FJELL KOMMUNE HELSESJEFEN. Saman for ein betre helse. Plan for skulehelsetenesta i Fjell. Torill Aglen Ledende helsesøster

Transkript

1 FJELL KOMMUNE HELSESJEFEN Saman for ein betre helse Plan for skulehelsetenesta i Fjell Torill Aglen Ledende helsesøster

2 H E L S E, M I L J Ø O G T R Y G G L E I K Plan for skulehelsetenesta i Fjell Utarbeid av helsesøstre i Fjell Kommune: Linda Asphaug, Elisabeth Handal, Mariann Nordvik, Astrid Paulsen, Sigrun Rekve, Monica Rønhovde, Kate Solsvik, Turid Sætre og Torill Aglen Ført i pennen av Linda Asphaug og Torill Aglen Redigert av helsesøster Kari Grindheim og leiande helsesøster Torill Aglen Layout Torill Aglen, torill.aglen@fjell.kommune.no Telefonnr: / Telefaksnr:

3 For den som ikkje veit kva hamn han styrer mot, er ingen vind gunstig. Lucilus Annaneus Seneca d.y. 4 f.kr-65 e.kr. Det skal være mål og meining med det vi gjer! 2 2

4 Innhold 1 Forord INNLEIING Bakgrunn for plan for skulehelsetenesta i Fjell Fjell Kommune - organisering Organisasjonskart Politisk organisering Organisasjonskart for helsesjefen PLANGRUNNLAG Lovverk og forskrifter Regelverk som er av betyding for skulehelsetenesta NASJONALE OG LOKALE FØRINGAR/ MÅL SKULEHELSETENESTAS FØREMÅL OG OPPGÅVER Overordna mål: Hovudmål Generelle om mål: KOMMUNENS ANSVAR ANSVARSFORHOLD OG ORGANISERING I SKULEHELSETENESTA Tilgjengelege ressursar i skulehelsetenesta (gjeldande frå hausten 2010) Oversikt over helsesøstrer og leger i barneskulen pr. februar 2010: Oversikt over helsesøstrer og leger i ungdomsskule og SVG Tlf. liste til skular i Fjell Kommune HELSESØSTER OG SKULELEGENS ARBEIDSOMRÅDE Helsesøster sine oppgåver: Skulelegeen sine oppgåver: JOURNALFØRING (DOKUMENTASJON) I SKULEHELSETENESTA Journalføring (dokumentasjon) Oppbevaring av journal i helsestasjons- og skulehelsetenesta Inn og utskriving av barnet/eleven ved helsestasjon eller skulehelsetenesta OVERSIKT OVER BARN OG UNGES HELSETILSTAND Helseproblem hos elevar Internkontroll Kartlegging av helsetilstanden til barn Statistikk i Fjell Kommune OPEN TREFFETID OG KONTOR PÅ SKULEN Kontortilhøve for skulehelsetenesta HELSEUNDERSØKINGAR OG PROGRAM FOR HELSEOPPLYSNING Kortversjon av tilrådingar for skulehelsetenesta:(is-1154) s VAKSINASJON I BARNE- OG UNGDOMSALDER Endringar i skulehelsetenesta sine arbeidsoppgåver ad vaksineprogrammet Flytting av MMR- vaksine frå 7. klassetrinn til 6. klassetrinn Endringar om bruk av BCG- vaksine HPV-vaksine ny vaksine på barnetrinnet

5 16 BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET I NOREG Barnevaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsboka Vaksinasjonsboka i - e-bok versjon KUNNSKAPSLØFTET Læreplan i mat og helse, kompetansemål: Læreplan i kroppsøving, kompetansemål: Læreplan i naturfag, kompetansemål i kropp og helse: HELSEOPPLYSNING OG LÆREPLANAR Tilbod og etterspørsel i Fjell Kommune ÅRSHJUL FOR SKULEHELSETENESTA I FJELL Hausthalvåret: Vårhalvåret TILBOD UAVHENGIG AV KLASSETRINN MEDISINERING AV ELEVAR HELSETENESTE I SKULEN 0 20 ÅR Helseteneste i barneskule klasse Helseteneste til ungdom Helseteneste i den vidaregåande skule Helseteneste i private skular ANDRE TILBOD HELSESTASJON FOR UNGDOM Personell Opningstid Innhald i tenesta ELEVAR MED SÆRSKILDE BEHOV Integrering Tilrettelegging for barn med spesielle behov Tilpassa opplæring for minoritetsspråklege elevar TVERRFAGLEG SAMARBEID Definisjon Mål Samarbeidsrutinar Samarbeid med fastlegane Samarbeid med spesialisthelsetenesta Ansvarsgrupper: Tverrfagleg team - helseteam: Arbeidsområde Samarbeid med andre kommunale tenester: Samarbeid med fylkeskommunen - tannhelsetenesta Skulehelseteneste i vidaregåande skular Fagleg usemje MILJØRETTA HELSEVERN Føremål og oppgåver Miljøretta helsevern i Fjell Kommune Teieplikt

6 27 KVALITETSSIKRING Utveksling av pasientinformasjon mellom ulike tenestestader Dokumentasjon Kvalitetsikring av prosedyrar i skulehelsetenesta Media AVVIK Rutine for avviksrapportering Handtering av klagar VEDLEGG Myndigheitskrav Styrk skolehelsetjenesten Miljøretta helsevern. Skjema ved inspeksjon Medisinering av barn i skule / SFO og barnehage Medisinering av barn i skule / SFO og barnehage Medisinering av barn i skule / SFO og barnehage Medisinering av barn i skule / SFO og barnehage Medisinering av barn i skule / SFO og barnehage Medisinering av barn i skule / SFO og barnehage Skjema for tilvisning frå/til fastlege Prosedyrar ved elevfråvær Skjema: Avtale om rusmiddeltesting Skjema for tilvising kommunepsykologtenesta Skjema for statistikk barnesteget Skjema: Statistikk ungdom SLUTTORD

7 1 Forord I Fell kommune er det frå hausten barneskular, 3 ungdomsskular og 1 vidaregåande skule. Elevtal skuleåret 2010 / 2011 er ca ved dei kommunale skulane, Danielsen barne- og ungdomsskule har ca. 300 elevar, og Sotra Vidaregåande skule har ca 560 elevar. Skulehelsetenesta er leia av leiande helsesøster, i samarbeid med helsesøstrene og skulelegane. Alle elevar vert kalla inn til helsesøster og lege før dei tek til på skulen v/ 5-År; Skulestart - undersøkinga. Seinare klassesteg vert ikkje alle elevar kalla inn, men ein følgjer opp dei elevar som skulehelsetenesta / føresette meiner har trong for oppfølgjande kontrollar målretta helseundersøking. Skulehelsetenesta skal ha eit nært samarbeid med skulen og være elevane sin bedriftshelseteneste. Helsesøster og / skulelege kan bidra til undervisning, gje råd til skulen om arbeidsmiljø for elevane, samt leggje forhold til rette for integrering av funksjonshemma elevar. Ved overgang frå barnehage skule, barneskule ungdomsskule, ungdomsskule vidaregåande skule, kan det være eit tverrfagleg møte mellom t.d. PPT, barnevern, barnehage, skule, foreldre /føresette og helsesøster og skulelege for å sikre elevar med særskilde behov best mogleg læringsforhold. Skulehelsetenesta kan delta i ansvarsgrupper, og kan sørgje for tilvising vidare til m.a. fastlege, PPT, ergoterapeut, fysioterapeut, spesialisthelsetenesta og tannhelsetenesta, NAV kommunale tenester (sosialtenesta), psykisk helseteneste og barnevern. Vi kan og hjelpe med å kontakte familievernkontoret. Statens helsetilsyn sitt anbefalte vaksinasjonsprogram vil bli fylgt opp gjennom grunnskulen. Personalet i skulehelsetenesta har same teieplikt som anna helsepersonell. Kommuneoverlegen og smittevern legen er medisinsk-fagleg rådgjevar for helsetenesta i kommunen. Lege tilknytt skulehelsetenesta er fagleg rådgjevar for skulehelsetenesta. Helsesøster er ansvarleg for den praktiske gjennomføringa. Dei som ikkje ynskjer å gjere seg nytte av skulehelsetenesta, kan nytta sin fastlege for konsultasjonar i hht Statens helsetilsyn sine anbefalingar for skulehelsetenesta. Straume Torill Aglen Stein Inge Stigen Terje Handal Leiande helsesøster Kommuneoverlege Helsesjef 6 6

8 2 INNLEIING 2.1 Bakgrunn for plan for skulehelsetenesta i Fjell Samfunns- og helseforhold for barn og unge har i dei seinare åra endra seg og det har vært stilt spørsmål til metodar, prioriteringar og innhald i skulehelsetenesta. Utviklinga har ført til at innhaldet i tenesta i stor grad har endra seg frå rutinemessige helseundersøkingar til psykososiale problemstillingar og tiltak i tråd med dette. Fjell kommune har, etter at det kom ny Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skulehelsetenesta (april 2003), samt veileder til denne, IS-1154, og reform for grunnskulen og den vidaregåande skulen (Kunnskapsløftet), lagt føringar for at det har vore behov for oppdatering og skriftleggjering av plan for tenesta. Det har frå helsesøstrene si side vore eit ønskje om ei tverrfagleg plangruppe samansett av politikarar, skuleleiing og helsetenesta representert ved helsesøster og lege. Dette har vært vanskeleg å få til, og etter samtykke frå Helsesjefen utarbeidet helsesøstrene i Fjell utkast til Plan for skulehelsetenesta i Fjell som vart sendt til høyring hos skulelegane og Helsesjefen. Planen inneheld ikkje konkrete prosedyrar for skulehelsetenesta. Prosedyrar og kvalitetssikring av desse er i eiga perm og i elektronisk utgåve. Planen er meint å vere ein overordna plan som sikrar at tenesta utøvast i samsvar med allment aksepterte faglege normer, lover og forskrifter samt nasjonale og lokale satsingar. Vidare er målet at planen skal være eit bindeledd mellom skulehelsetenesta, skulane og andre samarbeidspartnarar i vår kommune, og på den måten medverke til at vi i fellesskap jobbar for at barn og unge kan vokse opp i trygge og helsefremjande omgjevnadar. Dersom dei sentrale helsemyndigheiter skulle endre på lover, forskrifter eller rettleiarar som vedrører skulehelsetenesta, vil planen måtte endrast i samsvar med dette. Rullering av planen vil skal gjerast kvart fjerde år, medan skulehelsearbeidet vert evaluert årleg. Ansvarleg er leiande helsesøster. Med helsing Torill Aglen Leiande helsesøster Straume

9 3.1 Organisasjonskart 3 Fjell Kommune - organisering Dei viktigaste politiske organa er kommunestyret, formannskapet og dei tre komiteane: Drift, Finans og forvaltning, Plan og utvikling Politisk organisering 5 stabsavdelingar: Personal-, IKT-, økonomi-, plan og utbygging og eigedomsavdeling. 5 teneste lineavdelingar. Helse-, Barnehage-, Skule-, Omsorg-, Sosialavdeling. Helsestasjonstenesta med jordmor og flyktninghelseteneste er organisert i Helseavdelinga med helsesjefen som sin næraste overordna. Kommunen er ei tenesteytande verksemd og den viktigaste tenesteprodusenten for innbyggjarane i Fjell. Eit hovudmål er å dekkje innbyggjarane sin trong for kommunale tenester så raskt, godt og rimeleg som råd. Fjell kommune har i dag ansvar for grunnskulen, helsevern, sosiale tenester, pleie og omsorg, teknisk infrastruktur, tilrettelegging av bustadbygging, næringsliv, kulturaktivitetar, deler av kyrkjeleg verksemd Organisasjonskart for helsesjefen 8 8

10 4 PLANGRUNNLAG 4.1 Lovverk og forskrifter 1 Helsestasjons- og skulehelseteneste er ei lovpålagt delteneste til alle barn og unge 0 20 år. Lov om helseteneste i kommunane av nr SIST - ENDRA: LOV Deltenesta inngår som ein del av kommunens lovpålagde plikt til å drive førebyggande og helsefremmande arbeid ( 1-2). Forskrift om kommunens helsefremjande og førebyggande arbeid i helsestasjons- og skulehelsetenesta av 3.april 2003 nr 450 ( skal gjelde for barn og ungdom i skulealder som følgjer undervisning i skular og som omfattast av lov om grunnskulen og lov om vidaregåande opplæring ( 1). Tenesta skal omfatte følgjande: Systematiske medisinske undersøkingar, individuell helserettleiing og andre medisinske tiltak her under helseopplysning. Strukturert tverrfagleg samarbeid spesielt med skulen, fastlegane, pedagogisk-psykologisk teneste, Sosialtenesta og den offentlige tannhelsetenesta. Rådgjeving til skulens personale vedrørande hygieniske forhold og arbeidsmiljø, og vedrørande tilrettelegging for integrering av funksjonshemma barn. Bistand med undervisning i den utstrekning skulen ynskjer det 4.2 Regelverk som er av betyding for skulehelsetenesta Utover helselovgjevinga er følgjande regelverk av betyding for skulehelsetenesta: LOV Kommuneloven. Lov om kommuner og fylkeskommuner LOV Barnelova - bl. Lov om barn og foreldre (barnelova). ( ) LOV Endringslov til barnelova. Lov om endringer i lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre LOV Endringslov til barnelova mv. Lov om endringer i barnelova mv. (omfang av samvær, styrking av meklingsordningen, tiltak for å beskytte barn mot overgrep, foreldreansvar etter dødsfall, tilbakebetaling av barnebidrag mv.) ( ) LOV Barnevernloven - bvl. Lov om barneverntjenester. ( ) LOV Endringslov til barnevernloven LOV Offentleglova - offl. Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd LOV Opplæringslova. Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa 1 Vedlegg 1 Oversikt over lover, forskrifter og rundskriv 9 9

11 5 NASJONALE OG LOKALE FØRINGAR/ MÅL I stortingsmelding nr står barn og unge si helse sentralt. Dei nasjonale innsatsområda er psykososiale problem, førebygging av ulykker, belastningslidingar og astma, allergi og inneklimasjukdomar. Det førebyggande arbeidet innan ernæring, tobakk og rus skal fortsetje som før. Stortingsmelding nr 16 ( ) Resept for eit sunnare Noreg, gjer tydelege føringar for vidareutvikling av skulehelsetenesta som ein viktig medspelar for å fremje barn og unge si helse. Kompetanse og tverrsektorielt samarbeid er viktige element i utviklinga av betre førebyggjande tenester for barn og ungdom. Handlingsplan for fysisk aktivitet Saman for fysisk aktivitet, understrekar at skulehelsetenesta er ein viktig aktør i tilrettelegginga av eit godt fysisk og psykososialt miljø på skulen og at helsestasjons- og skulehelsetenesta har potensiale til å nå breitt ut med opplysning og rettleiing om fysisk aktivitet og helse. Handlingsplan for betre kosthald i befolkninga ( ) legg bl.a vekt på at helsestasjons- og skulehelsetenesta er eit lågterskeltilbod som når alle og som difor er viktig å styrkje med omsyn til utjamning av sosiale helseskilnadar. Nasjonal strategi for det tobakksførebyggjande arbeidet ( ). Skulen er valt som arena for tobakksførebygging. Undervisningsprogrammet FRI vert bl.a. tilrådd å bruke. Skulehelsetenesta er venta å gje helsefagleg støtte til skulane i gjennomføringa av desse programma. Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) gjer bl.a. føringar om at helsestasjons- og skulehelsetenesta skal styrkjast med å tilføre fleire stillingar og utvikle breiare kompetanse. Rundskriv 1-47/99 Helsestasjon for barn og unge 0-20 år - eit kraftsenter for helse og oppvekst gjer tydelege føringar om eit sterkare tverrfagleg basis i helsestasjons- og skulehelsetenesta. Diverse andre dokument gjer også føringar for prioriteringar innan helsestasjons- og skulehelsetenesta. Målet er at helsestasjons- og skulehelsetenesta skal framstå som et heilskapleg og samordna tilbod til gravide og barn og ungdom 0-20 år. Retningslinjer for undersøking av syn, hørsel og språk hos barn vart implementert frå år 2007 da retningslinjene kom. Det er også eit mål å avverje kjønnslemlesting av jenter. Arbeidet med kompetanseheving på dette området for helsesystrer og jordmødrer på helsestasjonar, ungdomshelsestasjonar og i skulehelsetenesta skal ivaretakast. Vidare kan det også nemnast nasjonale føringar som: Satsing på helsestasjons- og skulehelsetenesta som verktøy for utjamning av sosiale ulikskapar i helse, jf. St. meld. nr. 20 ( ). Kommunane si styrking av helsestasjons- og skulehelsetenesta, som ein sentral aktør i folkehelsearbeidet (helsefremmende og førebyggjande arbeid). Delta i implementering av retningslinjer for mat og måltider i barnehagar og skular. Fjell kommune satsar særskild på barn og unges psykiske helse. Fleire nye stillingar har blitt oppretta, og mange nye tiltak sett i verk i kommunen sidan Dette er i tråd med tilrådingar nedfelt i sentrale dokument som t.d. Opptrappingsplanen for psykisk helse , Regjeringas strategiplan for barn og unges psykiske helse, rettleiar Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunane samt lokal psykiatriplan for Fjell

12 6 SKULEHELSETENESTAS FØREMÅL OG OPPGÅVER Helsestasjons- og skulehelsetenesta er en lovpålagt teneste som skal gi helsefremmende og førebyggande tilbod til gravide, føresette og barn og unge i alderen 0 20 år. 6.1 Overordna mål: (IS Fleire leveår med god helse i befolkninga som heilskap Å redusere helseforskjellar mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn (St. meld. Nr Resept for et sunnare Noreg) 6.2 Hovudmål Skulehelsetenesta skal: Arbeide for å fremme eleven si totale helse og førebyggje sjukdom, skade eller lyte. Samarbeide med heim, skule og dei andre hjelpetenestene i samfunnet for å identifisere og løyse dei helsemessige problema som særleg er knytt til skuleelevar si situasjon. Tilbodet skal vera universelt og ha lett tilgjenge. 6.3 Generelle om mål: Skulehelsetenesta skal vere elevane sin bedriftshelseteneste og skal være eit heilskapleg tilbod som ivaretek den fysiske og psykiske helse hos barn og unge og deira familiar. Den omfattar helseundersøkingar, vaksinering, oppsøkande verksemd, helseopplysning og veiledning. Skulehelsetenesta skal være lett å oppsøke, enten det gjelder små eller store problem. Det betalast ikkje eigenandel, heller ikkje for barnevaksinasjonsprogrammet. Alle barn og unge har rett til helsekontroll i kommunen. Foreldra plikter å bidra til at barnet deltar i helsekontrollar. Jf. Kommunehelsetenestelova 2-2. Det skal være skulehelseteneste på alle skular til og med vidaregåande. Det gjelder både private og offentlige skuler. Skulehelsetenesta skal dessutan drive planmessig helsefremmende og førebyggjande arbeid retta mot både einskildlevar, grupper og skulemiljøet. Skuleheltenesta har eit ansvar for å medvirke til å auke barn og ungdoms kunnskapar om korleis dei kan meistre sitt eige liv og ta sjølvstendige val i forhold til eiga helse og levevanar. I samarbeid med heim og skule skal skulehelsetenesta bidra til å fremme gode sosiale forhold og et godt miljø. Stadig fleire kommunar har oppretta eit helsestasjonstilbod for ungdom opp til 20 år. Det skal være eit supplement og ikkje ein erstatning for skulehelsetenesta. Her kan ungdom få råd og veiledning om seksualitet og psykisk, fysisk og sosial helse. Fjell kommune oppretta Helsestasjon For Ungdom HFU i 2001 og er i samarbeid med Sund og Øygarden kommune

13 7 KOMMUNENS ANSVAR Kommunens helsefremmende og førebyggjande arbeid i helsestasjons- og skulehelsetenesta IS-1154, Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr Forskrifta regulerer innhaldet i desse to tenestene. Føremålet med helsestasjons- og skulehelsetenesta er å fremje psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og førebyggje sjukdom og skade. For skulehelsetenesta sin del gjeld forskrifta barn og ungdom i grunn- og vidaregåande skule. Skulehelsetenesta skal - i samarbeid med heim, skule og det øvrige hjelpeapparat i samfunnet - arbeide for å identifisere og løyse dei helseproblem som er særskild knytt til skuleelevars situasjon. Formålsparagrafen i forskrifta har tre ledd som viser at kommunen gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det heilskaplege førebyggjande og helsefremjande arbeid. a) fremme psykisk og fysisk helse b) fremme gode sosiale og miljømessige forhold c) førebygge sjukdom og skade Det er vanlig å dele det førebyggjande arbeidet inn i tre områder: Primærførebyggjande arbeid som retter seg mot alle. Eks. vaksiner mot smittsame sjukdommar, kosthalds- veiledning, ulykkesførebyggjande arbeid. Sekundærførebyggjande arbeid i tilfelle der problemet, skaden eller sjukdommen føreligger. Målet er å oppdage dette så tidlig som mulig slik at vidareutvikling eller tilbakefall kan unngåas eller holdast under kontroll. Eks. målretta arbeid mot grupper av elever i skulen, oppsøkande verksemd til sårbare målgrupper. Tertiærførebyggjande arbeid som retter seg mot personar som har sjukdom, skade eller lyte, med sikte på å hindre forverring av eksisterande problem, eks. koordinering av tenester til barn og unge med psykiske eller fysiske handikap. Helsetilsynet meinar måla kan verte nådd ved målretta planlegging av tenesta, gjennomføring av program for helseopplysning, foreldre- og elevrettleiing, helseundersøkingar og vaksinasjon, samt å gje tilbod om utvida støtte og hjelp ved behov. Målet i skulehelsetenesta er å hjelpe det einskilde barn i skulen i å oppnå best mogeleg fysisk og mental helse, slik at dei kan få optimal utbyte av undervisninga og samværet med andre. Skulehelsetenesta skal også bidra til at den einskilde elev seinare i livet på eigen hand skal velje det som tener helsa best, og som gjer den einskilde mogelegheiter til å utnytte og utvikle sine ressursar. Metodar og prosedyrar for å kunne oppnå forskriftene vil blant anna vere: Forhandsopplysningar innhenta ved samtale og /skriftleg utfylt skjema med: eleven, foreldre/ føresette, klasselærar, sosiallærer, andre samarbeidspartnarar. Vurdere tidlegare funn Individuell konsultasjon Tverrfaglig samarbeid Tilvisning Helseopplysning Gruppesamtaler 12 12

14 8 ANSVARSFORHOLD OG ORGANISERING I SKULEHELSETENESTA Kommuneoverlegen er medisinsk fagleg rådgjevar for skulehelsetenesta. Det medisinsk-faglege rådgjevingsansvaret er delegert frå kommuneoverlege til helsestasjonslegane/ skulelegane. Skulelegane har vidare medisinsk fagleg rådgjevingsansvar for sine respektive skular. I Fjell har leiande helsesøster det faglege og administrative ansvaret for tenesta. Dei einskilde personellgrupper som arbeider i skulehelsetenesta er tillagt det faglege ansvaret for sine respektive tenester. I skulehelsetenesta i Fjell er det i hovudsak helsesøster og skulelege som utfører tenesta. I tillegg er det fleire samarbeidspartnarar som er knytt til ulike helsetiltak ved tenesta, t.d. kommunepsykologar, fysioterapeutar, PPT og barnevern. 8.1 Tilgjengelege ressursar i skulehelsetenesta (gjeldande frå hausten 2010) Helsesøster Stillings % i skulen Annet Straume Vikar for Elisabeth Handal 0,5 Elisabeth V. Petersen 0,80 Kate Solsvik Lilliann Brekke 0,25 Louise Armond 0,6 Inga Havnen Randi Aldal 0,10 Randi Hagenes 0,20 Turid Sætre 0,40 SVG Viviann Holmefjord 0,25 Tot. Straume 3,1 Ågotnes Kari Grindheim 0,20 Kari Wenæs 0,20 Lilly-Ann Giske 0,20 Mariann Hjelle Nordvik 0,80 Monica Melkevik 0,40 Tot. Ågotnes 1,8 Tot. Straume+Ågotnes 4,9 Ragnhild Palmesen 1,0 HFU Legar Timer pr. uke Anne Louise Voltersvik 2 HFU Bente Langedal 4 Bernt-Olaf Flem 3 Kåre Aksnes 2 Stig Guntveit 6 Axel Wangberg 6 Turnuslege 7 Totalt antall timer / uke

15 8.2 Oversikt over helsesøstrer og leger i barneskulen pr. februar 2010: Ansvar for skulehelsetenesta er fordelt på forskjellige helsesøstrer / skulelegar SKULEHELSETENESTA OVERSIKT OVER HELSESØSTRER OG LEGER Algrøy Helsesøster Lilly-Ann Bondhus Giske Tlf (Ågotnes helsestasjon) Mobil tlf. hs Skulelege Bernt-Olaf Flem Bjorøy Helsesøster Elisabeth Marie Handal Tlf (Straume helsestasjon) Mobil tlf. hs Skulelege Bente Langedahl Brattholmen Helsesøster Lillian Brekke Tlf (Straume helsestasjon) Mobil tlf. hs Skulelege Axel Wangberg Ekerhovd Helsesøster Louise Armond (Inga Havnen, perm.) Tlf (Straume helsestasjon) Mobil tlf. hs Skulelege Axel Wangberg Foldnes Helsesøster Elisabeth Marie Handal Tlf (Straume helsestasjon) Mobil tlf. hs Skulelege Bente Langedahl Hjelteryggen Helsesøster: Ragnhild Palmesen Tlf (Straume helsestasjon) Mobil tlf. hs Skulelege Bente Langedahl Kolltveit Helsesøster Mariann Nordvik Tlf (Ågotnes helsestasjon) Mobil tlf. hs Skulelege Kåre Aksnes Knappskog Helsesøster Kari Grindheim Tlf (Ågotnes helsestasjon) Mobil tlf. hs Skulelege Bernt-Olaf Flem BARNESKULE Landro Helsesøster Kari Wenæs Tlf (Ågotnes helsestasjon) Mobil tlf. hs Skulelege Bernt-Olaf Flem Liljevatnet Helsesøster Louise Armond (Inga Havnen, perm.) Tlf (Straume helsestasjon) Mobil tlf. hs Skulelege Axel Wangberg Misje barneskule Helsesøster Lilly-Ann Bondhus Giske Tlf (Ågotnes helsestasjon) Mobil tlf. hs Skulelege Bernt-Olaf Flem Skålevik Helsesøster Louise Armond (Inga Havnen, perm.) Tlf (Straume helsestasjon) Mobil tlf. hs Skulelege Bernt-Olaf Flem Syltøy Helsesøster Lilly-Ann Bondhus Giske Tlf (Ågotnes helsestasjon) Mobil tlf. hs Skulelege Bernt-Olaf Flem Tellnes Helsesøster Randi Aldal Tlf (Straume helsestasjon) Mobil tlf. hs Skulelege Bente Langedahl Ulveset Helsesøster: Elisabeth Vaage Petersen Tlf (Straume helsestasjon) Mobil tlf. hs Skulelege Kåre Aksnes Ågotnes Helsesøster Mariann Nordvik Tlf (Ågotnes helsestasjon) Mobil tlf. hs Skulelege Stig Guntveit 14 14

16 8.3 Oversikt over helsesøstrer og leger i ungdomsskule og SVG Fjell Helsesøster Elisabeth v. Petersen Tlf (Straume helsestasjon) Mobil hs Skulelege Stig Guntveit Danielsen barne- og ungd. skule Helsesøster Viviann Holmefjord Tlf (Straume helsestasjon) Mobil tlf. UNGDOMS- OG VIDAREGÅANDE SKULE Tranevågen Helsesøster Monica Melkevik & Mariann H. Nordvik Tlf (Straume helsestasjon) Mobil tlf. hs. Monica Mariann Skulelege Stig Guntveit Sotra Vidaregåande Skule Helsesøster Turid Sætre & Ragnhild Palmesen Tlf (Straume helsestasjon) Mobil tlf. Turid / Ragnhild Skulelege: Axel Wangberg Sotra Vidaregåande Skule avd. Bildøy 15 15

17 8.4 Tlf. liste til skular i Fjell Kommune Skule Adresse Helsesøster Telefon Faks Elevtal Pr aug 2009 Algrøy skule Bjorøy oppveksttun Brattholmen skule Danielsen Barneskule Sotra ? Danielsen Ungdomsskule Sotra 240? Ekerhovd oppveksttun Fjell Ungdomsskule Gangstøgarden Kolltveit 5353 Straume Foldnes skule Hjelteryggen skule Knappskog skule Kolltveit skule Landro skule Liljevatnet skule Misje skule Skålevik skule Syltøy oppveksttun Sørli usk 6 Tellnes skule Ulveset skule bsk usk Ågotnes skule bsk usk 16 16

18 9 HELSESØSTER OG SKULELEGENS ARBEIDSOMRÅDE 9.1 Helsesøster sine oppgåver: Være primærkontakt, administrativt ansvarleg, og skal i samarbeid med skule og skulelege planleggje og koordinere helsetenesta ved sin skule Gjennomføre dei daglege praktiske oppgåvene ved verksemda (t.d. vaksinasjonsprogrammet) Sjå til at elevar med spesielle behov blir følgt opp (t.d. elevar med fysiske, psykiske og sosial funksjonshemming, elevar med somatiske lidingar, utviklingsforstyrringar). Ved behov gje helseopplæring og rettleiing til elevar og til personale ved skulen om spesielle helseproblem. Medvirke i helseopplysning overfor skule, heim, einskildelevar og grupper, og kan om ønskjeleg samarbeide med skulelege og lærarane om undervisning i grupper eller klasser. Ha oversikt over helsetilstanden til barn og unge, og over faktorar som kan verke inn på helsa deira. Delta i tverrfagleg samarbeid, enten vedrørande einskild elevar eller ved helseproblem som vedkjem situasjonen til fleire skuleelevar. (Samtykke må føreligge frå elven, og frå føresette når det gjeld elever under 16 år, dersom sak skal takast opp med navn.) Delta i VIP veiledning og informasjon om psykiske problem og lidingar på ungdomstrinnet / vidaregåande skule. Delta i skulen sitt program. Er ansvarleg for at årsplanar for skulehelsetenesta vert laga, at det foretas registrering, utarbeiding av statistikk, resultatvurdering og evaluering. Statistikk skal sendast leiande helsesøster kvart halvår, og rapportar utarbeidast og sendast leiande helsesøster ved slutten av skuleåret. Ajourføre helsekort datajournal og papirjournal Deltaking i tverrfaglege fora Varsle skulen og kommunens administrative leiing og gje informasjon om tilhøve som har betyding for helsa og trivnaden til skuleelevar. Delta i miljøundersøkingar, i vurdering av helserisiko og i utforminga av råd og uttale til skulen, kommuneoverlegen og eigedomsavdelinga. Skulelegen er medansvarleg for dette. Rapport vert sendt de nemnde instansar samt leiande helsesøster

19 9.2 Skulelegeen sine oppgåver: Foreta undersøking av alle elever før skulestart. 5 års - kontrollen Foreta naudsynte individuelle medisinske undersøkingar og vurderingar med tanke på skulesituasjonen Tilvise og samarbeide med fastlegen i einskildsaker Syte for eventuell vidare tilvisning til undersøking og behandling til fastlege / spesialist Delta i vurdering og oppfølging av elevar med særskilte behov. Vurdere tilgjengeleg informasjon, noterer funn og vurderingar i helsekortet / datajournalen Vurdere epikriser, tilbakemeldingar og innkomne prøvesvar, og vere ansvarleg for ein heilskaps vurdering Vurdere elever sitt behov for fritak, redusert eller tilpassa deltaking i undervisning evt. i samarbeid med fastlege. Bidra med råd og rettleiing til skulen og helsepersonellet. Medvirke i helseopplysning overfor skule, heim, einskildelevar og grupper eller klasser, evt. i samarbeid med helsesøster og/ lærer. Delta i VIP veiledning og informasjon om psykiske problem og lidingar på ungdomstrinnet /vidaregåande skule. Delta i skulen sitt program. Delta i tverrfagleg samarbeid, enten for einskildelevar eller ved helseproblem som vedkjem situasjonen til fleire skuleelevar. (Samtykke må føreligge frå elven, og frå føresette når det gjeld elever under 16 år, dersom sak skal takast opp med namn.) Har medansvar for miljøretta undersøkingar og vurdering av helserisiko, og for rapportering, råd og uttale til skulen, til kommuneoverlegen og til dei fagmyndigheiter som er medansvarleg for å sikre eit helsemessig forsvarleg skulemiljø

20 10 JOURNALFØRING (DOKUMENTASJON) I SKULEHELSETENESTA Veileder i journalføring (dokumentasjon) i helsestasjons- og skulehelsetenesta (IS-2700) ( Journalføring (dokumentasjon) Journalføring (dokumentasjon) dvs.: Nedskriving av observasjonar, vurderingar, beslutningar og utførte handlingar som vert gjort. Helsestasjons- og skulehelsetenesta plikter å føre journal (helsekort). Dette gjeld både helsesøster og skulelege. Fjell Kommune nyttar Infodoc journalsystem eit elektronisk godkjent verktøy i sikker sone. Det vert også nytta papirjournal / helsekort. Føresette og/eller elev har som hovudregel rett til innsyn i journal. Journalar i skulehelsetenesta vert oppbevart i låsbart arkivskap på skulen sitt helserom eller på helsestasjonen. Ved flytting overføres journalen automatisk til skulehelsetenesta ved den nye skulen, med mindre det gis beskjed om at kortet ikkje skal sendast. Skulen skal gi melding til skulehelsetenesta når ein elev begynnar eller sluttar. Når eleven sluttar i grunnskulen (10. klasse) vert journalen fjernarkivert ved Straume helsestasjon. Utdrag frå forskrifta: Ethvert helsepersonell som yter helsetenester på selvstendig grunnlag, har dokumentasjonsplikt. Bestemmelsen om plikt til å dokumentere den pasientrettede virksomhet fremgår av helsepersonelloven 39, første ledd. (IS-2700) Journalen skal inneholde opplysninger som bør følge barnet fra nyfødtperioden til det går ut av grunnskulen eller den videregående skulen. (IS-2700) 10.2 Oppbevaring av journal i helsestasjons- og skulehelsetenesta Kap. 2.9 Journalen skal oppbevarast i samsvar med pasientjournalforskrifta 14. Papirbasert journal skal fortrinnsvis oppbevarast i låsbart arkivskap i helsestasjons-/skulehelsetenestas lokalar. Journalopplysningane skal bare være tilgjengelige for helsepersonell som har behov for tilgang. Journalen skal oppbevarast i minst 10 år etter at barnet har avslutta obligatorisk skulegang. Etter denne frist kan journalen makulerast dersom den journalansvarlige, eventuelt den medisinsk-faglig ansvarlig lege for verksemda, etter en konkret vurdering gir sitt samtykke. Det skal føres fortegnelse over makulerte/brente journalar. (IS-2700) 10.3 Inn og utskriving av barnet/eleven ved helsestasjon eller skulehelsetenesta Kap Kommunen har plikt til å tilby alle barn og unge i alderen 0 til 20 år nødvendig helsestasjonsog skulehelseteneste. På denne bakgrunn må det opprettes system for å sikre en oversikt over barn og unge som til enhver tid befinner seg i kommunen. Dersom helsekortet ikke er mottatt tidligere fra helsestasjons- /skulehelseteneste, bør føresette kontaktast for opplysningar om kor journalen er. Helsestasjons- /skulehelsetenesta i kommunen som familien flytter fra, bør innhente opplysningar fra føresette om hvor journalen skal oversendes. Helsestasjons- og skulehelsetenesta skal av dokumentasjons- hensyn oppbevare en oversikt over mottatte og oversendte journalar. En protokoll kan gi den nødvendige oversikten. Oversikten kan makuleres etter ie same reglene som gjelder for journaler i henhold til journalforskriften. Ved mottak av journalar registrerast: innkomstdato og identitet på den som mottar journalen barnets/elevens navn og fødselsdato

21 Ved oversendelse av journalar registrerast: oversendelsesdato og identitet på den som oversender journalen barnets/elevens namn og fødselsdato namn og adresse på den helsestasjons- /skulehelseteneste som journalen sendes til. Når et barn flytter til utlandet, bør foreldra få kopi av journalen. Journalen arkiverast ved den helsestasjon eller skulehelseteneste som barnet soknet til før flyttingen, inntil barnet kommer tilbake OVERSIKT OVER BARN OG UNGES HELSETILSTAND Kommunen skal i følge 1 4 i kommunehelsetenesteloven ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som har innvirkning på helse. Forskriftens 2 2 presiserer helsestasjons- og skulehelsetenestas plikt til å bidra til en slik oversikt når det gjelder barn og ungdom 0-20 år og gravide som går til kontroll på helsestasjonen. Oversikt over målgruppenes helsetilstand kan skaffes gjennom tilgjengelig statistikk, systematisert informasjon om brukernes behov og problemer, brukerundersøkelser mv. Ansatte i helsestasjons- og skulehelsetenesta har her en mulighet til å bidra til et politisk beslutningsgrunnlag tilpasset lokale forhold og lokale utfordringer. KOSTRA (KommuneSTatRApportering) er en viktig kilde til statistikk og et sammenlignings- og beslutningsgrunnlag for både kommune og stat. Gjennom KOSTRA dokumenterer kommunene blant annet data for sin innsats i det forebyggende og helsefremmende arbeidet blant barn og unge. Per i dag er det bl.a. følgende som vert rapportert: Antall nyinnskrevne gravide kvinner som har møtt til svangerskapskontroll ved helsestasjonen. Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt. Antall fullførte helseundersøkelser innen utgangen av 8.leveuke (6-ukerskontroll). Antall fullførte 2-3 årsundersøkelser. Antall fullførte helseundersøkelser skulestart-undersøkelser (innen utgangen av 1.trinn). Antall målrettede helseundersøkelser i 3.trinn i grunnskulen (8-års alder). Antall målrettede helseundersøkelser i 8.trinn i grunnskulen (13-års alder). Antall målrettede helseundersøkelser i 1.trinn i videregående skule (16-års alder). Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven nr En målrettet helseundersøkelse i helsestasjons- og skulehelsetenesta (jf. kap. 5.1i veil IS-1154), vil blant annet baseres på innhentede helseopplysningsskjemaer. Selve innhentingen av helseopplysninger og vurderingen av disse er ikke å regne som en målrettet helseundersøkelse som skal rapporteres i KOSTRA. Det er den oppfølgende undersøkelsen basert på konkrete opplysninger/bekymringer som skal registreres. For registreringen i KOSTRA er det ikke avgjørende hvilke(n) fagperson(er) som har utført undersøkelsen. Fjell Kommune rapporterer til KOSTRA kvart år i januar. Der er utarbeidet statistikkskjema 2 til bruk i skulehelsetenesta, for best mogleg å ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorar som har innverknad på helse. 2 Vedlegg: Statistikkskjema s. 68 og

22 12 Helseproblem hos elevar Utanom dei vanlege helseundersøkingane, kjem skulehelsetenesta i kontakt med elevar ved at dei sjølv tek kontakt eller at andre (lærarar/ føresette) er bekymra. Kartlegging frå Helsetilsynet (februar 2008) viser bl.a. rangering av tema/ helseproblem elevane tek opp med skulehelsetenesta. For ungdomsskuleelevar er hyppigaste kontaktårsak spørsmål om trivsel / vener, fysisk helse og seksuell helse. Spørsmål om prevensjon og psykisk helse er også framtredande. I vidaregåande skule er hyppigaste kontaktårsak spørsmål om prevensjon og psykisk helse. Denne kartlegginga omfatta ikkje kontaktårsak i barneskulane Internkontroll Skulehelsetenesta har plikt til å etablere internkontrollsystem (tilsynsloven 3). Dette skal sikre at tenesta kan verte planlagt og utført i samsvar med god praksis og krav fastsett i lov eller forskrift. Det vert stilt følgjande krav om rutinar og system: Skulehelsetenesta skal etablere internkontroll etter lov om statleg tilsyn med helsetenesta 3 og forskrift om internkontroll i sosial- og helsetenesta. Skulehelsetenesta skal syte for at der er system for kartlegging av helsetilstanden til barn og ungdom og faktorane som kan ha verknad på helsa deira, samt for tilbakemelding til kommunen ( 2-2) Skulehelsetenesta skal ha rutinar for samarbeid med fastlegen, med andre kommunale tenester og med tannhelse- og spesialisthelsetenesta. Skulehelsetenesta i Fjell har utarbeid kvalitetssystem og prosedyrar for utføring av tenesta. Der er utarbeid skjema for miljøretta helsevern, årleg miljøundersøking/inspeksjon på kvar skule. Rapport frå ståa i skulehelsetenesta vert skrevet ved skuleårets slutt. Helsesøster fører statistikkskjema for kontaktårsak. Dette syner t.d. helsetilstanden til barna. Der er også utarbeid rutinar for samarbeid med fastlegen Kartlegging av helsetilstanden til barn Helseundersøkingar vert gjort ved skulestartundersøkinga 5-årskontrollen. Barnet får da tilbod om somatisk helseundersøking / screening ved helsesøster og lege. Skjema vert fylt ut. I 2. klasse er det tilbod om helseundersøking / screening og vaksinasjon. Skjema vert fylt ut. Det vert gitt tilbod om individuell helseundersøking, rettleiing og rådgiving på alle alderstrinn 12.3 Statistikk i Fjell Kommune Skulehelsetenesta i Fjell har i fleire år ført statistikk når barn og unge kontaktar oss. Hyppigaste kontaktårsaker i barneskulane i kommunen er: Skilsmisse, generelle familieproblem, vennekonfliktar, problem i samband med puberteten. Skader i skuletida kjem høgt på lista. I ungdoms- og vidaregåande skule samt ved HFU er det mest kontakt i fht sos, testing for clamydia og prevensjonsrettleiing, elles har ungdomane same problematikk som på barnetrinnet, men der er færre skader. Kjønnsfordeling: overvekt av jenter som tar kontakt

23 Oppfølging av einskildelevar er ein relativt stor del av skulehelsetenesta, og kan vere tid- og ressurskrevjande. I tillegg til elevane, må skulehelsetenesta samarbeide med heim, skule og andre faggrupper. Oppfølgingstida kan variere frå kortare tid til fleire år, avhengig av kva det gjeld. Ofte er det snakk om elevar med samansette problem og elevar med særskilde behov. I Fjell Kommune er det nokre hovudområde som peikar seg ut som eit særskild behov: Sårbare barn og unge Venekonfliktar -mobbing Stor tilflytting manglande nettverk Innvandrarar / flyktningar manglande nettverk Dei seinare år er også rus eit problem. 13 OPEN TREFFETID OG KONTOR PÅ SKULEN Alle skulane i Fjell har open treffetid som ein del av tilbodet i skulehelsetenesta. Nokre av skulane har ordning med open treffetid for elevane kvar veke, medan dei fleste småskulane i kommunen har treffetid ein gong i månaden. Tilbodet vert ved dei fleste skulane mykje brukt. Elevtalet som møter til treffetid varierer, avhengig av kva skule det er. (Det er flest elevar som nyttar ordninga på dei 4 ungdomsskulane i kommunen, samt på Sotra Vidaregåande skule). Helsesøster ved skulen skal informere elevar, føresette og skulen om når hun er å treffe. HFU har open tid måndag kl med lege tilstades kl Torsdag har helsesøster open treffetid kl Kontortilhøve for skulehelsetenesta Eit mål for skulehelsetenesta er å kunne gi likt og likeverdig tilbod til alle. Ikkje alle skular har fast kontor eller fast stad til helsesøster. Tilbodet vert derfor ulikt for elevane i kommunen. Ved noen skular er romma helsesøster vert tilvist å bruke t.d. dårleg lydisolert, jmfr teieplikta som ikkje let seg overhalde. Klaustrofobiske tilstander utan vindauge, tilvist bruk av garderobe til undersøkingar og vaksinasjon, utstyr kan ikkje verte oppbevart på skulen og må settast opp kvar gong. Dårleg nettverk for IT. Skular med få elever kan ikkje få same kvantitative tilbod, men alle har rett på eit likt kvalitativt tilbod. Dette vonar vi kan verte betre ved at lokalitetane for tenesta vert betre. Skular der kontortilhøve må bli betre: Algrøy Brattholmen Ekerhovd Hjelteryggen Landro Misje - Syltøy og Tellnes skule

24 14 HELSEUNDERSØKINGAR OG PROGRAM FOR HELSEOPPLYSNING Dette kapitlet tek utgangspunkt i Rettleiar for helsestasjons- og skulehelseteneste (IS-1154), som gjer tilrådingar om helseundersøkingar og kva tema som bør satsast på i helseopplysnings-programmet, år Skulestart undersøkinga Alle trinn: 2. klasse: 7 8 år 5. klasse: 6. klasse / 11 år 7. klasse: 14.1 Kortversjon av tilrådingar for skulehelsetenesta:(is-1154) s BARNESKULE Veiledning: Familieforhold, Samspill, Grensesetting, Oppdragelse Helseopplysning: - Kosthald, leggetider, søvn, Skuleveg, ulykker/ skader - TV/ videobruk, sosialt nettverk, - Utvikling, bevegelse -foreldre informasjon om risiko for myopiutvikling. Somatisk helseundersøking. Oppfølging av enkeltelever ved behov Helseopplysning i klasse på forespørsel frå lærer Tilbud om helseundersøking hos skulelege og helsesøster Veiledning: Individuell og tilpasset basert på behov, observasjon og framkomne opplysningar Helseopplysning: TV/ videobruk, egenomsorg, personlig hygiene, påkledning, inneklima, kosthold/ matpakke, vaksineinfo.- Ulykker/ skader skulemiljø - Sosialt nettverk- skulemiljø. Vaksinasjon: Difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt (DTP-IPV) KOM02 Helseopplysning i klasse: Helse og trivsel Veiledning: Individuelt og tilpassa. Helseopplysning i grupper: Pubertet (jenter)? Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) Helseopplysning i grupper: Kosthald, personlig hygiene, Ulykker/ skader skulemiljø Tilbod om pubertetsundervisning (jenter) Humant papillomavirus (HPV), 3 doser (Vaksine mot livmorhalskreft) Rutinemessig høgdemåling. Veiledning: Individuelt og tilpassa. Helseopplysning i klasse: Å ta vare på egen helse Tilbod om pubertetsundervisning 23 23

25 Alle trinn: 8.klasse: 9. klasse: 10. klasse: UNGDOMSSKULEN Oppfølging av enkelt elever ved behov Informasjon om helsestasjon for ungdom Informasjon til klassene om skulehelsetenesta Helseopplysning i grupper: Eigenomsorg, risikoåtferd, seksualitet, prevensjon, psykisk helse Mantouxtest og tuberkulosevaksine (BCG) til utsette grupper Helseopplysning i klasse/grupper: - Kosthald, - Tobakk/ rus Psykisk helse Poliovaksine (til og med årskullet født 1997) Helseopplysning i klasse: Eigenomsorg, risikoåtferd, seksualitet, prevensjon, psykisk helse Alle trinn: 1. Klasse 2. Klasse 3. Klasse VIDAREGÅANDE SKULE Oppfølging av enkelt elever Helseopplysning i klasse/grupper på førespurnad frå lærer Informasjon om helsestasjon for ungdom Veieldning: Individuell basert på behov og observasjon Helseopplysning i klasse/individuelt: Seksuelt overførbare infeksjonar, prevensjon. Samliv, seksualitet Helse og livsstil Psykisk helse (VIP prosjektet) Veieldning: Individuell basert på behov og observasjon Helseopplysning: Kosthald Tobakk/ rus Psykisk helse Veieldning: Individuell basert på behov og observasjon Helseopplysning: Seksuelt overførbare infeksjonar, prevensjon Rusmidlar, eigenomsorg, psykisk helse, kosthald, fysisk aktivitet Russetid 24 24

26 15 VAKSINASJON I BARNE- OG UNGDOMSALDER Nasjonalt vaksinasjonsprogram 15.1 Endringar i skulehelsetenesta sine arbeidsoppgåver ad vaksineprogrammet Frå skuleåret 2009/2010 vert det endringar i barnevaksinasjonsprogrammet Flytting av MMR- vaksine frå 7. klassetrinn til 6. klassetrinn Publisert , oppdatert: , 09:26 Etter forslag frå Folkehelseinstituttet bestemte Helse og omsorgsdepartementet å flytte vaksinasjonen med andre dose MMR- vaksine frå 7. klassetrinn til 6. klassetrinn. Endringa har samanheng med innføring av vaksine mot humant papillomavirus (HPV) i barnevaksinasjonsprogrammet frå hausten HPV- vaksinen skal gis til jenter på 7. klassetrinn, og vaksinasjonen består av tre doser. Jentene på dette årskullet vil med programmet som har vært måtte innkallast 4 gangar i løpet av eit skuleår. Folkehelseinstituttet har fått tilbakemeldingar på at dette kan skape organisatoriske problem i skulehelsetenesta. Alternativet samtidig vaksinasjon med MMR- og HPV- vaksine vil være uheldig, dels fordi dokumentasjon på tryggleik og effekt av dette manglar, dels fordi det kan føre til økt mengd reaksjonar i form av medvitskap og liknande. For å gjøre innføringa av HPV- vaksinen enklare har derfor Helse og omsorgsdepartementet bestemt å flytte vaksinasjonen med andre dose MMR- vaksine eitt klassetrinn ned. Endringa trådde i kraft umiddelbart (I Fjell Kommune vart tilbodet gitt til alle elevar i 6. klasse våren 2009, og alle takka ja til dette.) BCG- vaksine på ungdomstrinnet er gått ut, medan det er innført ny vaksine på barnetrinnet HPV- vaksine

27 15.2 Endringar om bruk av BCG- vaksine Folkehelseinstituttets har gitt anbefaling til Helse - og omsorgsdepartementet om at BCGvaksinasjon skal utgå frå barnevaksinasjonsprogrammet frå skuleåret 2009/2010. Rapport 2008:12 Disse anbefalingane består i at: 1) Allmenn BCG- vaksinasjon for ungdom går ut frå barnevaksinasjonsprogrammet for norsk ungdom. 2) BCG- vaksine fortsetter som programvaksine for barn med økt risiko for å bli smitta med tuberkulose. 3) BCG- vaksinering fortsetter som tilbod til yngre personar med særlig risiko for smitte. Endringane trådde i kraft hausten HPV-vaksine ny vaksine på barnetrinnet Regjeringas forslag om en løyving på 57 millionar kroner til innføring av vaksine mot livmorhalskreft i barnevaksinasjonsprogrammet, ble vedtatt i Stortinget før årsskiftet 2008/2009. Vaksinen førebygger humant papillomavirus (HPV) som kan gi livmorhalskreft. Den vert tilbydt jenter på 7. klassetrinn. Endringane i barnevaksinasjonsprogrammet vil føre til at helsesøster ved ungdomsskulane får mindre arbeid med tanke på skal oppgåver, medan helsesystrene på barnetrinne skal gi tilbod om HPV- vaksine gangar 3 til jentene i 6 7. klasse og får meir å gjere. Dette vil føre til endringar i administreringa av helsesystrene på skulen. Det skal verte utarbeid og presentert plan for kvar skule ved skuleårets begynning. (kap. 17.)Helsesøster ved skulen har ansvar for dette

28 16 BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET I NOREG Frå skuleåret 2009/2010 Publisert , oppdatert , 12:30 Det anbefalte vaksinasjonsprogrammet innehelder vaksiner mot ti forskjellige sjukdommar: Difteri, stivkrampe, kikhoste, infeksjon med Haemophilus influenzae type b (Hib), pneumokokksykdom, poliomyelitt, meslingar, kusma, røde hundar og humant papillomavirus. Noen barn vert tilbydd også vaksine mot tuberkulose og hepatitt B. Vaksinasjon vert gjort på helsestasjonen og i skule helsetenesta. Den begynner vanlegvis når barnet er 3 månader gammalt og følgjer programmet i tabellen under. Alle vaksinane settes med sprøyte. Ingen av vaksinane i barnevaksinasjonsprogrammet er tilsatt kvikksølv som konserveringsmiddel Barnevaksinasjonsprogrammet Barnets alder Vaksinasjon mot Antall stikk 3 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hibinfeksjon 2 (DTP-IPV-Hib) Pneumokokksykdom 5 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hibinfeksjon 2 (DTP-IPV-Hib) Pneumokokksykdom 12 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hibinfeksjon 2 (DTP-IPV-Hib) Pneumokokksykdom 15 mnd Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 1 2. klasse 1 Difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt (DTP-IPV) (7-8 år) 6. klasse Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 1 (11-12 år) 7. klasse, jenter Humant papillomavirus (HPV), 3 doser 1 (12 13 år) (Vaksine mot livmorhalskreft) 10.klasse Poliomyelitt (til og med årskullet født 1997) 1 (15-16 år) Difteri, stivkrampe, poliomyelitt (fra årskullet født 1998) Tuberkulose (BCG), 1 dose* Hepatitt B, 3 eller 4 doser* *For barn i definerte risikogrupper 27 27

29 Vaksinasjonsboka 16.2 Vaksinasjonsboka i - e-bok versjon Publisert , oppdatert: , 13:29 Stikkord:Vaksiner E-boken revideres fortløpende ved behov og vil kunne variere fra siste trykte versjon av boken. Veiledningen om vaksinasjon er ment for helsepersonell, og inngår i smittevernserien fra Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsboka er delt inn i to hoveddeler, en generell del om vaksinasjon og en del om de enkelte vaksinene. Vaksinasjonsboka (Smittevern 14) kan bestilles i trykt versjon (utgitt februar 2007) Innhold: Vaksinasjon Den generelle delen dekker en større del av vaksinefaget. Den begynner med basiskunnskap om vaksiner og grunnbetingelser for å drive vaksinasjonsvirksomhet. Deretter kommer en samlet gjennomgang av indikasjoner, kontraindikasjoner og uønskede hendelser etter vaksinasjon. Så gjennomgås ulike aspekter ved barnevaksinasjonsprogram: Det norske barnevaksinasjonsprogrammet, barnevaksinasjonsprogram ellers i verden, kombinasjonsvaksiner og SYSVAK. De følgende kapitlene omhandler menneskene som skal vaksineres og tar for seg ulike faser av livet, sykdommer og tilstander det må tas hensyn til ved vaksinasjon, og forhold som øker indikasjonen for visse vaksiner. Kapitlet om reisevaksinasjon inneholder også en kortfattet omtale av malariaprofylakse. Den generelle delen avsluttes med forslag til tiltak når noe er gjort feil. De enkelte vaksinene Den spesielle delen omfatter vaksinene som er tilgjengelige i Norge. Vaksinene presenteres i alfabetisk rekkefølge etter sykdommene det vaksineres mot. Boka har omtale av vaksinetyper, ikke spesifikke vaksineprodukter. Imidlertid har vi i enkelte tilfeller nevnt vaksinens navn. For vaksiner med markedsføringstillatelse i Norge, er det henvisninger til Felleskatalogen og til de oppdaterte preparatomtalene (SPC) på Legemiddelverkets nettsted. For noen av vaksinene uten markedsføringstillatelse i Norge, henvises det til preparatomtaler på andre internettsteder