Crisis Resource Management (CRM) for helsearbeidere - en innføring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Crisis Resource Management (CRM) for helsearbeidere - en innføring"

Transkript

1 Historisk bakgrunn I 1979 ble det i USA avholdt et seminar i regi av NASA for å se på tiltak for å forbedre sikkerheten i luftfarten. På tross av store forbedringer i konstruksjonen av luftfartøy både teknisk og sikkerhetsmessig skjedde det ennå på 70- tallet flere store luftfartsulykker, både sivilt og militært, som ikke lot seg forklare med bare teknisk svikt. Forskning som ble lagt frem på seminaret viste at 60% av ulykkene God CRM er... ( ) å bruke alle tilgjengelige kilder - informasjon, utstyr og mennesker - for å oppnå sikker og effektiv fly operasjon John K. Lauber, psykolog NTSB skyldtes menneskelig svikt og i hovedsak problemer med kommunikasjon, ledelse og evnen til å ta avgjørelser i cockpit. For å motvirke disse problemene ble et kurskonsept kalt Cockpit Resource Management utviklet av luftfarts psykologer. Målsetningen med kurset var å trene besetningen i cockpit i å bruke alle tilgjengelige resurser (informasjon, utstyr og andre besetningsmedlemmer) for å oppnå en sikker og effektiv flyvning. Frem til i dag har dette kurskonseptet utviklet seg til ikke bare å gjelde besetningen i cockpit, men den øvrige besetningen ombord og etter hvert også personell på bakken, som teknikere og administrasjon. I dag snakker man derfor om Crew Resource Management eller også Company Resource Management. Crew Resource Management kurs er i dag en del av utdanningen og resertifiseringen for alt flyoperativt personell i de fleste sivile flyselskaper. På slutten av 80-tallet så en gruppe amerikanske anestesileger behovet for å trene anestesileger i såkalte ikke tekniske ferdigheter. De så at tross god teoretisk og praktisk utdanning ble det fortsatt gjort alvorlige feil i behandlingen av pasienter. Likheten med erkjennelsen i luftfarten på 70-tallet var slående og man fant mange likhetstrekk i de feil som ble gjort; ca 70% av feilene som ble begått hadde sammenheng med menneskelig svikt og evnen til å kommunisere, ta ledelse og ta avgjørelser. Det ble derfor utviklet et kurskonsept som i stor grad bygde på Crew Resource Management kursene, men det ble nå kalt Anesthesia Crisis Resource Management (ACRM). I motsetningen til flyindustriens kursmodell valgte man å bygge på et mer praktisk orientert kurs hvor legene fikk trene i simulerte miljøer og etterpå gikk i gjennom det de hadde gjort for å ta lærdom av feilene med fokus på kommunikasjon, ledelse, avgjørelser og håndteringen av krisene. Behovet for å trene ikke tekniske ferdigheter også for helsepersonell har blitt aktualisert senere gjennom fokuset på pasientsikkerhet og det store antallet pasienter som årlig lider pga feil gjort i fm pasientbehandlingen. En rapport publisert i USA i 1999; To Err Is Figur 1 Samme feil i teamarbeidet i forskjellige sammenhenger Kapteinen mener han har fått klarering av tårnet til å flytte flyet mot rullebanen via sidevei G. Styrmannen mener han oppfattet at de skulle avvente til et anen fly hadde passert, men tør ikke motsi kapteinen fordi han kanskje hørte feil. Kapteinen unngår så vidt å treffe et annet fly på sidevei G og havner utenfor veien slik at flyet blir stående fast. En hard skadet pasient blir mottatt av traumeteam. Etter primærundersøkelsen ønsker teamleder å ta pasienten til CT. Anestesilegen oppfatter imidlertid pasienten som for ustabil, men stoler på at teamleder vet hva han gjør og er usikker på om han selv kanskje har overdramatisert pasientens tilstand. Pasienten kollaberer på vei til CT pga blødning i buken. Er det riktig å stille spørsmål ved en avgjørelse man er usikker på? En lege ordinerer et medikament til en pasient under visitten, doseringen er imidlertid feil; den er tidobbel. Sykepleier som er med på visitten synes doseringen høres feil ut, men tør ikke stille spørsmål ved den fordi legen sikkert har rett. Pasienten får medikamentet i angitt dosering og får alvorlige komplikasjoner som forlenger oppholdet på sykehuset betraktelig. CRM for helsearbeidere side 1 av 5

2 Human building a safer health system postulerte at så mye som mennesker dør årlig i USA pga feil begått i pasientbehandlingen og at en viktig årsak til feilene er menneskelig svikt, blant annet når det gjelder kommunikasjon og samhandling. I Norge er det i 2012 satdfestet at så mange som 4500 dør pr år av samme årsaker som nevnt over. I dag snakker man om Crisis Resource Management i helsefaget og stadig flere faggrupper ser i dag behovet for å trene på CRM. Som allerede gruppen som etablerte ACRM forstod er simulering en velegnet metode for å lære og trene CRM ferdigheter. Hvorfor trenger vi CRM? Dårlig kommunikasjon og samhandling kan ha dramatiske konsekvenser i fm behandling av pasienter, både i en akutt situasjon, men også ellers. I de alvorligste tilfellene er man ofte avhengige av å trekke inn flere personer på tvers av spesialiteter og funksjoner, da er det viktig at dette teamet jobber sammen og drar i samme retning. Flere faktorer kan imidlertid skape hinder i arbeidet; konflikter mellom teammedlemmer, sviktende kommunikasjon, feil bruk av tilgjengelige resurser som kan skape nye problemer, forskjellig oppfattelse av problemet og planen fremover blant team-medlemmene, manglende evne til å stille spørsmål ved avgjørelser man ikke er enige i. Sannsynligvis er dette gyldig for de fleste tilfeller hvor pasienter behandles fordi pasientbehandling sjelden er et soloarbeide, men et teamarbeide i større forstand. Problemene nevnt er derfor gyldige også utenfor de mer dramatiske og akutte pasient tilfellene. CRM gir oss en del verktøy til å samhandle bedre. Primært var det tenkt for de klassiske teamsituasjoner hvor flere spesialfelt jobber sammen, men som antydet over kan de også benyttes i mindre tydelige team som i samarbeidet mellom lege og sykepleier på post. Når vi i dag snakker om Crisis Resource Management, mener vi krise i ordets videste forstand. Det trenger ikke å være en krise på gang i ordets rette betydning, men de samme prinsippene gjelder. En visitt på en sykehusavdeling er neppe noen krise, men samarbeidet mellom legen og post sykepleieren er av kritisk betydning for at riktig behandling skal bli gitt. Og for pasienten som er syk er det kanskje en krise nok i seg selv? Hva er god CRM? krise -n, -r svært vanskelig, farlig situasjon; akutte vanskeligheter Norsk Ordbok Eksperter på CRM for helsearbeidere har satt opp 15 punkter for god CRM som kan tjene som en huskeliste for hvordan vi skal optimalisere pasientbehandlingen vår på utover det medisinske (Figur 2). Forventning og planlegging De beste forutsetninger for å løse en Figur 2 - Hvorfor vi trenger CRM i pasientbehandling eksempler på god CRM. Ved innleggelse av en alvorlig syk pasient i akuttmottak blir relevante pasientopplysninger gitt av ambulansepersonellet som følger pasienten. Gode rutiner i akuttmottaket sikrer at sykepleier som mottar pasienten får med seg alle opplysninger fordi den overleveres både skriftlig og muntlig og hun må kvittere for mottatt informasjon. Ambulansepersonellet på sin side forsikrer seg om at alle opplysninger er mottatt. Begge har fokus på nytten av at riktig informasjon følger pasienten. Fordi opplysningene gitt tilsier at pasienten ikke bør ligge uten tilsyn er det en sykepleier hos pasienten når denne får sirkulasjonsstans. Raskt igangsatt HLR gjør at pasienten overlever. En ung kvinne ligger på intensivavdelingen med alvorlig sepsis. Det siste døgnet har hun blitt dramatisk dårligere. Legen på vakt har problemer med å stabilisere henne, blodtrykket er lavt og det er vanskelig å ventilere henne på respirator. Når alt virker håpløst setter legen seg sammen med pasientansvarlig sykepleier og går igjennom behandlingen av pasienten for å se om det er noe det har glemt eller oversett. Etter å ha fått overblikket blir de enige om å etablere en ny type overvåking som gir nye vitalparametere og informasjon om pasientens tilstand. De nye verdiene gir informasjon som tyder på at man må endre behandlingen i en uventet retning. Legen velger å følge dette og pasientens tilstand bedres igjen gradvis. Hun blir senere utskrevet i live. CRM for helsearbeidere side 2 av 5 En alvorlig skadet pasient blir undersøkt og behandlet av traumeteamet. Pasienten er ustabil og teamet får ikke stabilisert sirkulasjonen. En portør som står litt til siden ser at det drypper blod på gulvet fra båren pasienten ligger på. Han gjør teamleder oppmerksom på dette og man begynner å lete etter kilden til blodet. Det viser seg at pasienten har et stort blødende sår på ryggen som man ennå ikke har sett da pasienten har ligget på ryggen hele tiden. Så snart man får stanset blødningen her får teamet kontroll på blodtrykket. Pasienten overlever. Om kommunikasjon - ment er ikke sagt - sagt er ikke hørt - hørt er ikke forstått - forstått er ikke gjort

3 Crisis Figur Resource 3: Nøkkelpunkter Management for god CRM (CRM) for helsearbeidere - en innføring 1. Kjenn rammene og ressursene 2. Forutse og planlegg 3. Be om hjelp tidlig 4. Vær en god leder / deltaker 5. Fordel arbeidsbyrden 6. Mobiliser alle tilgjengelige ressurser 7. Kommuniser effektivt 8. Bruk all tilgjengelig informasjon 9. Forebygg og håndter fikseringsfeil 10. Dobbeltkontroller 11. Bruk all tilgjengelig informasjon 12. Re-evaluer jevnlig 13. Bruk godt teamarbeid 14. Hold fokus 15. Prioriter fortløpende Rall & Dieckmann, 2005 krise har man hvis man er forberedt. En god forberedelse inkluderer alt fra å være kjent med det miljøet man jobber i, ha en plan for det som skal skje og være i stand til å gjenkjenne problemer som oppstår. En slik planlegging kan være alt fra å ha et etablert traumemottak med et definert traumeteam eller ha en etablert katastrofeplan til å ta en brief like før innsatsen med de som skal jobbe sammen. Allerede her kan man begynne å fordele roller og oppgaver i teamet. En viktig del av planleggingen er også å vite hvilke resurser man har tilgjengelig, både personell og utstyr, og være i stand til å benytte seg av dem. Sist men ikke minst; forvent alltid det uventende og tilkall hjelp før du trenger det! Å ta ledelse og bli ledet For at et team skal fungere må det ha en leder. Lederen har en overordnet og ofte tilbaketrukket rolle i teamet; han skal ha oversikt over det som skjer, ta avgjørelsene, fordele arbeidsbyrder og innhente informasjon. Godt lederskap handler om koordinering, planlegging og tydelig kommunikasjon. Samtidig som lederen skal være bestemt skal han kunne lytte til sine medarbeidere og anerkjenne innspill fra dem som en del av prosessen med å innhente informasjon. Den optimale teamlederen i pasientbehandlingssituasjoner er ikke direkte involvert i pasientbehandlingen. Å bli ledet er også utfordrende. Et godt teammedlem skal lytte til lederen og gjøre det som kreves. Samtidig skal man ikke følge blindt. Det er lov å gi uttrykk for tvil på avgjørelser tatt av lederen eller hvis man er uenig i strategien for pasientbehandlingen. På en måte er det team-medlemmenes ansvar å dobbelsjekke lederen. Teammedlemmene har også ansvar for å hjelpe til i teamet hvis arbeidsbyrdene er ujevnt fordelt for å avlaste andre teammedlemmer. Alle i teamet er ansvarlige for pasienten! Kommunikasjon God kommunikasjon er essensiell i behandlingen av en pasient. Spesielt når det haster er det viktig at alle er på samme nett, dvs. at alle vet hva som skjer, hva som skal gjøres og hva som allerede er gjort. Riktig kommunikasjon kan være vanskelig spesielt fordi kommunikasjon også er ikke-verbalt. For å unngå missforståelser er det derfor viktig å være direkte, tydelig og å bli hørt. Et kjernebegrep her er close the loop eller lukk sirkelen, dvs at avsender forsikrer seg om at mottaker har mottatt korrekt og mottaker kvitterer at melding er mottatt. Det er alltid en fordel å bruke øyekontakt og direkte tiltale. Hvis en oppgave skal utføres er det også viktig at mottaker kvitterer for at oppgaven er utført og forsikrer seg om at oppdragsgiver, for eksempel teamleder, har forstått det. Resurser og arbeidsbyrder Som allerede nevnt er det viktig å kartlegge tilgjengelige resurser allerede i CRM for helsearbeidere side 3 av 5

4 planleggingsfasen hvis det er mulig, men resurstilgang kan være dynamisk så oversikten må beholdes hele veien. Tilgjengelige resurser skal også brukes; det er for eksempel unødvendig å ikke benytte seg av en erfaren kollega i en kritisk situasjon. Resurser kan også være kognitive hjelpemidler som huskelister og sjekkliser. Det er ikke feil å slå opp i en bok hvis man er usikker og en kalkulator er notorisk bedre i hoderegning enn et menneske! Når det gjelder arbeidsbyrder har vi allerede slått fast at hele teamet har et ansvar her. Blir alle team-medlemmene brukt og blir de brukt riktig? Teammedlemmene bør aktivt søke oppgaver som trenger å utføres, men man skal samtidig ikke forvente at man skal prestere utover egne ferdigheter; en portør kan for eksempel ikke forventes å utføre en leges oppgaver. Det er også lov å spørre seg om man har fått for mye hjelp. God CRM er... ( ) å koordinere, bruke og iverksette alle tilgjengelige resurser for å optimalisere pasientsikkerheten og - utkomme M. Rall og P. Dieckmann Mange kollegers velmenende hjelp kan skape mer kaos en orden; mange kokker mye søl osv. Noen ganger må teamet få jobbe i fred og noen ganger kan det være riktig å dimittere teammedlemmer det ikke er behov for. Bruk all tilgjengelig informasjon, dobbelsjekk og re-evaluer Pasientbehandling er komplekst og diagnoser med påfølgende behandling er ofte et resultat av et puslespill med mange brikker som danner et større bilde. Det er derfor viktig å samle så mye informasjon som mulig om pasienten og den aktuelle problemstillingen; sykehistorie, vitalparametere, kliniske tegn osv. Fordi det er lett å missoppfatte informasjon og fordi vi av og til lurer oss selv er det en god regel å dobbelsjekke informasjon og tiltak; stemmer funnene med hverandre? Får pasienten det medikamentet som ble ordinert? Er dosen riktig? Ble den undersøkelsen gjort? Dobbelsjekking skal ikke oppfattes som at noen sjekker om du har gjort jobben din, det er et kvalitetstiltak! En pasients tilstand er også dynamisk, det er derfor viktig å sjekke allerede innsamlet informasjon igjen jevnlig; er blodtrykket fortsatt OK? Hva er Hb nå? Er smertene verre? Her er det mulig å støtte seg til utallige tekniske hjelpemidler for overvåking, men husk at maskiner også tar feil. Hold riktig fokus og prioriter dynamisk Teamleder bør ha oversikten og ikke fokusere på enkeltdetaljer i behandlingen. Hvis det allikevel er nødvendig (som det ofte er) bør man jevnlig ta et skritt tilbake for ikke miste oversikten, selv om man for eksempel er opptatt med en vanskelig prosedyre. Algoritmer som ABCD i primærundersøkelsen kan være til stor hjelp for å beholde oversikten over pasientens tilstand. Ved stadig å gå igjennom ABCD flytter man oppmerksomheten fra organsystem til organsystem og blir ikke like lett fiksert på en ting. Slike algoritmer er nyttige ikke bare i akuttmedisin! Som allerede nevnt en pasients tilstand dynamisk og det bør også behandlingseller tiltaksmålene være. Det kan være farlig å låse seg fast til en løsning når pasientens tilstand forandrer seg. Vet man for eksempel ikke hva som forårsaker pasientens tilstand kan det være riktig å begynne med å behandle symptomene eller stabilisere vitalparametrene. Når en årsak er funnet CRM for helsearbeidere side 4 av 5

5 er det derimot riktig å fokusere på å gjøre noe med den fremfor å kun behandle følgene. Unngå fikseringsfeil Vi mennesker har en tendens til å være tilfreds med første og beste løsning vi finner på et problem, spesielt hvis det passer med vår kunnskap og ferdigheter. I en videre prosess tenderer vi derfor til å godkjenne eller forkaste ytterligere tegn for å bekrefte løsningen vi allerede har funnet. I pasientbehandling kan slike fikseringsfeil gi seg utslag i holdninger som her er alt OK til dette er den eneste løsningen eller det kan i allefall ikke være. Å innrømme for seg selv at en allerede funnet løsning kanskje er feil er vanskelig! For å unngå dette bør man søke å se situasjonen fra en ny vinkel. Dette kan bety å ta et skritt tilbake og prøve å se på situasjonen som en utenforstående, be om andre kollegers oppfatning (uten å gi til kjenne for mye av sin egen overbevisning ), prøve å forestille seg hva andre kolleger ville mene eller å være kritisk til egne avgjørelser og meninger. CRM i perspektiv Med stadig økende fokus på pasientsikkerhet vil det bli et økende behov for å trene og øve CRM ferdigheter. Som allerede nevnt er simulering en velegnet plattform for dette. Det er imidlertid fortsatt en lang vei å gå for å bevisstgjøre helsepersonell om nytten og viktigheten av CRM ferdigheter i pasientbehandling. CRM trening er imidlertid kostnadseffektivt fordi det ikke krever avanserte pasientsimulatorer eller mye teknisk utstyr, kurs som BEST er et godt eksempel på det. CRM trening kan også foregå i daglige omgivelser og krever ikke at man tar folk ut av jobben for å trene. Det viktigste er at man har et bevisst forhold til CRM og kan trene det i henhold til prinsippene for god CRM. Gjør deg tanker om følgende: Hvilke erfaringer har du med CRM i din jobb? Finn et eller flere eksempler på god og dårlig CRM fra din jobb. Det trenger ikke å være noe du selv har opplevd, gjerne noe du har hørt om, men det bør være en sann historie. Hvor stor nytte har du av CRM i din jobb? Beskriv en eller flere situasjoner hvor du har nytte av CRM i den jobben du har. Vil du lese mer om CRM? M. St. Pierre, G. Hofinger and C. Buerschaper, Crisis management in acute care settings : human factors and team psychology in a high stakes environment. (Springer, Berlin ; New York, 2008). Burke CS, Salas E, Wilson-Donnelly K and Priest H. How to turn a team of experts into an expert medical team: guidance from the aviation and military communities. Qual Saf Health Care 2004; 13 Suppl 1: i Murray WB and Foster PA. Crisis resource management among strangers: principles of organizing a multidisciplinary group for crisis resource management. J Clin Anesth 2000; 12: CRM for helsearbeidere side 5 av 5

SIMULERING SOM HJELPEMIDDEL FOR OG FORBEDRE PASIENTSIKKERHETEN

SIMULERING SOM HJELPEMIDDEL FOR OG FORBEDRE PASIENTSIKKERHETEN SIMULERING SOM HJELPEMIDDEL FOR OG FORBEDRE PASIENTSIKKERHETEN Ingve Hetland Intensivsykepleier SUS og koordinator for offshore kursene ved Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Research

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Masteroppgave i avansert klinisk sykepleie

Masteroppgave i avansert klinisk sykepleie Masteroppgave i avansert klinisk sykepleie Intrahospital transport av kri3sk syke pasienter - et observasjonsstudium Helle Madsen Holm Liv Skinnes Studiens hensikt! Å kartlegge pasientsikkerhet relatert

Detaljer

Triage i den akuttmedisinske kjede

Triage i den akuttmedisinske kjede Triage i den akuttmedisinske kjede 1 ERFARINGER FRA ET AKUTTMOTTAK OVERLEGE VIVVI BJØRNØ Tilbakeblikk hvorfor triage Sentral driver Helsetilsynets landsomfattende akuttmottakene 2007. kjede ikke lenger!?

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Organisering Arbeidsform Aktivitet Øystein Kilander, Traumekoordinator Sørlandet Sykehus Kristiansand Bakgrunn Erkjennelse av behov for systematisk

Detaljer

Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012

Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012 Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012 Hvorfor simulerer vi ved SUS: SUS mottar mange traumepasienter hvert år. Det har vært en økning hvert eneste år. I inneværende år ser det ut som om vi

Detaljer

Når sekundene teller: Tverrfaglig teamtrening i akuttmedisin

Når sekundene teller: Tverrfaglig teamtrening i akuttmedisin Når sekundene teller: Tverrfaglig teamtrening i akuttmedisin Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk seksjon KSK, Haukeland Universitetssykehus Høgskolen Betanien Stiftelsen BEST: Bedre & systematisk teamtrening

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12.

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. juni 2014 Akuttsykehusene med traumefunksjon må ha: Fast definert

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Teamarbeid i akutte situasjoner

Teamarbeid i akutte situasjoner Teamarbeid i akutte situasjoner Den viktigste forutsetning for pasientsikkerhet Guttorm Brattebø, Akuttmedisinsk seksjon KSK, Haukeland Universitetssykehus Unødige traumedødsfall Among those patients

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Triage. Akuttdagene Tromsø 17.10.2007. Ole Christian Langlo

Triage. Akuttdagene Tromsø 17.10.2007. Ole Christian Langlo Triage Akuttdagene Tromsø 17.10.2007 Ole Christian Langlo Utgangspunkt Antallet pasienthenvendelser i akuttmottakene øker hvert år. Det kommer, og oppholder seg flere pasienter i akuttmottak, enn vi klarer

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Tverrfaglig simulering i helsefagutdanningene Stine Gundrosen, Medisinsk SimulatorSenter

Tverrfaglig simulering i helsefagutdanningene Stine Gundrosen, Medisinsk SimulatorSenter Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Tverrfaglig simulering i helsefagutdanningene Stine Gundrosen, Medisinsk SimulatorSenter St. Olavs Hospital Klinikk for Anestesi- og

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Hvordan skape en god kvalitets og sikkerhetskultur? Sven Erik Gisvold Professor / Overlege Anestesi/ Akuttklinikken, St Olavs Hospital

Hvordan skape en god kvalitets og sikkerhetskultur? Sven Erik Gisvold Professor / Overlege Anestesi/ Akuttklinikken, St Olavs Hospital Hvordan skape en god kvalitets og sikkerhetskultur? Sven Erik Gisvold Professor / Overlege Anestesi/ Akuttklinikken, St Olavs Hospital 1 2 I kjølevannet av 22.juli og A-hus - Planer blir utarbeidet og

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar

Detaljer

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Medisinsk simulering Fremtidens verktøy? -Øvelse gjør mester- Mathias van der Harst Enhetsleder akuttpsykiatrisk mottak

Medisinsk simulering Fremtidens verktøy? -Øvelse gjør mester- Mathias van der Harst Enhetsleder akuttpsykiatrisk mottak Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt Medisinsk simulering Fremtidens verktøy? -Øvelse gjør mester- Mathias van der Harst Enhetsleder akuttpsykiatrisk mottak Hva er medisinsk

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensiv pasienten, også farmasøytiske utfordringer Sykehistorie med

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Alternativ forside 1A. Bare spør! en pasienthåndbok testutgave

Alternativ forside 1A. Bare spør! en pasienthåndbok testutgave Alternativ forside 1A Bare spør! en pasienthåndbok testutgave Inspirasjon til boken er hentet fra det danske pasientsikkerhetsprogrammet, og vi takker Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden for

Detaljer

Videokonferanse i akutt-situasjoner Videobasert akuttmedisinsk Konferanse (VAKe) oddvar.hagen@telemed.no

Videokonferanse i akutt-situasjoner Videobasert akuttmedisinsk Konferanse (VAKe) oddvar.hagen@telemed.no Videokonferanse i akutt-situasjoner Videobasert akuttmedisinsk Konferanse (VAKe) oddvar.hagen@telemed.no Gilbert M 2 Hagen O 1 Bolle SR 1 1 Nasjonalt senter for telemedisin 2 Akuttmedisinsk avdeling, Universitetssykehuset

Detaljer

Risten Utsi & Torben Wisborg. www.bestnet.no

Risten Utsi & Torben Wisborg. www.bestnet.no Kommune-BEST: Bedre & systematisk teamtrening Lokale akuttmedisinske team hvordan lykkes? Risten Utsi & Torben Wisborg Stiftelsen BEST Stiftelsen BEST www.bestnet.no Risten Utsi Appr. 1.6% of the Norwegian

Detaljer

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Nasjonalt tilsyn med akuttmottak 2007 Vi ser at akuttmottak gir særlige utfordringer for sykehusene. Aktivitetene

Detaljer

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin Selvmordsvurdering Et sjakkspill med flere ukjente Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin I sjakk er alle regler absolutte. Alt kan analyseres og sannsynliggjøres. I suicidrisikovurdering

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere

Detaljer

Legevaktskonferansen 2008 Steinkjer. Presentasjon - innhold. Definisjon Traumepasienten

Legevaktskonferansen 2008 Steinkjer. Presentasjon - innhold. Definisjon Traumepasienten 1 Legevaktskonferansen 2008 Steinkjer 2 Presentasjon - innhold Traumehåndtering suksess faktorer Faglig trygghet gjennom systematisk kunnskap Generelt om TNCC prinsippene Hvordan fungere TNCC prinsippene

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble

Detaljer

5 STEG TIL EFFEKTIV SERVICELOGISTIKK

5 STEG TIL EFFEKTIV SERVICELOGISTIKK 5 STEG TIL EFFEKTIV SERVICELOGISTIKK OPPNÅ BETYDLIGE FORDELER MED EFFEKTIV SERVICELOGISTIKK Sykehusets servicelogistikk har ofte et stort forbedringspotensiale. Det handler om å identifisere flaskehalser

Detaljer

InnoMed forprosjekt - Akuttmottak for eldre Foreløpig status

InnoMed forprosjekt - Akuttmottak for eldre Foreløpig status InnoMed forprosjekt - Akuttmottak for eldre Foreløpig status "Pasientlogistikk og ressursstyring 17. januar 2013 Jostein Dale, overlege Mottaksavdelingen, St. Olavs Hospital Prosjekt inspirert av Dr. Bill

Detaljer

PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN

PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN Akutt klinikken ved Stavanger universitetssykehus inviterer til ukeshospitering 1 uke gir 25 poeng til videre og etterutdanning. En lege ved akuttklinikken

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Sviktende tilgangsstyring i elektroniske pasientjournaler? Ragnhild Castberg, seniorådgiver Norsk Arkivråds arkivseminar,18.

Sviktende tilgangsstyring i elektroniske pasientjournaler? Ragnhild Castberg, seniorådgiver Norsk Arkivråds arkivseminar,18. Sviktende tilgangsstyring i elektroniske pasientjournaler? Ragnhild Castberg, seniorådgiver Norsk Arkivråds arkivseminar,18.september 2012 Om Datatilsynet Et forvaltningsorgan med stor grad av faglig uavhengighet

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang:... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Utstyr og lokaler... 2 1.4. Krav til planlegging av

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

Behovsdrevet innovasjon i nasjonale og internasjonale nettverk. Innovasjonskonferansen 2008 Tore Lærdal

Behovsdrevet innovasjon i nasjonale og internasjonale nettverk. Innovasjonskonferansen 2008 Tore Lærdal Behovsdrevet innovasjon i nasjonale og internasjonale nettverk Innovasjonskonferansen 2008 Tore Lærdal Lærdal startet med forlag og leketøy ...og fortsatte med helping save lives 1958: Veiskille fra klinisk

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.

Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Vi beklager.. Faglig forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav

Detaljer

1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF 1. Epikriser inne 7 dager 2. Pasientkoordinator 3. Hvis alle møter Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF 100 % epikriser innen 7 dager: Hvordan skal vi oppnå det? Hva er en epikrise? Like viktig

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Hva er tverrfaglighet og hvorfor så avgjørende for palliasjon? Palliativt Team NLSH Bodø som eksempel på tverrfaglig

Detaljer

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom 06.11.2013 1 Eldre blødere Denne brosjyren skal informere kommuner om en ny pasient- og klientgruppe de eldre bløderne. Blødersykdom er en alvorlig livslang

Detaljer

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Begrepsavklaringer og to eksempler fra klinisk praksis Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score

Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score NSFLIS fagkongress Sarpsborg 13. september 2013 Anne KrisHn Ihle Melby, Sykehuset ØsKold 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk

Detaljer

Hvordan få tid til å trene i en travel hverdag. Ole Bjørn Kittang Overlege / Stedlig leder Barneavd SSK

Hvordan få tid til å trene i en travel hverdag. Ole Bjørn Kittang Overlege / Stedlig leder Barneavd SSK Hvordan få tid til å trene i en travel hverdag Ole Bjørn Kittang Overlege / Stedlig leder Barneavd SSK Lovverk Helsepersonell loven kap 2, 4 forsvarlighet. Forskrift om internkontroll i helse og sosialtjenesten:

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

Kan dere som ledere lære noe av tilsynsmyndighetene sin kunnskap og erfaringer. Solstrand 25.04.2016 Fylkeslege Helga Arianson

Kan dere som ledere lære noe av tilsynsmyndighetene sin kunnskap og erfaringer. Solstrand 25.04.2016 Fylkeslege Helga Arianson Kan dere som ledere lære noe av tilsynsmyndighetene sin kunnskap og erfaringer Solstrand 25.04.2016 Fylkeslege Helga Arianson 1 Min målsetting for dagen At dere forstår litt mer av : Styringssystem Faglig

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Krisereaksjoner Hvordan mestre dem?

Krisereaksjoner Hvordan mestre dem? Krisereaksjoner Hvordan mestre dem? Erik Isern, Anestesiavdelingen, St.Olavs Hospital Januar 2015 Fagbakgrunn Krisereaksjoner som fagfelt: Psykologi / psykiatri Men, ekspertene kommer når hendelsen er

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen. Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas

Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen. Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas Disposisjon Samhandling i helsevesenet Fastlegenes rolle Erfaringer Utfordringer Samhandlingsreformen Bedre samhandling var

Detaljer

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Hensikten med praksisen er at studenten får praktisk erfaring i arbeid som klinisk ernæringsfysiolog (KEF). Praksisperioden: 1. Praksis skal først gjennomføres

Detaljer

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser

Detaljer

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13 ENDRING OG LEDELSE Flytting av grenser på sykehus Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997 NY TEKNOLOGI Sektoren er svært teknologibasert IT, IKT og ny teknologi gjennomsyrer hverdagen Innovasjon og

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan

Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan Helen Brandstorp PhD-student student, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Universitetet i Tromsø og turnusveileder, Fylkesmannen

Detaljer

Martin Hauge Ole Bjørn Kittang Olav Søvik Marte Ween-Velken Nils-Christian Ween-Velken. Kristiansand, 2012

Martin Hauge Ole Bjørn Kittang Olav Søvik Marte Ween-Velken Nils-Christian Ween-Velken. Kristiansand, 2012 Martin Hauge Ole Bjørn Kittang Olav Søvik Marte Ween-Velken Nils-Christian Ween-Velken Kristiansand, 2012 Bakgrunn Systematisk simulatortrening på ulike felt: Traume Hjertestans Akutt pediatri m.m. Hva

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Akuttbehandling av KOLS

Akuttbehandling av KOLS Akuttbehandling av KOLS Denne behandlingslinjen er laget for akuttbehandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) Ved å følge behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling, pleie,

Detaljer

Tale er sølv, lytte er gull

Tale er sølv, lytte er gull Tale er sølv, lytte er gull Noen råd basert på erfaring Jon Ørstavik Overlege/enhetsleder Dagens tekst Hva er spesielt med telefonvurderinger? Samtalestruktur Noen eksempler på vanlige kommunikasjonsfeil

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Viktig for fagutvikling Definere beste praksis (standardiserte behandlingsforløp)

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer