I hvilken utdtrekning eksisterer det en vekselvirkning mellom retten og samfunnsforhold for øvrig?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I hvilken utdtrekning eksisterer det en vekselvirkning mellom retten og samfunnsforhold for øvrig?"

Transkript

1 I hvilken utdtrekning eksisterer det en vekselvirkning mellom retten og samfunnsforhold for øvrig? Dette handler om en utfordrende oppgave som krever, utover å presentere det relevante pensum, at pensumstoffet drøftes i lys av vekselvirkningsproblemstillingen. Den relevante pensumslitteraturen finnes i Mathiesen, Retten i samfunnet (2011), s Dessuten danner diskusjonen om rettens tilsiktede virkninger (særlig s ) og samfunnsforholdenes innvirkning på retten (særlig s ) en slags ramme for diskusjonen av Mathiesens tre generelle spørsmålsstillinger i rettssosiologien (s. 28 f). Nesten alle bidrag (men kanskje spesielt Høigård, Hellum og Papendorf) i blandingskompendiet kan trekkes inn til å illustrere det tette forhold mellom retten på den ene siden og samfunnet eller rettens omgivelser på den andre siden i et videre perspektiv. Læringsmålene for emnet omfatter som et sentralt spørsmål de generelle problemstillingene i rettssosiologien; Forholdet mellom rett og samfunn, samfunnsforholdenes innvirkning på retten og vekselvirkningen mellom rett og samfunn. Se nærmere: Oppgaven befinner seg med dette klart innen læringsmålenes emnespekter og gjelder sentralt lærestoff. I Mathiesen presenteres retten i vekselvirkning som den tredje av de rettssosiologiske spørsmålsstillingene. Denne spørsmålstillingen er altså ikke fra retten ut i samfunnet (1. spørsmålsstilling) eller fra samfunnet og inn i retten (2. spørsmålsstilling). Spørsmålsstillingen retten i vekselvirkning ser saken snarere under ett fra begge ståstedene. Vekselvirkning mellom spørsmålsstillingene 1 og 2 betyr altså en stadig pågående prosess mellom retten på den ene siden og samfunnsnormene, opinionsklima og materielle forhold på den andre siden. Denne prosessen illustreres av Mathiesen med begrepet det uferdige som et samspill i stadig knoppskytende - bevegelse. Jeg tror at det bare av de aller beste studentene kan forventes å diskutere dette perspektivet. Det tette, sammenvevde, forhold mellom Mathiesens tre rettssosiologiske ståsteder og rettens vekselvirkning illustreres også i forhold til et annet samfunnsområde enn retten, nemlig massemedienes virkning i samfunnet. Mathiesen diskuterer her det metodiske problemet å

2 skille ut spesielle virkningsfaktorer. Jeg tror også her at det bare av de aller beste studentene kan forventes å diskutere disse generelle metodiske forskningsproblemer. Kjernen av denne oppgaven ligger i utgangspunkt i Mathiesens s første spørsmålsstilling, nemlig rettens innvirkning på samfunnsforholdene. Spørsmålene om rettens tilsiktede virkninger er nettopp avhengig av de økonomiske, sosiale og politiske betingelse i lovgivningen omgivelse eller landskapet lovgivningen lander i (s. 74 flg.). Virker de i samme retning som lovgivningen, vil den få sine tilsiktede virkningen. Mens de ikke får det når betingelsene ikke virker i samme retning. Dette utdypes og illustreres i Retten i vekselvirkning (s. 134 flg.) ved å diskutere teoretiske overveielser og empiriske undersøkelser fra rettssosiologene Stjernquist og Widerberg. Den første her svært relevante undersøkelsen er fra Stjernquist om svensk skogvernlovgivning fram til ca Svensk skogvern endret og forbedret seg parallelt med etalering av ny verneorientert lovgivning. Denne lovgivningen sammen med andre forandringer i svensk jordbruk virket i samme retning som lovgivningen. In en nyere studie har Stjernquist fulgt utviklingen av svensk skogslovgivning til midten av 1980-tallet. Lovgivningen endret nå profil med hovedvekt på størst mulig produksjon av trevirke, uten særlig vekt på verneinteresser og de enkelte skogeieres interesse. Denne endringen hadde sin grunn i den sterke økonomiske veksten i denne tiden i Sverige. Med denne forandringen virket lovgivningen ikke mer i samme retning som det sosiale, politiske og økonomiske landskapet for øvrig. For eksempel behandlet en tredjedel av skogeierne sine skoger på en måte som måtte fortone seg irrasjonelt for vektsentusiastene. Denne klassiske undersøkelsen fra Stjernquist, som illustrerer det sosiale, politiske og økonomiske landskapets ambivalens i forhold til lovgivningen virkning suppleres med to andre empiriske undersøkelser, presentert av Stjernquist og Widerberg. De handler for det første om en studie av lovgivning mot diskriminering av svarte barn i amerikanske skoler, og for det andre om en studie om jordsnasjonalisering i Etiopia. Også disse illustrerer at effekten av slik lovgivning er avhengig av at landskapets betingelser trekker i samme retning som lovgivningen. Hvis Mathiesen er skeptisk til muligheten til å kunne isolere enkelte virkninger i forhold til en lovs virkning, så mener han med dette ikke at regulering og lovgivning aldri virker. Et eksempel der man nettopp har skilt ut rettens virkninger spesielt, er Rettshjelpsprosjektet fra

3 1971. Dette prosjektet er designet som et eksperiment: I noen gårder var man maksimalt oppsøkende, men i andre gårder som var sosalstrukturell tilnærmet like, ga man mye mer avventende tradisjonell rettshjelp. Så målte man forskjellene i virkningen. Men igjen, når det gjelder selve lovgivningens virkning, vil den metodiske fremgangsmåten være ganske annerledes. De nevnte artiklene i blandingskompendiet kan i en en større sammenheng illustrere den tette sammenheng mellom fundamentale forandringer i samfunnet på den ene siden og retten i videre forstands reaksjon på det, vise versa. Som vanlig er det vanskelig å forutse hva studentene gjør med denne oppgaven. Men kjernepensum i Mathiesen og/eller relevante bidrag i blandingskompendiet må presenteres. For å få en god karakteren kreves det at studentene presenterer en hovedproblemstilling med retten og samfunnet sett i et sammenvevd forhold av vekselvirkning og hvor det sosiale, økonomiske og politiske landskapet i samfunnet spiller en viktig rolle. Dette kan gjøres ved å starte med den tredje hovedproblemstillingen som trekkes opp i Mathiesens bok eller ved å ta utgangspunkt i de første to hovedproblemstillingene. Besvarelsen må bygge på empiri som enten er knyttet til tredje problemstilling, som finnes i relevante empiriske undersøkelser som for eksempel Stjernquist, eller empiriske undersøkelse presentert under de to første problemstillingene. En enda bedre besvarelse vil utdype teoretisk og empirisk sammenhengen av retten i vekselvirkning med de første to spørsmålsstillingene. Besvarelsen vil bli svært god hvis både nøkkelpensum i Mathiesen og blandingskompendiet trekkes inn i oppgaven som illustrasjon av et videre perspektiv på forholdet mellom retten i videre forstand og samfunnsutvikling, Det vil derimot trekke ned hvis de to første ståstedene samt dens empiriske eller teoretiske diskusjoner overskygger det egentlige spørsmål her. Papendorf, November 2012

4

Drøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form.

Drøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form. Drøft forholdet mellom politisk formål og rettslig formulering i lovs form. Med tilleggskommentarer etter sensormøtet. Oppgaven er i gitt i ubestemt form for å åpne for at studentene skal kunne drøfte

Detaljer

Ubehaget i usikkerheten

Ubehaget i usikkerheten Ubehaget i usikkerheten Om vitenskapen og mennesket; positivisme, hermeneutikk og fenomenologi Usikkerheten vokser når det vi vil danne oss oppfatninger om, ikke lar seg observere. [ ] Samfunnsforskning

Detaljer

1 HVA I ALL VERDEN HAR

1 HVA I ALL VERDEN HAR 1 HVA I ALL VERDEN HAR SKJEDD I REALFAGENE? I dette første kapitlet vil vi gå rett på sak og gi noen data om elevprestasjoner fra TIMSS-undersøkelsen i 2003. Vi vil vise hvordan norske elever presterer

Detaljer

Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn av organisasjonens kontekst?

Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn av organisasjonens kontekst? Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn

Detaljer

Linedansen mellom to kulturer

Linedansen mellom to kulturer Linedansen mellom to kulturer - Hvordan kan en oppvekst i to kulturer påvirke minoritetsungdommers opplevelse av egen identitet? Navnit Kaur Pahil Masteroppgave i Pedagogikk Allmenn Studieretning Det utdanningsvitenskaplige

Detaljer

Praksisutbytte? Kunnskapsoversikt om ungdoms utbytte av praksis i opplæringen. Joakim Caspersen Øyvind Wiborg Berit Lødding

Praksisutbytte? Kunnskapsoversikt om ungdoms utbytte av praksis i opplæringen. Joakim Caspersen Øyvind Wiborg Berit Lødding Praksisutbytte? Kunnskapsoversikt om ungdoms utbytte av praksis i opplæringen Joakim Caspersen Øyvind Wiborg Berit Lødding Rapport 6/2011 Praksisutbytte? Kunnskapsoversikt om ungdoms utbytte av praksis

Detaljer

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM

Detaljer

Hvordan forbedre skoler?

Hvordan forbedre skoler? Hvordan forbedre skoler? av ulf blossing, anna hagen, torgeir nyen og åsa söderström Arbeidet med å forbedre skoler er ofte krevende prosesser som fordrer mye tid og engasjement. Likevel ender de ofte

Detaljer

Kommentar til artiklen Interessebegrebet i ROSE-undersøgelsen i MONA 2009 (3)

Kommentar til artiklen Interessebegrebet i ROSE-undersøgelsen i MONA 2009 (3) ARTIKLER 79 Interessebegrepet i ROSEprosjektet: Er det interessant? Svein Sjøberg, Department of Teacher Education and School Development University of Oslo, og Camilla Schreiner, Norwegian Centre for

Detaljer

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Av Kristian Holte Mastergrad i spesialpedagogikk Universitetet i Stavanger, våren 2008 Forord Det hadde nok vært

Detaljer

Edith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post»

Edith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Edith Husby «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Om ledelse av implementeringa av utviklingsarbeidet «Plan for lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag» i grunnskolen

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Evaluering av MOT i ungdomsskolen

Evaluering av MOT i ungdomsskolen R Evaluering av MOT i ungdomsskolen Rapport 2010-05 Proba-rapport nr. 2010-05, Prosjekt nr. 916 ISSN: 1891-8093 HB, LEB, 9. september 2010 Offentlig Rapport 2010-05 Evaluering av MOT i ungdomsskolen Utarbeidet

Detaljer

Mer faktisk enn avtalt samvær

Mer faktisk enn avtalt samvær Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna

Detaljer

PRAKSIS OG TEORI EN ANALYSE AV TILTAKSARBEIDERES FORTELLINGER

PRAKSIS OG TEORI EN ANALYSE AV TILTAKSARBEIDERES FORTELLINGER PRAKSIS OG TEORI EN ANALYSE AV TILTAKSARBEIDERES FORTELLINGER Masteroppgave i sosialt arbeid av Kirsti Gjeitnes Trondheim juni 2007 Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap FORORD Siden jeg ble

Detaljer

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Data fra den norske og amerikanske kundetilfredshet indeksen gir et entydig bilde om synkende tilfredshet med tjenester

Detaljer

Masteroppgave i organisasjons- og ledelsesvitenskap

Masteroppgave i organisasjons- og ledelsesvitenskap Masteroppgave i organisasjons- og ledelsesvitenskap Når barnevernet skal rettferdiggjøres en studie av utviklingen av en kommunikasjonsstrategi Ragnhild Mofoss 1 Innhold Forord... 4 Kap. 1 - Introduksjon...

Detaljer

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.

Detaljer

Det finnes mange måter og mange hjelpemidler til å illustrere brøk. Ofte brukes sirkelen som symbol på en hel.

Det finnes mange måter og mange hjelpemidler til å illustrere brøk. Ofte brukes sirkelen som symbol på en hel. Brøk Hvis vi spør voksne mennesker som ikke har spesiell interesse for matematikk om hva de syntes var vanskelig i matematikk på skolen, får vi ofte svaret: Brøk. Vår påstand er at hvis innføring av brøk

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen

Den dialogiske barnesamtalen Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan

Detaljer

LÆRERVEILEDNING KAMPEN OM VANNET DEL 1A

LÆRERVEILEDNING KAMPEN OM VANNET DEL 1A LÆRERVEILEDNING KAMPEN OM VANNET DEL 1A En liten norsk bedrift har utviklet et helt nytt gjødselsprodukt. Produktet gjør at plantevekster kan ta opp vann direkte fra lufta. Dette vil kunne revolusjonere

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR-TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG Trond Buland, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal, med bidrag fra Christin

Detaljer

Når troen tar Nye veier

Når troen tar Nye veier Pål Ketil Botvar og Ann Kristin Gresaker Når troen tar Nye veier En studie av pendling mellom kristne og nyåndelige miljøer KIFO Rapport 2013: 1 Pål Ketil Botvar og Ann Kristin Gresaker NÅR TROEN TAR NYE

Detaljer

Bacheloroppgave. Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction

Bacheloroppgave. Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction KANDIDATNUMMER: 427 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Bacheloroppgave Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction Innleveringsdato: 26.05.2011

Detaljer

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland. SMART inspirerer til entreprenørskap! Kunnskap om lokalsamfunnet og bruk av egen kreativitet utvikler evnen til å bidra til positive forandringer for seg selv og andre! Alle snakker om været, men? Med

Detaljer

Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer.

Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer. Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer. 0 Innholdsfortegnelse: Side 0: Side 1: Side 2: Side 3: Side 4: Side 5: Forside. Innholdsfortegnelse. Innledning og metodevalg. Oppbygging

Detaljer

Rapport 2010-026. Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv

Rapport 2010-026. Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv Rapport 2010-026 Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv Econ-rapport nr. 2009-026, Prosjekt nr. 5Z090071.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-120-4 EBO/TTH/pil, EIW,

Detaljer

«Alt var forskjellig i Norge»

«Alt var forskjellig i Norge» «Alt var forskjellig i Norge» Om flyktningers overgang fra hjemlandet til et liv i Norge. Ann Kristin Alseth, Lise Dalby, Aina Lian Flem og Peder Martin Lysestøl Høgskolen i Sør Trøndelag, Program for

Detaljer

overlast, faktisk har fått oppreisning noe som for mange er svært viktig.

overlast, faktisk har fått oppreisning noe som for mange er svært viktig. Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:56:11]: «Både staten og kommuner har hatt ordninger for å gi vederlag til bl.a. tatere/romani-barnehjemsbarn. Det ser ut til at mange tatere som har krav på vederlag, faktisk

Detaljer

KAPITTEL 1: INNLEDNING OG PRESENTASJON AV OPPGAVENS PROBLEMSTILLING... 5 KAPITTEL 2: METODE... 10 2. 1 OPPGAVENS UTGANGSPUNKT OG TEMAVALG...

KAPITTEL 1: INNLEDNING OG PRESENTASJON AV OPPGAVENS PROBLEMSTILLING... 5 KAPITTEL 2: METODE... 10 2. 1 OPPGAVENS UTGANGSPUNKT OG TEMAVALG... KAPITTEL 1: INNLEDNING OG PRESENTASJON AV OPPGAVENS PROBLEMSTILLING.... 5 KAPITTEL 2: METODE... 10 2. 1 OPPGAVENS UTGANGSPUNKT OG TEMAVALG...10 2. 1. 1 ENDRET FOKUS... 11 2. 1. 2 KVALITATIV METODE OG SUBJEKTIVITET...

Detaljer