Innhold. Plan for psykisk helse i Drammen Side 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Plan for psykisk helse i Drammen 2006-2010 Side 2"

Transkript

1 Rullering av plan for psykisk helse

2 Innhold 1 Innledning og bakgrunn Status Fokusområder Målgrupper Arbeidet med planen Rammebetingelser Kommunale føringer Statlige føringer Mål og idégrunnlag Brukermedvirkning Holdningsendringer Forebyggende helsearbeid Sammendrag økonomi Betydning for Drammen Kommune Fordelingen av statstilskuddet Gjennomgang og vurdering av de enkelte tiltak Generelle tiltak Informasjon Bruker-/pårørendeorganisasjoner Kompetanseheving, rekrutteringstiltak Tiltak for voksne Kommunale tilrettelagte boligtilbud (ikke omsorgsboliger) Bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester og miljøarbeid Aktivitetstilbud Støttekontakter for voksne Kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak (ikke Aetat-tiltak) Tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ ledelse Tiltak for barn og unge Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud for barn og unge Støttekontakter for barn og unge Sammenstilling av nye tiltak / prioriteringer Samlet oversikt over anvendelse av opptrappingsmidler Tillegg av rammetilskudd i forhold til vedtatt økonomiplan ( ) Fordeling mellom målgrupper i Henvisninger...17 Plan for psykisk helse i Drammen Side 2

3 1 Innledning og bakgrunn St. meld. nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene påpekte omfattende mangler ved blant annet det forebyggende arbeidet, tilbudet i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Stortinget vedtok derfor en opptrappingsplan for å styrke tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Gjennom statlige øremerkede midler har Drammen kommune etablert mange nye tiltak for denne målgruppen i løpet av de siste årene. Det er vesentlig å utvikle tiltak som gjør at brukere med psykiske lidelser opplever en meningsfull hverdag. Planen vektlegger derfor dagaktiviteter og tilrettelagte arbeidstilbud. De senere år har flere brukere fått egen bolig etter mange år på institusjon. Denne satsingen videreføres ved at en betydelig del av de øremerkede midlene rettes mot boligtilbud for dem med omfattende hjelpebehov. Brukermedvirkning har i stor grad bidratt til å utfylle den faglige og administrative kompetansen om tjenestetilbudene til mennesker med psykiske lidelser. Disse positive erfaringene har bidratt til at brukermedvirkning også er et satsingsområde ved denne rulleringen. Plan for psykisk helsearbeid i Drammen kommune ble etablert i 1999 form av to dokumenter: Strategiplan for psykiatritjenester ( ) Handlingsplan for psykiatritjenester ( ) Disse ble vedtatt i bystyret i mai Det er senere foretatt en total revisjon av handlingsplanen. Denne ble vedtatt bystyret i mai 2003 og gjort gjeldende ut opptrappingsperioden I forbindelse statsbudsjettet 2004, ble imidlertid opptrappingsplanen forlenget til ut En statusgjennomgang har vist at de aller fleste av tiltakene er igangsatt eller gjennomført. Denne rulleringen bygger på planen fra 2003 og inneholder i all hovedsak forslag til nye tiltak, finansiert av statstilskudd, for perioden Forslaget til rullering av planen gir derfor ikke et helhetsbilde over tilbud rettet mot personer med psykiske lidelser, ettersom denne rulleringen ikke omhandler hvordan kommunen disponerer egne kommunale midler til psykisk helsearbeid. Allerede igangsatte tiltak finansiert av tidligere tildelinger av øremerkede midler blir begrenset omtalt, men tabellene viser også dagens fordeling av øremerkede tilskudd og dermed utgangspunktet for arbeidet med rulleringen. 1.1 Status Den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helse (Stortingsprp. Nr ) la sterke føringer for oppbygging og utvikling av det psykiske helsetilbudet. Opptrappingsplanen har gitt positive resultater. Området har blitt tilført betydelige, friske midler hvert år siden Dette har muliggjort nye tiltak og vekst. Psykisk helse har kommet mer i fokus, både i media og i befolkningen. Likevel har en erkjennelse av at det ikke er gjort nok i første halvdel av opptrappingsperioden, ført til at Stortinget har vedtatt å utvide planperioden ut Tjenestetilbudet i Drammen kommune har på mange områder blitt betydelig styrket som følge av opptrappingsplanen. Her skal nevnes botiltakene i Austadgate 22 og i Olaf Bergers vei som de tyngste tiltakene. I tillegg er nye botilbud, styrking av forebyggende tiltak i helsestasjonene for barn og unge. 1.2 Fokusområder På bakgrunn av de sterke føringene om at 20 % av statsmidlene skal gå til barn og unge, vil det i planperioden, som utgjør resten av Statens opptrappingsperiode, bli satset spesielt på denne gruppen. 1.3 Målgrupper Ulike undersøkelser viser at % av befolkningen på landsbasis har psykiske lidelser i mild, moderat eller alvorlig grad. En forekomst på 20 % tilsier at ca mennesker i Norge og ca mennesker i Drammen kommune har en eller annen form for psykisk lidelse. Tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser er i ferd med å endre seg, både nasjonalt og internasjonalt. Institusjonskapasiteten er bygd kraftig ned mens lokalbaserte tilbud i form av kommunale tjenester og Plan for psykisk helse i Drammen Side 3

4 distriktspsykiatriske sentra bygges opp. En utvikling som er i tråd med anbefalinger fra Verdens Helseorganisasjon. Psykisk helsearbeid i kommunene er et nøkkelledd i dette tjenestetilbudet og et område som de senere årene er blitt styrket. Landets kommuner er godt i gang med å bygge og utvikle tjenester, men det er stor variasjon i hvor langt arbeidet er kommet. Det har vært lagt vekt på strukturelle mål som antall fagpersonell, antall boliger etc. I tiden fremover er det behov for å legge mer vekt på innholdet i tjenestene, kvalitet og effekt for brukeren. Viktige erfaringer Veilederen for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene bygger på erfaringer som er gjort og legger vekt på å bidra til at de kommunene som ikke er kommet så langt skal få et grunnlag for sitt videre arbeid. Det er et mål at et psykiske helsearbeidet skal bli mer synlig og tydelig og at den faglige kvaliteten i dette arbeidet skal styrkes. 1.4 Arbeidet med planen Siste revisjon av planen var i 2002 og la plan for bruk av tilskuddet fram til 2006, som på det tidspunktet var utløp av den statlige opptrappingen av øremerket tilskudd til psykisk helse. Siden er opptrappingen utvidet til Planen skulle vært revidert i 2005, og arbeidet ble igangsatt denne høsten. Imidlertid har bruk av midlene, og mindre justeringer vært gjenstand for politisk behandling både ved årlige økonomiplanbehandlinger og ved enkelte behandlinger av tertialrapporter. I tillegg har ansvar for de enkelte tiltak blitt overført mellom enheter i kommunen som resultat av de forskjellige omorganiseringer. Det har følgelig vært nedlagt et betydelig arbeid i å gjenskape historisk utvikling og kontinuitet i arbeidet med psykisk helse i Drammen. I siste fase er fordelingen av midlene i siste del av opptrappingsperioden kvalitetssikret i møte med de mest aktuelle virksomhetene. Planen går fram til 2010 selv om øremerkingen av statstilskuddet opphører i Dette er et krav som er varslet som vilkår for å få utbetalt midler i 2007, og skal være en garanti for at innsatsen på feltet ikke reduseres når tilskuddet fra 2009 inngår som en del av det ordinære rammetilskuddet. 1.5 Rammebetingelser Kommunale føringer Det er gitt klare føringer om at den sentrale føringen om at minst 20 % av opptrappingsmidlene skal styres mot tiltak for barn og unge skal oppfylles. Ut over dette er det fra politisk hold signalisert et ønske om å påse at det også ivaretas lavterskeltilbud og støtte til det arbeidet som utføres av organisasjoner og frivillige Statlige føringer I rundskriv IS-1/2006 framkommer følgende: Kommunehelsetjenestelovens bestemmelser om helsefremmende og forebyggende arbeid, diagnostikk og behandling, medisinsk habilitering og rehabilitering samt pleie og omsorg skal omfatte personer med psykiske lidelser. Bestemmelsene skal gjelde retten til nødvendig helsehjelp. Gjennom Opptrappingsplanen skal kommunene få økt kompetanse og kapasitet på feltet der risiko- og sårbarhetsanalyser tilsier at en styrking bør finne sted. I beløpet som bevilges over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til kommunene inngår i tillegg midler til lønnstilskudd til tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid for høyskoleutdannet personell i kommunene, kompetansetiltak for kommunene samt midler som er øremerket tiltak i de fire største byene. Målsettingen med Opptrappingsplanen er å styrke det psykiske helsearbeidet i kommunene og det psykiske helsevernet. Ressurser til nye stillinger mv er et viktig virkemiddel for å nå målsettingen. Ressurser alene er ikke tilstrekkelig. Like viktig er hvordan de ekstra ressursene anvendes. I siste fase av Opptrappingsplanen legger vi økt vekt på kvalitet og innhold i tjenestene. Plan for psykisk helse i Drammen Side 4

5 Ny veileder i psykisk helsearbeid (ref IS 1332) beskriver funksjonene i psykisk helsearbeid i kommunene. Kommunene må i 2006 etterse at de ulike funksjoner ivaretas på en tilfredsstillende måte. Over Opptrappingsplanen er det stilt til rådighet midler til lønnstilskudd til kommunalt ansatt høyskoleutdannede som tar etterutdanning. Fra 2006 inkluderer dette et etterutdanningstilbud i psykososialt arbeid blant barn og unge. Det er fylkesmannen i fylket som behandler søknader fra kommunen. Forebyggende arbeid i kommunene skal prioriteres gjennom midler fra Opptrappingsplanen. Styrkingen gjelder både barn og unge, og voksne som står i fare for å bli støtt ut av arbeidslivet. Forebyggende arbeid i forhold til barn og unge i kommunen er viktig for å unngå at barn og ungdom utvikler alvorlige lidelser, og/eller at barn og ungdom som har utviklet psykiske lidelser fanges opp tidligst mulig, slik at effektiv behandling kan settes i verk. Helsestasjonen blir gjennom Opptrappingsplanen styrket med stillinger og det må parallelt bygges opp kompetanse på barn og unges psykiske helse på helsestasjonene og i skolehelsetjenesten. Kommunene må i 2006 prioritere å ha oversikt over risikofaktorer, samt bygge opp kompetanse på metoder for å fange opp barn i risikogrupper. Kommunene har ansvar gjennom henvisning å bidra til at barna dette gjelder kommer til behandling så raskt som mulig. Direktoratet vil styrke helsestasjonene gjennom å utvikle verktøy for å identifisere barn i risikogrupper og bidra til økt kompetanse i psykososialt arbeid blant personalet. Kommunene har også et ansvar for å gjennomføre primærforebyggende tiltak, som for eksempel kampanjer mot mobbing. Direktoratet oppfordrer kommunene til å være pådriver for at skolene tar i bruk programmet Alle har en psykisk helse som en del av skolesatsningen Psykisk helse i skolen. Kommunene oppfordres til å kople det forebyggende arbeidet tettere til kommuneplaner og planlegging etter plan- og bygningsloven. Videre bør det forebyggende arbeidet innenfor psykisk helse kunne dra nytte av de samarbeidsarenaene som er etablert i sammenheng med lokale partnerskap for folkehelse. Tjenestene innenfor psykisk helsearbeid skal bidra til at mennesker med psykiske lidelser mestrer eget liv. Det må tas utgangspunkt i menneskets funksjon og behov, ikke til diagnose alene. Målet er at den enkelte skal mestre eget liv i egen bolig og i arbeid/udanning og/eller annen meningsfull aktivitet. For mange med alvorlige psykiske lidelser er det behov for en bolig med tilstrekkelig bistand og oppfølging. Rapport fra FAFO (2005) basert på undersøkelser i kommuner peker på nødvendigheten av bedre oversikt i kommunen over behovet for boliger og behov for bistand i boligen. Oppfølging fra kommunens side skal skje i på grunnlag av individuell plan og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, arbeidsog sosialtjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har meddelt helseforetakene at det i 2005 skal foreligge avtaler mellom det lokale DPS og kommunene i opptaksområdet. Kommunene har ansvar for å bidra til at samhandling med spesialisthelsetjenesten, med arbeids- og sosialtjenesten og med frivillige organisasjoner kan skje best mulig til nytte for brukeren. Samarbeid med brukere/pårørende, og deres organisasjoner, både på individnivå og systemnivå er viktig for å få til gode tjenester innenfor psykisk helsearbeid. For 2006 stilles det som krav for utbetaling av øremerket tilskudd, 2. termin, at kommunen kan dokumentere systematisk brukertilbakemelding. Bruk av systematisk brukertilbakemelding kan skje på ulik måte, gjennom brukerundersøkelser herunder tilfredshetsundersøkelser, gjennom såkalte brukerpaneler, gjennom faste møter med tillitsvalgte i brukerog pårørende organisasjoner eller på annen måte hvor kommunen systematisk anvender tilbakemeldinger fra brukere og pårørende til å utvikle egne tjenester innen psykisk helsearbeid. Direktoratet skal i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse gjennomføre Ide- og opplysningskonferanser i første halvdel av Direktoratet oppfordrer ledere i kommunene til å delta. Videre minner direktoratet om viktigheten av å støtte og samarbeide med brukerorganisasjonene om arrangementer i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse som er den 10. oktober Målet for det psykiske helsearbeidet er at mennesker med psykiske lidelser har et tilbud tilpasset egen funksjonsevne, når de trenger tilbudet og der de trenger det. For 2006 må kommunene prioritere lett tilgjengelige tilbud til barn og ungdom med lettere psykiske lidelser og/eller barn og unge som står i fare for å utvikle alvorlige lidelser. Legetjenesten i kommunen må dimensjoneres slik at mennesker som er ferdig utredet og behandlet av spesialisthelsetjenesten kan behandles videre og følges opp lokalt. Kommunen skal bidra til åpenhet og økt kunnskap om psykiske lidelser og dermed bidra til å redusere fordommer mot personer med psykiske lidelser. En grunnleggende forutsetning for at befolkningen kan ha tillit til tjenester innenfor psykisk helse er at tjenestene er gode og stabile, og at kommunens tilbud er kjente for befolkningen. Se også under menypunktet "Informasjon og kommunikasjon" Plan for psykisk helse i Drammen Side 5

6 Fylkesmannen er tillagt viktige funksjoner i gjennomføringen av Opptrappingsplanen. Ved siden av oppfølging og kontroll av bruken av de øremerkede tilskuddene, skal kommunene gjennom rådgiverne i psykisk helsearbeid få faglig råd og veiledning. Det skal være etablert nettverk mellom kommunen i det enkelte fylke der også DPS ene er trukket inn. Særlig bistand skal gis til kommuner som av ulike grunner er kommet til kort i utbyggingen av sitt psykiske helsearbeid. En prioritert oppgave for rådgiverne er arbeidet med individuell plan. Direktoratet har i 2005 gitt ut veileder i psykisk helsearbeid for voksne i kommunene (ref IS- 1332). Veilederen vil være et viktig bidrag til den videre styrkingen og utviklingen av psykisk helsearbeid særlig når det gjelder økt vektlegging av innhold og kvalitet i tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Midlene utbetales i to terminer; og Vilkår for utbetaling av 1. termin den (40 pst. av tilskuddet): 1. Vilkårene for 2005 er oppfylt (jf. rundskriv IS-1/2005) 2. Rapportering for bruk av øremerket tilskudd for 2005 er mottatt av Fylkesmannen, jf rundskriv IS- 24/2005. Fylkesmannen gjennomgår rapporteringen for den enkelte kommune fram til Vilkår for utbetaling av 2. termin den (60 pst. av tilskuddet): 3. Vilkårene for utbetaling 1. termin er oppfylt. 4. Resultatrapportering for 2005 er tilfredsstillende. 5. Det foreligger en politisk vedtatt oversikt over bruken av eventuelle overførte midler fra 2005 til Det foreligger politisk vedtak for disponeringen av tilskuddet for 2006 som dokumenterer at økning fra 2005 til 2006 minst svarende til økningen i tilskuddet. 7. Kravene som er satt til brukermedvirkning er oppfylt. Det er en forutsetning at midlene nyttes til kommunens psykiske helsearbeid, herunder psykososialt arbeid med barn og unge. Fylkesmannen har bare fullmakt til å utbetale tilskudd når vilkårene er oppfylt. For å unngå forsinket utbetaling må kommunen selv sørge for dokumentasjon over hvordan den oppfyller hvert enkelt vilkår. Fylkesmannen skal gi kommunen tilbakemelding over hvordan hvert enkelt vilkår anses oppfylt. Statlige myndigheter, herunder Riksrevisjonen, skal kunne kontrollere bruken av tilskuddene. Fylkesmannen skal opplyse dette i utbetalingsbrevet til kommunene, jf. bevilgnings- reglementet 17. Vilkår 1: Vilkårene for 2005 er oppfylt. Etablerte skriftlige rutiner mellom helseforetak og kommunen for utarbeiding av individuell plan. Den enkelte kommune må sende inn sitt opplegg for slike rutiner til fylkesmannen. Opplegget må oppfylle bestemmelsene i forskrift om individuell plan som trådte i kraft Vilkårene 2 og 4 Resultatrapportering 2005 Resultatrapport for bruken av tilskuddet i 2005 skal være mottatt hos Fylkesmannen før utbetaling av 1. termin. Rapporten skal være vurdert av Fylkesmannen og funnet tilfredsstillende før utbetaling av 2. termin kan skje. Kommunen skal rapportere på skjemaene i rundskriv IS-24/2005. Den elektroniske versjonen benyttes dersom mulighetene for dette er til stede. Vilkår 5 Overføring av ubenyttede midler til Vedtak om bruk Dersom det i 2005 har vært benyttet overførte midler fra tidligere år, skal det gjøres rede for disponeringen av slike midler. Rapportering på bruken av overførte midlene tas inn i skjemaet for Dersom kommunen av tungtveiende årsaker ønsker å overføre midler til 2006, skal dette framgå på rapporteringsskjemaet for Det skal i så tilfelle fattes politisk vedtak i kommunen om når midlene skal brukes og til hvilket formål. Vilkår 6 Disponeringen av det samlede statlige tilskuddet for 2006 må framgå av årsbudsjettet. Det skal være en aktivitetsøkning i 2006 som minst svarer til økning av tilskuddet. Kommunen skal sende Fylkesmannen en oversikt over hvordan det statlige tilskuddet for 2006 er planlagt disponert, før vurderingen i forhold til utbetaling av 2. termin kan skje. Når det gjelder nye årsverk for 2006 presiseres at slike kan omfatte offentlig legearbeid ved helsestasjoner og skolehelsetjenesten knyttet til forebygging av psykiske lidelser hos barn og unge, samt psykologer i kommunehelsetjenesten. Oversikten skal omfatte det samlede tilskuddet for Grunnlaget for kompensasjon for prisstigning er satt til 2,4 % fra 2005 til Plan for psykisk helse i Drammen Side 6

7 Vilkår 7 Brukermedvirkning I 2006 må kommunen dokumentere bruken av systematiske tilbakemeldinger fra brukere og deres pårørende. Det skal i tillegg ytes støtte til brukerorganisasjoner og brukertiltak. Eventuelle spørsmål rettes fortrinnsvis til fylkesmannen. Vilkår for utbetaling av 1. termin Oppdatering av plan for det psykiske helsearbeidet Det er i St.prp. nr. 1 ( ) fra Helse- og Omsorgsdepartementet at kommunenes planer for det psykiske helsearbeidet for planperioden må oppdateres. Planen vil da dekke virksomheten for to år utover opptrappingsperioden. Dette planarbeidet forutsettes integrert i kommunenes arbeid med økonomiplanen og vedtatt av kommunen. Direktoratet vil komme nærmere tilbake til dette vilkåret i Mål og idégrunnlag Alt psykisk helsearbeid bygger på at mennesker med psykiske lidelser er ansvarlige individer med fullt og helt ansvar for egne liv og likeverdige med alle andre. De som er avhengig av hjelp fra andre, skal ha en avgjørende innflytelse på innhold, omfang og på hvilken måte hjelpen ytes. Brukermedvirkning er med på å sikre kvaliteten på tilbudet, samtidig som tilbudet vil bli mer i samsvar med behovet. Riktig hjelp til rett tidspunkt betyr en kvalitetsøkning for brukeren og en ressursbesparelse for det offentlige. Derfor er det også viktig at tiltak er tverrfaglige og ikke begrenset av organisatorisk ansvarsdeling mellom områder og tiltak. Fordi psykisk syke er spesielt avhengig av at den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten utgjør et sammenhengende tjenestenettverk som gir et helhetlig tilbud, er det viktig å videreutvikle samarbeid og samhandling også mellom forvaltningsnivåene. Personer med psykiske lidelser er ikke bare brukere av hjelpetiltak. De er hele mennesker med sammensatte behov som alle andre. De er samfunnsborgere med lik rett til deltakelse i samfunnet og med rett til å bruke egne ressurser på lik linje med alle andre. Det må derfor legges til rette, økonomisk og praktisk, slik at behov og rettigheter ivaretas. I det psykiske helsearbeidet må hver og en ha for øye en normalisering av psykiske lidelser. Myter og fordommer må bekjempes gjennom saklig og nøktern informasjon. Målet er full integrering i samfunnet og et verdig liv, uansett lidelse Brukermedvirkning Tradisjonelt har tjenesteyting i forhold til personer med psykiske lidelser vært basert på en antakelse om at brukernes behov kun kan løses av profesjonelle. Dette har ført til umyndiggjøring og liten mulighet for brukerne og pårørende til å påvirke egen livssituasjon. En forutsetning for brukermedvirkning er at den kontroll og makt som profesjonene har hatt, gradvis må overføres til brukerne. Dette krever en erkjennelse blant profesjonelle av at det er både riktig og viktig å involvere brukerne i beslutningsprosessen Holdningsendringer Holdningene som brukerne møtes med kan være av avgjørende betydning for hvilke resultater den enkelte oppnår. Nyere forskning viser at selv for personer med alvorlige, psykiske lidelser er prognosene for bedring gode. Formidling av håp og understøttelse av positive prosesser hos brukerne forsterker en god utvikling for den enkelte. Dette forutsetter godt skolerte og informerte medarbeidere. Avmystifisering og normalisering av psykiatriske tilstander er en forutsetning for å lykkes med psykisk helsearbeid. Viktige ledd i dette arbeidet er å gjøre all informasjon om feltet lett tilgjengelig for hele befolkningen, samt sørge for at feltet får jevnlig, positiv omtale i mediene. Dette er også en viktig rammebetingelse for at flere vil stå fram og påta seg ansvar for brukermedvirkning Forebyggende helsearbeid Helsearbeidet i kommunen må innrettes både mot at lidelser oppstår, og at lidelser ikke utvikler seg i alvorlig eller kronisk retning. Vi må søke å forebygge, både for å unngå unødig lidelse, og for å unngå framtidige belastninger for den enkelte og samfunnet. Å fange opp sårbare og utsatte personer og grupper, styrke det sosiale nettverket i nærmiljøet, gi nødvendig informasjon om hjelpetiltak og legge til rette støttetilbud, er eksempler på forebyggende arbeid. Tverrfaglighet og samarbeid på tvers av etatsgrenser og nivåer er nødvendig for å drive et godt forebyggende arbeid. Det satses mye på arbeid/sysselsetting i kommunen, tiltak som kan hindre og/eller Plan for psykisk helse i Drammen Side 7

8 motvirke ytterligere forverring av psykiske tilstander. Her skal nevnes prosjektene Ny giv - uføre som ressurs og Medarbeidere med brukererfaring. Forebyggende tiltak er særlig viktig i forhold til barn og unge. I dette arbeidet er skolen en viktig samarbeidspartner Sammendrag økonomi. I rulleringen er det samlet sett lagt inn en gjennomsnittlig økning av statstilskuddet på 16 % pr. år i planperioden. Den største økningen er lagt til slutten av perioden. Det forventes at statstilskuddet vil øke fra mill kr i 2005 til mill. kr. i Rulleringen omfatter forslag til nye tiltak med en total kostnadsramme på ca 40 mill kroner i perioden. I statsbudsjettet 2006 er selve opptrappingstakten beskrevet slik: Regjeringen ser det som viktig at satsningen på feltet psykisk helse trappes videre opp, og det avsettes 5,2 mrd. kroner til gjennomføring av planen i budsjettforslaget for Dette representerer en styrking med 785 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for Nivået på bevilgningen er med dette i tråd med gjennomsnittlig vekstbehov for å realisere Opptrappingsplanens økonomiske ramme, som forutsatt av Stortinget. 1.7 Betydning for Drammen Kommune I Sosial- og helsedirektoratets rundskriv IS-01/2006, Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2006 (Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene) framkommer det at kommunens tilskudd i 2006 blir Dette er noe høyere en forutsatt i økonomiplanen ( ). Det legges til grunn at den årlige økningen de to siste årene av opptrappingsplanen vil følge den utviklingen som beskrives i statsbudsjettet, dvs. 5 mill. pr år. For Drammen Kommunes vedkommende framkommer den totale utviklingen av statstilskuddet slik: Tilførte statsmidler Plan for psykisk helse i Drammen Side 8

9 2 Fordelingen av statstilskuddet Historisk fordeling Informasjon, tilskudd frivillige og kompetanseheving Tiltak for barn og unge Tiltak for voksne Prosentvis fordeling på målgruppe i 2005 Tiltak for barn og unge 15 % Informasjon, tilskudd frivillige og kompetanseheving 4 % Tiltak for voksne 81 % Plan for psykisk helse i Drammen Side 9

10 Fordeling mellom virksomheter i 2005 Senter for oppvekst 6 % Helsestasjonstjenesten 11 % 5 % Kultur og fritid 1 % Omsorgstiltakene 77 % 3 Gjennomgang og vurdering av de enkelte tiltak 3.1 Generelle tiltak Informasjon Verdensdagen for psykisk helse Samarbeidstiltak med Mental Helse, LPP, Levende verksted, Kirkens SOS, Røde kors, Kilden og spesialisthelsetjenesten. Ordningen foreslås videreført med en dobling fra Bruker-/pårørendeorganisasjoner Bruker-/pårørendeorganisasjoner Midlene har vært tidelt frivillige organisasjoner Mental helse LPP Treffstedet - Levende verksted Kilden - Kirkens SOS fellestiltak m. fl. etter årlig søknad. Ordningen har vært administrert av. I tillegg er det foreslått å gi fast kommunalt tilskudd til nytt incestsenter i Drammen og å sørge for å opprettholde tilbudet med "Home Start" i regi av Frelsesarmeen med et fast årlig tilskudd. Begge disse tiltakene er gode lavterskel tiltak til mennesker som i en kortere eller lengre periode kan ha behov for hjelp i begrenset omfang. Ordningen foreslås videreført med en opptrapping fra 2006 med øremerket til incestsenter og Home start Plan for psykisk helse i Drammen Side 10

11 Kompetanseheving, rekrutteringstiltak Div. utdanning og kurs Ordningen har vært lyst ut årlig internt i Drammen Kommune. Enkeltansatte og virksomheter søker midler til etter-, videre- og tilleggsutdanning i form av enkeltkurs eller annen kompetansegivende utdanning. E tverrfaglig sammensatt gruppe har stått for fordeling av midlene. Det foreslås at tildelingen av disse midlene fra 2006 ivaretas av Rådmannen, representert ved HR-seksjonen. Beløpet er vedtatt trappet opp til i 2006 i økonomiplan Tiltak for voksne Kommunale tilrettelagte boligtilbud (ikke omsorgsboliger) Bo og omsorg psykisk helse Opprinnelig organisert og utviklet i Omsorgstiltakene fra 2000, Består av ulike boligadresser: Fjordparken, Austad-gata og Olaf Bergersvei, Thornegata og Iver Holtesgate. Ambulant Boteam inngår nå i driften av disse boligene. Yter bistand og oppfølging i øremerket bolig til 64 tjenestemottakere. Boligene har ulike målgrupper for personer med alvorlig psykisk helsesvikt: - 10 leiligheter til unge i alderen år med høyt bistandsbehov, - 16 leiligheter til personer i alderen år med lavere bistandsbehov, - 28 leiligheter med varig tilrettelagte tjenester med høyt bistandsbehov fra 25 år - 5 leiligheter i bofellesskap for personer som etter annen boform mestrer mindre bistand med mål om å bo i vanlig bolig. Driftsutgifter: Lønn og sosiale utgifter, 2 biler, husleie av fellesareal, uutleide boliger, alarmanlegg og vakthold. Tiltaket foreslås videreført og forsiktig opptrappet som følger, som også er i tråd med vedtatt økonomiplan: Seilmakerstua Botiltaket fikk tilført opptrappingsmidler i Det er nå vurdert en utbygging av tiltaket fra 12 til 18 plasser for personer med rus / psykiatri diagnoser. Dette vil bety et økt bemanningsbehov på minimum 6,5 årsverk. Det er foreslått at økningen i driftskostnader dekkes med opptrappingsmidler. Tiltaket foreslås iverksatt i 2007 og med helårs drift i Styrking av botiltak for unge brukere med behov for heldøgns omsorg Det er registrert 11 unge i alderen år med behov for bolig med heldøgns omsorg. Videre er det registrert 7 personer hvor 4 5 inneværende år vil ha behov for botilbud fra kommunen. Kommunens botiltak eller institusjonstilbud vil ikke være tilstrekkelige eller frarådes for gjeldende personer. Kommunen prioriterer den førstnevnte gruppens bo- og oppfølgingstilbud for å sikre en smidig overgang ved 18 år ved at eksisterende botiltak styrkes med 14,2 årsverk totalt for perioden. Botiltakene foreslås styrket som følger: 2006: 4,0 årsverk, 2007: 6,6 årsverk og 2008: 6,6 årsverk (For å illustrere ressursbruken vil det være behov for vel 10 årsverk for å øke bemanningen til et 2:1-forhold i et heldøgns bo og omsorgstilbud) Bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester og miljøarbeid Dagsenteret i Knoffs gt på Strømsø Dagsentret er et tilbud for personer med psykiske lidelser, fortrinnsvis kvinner og småbarnsmødre. Opprinnelig organisert i Pleie og Omsorgsdistrikt Strømsø fra 1995 Funksjon: ca 130 tjenestemottakere. Dagsenter for personer med psykisk helsesvikt, tjenestene er gruppebaserte Driftsutgifter: Lønn og sosiale utgifter, husleie, leie av bil. Tiltaket videreføres på samme nivå Plan for psykisk helse i Drammen Side 11

12 Dagsenteret i Kirkegt på Bragernes Dagsentret er et tilbud for personer med psykiske lidelser, fortrinnsvis kvinner og småbarnsmødre. Opprinnelig organisert og etablert av Omsorgstiltakene fra 2003/2004 Funksjon: Lavterskel dagotilbud for ca 70 brukere uten enkeltvedtak. Driftsutgifter: Lønn og sosiale utgifter, drift av en bil og husleie Tiltaket videreføres på samme nivå Psykososialt team Opprinnelig organisert: som psykiatrisk hjemmetjeneste i pleie og omsorgsdistrikt, herav 3 årsverk for psykiatrisk sykepleiere fra psykiatrimidler. Ved omorganisering av kommunens pleie og omsorgstjeneste og til sist ved OU-Helse, samorganiseres den distriktsvise psykiatriske hjemmetjenesten til en byovergripende tjeneste i Omsorgstiltakene under navnet Psykososialt team. Avdelingen er styrket med 1+ 0,85 årsverk fra psykiatrimidler i 2005 og 2006 Funksjon: Teamet yter individuell oppfølging etter enkeltvedtak til ca 210 personer med alvorlig psykisk helsesvikt og ca 20 personer med psykisk utviklingshemming. I tillegg inngår teamet i et samarbeids program for oppfølging av pasienter fra sykehuset som utskrives etter innleggelse for forsøk på å ta sitt eget liv. Driftsutgifter: Lønn og sosiale utgifter, husleie, drift av 7 biler. mobiltelefoner til alle medarbeidere. Videreføres og trappes opp med en 0,5 % stilling Aktivitetstilbud Treffstedet Tiltaket er tilknyttet dagsenteret i Knoffs gt. Tiltaket videreføres og gis anledning til en viss utvidelse i Grønn Omsorg/Inn På Tunet Det er behov for å utvide aktivitetstilbudet til tjenestemottakere innen psykisk helse. Omsorgstiltakene har to dagsenter med variert tilbud, individuelt og i grupper. Utvidelsesbehovet prioriteres for tiltak knyttet opp mot dyr og natur. Forskning viser at kontakt med dyr har positiv effekt på psykisk helse. Slike ordninger er etablert gjennom prosjekt Inn på Tunet som koordineres av Fylkesmannens Landbruksavdeling. Inn på Tunet prosjektene kan i tillegg vise til positive resultat for barn med fysiske og psykiske helseproblemer og personer med demensutvikling. Tilbudet etableres som fellestiltak for barn, unge og voksne. Tiltaket iverksettes fra Støttekontakter for voksne Ordinær støttekontaktvirksomhet for voksne Ordningen administreres av kultur- og fritid og opptrappingsmidlene dekker en begrenset del av de totale kostnadene. Tilskuddet gis en forsiktig opptrapping Aktivitetsgrupper som en utvidelse av støttekontaktordningen Ordningen administreres av kultur- og fritid. Det er opprettet en 50 % stilling, en har søkt samarbeid med dagsenteret i Knoffs gt med sikte på å utvikle alternative modeller til ordinær støttekontaktvirksomhet i for av grupper. Dette viser seg både som et bedre tilbud og gir en bedre utnyttelse av midlene. I 2005 ble ordningen utvidet etter et ekstraordinært tilskudd. Det foreslås å videreføre tiltaket på dette nivået med en viss opptrapping fra Plan for psykisk helse i Drammen Side 12

13 Kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak (ikke Aetat-tiltak) Tiltak rettet mot arbeid og tjenesteutvikling mot NAV Tjenestemottakere og søkere til kommunens psykiske helsetjenester uttrykker behov for hjelp til å kvalifisere seg for arbeid eller stå i et arbeidsforhold. Staten har forventninger om at kommunen legger til rette slike tjenester utenom Aetat-Nav sine tiltak Tiltaket foreslås iverksatt fra Tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ ledelse Tjenesteleder / koordinator psykisk helse Opprinnelig organisert i. Ble ved OU- Helse overflyttet til Omsorgstiltakene 2004 Funksjon: Kommunepsykiater 60 % årsverk. Yter tjenester fra flere virksomheter; -Tilsynslege ved Seilmakerstua, Stedfortreder for kommuneoverlegen. Veiledning, råd og støtte til fastleger, helse- sosial og omsorgstjenester til voksne og barn. Tidligere koordinator for psykisk helse. Ved omplasseringen til Omsorgstiltakene ble stillingen omgjort til tjenesteleder. Inngikk i stabsfunksjon med fokus på utvikling av psykiskhelsetjenester for voksne. Har videreført fra koordinatorstillingen: - kontakt med frivillige brukerlag og organisasjoner, - verdensdagen for psykisk helse, - sekretærfunksjon i kompetanseutvalg psykisk helse. Driftsutgifter: Lønn og sosiale utgifter Annet: Personellet her og fra øvrige enheter inngår i kommunens psykososiale beredskap ved kriser og katastrofer. Stillingene er faste og videreføres Sosial vakttjeneste Drammen Kommune har etablert en sosial vakttjeneste som er samorganisert med interkommunalt barnevernvakt og samlokalisert med den interkommunale legevakta. Tjenesten er som oppgave å finne akuttløsninger for mennesker i krise på tider av døgnet hvor det øvrige tjenesteapparatet har begrenset kapasitet. Målet er å videreføre saker til riktig instans i løpet av påfølgende virkedag. Tiltaket foreslås videreført på samme nivå, med en viss styrking i Psykologstilling på legevakta Det ble ved rullering av psykiatriplanen i 2003 lagt opp til å etablere en halv stilling som psykolog ved det kommunale legevakta. Denne stillingen er aldri besatt og legevakta har i mellomtiden blitt et interkommunalt selskap. Tiltaket foreslås strøket i planen Tjenestetildeling/Mottak Etablert i Omsorgstiltakene 1. januar Bakgrunn var at Kontor for Tjenestetildeling og Samordning ikke var dimensjonert for å yte tildelingstjenester for tjenestemottakere som søker og mottar tjenester fra tjenestetilbudet i Omsorgstiltakene. Mottak i Omsorgstiltakene er ment som en midlertidig organisering og vil på sikt inngå i Kontor for Tjenestetildeling og Samordning. Tjenesten har et totalbudsjett 6,5 mill. Funksjon: Mottar henvendelser fra publikum og samarbeidsparter, yter råd og veiledning, Saksbehandler søknader og klagesaker, Utfører ulike registreringer og kartlegginger som IPLOS og Særlig Ressurskrevende brukere. Saksbehandler og følger opp kontrakter i forbindelse med utenbys kjøp av plasser og privat avlastning. Tiltaket foreslås implementert i planen med 1,2 mill i 2006 og 2007, og med 1,4 mill fra Plan for psykisk helse i Drammen Side 13

14 3.3 Tiltak for barn og unge Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fjell Helsestasjon Tilskuddet dekker utvidelse med 1 helsesøsterstilling Videreføres Konnerud Helsestasjon Tilskuddet dekker utvidelse med 1 helsesøsterstilling Videreføres Marienlyst Helsestasjon Tilskuddet dekker utvidelse med 2 helsesøsterstillinger Videreføres Ungdomshelsetjenesten Det er foreslått en økning med 2 helsesøsterårsverk til denne tjenesten. Dette er også drøftet i økonomiplanen. Det er behov for å kunne videreutvikle forebyggende og helsefremmende tjeneste til ungdom. Organisering av en helhetlig ungdomshelsetjeneste kan bidra til dette. Skolehelsetjeneste i ungdom videregående skoler med Helsestasjon for ungdom. En helhetlig ungdomshelsetjeneste vil styrke tilbudet i ungdomsskolene, bedre oppfølgingen i overgangen fra ungdomsskole til videregående skoler sammen med Helsestasjon for ungdom. Sikre kontinuitet i tjenestetilbudet, videreutvikle felles kompetanse, kunnskap om ungdomsmiljø og utfordringer. Utnytte ressursene i felles grupper på en bedre måte enn i dag. Dette er i tråd med nye faglig føringer som er utdypet i ny veileder for kommunens helsefremmede og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Målet er at skolehelsetjenesten skal bli bedre tilpasset målgruppen ungdom med utfordringer som er knyttet til psykisk helse og levevaner. Tiltaket fikk ikke opptrappingsmidler i Det tilføres fra 2006 til styrking av en helhetlig ungdomshelsetjeneste Annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur-/fritidstilbud for barn og unge Psykososialt team for flyktninger En lege i 10 % og en helsesøster i 50 % er tilgjengelig for familier i krise. Tiltaket foreslås styrket, men med fokus mot barn og barnefamilier Fysioterapi Jobber med å styrke disse barna i skolesammenheng. Det er fremmet forslag om å utvide tjenestens tilbud med et prosjekt hvor en aktivt benytter fysiske aktiviteter som virkemeiddel overfor barn og unge med ADHD. Dette arbeidet krever et årsverk. Tilskuddet styrkes med prosjekt i forhold til ADHD fra Psykologstilling Det er etablert en psykologstilling som arbeider klinisk i grenselandet mellom helsestasjonene og pedagogisk- psykologisk rådgivingstjeneste. Stillingen er organisatorisk tilknyttet PP-tjenesten (Senter for oppvekst) Tiltaket foreslås videreført med et tilskudd nærmere stillingens reelle kostnad Plan for psykisk helse i Drammen Side 14

15 ICDP forelderveiledning Det er utviklet et nasjonalt konsept for målrettet forelderveiledning i minoritetsmiljøet. Programmet har vært utprøvd i Drammen på prosjektbasis og er nå planlagt videreført som permanent ordning. Prosjektperioden viste at tiltaket er virkningsfullt, men ressurskrevende. Tiltaket videreføres i fast drift fra 2006 innenfor opptarappingsmidler Ambulerende team for barn og unge Det er foreslått opprettet et forsterket lavterskel tilbud for barn og unge med psykososiale vansker. Tiltaket tenkes organisert som et tverrfaglig sammensatt "ambulerende team", hvor innsatsen i forhold til direkte bruker rettet arbeid blir viktig. Likeledes at helhets perspektivet for målgruppen blir ivaretatt. Teamets oppgaver er tidlig intervensjon, enkeltkonsultasjoner, veiledning til foreldre, barn og unge, systemveiledning til helsestasjoner, skole helsetjenesten, skoler, barnehager etc. og kompetanseutvikling i organisasjonen. Teamet skal være lett tilgjengelig for alle barn og unge innenfor målgruppen og for alle aktuelle virksomheter som arbeider med barn og unge (barnehager, skoler, helsestasjoner, skolehelsetjenesten etc.). Meldinger til teamet skal gjenspeile lavterskeltilbuds tenkningen, ved at man ikke legger opp til tunge byråkratiske rutiner. Organisatorisk plassering er Senter for oppvekst, forslagsvis knyttet opp mot Tiltaksenheten (avklares endelig i utrednings- og planleggingsfasen). Dette vil også være i tråd med Økonomiplanen for , hvor det er vedtatt at Senter for oppvekst skal utvikle en strategi for å samordne det kommunale tilbudet til barn og unge innen området psykisk helse. Forskning viser at følgende er risikofaktorer for at barn og unge skal utvikle psykiske vansker: Depresjoner hos mødre - Psykisk sykdom og rusmissbruk i familien - Konflikter mellom foreldre - Spesielle hendelser som sykdom, død og tap - Fattigdom, arbeidsledighet som belaster familien. Statistisk sett viser barn og unge som er utsatt for disse risikofaktorene en utvikling hvor 60 % av barna utvikler psykiske problemer, 33 % får midlertidige problemer, 33 % alvorlige problemer, 50 % depresjon ved 18 års alder. Tiltaket foreslås trappet opp slik: 2006: 1 ½ miljøterapeut ( ), 2007: 1 stilling klinisk psykolog ( ), 2008: 1/2 miljøterapeut ( ), 2008: 1 Helsesøsterstilling i ( ) Miljøterapi, behandling og avlastningstiltak for barn og unge med ADHD og andre psykiatriske diagnoser Antall barn og unge med psykiatriske diagnoser har økt dramatisk, kombinert med at behandlingstilbud fra 2. linje oppleves som sterkt redusert. Dette medfører behov for et utvidet kommunalt tilbud. Senter for oppvekst fikk i 2004 overført 1 mill. til dette arbeidet som ble rapportert som en utvidelse av støttekontaktvirksomheten. I 2005 er beløpet trukket tilbake og overført til 2006 da tiltakene var for dårlig dokumentert. Fra 2006 foreslås opprettet 2 miljøterapeutstillinger og en psykologstilling for å kunne drive psykososialt arbeid i samarbeid med familien. Fra 2007 foreslås opprettet ytterligere en stilling som klinisk psykolog Støttekontakter for barn og unge Ordinære støttekontakter for barn- og unge med nedsatt funksjonsevne Tjenesten har tidligere vært samorganisert med tilsvarende tjeneste for voksne og drevet av kultur- og fritid. Ved etablering av samordnede hjelpetjenester for barn og unge i Senter for oppvekst, ble tjenesten overført til denne virksomheten. Videreføres Plan for psykisk helse i Drammen Side 15

16 4 Sammenstilling av nye tiltak / prioriteringer 4.1 Samlet oversikt over anvendelse av opptrappingsmidler Tiltak Ansvarlig virksomhet Informasjon Treffstedet Mental helse LPP Levende verksted Kirkens SOS Kilden Ikke fordelt Fellestiltak Incestsenter Home Start Senter for oppvekst Bruker-/pårørendeorganisasjoner Kompetanseheving, rekrutteringstiltak Seilmakerstua Institusjonsjenesten Strømsø Styrking av botiltak for unge brukere med behov for heldøgns omsorg Omsorgstiltakene Bo og omsorg psykisk helse Omsorgstiltakene Kommunale tilrettelagte boligtilbud (ikke omsorgsboliger) Psykososialt team Omsorgstiltakene Dagsenter Strømsø Omsorgstiltakene Dagsenter Bragernes Omsorgstiltakene Bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester og miljøarbeid Treffstedet Omsorgstiltakene Grønn omsorg / Inn på tunet Omsorgstiltakene Aktivitetstilbud Ordinær støttekontaktvirksomhet Gruppetiltak Støttekontakter for voksne Kultur og fritid Tiltak rettet mot arbeid og tjenesteutvikling mot NAV Omsorgstiltakene Kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak (ikke Aetat-tiltak) Sosial vakttjeneste Senter for oppvekst Tjenestetildeling / mottak Omsorgstiltakene Psykologstilling Legevakt Kommunepsykiater og tjenesteleder Omsorgstiltakene Tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ ledelse Ungdomshelstjeneste Helsestasjonstjenesten Marienlyst Helsestasjonstjenesten Konnerud Helsestasjonstjenesten Fjell Helsestasjonstjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Psykososialt team / Flyktninger Psykologstilling i grenseland mellom PPT og helsestasjoner Senter for oppvekst Ambulerende team for barn og unge Senter for oppvekst Miljøterapi, behandling og avlastningstiltak for barn og unge med psykiatriske diagnoser Senter for oppvekst ICDP foreldreveiledningsprogram Senter for oppvekst Prosjekt fysioterapitjenesten Annet forebyggende/psykososialt arbeid, kultur- /fritidstilbud for barn og unge Støttekontakter for barn og unge Sum kostnader Tillegg av rammetilskudd i forhold til vedtatt økonomiplan ( ) Omsorgstiltakene Kultur og fritid Senter for oppvekst Helsestasjonstjenesten Institusjonstjenesten Strømsø Plan for psykisk helse i Drammen Side 16

17 Økonomiplan 2005 Rapportert 2005 Økonomiplan 2006 Ny fordeling Omsorgstiltakene Kultur og fritid Senter for oppvekst Helsestasjonstjenesten Institusjonstjenesten Strømsø 4.3 Fordeling mellom målgrupper i % 4 % 73 % Informasjon, tilskudd frivillige og kompetanseheving Tiltak for voksne Tiltak for barn og unge 5 Henvisninger Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for Plan for psykisk helse i Drammen Side 17

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 21.03.2006 kl. 17.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 21.03.2006 kl. 17.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong 21.03.2006 kl. 17.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet.

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Saksbehandler: Morten Herlofsen Arkiv: G7 &30 Arkivsaksnr.: 03/ Dato:

Saksbehandler: Morten Herlofsen Arkiv: G7 &30 Arkivsaksnr.: 03/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Herlofsen Arkiv: G7 &30 Arkivsaksnr.: 03/01694-003 Dato: 07.05.03 REVIDERT HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSE. DISPONERING AV STATSMIDLER UNDER SISTE DEL AV OPPTRAPPINGSPERIODEN

Detaljer

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010 Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 21 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn 21 Alta Bydelsnr Bydelsnavn Ansvarlig for innholdet i skjemaet

Detaljer

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering bør

Detaljer

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens

Detaljer

Saksframlegg. PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN Privatpraktiserende og fastlønte fysioterapeuter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.

Saksframlegg. PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN Privatpraktiserende og fastlønte fysioterapeuter i Trondheim kommune Arkivsaksnr. Saksframlegg PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN 2006-2009 Privatpraktiserende og fastlønte fysioterapeuter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 06/14822 Forslag til vedtak: Formannskapet godkjenner Plan for fysioterapitjenesten

Detaljer

Hvordan sikre prioritering av psykisk helsearbeid?

Hvordan sikre prioritering av psykisk helsearbeid? Hvordan sikre prioritering av psykisk helsearbeid? Kommunaldirektør Tor Åm NSH, kommuner og psykisk NSH-konferanse; Kommuner og psykisk helse, Oslo 12 februar 2007 helsearbeid, Oslo 12.2.07, Tor Åm Utfordringer

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud Helse- og omsorgskonferansen på Geilo, 16. november 2017 Fylkesmannens roller Iverksetting av nasjonal politikk «Styrt»

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid,

Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid, Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid, 2002 2005 Trine Myrvold, NIBR Konferansen Kommuner og psykisk helsearbeid Oslo 12.02.07 Disposisjon Om evalueringen og

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 75/08 07/1756 OPPTRAPPINGSPLAN FOR PSYKISK HELSE ØREMERKET TILSKUDD

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 75/08 07/1756 OPPTRAPPINGSPLAN FOR PSYKISK HELSE ØREMERKET TILSKUDD Ordføreren MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 22.05.2008 Klokkeslett: 1000 Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende

Detaljer

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan: Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009 Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr 301 Bydelsnr 13 Ansvarlig for innholdet i skjemaet Tommy Grotterød E postadresse

Detaljer

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen

Detaljer

ET PROSJEKT I FORVALTNINGSREVISJON: Røros kommune

ET PROSJEKT I FORVALTNINGSREVISJON: Røros kommune ET PROSJEKT I FORVALTNINGSREVISJON: Øremerkede midler til utvikling av det psykiske helsearbeidet Røros kommune FORVALTNINGSREVISJON 2007. Hovedkontor: Kommunehuset Orgnr 987727675 2550 Os i Østerdalen

Detaljer

Psykisk helse og rus Oppgaver, ansvar og organisering Lillehammer

Psykisk helse og rus Oppgaver, ansvar og organisering Lillehammer Psykisk helse og rus Oppgaver, ansvar og organisering Lillehammer 09.05.18. Mye som påvirker oss i dag som ikke gjorde det tilbake i 2013.. Mye som bestemmer retning. En liten filmsnutt fra Facebook for

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Utfordringer og endringer innen psykisk helse og rus Fagutvalg 12. oktober 2016

Utfordringer og endringer innen psykisk helse og rus Fagutvalg 12. oktober 2016 innen psykisk helse og rus Fagutvalg 12. oktober 2016 Orientering ved TO-leder Psykisk helsearbeid og rusomsorg Anne Karin Lien og Sektorsjef Terje Næss Statsbudsjettet 2017 Pakkeforløp -Helsedirektoratet

Detaljer

Tilskudd til psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2017

Tilskudd til psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2017 Tilskudd til psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2017 Hvem kan søke? Kommuner Beløp: 155 mill. kroner/ 400.000,-kr. pr. 100% psykologstilling Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG Møtedato: 08.06.2004 Fra saksnr.: 019/04 Fra/til kl. 17.00 19.50 Til saksnr.: 022/04 Møtested: Rådhuset, Skansen Komitéens medlemmer Astrid K.

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015.

Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015. Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015. v/ seniorrådgiver Tore Sørensen 1 Langsiktige mål for psykisk helse og rusarbeid Fremme selvstendighet og mestring

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Mariann Sortland Arkiv: 16/128-2 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Mariann Sortland Arkiv: 16/128-2 Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Mariann Sortland Arkiv: 16/128-2 Dato: 06.01.2016 HELHETLIG GJENNOMGANG AV TJENESTETILBUDET TIL UTVIKLINGSHEMMEDE Vedlegg: Rapport «Helhetlig gjennomgang av tjenestetilbud

Detaljer

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl LOKALT MÅLEKART 2011 Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl Kort beskrivelse av virksomhetens tjenesteområde: Virksomheten består av følgende avdelinger: Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 1 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken Redusere unødvendig og ikke- medisinsk

Detaljer

KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET 2007 2010

KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET 2007 2010 KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET 2007 2010 Vedtatt av Krødsherad kommunestyre 14.12.06 Grunnlaget for årlige tiltak er psykiatriplanen som ble utarbeidet i 1998. Tiltaksplanen er justert

Detaljer

Psykologer i Vestfoldkommunene. Muligheter fremover

Psykologer i Vestfoldkommunene. Muligheter fremover Psykologer i Vestfoldkommunene Muligheter fremover Antall Kommune Voksne Barn og unge Svelvik 1 2 Holmestrand/Re 1 Re 1 0,5 Horten 2 2 Tønsberg 2 2 Nøtterøy 1 Sandefjord 2 2 Larvik 2 1 Sum 11 10,5 Oppgaven

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

ET LØFT FOR PSYKISK HELSE

ET LØFT FOR PSYKISK HELSE ET LØFT FOR PSYKISK HELSE Bedre tjenester til mennesker med psykiske lidelser Brukernes behov og medvirkning skal stå i sentrum Mer kunnskap og økt åpenhet om psykisk helse Større vekt på forebyggende

Detaljer

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: 12.08.2013 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger

Detaljer

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser Midler til brukermedvirkning 1. Hvilket beløp bevilget kommunen til brukermedvirkning i organisert form i 2011? Vennligst oppgi svaret i 1000 kr Omfatter bevilgninger til organisasjoner for mennesker med

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Rus og psykisk helse satsingsområde for regjeringen Utpekt som satsingsområde før valget i 2013 Inngår i regjeringserklæringen

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fagdag Fylkesmannen I Oslo og Akershus, 27. sept 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen 1 2 Opptrappingsplanen (St.prp. 63, 97/98): Brukeren skal mestre eget liv Forebygging der dette er mulig Mest mulig frivillighet:

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I OPPEGÅRD KOMMUNE

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I OPPEGÅRD KOMMUNE FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I OPPEGÅRD KOMMUNE MAI 2006 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 3 3. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 4 4. METODE 4 5. ANALYSEN 5 5.1 Kommunens planer for psykiatrisatsingen

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I FROGN KOMMUNE

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I FROGN KOMMUNE FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I FROGN KOMMUNE Mars 2006 Innhold 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 3 3. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 4 4. METODE 5 5. ANALYSEN 5 5.1 Kommunens planer for psykiatrisatsingen

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Rullering 2015-2016 Vedtatt av bydelsutvalget 11.02.2016 1 Forsidemotiv: Utsnitt av Byrådets overordnede handlingsplan 2 Innhold Handlingsplanens bakgrunn...

Detaljer

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser)

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser) SØKNAD OM TILSKUDD 2015 Kommunalt rusarbeid Kap 0765 post 62 1. INFORMASJON OM SØKER Kommune: Rissa Postadresse: Rådhusvegen 13 Organisasjonsnummer: 944305483 Postnr/sted: 7100 Kontonummer: 42130510021

Detaljer

Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Hovedutfordringer og virkemidler for et godt psykisk helsearbeid. Konkrete tiltak, samhandling, struktur og betydning av intern organisering av psykisk helse

Detaljer

Rus og psykisk helse. Eidsvoll kommune

Rus og psykisk helse. Eidsvoll kommune Rus og psykisk helse Orientering i Hovedutvalget for helse og omsorg 24.04.2017 side 1 Bakgrunn Kommunen har planlagt tjenestetilbudet med bakgrunn i: Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Sammen om

Detaljer

Pasientens helsetjeneste

Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Utfordringsbildet Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og hva dør vi av? Vi kan ikke bemanne oss ut av utfordringene

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Agenda Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Fagdag for koordinatorer og koordinerende enheter 2017 Stein Roger Jørgensen, rådgiver Fylkesmannen

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I SKI KOMMUNE

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I SKI KOMMUNE FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I SKI KOMMUNE 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 4 4. METODE 5 5. ANALYSEN 5 5.1 Kommunens planer for psykiatrisatsingen 5 5.2 Bruk av

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Revideres årlig til 2008

Revideres årlig til 2008 1 Revideres årlig til 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Bakgrunn 1.1. Innledning 1.2. Psykiatritjenesten hvem er det? 1.3. Ansvar og utfordringer for fagområdet 1.4. Om planarbeidet 1.5. Planens innhold 1.

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet

Opptrappingsplan for rusfeltet Stjørdal 22.05.17 Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor legge fram en ny opptrappingsplan

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

HANDLINGSPLAN PSYKISK HELSEARBEID

HANDLINGSPLAN PSYKISK HELSEARBEID Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 200900389 Arkivkode: 219 Saksbeh: Anders Norman Saksgang Møtedato Oppvekst- og kulturkomiteen

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60)

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Rundskriv Q-10/2013 Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Postboks 2233 3103 Tønsberg Til bykommunene

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Årsplan Psykisk helse og habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Psykisk helse og habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2019 Psykisk helse og habilitering Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR

Detaljer

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 153 Lnr.: 3961/16 Arkivsaksnr.: 16/834-1

Saksframlegg. Ark.: 153 Lnr.: 3961/16 Arkivsaksnr.: 16/834-1 Saksframlegg Ark.: 153 Lnr.: 3961/16 Arkivsaksnr.: 16/834-1 Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2016 Vedlegg: Økonomi- og aktivitetsrapport per 30.04.2016. Andre

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune

Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune 2011-2015 Bergen bystyre behandlet saken i møtet 230113 sak 18-13 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret tar Statusrapport - Plan for psykisk

Detaljer

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Mestringsenheten Eide og Fræna AMBULERENDE TEAM GNISTEN DAGTILBUD UNGDOMSPROSJEKT RASK PSYKISK HELSEHJELP

Mestringsenheten Eide og Fræna AMBULERENDE TEAM GNISTEN DAGTILBUD UNGDOMSPROSJEKT RASK PSYKISK HELSEHJELP Mestringsenheten Eide og Fræna AMBULERENDE TEAM GNISTEN DAGTILBUD UNGDOMSPROSJEKT RASK PSYKISK HELSEHJELP «sammen om mestring» I forhold til dagens tema Samhandling er et uttrykk for helse og omsorgstjenestenes

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste Meld. St. 26 (2014-2015) Melding til Stortinget Pasientens helsetjeneste Utfordringsbildet Pasienten ble spurt Generelle Spesielle Flere sykdommer mer kompleks Tjenestene fragmentert Lite koordinert Mangelfull

Detaljer

Generell informasjon

Generell informasjon Generell informasjon Ny veileder for psykisk helse- og rusarbeid for voksne Statsbudsjettet 2015 Barn og unge Tilskuddsordninger Tilsynserfaringer Strategier Opptrappingsplanen for rusfeltet 2015. OECDs

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/6522-1 Dato: 23.april 2012 DU KAN TRYGT BLI GAMMEL I DRAMMEN HØYRES 10-PUNKTSPLAN FOR BEDRING AV KOMMUNENS OMSORGSTILBUD I DRAMMEN

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer