Avløpsstrategi i GVD. Forprosjekt. Prinsipielle strategier

Transkript

1 Avløpsstrategi i GVD Forprosjekt Prinsipielle strategier Utgave datert: 10.oktober 2011

2 2 Forprosjekt prinsipiell avløpsstrategi i GVD Innhold Sammendrag...6 Tiltak - sammendrag Kunnskaps- og kompetanseheving Tette, sanere og rehabilitere avløpsnettet Tiltak mot stormflo og flom Andre avløpsrelaterte tiltak Handlingsplan og økonomi...8 Bakgrunn...9 Utfordringer, vedtatt felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, Drammenselva og fjorden et kort historisk tilbakeblikk...11 Resipienthensyn, nasjonale og lokale miljømål...11 Forprosjekt, prinsipielle strategier begrensinger og formål...12 Parallelle prosjekt som berører avløp...12 Oversikt Spesifikk tilrenning rensedistrikt i regionen:...13 Tilstand i de enkelte kommunene...14 Oversikt, status og gjennomgang for eksisterende avløpsplaner i kommunene:...16 Tiltak og gjennomføring Kunnskaps- og kompetanseheving...19 Datainnsamling...19 Anbefaling datainnsamling...19 Eksisterende Værstasjoner...20 Anbefaling system av Værstasjoner...23 Utvikling av ledningskartverk...23 Resipientvurderinger...24

3 3 Dataanalyser og modeller Tette, sanere og rehabilitere avløpsnettet...25 Undersøkelser i felt - undersøkelsesarbeid...25 Systemvalg ved sanering i eldre områder...25 Analyser, undersøkelser og tiltak i områder med separat ledningssystem...26 Analyser, undersøkelser og tiltak i områder med felles avløpssystem...27 Håndtering av overvann...29 Åpne regnvannssystemer/overvannsystemer...30 Systemvalg i nye utbyggingsområder...32 Systemanalyse og dimensjonering av overvannssystemet...33 Prioritering av tiltak på renseanlegget eller i ledningsnettet Tiltak mot stormflo og mot flom...34 Havnivåstigning og økt nedbør på grunn av klimaendringer...34 Kritiske terskelverdier, eksisterende krav...34 Drammenselva, flomvannstand, NVE utdrag...35 Lierelva, flomvannstand, NVE utdrag...36 Havnivået vil stige rundt 41 cm...36 Nedbørmengden vil øke med ca 10 % i året i Drammensregionen...37 Vurdering av tiltak mot tilbakeslag fra stormflo og flom...38 Bygninger bak flomverk...41 Ansvarsfordeling innen avløp/overvann...42 Varsling av stormflo, stor vannføring i vassdrag og stor nedbør...42 Grunneiers ansvar...42 Kommunens ansvar...42 Huseiers ansvar...43 Naturskadefondets (Statens) ansvar...43

4 4 Forsikringsselskapenes rolle...43 Erstatningsansvar fra tilbakeslag og høy vannstand...43 Anbefaling av tiltak mot tilbakeslag fra stormflo og flom Andre avløpsrelaterte tiltak Handlingsplan og økonomi...49 Framtidig organisering av VA i Drammensregionen...49 Kompetanseutvikling...50 Felles spesialiststyrke...51 Regelverk, normer og bestemmelser i forskrifter...52 Kommunenes egeninnsats, handlingsplan og forslag til ledningsfornyelse i den enkelte kommune...53 Hovedplanens forslag til investeringer i avløpsanlegg:...54 Kommunenes egeninnsats, drift og vedlikehold i den enkelte kommune...55 Budsjett for felles innsats - GVD...56 Handlingsplan for GVD...57 Referanseliste...57 Bilag 1: Situasjon fra Valleområdet i Sande, den oktober Bilag 2: Flomsonekart, 200-års flom, kartblad Hokksund.

5 5 Forfatter: Sivilingeniør Arild Dyrnes Moen, GVD med bistand fra: Dr.limn. Nina Alstad Rukke, Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen, Overingeniør Dag Lauvås, Drammen VA, Overingeniør Stein D. Moen, Øvre Eiker kommune, Overingeniør Matthias Krüger, Røyken kommune, Prosjektleder Svein Pettersen, Sande kommune, Sivilingeniør Kurt Kristoffersen, Hurum kommune, Sivilingeniør Jarle Skaret, Glitrevannverket Sivilingeniør René Astad Dupont, GVD. Drøftet i GVD sine arbeidsgrupper: Arbeidsgruppe for strategi avløp, 11. april 2011 og 6. juni og 6. oktober Arbeidsgruppe for drift avløp, 17. mars og 18. mai Arbeidsgruppe for VA-norm, 5. april 2011 Arbeidsgruppe for avtalevilkår, abonnenter, 28.april 2011 Behandlet i GVD sitt prosjektstyre i møter den 28. april, 16.juni og 20. oktober Sist revidert tekst: 12. oktober 2011

6 6 Sammendrag Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen ble vedtatt av alle 9 samarbeidskommuner i Planen var en strategisk temaplan om helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning. Hovedutfordringen ble i planen beskrevet med følgende begrep: Drikkevann, overvann og avløpsvann på avveie eller vann på avveie! Vannverkene må levere nesten dobbelt så mye vann ut på nettet, som forbrukerne har behov for. Årsaken er at omtrent halvparten av drikkevannet lekker ut av vannledningene før det når kundene. En stor andel av dette lekkasjevannet finner veien inn i avløpsnettet, og overbelaster ledningene. Utette vannledninger utgjør også en helserisiko, ved at avløpsvann fra utette avløpsledninger kan bli sugd inn i vannledningene ved undertrykk i vannledningsnettet. Overvann fra nedbør tilføres fellesledninger for avløpsvann, slik at avløpsnettet overbelastes ytterligere. Resultatet blir overløpsutslipp og forurensing. Det behandles nesten tre ganger så mye vann ved renseanleggene, som det forbrukerne har levert. Det fortynnede avløpsvannet medfører dårligere renseeffekt ved renseanleggene For private avløpsanlegg er kommunenes kunnskaper om det enkelte av omlag boliganlegg mangelfull. Dårlig renseeffekt utgjør en betydelig risiko for forurensing av både overflatevann og grunnvann. På avløpssiden fremstår faren for oversvømmelser og vannskader ved ekstremnedbør som den største utfordringen i forhold til trygghet for materielle verdier. I dette forprosjektet fokuserer vi på ovenstående problemstillinger og utvikler en felles strategi for avløp. Forprosjektet anbefaler tiltak med vektlegging på fordrøyning og lokal håndtering av overvann, systemanalyse av fellesavløpsnett, tilstandsanalyse av ledninger og undersøkelsesarbeid for å finne feilkoplinger i separatsystem. Det må gjennomføres analyser, utvikles modeller og gjennomføres spesialisert undersøkelsesarbeid samt planlegging av prioriterte utbedringer. For å nå målene, må eierne av avløpsnettet, dvs. kommunene, følge opp med fornyelse, tetting og rehabilitering av avløpsnettet. Regelverk, VA-normer og regulering/byggesaksbehandling må tilpasses slik at man tar høyde for framtidig forventet utvikling bl.a. slik den er beskrevet i NOU 2010:10 Tilpasning til eit klima i endring Det har allerede vært klimaendringer av stor betydning de siste 10 årene. I følge NORVAR-rapport nr 162/2006 (ref. 7) må vi gå ut i fra at klimaendringene som ligger foran oss i de nærmeste 50 årene blir meget kraftigere enn det vi har sett. Klimaforskerne og IPCC sier at utviklingen går mye raskere enn de hadde trodd var mulig bare for kort tid siden. Den virkelige klimaendringen har ifølge flere forskningsprosjekt hittil fulgt verste scenario. Klimaendringene gir ikke bare økede regnintensiteter. Havet vil stige, springflo vil øke og nedbørvolumet over året vil øke, antall timer med sterke regnskyll vil øke og antall ekstreme

7 7 regnhendelser vil øke. Dette innebærer at sannsynligheten øker for at et sterkt regn faller mens marken er oppbløtt med høy grunnvannstand, noe som igjen øker sannsynligheten for at avrenningen blir høyere selv med samme regnintensitet som i dagens klimaregime. Vi vil også paradoksalt nok oppleve at vi vil få enkelte perioder med tørke på Østlandet. Tiltak - sammendrag 1. Kunnskaps- og kompetanseheving Undersøkelser, datainnsamling, analyser, undersøkelsesarbeid for å bedre grunnlagsdata og for å sjekke nettet. Vurderinger og anbefalinger om videre arbeid, for eksempel lokale utbedringer og rehabilitering eller full utskifting. Utarbeide et nytt og bedre dimensjoneringsgrunnlag for ledninger etc. basert på nyeste nedbørdata og de siste klimaprognoser. Det bør etableres flere værstasjoner og nye kurver for korttidsnedbør bør utvikles. Forbedringer av etablert ledningskartverk, resipientkunnskap samt utvikling av modeller for analyser av eksisterende avløpssystem. Det bør avholdes fagseminar lokalt om avløpsstrategien. 2. Tette, sanere og rehabilitere avløpsnettet Anleggsinnsats med oppgradering og fornyelse av ledningsnettet med separering av forurenset vann og rent vann, tetting av innlekking og utlekking, økning av dimensjoner og avledning av rent vann til bekker og vassdrag. Naturtiltak slik som gjenåpning av bekker i eldre soner, og etablering av åpne regnvannssystemer som tilpasses byområdene. Få mer miljø inn i bymessige områder og synliggjøring av hva som er rent vann og hva som er forurenset vann. Økte vannmengder skal håndteres lokalt i delsoner. Beregninger i Danmark har vist at det er billigere å etablere lokale fordrøyningsbasseng enn å oppdimensjonere kloakkledninger. Preventive tiltak for å hindre at uønsket vann - fremmedvann - tilføres avløpsnettet. Tiltakene kan for eksempel være reduksjon av direktekopling av takvann til fellesnettet, aktivt styre lokalisering av nye bedrifter med forurenset prosessvann til områder med friskmeldt ledningsnett, regelmessig helårs feiing av de mest forurensede gater og parkeringsplasser, samt andre lignende forebyggende tiltak. Utvikle bedre styring av avløpsnettet sette inn fordrøyning hvor dette er mulig, korrigere innstilling av overløp og avveie innstilling av overløpstasjoner mot hverandre, etc. fordrøyning i ledningsnett og tunneler og faste innstillinger for hvilke maksimale vannmengder man kan lede videre til renseanleggene og hvilke vannmengder som må fordrøyes eller avlastes til nærmeste resipient. Vurderinger av hvor man kan unngå at overvann tilføres avløpsnettet. Utvikle bedre styring og utnyttelse av renseanleggenes kapasitet. Hvilke vannmengder kan man kjøre igjennom en grovrensing før overløp og hva er et optimalt nivå for maksimum belastning i en nedbørssituasjon for de forskjellige renseenheter/enhetsoperasjoner.

8 8 3. Tiltak mot stormflo og flom Ledninger i oversvømte områder må tettes og anlegg som pumpestasjoner og overløpsterskler må heves over terskelverdier og sikres mot tilbakeslag fra stormflo i fjordene og flom i vassdragene. Nye laveste terskelverdier må fastsettes for nybygg og nyanlegg for å redusere tilbakeslag fra forventet framtidig høyt nivå for stormflo og for flom i resipient / utløp fra avløpsnettet. Laveste terskel for bygg og anlegg rundt fjordene anbefales hevet fra dagens krav på kote 2,0 til kote 2,5 meter over havet. Oppover i elvene bør verdiene som er vist i tabell på side økes tilsvarende på grunn av klimautviklingen. Eiere av lavtliggende bygninger og anlegg som er utsatt for oversvømmelse, må informeres og oppfordres til selv å gjøre tiltak for å hindre tilbakeslag og vanngjennomtrengning gjennom drensledninger og gamle grunnmurer. Lagring bør unngås på utsatte steder. 4. Andre avløpsrelaterte tiltak Regelverk må revideres og reviderte verdier må innarbeides i bl.a. følgende: o GVD sin felles VA-norm; bl.a. bør det angis nedbørsgrunnlag for systemanalyse og for dimensjonering av ledninger o Kommunenes felles avtalevilkår for tilknytning til off. nett. o Betingelser og krav ved behandling av reguleringsplaner og byggesak. Utvidet avløpsnett - man bør i samarbeid med det nye kontoret for tilsyn med små renseanlegg gjennomføre en vurdering av om enkelte rensedistrikter/ledninger bør utvides for å tilrettelegge for nye kunder. Innføre gebyrer for spesielle påslipp til ledningsnettet fra industri og næring og for forurenset overvann fra gater, veier og plasser. Etablere et bedre samarbeid og kontroll med påslipp av belastende og miljøfientlige stoffer fra industri og annen næringsvirksomhet. De tre siste punktene er ikke inngående omtalt i dette forprosjektet, men vil bli fulgt opp i annen GVD-sammenheng. 5. Handlingsplan og økonomi Kommunene må budsjettere med økonomiske midler både til egne saneringstiltak og til felles tiltak. Fellestiltakene bør bl.a. bestå av etablering av ei lita gruppe med spesialister som har kompetanse på området, og som gjennomfører felles prinsipputredninger. Forslag til budsjett er vist i det siste kapitlet om handlingsplan og økonomi. Dagens relativt gode medarbeiderkompetanse på drift og vedlikehold i kommunene må videreutvikles med bl.a. rutiner for beredskap mot større nedbørmengder, optimalisering av drift og sikre vedlikeholdsrutiner. Det nytter ikke å henge med hodet hvis du står i vann til halsen.

9 9 Bakgrunn Dette er et forprosjekt for å utvikle en felles prinsipiell avløpsstrategi for GVD-kommunene. Forprosjektet bygger på kapitlet Avløpsvann på avveie i den vedtatte felles hovedplan for vannforsyning og avløp, Drammensregionen En forstudie om avløpsstrategi ble behandlet i GVD sin arbeidsgruppe for drift avløp den 19. august 2010 og i Prosjektstyret for GVD den 2. september og den 23. september I det siste møtet ble følgende innstilling drøftet og en arbeidsgruppe utnevnt (sitat fra behandlingen): PS 47/10 VIDERE UTVIKLING AV FELLES STRATEGI FOR AVLØP. Saken ble behandlet og forstudien godkjent i siste møte i Prosjektstyret. Innstillingen ble drøftet. Hver kommune redegjorde for sine avløpsproblemer og hvor skoen trykker mest. Det er således store forskjeller mellom kommunene mhp. hvilke problemstillinger som har størst fokus. Forstudien bør videreutvikles i et forprosjekt, samt belyses og forankres i fagseminar. Siktemålet er å utvikle en felles strategi som er nyttig for alle kommunene. Forholdet har vært drøftet i arbeidsgruppe drift avløp. Bl.a. spørsmålet om denne gruppa skulle videreføre strategiplanen. Konklusjonene er at man ønsker og trenger noe mer strategi, planleggingskompetanse og til dels gjennomføringskapasitet. GVD sin rolle i forhold til støtte fra kommunene bør drøftes og avklares av prosjektstyret. Prosjektsjef anbefaler følgende: 1. I første omgang etableres det en mindre arbeidsgruppe på 4-5 personer som kan stake ut veien videre for hva man bør gjøre i felleskap. 2. For de kommunene som ikke deltar med representanter i denne arbeidsgruppa, benyttes gruppa for drift avløp som referansegruppe og som kontaktpersoner. 3. Det engasjeres en rådgiver for å utarbeide et felles forprosjekt og en grov kartlegging av avløpsproblematikk i alle 9 kommuner, samt en anbefaling om videre arbeid. Følgende arbeidsgruppe ble oppnevnt: Drammen: Dag Lauvås Røyken: Matthias Krüger Sande: Svein Pettersen Øvre Eiker: Stein D. Moen Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Nina Alstad Rukke GVD: Arild Moen og Renè Astad Dupont. Som referansegruppe benyttes arbeidsgruppen for drift avløp.

10 10 Utfordringer, vedtatt felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, Hovedplanen er vedtatt i kommunestyrene/bystyret i alle 9 deltagerkommuner. Hovedplanene har blitt drøftet i politikermøter, i brukermøter og med andre interesser. Klimaendringer og kapasitetsutbygging pga. nye felt står sentralt. Tema fra tidligere hovedplan for felles vannforsyning for de 4 Glitrekommunene fra 2005 videreføres i den nye hovedplan. I tillegg peker hovedplanen på vannkvalitetskrav for avløp og på tarmbakterieforurensing. Følgende hovedutfordringer trekkes frem: Bortleding av kloakk på en trygg måte, uten skade for helse og miljø Infrastruktur som tåler flom og ekstremnedbør, uten at store materielle verdier blir ødelagt Overvann fra nedbør tilføres fellesledninger for avløpsvann, slik at avløpsnettet overbelastes resultat overløpsutslipp, forurensing og vannskader i hus med tilbakeslag. Det behandles nesten tre ganger så mye vann ved renseanleggene, som forbrukerne har levert. Det fortynnede avløpsvannet medfører dårligere renseeffekt ved renseanleggene. Situasjonen er ikke lik i alle kommuner. For eksempel har Sande, Lier samt store deler av avløpsnettet i enkelte kommuner et utbygd separatsystem. Dette systemet må også analyseres og tiltak som kildesporing må settes inn slik som beskrevet i det etterfølgende kapitlet om separatsystem. Erfaring viser nemlig at også separatsystemene i stor grad har tilsvarende svakheter som de eldre fellessystemene. Tidsperspektivet må tilpasses den enkelte kommune. Fylkesmannen og Klima og forurensingsdirektoratet fokuserte i sin kontrollaksjon avløp 2010 også på de samme tema. Den følgende figur illustrerer forholdet med vann på avveie i Drammen. Tilsvarende taps- og lekkasjeforhold finner man igjen i alle samarbeidskommunene, og i den videre oppfølgingen bør man tallfeste denne figuren for hvert rensedistrikt (tallene angir millioner m3/år):

11 11 Drammenselva og fjorden et kort historisk tilbakeblikk. For ca 1000 år siden skjedde en endring til det verre i forurensingstilstanden i elv og fjord. Dette skyldtes to forhold: 1. Landhevingen gjorde terskelen i Svelviksundet så grunn at man ikke lenger hadde regelmessig utskifting av dypvannsmassene i fjorden med friskt havvann og man fikk anaerobe, råtne forhold i de dypereliggende vannmassene. 2. Grantrærne vandret inn i nedslagsfeltet til elva. Avrenning fra granbevokste områder har et større innhold av organisk stoff enn furu på de store områder med skrinn jord, slik det var i regionen etter siste istid. Fra 1600 tallet kom den første tømmerdriften og trelastutskipingen og fra ca 1870 skjedde det en ny utvikling: Papir- og celluloseindustrien etablerte seg med et restutslipp til elva på opptil 10 % av tømmerstokken blandet med china-clay og kjemikalier. Det kom også etter hvert betydelige utslipp fra næringsmiddelbedrifter og nitrogenforbindelser fra Dyno industrier på Gullaug. Flere industribedrifter slapp ut miljøgifter som tjære, klorforbindelser og metaller. På det meste tilsvarte det industrielle utslippet til sammen ca 1,5 millioner personekvivalenter målt i organisk stoff. Fra ca 1870 bygde man også de første vann og kloakkanlegg. Med innlagt vann økte forbruket, vannklossettet ble vanlig og de lokale bekkene som var mottakere av avløpet ble illeluktende rottereir. I perioden fra ca 1870 og helt fram til 1999 ble det gjennomført bekkelukkinger og gjenfylling av sumpige kanaler bl.a. på Strømsø og i Kobbervikdalen i Drammen. Bekkelukkingene gikk urenset rett ut i elva. Noe senere utbyggingstakt, men stort sett tilsvarende tiltak ble gjennomført i de øvrige kommunene i regionen I landbruket økte intensiteten av gjødsel og kunstgjødselbruk; det ble utført bakkeplaneringer, dreneringer og bekkelukkinger for å oppnå lettere drift med traktor. Jordene ble utvidet og naturlig vegetasjon langs bekkene ble fjernet. Avrenningen økte. Sedimentene i Drammensfjorden har blitt undersøkt bl.a. av Universitetet i Oslo og prøvene viser at råttenskapen med anaerobe tilstander nådde sitt toppunkt på 1970-tallet. Deretter har trenden snudd. Dypvannet i fjorden er fortsatt anaerobt, og vil sannsynligvis alltid være det, men utbredelsen er dypere nå enn for 40 år siden. Papirfabrikkene og flere andre bedrifter er nå stort sett borte og mye av den kommunale kloakken er renset, men fortsatt har vi en jobb å gjøre. Spesielt er utfordringene store innenfor landbruk og i det kommunale ledningsnettet for avløp. Nye tilførsler av miljøgifter er stort sett stoppet, men betydelige forurensinger ligger lagret i sedimentene. Disse må fjernes eller tildekkes. Resipienthensyn, nasjonale og lokale miljømål. I den vedtatte felles hovedplanen er følgende vektlagt: De nasjonale miljømålene er i vannmiljøsammenheng særlig knyttet til næringssalter som fosfor og nitrogen, som kan påvirke økologien og det biologiske mangfoldet i vannforekomstene. Nasjonale rensekrav og fylkesmannens oppmerksomhet knyttet til transport og rensing av avløpsvann er derfor primært rettet mot utslipp av fosfor, organisk stoff og miljøgifter.

12 12 I hovedplanene legger kommunene til grunn at internasjonale og nasjonale rammebetingelser skal imøtekommes. Planen inneholder derfor i liten grad drøftinger av lokale konsekvenser av de nasjonale føringene. Den er derimot konsentrert omkring tema der kommunene har egne ambisjoner på lokalsamfunnenes vegne. På enkelte punkter strekker planen seg litt lenger enn nasjonale føringer og krav. Sett i forhold til vann og avløpstjenesten er det derfor vannkvalitetskrav i forhold til tarmbakterieforurensing som er særlig relevant. Denne planen må derfor leses med dette for øyet. Forprosjekt, prinsipielle strategier begrensinger og formål I dette forprosjektet vil vi foreslå prinsipielle strategier og arbeidsopplegg for å oppnå bedre virkningsgrad i de kommunaltekniske avløpsanlegg og redusere forurensingsutslippene fra anleggene. Dette forprosjektet begrenser seg til problemstillinger knyttet til de kommunalt eide avløpsanlegg med ledninger, overløp, pumpestasjoner og i noen grad avløpsrenseanlegg og private stikkledninger. Dette forprosjektet inneholder en beskrivelse av hva man ønsker å oppnå i utviklingsprosjekter innen avløp i GVD, og hvordan man med dagens utgangspunkt tenker seg å gjennomføre delprosjekter og planer for hver avløpssone. Forprosjektet inneholder mål og rammer, forslag til organisering og gjennomføring samt foreløpige budsjettall for planleggingsformål. Forprosjektet er på ingen måte en uttømmende beskrivelse av problemstillingene i prosjektene. Forprosjektet vil være et beslutningsgrunnlag for å prioritere aktiviteter i det videre prosjekt. Aktivitetene deles inn i prosjekt og utvikles videre i følgende trinn: Trinn 1: Forstudie, (vedtatt av prosjektstyret 23. september 2010). Trinn 2: Forprosjekt, prinsipielle strategier Trinn 3: Forprosjekt, sonevise tiltaksplaner og saneringsplaner Trinn 4: Hovedprosjekt, detaljplanlegging og gjennomføring av anlegg Trinn 5: Driftsfase De to følgende prosjekt vil bli omfattet av andre og mer omfattende og grundige studier: Forprosjektet omtaler lokale effekter av klimaendringene mhp. avløp slik de er beskrevet av klimautvalget. I dette forprosjektet har vi ikke gått inn på eventuelle tiltak for å forebygge klimaeffektene ved bl.a. redusert energibruk og reduksjon av utslipp av klimagasser. Vi har i dette strateginotatet i begrenset omfang gått inn på fagområdet påslipp til avløpsnettet fra industri og næring. Dette er et eget tema som vil bli tatt opp i annen sammenheng av berørte kommuner og GVD. Parallelle prosjekt som berører avløp Blant annet følgende prosjekt vil bli berørt av denne avløpsstrategien:

13 13 Vannmiljørådet for Drammensregionen skal samordne arbeid mellom ulike vannprosjekter i regionen og skaffe beslutningsgrunnlag for oppfølging og koordinering av resipientforhold med prøvetakingsprogram, rapportering og forslag til tiltak. Det skal være et rådgivende organ i hovedsak strategisk og ikke operativt. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen er delegert ansvar fra de 9 GVD-kommunene for å følge opp mindre utslipp. Lier er vertskommune for tilsynet. Avløp fra dårlig drift i små renseanlegg i spredt bebyggelse belaster våre resipienter betydelig. Flere GVD-prosjekter som lekkasjekontroll, GIS, ledningskartverk, VTA, drift avløpsanlegg og VAnorm vil berøres av denne avløpsstrategien. Vannregionutvalget for vannregion Vest-Viken skal sørge for en helhetlig vannforvaltning og gjennomføring av EUs vanndirektiv. Som en følge av forvaltningsreformen er vannregionmyndigheten for Vest-Viken overført fra fylkesmannen til Buskerud fylkeskommune EUs rammedirektiv følges opp av fylkeskommunene. Vårt mål er igjennom vår felles hovedplan, forvaltningsplaner, saneringsplaner og denne plan å kunne ligge i forkant og aktivt delta i utformingen av overordnede helhetlige planer sammen med andre aktører. Oversikt Spesifikk tilrenning rensedistrikt i regionen: Kommune/anlegg Nedre Eiker Øvre Eiker (Hokksund) Øvre Eiker (Skotselv) Sande (Lersbryggen) Svelvik Modum( Bårud) Modum (Øya) Modum (Elvika) Drammen (Solumstrand) Drammen (Musøya) Lier (Linnes) Hurum (Rulleto) Røyken (Åros) Middel mhp. tilførte pe 2007 Røyken (Lahell) Til sammenligning viser registreringer fra vannmålere bl.a. i Røyken et gjennomsnitts vannforbruk i husholdninger på 150 l/pe.d. Differansen skyldes fremmedvann. Ny kalibrering i Lier viser et middel på 321 l/pe.d. for 2009 og enda lavere tall for l/pe.d

14 14 Tilstand i de enkelte kommunene. Ut i fra en drøfting og kartlegging i GVD sin arbeidsgruppe for drift av avløpsanlegg har følgende momenter blitt fremhevet: Øvre Eiker: Mye av ledningsnettet, både fellessystem og separat system er i dårlig forfatning. Mye av tilgjengelige ressurser går til utvikling i kommunen og konsekvenser av dette. VA får ikke tilgjengelige ressurser til å gjøre de oppgavene de egentlig har ønske om å gjøre, og dermed blir ikke fornyelse og oppgradering av ledningsnettet prioritert, selv om det er midler tilgjengelig som kan benyttes til ledningsnettet. Svelvik: Svelvik har et omfattende fellessystem som er i dårlig stand og trenger fornyelse i form av nye ledninger og separering. På grunn av underbemanning risikerer kommunen å slite med vedlikehold hvis nye prosjekt prioriteres alt for mye. Dette gir en vanskelig vurdering på hva som er viktigst. For større utbygging og oppgradering må det engasjeres konsulenter og eksterne firmaer. Nedre Eiker: Kommunen har egen utbyggingsavdeling som samarbeider med planavdeling. En egen variant av bestiller/utfører modellen. Utbyggingen er organisert som egen prosjektgruppe. Det fungerer greit, og prosjekter blir gjennomført som planlagt. Kommunen utfører mye i egen regi, noe som er tidsbesparende med hensyn på at de slipper byråkratiet rundt offentlige anskaffelser. Drammen: VA-drift styrer investeringer og prosjekter. Drammen er organisert på en annen måte enn de øvrige kommunene i GVD. Ansvarsområdene er delt opp. Drift av renseanlegg og pumpestasjoner/overløp og drift av ledningsnettet er to separate ansvarsområder innen VA-virksomheten. Prosjektgjennomføring ligger hos Byprosjekter, som har ansvar for helhetsplanlegging og koordinering med andre sektorer for aktuelle VA-tiltak som skal gjennomføres. Drammen Drift KF virker som en intern entreprenør som konkurrerer på kompetanse og pris om å gjøre oppgavene innen VA.

15 15 Sande: Prøver å følge oppgaver i tråd med hovedplanen. Har egen prosjektavdeling som følger opp prosjekter. Bruker mye tid på kontakt med grunneiere og klagebehandling. Lier: Kommunen er organisert med en egen avdeling for utbygging; Anlegg og eiendom, som håndterer sanerings- og utbyggingsprosjekter innen VA og Vei samt følger opp utbygging hvor VA og veianlegg skal overtas av kommunen. Rådgivende ingeniør og byggeledelse er vanlig å engasjere i slike saker. Prosjektene utføres etter anbud. Avdeling Anlegg og eiendom har driftsbudsjettet for VA og ansvaret for driftsoppgavene. Oppgavene blir bestilt gjennom en funksjonskontrakt med Lier Drift. Lier Drift kan utføre mindre VA og vei-prosjekter. Det er politisk gitt aksept for at Lier Drift skal kunne utføre oppgaver for private og for andre kommuner. Det er veisiden som har utviklet dette mest. I temaplan for avløp er det i Lier foreslått en ramme på nesten 300 mill kr. Det er også dette beløpet som er anbefalt i Felles Hovedplan. De første årene er det satt opp konkrete prosjekter. Lier har et fullseparat avløpsnett, men en del av det eldste separatnettet trenger tetting. Lier har 3 renseanlegg ved Linnes, Sjåstad og Sylling samt 1 planlagt anlegg ved Tronstad. De eksisterende anlegg trenger alle oppgraderinger. Generelt: Mangler tilstandsbeskrivelse fra Røyken og Hurum. Alle kommunene har utfordringer på ledningsnettet. Driftsansvarlige i de fleste kommunene kjenner godt til hvor man har problemer med fremmedvann i avløpsnettet, og hvor man bør sette inn tiltak. Alle kommunene har til dels problemer med å rekruttere og beholde kompetanse.

16 16 Oversikt, status og gjennomgang for eksisterende avløpsplaner i kommunene: Her følger en oversikt over kommunenes hovedplaner og saneringsplaner. I forbindelse med utarbeidelsen av felles hovedplan for VA har GVD mottatt kopi av planer fra følgende kommuner som har en eksisterende hoved-/saneringsplan: Drammen 3 dokumenter: Vannmiljøstrategi for Drammen Hovedplan for avløpstjenesten , (revidert administrativt i 2008) Saneringsplan Muusøya rensedistrikt Hurum Utarbeidet av siviling. Gjermund Stuvøy nov Lier Temaplan avløp , (revidert 2009) ROS Sylling og ROS avløpssystem Avløpsvurdering Sylling Tronstad Linnes renseanlegg tilførsler, Linnes renseanlegg forstudie. Modum Modum har ikke hovedplan for avløp, men saneringsplaner som er utarbeidet for rensedistriktene på nittitallet Nedre Eiker Hovedplan vannmiljø og avløp, Røyken Hovedplan for avløp datert 1996, (under revisjon) Sande Hovedplan for avløp, vedtatt i Kommunestyret desember Svelvik Hovedplan avløp og vannmiljø Øvre Eiker Foreløpig utgave 2008, gjelder perioden Her følger en skjematisk gjennomgang av disse hovedplanene og saneringsplanene. Flere av planene er neppe oppdaterte eller gjennomført i forutsatt tempo heller lagt til side på grunn av mer presserende utbyggingsplaner.

17 17 Kommune/planer Økonomisk ramme, mill kr Sanering av eksisterende nett Utvidelse med nytt nett, Resipientvurderinger og miljømål Tiltak mot klimaendringer Renseanlegg Drammen 3 dokumenter: Vannmiljøstrategi for Drammen Hovedplan for avløpstjenesten (rev.08) Saneringsplan Muusøya rensedistrikt Planlagt 70 mill kr pr år Mål: 10 % av ledningsnettet fornyes i perioden. Separering vurderes kun der det er teknisk/ økonomisk forsvarlig. Muusøya: omfattende fornyelse og sanering Ja, Utbyggingsavtaler for nye boligområder og fortetting Attraktive vannspeil i byen. Badevannskvalitet. Friskmeldt for miljøgifter Generelle tiltak mot kjeller-oversvømmelser Oppgradering av begge renseanlegg (gjennomført) Fortløpende driftsoptimalisering Hurum Utarbeidet av siviling. Gjermund Stuvøy nov ,6 mill kr for perioden Sanering og rehabilitering av eksist. nett. Ja, både boligområder og hytteområder Ja Nei, Ikke nevnt Lier Temaplan avløp (rev. 09) Saneringsplan for enkelte områder som Sylling- Tronstad 292 mill kr for perioden Ja Separat system gjennomføres Unngå kjeller- over svømmelser Ja, tilknytning for hus som ligger nær nok Ja, fyldig beskrivelse Ikke konkretisert, men satt av budsjettmidler Oppgradering av Linnes ra. og øvrige anlegg. Øvre Eiker Hovedplan avløp Foreløpig utgave 2008, gjelder perioden Årlig investering 10,4 14,4 mill kr Ja, planer om 100 % separering Eksisterende område + Dunserud industriomr. Ja, fyldig omtale Ikke nevnt Oppgradering av arbeids-miljø og prosess

18 18 Kommune/planer Økonomisk ramme, mill kr Sanering av eksisterende nett Utvidelse med nytt nett, Resipientvurderinger og miljømål Tiltak mot klimaendringer Renseanlegg Modum har ikke hovedplan for avløp, men Modum har saneringsplaner som er utarbeidet for rensedistriktene på nittitallet Øya ra skal nedlegges, avløp overføres til Elvika som oppgraderes og utvides. Sande Hovedplan for avløp, vedtatt i Kommunestyret desember mill kr over 13 år Ja, flere felt skal saneres og rehabiliteres Ja, planer for både helårsog hyttebebyggelse. Ja Ikke nevnt Ja, fornyelse Nedre Eiker Hovedplan vannmiljø og avløp, , vedtatt 13.okt mill kr pr år Ja, redusere overløp og spesielt sikring mot flom (egen plan sikre 5- årsflom, på sikt tiltak mot 200-årsflom) Ja tilknytning og utbygging av områder Ja, fyldig beskrivelse Ja, heve terskel-krav fra kote 1,72 til 3,0 moh. Flere alternative løsninger Røyken Hovedplan for avløp datert 1996 (under rev.) Planen er utdatert, men ny oppdatert økonomiplan foreligger Noen tiltak beskrevet, bl.a. full omlegging til separatsystem oppstrøms overløp. Bøbekken prioritert. Nye ledninger er delvis anlagt i hht. planen Ok, fyldig omtale Nei Ikke nevnt Omtalt Svelvik Hovedplan avløp og vannmiljø Planen er utdatert. Ny økonomiplan med 10,7 mill kr Sanering i ny øk. plan Nye ledninger er anlagt i hht. opprinnelig plan. ok Nei Ikke nevnt Oppgradering av ra tatt inn med ca 1,0 mill kr i ny økonomiplan.

19 19 Tiltak og gjennomføring I dette forprosjektet konsentrerer vi oss spesielt om hvordan vi bør redusere og eliminere fremmedvannet og hvordan optimalisere håndteringen av forurenset vann. For hvert enkelt av de eksisterende avløpsfelt må vi kartlegge vannføringen, beregne spillvannsmengder, vurdere mengde av innlekking fra vannledninger, nedbør og grunnvann. Deretter må vi for hvert enkelt felt analysere situasjonen og foreslå systematiske tiltak for å finne feil i nettet. Et parallelt prosjekt for lekkasjereduksjon fra drikkevannsledninger er etablert i GVD-regi og vi planlegger å kopiere de mest vellykkede systemløsningene fra lekkasjeprosjektet inn i en tilsvarende satsing på avløpsnettet. For ny utbygging må vi sette krav som ivaretar framtidig klimautvikling gjennom tilknytningsvilkår og VAnorm. 1. Kunnskaps- og kompetanseheving Datainnsamling Vi har ikke systematiske og komplette rapporter av nedbør, avrenning og forurensing fra avløpsfelt i Drammensregionen. Vi har derfor i tillegg sakset en del data og konklusjoner fra andre. Det registreres data på en del steder slik som: Nedbørmålinger, spesielt korttidsnedbør. Innløp renseanlegg vannføring og konsentrasjoner av viktige parametere i innløpsvannet slik som KOF, BOF, SS, fosfor, nitrogen etc. Pumpestasjoner, gangtid og overløpsdrift tidsregistreringer. Overløpsstasjoner, tidsregistreringer for overløpsdrift. Noen få midlertidige målestasjoner i avløpsnettet. Vassdrag, elver og bekker, vannanalyser og vannføringsmålinger. Flommer og oversvømmelseskader i urbane områder har økt kraftig i de siste årene på grunn av fortetning og nybygging i urbane strøk, samt på grunn av kraftigere regn som skyldes klimaendringer. Dette har gitt behov for å kunne analysere vannføringer og oppstuvninger eller fordrøyninger i avløpsnettet rimelig nøyaktig. Vi trenger derfor gode oppdaterte data. Anbefaling datainnsamling Fremmedvann til ledningsnettet medfører betydelige kostnader i forhold til pumping, rensing, overbelastning og vaktutrykninger. Dagens datainnsamling er ikke på noen måte komplett og målet må være å bygge ut og å systematisere datainnsamlingen med en del nye målestasjoner samt å utvikle rapporteringen, slik at man får et godt verktøy for videre analyser. For eksempel bør alle eksisterende avløpspumpestasjoner utrustes slik at de kan levere måledata for vannføring inn på et overvåkings/kontrollanlegg. Mange avløpspumpestasjoner har allerede utrustning med driftsovervåking som bl.a. gjør det mulig å gjennomføre en fremmedvannsanalyse. Sammenligning av tilrenning i en tørrværsperiode mot tilrenning i en nedbørrik periode og gjennomsnittlig årstilrenning gir en god oversikt over fremmedvannstilførselen i avløpssonene.

20 20 Eksisterende Værstasjoner Meteorologisk institutt (MI) har drevet følgende stasjoner for nedbørmåling i vår region: Nr Fossum i Modum, fra 1896 til 2002 Nr Hakavik i Øvre Eiker, fra 1964 Nr Marienlyst i Drammen, fra 1966 til 2003, vippepluviograf for korttids nedbør Nr Glitre i Modum, fra okt 1979 Nr Berskog i Drammen, fra 2004 Nr Galleberg i Sande, fra 1995 Nr Johnsrud i Skoger/Sande, fra 1999 Nr Konnerud i Drammen, fra 2010 For alle disse stasjoner kan data hentes ut på nettstedet Dette er i-v-f kurve for Marienlyst ( ):

21 21 Det finnes også andre værstasjoner. Vi vet om følgende: 1 stk på Mjøndalen renseanlegg. Stasjonen har også korttidsnedbørmålinger, stasjonen drives av Nedre Eiker kommune, 1 stk. på Gulskogen idrettspark. Stasjonen ble bygget av Statens vegvesen (luftkvalitetsobservasjoner - svevestøvproblematikk), mens driften er overtatt av helseavdelingen i Drammen kommune. 3 stk i GVD-nærhet drives av Statens vegvesen, på Lierskogen, Nakkerud og Hanekleiva. Statens vegvesen har et samarbeid med MI om presentasjon og bearbeiding av data, men dette er kun tilgjengelig med passord på 3 stk drives av landbruket Flere stasjoner drives i forskjellig privat regi. Man kan stille spørsmål ved kvaliteten på stasjoner drevet i privat regi uten kvalitetssikring av data fra MI. Vi har ikke stasjoner med korttids nedbørregistreringer etter at Marienlyst ble nedlagt. Ifølge Professor Oddvar Lindholm (ref. 15) har det vist seg at nedbørforholdene varierer svært mye fra sted til sted selv i samme kommune. Det bør derfor være en lokal nedbørsmåler for korttidsnedbør innen noen få km fra et det aktuelle feltet som man skal gjøre beregninger i. Ideelt sett burde det ikke være mer enn 3 5 km fra feltets tyngdepunkt til nedbørsmåleren. Lindholm mener man og må ta høyde for forregn, mettet bakke og oppfylte ledninger. Lindholm konkluderer med følgende viktige forhold som ofte er vanskelig å fremskaffe: Andel tette flater som virkelig er koplet direkte til avløpsledningsnettet. Tilrenningstiden på overflatene Gode lokale nedbørsmålinger Fra rapporten Analyse av korttidsnedbør i Norge fra Meteorologisk Institutt, kan vi hente bl.a. følgende registreringer for vår region: Utdrag fra Største nedbørmengder for forskjellige varigheter i perioden : Tabell 1 Region 1 time (klokketime) 3 timer 6 timer 12 timer 24 timer Østlandet 43,4 Asker 87,6 Galleberg 93,6 Galleberg 103,0 Magnor 149,5 Magnor Offisiell norgesrekord for 24-timersnedbør er 229,6 mm, som ble registrert i Indre Matre 26. november I Førland (1984) er Tovdal, Aust-Agder registrert med 64,9 mm på 55 minutter 22. juli Samme sted refereres også en interpolert verdi på ca 75 mm på 60 minutter på Smestad i Oslo 6. august Folldal, Hedmark fikk 100 mm på 90 minutter 27. juni 1935.

22 22 Returperioder for timesnedbør For stasjoner med mer enn 15 års drift er det beregnet verdier for timesnedbør med returperioder fra 2 til 100 år. Den eneste stasjonen i vår region var Marienlyst ( ). ST. NR STASJON ANT. ÅR 2 år 5 år 10 år 25 år 50 år 100 år DRAMMEN- MARIENLYST 27 9,9 13,0 15,1 17,7 19,7 21,6 Returperioder for døgnnedbør: For stasjoner med mer enn 15 års drift er det beregnet verdier for døgnnedbør med returperioder fra 2 til 200 år. De eneste stasjonene i vår region er Hakavik og Fossum. ST. NR STASJON Antall år 2 år 5 år 10 år 25 år 50 år 100 år 200 år Fossum i Modum Hakavik ved Eikern Bruk av værradar: Fra Dansk Hydraulisk Institutt har vi innhentet informasjon: Grundet kravet om lange tidsserier til dimensionering af hydrauliske systemer i Danmark er der endnu ikke anvendt data fra Local Area Weather Radar (LAWR) til dimensionering af afløbssystemer, da der ikke er nogen af radarerne der har været installeret længe nok. Jeg regner med at LAWR data vil indgå i fremtidens dimensionering når de eksisterende installation har leveret data over en længere årrække - specielt i forbindelse med design af distribuerede forsinkelsesbassiner og design af styrings og kontrol regler for afløbssystemet. I dag anvendes LAWR data primært til generelle nedbørsmålinger, input til styring af afløbssystemer, input til forecast af tilløbsflow til renseanlæg og som input til analyser af afløbssystemets reaktion på specifikke hændelser (der findes et tool til MIKE URBAN modelsoftware der facilitere anvendelsen af LAWR data som input) Ved at installere end LAWR kan man få et væsentlig forbedret informations niveau om, hvor og hvor meget regn der falder over forskellige oplande i realtid, idet en LAWR måler nedbøren over et område og ikke som en regnmåler, der kun måler i et punkt. En anden væsentlig forskel mellem regnmåler og radar er at radaren er i stand til at levere en forecast af de næste 1-2 timer over området. Forecast af nedbør er nødvendig, hvis man ønsker styre/regulere afløbssystemet under regn f.eks. med henblik på at optimere den eksisterende kapacitet af systemet eller sikre sårbare recipienter.

23 23 Anbefaling system av Værstasjoner Det er i vår region noe lite med bare data for korttidsnedbør fra en målestasjon som ble nedlagt i GVD bør derfor etablere en liten arbeidsgruppe som får i oppdrag å gå i gjennom foreliggende materiale på nedbørmålinger og vurdere om vi trenger supplerende målestasjoner. Spesielt bør man se på nye målemetoder ved hjelp av værradar for å systematisere datagrunnlaget for fordrøyning i tilførselsnettet. Målinger skal benyttes til å: 1. Registrere nedbørsituasjoner i forbindelse med oversvømmelser og påfølgende ansvarsavklaring. 2. Forbedre vårt datagrunnlag i-v-f kurver (intensitet, varighet, frekvens) til dimensjonering av nye ledninger/avløpsfelt/dammer. 3. Etablere system for fordrøyning / styring av avlastning og tilførsel til kloakkrenseanleggene basert på nedbørs- og tilrenningsregistreringer. 4. Oppdatere dimensjoneringsgrunnlag for våre drikkevannskilder. Kvalitetssikring av nedbørsdata er viktig. Meteorologisk institutt har et system for å samle inn data fra stasjoner, kontrollere disse dataene og gjøre de tilgjengelig på Det anbefales derfor at nye stasjoner etableres i tett samarbeid med MI. Drammen kommune har tatt et initiativ for å lage et forprosjekt som GVD bør delta i. Vi kan tenke oss følgende felles system: Det etableres et system for felles overføring av data fra værstasjoner i kommunene via vårt felles datanett/toppsystem til Meteorologisk Institutt. Behov for flere stasjoner kartlegges i felleskap. Det er behov for flere stasjoner med registrering av korttidssnedbør. Nye stasjoner skal være utrustet og ha en kvalitet slik at de kan gå inn i MI s nett. Data fra stasjonene vil da automatisk gjennomgå en kvalitetssikring og inngå i MI s lager. Data fra stasjonene kan hentes ut og bearbeides via MI s åpne system Man kan derved finne ut været på alle registrerte datoer og punkter samt få utarbeidet i-v-f kurver. Utvikling av ledningskartverk Kartverket på avløpssiden må utvikles videre, parallelt med det initiativet som GVD har tatt på vannledningsnettet. Det skjer for tiden en vesentlig oppgradering av ledningskartverket i forbindelse med modellering etc. for lekkasjekontrollen på vann. Et godt GIS-verktøy er uvurderlig og en forutsetning for å skaffe oversikt og kunne analysere situasjonen i de enkelte avløpsfelt. Status for VA-kartverket, kompetanse og innsats i de enkelte GVD-kommuner varierer betydelig, men standarden blir etter hvert harmonisert og utviklet til et effektivt og bedre redskap. Vi anbefaler følgende: Systematikk for enkel innrapportering av avvik i ledningskartet må etableres. Her trengs overføring av kunnskap. o Teknikk med bruk av GPS bør utvikles for å oppnå enkel gjenfinning og for registrering av data for korreksjoner av avvik i ledningskartet.

24 24 o Vi må utvikle felles Web-løsninger slik at terskelen senkes for å benytte for eksempel lesebrett i felten; både for å lese kart og for å føre inn merknader og rettelser i kart/gis. Resipientvurderinger Dette blir i dag i stor grad ivaretatt gjennom et regionalt samarbeid i Vannmiljørådet (VMR). I VMR er alle GVD-kommunene samt Buskerud fylkeskommune og fylkesmannen representert. Ansvaret for arbeid med EU s vanndirektiv er lagt til fylkeskommunen, mens kommunenes forpliktelser i regionen ivaretas ved en videreføring og utvikling av eksisterende regionalt vannmiljøsamarbeid gjennom Vannmiljørådet. For kommunene bør det være en forutsetning at utslipp fra det kommunale avløpssystemet blir sett på i en helhet sammenlignet med andre kilder til forurensing. Videre at forurensingstap fra ledningsnett (tilføringsgrad) blir sett i sammenheng med krav til overløp, pumpestasjoner og renseanlegg. Vi har dessverre eksempler på at fokusering på restutslipp av nitrogen og organisk stoff fra renseanlegg og fokus på overløpsutslipp har gått på bekostning av ledningsfornyelse uten en helhetlig vurdering av både avløpssystemet og av resipientvirkningene. Dataanalyser og modeller GVD har i dag en liten analysestab som hittil har konsentrert seg om lekkasjekontroll på drikkevann. GVD bør utvikle sin analysestab med flere kvalifiserte medarbeidere og et analyseverktøy for å samle inn og bearbeide data på avløp. Dette skal støtte kommunene slik at man arbeider mot et bedre avløpsnett med færre feilkoplinger og mindre tap. Et felles modellverktøy bør etableres, hvor avløpsnettet og belastninger kan simuleres og sammenholdes med det man virkelig måler og observerer, samt at modellen danner basis for hvilke tiltak som man skal sette inn. Noe av arbeidet med modeller bør vurderes satt bort til rådgivende ingeniører. Samtidig er det viktig at arbeidet styres av og resultater drøftes med GVD sin analysestab. En praktisk erfaring fra modellarbeidet i Muusøya rensedistrikt i Drammen (se referanse), er at man oppdaget mange feil umiddelbart både i kartverket og i felten. Denne kartleggingen som tok ca 1 år, må man ta høyde for ved planlegging av modellarbeidet.

25 25 2. Tette, sanere og rehabilitere avløpsnettet Undersøkelser i felt - undersøkelsesarbeid Man må gjennomføre feltundersøkelser som sporer feil i avløpsnettet. Utslipp fra feil i avløpsnettet fører flere steder til større restutslipp enn det rensede utslipp fra renseanlegg. Arbeidet med feilsporing kan skje i nært samarbeid med kommunenes nettdrift, men bør faglig ledes og gjennomføres av spesialiserte team som arbeider på tvers av kommunegrensene. Det er viktig at man har dedikerte medarbeidere som har teft og erfaring og som kan arbeide systematisk med oppgaven. Oslo kommune, Vann og avløpsetaten ved Produksjonsavdelingen har utviklet systematisk kildesporing etter spillvann. Se rapport i referanselista bakerst. Kildesporing er en metode for å lokalisere feilkoplinger, kloakkstopper og utlekking fra spillvannsledninger til overvannsledninger. Kildesporing går i korthet ut på å foreta vannprøver og vannføringsmålinger i alle overvannsutløp, videre å foreta ristsjekk og en kjemisk hurtigsjekk ved Nesslers reagens (fri ammoniumstest). Deretter må man gå systematisk og detaljert gjennom de områder hvor man har registrert lekkasjer fra spillvann til overvann med bl.a. fargetesting. Det kan være nødvendig å gå inn på stikkledninger og interne opplegg i hus og blokker for å finne feilkoplinger. Man kan, basert på kildesporingsdata, sette inn spesialisert innsats slik som mobile vannføringsmålinger for å spore innlekkinger, visuelle inspeksjoner i kummer, overvannsnett og bekker, TV-undersøkelser av ledningene, samt røyktesting for å oppdage feilkoplinger. I områder med felles eller kombinert avløpssystem som man vurderer å beholde i overskuelig framtid, bør undersøkelsene mot hvor fremmedvann oppstår. Er det punktkilder som bekkeinntak eller oppkommer som har en stødig innfiltrasjonsvannmengde og som kan avledes? Eller er det takvann og lignende som bør infiltreres i grunnen? Arbeidet skal avsluttes med en etterkontroll og rapport. Systemvalg ved sanering i eldre områder Man må skille mellom: soner med Separat spillvannssystem og overvannssystem Se neste kapittel. soner med Felles eller Kombinert avløpssystem som beholdes i planleggingsperioden I soner med eksisterende fellessystem må det skaffes grunnlagsdata og gjennomføres analyser for et krevende valg mellom to hovedalternativ, samt to spesielle alternativ: A. Omlegging til separatsystem Kostbart, må etablere nytt tett dobbeltrørsystem helt til husvegg Nye prosjekterte ledninger blir ofte liggende dypere med vanskeligere grunnforhold Må gjennomføres / følges opp 110 % ellers gir det større forurensing enn et fellessystem Rensing av overvann fra urbane, trafikkerte flater? B. Beholde fellessystem Kjelleroversvømmelser og tilbakeslag

26 26 Overløpsdrift fortsatt Driftsproblemer med sand i avløpet C. Delvis separering spesielt i bysentre og ved dypereliggende ledninger Nye avlastende overvannsledninger og drensledninger Overvannsdisponering lokalt (LOD) D. I lavtliggende områder som under kote 2,5 ved fjordene og under de beregnede terskelverdier på 200-års flom langs elvene, må man konsekvent etablere et separatsystem som er helt tett. Inntil et helt tett nett er komplett utbygd, må man holde det lavtliggende nettet atskilt fra øvrig avløpsnett ved for eksempel en pumpestasjon. Man bør benytte No-Dig alle steder og for alle ledningstyper hvor dette er mulig. Analyser, undersøkelser og tiltak i områder med separat ledningssystem Den etterfølgende figur er hentet fra rapport nr 4 i serien fra Prosjektkomiteen for rensing av avløpsvann. PRA nr 4 Lekkasjevann økonomisk betydning (Sigurd Grande, Trondheim, 1975). Man ser at infiltrasjonsvann som kommer inn i spillvannsledningene gjennom utettheter utgjør en betydelig kontinuerlig, helårig belastning. Denne undersøkelsen og lignende undersøkelser indikerer at forurensingsbelastningen på resipient fra eldre separatsystem kan være stor. I slike felt anbefales følgende:

27 27 1. Vannføringsmålinger og kildesporing i spillvannet (se referanser nr 4-6) 2. Tilstandsundersøkelser av ledninger, skjøter og kummer ved rørinspeksjon, røyktesting og visuell inspeksjon av både overvann og spillvann 3. Lekkasjesøk og analyse av vannledningsnettet. 4. Analyse, vurdering og rapportering av situasjonen 5. Tiltak som reparasjon/utskifting av enkelte av ledningene, tetting av vannlekkasjer samt retting av feilkoplinger. Analyser, undersøkelser og tiltak i områder med felles avløpssystem Av figuren på forsiden, fra Drammen, ovenstående figur 6 fra PRA-rapport om spillvannssystem i Trondheim, og den følgende figur 6, fra et felt med fellessystem i Bærum ser vi at en betydelig del av avløpsvannmengden (50 %) kommer som infiltrasjonsvann. Infiltrasjonsvannet er lekkasjevann fra vannledninger (ca 12 %) og drensvann til ledningsnettet etter nedbør (ca 38 %). Infiltrasjonen skjer gjennom utette ledninger og andre feil i systemet i lang tid etter at nedbøren sluttet. Infiltrasjonsvannet er relativt rent og det utgjør en unødvendig og kostbar grunnbelastning på renseanlegg, ledninger og overløp/pumpestasjoner. Dette medfører overbelastning, dårligere renseeffekt og høyere restutslipp.

28 28 Når det gjelder ny kloakkering i utbygde felt med felles nett, må man også ta hensyn til allerede foretatte tekniske og arealmessige disposisjoner. En total kostnads/nytteverdianalyse og resipientvurdering med overløpssituasjoner for feltet må gjennomføres før framtidig avløpssystem velges. En slik analyse vil vise at det sjelden kan forsvares verken økonomisk eller forurensingsmessig å legge om et eksisterende fellessystem til et nytt separatsystem. Imidlertid kan forhold til badevannskvalitet og overløpssituasjoner i sommersesongen avgjøre i favør av å velge et separatsystem. Ofte er imidlertid situasjonen at eksisterende fellessystem beregningsmessig ikke har kapasitet til å betjene ny bebyggelse pga. overvannet. Forurensingsutslippene kan på grunn av overløpsvann være betydelige både på årsbasis og for de enkelte regnskyll. Infiltrasjonsvannet pga. drensledninger og utette rør, skjøter og kummer medfører en betydelig ekstra belastning på kloakkanleggene. I lavtliggende områder med fare for kjelleroversvømmelser, vil også full omlegging til separatsystem være en god løsning. I felt med eksisterende fellessystem vil vi derfor anbefale: 1. Det bør legges opp et program for tetting og fjerning av en betydelig del av den infiltrasjonsvannmengde og annen fremmedvannsmengde man har i dag. 2. Ledningsnettet bør undersøkes systematisk. Dette kan gjøres ved TV-inspeksjon, gjennomlysing med speil, røyktesting, lytting etter lekkasje, inspeksjon av kummer etc. 3. Program for tetting og rehabilitering av rør, skjøter og kummer må utarbeides og gjennomføres. Hensiktsmessige tette-/rehabiliteringsmetoder uten oppgraving må benyttes. 4. Lekkasjesøk på vannledningssiden gjennomføres og koordineres (da lekkasjevannet ofte infiltreres inn i avløpet.) 5. For situasjoner med kloakkstopp eller store regnvær bør man sørge for sikre flomveier i gater og bekker. 6. Hvis ikke rent vann på rimelig måte kan ledes til resipient, har anlegg av et gjennomført separatsystem liten hensikt i utbygde felt. 7. I områder der bortleding av overvann/reduksjon av fremmedvann ikke kan gjennomføres, må det vurderes å innføre reguleringsmessige begrensinger. Et eksempel på dette er restriksjoner på bygging av tette flater som i dag dreneres til avløpsnettet. Et annet eksempel er gjenåpning av vassdrag og omkopling / avlastning av overvann fra fellesledning til bekk. 8. Overvannstoppene kan også reduseres ved å frakople taknedløp fra ledningsnett til utkast på bakken.

29 29 Håndtering av overvann Det henvises til NORVAR-rapport nr 162/2008 Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Veilederen fokuserer på bruk av lokal overvannshåndtering og bruk av åpne renner, grøfter og byvassdrag. Det gis beskrivelser og forslag til dimensjonering for en rekke av de mest aktuelle infiltrasjonsløsningene og damtyper. Veiledningens prinsipper, metoder og tiltak kan brukes både for nye utbyggingsområder og for eksisterende områder.

30 30 Bergen kommune har fastsatt følgende prioriteringer (se referanse 5): 1. I bebygde områder skal overvann i størst mulig grad tas hånd om ved kilden slik at vannbalansen opprettholdes tilnærmet lik naturtilstanden (opprettholde naturlig grunnvannsnivå, infiltrasjon, fordrøyning og vannveier). Andel tette flater søkes minimalisert. 2. Forurenset overvann som ikke kan tillates ført til en bestemt resipient må enten renses lokalt, føres til en mindre ømfintlig resipient eller ledes til kommunalt avløpsrenseanlegg. 3. Separering av overvann fra spillvann i eksisterende felles avløpssystem skal alltid vurderes i forbindelse med omlegginger og fornying av avløpssystemet, ved gatefornying o.l. 4. Tiltak må settes inn ved forurensningskilden (redusere forurensningsproduksjon gjennom riktige materialvalg for bygninger, godt gaterenhold, gode rutiner for tømming avsandfang/gatesluker, holde avskilt forurenset og ikke-forurenset overvann,. ) Løsninger hvor det avvikes fra ovenstående skal begrunnes spesielt. Åpne regnvannssystemer/overvannsystemer Et åpent overvannsystem har følgende fordeler: Kan uten å skjemme ut terrenget inneholde meget store mengder regnvann. Kan etableres rekreativt på mange forskjellige måter og tilføre stor rekreativ verdi. Kan, hvis det også tilfører rekreative verdier, medvirke til at regnvann blir et mer akseptabelt element i urbane områder og ikke bare er noe som hurtigst mulig skal gjemmes vekk i rør under jorden. Dette er positivt sett i lys av at ekstrem regn, uavhengig av hvilket system det avledes i, vil være synlig i en periode. Er en fordel fordi de fleste mennesker finner at vann i byen er attraktivt, og at et åpent rekreativt regnvannssystem derved vil kunne forbedre menneskenes levevilkår, men også potensielt kunne øke tomteprisen i et område. Gjør vannet mer tilgjengelig for planter og dyr og vil forbedre deres levevilkår i byen. Kan bidra til avkjølende effekt i urbane strøk med store tette flater, såfremt dette også er vannfylt i perioder. Tilnærmer seg et naturlig kretsløp for regnvann i høyere grad enn i et lukket regnvannssystem i rør, som dersom alt annet holdes likt, må sees som en miljømessig fordel. (dog avhengig av annet vanns forurensingsgrad) Kan være billigere å etablere enn et lukket system i rør. Kan etablert i gress, bidra med næringsstoffomsetning og tilbakeholdelse av tungmetaller og miljøfremmede stoffer fra tak- og veivann Ulemper: Regnvann som strømmer fra tak og veier kan inneholde tungmetaller og andre miljøfremmede stoffer, som kan gi anledning til overveielse om det er hygienisk forsvarlig å gjøre regnvannet tilgjengelig til barnelek i et åpent regnvannsystem. Foreldre liker ikke at ungene plasker i vannet. Ubevoktet kan de drukne. Barnepedagoger mener imidlertid at risikoen for drukning er lav og kan reduseres ved å gjøre bassengskråninger lange og slakke. Kan være anleggsøkonomisk tungt å etablere. De rekreative verdier kan være dyre.

31 31 Det må tas høyde for isdannelse i bekker etc. om vinteren med kjøyving og tilbakeslag i drens- og overvannsledninger. Er dyrere å vedlikeholde enn i et lukket system i rør, fordi det er mer utsatt for blader, søppel, gjengroing osv. og ikke i samme grad er selvrensende som i et rørsystem Tar mer plass og fratar byen arealer, som i stedet kan være utnyttet til veier og bygninger. Stiller store krav til planleggingsfasen før etablering. Fordi regnvann renner nedover, er det nødvendig at terrenget i det etablerte området heller nedover og at det i lokalplanleggingen også sikres at det er plass til regnvannet kanskje i meget vid utstrekning. En helhetsplanlegging må ta stilling til å etablere flomveier som i perioder tåler å bli oversvømt uten at det blir vesentlige skader med økonomiske konsekvenser. Det er forskjell på et sentrumsområde og en campingplass. Om det er fordelene eller ulempene som er flest i en gitt situasjon, vil avhenge mye av hvor regnvannssystemet skal etableres. Og så selvfølgelig om det prioriteres i planleggingen. Dette krever en proaktiv avløpstjeneste. Philadelphia, USA, ønsker at 1/3 av gater og parkeringsplasser har en overflate som absorberer vann. I Drammen har vi bl.a. gjennomført forsøk med såkalt drensasfalt som både slipper igjennom vannet og reduserer dekkstøy. En annen mulighet er bruk av belegningsstein med hull som gress kan vokse igjennom og som vannet kan drenere ned igjennom.

32 32 Systemvalg i nye utbyggingsområder. Figuren under viser en del av vannets kretsløp. Man bør bevisst utnytte kunnskapene om vannet kretsløp i arealplanleggingen og avløpsplanleggingen. Det vil kunne gi bedre totalløsninger og medføre mindre kostnader. Nye områder bygges tradisjonelt ut med separat spillvanns- og overvannssystem. Dette vil i de fleste tilfelle være et fornuftig valg, men har man et felles system nedstrøms som i overskuelig tid ikke vil bli separert, bør man analysere situasjonen nøye og vurdere et ett-rørs system uten overvannsledninger. Overvannet bør ledes til bekker, infiltreres eller disponeres på andre måter slik at det ikke belaster nedstrøms nett. I alle tilfelle bør man gjennomføre følgende: Overflater bør tettes minst mulig. Det rene vannet bør i størst mulig grad infiltreres i grunnen på stedet for derved å utnytte grunnen som infiltrasjons- og transportmedium og forsinkelsesbasseng. Groper og søkk i terrenget og de åpne vassdragene virker også selvregulerende på avrenningen. Takvann må ikke tillates satt direkte inn på avløpssystemet. Bebyggelsen bør lokaliseres slik at drensrørene ikke kontinuerlig tapper grunnvann til avløpssystemet. Fortrinnsvis bør drensledninger på husets overside settes ut i grunnen på nedstrøms side, evt. med en overløpsledning til avløpssystemet i et passe nivå. I områder med høy grunnvannstand må man vurdere nøye om kjellere kan tillates bygd. Man kan pga. økonomiske forhold aldri dimensjonere for de største flommene. Arealplanleggingen må tilpasses slik at overskytende vannmengder ved intens nedbør ledes vekk i sikre traseer langs gater/veier til bekker. Det samme gjelder ved stopp i avløpssystemet overflatevannet må ledes ned gater/veier til parker/friarealer eller bekker og ikke inn i avkjørsler til hus eller inn på privat grunn. Risikovurderinger må gjøres for overvann.

33 33 For å forhindre forsumpning, iskjøyving og andre vannskader i spesielle områder må man lede bort overvann og/eller drensvann i ledninger. For da å kunne redusere ledningsdimensjoner kan man vurdere magasinering i fordrøyningsbassenger eller i rørsystemet, eventuelt i kombinasjon med infiltrasjon. Vann fra mindre trafikkerte veier bør i størst mulig grad ledes ut på terrenget. Vann fra riksveger, hovedveier og fra forsøplede arealer som parkeringsplasser på kjøpesenter og torg bør ledes til spillvannsnettet, betale avløpsavgift og/eller ha et forpliktende system for regelmessig helårs maskinell og manuell feiing. Systemanalyse og dimensjonering av overvannssystemet. Temaet inkluderer også etterberegning av overvann tilført fellesledninger for dimensjoneringskontroll ved planlegging av fornyelse. Dette kan være ved for eksempel innsnevring av diameter på grunn av strømpeforing eller ved cracking/utvidelse og nytt rør innvendig. Temaet er inngående beskrevet i vedleggene til Norsk Vann rapport 162/2008. Inntil vi har nyere i-v-f kurver anbefales at beregningene benytter en sikkerhetsfaktor på 1,2 for å ta høyde for framtidige klimaendringer. Prioritering av tiltak på renseanlegget eller i ledningsnettet. Det henvises til figur på forsiden og på side 9. Figuren baserer seg på de best tilgjengelige tall for Drammen de siste år. Av figuren fremgår det at vi har en betydelig fremmedvannstilførsel til det sanitære avløpsvannet. Fremmedvannsmengden fortynner avløpsvannet ca 3 ganger. Fjerning av fremmedvann er både økonomisk og økologisk riktig. Renseprosessen går enklere og tap i overløp og utette ledninger reduseres. Totalutslippet til elva fra både renseanlegg, overløp og utette ledninger blir derved mindre. Det er imidlertid også viktig at renseanleggene driftes og vedlikeholdes og at driftskompetansen utvikles og holdes i hevd, men å øke rensegraden på anleggene på bekostning av utsettelser av ledningsutbedring er feil politikk. Situasjonen krever inngående analyse, men i de fleste rensedistrikt er det bedre å utvikle: 1. Tetting, sanering og rehabilitering av ledningsnettet. 2. Bedre styring av avløpsnettet sette inn fordrøyning hvor dette er mulig, korrigere innstilling av overløp og avveie innstilling av overløpstasjoner mot hverandre, etc. Vurderinger av hvor man kan unngå at overvann tilføres avløpsnettet. 3. Bedre styring og utnyttelse av renseanleggenes kapasitet. Hvilke vannmengder kan man kjøre igjennom en grovrensing før overløp og hva er et optimalt nivå for maksimum belastning i en nedbørssituasjon for de forskjellige renseenheter/enhetsoperasjoner.

34 34 3. Tiltak mot stormflo og mot flom Havnivåstigning og økt nedbør på grunn av klimaendringer I henhold til rapport fra det regjeringsoppnevnte utvalget for Klimatilpasning, NOU , vil vi oppleve flere effekter som vi må møte med planlagte tiltak og forholdsregler. I denne rapporten har vi kun sett på konsekvensene av de omtalte endringene på avløp, høyder, intensitet og mengder. Vi har ikke sett på tiltak for å begrense de varslede klimaendringene slik som redusert utslipp av klimagasser og redusert energiforbruk. Vi bør ikke overprøve anbefalingene i NOU som er basert på den beste fagekspertisen i landet mhp. framtidige klimaendringer. Klimaendringene vil gi forskjellige effekter som vi må skille mellom. De viktigste for avløp er: Stormflo, springflo og havnivåstigning Flom, herunder o Elveflom o Styrtflom f.eks. i bekker o Overvannsflom Kritiske terskelverdier, eksisterende krav I et bilag fra Sande (bakerst) er det vist hvordan vannet kan trenge inn og gjøre skader på grunn av høy vannstand i en nærliggende bekk. Høyeste nivå i det kommunale avløpsnettet, enten i en overvannsledning eller i et kombinert system (eller et separatsystem med stor infiltrasjon eller innlekking fra overvann til spillvann) genereres av to forhold: 1) Høy vannstand på grunn av tilbakeslag fra resipienten/utløpet i) springflo / stormflo ii) flom som er skapt oppstrøms i resipienten (bekk eller elv). 2) Lokal stor nedbør i nedslagsfeltet til ledningen 3) Kombinasjon av disse to faktorene. Ved dimensjonering og prosjektering må man ta hensyn til alle tre muligheter. I avtalevilkårene mellom GVD-kommunene og abonnenten er det satt krav til at laveste nivå skal ligge minst 900 mm over topp ledning og krav til at laveste nivå skal ligge over en viss terskelverdi. I Drammen økte man på 90-tallet krav til laveste vannlås. Dagens krav ved tilknytning, angitt i avtalevilkårenes punkt er: Tiltak mot tilbakeslag Vannstand i laveste monterte vannlås skal: a) ligge minst 900 mm høyere enn innvendig topp hovedledning i tilknytningspunktet. Beregningsmåten er beskrevet nærmere i Tekniske regler b) ikke ligge lavere enn kote:

35 35 + 2,00 nedstrøms Øvre Sund + 2,30 oppstrøms Øvre Sund Når detaljert flomsonekart fra NVE blir tilgjengelig for Drammen vil kommunen kunne bestemme at denne høyden ikke skal ligge lavere enn kotehøydene som fremgår av flomsonekart fra NVE for beregnet 200 års flom. Kommunen skal i tilfelle holde slikt kart tilgjengelig for abonnentene og veilede abonnentene i tolkingen av det. Er disse kravene ikke overholdt, bør abonnent treffe tiltak for å hindre tilbakeslag av avløpsvann. Lignende bestemmelser er tatt inn i avtalevilkårene for de øvrige GVD-kommuner. Nedre Eiker tar sikte på i sin hovedplan for avløp og vannmiljø å heve terskelkravet fra dagens kote 1,72 til kote 3,0 moh. Dette vil dekke en 5-årsflom i Nedre Eiker, men på sikt planlegger man tiltak som sikrer sentrum mot en 200-årsflom NVE har beregnet terskelverdier på grunn av flom i elvene. Flomsonekart med angivelse av bl.a. 50-, 100- og 200-årsflom i Lierelva og i nedre del av Drammenselva finnes i faktaboka som var et vedlegg til felles hovedplan avløp. Flomsonekart med 200-års flom, eksempel fra Øvre Eiker, er vedlagt bakerst i denne rapporten. På kartet er også markert hvilke områder som ligger lavere enn 2,5 meter over 200-års flomsone og hvor man har fare for vann i kjelleren. NVE s beregninger er utgitt i I 2010 fikk vi NOU , rapport om Klimaendringer. Her ligger beregnet nivå/stigning for 100-års springflo i havet ca 0,7 meter høyere enn i NVE s beregninger. Vi antar at forskjellen skyldes at NVE har beregnet ut i fra historisk registrerte verdier, mens Klimautvalget har beregnet fremtidige verdier. Vi har hentet følgende utdrag fra NVE s tabeller, men anmodet om nye tall fra NVE (som altså bør justeres opp med ca 0,7 meter): Drammenselva, flomvannstand, NVE utdrag Profil nr Sted 50-årsflom, moh. 100-årsflom, moh. 200-årsflom, moh. Stormflo NOU, Klimautvalget, fjorden 1,9 2,5 profil: NVE s beregninger: 1 Fjorden utenfor Holmen 1,7 1,8 1,9 8 Oppstrøms Bybrua 1,7 1,8 1,9 10 Drammen Park 1,7 1,8 1,9 13 Pølsesvingen 2,0 2,3 2,4 16 Ovenfor Landfalløybrua 2,5 2,8 3,0 19 Nedstrøms Sølvfastøya 2,9 3,3 3,5 23 Ovenfor Langesøya 3,2 3,6 3,8 27 Ved Fallaksøya 3,7 4,2 4,4 33 Ved Ryghkollen 3,8 4,3 4,5 44 Mjøndalen ved ny bru 4,2 4,8 5,0 56 Mjøndalen oppstr. gml. Bru 4,3 4,9 5,1 80 Nedstrøms Hagaøya 4,5 5,1 5,4 85 Hokksund oppstrøms bru 5,4 6,0 6,3 87 Hellefossen, nedstrøms 5,7 6,3 6,6

36 36 Lierelva, flomvannstand, NVE utdrag Profil nr Sted 50-årsflom, moh. 100-årsflom, moh. 200-årsflom, moh. Stormflo NOU 2010:10, 1,9 2,5 NVE 1 Fjorden Klimautvalget, utløp Gullaug fjorden 1,7 1,8 1,9 3 Oppstrøms Rv 23 1,9 2,0 2,1 7 Oppstrøms jernbanen 4,3 4,6 4,9 9 Hvalsenga, nedstr. Rv 289 5,6 5,9 6,4 14 E18, oppstrøms 6,6 6,9 7,4 21 Lierbyen 11,4 11,8 12,0 23 Rv 285 oppstrøms Lierbyen 12,1 12,4 12,7 24 Ovenfor Bilbo 12,6 12,9 13,1 Havnivået vil stige rundt 41 cm Det er usikkerheter i prognosene. I følge NOU rapport 2010:10 om klimatilpassning, kan vi i vår region vente en havnivåstigning mellom cm, med et middel på 41 cm, i løpet av de neste 100 år. Dette vil gi utslag både i fjordene og langt oppover Drammenselva, Sandeelva og Lierelva samt andre bekker og små elver. Varslet stormflo de neste 100 år, vil i fjorden kunne stige til kote 2,1 moh med et ekstremutslag på 2,5 moh. Dette er en stigning som klimautvalget forventer ut i fra endringer i klima. Det er ikke tatt høyde for katastrofer som flombølger pga. utrasing i Krøderen eller Tyrifjorden, tsunami på grunn av jordskjelv og undervannsras (eksempel Storegga) etc. Høyeste registrerte stormflo for Drammen, den 16. oktober 1987, var på ca 1,5 moh. i fjorden og ca 1,75 moh. i Drammenselva oppstrøms Øvre Sund. Bl.a. ble Holmen, Strandgatene og jernbanestasjonen samt flere kjellere oversvømt. I tillegg var det den dagen stor nedbør, som ikke skapte vesentlige skader pga. rikelig med mannskaper (ca 100 mann) og noen gravemaskiner. Mannskapene fulgte med og ryddet i alle bekkeinntak slik de ikke gikk tett. Det var imidlertid mangel på sandsekker og lensepumper for å forebygge kjelleroversvømmelser. Det manglet også den gang en klar plan for trafikkomleggingene på grunn av oversvømmelse av Holmenbrua og Strandveien. I 2007 taklet Øvre og Nedre Eiker kommuner en stor flom i elva veldig bra. Militære mannskaper bidro og forbygninger ble anlagt. Noen hus fikk skader. En lokal ordre ble misforstått og en pumpestasjon ble ikke korrekt avstengt, noe som fikk konsekvenser for noen få tilknyttede eiendommer. Landhevingen, som går sakte, vil motvirke havnivåstigningen. Dette er innkalkulert i prognosen på 41 cm havnivåstigning. I tillegg kommer en generell oppfylling av urbane områder. Drammen bysentrum har f.eks. blitt hevet betydelig gjennom oppfylling de siste 100 år. Reguleringen av Drammensvassdraget har også medvirket til at man ikke har den samme grad av oversvømmelser av Muusøya, Landfalløya, Grønland og Strømsø som man hadde tidligere. Den etterfølgende tabell som er hentet fra NOU 2010:10 klimatilpassning, viser at vi bør heve kravet til laveste terskel/vannlås rundt Drammensfjorden fra dagens krav på kote 2,0 meter over havet, til kote 2,5 m.o.h., for å unngå tilbakslag i kjellere langs fjorden og nedre del av elv ved en 100 års stormflo.

37 37 Nedbørmengden vil øke med ca 10 % i året i Drammensregionen. I følge NOU Klimatilpasning forventes mer nedbør, flere dager med store og intensive nedbørsmengder, men også lengre tørre perioder på sommeren. Rapporten sier bl.a. at nedbørmengden vil øke med i gjennomsnitt ca 20 % i Norge: Nedbør Det blir mer nedbør i hele landet. I gjennomsnitt for Norge vil årsnedbøren øke med 5 til 30 % mot slutten av århundret. Vinternedbøren kan øke med hele 40 % i deler av Øst-, Sør- og Vestlandet mot slutten av århundret. Sommernedbøren på Sør- og Østlandet vil trolig avta mot slutten av århundret. For øvrig vil nedbøren øke for alle årstider og i alle regioner. Den store naturlige variabiliteten kan likevel føre til at man lokalt kan oppleve noen tiår med redusert nedbør. Det blir flere dager med mye nedbør, og gjennomsnittlig nedbørmengde disse dagene blir høyere i hele Norge og for alle årstider. Avløp Årsavløp og nedbørendringer henger sammen, men økt temperatur vil også påvirke avløpet. For Norge sett under ett forventes det en økning i årsavløp. Det forventes økt avløp i vinterhalvåret og om høsten og redusert avløp om sommeren. En kombinasjon av nedbør- og temperaturøkning gir økt sommer- og vinteravløp i vassdrag med mye bre i nedbørfeltet. Oppsummert for vår region er det ca 10 % økningen i høstregnmengden som har betydning forurensingsmessig pga. økt infiltrasjonsvannmengde og en mer intens nedbør som betyr mest for dimensjonering av bekker, overløp og overvannsledninger. I følge tabeller og figurer i NOUrapporten, som har mange forbehold, må vi revurdere våre dimensjoneringsfaktorer samtidig som vi trenger bedre data for korttidsnedbør. Se tidligere kapittel om værstasjoner. I Danmark benytter man en dimensjonerende klimafaktor på 1,2. Kanskje dette også kan være et greit tall for vår region. Man skal heller ikke glemme at økt årsnedbør gir oss muligheten til å utsette investeringer i nye supplerende drikkevannskilder.

38 38 Vurdering av tiltak mot tilbakeslag fra stormflo og flom Det er tre alternativ. De juridisk og politiske vurderingene står for forfatterens vurderinger. Med ledningseier menes her hovedledningseier som er kommunen. Alternativ Beskrivelse Juridisk vurdering Kostnad Politisk vurdering 1 ( Øistein Torgersens metode og forutsetning i opprinnelig Kloakkrammeplan for Drammen) Ledningseier (kommunen) slår av sitt system med pumper og tilbakeslagsventiler i situasjoner med springflo/høy vannstand og lar vannstanden i ledningsnettet følge vannstanden i elva/fjorden. Kommunene kan da ha den juridiske holdningen at oversvømte kjellere er den enkelte huseiers ansvar og huseier må selv rydde opp i forholdet ved å sørge for tetting av kjellere og etablere terskler og drive pumper og tilbakeslagsventiler Lav kostnad for ledningseier, men kan medføre skader hos huseier. Det oppstår lett politisk støy og krav om forbedringer fra huseiere som rammes. 2 Nederlandsk løsning. ( Stein og Sveins metode ) Ledningseier (kommunen) holder aktivt pumper i gang, tetter ledninger og aktivt senker vannstanden i sitt ledningsnett. Kan medføre at ledningseier risikerer å sitte med et stort juridisk erstatningsansvar når noe går galt over et større område. En vanskelig og til dels krevende driftsoppgave. Det aksepteres stort sett politisk at kommunen har gjort så godt de kan innenfor tilgjengelige budsjettmessige rammer. 3 løsning Nybyen (Dags metode) Ledningseier (kommunen) går inn og anlegger nytt tett avløpsnett med en dimensjon og terskelog overløpshøyde som sikrer mot returvann fra fjord/elv/bekk. Huseierne må parallelt pålegges å skifte ut sine ledninger og om nødvendig anlegge egne pumpestasjoner for lavtliggende kjellerløsninger. Risiko for kjelleroversvømmelser reduseres vesentlig. Kostbart anlegg for begge parter, men framtidig relativt bekymringsfritt. Rehabiliteringen kostet kommunen ca kr pr hus i Nybyen. Budsjettmessig akseptert politisk.

39 Både NVE (2008) og BE (2010) har de siste år kommet med retningslinjer og med forskrifter: 39

40 40 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) Gjeldende fra 1.juli 2010, Utdrag: Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger (1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. (2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo. (4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i 2008 utgitt: Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag Fra rapporten sakses bl.a. følgende 4.2 Sikkerhetsnivå mot oversvømmelse og isgang De anbefalte sikkerhetsnivåene mot oversvømmelse og isgang er angitt etter formål og største nominelle sannsynlighet for slike hendelser. Tabell 4.1 viser sikkerhetsklasser med tilhørende anbefalte sikkerhetsnivå for ulike typer arealbruk/utbyggingsformål der det er fare for oversvømmelse og isgang. Der det er fare for tap av liv og helse gjelder sikkerhetsnivåene i TEK (gjengitt i tabell 4.2). Retningslinjene inneholder den samme tabell med anbefalte sikkerhetsnivå i områder med fare for oversvømmelse og isgang. Den inneholder også en tolkning av hvilke bygg man tillater i de enkelte sikkerhetsklasser:

41 41 Sikkerhetsklasse F 1 Klassen omfatter arealer med bygninger og anlegg med lite personopphold og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser, f.eks. enkle konstruksjoner som garasjer og lagerskur. Merk: For større garasjeanlegg, som f.eks. garasje i kjeller, bør det være et høyere sikkerhetsnivå mot flom. Det anbefales minimum sikkerhet mot en 50-årsflom. Sikkerhetsklasse F 2 Klassen omfatter arealer med de fleste typer bygg med personopphold, både boliger, industri og kontor. Klassen omfatter også arealer med driftsbygninger i landbruket, skoler og infrastruktur. De økonomiske konsekvensene ved skader på disse byggene kan være store, men kritiske samfunnsfunksjoner settes ikke ut av spill. Merk: I deler av flomutsatte områder kan det være større fare enn ellers. I flomutsatte områder der det under flom vil være stor dybde eller sterk strøm bør det være et høyere sikkerhetsnivå enn 200-årsflom. Der det er fare for tap av liv og helse gjelder sikkerhetsnivå i TEK (tabell 4.2). Sikkerhetsklasse F 3 Klassen omfatter arealer med bygg og anlegg for særskilt sårbare samfunnsfunksjoner: - areal og bygg for særlig sårbare grupper av befolkningen, f.eks. sykehjem og lignende - arealer og bygg som skal fungere i beredskapssituasjoner, f.eks. sykehus, brannvesen, politistasjoner, sivilforsvarsanlegg og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning - avfallsplasser (deponier som kan føre til stor forurensningsfare) Det vil være stor usikkerhet knyttet til hvor store områder som vil bli berørt ved en årsflom. Derfor bør det tilstrebes å legge slike funksjoner med en god margin over vannstanden til en beregnet 1000-årshendelse. Bygninger bak flomverk Et spesielt tilfelle er at det må gjøres en særskilt farevurdering knyttet til bruddsituasjonen dersom flomverket svikter eller rørgjennomføringer/åpninger gjennom flomverket ikke blir tettet eller når det samtidig er stor nedbør i det lokale nedslagsfeltet. Det gjelder uavhengig av hvilket sikkerhetsnivå flomverket er bygget for, enten dette er høyere eller lavere enn angitt i NVE's retningslinjer. Det tas utgangspunkt i dimensjonerende flom for flomverket, se NVE s figur 4.1. Dersom flomverket f.eks. er dimensjonert til å tåle en 50-årsflom, skal det gjennomføres en vurdering for bruddsituasjonen, dvs. vannstand som i en 50-årsflom. I tillegg må dimensjonerende flom for arealbruken vurderes på vanlig måte, for vanlig boligbebyggelse en 200-årsflom. Fig 4.1: Prinsippskisse for areal bak flomverk (sakset fra NVE foreløpige retningslinjer )