Crisis Resource Management (CRM) for helsearbeidere - en innføring
|
|
- Rebekka Haaland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Historisk bakgrunn I 1979 ble det i USA avholdt et seminar i regi av NASA for å se på tiltak for å forbedre sikkerheten i luftfarten. På tross av store forbedringer i konstruksjonen av luftfartøy både teknisk og sikkerhetsmessig skjedde det ennå på 70- tallet flere store luftfartsulykker, både sivilt og militært, som ikke lot seg forklare med bare teknisk svikt. Forskning som ble lagt frem på seminaret viste at 60% av ulykkene God CRM er... ( ) å bruke alle tilgjengelige kilder - informasjon, utstyr og mennesker - for å oppnå sikker og effektiv fly operasjon John K. Lauber, psykolog NTSB skyldtes menneskelig svikt og i hovedsak problemer med kommunikasjon, ledelse og evnen til å ta avgjørelser i cockpit. For å motvirke disse problemene ble et kurskonsept kalt Cockpit Resource Management utviklet av luftfarts psykologer. Målsetningen med kurset var å trene besetningen i cockpit i å bruke alle tilgjengelige resurser (informasjon, utstyr og andre besetningsmedlemmer) for å oppnå en sikker og effektiv flyvning. Frem til i dag har dette kurskonseptet utviklet seg til ikke bare å gjelde besetningen i cockpit, men den øvrige besetningen ombord og etter hvert også personell på bakken, som teknikere og administrasjon. I dag snakker man derfor om Crew Resource Management eller også Company Resource Management. Crew Resource Management kurs er i dag en del av utdanningen og resertifiseringen for alt flyoperativt personell i de fleste sivile flyselskaper. På slutten av 80-tallet så en gruppe amerikanske anestesileger behovet for å trene anestesileger i såkalte ikke tekniske ferdigheter. De så at tross god teoretisk og praktisk utdanning ble det fortsatt gjort alvorlige feil i behandlingen av pasienter. Likheten med erkjennelsen i luftfarten på 70-tallet var slående og man fant mange likhetstrekk i de feil som ble gjort; ca 70% av feilene som ble begått hadde sammenheng med menneskelig svikt og evnen til å kommunisere, ta ledelse og ta avgjørelser. Det ble derfor utviklet et kurskonsept som i stor grad bygde på Crew Resource Management kursene, men det ble nå kalt Anesthesia Crisis Resource Management (ACRM). I motsetningen til flyindustriens kursmodell valgte man å bygge på et mer praktisk orientert kurs hvor legene fikk trene i simulerte miljøer og etterpå gikk i gjennom det de hadde gjort for å ta lærdom av feilene med fokus på kommunikasjon, ledelse, avgjørelser og håndteringen av krisene. Behovet for å trene ikke tekniske ferdigheter også for helsepersonell har blitt aktualisert senere gjennom fokuset på pasientsikkerhet og det store antallet pasienter som årlig lider pga feil gjort i fm pasientbehandlingen. En rapport publisert i USA i 1999; To Err Is Figur 1 Samme feil i teamarbeidet i forskjellige sammenhenger Kapteinen mener han har fått klarering av tårnet til å flytte flyet mot rullebanen via sidevei G. Styrmannen mener han oppfattet at de skulle avvente til et anen fly hadde passert, men tør ikke motsi kapteinen fordi han kanskje hørte feil. Kapteinen unngår så vidt å treffe et annet fly på sidevei G og havner utenfor veien slik at flyet blir stående fast. En hard skadet pasient blir mottatt av traumeteam. Etter primærundersøkelsen ønsker teamleder å ta pasienten til CT. Anestesilegen oppfatter imidlertid pasienten som for ustabil, men stoler på at teamleder vet hva han gjør og er usikker på om han selv kanskje har overdramatisert pasientens tilstand. Pasienten kollaberer på vei til CT pga blødning i buken. Er det riktig å stille spørsmål ved en avgjørelse man er usikker på? En lege ordinerer et medikament til en pasient under visitten, doseringen er imidlertid feil; den er tidobbel. Sykepleier som er med på visitten synes doseringen høres feil ut, men tør ikke stille spørsmål ved den fordi legen sikkert har rett. Pasienten får medikamentet i angitt dosering og får alvorlige komplikasjoner som forlenger oppholdet på sykehuset betraktelig. CRM for helsearbeidere side 1 av 5
2 Human building a safer health system postulerte at så mye som mennesker dør årlig i USA pga feil begått i pasientbehandlingen og at en viktig årsak til feilene er menneskelig svikt, blant annet når det gjelder kommunikasjon og samhandling. I Norge er det i 2012 satdfestet at så mange som 4500 dør pr år av samme årsaker som nevnt over. I dag snakker man om Crisis Resource Management i helsefaget og stadig flere faggrupper ser i dag behovet for å trene på CRM. Som allerede gruppen som etablerte ACRM forstod er simulering en velegnet metode for å lære og trene CRM ferdigheter. Hvorfor trenger vi CRM? Dårlig kommunikasjon og samhandling kan ha dramatiske konsekvenser i fm behandling av pasienter, både i en akutt situasjon, men også ellers. I de alvorligste tilfellene er man ofte avhengige av å trekke inn flere personer på tvers av spesialiteter og funksjoner, da er det viktig at dette teamet jobber sammen og drar i samme retning. Flere faktorer kan imidlertid skape hinder i arbeidet; konflikter mellom teammedlemmer, sviktende kommunikasjon, feil bruk av tilgjengelige resurser som kan skape nye problemer, forskjellig oppfattelse av problemet og planen fremover blant team-medlemmene, manglende evne til å stille spørsmål ved avgjørelser man ikke er enige i. Sannsynligvis er dette gyldig for de fleste tilfeller hvor pasienter behandles fordi pasientbehandling sjelden er et soloarbeide, men et teamarbeide i større forstand. Problemene nevnt er derfor gyldige også utenfor de mer dramatiske og akutte pasient tilfellene. CRM gir oss en del verktøy til å samhandle bedre. Primært var det tenkt for de klassiske teamsituasjoner hvor flere spesialfelt jobber sammen, men som antydet over kan de også benyttes i mindre tydelige team som i samarbeidet mellom lege og sykepleier på post. Når vi i dag snakker om Crisis Resource Management, mener vi krise i ordets videste forstand. Det trenger ikke å være en krise på gang i ordets rette betydning, men de samme prinsippene gjelder. En visitt på en sykehusavdeling er neppe noen krise, men samarbeidet mellom legen og post sykepleieren er av kritisk betydning for at riktig behandling skal bli gitt. Og for pasienten som er syk er det kanskje en krise nok i seg selv? Hva er god CRM? krise -n, -r svært vanskelig, farlig situasjon; akutte vanskeligheter Norsk Ordbok Eksperter på CRM for helsearbeidere har satt opp 15 punkter for god CRM som kan tjene som en huskeliste for hvordan vi skal optimalisere pasientbehandlingen vår på utover det medisinske (Figur 2). Forventning og planlegging De beste forutsetninger for å løse en Figur 2 - Hvorfor vi trenger CRM i pasientbehandling eksempler på god CRM. Ved innleggelse av en alvorlig syk pasient i akuttmottak blir relevante pasientopplysninger gitt av ambulansepersonellet som følger pasienten. Gode rutiner i akuttmottaket sikrer at sykepleier som mottar pasienten får med seg alle opplysninger fordi den overleveres både skriftlig og muntlig og hun må kvittere for mottatt informasjon. Ambulansepersonellet på sin side forsikrer seg om at alle opplysninger er mottatt. Begge har fokus på nytten av at riktig informasjon følger pasienten. Fordi opplysningene gitt tilsier at pasienten ikke bør ligge uten tilsyn er det en sykepleier hos pasienten når denne får sirkulasjonsstans. Raskt igangsatt HLR gjør at pasienten overlever. En ung kvinne ligger på intensivavdelingen med alvorlig sepsis. Det siste døgnet har hun blitt dramatisk dårligere. Legen på vakt har problemer med å stabilisere henne, blodtrykket er lavt og det er vanskelig å ventilere henne på respirator. Når alt virker håpløst setter legen seg sammen med pasientansvarlig sykepleier og går igjennom behandlingen av pasienten for å se om det er noe det har glemt eller oversett. Etter å ha fått overblikket blir de enige om å etablere en ny type overvåking som gir nye vitalparametere og informasjon om pasientens tilstand. De nye verdiene gir informasjon som tyder på at man må endre behandlingen i en uventet retning. Legen velger å følge dette og pasientens tilstand bedres igjen gradvis. Hun blir senere utskrevet i live. CRM for helsearbeidere side 2 av 5 En alvorlig skadet pasient blir undersøkt og behandlet av traumeteamet. Pasienten er ustabil og teamet får ikke stabilisert sirkulasjonen. En portør som står litt til siden ser at det drypper blod på gulvet fra båren pasienten ligger på. Han gjør teamleder oppmerksom på dette og man begynner å lete etter kilden til blodet. Det viser seg at pasienten har et stort blødende sår på ryggen som man ennå ikke har sett da pasienten har ligget på ryggen hele tiden. Så snart man får stanset blødningen her får teamet kontroll på blodtrykket. Pasienten overlever. Om kommunikasjon - ment er ikke sagt - sagt er ikke hørt - hørt er ikke forstått - forstått er ikke gjort
3 Crisis Figur Resource 3: Nøkkelpunkter Management for god CRM (CRM) for helsearbeidere - en innføring 1. Kjenn rammene og ressursene 2. Forutse og planlegg 3. Be om hjelp tidlig 4. Vær en god leder / deltaker 5. Fordel arbeidsbyrden 6. Mobiliser alle tilgjengelige ressurser 7. Kommuniser effektivt 8. Bruk all tilgjengelig informasjon 9. Forebygg og håndter fikseringsfeil 10. Dobbeltkontroller 11. Bruk all tilgjengelig informasjon 12. Re-evaluer jevnlig 13. Bruk godt teamarbeid 14. Hold fokus 15. Prioriter fortløpende Rall & Dieckmann, 2005 krise har man hvis man er forberedt. En god forberedelse inkluderer alt fra å være kjent med det miljøet man jobber i, ha en plan for det som skal skje og være i stand til å gjenkjenne problemer som oppstår. En slik planlegging kan være alt fra å ha et etablert traumemottak med et definert traumeteam eller ha en etablert katastrofeplan til å ta en brief like før innsatsen med de som skal jobbe sammen. Allerede her kan man begynne å fordele roller og oppgaver i teamet. En viktig del av planleggingen er også å vite hvilke resurser man har tilgjengelig, både personell og utstyr, og være i stand til å benytte seg av dem. Sist men ikke minst; forvent alltid det uventende og tilkall hjelp før du trenger det! Å ta ledelse og bli ledet For at et team skal fungere må det ha en leder. Lederen har en overordnet og ofte tilbaketrukket rolle i teamet; han skal ha oversikt over det som skjer, ta avgjørelsene, fordele arbeidsbyrder og innhente informasjon. Godt lederskap handler om koordinering, planlegging og tydelig kommunikasjon. Samtidig som lederen skal være bestemt skal han kunne lytte til sine medarbeidere og anerkjenne innspill fra dem som en del av prosessen med å innhente informasjon. Den optimale teamlederen i pasientbehandlingssituasjoner er ikke direkte involvert i pasientbehandlingen. Å bli ledet er også utfordrende. Et godt teammedlem skal lytte til lederen og gjøre det som kreves. Samtidig skal man ikke følge blindt. Det er lov å gi uttrykk for tvil på avgjørelser tatt av lederen eller hvis man er uenig i strategien for pasientbehandlingen. På en måte er det team-medlemmenes ansvar å dobbelsjekke lederen. Teammedlemmene har også ansvar for å hjelpe til i teamet hvis arbeidsbyrdene er ujevnt fordelt for å avlaste andre teammedlemmer. Alle i teamet er ansvarlige for pasienten! Kommunikasjon God kommunikasjon er essensiell i behandlingen av en pasient. Spesielt når det haster er det viktig at alle er på samme nett, dvs. at alle vet hva som skjer, hva som skal gjøres og hva som allerede er gjort. Riktig kommunikasjon kan være vanskelig spesielt fordi kommunikasjon også er ikke-verbalt. For å unngå missforståelser er det derfor viktig å være direkte, tydelig og å bli hørt. Et kjernebegrep her er close the loop eller lukk sirkelen, dvs at avsender forsikrer seg om at mottaker har mottatt korrekt og mottaker kvitterer at melding er mottatt. Det er alltid en fordel å bruke øyekontakt og direkte tiltale. Hvis en oppgave skal utføres er det også viktig at mottaker kvitterer for at oppgaven er utført og forsikrer seg om at oppdragsgiver, for eksempel teamleder, har forstått det. Resurser og arbeidsbyrder Som allerede nevnt er det viktig å kartlegge tilgjengelige resurser allerede i CRM for helsearbeidere side 3 av 5
4 planleggingsfasen hvis det er mulig, men resurstilgang kan være dynamisk så oversikten må beholdes hele veien. Tilgjengelige resurser skal også brukes; det er for eksempel unødvendig å ikke benytte seg av en erfaren kollega i en kritisk situasjon. Resurser kan også være kognitive hjelpemidler som huskelister og sjekkliser. Det er ikke feil å slå opp i en bok hvis man er usikker og en kalkulator er notorisk bedre i hoderegning enn et menneske! Når det gjelder arbeidsbyrder har vi allerede slått fast at hele teamet har et ansvar her. Blir alle team-medlemmene brukt og blir de brukt riktig? Teammedlemmene bør aktivt søke oppgaver som trenger å utføres, men man skal samtidig ikke forvente at man skal prestere utover egne ferdigheter; en portør kan for eksempel ikke forventes å utføre en leges oppgaver. Det er også lov å spørre seg om man har fått for mye hjelp. God CRM er... ( ) å koordinere, bruke og iverksette alle tilgjengelige resurser for å optimalisere pasientsikkerheten og - utkomme M. Rall og P. Dieckmann Mange kollegers velmenende hjelp kan skape mer kaos en orden; mange kokker mye søl osv. Noen ganger må teamet få jobbe i fred og noen ganger kan det være riktig å dimittere teammedlemmer det ikke er behov for. Bruk all tilgjengelig informasjon, dobbelsjekk og re-evaluer Pasientbehandling er komplekst og diagnoser med påfølgende behandling er ofte et resultat av et puslespill med mange brikker som danner et større bilde. Det er derfor viktig å samle så mye informasjon som mulig om pasienten og den aktuelle problemstillingen; sykehistorie, vitalparametere, kliniske tegn osv. Fordi det er lett å missoppfatte informasjon og fordi vi av og til lurer oss selv er det en god regel å dobbelsjekke informasjon og tiltak; stemmer funnene med hverandre? Får pasienten det medikamentet som ble ordinert? Er dosen riktig? Ble den undersøkelsen gjort? Dobbelsjekking skal ikke oppfattes som at noen sjekker om du har gjort jobben din, det er et kvalitetstiltak! En pasients tilstand er også dynamisk, det er derfor viktig å sjekke allerede innsamlet informasjon igjen jevnlig; er blodtrykket fortsatt OK? Hva er Hb nå? Er smertene verre? Her er det mulig å støtte seg til utallige tekniske hjelpemidler for overvåking, men husk at maskiner også tar feil. Hold riktig fokus og prioriter dynamisk Teamleder bør ha oversikten og ikke fokusere på enkeltdetaljer i behandlingen. Hvis det allikevel er nødvendig (som det ofte er) bør man jevnlig ta et skritt tilbake for ikke miste oversikten, selv om man for eksempel er opptatt med en vanskelig prosedyre. Algoritmer som ABCD i primærundersøkelsen kan være til stor hjelp for å beholde oversikten over pasientens tilstand. Ved stadig å gå igjennom ABCD flytter man oppmerksomheten fra organsystem til organsystem og blir ikke like lett fiksert på en ting. Slike algoritmer er nyttige ikke bare i akuttmedisin! Som allerede nevnt en pasients tilstand dynamisk og det bør også behandlingseller tiltaksmålene være. Det kan være farlig å låse seg fast til en løsning når pasientens tilstand forandrer seg. Vet man for eksempel ikke hva som forårsaker pasientens tilstand kan det være riktig å begynne med å behandle symptomene eller stabilisere vitalparametrene. Når en årsak er funnet CRM for helsearbeidere side 4 av 5
5 er det derimot riktig å fokusere på å gjøre noe med den fremfor å kun behandle følgene. Unngå fikseringsfeil Vi mennesker har en tendens til å være tilfreds med første og beste løsning vi finner på et problem, spesielt hvis det passer med vår kunnskap og ferdigheter. I en videre prosess tenderer vi derfor til å godkjenne eller forkaste ytterligere tegn for å bekrefte løsningen vi allerede har funnet. I pasientbehandling kan slike fikseringsfeil gi seg utslag i holdninger som her er alt OK til dette er den eneste løsningen eller det kan i allefall ikke være. Å innrømme for seg selv at en allerede funnet løsning kanskje er feil er vanskelig! For å unngå dette bør man søke å se situasjonen fra en ny vinkel. Dette kan bety å ta et skritt tilbake og prøve å se på situasjonen som en utenforstående, be om andre kollegers oppfatning (uten å gi til kjenne for mye av sin egen overbevisning ), prøve å forestille seg hva andre kolleger ville mene eller å være kritisk til egne avgjørelser og meninger. CRM i perspektiv Med stadig økende fokus på pasientsikkerhet vil det bli et økende behov for å trene og øve CRM ferdigheter. Som allerede nevnt er simulering en velegnet plattform for dette. Det er imidlertid fortsatt en lang vei å gå for å bevisstgjøre helsepersonell om nytten og viktigheten av CRM ferdigheter i pasientbehandling. CRM trening er imidlertid kostnadseffektivt fordi det ikke krever avanserte pasientsimulatorer eller mye teknisk utstyr, kurs som BEST er et godt eksempel på det. CRM trening kan også foregå i daglige omgivelser og krever ikke at man tar folk ut av jobben for å trene. Det viktigste er at man har et bevisst forhold til CRM og kan trene det i henhold til prinsippene for god CRM. Gjør deg tanker om følgende: Hvilke erfaringer har du med CRM i din jobb? Finn et eller flere eksempler på god og dårlig CRM fra din jobb. Det trenger ikke å være noe du selv har opplevd, gjerne noe du har hørt om, men det bør være en sann historie. Hvor stor nytte har du av CRM i din jobb? Beskriv en eller flere situasjoner hvor du har nytte av CRM i den jobben du har. Vil du lese mer om CRM? M. St. Pierre, G. Hofinger and C. Buerschaper, Crisis management in acute care settings : human factors and team psychology in a high stakes environment. (Springer, Berlin ; New York, 2008). Burke CS, Salas E, Wilson-Donnelly K and Priest H. How to turn a team of experts into an expert medical team: guidance from the aviation and military communities. Qual Saf Health Care 2004; 13 Suppl 1: i Murray WB and Foster PA. Crisis resource management among strangers: principles of organizing a multidisciplinary group for crisis resource management. J Clin Anesth 2000; 12: CRM for helsearbeidere side 5 av 5
SIMULERING SOM HJELPEMIDDEL FOR OG FORBEDRE PASIENTSIKKERHETEN
SIMULERING SOM HJELPEMIDDEL FOR OG FORBEDRE PASIENTSIKKERHETEN Ingve Hetland Intensivsykepleier SUS og koordinator for offshore kursene ved Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Research
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerRapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012
Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012 Hvorfor simulerer vi ved SUS: SUS mottar mange traumepasienter hvert år. Det har vært en økning hvert eneste år. I inneværende år ser det ut som om vi
DetaljerEt samarbeid mellom. Mål:
Et samarbeid mellom Mål: Styrke akuttmedisin og pasientsikkerhet som felles satsningsområder for Universitetet i Stavanger, Stavanger Universitetssykehus og Laerdal Medical. Bidra til bedret treningen
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerFamilie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)
Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerDe døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem
De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate
DetaljerNår sekundene teller: Tverrfaglig teamtrening i akuttmedisin
Når sekundene teller: Tverrfaglig teamtrening i akuttmedisin Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk seksjon KSK, Haukeland Universitetssykehus Høgskolen Betanien Stiftelsen BEST: Bedre & systematisk teamtrening
DetaljerMasteroppgave i avansert klinisk sykepleie
Masteroppgave i avansert klinisk sykepleie Intrahospital transport av kri3sk syke pasienter - et observasjonsstudium Helle Madsen Holm Liv Skinnes Studiens hensikt! Å kartlegge pasientsikkerhet relatert
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerAlltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie
Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske
DetaljerSYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost
SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerTriage i den akuttmedisinske kjede
Triage i den akuttmedisinske kjede 1 ERFARINGER FRA ET AKUTTMOTTAK OVERLEGE VIVVI BJØRNØ Tilbakeblikk hvorfor triage Sentral driver Helsetilsynets landsomfattende akuttmottakene 2007. kjede ikke lenger!?
DetaljerInformasjonsbrosjyre til pårørende
Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell
DetaljerJobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose
Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto
DetaljerTeam for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient
Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Organisering Arbeidsform Aktivitet Øystein Kilander, Traumekoordinator Sørlandet Sykehus Kristiansand Bakgrunn Erkjennelse av behov for systematisk
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten
DetaljerMai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn
Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og
DetaljerREFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE
I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK
DetaljerREFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e
i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk
DetaljerRefleksjoner rundt det å gi ammehjelp
Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerKS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler
KS, 11.2007 Gode medarbeidersamtaler Hva Strukturert samtale/kommunikasjon mellom leder og medarbeider Medarbeidersamtalen skal være en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Begge må
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerSatsing på økt observasjonskompetanse. Foto: pasientsikkerhetsprogrammet
Satsing på økt observasjonskompetanse i kommunene Foto: pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7, skal redusere pasientskader ved hjelp av målrettede tiltak i hele helsetjenesten
DetaljerAkutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12.
Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. juni 2014 Akuttsykehusene med traumefunksjon må ha: Fast definert
DetaljerPasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score
Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score Ortopedisk fagkongress Fredrikstad 19. april 2013 Anne Kristin Ihle Melby, Sykehuset Østfold 1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerBare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.
Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart. God dialog vil få frem nødvendig informasjon, slik at feil
DetaljerKOMMUNIKASJON TRENER 1
KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerDu koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv.
Du koga sånn ja,dar e forskjillige måda å koga på (Tønes) Variasjoner over faglig forsvarlighet på intensiv. Vi beklager.. Faglig forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav
DetaljerTriage. Akuttdagene Tromsø 17.10.2007. Ole Christian Langlo
Triage Akuttdagene Tromsø 17.10.2007 Ole Christian Langlo Utgangspunkt Antallet pasienthenvendelser i akuttmottakene øker hvert år. Det kommer, og oppholder seg flere pasienter i akuttmottak, enn vi klarer
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerHelse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013
Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerEKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet
EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerAnne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.
Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerTverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø
Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Hva er tverrfaglighet og hvorfor så avgjørende for palliasjon? Palliativt Team NLSH Bodø som eksempel på tverrfaglig
DetaljerDONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer
DetaljerUndersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013
Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerKunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken
Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram
DetaljerMinoriteters møte med helsevesenet
Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerEr du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.
Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart. Sjekk sykdoms informasjon og din journal på helsenorge.no God
DetaljerRusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.
Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan
DetaljerPalliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem
Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og
DetaljerSamarbeidsrutine ved
Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING
DetaljerHandlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen
DetaljerDagens situasjon i akuttmottaket Kristiansand
Dagens situasjon i akuttmottaket Kristiansand Benedicte Severinsen Seksjonsleder Akuttmedisinsk seksjon Kristiansand 18.1.2018 «Rett etter vaktskiftet til nattevakt kom et varslet traume.
Detaljer6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene
DetaljerVelkommen til kurs om kjernejournal. Side 1
Velkommen til kurs om kjernejournal Side 1 Hva må jeg som LIS-lege kunne om kjernejournal? Etter at du har gjennomført dette kurset skal du: 1. Vite at kjernejournal er et helseregister hvor viktig pasientinformasjon
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
DetaljerLedelse av team i et komplekst barnevern
Ledelse av team i et komplekst barnevern Organisasjonspsykolog Ingrid Wibe Senter for Ledelse (www.sfl.no) Hvilke komplekse utfordringer står du overfor som barnevernleder akkurat nå? Hvilke komplekse
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerLegevaktskonferansen 2008 Steinkjer. Presentasjon - innhold. Definisjon Traumepasienten
1 Legevaktskonferansen 2008 Steinkjer 2 Presentasjon - innhold Traumehåndtering suksess faktorer Faglig trygghet gjennom systematisk kunnskap Generelt om TNCC prinsippene Hvordan fungere TNCC prinsippene
DetaljerØkt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Elsa Søyland 17.10.
Økt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Pasientoverlevering i akutt mottak Krysningspunktet mellom pre- og innhospital
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
Detaljer«Snakk om forbedring!»
«Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» er et verktøy som gir ledere og medarbeidere et felles bilde av status på ti områder som samlet påvirker pasientsikkerheten. Målet er å skape en god dialog
DetaljerSpørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester
Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den
DetaljerUndersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012
Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerProfesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo
Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerDen skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo
Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget
DetaljerVideokonferanse i akutt-situasjoner Videobasert akuttmedisinsk Konferanse (VAKe) oddvar.hagen@telemed.no
Videokonferanse i akutt-situasjoner Videobasert akuttmedisinsk Konferanse (VAKe) oddvar.hagen@telemed.no Gilbert M 2 Hagen O 1 Bolle SR 1 1 Nasjonalt senter for telemedisin 2 Akuttmedisinsk avdeling, Universitetssykehuset
DetaljerSpørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)
Dato: NPR-nr Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerPå de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.
På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også. Innledning Å være ung på sykehuset kan være en god
DetaljerABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019
ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! ABCDE Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019 NEWS ISBAR Bård Søilen Fagkonsulent / Intensivsykepleier 1 Akuttmedisinen
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
DetaljerPasientsikkerhetskulturundersøkelsen Rapport for
FORSIDE Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen 1 Rapport for 3091020 - Sunnaas sykehus HF INNHOLD 2 Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen Innholdsfortegnelse Hvordan lese og bruke rapporten s 3 Oppsummering
DetaljerInformasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital
Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...
DetaljerGenerell patologi, sykdomslære og mikrobiologi
Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig
DetaljerMen som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda
Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?
DetaljerNikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.
Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen
Detaljer5 STEG TIL EFFEKTIV SERVICELOGISTIKK
5 STEG TIL EFFEKTIV SERVICELOGISTIKK OPPNÅ BETYDLIGE FORDELER MED EFFEKTIV SERVICELOGISTIKK Sykehusets servicelogistikk har ofte et stort forbedringspotensiale. Det handler om å identifisere flaskehalser
DetaljerFlytryggingsseminar 12
Kan vi unngå ulykker? Vi skal her snakke litt om: Holdninger At vi må tørre å bry oss Opplæringen Blind målfokusering Planlegging Kartlegging av risiko Og andre menneskelige faktorer Finnes det noen enkel
DetaljerSIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent
SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og
DetaljerHvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte
Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerTeamarbeid i akutte situasjoner
Teamarbeid i akutte situasjoner Den viktigste forutsetning for pasientsikkerhet Guttorm Brattebø, Akuttmedisinsk seksjon KSK, Haukeland Universitetssykehus Unødige traumedødsfall Among those patients
DetaljerEndringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.
Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar
DetaljerSimulering som kvalitetsikring i fremtiden
Simulering som kvalitetsikring i fremtiden Hvor står vi, hvor går vi.? Helle Madsen Holm, int. spl, MScN Lill Nybro, int. spl, MScN NSFLIS fagkongress, Ålesund 19. september 2018 Pasientsikkerhet Pasientsikkerhet
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerKompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring
Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerSkal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse
Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse
DetaljerHåndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune
Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerHvordan skape en god kvalitets og sikkerhetskultur? Sven Erik Gisvold Professor / Overlege Anestesi/ Akuttklinikken, St Olavs Hospital
Hvordan skape en god kvalitets og sikkerhetskultur? Sven Erik Gisvold Professor / Overlege Anestesi/ Akuttklinikken, St Olavs Hospital 1 2 I kjølevannet av 22.juli og A-hus - Planer blir utarbeidet og
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
Detaljer