«ALLMENNKRINGKASTERNE OG DET MODERNE SAMFUNNSOPPDRAGET»

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«ALLMENNKRINGKASTERNE OG DET MODERNE SAMFUNNSOPPDRAGET»"

Transkript

1 «ALLMENNKRINGKASTERNE OG DET MODERNE SAMFUNNSOPPDRAGET» Prosjektbeskrivelse pr. 7. mars Sammendrag Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda skal gjennomføre forskningsprosjektet «Allmennkringkasterne og det moderne samfunnsoppdraget». Prosjektet går ut på å studere hvordan allmennkringkasting som samfunnsoppdrag tolkes i forhold til den økonomiske, teknologiske og politiske utviklingen på kringkastingsområdet. Spissformulert vil prosjektets overordnede problemstilling være: Hvilken rolle spiller oppfatninger om allmennkringkastingens samfunnsoppdrag i daglig redaksjonell praksis? Prosjektet er relevant fordi norsk og nordisk allmennkringkasting er inne i store endringer i skjæringspunktet mellom sterke ytre krefter hvor den politiske kontrollen synes å være på vikende front med en ny usikkerhet om hva samfunnsoppdraget går ut på. Det er tilgjengelig ett forskerårsverk for å belyse disse spørsmålene. Årsverket er finansiert av Institusjonen Fritt Ord. Teknologisk og regulatorisk status for allmennkringkasting Allmennkringkasting står framfor en rekke utfordringer i de kommende år. Den tradisjonelle politiske kontrollen over kringkastingsmarkedet har fram til nå vært sikret gjennom kontroll over distribusjon av signaler, da dette har vært en knapp ressurs som har vært velegnet for statlig regulering. Den kommersielle og teknologiske utviklingen peker i retning av at kontrollen over distribusjonsleddet blir mindre relevant i framtidas kringkastingsvirkelighet, ikke minst fordi sentrale aktører motarbeider slike reguleringer. Det går her i Norge og Norden en utviklingslinje fra TV3 og TVNorges uthuling av norsk kringkastingspolitikk på slutten av 1980-årene (Helland 1995) fram til P4s omgåelse av de kringkastingspolitiske intensjonene og Kanal24s påfølgende problemer. TV3 og TVNorges sendinger var mulige gjennom satellitteknologi og liberal engelsk lovgivning (Ewertsson 2001), mens P4s aktiviteter klart var i strid med intensjonene i norsk kringkastingspolitikk, men i all hovedsak innenfor regelverket. TV2s konsesjon for riksdekkende fjernsyn på allmennkringkastingsvilkår går ut i Det er i dag vanskelig å se at man i kringkastingspolitikken fremdeles besitter klare privilegier som gjør det opplagt at TV2 i framtida vil kunne fortsette som allmennkringkaster. Det digitale bakkenettet for fjernsyn framstår i dette lys som et siste bolverk mot et fullstendig kommersielt frislipp av krinkastingsmarkedet, men den statlige kontrollen over bakkenettet er begrenset og indirekte da det er de tre store aktørene NRK, TV2 og Telenor som eier og driver bakkenettet. Bakkenettet skal følgelig være et kommersielt levedyktig tiltak, og nettet vil i prinsippet være åpent for flere riksdekkende tv-kanaler utan samfunnsmessige forpliktelser. 1

2 Det er også usikkert om et framtidig kanalunivers som følge av ytterligere nedbygging av reguleringer og utbygging av kommersielle kanaler i sum vil kunne gi et stort mangfold i innholdsmessig forstand. I denne situasjonen synes det særlig relevant å studere NRK, som i kraft av å være en statlig allmennkringkaster både er underlagt statlig kontrollert finansiering, overordnet styring fra politisk hold og nå også allmenne retningslinjer for sin redaksjonelle virksomhet gjennom den foreslåtte allmennkringkastingsplakaten. Nordiske perspektiver De nordiske land blir av Hallin og Mancini i boka Comparing Mediasystems (2004) regnet som demokratiske korporative mediesystemer hvor sterke statlige allmennkringkastere er et framtredende trekk. Hallin og Mancinis empiri er imidlertid i liten grad av nyere dato, og selv om deres begrepsbruk er relativt ny på medieområdet er det betimelig å underkaste teoriene prøving opp mot oppdatert empiri. I den grad Hallin og Mancinis beskrivelse er korrekt, kan man kanskje finne ut om den «Nordiske» modellen fremdeles lar seg skille fra en liberalistisk modell. De overordnede utviklingstrekk vi har skissert ovenfor for Norges del, er også framtredende i våre to viktigste naboland, men man ser likevel en rekke forskjeller i allmennkringkastingens status og rammevilkår. Markedsmessig sett står antakelig NRK sterkest av de nordiske statlige allmennkringkastere, og med en særlig sterk stilling på radio. At NRK har klart å beholde en sterk stilling gjør Norge til et interessant utgangspunkt for sammenlikninger. For eksempel gikk man i Danmark inn på en modell hvor den reklamebærende kanalen TV2 også fikk finansiering over kringkastingslisensen. Det synes som man i TV2-saken har viklet seg inn i en rekke uoversiktlige politisk juridiske forhold som ennå ikke har funnet sin løsning. Både i Danmark og Sverige har de statlige allmennkringkasterne et kontraktsfestet forhold til sine regjeringer hvor det beskrives hva som skal leveres av tjenester i kontraktsperioden, mens man i Norge har en klarere løpende politisk styring av NRKs aktiviteter. På ett tydelig område skiller Norge seg markant fra de statlige allmennkringkasterne i Sverige og Danmark, og det er ved at NRK har reklame på sine nettsider og på tekstfjernsyn, samtidig som også nettsidene blir definert som en del av NRKs allmennkringkastingsoppdrag. I norsk samfunnsdebatt har ESAs potensielle rolle i utformingen av framtidig norsk kringkastingspolitikk vært lite kjent. Det var nettopp reklame på NRKs nettsider som var utgangspunktet for at ESA etter en klage fra TV2 innledet en flerårig gransking av NRKs finansiering og kontroll med bruken av kringkastingsavgiften. Den norske regjeringens posisjonen har hele tiden vært å hevde at NRK er underlagt politisk kontroll og at det er tilstrekkelig transparens innad i NRK til å kunne si at inntekter fra kringkastingsavgift ikke blir brukt til å finansiere kommersielle aktiviteter. Saken har ikke fått sin endelige avslutning. Allmennkringkastingens samfunnsoppdrag Begrepet journalistikkens samfunnsoppdrag kan kort defineres som et oppdrag som media og journalistikk i all hovudsak har pålagt seg selv og utviklet internt, men som i Norge har fått tilslutning både fra statsmakten og fra de økonomiske aktører. Innholdet i samfunnsoppdraget blir kanskje mest eksplisitt definert i Vær Varsom Plakaten hvor det sies at journalistikken skal arbeide for ytringsfrihet, trykkefrihet og informasjonsfrihet. Mer eksplisitt pålegger pressen seg selv å avdekke kritikkverdige forhold (punkt 1.4) og å verne enkeltmennesker og grupper mot overgrep fra makthavere (punkt 1.5). I dette ligger at journalistikkens selvbilde er å være 2

3 motmakt ansvarlig bare overfor publikum. At journalistikken i praksis også i økende grad blir ansvarlig overfor sine eiere, som igjen er ansvarlige overfor markedet, er et sentralt trekk i dagens medieutvikling. Allmennkringkasting har på sin side alltid vært ansvarlig overfor sine eiere som riktignok også har prinsipper om å holde armlengdes avstand til den daglige virksomhet. Allmennkringkasting ble i sin tid bygd ut nærmest som et folkedanningsprosjekt med et overordnet siktemål å bringe informasjon, debatt og kulturelle opplevelser ut til hele folket samtidig, og med et variert innhold og et politisk sett balansert budskap (jf Stortingsmelding nr 30, ( ): Kringkasting i en digital fremtid). Den uavhengige kringkastingsjournalistikken utviklet seg innenfor disse rammene. Når det gjelder programinnholdet, er det særlig disse to siste punktene om mangfoldighet og balanse som står sentralt og som kvalitativt sett har gjort at allmennkringkasting har stått for et annet samfunnsoppdrag enn den tradisjonelle partipressen. I de siste tiår har vi sett hvordan NRK som den tradisjonelle allmennkringkaster gjennom ytre påvirkning og indre tilpassing har endret seg på grunnleggende vis. Den ytre påvirkning viser seg først og fremst gjennom stadig skarpere konkurranse om seerne. Nye kanalar dukker stadig opp, og NRK har som erklært mål å være den dominerende kringkaster i Norge. NRK har tilpasset seg den økte konkurransen ved å innføre strategisk programmering av sitt innhold og også ved å justere innholdet i enkeltprogrammer i retning av å styrke sin konkurransekraft i publikumsmarkedet. Allmennkringkasting har også blitt det overordnede prinsipp i konsesjonssammenheng for reklamefinansierte kringkastere som TV2, P4, Kanal24 og lokalfjernsyn (Stortings-melding nr 30 ( ), Syvertsen 2002). Allmennkringkasting som begrep har blitt løsrevet fra NRK som institusjon, men det synes også klart at de ulike kringkastings-mediene som skal omfattes av allmennkringkastingsprinsippene, løser sine oppgaver på høyst forskjellig vis, noe som blant annet har blitt påpekt av allmennkringkastingsrådet i de årene det eksisterte. På den ene siden kan man betrakte dette som en triumf for allmennkringkasting som prinsipp, samtidig som innholdet i begrepet er i ferd med å bli så utvannet at det ikke nødvendigvis egner seg som beskrivelse av hvordan kringkastingsmediene faktisk driver sin journalistikk. En annen type av endring på dette området er at kringkasting på sentrale områder som for eksempel presseetikk har tilsluttet seg pressemedienes felles institusjoner og dermed har gått langt i retning av å bekjenne seg til en felles journalistisk orientering. Samtidig har de tradisjonelle politisk orienterte avisene gått i retning av allmennkringkastingens ideal om upartiskhet. I hvilken grad påvirker den nye konkurransesituasjonen og de teknologiske endringene hvordan samfunnsoppdraget blir oppfattet, integrert og manifesterer seg i daglig, journalistisk praksis? Om dette oppdraget blir løst, kan til ein viss grad bli vurdert ved registrering av innhold og programmering. Minst like viktig er i hvilken grad samfunnsoppdraget går inn som en avgjørende faktor i den interne, daglige redaksjonelle praksis. Om dette har vi i dag begrenset empirisk kunnskap, og det har også vært utgangspunktet for prosjektet JOSAM som står beskrevet nedenfor. I medieforskningen blir disse prosessene ofte framstilt som en «svart boks» hvor man antar at bakenforliggende eierstrukturer eller ytre publikumsorientering legger de avgjørende føringer for 3

4 resultatet, medieinnholdet, som kommer ut av boksen (Schudson 1989). Ved å legge til grunn slike perspektiver ser man bort fra at redaksjonelle prosesser påvirkes for eksempel av interne forhold som handler om oppfatning av profesjonelle ideal, organisasjonens strukturer og tradisjoner, teknologiske muligheter og begrensninger, tilgjengelig kompetanse og ikke minst ledelsesforhold. Spissformulert kan hovedproblemstillingen i prosjektet formuleres slik: Hvilken rolle spiller oppfatninger om allmennkringkastingens samfunnsoppdrag i daglig redaksjonell praksis? En foreløpig undersøkelse av innenfor JOSAM-prosjektet viser at dette er et spørsmål som redaksjonelle aktører har vansker med å svare klart på (Ytre-Arne og Halse 2007). En implikasjon av et slikt ikke-funn vil kunne være at det faktisk er vanskelig å identifisere særtrekk ved allmennkringkasting på et mikronivå. Faglige nettverk Forskeren som blir ansatt i stillingen vil inngå i flere faglige nettverk som her kan nevnes som ressurser i forhold til praksisfeltet, et forskerfaglig fellesskap og et internasjonalt komparativt perspektiv. Disse vil i sum lette gjennomføringen av prosjektet gjennom å sikre relevans, vitenskapelig kvalitet og det internasjonale perspektivet gjennom løpende dialog og presentasjoner i relevante faglige forum. Avdeling for mediefag (AMF) ved Høgskulen i Volda har i mange år vært den fremste praktiske mediefaglige medieutdanning i landet innenfor kringkastings-journalistikk og har opparbeidet et omfattende nettverk i fjernsynsbransjen gjennom utplassering av journaliststudenter, alumni, gjesteforelesere fra bransjen, konsulentoppdrag og faglig samarbeid på teknisk side, deltakelse på de sentrale møteplasser i bransjen og større og mindre FoU-prosjekter. I denne samanhengen inngår også deltakelse i forskningsprosjektet Kulturteknikker i regi av Universitetet i Bergen, hvor AMF bidro med teknologisk kompetanse og laboratoriefasiliteter ( For en forsker vil dette i sum gi et rikt utvalg av inntak til en mangfoldig bransje. JOSAM-prosjektet (JOurnalistikkens SAMfunnsrolle) er et fireårig Forskningsrådsprosjekt lagt til Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda og som involverer fire forskere ved avdelingen, en post.doc. stipendiat og to stipendiater. Som direkte støtte til prosjektet er det også engasjert to forskere i professor II-stillinger. Dette er Sigurd Allern og Sigurd Høst. Prosjektet handler om hvordan politiske, økonomiske, teknologiske og sosiale endringer i samfunnet påvirker mediene, og det overordnede spørsmålet som stilles, er hvordan disse endringene påvirker journalistikkens samfunnsoppdrag. Flere av forskerne på prosjektet arbeider med kringkastingsrelevante spørsmål. Helt konkret kan det nevnes at stipendiat Gunn Bjørnsen skriver doktoravhandling om NRKs allmennkringkastingsplakat med særlig fokus på den eksplisitte forventningen om at NRK skal «synliggjøre mangfoldet og reflektere Norge som et flerkulturelt samfunn. NRK skal fremme økt forståelse og dialog mellom ulike grupper i samfunnet.». Mer informasjon om prosjektet er tilgjengelig på 4

5 denne nettsiden: Det nordiske prosjektet «Udfordringer for public service på multimediale markeder - En komparativ analyse af Danmark, Norge og Sverige» vil være direkte relevant for forskeren, da det synes opplagt at komparative perspektiver er verdifulle og nødvendige. Prosjektet ledes av professor Anker Brink Lund ved Copenhagen Business School, International Centre for Business and Politics og med professor Lars Nord (Sverige) og førsteamanuensis Johann Roppen (Høgskulen i Volda) som ansvarlige for sine land. Denne forskningsgruppen fungerer også som et forskningsnettverk med kontakter til andre relevante forskningsmiljøer, der særlig RIPE-nettverket framstår som sentralt for det omsøkte prosjektet (se for eksempel Den tilknyttede forskeren vil inngå i disse nettverkene og prosjektene som et fullverdig medlem, og i budsjettet for stillingen er det lagt inn ressurser til dette i form av driftsmidler og noe tilleggsmidler. Publisering fra prosjektet Forskeren vil publisere resultat fra prosjektet i form av vitenskapelige artikler, men i tråd med Fritt Ords idégrunnlag kan man i stillingsomtalen legge større vekt på at forskeren skal delta i samfunnsdebatten enn det som vanligvis blir forventet. Deltakinga kan konkretiseres til å arrangere ett eller flere seminar i samarbeid med Fritt Ord og eventuelt andre parter. Tema og tidspunkt vil det være naturlig å bestemme seinere med den som blir ansatt i stillingen. I tillegg vil det bli forventet at forskeren formidler forskning både fra egne og andre prosjektmedarbeidere så lenge det er innenfor den overordnede tematikken. Personell og likestilling Den som blir ansatt i stillingen, vil få tilbud om ett års engasjement som forsker ved Høgskulen i Volda, Avdeling for mediefag. Stillingen blir lyst ut på vanlig måte, og den aktuelle forskeren bør ha kompetanse fra samfunnsfag som sosiologi, statsvitenskap, medievitenskap, journalistikk eller tilsvarende. Søkere med bakgrunn fra andre fagområder kan også være relevante som søkere. Da Avdeling for mediefag har få kvinnelige ansatte, vil det bli lagt vekt på å gjøre stillingen attraktiv for kvinnelige søkere. Førsteamanuensis Johann Roppen er leder for prosjektet, mens dekan Sverre Liestøl er nærmeste administrative overordnede for den som blir ansatt. 5

6 Litteratur: Ewertsson, L. (2001). The triumph of technology over politics? : reconstructing television systems: the example of Sweden. Linköping: Department of Technology and Social Change Linköping universitet. Hallin, D. C., & Mancini, P. (2004). Comparing media systems : three models of media and politics. Cambridge: Cambridge University Press. Helland, K. (1995). Public service and commercial news : contexts of production, genre conventions and textual claims in television. Bergen: Department for Media Studies University of Bergen. Schudson, M. (1989). «The Sociology of News Production», i Media, Culture & Society, 11(3), Stortingsmelding nr 30 ( ). Kringkasting i en digital fremtid. Oslo: Kulturdepartementet. Syvertsen, T. (2002). «- Vi har sett fram til denne dagen med forventning.» TV 2 som allmennkringkaster og mediebedrift. In G. S. Enli, T. Syvertsen & S. Ø. Sæther (Eds.), Et Hjem for oss - et hjem for deg? analyser av TV (pp. 318 s.). Kristiansand: IJforlaget. Ytre-Arne, B., & Halse, K. J. (2007). Allmennkringkasting og samfunnsoppdrag. - En analyse av aktualitetsjournalistikk i radio. Paper presentert ved den 18. nordiske medieforskarkonferansen. Helsinki. 6

Mediemangfoldsutvalget

Mediemangfoldsutvalget Mediemangfoldsutvalget Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 16/5096 21.09.2016 Høring utredning av fremtidige modeller for offentlig finansiering av NRK Mediemangfoldsutvalget

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Høringsnotat Allmennkringkastingsplakat for NRK

Høringsnotat Allmennkringkastingsplakat for NRK Høringsnotat Allmennkringkastingsplakat for NRK 1. Bakgrunn De siste årene har det skjedd en teknologisk utvikling som har medført omfattende endringer på mediefeltet. Alle deler av verdikjeden innen kringkasting

Detaljer

Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800

Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800 Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800 Anne, anneho@ifi.uio.no Lise, lisevi@ifi.uio.no Karl-Erik,karlerir@ifi.uio.no Petter, petteha@ifi.uio.no DIGITAL TV I NORGE...1 KONSESJON OG

Detaljer

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul 2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring

Detaljer

TV-politikk. MEVIT3350/ oktober Tanja Storsul. I dag. Politiske dilemmaer i TV-politikken

TV-politikk. MEVIT3350/ oktober Tanja Storsul. I dag. Politiske dilemmaer i TV-politikken TV-politikk MEVIT3350/4350 11. oktober 2006 Tanja Storsul Historisk tilbakeblikk I dag Begrunnelser for TV-politikk TV-regimet Struktur og virkemidler Politiske dilemmaer i TV-politikken Seinere i høst:

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

Avtale om allmennkringkasting

Avtale om allmennkringkasting Avtale om allmennkringkasting Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har inngått følgende avtale, men slutter seg for

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk?

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk? Mediepolitikk Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk

Detaljer

Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer

Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer Mediepolitikk MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk

Detaljer

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 4. Medier og ny teknologi MEVIT 1310 9. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999)

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET Trine Syvertsen Mediemangfold Styring av mediene i et globalisert marked G FORLAGET Kapittel 1 Innledning 1 1 Mediepolilikk er kontroversiell 12 Mediepolitiske faser 13 Det mediepolitiske fellet - avgrensing

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 ingve.bjerknes@nrk.no 28.09.2015 1 28.09.2015 2 Gratis Viktig prinsipp at tilgang til NRKs TV-tilbud ikke skal koste noe utover kringkastingsavgiften, uansett plattform. Departementet

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010 Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Fokus i forelesningen Norsk TV-historie i miniformat 1950 og 1960-tallet: TV-kommer! 1960 og 1970-tallet:

Detaljer

Vedtak om konsesjon for opprettelse og drift av et digitalt trådløst bakkebasert senderanlegg for kringkasting

Vedtak om konsesjon for opprettelse og drift av et digitalt trådløst bakkebasert senderanlegg for kringkasting Vedtak om konsesjon for opprettelse og drift av et digitalt trådløst bakkebasert senderanlegg for kringkasting Kulturdepartementet viser til (Navn på søker) søknad datert (dato) om anleggskonsesjon for

Detaljer

Etikk i en ny mediehverdag

Etikk i en ny mediehverdag Etikk i en ny mediehverdag 05.0.018 1 NRK PowerPointmal NKRFs Kontrollutvalgskonferanse, 8. februar 018 Per Arne Kalbakk, etikkredaktør Yrkesetikk i norske medier Redaktørstyrte medier forplikter seg til

Detaljer

NRK-plakatens innhold Departementet ber særskilt om innspill om NRKs kommersielle inntekter, innholdstilbudet og bruk av eksterne produksjoner.

NRK-plakatens innhold Departementet ber særskilt om innspill om NRKs kommersielle inntekter, innholdstilbudet og bruk av eksterne produksjoner. Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 14/2722-9 675.12/OIHA Oslo, 26.08.2014 Høring - NRK plakaten Vi viser til høring fra Kulturdepartementet med svarfrist 26.

Detaljer

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill: Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 26. august 2014 HØRING NRK-PLAKATEN Det vises til høringsnotat vedrørende NRK-plakaten. Departementet ber om våre synspunkter på NRK-plakatens form og

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2015-2020 Innledning Hver eneste dag kommuniserer Haugesund kommune med virksomheter, grupper og enkeltpersoner. Kommunen er tilgjengelig både fysisk og i digitale medier, og dagsorden

Detaljer

Handlingsplan 2013-2015

Handlingsplan 2013-2015 Norsk Redaktørforening Handlingsplan 2013-2015 Kjerne - Kompetanse - Kvalitet Kontakt 1 2 Vårt hovedoppdrag NR er en forening til forsvar for redaktørinstituttet, ytringsfriheten, meningsmangfoldet og

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

«Konvergens og konkurransevridning» Innspillsmøte om NRK og mediemangfold Mandag,

«Konvergens og konkurransevridning» Innspillsmøte om NRK og mediemangfold Mandag, «Konvergens og konkurransevridning» Innspillsmøte om NRK og mediemangfold Mandag, 20.11.17 John Arne Markussen, Administrerende direktør og Ansvarlig redaktør, Dagbladet AS Del av Aller Media AS Et velfungerende

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi

19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 3. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 2. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 +

Detaljer

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg Norges Handelshøyskole, 14. november 2008 Alf Hildrum, sjefredaktør TV 2 TV 2 Startet i 1992 Forretningsmodell: Reklamefinansiert Konsesjon

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

KOMMERSIELL ALLMENNKRINGKASTING ANMODNING OM VURDERING AV MODELLER FOR OFFENTLIG KOMPENSASJON

KOMMERSIELL ALLMENNKRINGKASTING ANMODNING OM VURDERING AV MODELLER FOR OFFENTLIG KOMPENSASJON Mediemangfoldsutvalget v/ Knut Olav Åmås Deres ref Vår ref Dato 16/1494-19.09.2016 KOMMERSIELL ALLMENNKRINGKASTING ANMODNING OM VURDERING AV MODELLER FOR OFFENTLIG KOMPENSASJON 1. INNLEDNING Departementet

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

Høringsnotat. Om lov om endring i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting Vederlag ved tildeling av kringkastingskonsesjon

Høringsnotat. Om lov om endring i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting Vederlag ved tildeling av kringkastingskonsesjon Høringsnotat Om lov om endring i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting Vederlag ved tildeling av kringkastingskonsesjon 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN Kultur- og kirkedepartementet legger med dette frem

Detaljer

Norsk politisk journalistikk en ekstremvariant? Partnerforum NHD

Norsk politisk journalistikk en ekstremvariant? Partnerforum NHD Norsk politisk journalistikk en ekstremvariant? Partnerforum NHD 02.06.2009 Siv Jensen advarer mot snikinnføring av islam: ADVARER: Frp-formann Siv Jensen tegner et dystert bilde dersom man tillater særbehandling

Detaljer

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær

Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær Norsk Redaktørforening Styremøte 2012-12-04 Oslo NEØ Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær I styremøtet i Palma i september gjorde styret følgende vedtak i sak 2012-41 Ansettelse av ny

Detaljer

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vedlegg 1 Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september

Detaljer

MEVIT oppsummering

MEVIT oppsummering MEVIT 1310 - oppsummering 10. mai 2005 Tanja Storsul Metode - ting å kunne - begreper og metoder Forskningsdesign og problemstilling Valg man gjør - ulike typer problemstillinger Grunnleggende begreper

Detaljer

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på

Detaljer

Utdrag fra Statsbudsjettet Prop 1. S. Kulturdepartementet. En framtidsrettet mediepolitikk

Utdrag fra Statsbudsjettet Prop 1. S. Kulturdepartementet. En framtidsrettet mediepolitikk Utdrag fra Statsbudsjettet 2018 12.10.2017 Prop 1. S Kulturdepartementet En framtidsrettet mediepolitikk En fri, uavhengig, redaktørstyrt og kritisk presse er en av de viktigste bærebjelkene i demokratiet

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D

Detaljer

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS FORSKNINGSPLAN KRUS For perioden 2013-2015 Forskningsmiljøet på Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har en særskilt rolle innen forskning om kriminalomsorg og straffegjennomføring, og miljøet har

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Oslo Museum, Institusjonens

Detaljer

Thor Gjermund Eriksen, Kringkastingssjef NRK Medietilsynets innspillsmøte. Mandag 20. november, 2017 Hotel Opera, Oslo

Thor Gjermund Eriksen, Kringkastingssjef NRK Medietilsynets innspillsmøte. Mandag 20. november, 2017 Hotel Opera, Oslo Thor Gjermund Eriksen, Kringkastingssjef NRK Medietilsynets innspillsmøte. Mandag 20. november, 2017 Hotel Opera, Oslo Bakgrunnen for møtet er oppdraget Medietilsynet har fått fra KUD. Oppdragsbrevet formulerer

Detaljer

Dokumentet sendes også pr. e-post til postmottak@kud.dep.no. Vår ref- ONYH

Dokumentet sendes også pr. e-post til postmottak@kud.dep.no. Vår ref- ONYH m*k Kulturdepartementet Medieavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Dokumentet sendes også pr. e-post til postmottak@kud.dep.no Postadresse. NRK juridisk avd. 0340 Oslo Besøksadresse: Bj Bjørnsons pl

Detaljer

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,

Detaljer

Digital TV MEVIT3350/4350. Tanja Storsul 1. oktober 2006. I dag. Digital TV - endra fjernsynspolitikk?

Digital TV MEVIT3350/4350. Tanja Storsul 1. oktober 2006. I dag. Digital TV - endra fjernsynspolitikk? Digital TV MEVIT3350/4350 Tanja Storsul 1. oktober 2006 I dag Digital TV - endra fjernsynspolitikk? Fjernsynspolitisk utgangspunkt Forventninger til digital tv Forventa betydning for tv-politikk Spillet

Detaljer

STILLINGSPLAN FOR IMK

STILLINGSPLAN FOR IMK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet STILLINGSPLAN FOR IMK 2014-2018 I. INNLEDNING IMKs stillingsplan er vedtatt av IMKs styre 11.2.2014. Planen har vært behandlet i flere runder

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Hvor går bakkebasert kringkasting?

Hvor går bakkebasert kringkasting? Hvor går bakkebasert kringkasting? Øyvind Vasaasen, sjef sikkerhet, beredskap og distribusjon Frekvensforum 18.september 2013 19.09.2013 1 DAB-nettet Ferdigstilles sommeren 2014 Avtale med Norkring frem

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Innst. S. nr. 118. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Dokument nr. 8:11 (2006-2007)

Innst. S. nr. 118. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Dokument nr. 8:11 (2006-2007) Innst. S. nr. 118 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:11 (2006-2007) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Introduksjon til MEVIT1310

Introduksjon til MEVIT1310 Introduksjon til MEVIT1310 Informasjon om emnet, undervisningsopplegg og seminarer Forelesning om mediene, makt og demokrati 24. januar 2007 Audun Beyer Tre bolker Medienes struktur - fire forelesninger

Detaljer

Introduksjon til MEVIT1310

Introduksjon til MEVIT1310 Introduksjon til MEVIT1310 Informasjon om emnet, undervisningsopplegg og seminarer Forelesning om mediene, makt og demokrati 24. januar 2007 Audun Beyer Tre bolker Medienes struktur - fire forelesninger

Detaljer

Mediepolitikk og ytringsfrihet. I dag

Mediepolitikk og ytringsfrihet. I dag Mediepolitikk og ytringsfrihet MEVIT3350/4350 Mediepolitikk Tanja Storsul 30. august 2006 I dag Om emnet Mediepolitikk og ytringsfrihet Om politiske dokumenter 1 Om emnet Læringsmål:!Studentene skal få

Detaljer

Pressestøtten i Norge

Pressestøtten i Norge Området Tilskudd & Utredning (og Teknologi) V/ Tor Erik Engebretsen Tilskuddsordninger til presse & Lokal kringkasting Pressestøtten i Norge Mva-fritak for aviser (indirekte, 1,3 mrd.) Produksjonsstøtte

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA KRINGKASTINGSRÅDET.

HØRINGSUTTALELSE FRA KRINGKASTINGSRÅDET. Kringkastingsrådet HØRINGSUTTALELSE FRA KRINGKASTINGSRÅDET. INNLEDNING Kringkastingsrådets rolle Kringkastingsrådets mandat er ifølge Kringkastingslovens 7 er «å drøfte og uttale seg om hovedlinjene i

Detaljer

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk? 1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Detaljer

Foto: Pandora Film AS, NRK, TV 2 AS, LLA og MBL/Trine Ohrberg-Rolfsrud

Foto: Pandora Film AS, NRK, TV 2 AS, LLA og MBL/Trine Ohrberg-Rolfsrud Foto: Pandora Film AS, NRK, TV 2 AS, LLA og MBL/Trine Ohrberg-Rolfsrud Mediemangfoldsutvalget Oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. september 2015 Leder: Knut Olav Åmås, Stiftelsen Fritt Ord Medlemmer:

Detaljer

Høringssvar fra Radio Norge og Bauer Media

Høringssvar fra Radio Norge og Bauer Media Høringssvar fra Radio Norge og Bauer Media NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet En styrket mediepolitikk for borgerne Radio Norge og Bauer Media vil med dette benytte anledningen til å avgi høringssvar

Detaljer

Allmennkringkasting i en digital tidsalder

Allmennkringkasting i en digital tidsalder I dag Allmennkringkasting i en digital tidsalder Allmennkringkasting - tradisjon og innovasjon Digitalisering - utfordringer og muligheter. Lisensordningen og legitimitet i befolkningen. Institusjonelle

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Et velfungerende forskningssystem

Et velfungerende forskningssystem Et velfungerende forskningssystem hva er de største utfordringene i dag? Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Fagerbergutvalgets dialogmøte 31. mai 2010 John-Arne Røttingen, direktør og professor II 1. juni

Detaljer

Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET. Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016

Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET. Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016 Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016 Rapport februar 2017 Innhold Innledning... 2 Metoder og datagrunnlag... 3 Nyhetskilder...

Detaljer

Rådhusgaten 17, 0158 Oslo Sentralbord 2240 5050 - www.nored.no epost: post@nored.no

Rådhusgaten 17, 0158 Oslo Sentralbord 2240 5050 - www.nored.no epost: post@nored.no Rådhusgaten 17, 0158 Oslo Sentralbord 2240 5050 - www.nored.no epost: post@nored.no Mangfoldsutvalget Kulturdepartementet Deres ref.: Innspill til Mediemangfoldsutvalget Vi viser til Mediemangfoldsutvalgets

Detaljer

NRK OG LOKALT MEDIEMANGFOLD

NRK OG LOKALT MEDIEMANGFOLD NRK OG LOKALT MEDIEMANGFOLD Innspillsmøte Medietilsynet STIG FINSLO, AMEDIA 20. NOVEMBER 2017 Oppdraget: «Vi vil se på hvordan NRKs tilbud, særlig på nett, påvirker de kommersielle konkurrentenes virksomhet.

Detaljer

Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011

Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011 Aller Adm.dir Roger Hansen Aller Media A/S Postboks 1169, Sentrum 0107 Oslo Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

KVALITETSJOURNALISTIKK I OMSTILLINGSTIDER. Innlegg på NRs høstmøte 5. november 2012 Stig Finslo, Amedia

KVALITETSJOURNALISTIKK I OMSTILLINGSTIDER. Innlegg på NRs høstmøte 5. november 2012 Stig Finslo, Amedia . KVALITETSJOURNALISTIKK I OMSTILLINGSTIDER Innlegg på NRs høstmøte 5. november 2012 Stig Finslo, Amedia AMEDIA UTGIVER AV LOKALE MEDIER Eier 64 utgiverselskap spredd over hele landet. Publiserer 77 avistitler

Detaljer

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Kultur- 21. OKT. 2009. '2009 o S--77 HØRING FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET FOR AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER I NORSK RETT

Kultur- 21. OKT. 2009. '2009 o S--77 HØRING FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET FOR AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER I NORSK RETT Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Kultur- 21. OKT. 2009 Oslo 19. oktober 2009 '2009 o S--77 HØRING FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET FOR AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende:

Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1 Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Dette oppslaget som

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Medietilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Samarbeidsavtale mellom Medietilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Samarbeidsavtale mellom Medietilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 10. juni 2016 Innholdsfortegnelse 1. Generelt om samarbeidsavtalen... 3 Parter i avtalen... 3 Formål... 3 2. Retningslinjer for

Detaljer

Vi viser til departementets brev 18.05.2007, ref 2007/02492 ME/ME3 LLU:elt.

Vi viser til departementets brev 18.05.2007, ref 2007/02492 ME/ME3 LLU:elt. 4. 51 -- å ^0G7 Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo TV 2 AS Oslo, 3 1. august 2007 Høringsnotat om allmennkringkasterplakat for NRK Vi viser til departementets brev 18.05.2007, ref 2007/02492

Detaljer

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Gjesteforelesning IMK, UiO, 7 september 2009 2 Dagens forelesning - Definisjon - Regulering - Debatten om politisk

Detaljer

Tema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati

Tema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn Forelesning om Medier, makt og demokrati 19. januar 2006 Tanja Storsul Tema og forelesere Medienes struktur Tanja Storsul Medienes journalistikk Sigurd Allern

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul

1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul 1. Introduksjon MEVIT2800 17. januar 2012 Tanja Storsul Hva er dine forventninger til MEVIT2800? A. Det kjedeligste BA-emnet. B. Det mest arbeidslivsrelevante BAemnet. C. Det mest underholdende BA-emnet.

Detaljer

Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010

Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010 Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010 2 Utfordringen - Tora Aasland Vi må våge å stille kritiske spørsmål om det er god

Detaljer

Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2.

Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2. Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidende fortelle sine

Detaljer

Rapport nr Erfaringer med nettforum marine proteiner

Rapport nr Erfaringer med nettforum marine proteiner Rapport nr. 217 Erfaringer med nettforum marine proteiner Marked RAPPORTTITTEL Erfaringer nettforum marine proteiner RAPPORTNUMMER 217 PROSJEKTNUMMER 4652 UTGIVER RUBIN DATO Januar 2012 UTFØRENDE INSTITUSJONER

Detaljer

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base

Detaljer

Last ned Naturfag som allmenndannelse - Svein Sjøberg. Last ned

Last ned Naturfag som allmenndannelse - Svein Sjøberg. Last ned Last ned Naturfag som allmenndannelse - Svein Sjøberg Last ned Forfatter: Svein Sjøberg ISBN: 9788205376441 Antall sider: 440 Format: PDF Filstørrelse:32.32 Mb Naturfag som allmenndannelse er blitt et

Detaljer

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Med hjemmel i 2-1, 1. og 2. ledd i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting har Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet MV oppgaven skal stimulere deg til å komme i gang med skrivingen så tidlig som mulig, og danner grunnlaget for evaluering av prosjektets utvikling. I oppgaven

Detaljer

Konkurranseloven 3-9 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-3 for konk... og TV Torget AS om opprettelsen av Nordic Shopping Channel Ltd.

Konkurranseloven 3-9 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-3 for konk... og TV Torget AS om opprettelsen av Nordic Shopping Channel Ltd. V1998-02 16.01.98 Konkurranseloven 3-9 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-3 for konkurranseklausul i avtale mellom TV2 AS, Telenor Link AS og TV Torget AS om opprettelsen av Nordic Shopping Channel Ltd.

Detaljer

Forelesning om h. i mediene H2007 Birgit Hertzberg Kaare. Kjus, Yngvar og Kaare, Birgit Hertzberg 2006: h. i mediene. Innledningen.

Forelesning om h. i mediene H2007 Birgit Hertzberg Kaare. Kjus, Yngvar og Kaare, Birgit Hertzberg 2006: h. i mediene. Innledningen. Forelesning om h. i mediene H2007 Birgit Hertzberg Kaare!" Kjus, Yngvar og Kaare, Birgit Hertzberg 2006: h. i mediene. Innledningen. Vi tar utgangspunkt i en alminnelig forståelse av begrepet medier, og

Detaljer

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Godkjent av fakultetsstyret den 03.12.2014. Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

FAGLIG STYRKING - LANGSIKTIGE SAMARBEID

FAGLIG STYRKING - LANGSIKTIGE SAMARBEID Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak nr.: 52/2013 Fra: Instituttleder Tanja Storsul Møtedato: 10.12.2013 Sakstype: Vedtakssak Notat: Maren Kristine

Detaljer

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo Elektronisk Forpost Norge Pb. 2631 Solli 0203 Oslo Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo HØRINGSUTTALELSE FRA EFN OM ALLMENNKRINGKASTINGSPLAKAT FOR

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i kringkastingsforskriften

Høringsuttalelse forslag til endringer i kringkastingsforskriften Kulturdepartement Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 11.10.2017 Altibox AS Postboks 8124 4069 Stavanger info@ Høringsuttalelse forslag til endringer i kringkastingsforskriften 1. Innledning Vi viser

Detaljer

KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN

KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN Vedtatt 5. april 2016 1. Innledning Vedtektene er styrende for Kollektivtrafikkforeningens virksomhet, og inneholder visjon og formål. Visjonen er:

Detaljer

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Nordre Follo kommune Kommunikasjonsstrategi Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Innhold 1 INNLEDNING... 5 2 MÅL... 5 2.1 Økt kunnskap om prosessen og den nye kommunen... 5 2.2 Dialog og medvirkning...

Detaljer

Formidle: Hva skjedde i 1814, egentlig? Hva er de lange linjene gjennom 200 år? Hva er dagens konstitusjonelle dilemmaer eller utfordringer?

Formidle: Hva skjedde i 1814, egentlig? Hva er de lange linjene gjennom 200 år? Hva er dagens konstitusjonelle dilemmaer eller utfordringer? Forskningskomiteen for Grunnlovsjubileet 2014 Kommunikasjonsplan- Hovedmålsetting Bringe forskningsbasert kunnskap og innsikt i dilemmaer inn i den offentlige samtalen fram mot grunnlovsjubileet: Synliggjøre

Detaljer

Michael Schudson: The Sociology of News. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. Hovedlinjer i forelesningen: Mediene i samfunnet, idealfunksjoner:

Michael Schudson: The Sociology of News. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. Hovedlinjer i forelesningen: Mediene i samfunnet, idealfunksjoner: MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn Torsdag 16 mars 2006 Medienes samfunnsrolle!framing! kristin.orgeret@media.uio.no Michael Schudson: The Sociology of News Nyhetene er ikke et speilbilde av virkeligheten,

Detaljer

Slipp kunnskapen løs!

Slipp kunnskapen løs! Slipp kunnskapen løs! - Forskningskommunikasjon i tradisjonelle og sosiale medier Audun Farbrot Fagsjef forskningskommunikasjon Handelshøyskolen BI Twitter: @afarbrot Blog: forskningskommunikasjon.com

Detaljer

NYHETER. Journalistikk og mediefag

NYHETER. Journalistikk og mediefag NYHETER 21 61 66 13 Kontakt oss 21 61 66 13 / 21 61 65 00 Besøks- og leveringssadresse: Akersgata 47/49, Oslo Postadresse: Postboks 1900 Sentrum, 0055 Oslo Kristiansand: Gimlemoen 19, 4630 Kristiansand

Detaljer