Styret Helse Sør-Øst RHF 19. desember 2013

Transkript

1 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. desember 2013 SAK NR KAPASITETSUTVIDELSER OG KOORDINERINGSTILTAK I HOVEDSTADSOMRÅDET PREMISSER FOR VIDERE UTREDNING OG KAPASITETSANALYSE Forslag til vedtak: 1. Styret tar rapporten Premissavklaringer for hovedstadsområdet til orientering. 2. Styret slutter seg forslagene om kortsiktige kapasitetsutvidelser og at det arbeides videre i 2014 med avklaring av kapasitetsbehovene på mellomlang og lang sikt. Hamar, 11. desember 2013 Peder Olsen administrerende direktør Side 1 av 10

2 1. Hva saken gjelder Helse Sør-Øst RHF må jevnlig vurdere hvordan RHFet ivaretar sitt sørge for -ansvar. Det gjelder foretaksgruppens samlede tilbud av spesialisthelsetjenester til regionens befolkning, herunder det framtidige behovet for regional aktivitet og kapasitet. Styret er gjennom flere orienteringer i 2013 orientert om de arbeidene som er igangsatt. I tillegg til en ny, langsiktig og samlet regional kapasitetsanalyse, har administrerende direktør tatt initiativ til et eget utredningsarbeid for hovedstadsområdet, med særlig bakgrunn i følgende aktuelle utfordringer: Kapasitetsutfordringer Akershus universitetssykehus HF (Ahus) Utviklingsplan Vestre Viken HF (VV), investeringsbehov Idéfase-prosess Oslo universitetssykehus HF (OUS) Samhandlingsreformen Arbeidet har vært ledet av en rådgivende styringsgruppe bestående av ledende personer i de angjeldende helseforetak og private sykehus, Oslo kommune, KS, brukere, konserntillitsvalgte og konsernverneombud. Styringsgruppens hovedoppgave har vært å gi administrerende direktør råd om forbedringer i tjenestetilbudet til pasienter og befolkning, ved å utrede/avklare premisser/føringer på sentrale aktivitets- og kapasitetsspørsmål i hovedstadsområdet, i et kort- og langsiktig perspektiv. Arbeidet er sammenfattet i vedlagte rapport Premissavklaringer for hovedstadsområdet. Styringsgruppen hadde sitt avsluttende møte 2. desember. Senere har det kommet inn tre merknader/anførsler/dissenser til deler av rapporten, og disse er samlet i eget vedlegg til rapporten. I denne saken sammenfatter administrerende direktør sine vurderinger og anbefalinger om kapasitetsmessige tiltak på kort sikt, videre samordning i hovedstadsområdet og premisser for videre utredning og planlegging. 2. Hovedpunkter Utfordringer i hovedstadsområdet Det forventes en betydelig befolkningsvekst i perioden Prognosen er at innbyggertallet i de tre fylkene i hovedstadsområdet vil øke med om lag I denne perioden vil aldersgruppen 80+ holde seg nærmest uendret, mens gruppen år vil vokse med over personer. Både de siste årenes befolkningsvekst og den forventede økningen i dette området er vesentlig større enn i resten av regionen/landet. Når det gjelder utviklingen i hovedstadområdet er det også viktig å nevne følgende: Oslo har i mange år hatt store forskjeller mellom bydelene i sykelighet og dødelighet for innbyggerne. Press på kapasiteten og manglende positiv utvikling i tilgjengelighetsparametere ved Ahus og OUS, jf. bl.a. fristbrudd og ventetider, gir behov for ytterligere dreining mot dag- og poliklinisk behandling. Side 2 av 10

3 Det er identifisert særlige kapasitetsutfordringer ved Ahus, jf. bl.a. Sintef-rapport1og styresaker2. Det er betydelig medisinsk og helsefaglig kompetanse i området, men samtidig en del utfordringer, bl.a. i forhold til kompetanseutvikling, rekruttering, utdanning mv. innenfor enkelte faggrupper og -områder (eksempel operasjons- og intensiv sykepleiere). Samhandlingsreformen vil ha særlige effekter i hovedstadsområdet. Dette kan innebære både utfordringer og vesentlige muligheter. Tilsvarende vil videreutvikling av storbylegevakten ha betydning for sykehusene og tjenestene på kommunalt nivå. Det er et betydelig investeringsbehov. Dette utredes i utviklingsplan og idefase for Vestre Viken og OUS. Videre prosess for disse arbeidene må avstemmes mot de pågående regionale prosjektene. Realisering og standardisering av dataløsningene med felles IKT-systemer vil gi større muligheter for raskere utveksling av pasientdata og mer effektiv pasientbehandling. Utfordringsbilde Akershus sykehusområde Hovedutfordringen ved Ahus er en sterk økning av innleggelser, mest innen generell indremedisin og som øyeblikkelig hjelp-pasienter. I de to siste vintersesongene oppgir Ahus at kapasiteten i perioder har vært utilstrekkelig, slik at sykehuset har hatt opp mot 50 pasienter på korridor. Ahus har vurdert at å ha pasienter på korridorene er en bedre løsning enn fortetning i sengepostene pga. bedre mulighet for oppfølging og overvåkning av pasientene. Løsningen må anses som en unntakssituasjon som ikke er akseptabel over tid. På Ahus har oppmerksomheten i hovedsak vært rettet mot håndteringen av akuttpasienter og tilgjengelig sengekapasitet, men Ahus har også hatt store utfordringer med lange ventetider og mange fristbrudd. Det er viktig at disse utfordringene ses i sammenheng, ved at sykehusets løsninger samtidig må sikre økt kapasitet på dagbehandling og poliklinisk utredning. Gjennomførte tiltak og oppnådde effekter På bakgrunn av driftssituasjonen forrige vinter har Ahus arbeidet aktivt med strukturelle og driftsmessige tiltak: Sykehotellet er bygget om til sengeposter. Akuttmottaket er utbygget og omorganisert. Denne nye organiseringen av akuttmottaket med erfarne akuttleger og øhjelp-poliklinikker diagnostiserer og behandler ca. 800 pasienter pr måned. Ved disse og andre tiltak reduseres videre innleggelse og overføring til sengeavdelingene med omtrent 30 pasienter per døgn. Ahus har åpnet 20 avlastningssenger for indremedisin i Ski sykehus. Gjennomsnittlig liggetid er redusert, og er nede i 3,59 som et snitt for de tre siste månedene (august-oktober 2013). Ahus har gjort en egen avtale med Sykehuset Innlandet - Kongsvinger om avlastning med ca. 60 ortopediske pasienter, 5 galle- og 5 brokkpasienter til utredning og behandling og 16 coloskopi-kontroller pr uke. I tillegg skal sykehuset ta ortopediske ø- hjelpspasienter fra nærområdene, planlagt med ett hoftebrudd per døgn. 1 Akershus universitetssykehus gjennomgang og fremskrivning av aktivitet og kapasitetsbehov somatiske tjenester 2 Ahus styresaker: , Side 3 av 10

4 Som del av samhandlingsreformen, og for å unngå unødvendige innleggelser i sykehus, etableres det kommunale akutte døgnenheter (KAD) i kommunene. Oslo kommune har foreløpig etablert 32 senger, som økes til 52 i 2014 og 73 i Tilsvarende starter andre kommuner KAD, blant annet med 10 plasser i Lillestrøm vinteren Det er foreløpig for tidlig å si hvilken effekt KAD vil ha på kapasitetsutfordringene i spesialisthelsetjenesten. Driftstiltak og organisatoriske endringer begynner å gi gode effekter på Ahus. Styrking av kompetansen i akuttmottaket med etablering av klinisk beslutningsenhet (Akutt-24) og akuttpoliklinikker har bl.a. bidratt til en betydelig reduksjon i sykehusets gjennomsnittlige liggetid. Etter de 10 første månedene av 2011 var liggetiden 4,72, mens den for tilsvarende periode 2013 er 3,83 døgn. På observasjonspostene i akuttmottaket er liggetiden redusert fra 1,6 til 1,1 døgn pr. pasient. Dette har frigjort svært mange senger og liggedøgn, og samtidig har det bedret sykehusets kapasitet og muligheter til å håndtere pågangen. Ahus får i tillegg ferdigstilt utvidelsen av akuttmottaket i desember Til tross for iverksatte og planlagte tiltak vurderer Ahus det som vanskelig å unngå perioder med overbelegg og korridorpasienter. Behovet for avlastning fra andre sykehus i vinter anslås til ca. 10 øhjelp-innleggelser indremedisin, og Ahus ser det som positivt om det planlegges noe permanent avlastning for indremedisin ved Ahus allerede fra neste vinter. Ahus har videre ønske om å frigjøre noe kapasitet til elektiv kirurgi, samtidig som de vurderer at en økning innen tyngre ortopedi også er viktig for bedre balanse i driften. Høsten 2013 gjennomfører Ahus en intern strategiprosess som omhandler kapasitet på kort, mellomlang og lang sikt. Hensikten er å få frem et omforent syn på mål og virkemidler mellom ansatte, ledere og de ansattes representanter. Utfordringsbilde Oslo sykehusområde Av de tre sykehusene i sykehusområdet, har det vært mest fokus på Oslo universitetssykehus HF (OUS). OUS har løpende utfordringer med flytting og tilpasninger av driften mellom enhetene på Aker, Ullevål, Radiumhospitalet og Rikshospitalet, mye betinget i mangeårig etterslep av vedlikehold og behov for strakstiltak. Helseforetaket vurderer likevel eksisterende kapasitet som tilstrekkelig i en normal driftssituasjon, men er bekymret for særskilte aktivitetstopper som for eksempel ved en kraftig influensaepidemi. OUS har hatt kapasitetsmessige utfordringer innen indremedisin knyttet til behovet for oppgradering av eksisterende bygningsmasse. Forskyvninger i disse planene gjør at kapasiteten vinteren 2013/14 ikke blir redusert, og det vil i tillegg bli etablert en reservekapasitet med 13 senger i Medisinsk klinikk på Ullevål. Videre oppgradering av sengeposter utsettes til et egnet rokadeareal er tilgjengelig. Det nye akuttmottaket på Ullevål test-driftes i første halvår 2014 og er fullt operativt fra juli. I tillegg til at det vil forbedre håndteringen av pasientstrømmene inn i sykehuset, styrkes postoperativ/intensivkapasiteten med 7 senger. I de nærmeste to årene vil operasjonskapasiteten og postoperativ/intensivkapasiteten bli ytterligere økt i andre deler av sykehuset. Side 4 av 10

5 Det er fortsatt driftsmessige utfordringer som følge av at IKT-systemer ikke er samordnet og på plass. Dette vil bli løst i tråd med detaljert framdriftsplan med implementering av felles PAS/EPJ 20. oktober 2014, og deretter følger innføring av felles laboratoriesystem og felles system for RIS/PACS. Rehabiliteringen av Oslo kommunale legevakt i har gitt utfordringer for OUS, ved at operativ aktivitet midlertidig er flyttet til Aker. Etter planen vil rehabiliteringen kunne ferdigstilles høsten Dette muliggjør en gradvis åpning for annen type kirurgisk aktivitet på Aker, som vil fortsette inn i OUS igangsetter et arbeid for å vurdere hvordan denne kapasiteten best kan benyttes for driften i sykehuset og for befolkningen i Oslo. For Diakonhjemmet Sykehus (DS) har samhandlingsreformen gitt store effekter og redusert sykehusets sengebehov, slik at noen sengeposter står ubrukte. Sykehuset har i tillegg åpnet nytt akuttmottak, som fra medio november 2013 vil gi befolkningen i sektoren raskere og bedre sykehusbehandling. For innbyggerne i Diakonhjemmet sektor skjer 45 % av døgnoppholdene på eget lokalsykehus (DS), mens en nesten like stor del (42 %) går til OUS. Om lag 5 % av oppholdene skjer på legevaktens observasjonspost. Rundt 8 % av oppholdene fordeler seg på andre HF/sykehus. Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) har også hatt betydelige effekter av samhandlingsreformen, som har muliggjort behandling av langt flere pasienter. Et bilde på effekten er at gjennomsnittlig liggetid på sykehuset per september 2013 var 3,8, mens den etter de tre første kvartalene av 2011 var 5,1. For innbyggerne i Lovisenberg sektor skjer 31 % av døgnoppholdene i LDS, mens 52 % går til OUS. Fra disse bydelene skjer 8 % av oppholdene på legevaktens observasjonspost, mens 9 % fordeler seg på andre HF/sykehus. En viktig forklaring på at egendekningen ved Lovisenberg er lavere enn ved Diakonhjemmet, er at Diakonhjemmet har akuttkirurgisk vaktfunksjon for sin sektor. Arbeidet med Premissavklaringer for hovedstadsområdet har avdekket et klart behov for å få til en bedre samordning av virksomheten mellom de tre sykehusene i Oslo sykehusområde. Behovet for en slik samordning ble påpekt allerede i styresak , og har senere vært adressert når OUS startet idefasearbeidet. Gjennomførte tiltak og oppnådde effekter Det pågår et arbeid i samarbeid mellom OUS og LDS/DS for å analysere nærmere hvorfor så mange pasienter fra de to private sykehusenes opptaksområder henvises til og behandles ved OUS. Målsettingen er at disse pasientene i større grad blir betjent i det opptaksområdesykehuset som de tilhører. OUS har også satt av ressurser for en mer aktiv styring av egne sengeressurser. Det er satt i gang et omfattende arbeid med utviklingsplan og idéfase i OUS. Som en del av dette arbeidet skal en også vurdere løsninger i et mer kortsiktig perspektiv fram mot et ferdig utviklet OUS. Åpning av nytt akuttmottak, midlertidige flyttinger av operasjonsvirksomhet og utbygging av sykehusets intensivkapasitet er eksempler på slike tiltak. Den store befolkningsveksten i Oslo sykehusområde krever at alle muligheter for kapasitetsutvidelser benyttes. Dette bør bl.a. håndteres gjennom de kapasitetsutvidelser som DS og LDS planlegger. Dimensjonering og utbygging av OUS (jf. arbeidet med utviklingsplan og Side 5 av 10

6 idéfase) vil på sikt også kunne dekke deler av dette økte behovet. For OUS er det også nødvendig å iverksette tiltak for å oppfylle bygningsmessige lovkrav, for å opprettholde forsvarlig drift inntil den endelige utbyggingen er fullført. Den regionale analysen må gi grunnlag for en samlet vurdering av hvordan kapasiteten skal ivaretas i sykehusområdet, og da må en se på behovet for samlet kapasitet i hovedstadsområdet. Utfordringsbilde Vestre Viken sykehusområde Vestre Viken HF (VV) må fortsatt arbeide aktivt med å forbedre gjennomsnittlig ventetid. Mye av bygningsmassen er dårlig. Sammen med et betydelig etterslep på investeringer i medisinsk-teknisk utstyr, gir dette driftsforstyrrelser og hemmer arbeidet med effektivitetsøkning. Utredningsarbeid vedrørende nytt Drammen sykehus pågår. Idéfaserapporten ble ferdigstilt , og den omfatter hele virksomheten i Vestre Viken HF. I tillegg har Martina Hansens hospital (MHH) utbyggingsplaner, som også er byggeanmeldt og godkjent i Bærum kommune. Som ledd i omstillingsarbeidet i foretaket er antall senger redusert ved flere av sykehusene. Reduksjonen i utskrivningsklare pasienter har vært særlig stor ved Bærum sykehus, og bidratt til å muliggjøre sengereduksjoner. Beleggsprosenten er høy, særlig ved de medisinske avdelingene. Andel korridorpasienter har ligget på ca. 2 % med høyest andel på Ringerike sykehus. Det vurderes å være en risiko for overbelegg ved stor pågang av øyeblikkelig hjelp. Slik bemanningen nå er, vurderer helseforetaket at reservekapasiteten er liten, utover egen befolknings behov. Poliklinikkarealene er generelt presset. Også intensivkapasiteten er presset. Det er mulig å øke kapasiteten på nåværende areal, men bemanning og finansiering vil være avgjørende. VV har meldt at de kan overta flere ortopediske pasienter fra eget sykehusområde, herunder pasienter som i dag behandles ved MHH. Samtidig har MHH meldt at de har mulighet til å utvide deler av sin elektive ortopediske virksomhet, også uten eventuell utbygging. Når det gjelder kapasitetsbehovet i hovedstadsområdet og mulige bidrag fra Vestre Viken er det meldt at Bærum sykehus har mulighet for å bemanne ca. 35 senger som i dag ikke er i bruk, med vel 20 senger innen indremedisin og resten fordelt innen ortopedi og kirurgi. Behovet for oppbemanning gjør at det vil ta 3-4 måneder for å etablere en kapasitetsøkning. En eventuelt mindre omfattende kapasitetsøkning kan forsøkes etablert raskere. Ved øvrige sykehus i Vestre Viken er det også mulig å øke aktiviteten noe ved behov. Bærum sykehus har kapasitet til ytterligere 300 fødsler pr. år med nåværende bemanning, men i prosessen har det vært påpekt at behovet for fødeplasser er dekket innen OUS og Ahus. OUS behandler en god del pasienter fra Asker og Bærum som kunne ha fått behandling i Vestre Viken HF. Et aktivt samarbeid mellom VV og OUS for å lede pasientstrøm til VV kan bidra til en avlastning av OUS. Et eksempel er oppbygging av plastikk-kirurgisk tilbud ved Bærum sykehus i løpet av 2013, som har avlastet OUS. Side 6 av 10

7 Andre forhold som belyses I den vedlagte rapporten gjøres også vurderinger i et mer langsiktig perspektiv og en drøfter enkelte prinsipielle spørsmål med betydning for behandlingskapasiteten i hovedstadsområdet og i helseregionen forøvrig. Det fremgår at befolkningsveksten og den demografiske utviklingen fortsetter frem mot 2030 og videre i det neste tiåret. Aldersgruppen 80+ vil vokse betydelig. Hvordan dette skal følges opp vil bli vurdert i en regional kapasitetsanalyse som vil ferdigstilles i juni Denne analysen vil også omfatte psykisk helsevern og TSB. I tillegg belyses flere forhold av kapasitetsmessig betydning, og som drøftes nærmere i administrerende direktørs anbefaling: Pasientstrømmene mellom helseforetakene/sykehusene belyses nærmere. Det er betydelig variasjon i helseforetakenes/sykehusenes egendekning. Pasientstrømmer og oppgavedeling underbygger at en bør ha mindre fokus på egendekning i hovedstadsområdets sykehusområder. En tydeliggjøring av rollen til de private ideelle sykehusene i Oslo. Realisering og videreutvikling av samhandlingsreformen vil ha stor betydning for fremtidig oppgaveløsning og kapasitet. Etableringen av kommunale akutte døgnenheter (KAD) er et viktig tiltak, men det er fortsatt vanskelig å vurdere deres kapasitetsmessige betydning. Styringsgruppen har understreket at KAD-plassenes intensjon er å forebygge unødvendige sykehusinnleggelser. Kompetansebehov og kompetanseutvikling kommenteres i relasjon til det regionale arbeidet med strategisk kompetanseutvikling. 3. Administrerende direktørs anbefaling Administrerende direktør vil berømme styringsgruppen for stort engasjement og en god prosess i et viktig arbeid. Styringsgruppens drøftinger har vært preget av åpenhet og positivt samarbeid både når det gjelder utfordringsbilde og mulige løsninger. Administrerende direktør er i det vesentlige enig i styringsgruppens anbefalinger og vil legge disse til grunn for det videre arbeid både på kort og lengre sikt. Arbeidet har hatt hovedfokus på døgnbehandling, men det blir økende viktig å satse på dag- og poliklinisk behandling. I det videre sammenfattes og konkretiseres administrerende direktørs vurderinger og anbefalinger: Tiltak på kort og mellomlang sikt Det er identifisert kapasitetsutfordringer særlig ved Ahus. Iverksatte tiltak begynner å gi positive resultater og driftsmessige forbedringer. I tillegg vil Ahus realisere egne planer om ytterligere tiltak de nærmeste måneder. Det er viktig at dette gode arbeidet videreføres og videreutvikles. Helse Sør-Øst RHF (HSØ RHF) vil følge utviklingen med tettere oppfølging enn vanlig, og bl.a. bidra med innsatsteam, spille inn gode erfaringer fra andre sykehus mv. Det er i dialogen med helseforetakene og de private sykehusene klarlagt ledig kapasitet av forskjellig art og muligheter for kapasitetsutvidelser på kort og mellomlang sikt. På de private sykehusene omfatter dette bl.a. følgende: Side 7 av 10

8 Diakonhjemmet Sykehus har etablert nytt akuttmottak og kan ta i mot 2-5 ekstra ø-hjelpspasienter per døgn fra primo desember, med en opptrapping på inntil 10 pasienter per døgn fra 1. februar DS kan ta en større andel av alle eldre Oslo-pasienter med brudd. Lovisenberg Diakonale Sykehus kan ta i mot 2 ø-hjelpspasienter fra desember. Lovisenberg kan videre dekke opp for en sengepost i løpet av fire måneder, noe som er aktuelt fra høsten Ahus har allerede inngått avtale med DS om noe avlastning. Administrerende direktør vurderer det videre som hensiktsmessig at HSØ RHF inngår avtale med DS og LDS om kapasitetsutvidelser, og at avtalene har et langsiktig perspektiv. Dette kan gi disse sykehusene et noe større befolkningsgrunnlag, som også kan styrke den faglige virksomheten. HSØ RHF vil bidra til at det inngås konkrete avtaler mellom Ahus, OUS, LDS, DS og HSØ RHF om rutiner og kriterier for hvilke pasienter som kan henvises og følges opp på denne måten, samt avklaringer knyttet til premissene for økonomisk oppgjør. En vil i denne sammenheng særlig sikre pasientenes behov for kontinuitet og oppfølging gjennom forutsigbar triagering og gode samhandlingsrelasjoner med kommune/bydelene, og at unødvendig ventetid og transport mellom sykehusene må unngås. Finansiering av denne kapasitetsøkningen skjer innenfor dagens inntektsmodell/gjestepasientoppgjør og vedtatt budsjett for HSØ RHF vil klargjøre nærmere forutsetninger for dette. Administrerende direktør vil etablere et samarbeidsutvalg for samordnet oppfølging og evaluering av kortsiktige tiltak, samt kriterier for styring/koordinering av pasientstrømmer og ledig kapasitet i hovedstadsområdet. Utvalget skal primært arbeide i en overgangsperiode, eventuelt med sikte på å etablere en mer permanent samordning. Utvalget settes sammen av en representant fra DS, LDS, OUS, Ahus, VV, Oslo kommune, KS Akershus og HSØ RHF. HSØ RHF har ansvar for at arbeidet igangsettes. Utvalget vil ha følgende hovedoppgaver: Bidra til kriterier for styring/koordinering av pasientstrømmer og øyeblikkelig hjelp gjennom AMK-sentralen, avtaler og andre hensiktsmessige tiltak. Samordnet vurdering av tiltak/prosjekter/ressursutnyttelse. Dagens oppgavedeling og pasientstrømmer, særlig i Oslo sykehusområde, utfordrer dagens inntektsfordeling og oppgjørsordninger. En ytterligere differensiering slik det nå legges opp til gjør det nødvendig å foreta en nærmere gjennomgang av inntektsfordelingen i hovedstadsområdet. Administrerende direktør vil invitere de berørte helseforetakene/sykehusene med i dette arbeidet. Tiltak for å forbedre kapasiteten på mellomlang sikt Rapporten har identifisert en rekke muligheter for ytterligere kapasitetsutvidelser og tiltak for å forbedre tilbud og tilgjengelighet av spesialisthelsetjenester i hovedstadsområdet. Det vises til rapportens kapittel Administrerende direktør anbefaler at disse tiltakene vurderes nærmere innenfor den samarbeidskontekst som er beskrevet ovenfor, og i forhold til de resultater som etter hvert framkommer i det videre arbeidet med den regionale kapasitetsanalysen. Side 8 av 10

9 Rapporten anbefaler at en arbeider videre med oppgavedelingen i hovedstadsområdet. Eksempler på områder som vurderes nærmere er: kreft med palliasjon, ortopedi og generell indremedisin. En vil også vurdere områder innen psykisk helsevern og områder innen TSB, jf. at en i arbeidet med den regionale analysen vil ha egen faggruppe på disse områdene. For alderspsykiatri er det allerede gjennomført en utredning om samordning av tilbudet mellom OUS og DS. Det legges til grunn at dette følges opp så snart som mulig. Det er nødvendig å avklare nærmere konkrete planer for kapasitetsutvidelse som er presentert fra LDS og MHH, samt påtenkte planer om utvidelser ved DS. Det er oppgitt at nybygget ved LDS kan realiseres i løpet av 2-3 år. En slik kapasitetsutvidelse vil måtte hvile på konkrete forutsetninger om funksjoner og utnyttelse, og dette må avklares i På enkelte fagområder fins det gode eksempler på nye former for samarbeid mellom sykehusavdelinger og avtalespesialister. I regional målestokk har hovedstadsområdet (spesielt Oslo og Akershus) mange avtalespesialister, og slike samarbeidsmodeller bør videreutvikles for å bidra til målrettet utnyttelse og økning av den polikliniske kapasiteten i området. Premisser for planlegging på lengre sikt Forslagene om tiltak på lengre sikt må ses i sammenheng med viktige prosesser som utviklingsplan og idéfase i OUS og VV og den regionale kapasitetsanalysen. Disse arbeidene avsluttes i løpet av første halvår 2014, og må harmoniseres. Følgende forutsetninger legges til grunn i det videre arbeid: Mindre fokus på egendekning i hovedstadsområdets sykehusområder Dokumentasjon og analyser viser at pasientstrømmene bare til en viss grad følger inndelingen i opptaksområder for enkeltsykehusene. Situasjonen er historisk betinget grunnet i en ulik utvikling av sykehusenes tilbud, samt at avstandene mellom sykehusene er korte. Helse Sør-Øst RHF vil bidra aktivt med arbeidsdelingen mellom helseforetakene/sykehusene, spesielt i Oslo sykehusområde. Dette vil bl.a. omfatte avklaring av den langsiktige utviklingen av lokalsykehusfunksjonen i Oslo sykehusområde. Realisering og videreutvikling av samhandlingsreformen Utviklingen av samhandlingsreformen og samarbeidsrelasjonene til kommunehelsetjenesten er avgjørende både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Dimensjonerende forutsetninger for kapasitetsanalyser på lang sikt, bygd bl.a. på alternative pasientforløp og andre mulige endringer innenfor gjeldende ansvars- og arbeidsfordeling. Det må utvikles særskilte mål og strategier for samhandlingen. I de første årene må etableringen og effektene av KAD-plasser ha særlig oppmerksomhet, samt videreutviklingen av samhandlingsarena Aker og samarbeidet om etablering av ny storbylegevakt i Oslo. Rollen til de private ideelle sykehusene i Oslo I de fleste henseender betraktes DS og LDS som en del av det offentlige sykehustilbudet, da sykehusene har et definert befolkningsansvar og driftavtaler med RHFet. Dette var også en sentral premiss i forbindelse med at Sykehusreformen ble gjennomført i Det bør skjer en sterkere samordning av planer og tilbud mellom LDS, DS og OUS. Ahus må inngå i deler av denne samordningen. Side 9 av 10

10 Administrerende direktør vil arbeide videre med en avklaring og tydeliggjøring av oppgave- og ansvarsfordeling i Oslo sykehusområde, herunder også en strukturert og styrt utvikling og samarbeid om forskning, utdanning og kompetanseutvikling/-overføring mellom sykehusene og universitetet. Fremtidig rolle for OUS OUS har en sentral rolle, både i Oslo sykehusområde, regionalt og nasjonalt. I dag er sykehusets virksomhet spredt, ved at det driftes med mye gammel bygningsmasse og på mange geografiske steder. Den pågående idéfaseprosessen i OUS omfatter derfor komplekse problemstillinger og avhengigheter. Det er viktig at idéfasearbeidet gjennomføres innenfor de forutsetninger og tidsrammer som er satt og at prosjektet sikrer nødvendig deltakelse og forankring hos alle samarbeidspartnere og i forhold til HSØ. Arbeidet må inkludere anbefalingene fra denne styringsgruppen, og senere også fra RHF-styret. Dette gjelder særlig utvikling av langsiktige og bærekraftige ambisjoner for samhandlingsreformen og forventningen om en realisering av storbylegevakten. Det er forutsatt at fremtidige byggeplaner utvikles som avgrensede byggetrinn/-prosjekter. Planene må også ivareta nødvendige tiltak ved OUS for å oppfylle bygningsmessige lovkrav og for å opprettholde en forsvarlig drift inntil den endelige utbyggingen er gjennomført. Kapasitetsanalyser for fremtidig utvikling vil i noen grad kunne gjennomføres innenfor idéfaseprosjektets rammer. Det legges til grunn at de samlede kapasitetsmessige vurderinger skjer i den regionale kapasitetsanalysen som sluttføres i løpet av første halvår Regionale føringer for dimensjonering og planlegging Vurderingene av et fremtidig kapasitetsbehov vil være sterkt påvirket av demografisk utvikling og faglige utviklingstrender. Mange dimensjonerende faktorer er påvirkbare. Disse bør tydeliggjøres og tas med i det videre arbeidet, både i den regionale analysen og i de planer som utarbeides i det enkelte helseforetak og sykehus. I tråd med styringsgruppens anbefaling vil administrerende direktør få utviklet et datasett med analyser der helseforetakene og sykehusene sammenlignes mht. produktivitet og viktige dimensjonerende faktorer. Dette vil være en spore for videre utvikling og et grunnlag for erfaringsutveksling og målrettede tiltak. Denne dokumentasjonen omfatter hele regionen og presenteres årlig. Trykte vedlegg: Rapport: Premissavklaringer for hovedstadsområdet anbefalinger om kortsiktige kapasitetsløsninger og føringer for videre utvikling Innsendte merknader til rapporten Utrykte vedlegg: Ingen Side 10 av 10