte i doktorgradsstudiet har kompetens på førsteamanuensis nivå och fler än 50% med professors kompetens. Storleken på fagmiljøet är väl anpassat till undervisning, veiledning och forskning för att vidareutveckla och säkra den fagliga kvaliten. 2.3 Konklusjon Komiteen konkluderer med at fagmiljøet for Ph.D-studier i odontologi ved Det Odontologisk Fakultet ved Universitet i Bergen oppfyller kravene slik de fremkommer i NOKUTs forskrift. 14

15 3. Den faglige virksomheten ved institusjonen skal støtte opp om doktorgradsstudiet/stipendprogrammet, 2-3 (3) 3.1 Beskrivelse Fakultetet er ifølge institusjonens selvevaluering en sterkt integrert del av virksomheten ved UiB og med særlig nært samarbeid med Det medisinske fakultet, Det psykologiske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. De pre- og parakliniske odontologiske miljøene er samlokalisert med tilsvarende på Det medisinske fakultetet. Det gis profesjonsutdanning for allmenntannleger og tannpleiere, samt spesialistutdanning av tannleger. Dette støtter opp om forskerutdanningen og gir grunnlag for etablering av forskergrupper og samarbeidende forskerskoler. Forskerutdanningens tette integrering med forskergruppene gir kandidatene status som partnere og medforskere i forskningsgruppene. Kandidatenes forskerutdanningsprosjekt er en del av et større prosjekt innad i forskergruppen, eller er et selvstendig prosjekt med felles relaterte tema og/eller metodikk som andre forskningsprosjekter innad i forskergruppen. De odontologiske fagområdene er primært knyttet opp mot undervisning på tannlege- og tannpleierutdanningen, men utgjør likevel en viktig støtte for forskerutdanningskandidatene. Senter for klinisk odontologisk forskning (Forskningssenteret) er en organisatorisk satsing med spesielt ansvar for å fascilitere og å være møtepunkt for klinisk forskning. Forskningssenteret har som hovedansvar å tilrettelegge for den klinisk odontologiske forskningen hvor en også samarbeider med spesialistklinikken om forskningsprosjekter, samt tilrettelegge, styrke og utvikle den kliniske forskningen i de fem tematiske forskergruppene i samarbeid med forskningsgruppelederne. Laboratorier ved fakultetet Fagmiljøene som er en del av Det odontologiske fakultets laboratorier utenfor Årstadveien 17 (Odontologiske biomaterialer, Oral mikrobiologi, Oral farmakologi og Oral patologi og Rettsodontologi) er blant de mest produktive forskningsmiljøene, og er sentrale i de tematiske forskningsgruppene. Samtidig bærer de spesifikke spissfunksjoner og spesiell kompetanse som er vesentlig for fellessatsingen i særlig grad for Senter for klinisk odontologisk forskning. Laboratoriet ved dette senteret fungerer interaktivt med spesialistklinikken og laboratoriene utenfor Årstadveien 17. Senter for odontofobi er basert på samarbeid mellom Det psykologiske fakultet, Den offentlige tannhelsetjenesten og Det odontologiske fakultet, med forskning, undervisning og formidling som primæroppgaver. Forskergruppen er utpreget tverrfaglig med internasjonalt nettverk, institusjonelt integrert i svært gode forskningsgrupper. Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer er organisert under UNIFOB AS. På oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet forestår gruppen bivirkningsrapportering, utreder pasienter med reaksjoner relatert til odontologiske biomaterialer, arbeider med informasjon samt driver forskning og utvikling innen området. Gruppen er tverrfaglig sammensatt og har forskningssamarbeid med grupper knyttet til Det psykologiske fakultet og Det medisinske fakultet ved UiB samt med grupper i andre land. Forskningen har relevans for 15

16 så vel odontologi som psykologi og medisin. Bivirkningsgruppen er en viktig faglig virksomhet for fakultetet og et fortrinn som blir benyttet i særlig grad i samarbeid med Forskningssenteret. Senter for internasjonal helse (SIH) er et tverrfakultetlig og tverrfaglig senter som er et knutepunkt for utviklingsrelatert helseforskning ved UiB. Odontologiske forskningsprosjekt samt forskerutdanning, inkludert engelskspråklig mastergrad, er en vesentlig del av SIH, og har et tett integrert samarbeid med SIH. Faglig forankring sikres gjennom forankring i forskergruppene ved Det odontologiske fakultet eller miljøer ved andre fakultet. Fakultetet er aktivt med i utvikling av større internasjonale prosjekt og forskerskolen ved SIH. Broegelmanns forskningslaboratorium er et tverrfaglig miljø ved Det medisinske fakultet med sterk basis i oral biologi og autoimmunitet. Dette er en viktig arena for forskergruppen i inflammasjon og infeksjon ved Det odontologiske fakultet. Laboratoriet har forskerskole (Bergen Research School in Inflammation) og fakultetets forskerutdanningskandidater er deltagere i denne forskerskolen. Institutt for biomedisin, Det medisinske fakultet Det odontologiske fakultet har gjennom hele sin historie hatt sin hovedtyngde av preklinisk forskning som en integrert del av tilsvarende virksomhet ved Det medisinske fakultet. Dette er en viktig del av Det odontologiske fakultet sin faglige virksomhet hvor ansatte ved Institutt for biomedisin inngår som en del av flere av forskningsgruppene, bl.a. inflammasjon og infeksjon, kreftbiologi og kraniofacial utvikling og funksjon. Institutt for kirurgiske fag, Det medisinske fakultet Dette instituttet er en viktig samarbeidspartner for grupperingen som arbeider med biomaterialer ved Det odontologiske fakultet. ICP-laboratoriet, Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet Dette instituttet er en viktig samarbeidspartner for grupperingen som arbeider med spormetallanalyser i biomaterialgruppen ved Det odontologiske fakultet. 3.2 Komiteens vurdering Fakulteten har yrkesutbildning för tandläkare och tandpleiere samt specialistutbildning. Fakulteten har ett nära forsknings- och forskarutbildningssamarbete med ett antal fakulteter på UiB vilket har gett möjligheter att bygga upp ett flertal forskargrupper med både djup och bredd. Detta borgar för att doktorgradsstudiet vilar på en stabil faglig grund. Samarbetet med olika forskargrupper har också skapat möjlighet att bygga upp olika forskarskolor. Den fagliga verksamheten så som grundutbildning, specialistutbildning, klinisk verksamhet och forskning ger därmed möjlighet att stödja och bygga upp doktorgradsstudiet. 3.3 Konklusjon Komiteen konkluderer med at Ph.D-studiet i odontologi ved Det Odontologisk Fakultet ved Universitet i Bergen har en faglig virksomhet som bygger opp under doktorgradsstudiet og dermed oppfyller kravene slik de fremkommer i NOKUTs forskrift. 16

17 4. Institusjonen skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk som er relevante for doktorgradstudiet/stipendprogrammet, 2-3 (4) 4.1 Beskrivelse Ifølge Det odontologiske fakultet selvevaluering deltar både vitenskapelig ansatte og kliniske lærere i faglige nasjonale og internasjonale nettverk som støttes opp av fakultetet. Det dreier seg om profesjonsforeninger med faglig tilsnitt, så som Den norske tannlegeforening, nasjonale spesialistforeninger og tilsvarende internasjonale foreninger. De vitenskapelige ansatte er dessuten knyttet til internasjonale forskningsforeninger, hvorav den viktigste er International Association for Dental Research. Fakultetet er dessuten medlem i Association for Dental Education in Europe. Alle forskergruppene og forskerne har dessuten nasjonale og internasjonale partnere som de enten samarbeider med i felles prosjekter eller mer uformelt ved treff i konferanser, seminarer og faglig utveksling gjennom kortere gjesteforskeropphold og foredragsvirksomhet. Dette er viktig og nødvendig ettersom forskningsnettverkene nasjonalt er små, men målrettede. Internasjonale nettverk er større i omfang og representerer i større grad faglig spisskompetanse. Nasjonalt Ph.D.-seminar Et viktig nettverk for forskerutdanningskandidatene er det årlige nasjonale Ph.D.-seminaret i odontologi, hvor alle fakultetets forskerutdanningskandidater med odontologiske forskningsprosjekter deltar. Seminaret gir kandidatene et godt nettverk og tilgang til andre kandidater og deres nettverk og forskningsmiljø (spesielt i Oslo). Dette har betydd mye for et større nasjonalt fagfellesskap innen odontologisk forskerutdanning. Felles forsknings- og utdanningsprosjekt I forbindelse med forskerutdanningen av odontologiske kandidater på kvoteprogrammet, er det etablert forskningssamarbeid med en rekke land mellom forskere fra UiB og det enkelte land. Samarbeidet er basert på en gjensidig skriftlig avtale (Memorandum of Understanding), og Det odontologiske fakultet har for tiden slik avtale med utdannings- og forskningsinstitusjoner i følgende land: Etiopia, Sudan, Uganda, Tanzania, Kina, Romania, Thailand, Kenya. I tillegg har UiB flere bilaterale avtaler som fakultetet benytter seg av i utdanningssamarbeid (eksempelvis Nepal). UiB s utdanningssamarbeidet er muliggjort gjennom fakultetets deltakelse i kvoteprogrammet hvor studenter fra våre samarbeidsinstitusjoner får stipend for å gjennomføre mastergradsprogram eller Ph.D.-utdanning ved UiB. En av intensjonene med ordningen er kompetanseheving i utviklingsland. Utviklingsrelaterte forskning er UiBs strategiske hovedsatsingsområde. Det er av gjensidig interesse for internasjonale samarbeidsinstitusjoner og fakultetet å utdanne flest mulig kandidater med Ph.D.-grad, da det gir faglig kompetanseheving og mer kunnskap for alle parter. 17

18 4.2 Komiteens vurdering Fakulteten redovisar och dokumenterar nationellt och internationellt samarbete och nätverk som är relevant för doktorgradsstudiet. Förutom forskarnas och forskargruppernas nationella och internationella samarbete har även de kliniska lärarna olika nationella och internationella kontakter. Erfarenheterna av detta samarbete bör systematiskt förmedlas till de forskarstuderande. 4.3 Konklusjon Komiteen konkluderer med at Odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen har nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk som er relevant for doktorgradsstudiet og derved oppfyller kravene slik de fremkommer i NOKUTs forskrift. 18

19 5. Infrastrukturen skal være tilpasset organisering av studiets/programmets karakter og relateres til doktorgradsstudiets/stipendprogrammets mål, 2-3 (5) 1. Stipendiatene skal være sikret nødvendige og egnede arbeidsforhold bl.a. kontorplass/produksjonslokaler, utstyr, drifts- og produksjonsmidler. 2. Bibliotektjenestene skal være lett tilgjengelig og i samsvar med studiets/stipendprogrammets faglige innhold og nivå. 3. Stipendiatene skal være sikret tilgang til IKT- tjenester av tilstrekkelig omfang og kvalitet. 4. Tekniske og administrative støttetjenester skal være tilfredsstillende. 5.1 Beskrivelse Arbeidsplass Forskerutdanningskandidatene tildeles en fast arbeidsplass, enten i kontorlandskap eller i eget kontor. Fakultetet stiller datamaskin til disposisjon og kandidatene kan selv velge om datamaskinen skal være bærbar eller stasjonær. Stipendiatene er inkludert i HMS-runder og får der anledning til å ta opp sitt arbeidsmiljø. Stipendiater uten pliktarbeid tildeles kr i driftsmidler hver år, til sammen kr i løpet av tre år. Har stipendiaten pliktarbeid utvides driftsmidlene med kr , slik at samlet beløp da blir kr Bibliotektjenester Universitetsbiblioteket tilrettelegger for enkel tilgang til elektroniske samlinger av tidsskrift og bøker, via hjemmesider og bibliotekportal. Se Det er god dekning på elektroniske tidsskrifter innen fagområdet. Det lokale fakultetsbiblioteket tilbyr dessuten samlinger av bøker og tidsskrifter på papir, og har en god dekning innen fagområdet. Fakultetsbiblioteket har fast ansatt bibliotekar på heltid og driver utstrakt samarbeid med andre bibliotek, for bl.a. rask anskaffelse av litteratur. Biblioteket tilbyr PC arbeidsplasser (begrenset antall pga små lokaler). Åpningstid 9-15:45 (pluss 3 kvelder med studentvakt til 20:00 betalt av fakultetet). Bibliotekaren tilbyr kurs og annen opplæring både gruppevis og enkeltvis. Biblioteket samarbeider tett med Det medisinske fakultetsbibliotek (felles avdelingsleder) og litteraturbehovet innen de medisinske fagene suppleres herfra. Lokalene legger begrensinger på i hvor stor grad fakultetsbiblioteket kan bli et læresenter, og studiemiljø, slik som andre fakultetsbibliotek etter hvert har blitt. Aktiviteten ved biblioteket skal inn i fagplanene med faste kurs i informasjonskompetanse. IT-utstyr IT-tjenestene ved UiB er i løpet av 2005/2006 blitt sentralisert (se vedlegg). Brukertjenester ivaretas pr. telefon, fjernstyring av den enkeltes PC eller i form av utrykningshjelp. En ansatt ved fakultetet har ansvar for skrivere og IT-utstyr for øvrig ved driftsstans og kan også bistå de ansatte med en viss grad av førstelinjetjenester. 19

20 Det odontologiske fakultet har 7 seminarrom og 2 auditorier i Årstadveien 17. Alle har datamaskin og prosjektør for IKT-basert undervisning. Ett seminarrom har videokonferanseanlegg, og det er bestilt ett videokonferanseanlegg for ett av auditoriene. I Årstadveien 21 er det 3 seminarrom med IKT utstyr. Forskerutdanningskandidatene som sitter i miljøer på Det medisinske fakultet besørges med datautstyr fra Det odontologiske fakultet og har tilgang på samme brukerstøttetjeneste som de som er geografisk plassert i Årstadveien 17 og 21. Forskerutdanningskandidater får tildelt datamaskin etter valg innenfor en ramme på ca kr De har tilgang på de skrivere som finnes i nærheten av deres kontor. Tekniske og administrative hjelpemidler Forskerutdanningen støttes administrativt av to forskningskonsulenter og en førstesekretær. I tillegg til veilederne har de dessuten tilgang på faglig støtte fra en statistiker (førsteamanuensis), IKT-konsulent og laboratorieteknisk personale på forskningslaboratoriene. På laboratoriene som odontologi og medisin disponerer i fellesskap har fakultetet ansatt egne forskningsteknikere som støtter fakultetets odontologer og forskerutdanningskandidater. 5.2 Komiteens vurdering Fakulteten har allokerat tekniska och administrativa resurser för att skapa förutsättning för att upprätthålla en god forsknings- och forskarutbildnings miljö. Det kan konstateras att doktorgradsstipendiaterna har tillfredsställande datorutrustning, internetuppkoppling och driftsmedel. Vid besikting av lokalerna på Årstadveien 17 kan konstateras att de är nedslitna och föråldrade vilket kan medföra att arbetsmiljön blir lidande. De uppfyller ej de krav som ställs för att nå en god arbetsmiljö. En nytt bygge som ska ersätta lokalerna på Årstadveien 17 är projekterat, men tills denna permanenta lösning är nådd bör man tillfälligt vidtaga nödvändiga åtgärder för att upprätthålla en acceptabel kvalitetsnivå på utbildningen och arbetsmiljö.bibliotekstjänsterna är tillräckligt för doktorgradsstudiet och stipendiaterna har tillräckligt administrativt stöd, men tillgången till PC på biblioteket bedöms inte vara tillräckliga. Detta kompenseras med att stipendiaterna har tilldelats i huvudsak bärbara datorer. 5.3 Konklusjon Komiteen konkluderer med at Det Odontologisk Fakultet ved Universitetet i Bergen har tilfredsstillende infrastruktur og derved oppfyller kravene slik de fremkommer i NOKUTs forskrift. Komiteen vil likevel påpeke at: Lokalerna på Årstadveien 17 är föråldrade och otidsenliga och uppfyller inte de allmenne krav som ställs för att kunna ge en acceptabel arbetsmiljö och tillräcklig hög kvalitet på utbildningen. Behovet av nya lokaler är stort och bör åtgärdas inom rimlig tid för att lösa problemen med lokaler och arbetsmiljö. 20

21 6. Institusjonen skal redegjøre for hvordan doktorgradsstudiet/stipendprogrammet kvalitetssikres i institusjonens system for kvalitetssikring, 2-3 (6) 6.1 Beskrivelse Forskerutdanningen ved UiB er forankret i rektoratet og Universitetsstyret. Den sentrale forskningsavdelingen har ansvar for reglement og oppfølging av forskerutdanningen på et overordnet nivå. Universitetsstyret kreerer doktorandene. Det institusjonelle rammeverket for Ph.D.-utdanningen ved Universitetet i Bergen, med tilhørende rutiner, systemer og ansvarsplassering bidrar til høy kvalitet i forskerutdanningen, samt kvalitetssikring og utvikling. Gjennom ordningen med én Ph.D.-grad ved UiB, med felles reglement, informasjonsportal og indikatorer, legges det til rette for en forskerutdanning i gode og produktive forskningsmiljøer ved hele UiB, med høy disiplinær kvalitet og muligheter for fordypning. UiBs kvalitetssikringssystem omfatter ennå ikke Ph.D.-studiet, men den sentrale forskningsavdelingen ved UiB har utarbeidet et notat som redegjør for Ph.D.-utdanningen. Fakultetene og grunnenhetene har den faglige forankringen for både den disiplinære og den tverrfaglige delen av forskerutdanningen. Organiseringen av forskerskoler ved UiB er med på å styrke forskerutdanningen med tettere oppfølging av kandidatene gjennom seminarer, felles kurs og felles forskningstema. Kvalitetssikring av opptak, veiledning, avhandling og disputas er ivaretatt i forhold til Ph.D-reglementet og avtalen om opptak til organisert forskerutdanning. Kurs og emner som kan inngå i forskerutdanningen er delvis ivaretatt i Reglement om studier og grader ved UiB. Avhandlingen er i tillegg ivaretatt gjennom retningslinjer om Krav til avhandling til Ph.D.-graden ved UiB i tillegg til at de som leverer en artikkelbasert avhandling ofte har publisert artiklene i referee-baserte tidsskrifter på forhånd. Praktisk gjennomføring av opplæringsdelen og forskerutdanningsprosjektet ivaretaes på fakultets- og instituttnivå ved UiB. Ved Det odontologiske fakultet er forskerutdanningen koordinert fra fakultetsnivået. Opptak Fakultetet har en egen håndbok for forskerutdanning som viser til hvilke krav som stilles ved opptak til utdanningen. Ettersom det i Ph.D-reglementet kreves at potensielle veiledere skal delta i utformingen av forskningsprosjektet, utgjør det i seg selv en første kvalitetssikring av søknadene om opptak. Krav om tilknytningen til en forskergruppe øker også kvalitetssikringen av prosjektene fordi forskergruppen og veilederteamet må dokumentere sin motivasjon og kompetanse for å veilede kandidaten. Avgjørelsen om opptak baseres på en samlet vurdering av prosjektbeskrivelsen, søkerens formelle kvalifikasjoner, tiltrekkelige ressurser for gjennomføringen og den innsendte planen for forskerutdanning, jf Ph.D.-reglementet 2.3 Vilkår for opptak. Tilknytning til forskergruppe Ved opptak blir kandidaten knyttet til en relevant forskergruppe og et veilederteam. De som knyttes til en forskerskole har sine veiledere som del av denne tilknytningen. Det er en forutsetning for opptak at forskergruppen har dokumentert kompetanse og kapasitet til å veilede kandidaten, samt at forskergruppen har en aktiv deltakelse i forskerutdanningen. 21

22 Forskergruppens institusjons CV (publikasjoner, kandidater) skal legges ved søknaden. Videre skal forskergruppen i form av aktuelle veiledere delta aktivt i utformingen av prosjektbeskrivelsen og i opplegget av selve forskerutdanningen. En kandidat kan være tilknyttet en hovedveileder fra et annet fakultet enn det odontologiske så lenge hovedveilederen er aktiv deltaker i en forskergruppe ved Det odontologiske fakultet (utdrag fra håndboken). Søknad om opptak behandles av Forskningsutvalget ved fakultetet. Ettersom søkerne har ulik utdanningsbakgrunn har fakultetet utarbeidet rutiner for hvordan man skal vurdere disse sammen med kandidatenes formelle kompetanse: Utdanningsbakgrunn For opptak kreves gjennomført femårig mastergrad i odontologi eller annet relevant fagfelt eller tilsvarende utdanning (hovedfag, profesjonsgrad e.l.). Minstekravet for søkere som har vitnemål med tallkarakterer, er laud både på hovedoppgaven og hovedfaget som helhet. For søkere som har vitnemål med bokstavkarakterer, skal karakteren være A eller B både på hoved-/masteroppgaven og for hovedfaget/mastergraden som helhet. For søkere som ikke har graderte karakterer (bestått/ikke bestått) vil vurderingen av eventuelle publikasjoner og tilleggsutdanning utover mastergrad være avgjørende. Et faglig intervju kan være del av denne vurderingen. Referanser som kan bekrefte ens vitenskapelige kapasitet, vil også støtte søknaden i de tilfeller hvor søker ikke har karakterer på grunnutdanning. Søkere som har mastergrad fra utenlandsk lærested, eller som ikke har 5-årig disiplinbasert mastergrad eller tilsvarende, skal legge ved oversikt over pensum til hovedfag/mastergrad. Utenlandske eksamener og grader vurderes gjennom ordinære rutiner ved Utdanningsavdelingen(utdrag fra håndboken). Opptak til forskerutdanningen gjøres normalt gjeldende for tre år, alternativt fire år dersom pliktarbeid inngår i finansieringsplanen. Dobbeltkompetansekandidater får opptak på 6 år. Alle som blir tatt opp, må inngå skriftlig avtale om dette. Avtale om organisert forskerutdanning består av tre deler: Del A. Generell del. Del A skal signeres av forskerutdanningskandidat, forskningsgruppeleder og fakultet ved prodekan for forskning. Del B. Avtale om faglig veiledning i forskerutdanningen. Del B skal signeres av doktorgradskandidat, veiledere og forskningsgruppeleder. Del C. Avtale mellom ekstern institusjon og universitetet om gjennomføring av forskerutdanning. Opplæringsdelen Opplæringsdelen består av valgfrie og obligatoriske emner. Vitenskapsteori og etikk, samt formidling av egne forskningsresultater er obligatoriske deler. Kandidatene som har forskningsprosjekter som inkluderer forskning med bruk av dyr, må i tillegg ta obligatorisk kurs i dyreforsøk. Veiledende retningslinjer for opplæringsdelen i den organiserte forskerutdanningen (Ph.D.-graden) ved Det odontologiske fakultet beskriver den obligatoriske og valgfri delen, samt retningslinjer for beregning av studiepoeng av ulike aktiviteter. Senter for vitskapsteori ved UiB er ansvarlig for undervisningen i vitenskapsteori og etikk. Alle 22

23 kandidater skal gjennomføre dette kurset eller et tilsvarende godkjent (av Senter for vitskapsteori) kurs ved annet universitet i inn- eller utland. Som alternativ til de forskerutdanningskursene som tilbys ved UiB, kan kandidatene ta kurs ved andre institusjoner i Norge eller i utlandet. Disse må godkjennes av fakultetet. Godkjenning av gjennomført opplæringsdel foretas av Forskningsutvalget. Opplæringsdelen må oppfylle følgende krav: Alle gjennomførte tiltak skal være dokumentert i form av diplom eller kursbevis fra kursarrangøren Kurs som er tatt fem år eller mer forut for opptak til forskerutdanning vil vanligvis ikke bli godkjent, og normalt må minst halvparten av kursene i opplæringsdelen avlegges etter opptak. Formidlingsdelen skal normalt gjennomføres etter opptak eller tilsetting i stipendiatstilling Kurs på mastergradsnivå kan godkjennes som del av opplæringsdelen, så sant de ikke inngår i kandidatens tidligere utdanning på lavere eller høyere grad. Kurs på 100- og 200-nivå kan ikke godkjennes som del av opplæringsdelen Fakultetet kan unntaksvis gi fritak for deler av opplæringsprogrammet dersom annen opplæring eller forskningsmessig erfaring som gir tilsvarende kompetanse, kan dokumenteres. Dette gjelder spesielt for kandidater med spesialistutdanning i klinisk odontologi, medisin eller psykologi. Når kandidaten søker om å få framstille seg for doktorgraden skal kopi av godkjenningsskjemaet uten vedlegg, legges ved søknaden (utdrag fra håndboken). Veiledning For å være veileder i forskerutdanningen kreves avlagt doktorgrad. Veilederrollen er klart definert i veilederkontrakten, del B i avtalen om organisert forskerutdanning, hvor både kandidat og veiledere skriver under. Dette er en gjensidig avtale med gjensidige forpliktelser og rettigheter. Etiske retningslinjer i forholdet mellom veiledere og forskerutdanningskandidat er beskrevet i eget dokument og det påligger både veiledere og forskerutdanningskandidat å gjøre seg kjent med innholdet i dokumentet. Det odontologiske fakultet arrangerer årlig en veiledersamling for alle veiledere knyttet til forskerutdanningskandidater ved Det odontologiske fakultet. I tillegg oppfordres alle veiledere til å ta kurs i veiledningspedagogikk som tilbys ved UiB. Rapportering og oppfølging Forskerutdanningskandidat og veiledere skal hvert år levere separate skriftlige rapporter om framdriften i forskerutdanningen. Veiledere og kandidat plikter aktivt å følge opp forhold som kan medføre fare for forsinket eller manglende gjennomføring av forskerutdanningen, slik at utdanningen, så langt som mulig, kan bli gjennomført innenfor normert tidsramme. Manglende eller utilfredsstillende framdriftsrapportering kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før avtaleperiodens utløp. På grunnlag av fremdriftsrapportene gjennomfører Forskningsutvalget progresjonssamtaler med alle forskerutdanningskandidatene knyttet til Det odontologiske fakultet. Progresjonssamtalene er en oppfølging av fremdriftsrapportene som kandidatene og 23

24 veilederne rapporterer til Forskningsutvalget tidlig på høsten hvert år. Progresjonssamtalene gjennomføres av Prodekan for forskning og forskningskonsulent og er et ledd i kvalitetssikringen av forskerutdanningen. I samtalene fokuseres det på: På overordnet nivå: Forholdet mellom forventet og faktisk progresjon i forhold til kandidatens tid i utdanningen Og hvordan dette henger sammen med: Gjennomføring av kurs Veiledernes rolle i prosjektet(ene) Etiske utfordringer (i prosjektet, i forskningssamarbeid, i publikasjonspraksis) Skriveprosess og publiseringspraksiser Tilknytning til forskergruppe/forskerskole Fokus er på kandidatens progresjon og hvilke tiltak som eventuelt er nødvendig å gjennomføre for å bedre denne. Samtalene åpner også for å drøfte rammene i forskerutdanningen, og ikke kun kandidatens faglige progresjon. Kandidatene skal også ha mulighet til å ta opp de tema som kandidaten selv finner det hensiktsmessig å drøfte (utdrag fra håndboken). Midtveisvurdering Forskningsutvalget arrangerer én gang i året en midtveisvurdering av de kandidatene som er kommet midtveis i forskerutdanningen sin. Vurderingen arrangeres som et seminar hvor alle kandidater som er midtveis i forskerutdanningsløpet sitt skal presentere status på alle sine arbeider i forhold til metoder, mål og resultater. Midtveisvurdering av forskerutdanningskandidatene skal ha følgende mål: å gjøre opp status for prosjektets progresjon og utvikling gi kandidatene anledning til å presentere arbeidet i sin helhet for vurdering Midtveisvurderingen er tenkt som en faglig gjennomgang av og tilbakemelding på forskerutdanningsprosjektet og den vil derfor ikke betraktes som en eksamen. Det er imidlertid en vurdering som vil kunne fange opp kandidater som har behov for spesielle tiltak, eller som bør veiledes ut av forskerutdanningen på grunn av mangel på faglig progresjon. Løypemelding Framdriftsrapportene, progresjonssamtalene og midtveisevalueringene danner grunnlag for den årlige løypemeldingen om forskerutdanningen som skal foreligge på begynnelsen av hvert kalenderår. Forskningsutvalget skal på grunnlag av denne foreslå eventuelle tiltak for forbedringer i utdanningen. Løypemeldingen sendes ut til alle veiledere og samarbeidende forskerskoler. Avhandling/bedømmelse Avhandlingen skal bedømmes av en sakkyndig komité og forsvares offentlig i disputas. Instituttet fremmer forslag til sakkyndig komité overfor fakultetet. Reglementet gir bestemmelser om komiteens sammensetning, jf 9. Fakultetet oppnevner bedømmelseskomité. Den sakkyndige komiteen skal vurdere avhandlingen og avgi skriftlig 24