Boligskatt i Norge Norsk økonomisk nasjonalrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boligskatt i Norge Norsk økonomisk nasjonalrapport"

Transkript

1 Seminarer Stocholm 1999 økonomisk nasjonalrapport - norsk Boligskatt i Norge Norsk økonomisk nasjonalrapport Forsker Viggo Nordvik Norges byggforskningsinstitutt Postboks 123 Blindern N-0314, Oslo, Norge Tel: Innledning Hensikten med dette notatet er å gi en oversikt over de viktigste skatteartene som boligeiere i Norge betaler. Jeg har lagt vekt på å gi en beskrivelse av hvordan skattesystemet formelt er utformet. Samtidig viser jeg ganske utførlig hvordan sammenhengen mellom boligverdier og skattegrunnlaget for boligskattene (dvs. ligningstakstene) er. De lave ligningstakstene er et karakteristisk trekk ved det norske boligskattesystemet. Gjennom empiriske analyser av Boforholdsundersøkelsen fra 1995 (heretter benevnt som BU95) viser jeg at det kan være ganske store forskjeller mellom det formelle og det faktiske boligskattesystemet. Først og fremst de lave ligningstakstene, men også en del egenskaper ved det formelle systemet gir opphav til ganske store skattefordeler for boligeiere. Disse skattefordelene oppfatter jeg som viktige karakteristika ved det norske boligskattesystemet. Notatet drøfter derfor også størrelse på og fordeling av disse. I tilknytning til dette vises det at det norske boligskattesystemet behandler leie og eie av bolig klart ikke-nøytralt. Når jeg velger å konsentrere oppmerksomheten om disse punktene er det naturligvis andre interessante aspekter ved boligskattesystemet som får mindre oppmerksomhet. Av viktige aspekter som ikke tas opp vil jeg peke på sammenhengen mellom boligpriser (i likevekt) og utformingen av skattesystemet. Betrakter vi boligen som et kapitalobjekt er det opplagt at prisen vil bli lavere jo høyere boligen beskattes. Når dette blir neglisjert kan en si at skattefordeler og subsidier overvurderes. En kan nok si at dette notatet mer er en beskrivelse av det norske boligskattesystemet og en presentasjon av interessante empiriske data, enn det er en analysen av systemet og dets effekter. Gjennom de siste 10 årene har det vært en stadig tilbakevendende debatt om hvorvidt en bør endre ligningstakster på bolig og hvordan dette i tilfelle bør gjøres. Til dels har dette også endt opp som en debatt om legitimiteten i det 'å beskatte folks hjem' (se f.eks Torgersen, 1996). De endringsforslagene som har vært oppe vil ikke bli tatt opp her. Forskningsmessig er det meget interessant å gå inn i effekter av ulike boligskattereformer. Ikke minst hadde det vært interessant å gått nærmere inn på tidsforløpet til endringer i boligmasse, -fordeling og-priser som følge av endringer av skattesystemet. Slike analyser faller imidlertid langt utenfor rammen for dette notatet. 1. Inntektsbeskatning av hushold som eier sin bolig En bolig kan betraktes som å produsere en strøm av tjenester som disponeres av boligens eier. Denne strømmen kan en kalle for boligtjenester. Fra et økonomisk synspunkt er det naturlig å betrakte retten til disse tjenestene som en form for kapitalavkastning, eller som en inntekt. Dette avspeiler seg i det Side 1 af 15

2 engelske begrepet for disse tjenestene som er 'imputed rental income' eller på norsk: 'Beregnet inntekt av egen bolig'. I prinsippet beskattes denne kapitalinntekten i Norge på samme måte som annen kapitalinntekt. Som det etterhvert vil gå fram av denne rapporten er skatt på beregnet inntekt av egen bolig i praksis atskillig lavere enn skatt på de fleste andre former for kapitalinntekt. Årsaken til dette ligger i den måten inntekt av egen bolig beregnes på, dette gjelder både fastsettingen av verdi på boligeiendommer og den avkastningsraten som brukes. I det norske skattesystemet er det full fradragsrett for gjeldsrenter i kapitalinntekten. Dette gjelder for alle typer av gjeldsrenter, altså for boliglån, studielån og for forbrukslån. I dette kapittelet kommer jeg bare til å fokusere på selve skatten på inntekt av egen bolig og ikke relatere den til verdien av rentefradraget. I kapittelet om skattefordeler vil jeg se boligskatten og rentefradraget i sammenheng. Før en går videre kan en merke seg at skattlegging av beregnet inntekt fra selveide boliger og fra boliger i borettslag er identiske. Dette kapittelet er altså relevant for begge disse to disposisjonsformene, og det formelle inntektsskattesystem kan altså sies å være (partielt) nøytralt i denne forstand. Grunnlaget for skatten på beregnet inntekt av egen bolig er ligningstaksten på boligen (L). Fra denne taksten trekkes et bunnfradrag som i dag ligger på noe over kroner. Inntekten beregnes så som 2.5% av dette beløpet. Det er denne måten å fastsette skattbar inntekt på som har gitt navnet 'prosentligning' til denne måten å beregne 'boligskatten'. I systemet for fastsettelse av inntekt av egen bolig finnes det også et (formelt sett) progressivt element! Boliger med ligningstakst på mer enn kroner gir en ekstrainntekt på 2% av den delen av ligningstaksten som overstiger kroner. Prosentsatsen på 2.5% er ment å skulle være et anslag på nettoavkastningsraten for boligkapital. Selv om den nominelle (og også den reelle) renten har variert ganske kraftig over tid, har satsen på 2.5% ligget fast siden slutten av 1950-tallet. Det progressive elementet og den tilhørende satsen vil bli nærmere omtalt senere. Etter dette systemet blir beregnet inntekt av egen bolig (YB) som i (1): (1)YB = Max{0,(L )} Max{0,(L-450)}0.02 Som det framgår av (1) er systemet naturlig nok ikke symmetrisk rundt null. Selv om ligningstaksten ligger lavere enn NOK får en ikke en negativ skattbar inntekt. Systemet med prosentligning som er beskrevet i (1) gjelder ikke generelt for boligeiere. Det gjelder for boligeiere som bruker den aktuelle boligen som bolig for seg selv og sin familie. Noen spesialregler for når reglene for prosentligning kan komme til anvendelse vil bli kort omtalt i avsnittet om skatt på leieinntekter. I skattesammenheng regnes beregnet inntekt av egen bolig som kapitalinntekt. Skattesatsen på kapitalinntekt varierer ikke mellom hushold, og det er ingen progressivitet i satsene. Alle står overfor en felles skattesats på 28%. Skatt på beregnet inntekt (SYB), eller som det ofte kalles: boligskatten blir da som i (2). (2)SYB =0.28 YB For å forstå hvordan det norske systemet for beskatning av inntekt av egen bolig er det ikke tilstrekkelig å betrakte det formelle systemet som det er beskrevet i (1) og (2). I del 6 vil det bli vist at det er rimelig å si at det er ganske store skattefordeler knyttet til systemet for beskatning av beregnet inntekt av egen bolig. Vi vil der se at en del av skattefordelene kan knyttes til bunnfradraget i (1) og at en del kan knyttes Side 2 af 15

3 til den lave satsen for beregning av avkastningen på boligkapitalen. Det største bidraget kommer likevel fra det faktum at ligningssatsene er svært lave sammenlignet med de virkelige markedsverdien av boligene. I Boforholdsundersøkelsen fra 1995 (BU95) har vi både registeropplysninger om ligningstakstene og opplysninger om eiernes anslag på markedsverdien på sine selveide boliger. Gjennom å sammenholde disse finner vi ligningstaksten som andel av markedsverdi. Hovedresultatene denne øvelsen gir oss er at ligningstakstene som andel av markedsverdi ligger på et lavt nivå med et gjennomsnitt på bare 26%, og at det er meget stor spredning i denne størrelsen (det empiriske standardavviket er 12,9 prosentpoeng). I tabell 1 gis flere opplysninger disse fordelingene. Tabellen viser også at det er helt klare forskjeller mellom boliger i tettsteder av ulik størrelse. Tabell 1 - Ligningstakster i prosent av markedsverdi, etter befolkningstetthet NorgeSpredtbygdMindre enn Mer enn Mean SD prosent prosent prosent prosent prosent prosent prosent n= over den fete streken i tabellen gis de oppsummerende målene gjennomsnitt og empirisk standardavvik. Under streken vises det hvordan husholdene fordeler seg i ulike kategorier. F.eks ser vi at 17.4% av selveierne i landet har en ligningstakst mellom 0 og 15%, 3.9% har ligningstakst på mellom 46 og 55% av markedsverdien. I tillegg til spredningen og det lave nivået slås en av den store forskjellen mellom ligningstaksten i storbyene (her definert som 'tettsteder' med mer enn innbyggere) og i de mest spredtbygde delene av landet. Ligningstakst i prosent av markedsverdi ligger i gjennomsnitt i de mest spredtbygde områdene 50% høyere enn i storbyene. Tabellen viser oss også at nesten 70 prosent av selveierne i storbyer har en ligningstakst på 25% eller mindre enn boligens markedsverdi. Bare noe mindre enn 40% av dem i de spredtbygde strøkene er i en slik situasjon. Min noe uærbødige, påstand er at den variasjonen som viser seg i tabell 1 ikke er et resultat av en overordnet politisk strategi. Den er mer et resultat av ulik praksis i ulike kommuner og ikke minst tilfeldigheter! Som Barlindhaug (1997) og Torgersen (1996) viser så er spredningen i ligningstaksten som andel av markedsverdi også et resultat av taksten er revidert på ulike tidspunkt i ulike kommuner. Dette går jeg ikke nærmere inn på da interessen i dette notatet ligger i å dokumentere spredningen, og å drøfte noen av de konsekvenser den kan tenkes å ha. Den store spredningen som ble avslørt i tabell 1 er såpass interessant at jeg undersøker hvordan ligningstakst i prosent av markedsverdi samvarierer med byggeår og hustype. Tabell 2 - Ligningstakster i prosent av markedsverdi, etter byggeår NorgeFør Mean S D prosent prosent prosent prosent prosent prosent prosent n= også tabell 2 gir et ganske klart mønster. De Side 3 af 15

4 gamleste boligene har de relativt laveste ligningstakstene. Dette gjelder både om en ser på beliggenheten til hele fordelingen av ligningstakst som andel av markedsverdi og om en ser på sentraltendensen i fordelinga. Et interessant trekk finner vi når vi betrakter de aller nyeste boligene. De har gjennomgående lavere relative takster enn de som ble bygd på 70-tallet. Dette kan ha sin årsak i at i store deler av 90- tallet har boligbyggingen vært ganske lav. I denne situasjonen kan det hende at en del kommuner har vært redde for å presse boligbyggingen enda lavere ved å sette takster aggressivt. Begrenser vi oss til boliger bygd etter 1992 er den gjennomsnittlige ligningstaksten 24% av markedsverdien. Selv om det bare er 69 observasjoner med så sent byggeår kan en si at dette støtter hypotesen om at kommunene i denne tiden har valgt å være forsiktige. På tross av tabell 2 gir et klart mønster finner vi også der ganske stor spredning innen hver av kategoriene. Betraktes hustyper ser vi at eneboliger har en gjennomsnittlig ligningstakst på 27.1% av markedsverdien. I andre småhus er denne andelen lik 23.9%, i selveierboliger i blokk er det tilsvarende tallet såpass lavt som 21.3%. Fra et fordelingspolitisk synspunkt er det interessant å undersøke hvordan de ligningstakstene varierer med en boligs markedsverdi. For å få et empirisk mål på denne samvariasjonen kan en kjøre en lineær regresjon med ligningstakst som avhengig og markedsverdi som uavhengig variabel. Før en går løs på denne vil jeg understreke at regresjonsligningen i denne sammenhengen kun er et mål på den empiriske samvariasjonen. Den må på ingen måte tolkes som noe forsøk på å årsaksforklare ligningstakstene! L= V (4 404) (4.5) Sifrene i parenteser er de estimerte koeffisientenes standardfeil. L er målt i kroner, mens markedsverdien V er målt i tusen kroner. Estimeringen gav en R2 på 26.04%, og et standardavvik på vel 89 tusen NOK. Den estimerte ligninga viser at når verdien på en bolig stiger med ett tusen kroner stiger ligningstaksten med bare 122 kroner. Ligningstakst som andel av verdi er altså klart lavere for dyrere enn for billigere boliger. Dette antyder et klart regresivt element i boligbeskatningen, i den forstand at skatt som andel av boligverdi er fallende i verdi. Bunnfradraget og det formelt progressive elementet i (1) trekker i motsatt retning. Vi skal derfor gå litt mer inn på disse elementene for å se om totaleffekten er regresiv eller progressiv. Hushold med ligningstakst på mer enn NOK får altså et påslag på beregnet inntekt av egen bolig på 2% av taksten utover NOK. Ved første blikk ser dette ut som et klart progressivt element i boligbeskatningen. Går vi inn i dataene fra boforholdsundersøkelsen finner vi imidlertid at bare 2.9% av selveierne i Norge hadde en så høy ligningstakst i Det er nettopp dette forholdet som gjorde at jeg i omtalen av ligning (1) kalte det øvre trinnet i beregningen av inntekt av egen bolig for en formell mer enn en reel progressivitet. I 1998 ble alle ligningstakstene hevet med 10%. Dette førte til at andelen av selveierne som passerte en takst på NOK steg til 4.5%. For å få et klarere bilde av faktisk progressivitet kontra regresivitet i boligskattesystemet har jeg benyttet det faktiske skattesystemet og beregnet inntekt av egen bolig for hver av husholdene vi har opplysninger Side 4 af 15

5 om i BU95. Deretter ble kjørt en enkel regresjon med beregnet beregnet inntekt av egen bolig som avhengig variabel og boligens markedsverdi som uavhengig variabel. Ligning (1) viser med all tydelighet at beregnet inntekt av egen bolig ikke er lineær i ligningstakstene. Det er heller ingen grunn til å tro at den skal være lineær i faktiske boligverdier. Til mitt rent beskrivende formål har jeg valgt å estimere beregnet inntekt av egen bolig som en stykkvis lineær funksjon av boligens markedsverdi. Den konkrete regresjonsligninga finnes i vedlegg 1. Her velger jeg i stedet å bruke regresjonsligninga til å beregne inntekt av egen bolig i promille av boligenes markedsverdi (i figur 1 benevnes denne størrelsen med symbolet A). Figur 1 viser så hvordan markedsverdier og A samvarierer. Figur 1 - Beregnet inntekt av egen bolig og markedsverdier For boliger med en markedsverdi på mindre enn NOK, dette var i % av selveierboligene, er det en progressivitet i systemet i den forstand at beregnet inntekt av egen bolig som andel av boligens verdi er stigende i en boligs markedsverdi. Ettersom skatt på beregnet inntekt av egen bolig er proporsjonal vil også den effektive skattesatsen være stigende i dette intervallet. I hele intervallet over kroner er den effektive skattesatsen strengt fallende i boligverdier. Figur 1 viser at de effektive skattesatsene i boligskatten vil være høyest for boliger med verdi i området tusen NOK. Ser vi på fordelingen av boligverdier blant selveiere finner vi at det er folk med boligverdier fra litt under nedre kvartil til opp mot medianen i boligprisfordelinga som har de høyeste effektive skattesatsene. Jeg er ikke overbevist om at dette er et resultat av en bevisst fordelingspolitikk. Drøftingen av figur 1 viser altså at den faktiske boligskatten er regressiv over store deler av fordelingen av markedsverdier på bolig. En tilstrekkelig betingelse for at boligskatten skal være regressiv med hensyn på inntekt er at det er en positiv korrelasjon mellom boligverdier og inntekt. At bolig er et normalt gode er en tilstrekkelig betingelse for en slik positiv korrelasjon. (Tilnærmet) alle empiriske undersøkelser viser en positiv inntektselastisitet i bolig, slik at en ganske trygt kan konkludere med at den effektive boligskattesatsen er regressiv i inntekt. Regressiviteten i det faktiske boligskattesystemet er en såpass oppsiktsvekkende at det er interessant å sammenligne det faktiske systemet med egenskapene til det formelle systemet. Figur 2 viser hvordan boligverdier og inntekt av egen bolig i promille av boligverdiene samvarierer under en antakelse om at ligningstakstene på alle boliger settes lik 26% av markedsverdien. Figur 2 - Formell progresjon i et boligskattesystem hvor alle ligningstakster settes til 26% av markedsverdi Som figuren viser, når forholdet mellom ligningstakst og markedsverdi ikke er fallende er det et ganske sterkt progresivt element i det norske systemet for beregning av inntekt av egen bolig og dermed boligskatten. Stigningen i forholdet mellom beregnet inntekt av egen bolig og boligpriser som framkommer i figur 2 er kun et resultat av at bunnfradraget på vel NOK virker relativt sterkere på de billige enn på de dyre boligene. Side 5 af 15

6 Så lenge vi bruker gjennomsnittsverdien for ligningstakst i prosent av markedsverdi, som i 1995 var 26%, er beliggenheten til kurven i figur 2 upåvirket av det øverste trinnet i rutinen for beregning av inntekt av egen bolig. Når alle ligningstakster settes til 26% av markedsverdien må en opp i boligpriser på over 1.75 millioner NOK før en når det øvre trinnet i rutinen. Figur 2 viser altså at selv uten at dette øvre trinnet kommer til praktisk anvendelse er det et ganske sterkt progresivt element i det formelle systemet for utskrivning av skatt på fordel av egen bolig. For å illustrere hvordan dette øvre trinnet kan virke inn på forholdet mellom beregnet inntekt av egen bolig og boligpriser er sammenhengen i det formelle systemet under en antakelse om at ligningstakster er lik markedspriser vist i figur 3. Figur 3 viser oss, ikke spesielt overraskende, at stigningen på A-kurven skifter oppover når boligverdi (og i dette eksempelet også ligningstakstene) passerer NOK. Figur 3 - Formell progresjon i et boligskattesystem hvor alle ligningstakster settes lik markedsverdi Min påstand er at når figurene 1, 2 og 3 ses i sammenheng får en fram et ganske oppsiktsvekkende bilde! Figurene 2 og 3 viser oss et formelt skattesystem med et ganske kraftig progressivt element. Figur 1 viser resultatet av implementeringen av dette systemet. Det faktiske systemet er regresivt over store deler av boligprisfordelinga. Vider finner vi at den effektive boligskattesatsen er høyest for boliger med verdi fra noe under nedre kvartil til rundt medianen i boligprisfordelinga. I debatten om boligskatt i Norge har takseringen, som nevnt i innledningen, vært et relativt sentralt tema. Geografiske ulikheter og ulik behandling av boliger med ulikt byggeår har vært trukket fram som uheldig. Den viktigste innvendingen har likevel vært den utstrakte oppfatningen av at det er et ganske betydelig element av tilfeldigheter i bestemmelsen av ligningstakster. Alle disse oppfatningene er nok riktige. Det er likevel påfallende at det regressive elementet i den faktiske beskatningen ikke har vært påpekt, og følgelig heller ikke diskutert. Tilnærmet hele den empirisk baserte diskusjonen av ligningstakster i dette kapittelet er basert på opplysninger om priser og ligningstakster på selveide boliger. Disse boligene utgjør vel 80% av de boliger i Norge som bebos av eieren. De resterende 20 prosentene er andelsboliger (hovedsakelig boliger i borettslag). I den innledende beskrivelsen og diskusjonen av det formelle systemet for beregning av inntekt av egen bolig ble det vist at selveide boliger og boliger i borettslag ble likt behandlet. Et interessant spørsmål som vi ikke har hatt anledning til å undersøke er hvorvidt det er systematiske forskjeller mellom ligningstakster i disse to disposisjonsformene. En annen måte å uttrykke dette på er å si at vi har vist at de to eierformene behandles nøytralt av det formelle skattesystemet, men vi vet ikke om dette gjelder det faktiske systemet. En kvalifisert gjetning er at det ikke er systematiske forskjeller ut over de som kan tilbakeføres til at det er større innslag av billige boliger blant borettslagsboligene, og at det finnes større andel borettslagsboliger i de mest tettbygde enn i mer spredtbygde strøk. I den norske debatten om en eventuell økning av boligskatten, f.eks ved at ligningstakstene økes opp mot boligenes markedsverdi, blir det ofte framhevet at dette vil kunne føre til store likviditetsmessige problemer for pensjonister med lave pensjoner og verdifulle boliger. Dette argumentet svekkes imidlertid betydelig av det faktum at det finnes spesielle regler for begrensing av total skatt for nettopp disse gruppene. Ut over å peke på at ordningen finnes, vil jeg i dette notatet ikke gå nærmere inn på hvordan disse såkalte skattebegrensningsreglene er utformet. Side 6 af 15

7 2. Beskatning av leieinntekter Hovedprinsippet i beskatningen av en utleiers leieinntekter er at leieinntekter utover driftskostnadene beskattes fullt ut som annen kapitalinntekt. Dette uttrykkes ofte som at nettoleien beskattes som kapitalinntekt. En sier dette også som at boligutleie skal regnskapslignes, dette i motsetning skattleggingen av selveier og borettshavere som kalles for prosentligning. Rentekostnader er for utleier, på samme måte som for hushold som selv eier i sin bolig, fullt ut fradragsberettiget. I de 'fradragsberettigede' driftskostnadene inngår kun faktiske utgifter knyttet til drift og vedlikehold av en bolig. Dette betyr at det ikke gis anledning til skattemessig avskrivning av utleide boligeiendommer. I og med at nominelle gevinster ved salg av utleide boliger er regnes som skattbar kapitalinntekt (se kapittel 4) kan en si at økonomiske avskrivninger, eller depresieringen, gir skattefritak. Slike økonomiske avskrivninger gir imidlertid ikke skattereduksjon når de påløper, men på et framtidig realiseringstidspunkt. En framtidig skattereduksjon har naturligvis lavere verdi enn en skattereduksjon på det 'sanne økonomiske' avskrivningstidspunktet. Det er rimelig å anta at den skattemessige behandlingen av utleieres inntekter vil påvirke både husleiene i markedet og størrelsen på selve leiesektoren. I et vel fungerende leiemarked er det rimelig å tro at skatten på leieinntekter i realiteten vil bli betalt av leietakerne. For å underbygge denne påstanden tar jeg utgangspunkt i at mange av de privateide leieboligene fritt kan selges f.eks til folk som ønsker å bruke dem som bolig for sin egen familie. For at en eier av en utleid bolig skal fortsette å leie ut i stedet for å selge må hun derfor få en avkastning, etter skatt, på sin kapital som er minst like stor som den hun kan få ved å selge boligen og plassere kapitalen i alternative formuesobjekt (f.eks å sette pengene i banken). Den husleien som er nødvendig for å få utleier til å leie ut, i stedet for å selge, vil derfor måtte dekke driftskostnader, normalavkastning etter skatt på den kapitalen som er bundet i boligen og utleiers inntektsskatt. Altså, skatten på leieinntekter vil veltes over på leietaker, og vi kan like gjerne betrakte den som en skatt på leie av bolig. Om vi tar hensyn til at avkastningen på en leiebolig består i forventet verdistigning og verdien av realopsjonen knyttet til at en eier kan velge et for henne gunstig salgstidspunkt blir resonnementet noe mindre oversiktlig (se f.eks Nordvik, 1999). Hovedkonklusjonen om at leietaker må kompensere utleier for den skatten hun må betale for sine leieinntekter holder selv om en trekker inn disse forholdene også. Det finnes imidlertid en del unntak fra hovedregelen om at utleie av bolig skal regnkapsliknes. Hvis en leier ut mindre enn 50% av sin egen bolig skal det ikke betales særskilt skatt for leieinntektene. Utleier prosentliknes (som beskrevet i kapittel 1) i dette tilfellet for hele boligen. Boligskatten vil dermed ikke påvirkes av om en lar en del av sin bolig stå ubrukt, bruker denne delen selv eller om en leier ut. I en forstand kan en altså si at leieinntektene for utleiere i denne kategorien er skattefrie! Utleie av en del av egen bolig kan selvsagt være at en leier ut et rom i sin bolig. En mye mer utbredt form for utleie av en del av egen bolig er utleie av de såkalte sokkelboligene. Dette er ekstraboliger i underetasjen på eneboliger. De fleste sokkelboligene er bygd slik at de enten kan leies ut eller inkluderes som en del av eierens egen bolig. I tabell 3 vises sammensetningen av leiesektoren i Norge. Som vi ser er den 'skattefrie' utleien av sokkelboliger langt fra å være et marginalt fenomen i leiesektoren. Det er ikke usannsynlig at sokkelboligene dominerer tilbudet av leieboliger i enkelte deler av landet. Tabell 3 - Sammensetningen av leiesektoren (antall boliger) Side 7 af 15

8 Andel i %Sokkelbolig26.1Annen bolig eid av private hushold42.4personalbolig7.9sosial utleie13.5profesjonell utleie10.1antall reglene for regnskapslikning kommer heller ikke til anvendelse i de tilfeller hvor eieren av en bolig bruker den selv i mer halvparten av et år. Dette betyr f.eks. at hvis en skal ha et fravær fra hjemstedet på ett år kan en velge å leie ut sin bolig fra 2. juli fram til 29. juni året etter, på denne måten slipper en å betale skatt utover den skatten på 'beregnet inntekt av egen bolig' som ble beskrevet i kapittel 1. Slike leieforhold vil i tabell 3 komme inn under kategorien 'Annen bolig eid av private hushold'. Ettersom dette er den største kategorien leieboliger kan en ikke se bort fra at en ganske stor del av leieboligene prosentlignes av nettopp denne årsaken. Ut fra de opplysningene vi har er det ikke mulig å beregne hvor stor del av de boligene i Norge som til en hver tid er utleide som kommer inn under 'hovedregelen' om at inntekter fra leieaktivitet skal regnskapsliknes. En kan imidlertid ikke utelukke at det er flere boliger som er unntatt fra hovedregelen enn det antallet som faller inn under den! Som en oppsummering av diskusjonen i kapittel 2, sammen med kapittel 1, kan en trekke fram to viktige konklusjoner som begge dreier seg om manglende nøytralitet i systemet for skattlegging av avkastningen på boligkapital. En utleier må betale full skatt på sine leieinntekter, mens eiere som brukes sin bolig selv betaler kun en meget lav effektiv skatt. Selv om systemet er nøytralt i behandlingen av selveide og boliger i borettslag behandler systemet altså eide og leide boliger helt klart ikke-nøytralt. Videre har det blitt vist at det finnes betydelig ulikheter (mao. ikke-nøytraliteter) i den skattemessige behandlingen av forskjellige typer av leide boliger. 3. Formuesbeskatning av boligkapital Formuesskatt skrives ut på en persons nettoformue. En personlig eid bolig inngår i beregningen av skattbar nettoformue med ligningstaksten. Dette gjelder uavhengig av om boligen er utleid eller om den brukes av eieren selv og hennes familie. Som vi så av tabell 3 er de fleste leide boligene i Norge eid av personer, dette igjen betyr at skattegrunnlaget for formuesskatten for de fleste boliger er ligningstaksten. Selskapsformue beskattes på eiernes hånd og det er i prinsippet verdien av eierandelen i selskapet som er basis for formuesansettelsen. Verdien av et selskap er sannsynligvis nærmere knyttet opp mot substansverdien av selskapets eiendeler enn mot ligningstakstene. For personer som er i posisjon for å betale formuesskatt vil det derfor være gunstigere å eie eventuelle leieboliger personlig enn gjennom et selskap. Høyeste marginalskattesats på nettoformue er 1.5%, i 1994 hadde omlag 8% av landets innbyggere en så høy nettoformue at de hadde en marginalskattesats på 1.5%. Ettersom ligningstakstene ligger godt under 30% av markedsverdien av en bolig vil det for disse personene være mulig å spare en god del skatt gjennom å slanke den skattbare nettoformue ved å plassere deler av den i bolig. 4. Gevinstbeskatning Hushold som har eid sin bolig (enten gjennom selveie eller i form av andel i borettslag) i mer enn et år og brukt den som sin egen bolig i minst ett av de siste to år betaler ingen omsetningsskatt ved salg av bolig. Er ikke disse to betingelsene oppfylte skal det betales skatt av nominell gevinst på samme måte som for ordinære kapitalinntekter, dvs med en skattesats på 28%. Side 8 af 15

9 I praksis innebærer dette regelverket at boligeiere i stor grad selv velger om de betaler skatt på gevinst eller ikke. For eierne kan denne valgmuligheten være ganske verdifull fordi gevinstbeskatningen er symmetrisk rundt null. Det betyr at hvis en boligs nominelle verdi har falt kan en eier som flytter fra boligen leie den ut i et år før den selges. Det nominelle tapet gir dermed en negativ kapitalinntekt som trekkes fra i skattbar inntekt. I en forstand kan en derfor si at staten er med og bærer en del av risikoen for prisfall på boligeiendommer. Utleie for å komme inn under reglene for gevinstbeskatning når en sitter med en negativ gevinst er ikke bare en teoretisk mulighet i systemet. I tiden var det mange norske hushold som satt med urealiserte tap. En del av disse benyttet faktisk muligheten til å få skattfradrag for tap ved å leie ut. Dagens system for beskatning av gevinster på salg av bolig ble laget i en tid med både stigende realpriser på bolig og en relativt høy inflasjon. Det er dermed ikke opplagt at muligheten til negativ skatt på negativ gevinst var en intendert del av systemet. Et problem kan oppstå for hushold, som eier sin bolig, som følge av den måten systemet med gevinstbeskatning er lagt opp på. En kan tenke seg et hushold som har eid en bolig gjennom en lang periode (f.eks år). Dette husholdet skal så ha et fravær fra 'hjemmet' i noe mer enn et år. På det tidspunktet fraværet starter vet de ikke sikkert om dette fraværet er midlertidig eller om det er begynnelsen på en varig flytting. Hvis de under dagens system leier ut boligen under dette (sannsynlige) midlertidige fraværet vil et salg utløse et betydelig skattekrav. For hushold i en slik situasjon kan det altså være en fornuftig strategi å la boligen stå tom inntil de har bestemt seg for om de skal flytte varig eller ikke. Skattesystemet kan altså stimulere til en dårlig utnyttelse av boligmassen. Som det framkommer av diskusjonen overfor utløser salg av leieboliger krav om skatt på nominelle gevinster. Det at skatten kreves inn ved realisering kan sies å gi opphav til skattekreditter, i forhold til et system hvor verdistigning hadde vært skattepliktig i den perioden verdistigningen kommer. For å illustrere betydningen av disse skattekredittene viser figur 4 hvordan nåverdien av skatten på en verdistigning på NOK samvarierer med salgstidspunkt: Figur 4 - Nåverdien av skatt på en gevinst på NOK, etter salgstidspunkt I regneeksemplet som figur 4 baserer seg på er nominell rente etter skatt satt lik 5%. En alternativ måte å betrakte figuren på er å si at den viser hvor mye en eier av en utleiebolig må sette i banken nå for å dekke det framtidige skattekravet som en verdistigning på NOK i dag utløser. Denne størrelsen avhenger naturligvis av når boligen skal selges. Figuren viser at verdien av skattekreditten kan være betydelig. En annen måte å illustrere effekten av et system hvor nominelle gevinster beskattes ved realisering er å vise hvordan størrelsen på latente skattekrav som påhviler utleieboliger, varierer med når boligene ble kjøpt. I stedet for å bruke empiriske tall for prisvariasjon over tid lager jeg en illustrasjon/et regneeksempel hvor jeg antar at inflasjonstakten har vært konstant lik 5% fra 1980 fram til i dag, og at det har vært en årlig realprisstigning på bolig gjennom den samme tidsperioden. I figur 5 viser jeg hvor stort det latente skattekravet i 1999 er på en 'standard'bolig som var verdt NOK i Side 9 af 15

10 Figur 5 - Latente skattekrav etter kjøpstidspunkt Eksemplet i figur 5 viser med all tydelighet at det kan påhvile betydelige ganske så betydelige latente skattekrav på eldre leieboliger. Den store variasjonen i de latente skattekravene indikerer at det vil være dyrt for de som eier de eldste leieboligene å trekke seg fra leievirksomheten. Ved negative skift i etterspørselen etter leide boliger vil vi derfor forvente at det er de mest nyanskafne leieboligene som først trekkes fra markedet. 5. Omsetningsskatter I tillegg til at et boligsalg i noen tilfeller kan utløse skatt på nominell gevinst, skattlegges også selve transaksjonen. Ved salg av en selveid eller en leiebolig må det betales et tinglysningsgebyr på NOK. Den mest betydelige formen for omsetningsskatt er imidlertid den såkalte stempelavgiften. Kjøper av en bolig må betale 2.5% i stempelavgift. Stempelavgiften kalles av Norges Eiendomsmeglerforbund for en flytteskatt. Ved kjøp og salg av borettslagsboliger påløper imidlertid verken stempelavgift eller tinglysningsgebyr. Det som kan sies å tilsvare en slags omsetningsskatt for boliger i borettslag er et transportgebyr som betales til borettslagets forretningsfører. Dette gebyret ligger typisk på om lag NOK. Borettslagsboligene utgjør noe mindre enn 15% av den norske boligmassen. Ekman og Englund (1997) og Amundsen (1985) har vist at flyttekostnader kan ha betydelig innvirkning på husholdenes planlagte boligkarrierer. Flyttekostnadene kan få hushold til å unnlate å endre sitt boligkonsum selv om inntekter, priser eller preferanser endres. Videre vil antall flyttinger over livsløpet være lavere jo høyere flyttekostnadene er. En stempelavgift i den størrelsesorden som den norske vil gi et ganske betydelig bidrag til flyttekostnadene. Når hushold 'hindres' i å tilpasse sitt boligkonsum til endrede rammebetingelser kan en si at det oppstår et velferdstap. Nordvik (1998) viste, i et regneeksempel, at kostnaden knytte til å kreve inn en krone gjennom en stempelavgift gir en velferdstap (eller en finansieringskostnad) på mellom 0.17 og 0.34 NOK. På basis av dette anslaget er det desverre ikke mulig å trekke noen konklusjoner om hvorvidt stempelavgiften er bedre eller dårligere enn andre skatteformer. I lys av den høye flytteskatten i selveide boliger og den lave kostnaden knyttet til flytting inn i boliger i borettslag kunne det ha vært interessant å undersøke hvorvidt det er systematiske prisforskjeller mellom borettslagsboliger og selveide boliger. Videre kunne en ha undersøkt om den asymmetriske (eller i skattetermer - den ikke-nøytrale) behandlingen av selveide og borettslagsboliger bidrar til å selektere mer mobile hushold inn i borettssektoren. Slike undersøkelser er imidlertid ikke gjort. 6. Skattefordeler Skattefordelen knyttet til at gevinster på salg av utleide boliger beskattes ved realisering og ikke ved opptjening ble diskutert og illustrert i kapittel 4. I dette kapittelet skal jeg gjennom et numerisk eksempel vise hvordan de lave ligningstakstene kan gi opphav til formuesskattefordeler. Videre vil jeg med file:///volumes/tm%20center/01_newbizprojekter/nordic%20tax%20r ouncil/gammel%20side/htdocs/seminare/stocholm/nok/norsk-k.html Side 10 af 15

11 utgangspunkt i opplysninger om selveiere gi empiriske anslag på størrelsen på, og fordelingen av, de faktiske skattefordelene knyttet til både inntekts- og formuesskatten. Skattefordeler vil i dette kapittelet bli definert som forskjellen mellom den skatten boligeiere betaler i dagens system og den skatten de ville ha betalt om ligningstakstene hadde blitt satt lik markedsverdi og den skattbare avkastningen på boligkapital hadde blitt satt lik normalavkastningen på kapital. Skattesatsene i de to systemene antas altså å være like. Dette impliserer at den samlede skattebyrden i det hypotetiske systemet uten skattefordeler vil være høyere enn i dagens system. En overgang til en skattemessig mer nøytral behandling av bolig og andre kapitalobjekt vil derfor kunne muliggjøre en provenynøytral reduksjon av noen skattesatser. Dette behandles ikke i dette notatet. I de 'empiriske' beregningene av skattefordeler tar jeg heller ikke hensyn til t endringer av boligbeskatningen vil endre boligprisene. De kvantitative anslagene som gis er altså en form for førsteordenseffekter, og ikke totaleffekter. Som vi så i diskusjonen av bolig og formuesskatt kan det innebære relativt betydelige skattefordeler å hold en del av en positiv nettoformue i bolig i stedet for i andre formuesobjekter. Årsaken til dette ligger i at den skattemessige verdien av bolig, som vist i tabell 1, ansettes meget lavt. For å illustrere størrelsen på formuesskattefordelen skal jeg sammenligne formuesskatten for hushold (A) med en 'faktisk' nettoformue Ff som eier en bolig med markedsverdi på 1 million og ligningstakst på NOK med hushold (B) med samme faktiske nettoformue, men som ikke eier noen bolig. Det første husholdet vil ha en skattbar nettoformue: FS= Ff mens det andre husholdets skattbare nettoformue er lik dets faktiske nettoformue. I figur 6 er formuesskatten for hushold i denne situasjonen beregnet for ulike nivå på faktisk nettoformue. Figuren viser at under vår antakelse om at ligningstakstene ligger på om lag 30% av boligens verdi vil hushold som eier bolig kunne ha en årlig 'formues'skattefordel på rundt èn prosent av boligens verdi. Dette gjelder for de husholdene som har en så stor nettoformue at de betaler formuesskatt etter høyeste sats. Figur 6 - Formuesskatt etter faktisk nettoformue for boligeiere (A) og hushold uten eid bolig (B) Figur 6 er beregnet under en antakelse om at alle andre formuesobjekt enn bolig inngår med sin sanne verdi i grunnlaget for formuesskatten. Denne antakelsen er imidlertid ikke korrekt! F.eks vil det være mulig å redusere skattbar nettoformue ganske betydelig ved å legge formue inn i et ikke børsnotert aksjeselskap. Det finnes også andre grep som kan brukes for å redusere netto skattbar formue. Figur 6 bør egentlig ikke tolkes som å uttrykke mer enn at de lave ligningstakstene kan gi opphav til relativt store formuesskattefordeler. Hvorvidt denne forskjellen mellom formuesskatt på formue plassert i bank og formue plassert i bolig er empirisk relevant er jeg noe usikker på. For selveiere kan vi bruke data fra BU95 for å beregne formuesskatt under alternative opplegg for formuesbeskatning. Grunnlaget for formuesskatten under dagens system finner vi som differansen file:///volumes/tm%20center/01_newbizprojekter/nordic%20tax%20r ouncil/gammel%20side/htdocs/seminare/stocholm/nok/norsk-k.html Side 11 af 15

12 mellom bruttoformue og gjeld. (Negativ nettoformue gir ikke negativ formuesskatt). I dette bruttoformuesbegrepet inngår bolig med ligningstakst. Ettersom vi har opplysninger om både ligningstakster og anslag på boligverdi er det enkelt å beregne netto skattbar formue i et system hvor bolig inngår med markedsverdi i skattbar nettoformue. Dagens faktiske skattesatser brukes så til å beregne formuesskatt av disse to formuesbegrepene. Under det eksisterende skattesystemet hvor bolig inngår i skattbar formue med sin ligningstakst, som jo som vist ligger betydelig under markedsverdi, betaler 35% av selveierne i vårt utvalg formuesskatt. Lar vi boligenes faktiske verdi gå inn i skattbar formue øker andelen av selveierne som betaler formuesskatt til 78%, altså mer enn en dobling. Formuesskattefordel definerer jeg her som differansen mellom formuesskatt i et system der bolig inngår med sin markedsverdi og dagens system. Den årlige gjennomsnittlige fordelen knyttet til formuesskatten er beregnet til 5325 NOK. For å vise samvariasjonen mellom formuesskattefordel og løpende inntekt ble det kjørt en enkel regresjon med formuesskattefordel som avhengig og husholdsinntekt som uavhengig variabel. Samvariasjonen var ganske svak (R2-adj=9.7%). Ett hundre tusen ekstra i inntekt øker formuesskattefordelen (klart signifikant) med 610 NOK. Den positive korrelasjonen er ikke spesielt overraskende i lys av den fallende sammenhengen mellom ligningstakst som andel av boligverdi og boligverdi (som ble dokumentert i kapittel 1), og det forhold at boligetterspørselens inntektselastisitet er positiv. Kanskje kan en til og med si at den samvariasjonen mellom inntekt og formuesskattefordel som ble funnet er overraskende svak. De relativt store formuesskattefordelene som er beskrevet overfor indikerer at skattesystemet ikke behandler bolig og andre formuesobjekt nøytralt. Som jeg har vært inne på tidligere finnes det også andre formuesobjekt som kan brukes for å slanke skattbar formue, slik at en ikke kan trekke for bastante konklusjoner ut av diskusjonen her. Disse formuesskattefordelene er imidlertid ikke noen indikasjon på ikke-nøytralitet i den skattemessige behandlingen av eier- og utleieboliger. Formuesskattefordelen, i motsetning til inntektsskattefordelen, er ikke betinget av at eieren av boligen bruker den selv. Inntektsskattefordelen framkommer ved å sammenligne den skatten hushold faktisk betaler på inntekt av egen bolig med den skatten de måtte ha betalt om den beregnede avkastningen på boligkapital hadde vært lik normalavkastningen på alternative plasseringer. En annen (men ekvivalent) måte å definere inntektsskattefordelen knyttet til eie av bolig på er å si at den er differansen mellom den inntektsskatten et hushold betaler som eier, og den inntektsskatten de måtte ha betalt om de hadde leid bolig og plassert verdien av bolig alternativt. I beregningen av inntektsskattefordeler har jeg anslått renten på alternative plasseringer (normalavkastningen) til å være 6.5%. Det er noe lavere enn markedsrenten når dette skrives (mai 1999). Både i finansmarkedene, i økonomiske analysemiljøer og i offentligheten forøvrig er det imidlertid sterke forventninger om rentefall. Jeg har derfor valgt å bruke den noe lavere renten fordi den trolig ligger nærmere en slags permanent rente. Med basis i en 'normal' på 6.5% finner jeg en gjennomsnittlig årlig inntektsskattefordel på rundt NOK blant norske selveiere. Ni av ti selveiere har en inntektsskattefordel på mer enn NOK. En tilsvarende regresjon som den som ble gjort for formuesskattefordelen viser en positiv og signifikant sammenheng mellom husholdsinntekt og inntektsskattefordel. En økning i inntekten på NOK file:///volumes/tm%20center/01_newbizprojekter/nordic%20tax%20r ouncil/gammel%20side/htdocs/seminare/stocholm/nok/norsk-k.html Side 12 af 15

13 øker den forventede inntektsskattefordelen med hele ett tusen NOK. Internt i gruppen av selveiere virker altså 'boligskattesystemet' mot et mål om at skattepolitikken skal bidra til en utjevning av inntektsfordelingen. Systemet innebærer de absolutt største fordelene (eller subsidiene) går til dem som har de høyeste inntektene. Selv om dette er vist bare for selveiere tror jeg at det gjelder også for eiere av boliger i borettslag. Verken leiere eller utleiere nyter godt av den fordelaktige beskatningen av eierboliger. I et leiemarked som det norske hvor størsteparten av de leide boligene kan selges til selveiere vil nok utleiere trekke seg fra leiemarkedet hvis de ikke oppnår husleier som gir samme avkastning etter skatt som alternative plasseringer, vil skatten veltes over på leietakerne i likevekt. Samtidig vet en at leietakere jevnt over har lavere inntekter enn det eiere har. Dette er nok sannsynligvis den fordelingsmessig mest ugunstige konsekvensen av skattesystemet. Det norske boligskattesystemet behandler altså eie og leie på en klart ikke-nøytral måte. I tillegg til de ugunstige effektivitetseffekter slike ikke-nøytraliteter har på ressursallokeringen i økonomien, gir de i dette tilfellet også opphav til uheldige fordelingseffekter. 7. Noen avsluttende kommentarer Oppsummeringsmessig kan en si at dette notatet har dokumentert at det norske systemet for beskatning av bolig innebærer betydelige skattefordeler, eller subsidier, for boligeiere. Skattesystemet behandler altså bolig og andre formueskomponenter ikke-nøytralt. Videre indikerer de empiriske beregningene som er gjort at boligskatten virker regressivt i den forstand at de med de høyeste inntektene og de dyreste boligene har de lavere effektive skattesatser enn dem som har lavere inntekter og billigere boliger. Skattesystemet behandler eide og leide boliger klart ulikt, eller ikke-nøytralt. I praksis innebærer det at leietakere flest betaler en atskillig høyere skatt på sitt boligkonsum enn det eiere gjør. I tillegg har en en særnorsk (?) ikke-nøytralitet internt i leiesektoren. Utleie av sokkel og utleie ved eiers kortere fravær fra hjemmet er i realiteten skattefritt. Hvordan husleier bestemmes i et marked med en slik ikke-nøytral skattebehandling er igjen et interessant tema vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om. Min subjektive oppfatning er at på tross av de klare uheldige egenskapene det norske boligskattesystemet vil det ikke bli noen endringer av betydning. Ethvert forsøk på å gjøre noe med den manglende nøytraliteten vil bli møt med argumenter mot beskatning av folks hjem. Litteratur Amundsen, Eirik S. (1985), 'Moving Costs and the Microeconomics of Intra-urban mobility', Regional Science and Urban Economics 15 (1985) North-Holland. Barlindhaug Rolf (1997), Boligbeskatning og fordelingspolitikk, Arbeidsnotat Norges byggforskningsinstitutt Ekman, Erik og Peter Englund (1997), 'Transaction Costs and House Price Dynamics' Paper presentert file:///volumes/tm%20center/01_newbizprojekter/nordic%20tax%20r ouncil/gammel%20side/htdocs/seminare/stocholm/nok/norsk-k.html Side 13 af 15

14 på ENHR-møte i Wien Jan Nordvik, Viggo (1997), 'Moving Costs and the Dynamics of Housing Demand' Paper presentert på det nordiske boligforskermøtet i Gävle okt Nordvik, Viggo (1999), Tenure flexibility and the Supply of Private Rental Housing Kommer i Regional Science and Urban Economics Torgersen, Ulf (1996), Omstridt boligskatt. Ut- og avvikling av skatt av inntekt fra å bo i egen bolig , med særlig vekt på de tre siste tiår, INAS-rapport 96:5 Vedlegg 1 Model: MODEL1 Dependent Variable: INT_EB Analysis of Variance Sum of Mean Source DF Squares Square F Value Prob>F Model Error C Total Root MSE R-square Dep Mean Adj R-sq C.V Parameter Estimates Parameter Standard T for H0: Variable DF Estimate Error Parameter=0 Prob > T INTERCEP V_K V_K file:///volumes/tm%20center/01_newbizprojekter/nordic%20tax%20r ouncil/gammel%20side/htdocs/seminare/stocholm/nok/norsk-k.html Side 14 af 15

15 VERD VERD VERD file:///volumes/tm%20center/01_newbizprojekter/nordic%20tax%20r ouncil/gammel%20side/htdocs/seminare/stocholm/nok/norsk-k.html Side 15 af 15

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte TIL BOLIG Subsidier til boligformål i Norge består av rentestøtte på lån gitt av Husbanken, bostøtte og andre tilskudd. Disse subsidieelementene gjenfinnes i de årlige statsbudsjettene. De endelige tallene

Detaljer

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april 2015. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Eiendom og skatt Norsk Eiendom Oslo 22. april 2015 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no 2 3 Hva er de fleste enige i, i utgangspunktet Skatt bør ikke påvirke adferd på en uheldig måte

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Markedet for leide boliger: Beskrivelser og vurderinger. Viggo Nordvik, NOVA

Markedet for leide boliger: Beskrivelser og vurderinger. Viggo Nordvik, NOVA Markedet for leide boliger: Beskrivelser og vurderinger Viggo Nordvik, NOVA Innledning Folk trenger et sted å bo. Det å bo kan vi enkelt og greit kalle for boligtjenester. Boligtjenester er den strømmen

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Menon publikasjon nr. 21 Av Gjermund Grimsby, Leo A. Grünfeld og Guro Ekrann Mai/Juni 2012 1. Kort om datamaterialet og metode Statistikken som presenteres

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

Forslag til endringer i skatteloven

Forslag til endringer i skatteloven Finans- og tolldepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Oslo, 2. april 2008 Deres ref. Vår ref. 27-11943/JS Forslag til endringer i skatteloven I nye boligprosjekter er regelverket slik at andelseiere

Detaljer

Samarbeidspartnere i 2012: GE-Money Bank Santander Consumer Bank Gjensidige NOVA (forskningstermin) Univers Tabell Tidspunkt: 2.1 De fire undersøkelsene. Utvalgsstørrelse og aldersavgrensning for hvem

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v15) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Viggo Nordvik og Lars Gulbrandsen. En bolig ekstra. Ekstraboligers betydning som utleieobjekt og boligkapital

Viggo Nordvik og Lars Gulbrandsen. En bolig ekstra. Ekstraboligers betydning som utleieobjekt og boligkapital Viggo Nordvik og Lars Gulbrandsen En bolig ekstra Ekstraboligers betydning som utleieobjekt og boligkapital 312 Prosjektrapport 2001 BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Viggo Nordvik og Lars Gulbrandsen

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ /12 7. juli 1.988 BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER AV EINAR KLEPPE 1 INNHOLD Side 1. Innledning 1 2. Uforming

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04 Opsjoner En finansiell opsjon er en type kontrakt med to parter Utstederen (the issuer eller writer) (som kan være en person eller et selskap) påtar seg en forpliktelse Opsjonen gir motparten (som blir

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja Leasing Leasing (engelsk for leie) er utbredt i Norge, både som begrep og som finansieringsform (se www.finfo.no). Ordningen går ut på at et leasingselskap (utleier) tilbyr sine kunder (leietakere) å leie

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Anne May Melsom, Tor Arne Pladsen og Majken Thorsager Omtrent 12 000 skattytere har fått informasjonsbrev om hvordan de skal rapportere opplysninger

Detaljer

Nøytral skattlegging av finansielle instrument?

Nøytral skattlegging av finansielle instrument? Nøytral skattlegging av finansielle instrument? Benn Folkvord og Bernt Arne Ødegaard Nov 2011 Sammendrag I en artikkel publisert i Praktisk Økonomi og Finans av Bjerksund mfl. (2009) hevder man at det

Detaljer

Formueskatt i f.m. å eie bolig i Frankrike. v/jan Berger Media Garden Hotel. 21. Januar 2010

Formueskatt i f.m. å eie bolig i Frankrike. v/jan Berger Media Garden Hotel. 21. Januar 2010 Formueskatt i f.m. å eie bolig i Frankrike v/jan Berger Media Garden Hotel 21. Januar 2010 Statsbudsjettet for 2010 har nye regler om formueskatt på fast eiendom! Begynnelsen til slutten på lave norske

Detaljer

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget.

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget. Eiendomsskatt Kommunestyret avgjør etter lov om eiendomsskatt til kommunene av 6.juni 1975 nr. 29 om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Vedtak om innkreving av eiendomsskatt skal fattes hvert

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Aktuell kommentar. Bolig og gjeld. Nr. 9 2009. av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank*

Aktuell kommentar. Bolig og gjeld. Nr. 9 2009. av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank* Nr. 9 9 Aktuell kommentar Bolig og gjeld av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank* * Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis

Detaljer

BOLIGBESKATNING RETTSLIGE ASPEKTER Norsk nasjonalrapport Lovrådgiver Tom Venstad, Finansdepartementet

BOLIGBESKATNING RETTSLIGE ASPEKTER Norsk nasjonalrapport Lovrådgiver Tom Venstad, Finansdepartementet Seminarer Stocholm 1999 juridisk nasjonalrapport - norsk BOLIGBESKATNING RETTSLIGE ASPEKTER Norsk nasjonalrapport Lovrådgiver Tom Venstad, Finansdepartementet 1LØPENDE BESKATNING 1.1 Forskjellige boligformer

Detaljer

6. Økonomiske vurderinger ved fremskaffelse av kommunale boliger

6. Økonomiske vurderinger ved fremskaffelse av kommunale boliger 6. Økonomiske vurderinger ved fremskaffelse av kommunale boliger 6.1 Innledning I forhold til Boligsosial melding i 1997 er det i denne planen også fokuserte på driftsøkonomiske konsekvenser ved fremskaffelse

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av

Detaljer

Om eiendomsskatt 1. Innledning 2. Oslo kommunes økonomi en kort oversikt

Om eiendomsskatt 1. Innledning 2. Oslo kommunes økonomi en kort oversikt Om eiendomsskatt 1. Innledning 2. Oslo kommunes økonomi 3. Lover og rammer for eiendomsskatt 4. Skatt på boligeiendom 5. Skatt på næringseiendom 6. Bruk av eventuelle skatteinntekter 1. Innledning Oslo

Detaljer

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver Handlingsrommet for insentiver og tilrettelegging for byggenæringen og det politiske spillet. Stortingsmelding om bygningspolitikk og klimamelding hva nå? Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver De

Detaljer

Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike!

Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike! Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike! Det norske Storting har i f.m. statsbudsjettet for 2010 vedtatt nye regler for formueskatt på fast eiendom. Trenden er klar: Lave norske ligningstakster

Detaljer

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001.

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001. Hvem bor i borettslag? NBBL-undersøkelse av data fra Folke- og Boligtellingen 2001 Innledning Hvem bor i borettslag? Det har vært et ønske å få en bedre dokumentasjon om beboere i borettslag. Det har vært

Detaljer

Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag. Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14

Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag. Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14 Skatt og verdiskaping Scheelutvalgets forslag Michael Riis Jacobsen, Skogforum 9.12.14 Skatt og verdiskaping Best mulig ressursutnyttelse Arbeid og kapital brukes der avkastningen før skatt er størst Teknologisk

Detaljer

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2014

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2014 Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.11.2014 Forord Denne rapporten

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GOL10.doc ajour h12 EKSEMPEL I R = regnskapsligning/direkte ligning, skattepl. leieinntekt S = skattefri egen bruk, ingen skattepliktig leieinntekt (fom 2005 ingen fordel ved

Detaljer

1. Innledning 2. Formuesskatten reduserer egenkapital, risikotaking og verdiskaping i unotert sektor

1. Innledning  2. Formuesskatten reduserer egenkapital, risikotaking og verdiskaping i unotert sektor NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Høringsuttalelse fra Institutt for finans, NHH v/professor Terje Lensberg og professor Thore Johnsen 1. Innledning Utvalgets mandat har vært å foreslå

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GOL10.doc ajour h15 Del I R = regnskapsligning/direkte ligning, skattepl. leieinntekt S = skattefri egen bruk, ingen skattepliktig leieinntekt (fom 2005 ingen fordel ved egen

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4. juni 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Side: 1 av 5 Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Det er blitt skapt et inntrykk av at det generelt er fornuftig å starte utbetaling av folketrygd fra 62 år selv om man planlegger

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

Det er da de unge etablerer seg

Det er da de unge etablerer seg Høykonjunktur på boligmarkedet: Det er da de unge etablerer seg Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang, ville se sin sjanse til en rimelig "inngangsbillett".

Detaljer

Høykonjunktur på boligmarkedet:

Høykonjunktur på boligmarkedet: Økonomiske analyser 5/21 : Unge er ikke blitt presset ut * Arne Andersen Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang ville se sin sjanse til en rimelig

Detaljer

Boliger belsnes til pipa

Boliger belsnes til pipa Samfunnsspeilet4/96 Boliger belsnes til pipa Boforhold Fire av ti selveiere som flyttet inn mellom 1992 og 1995, lånte 100 prosent eller mer av kjøpesummen. En må anta at det i vesentlig omfang ble stilt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 EIENDOMMSKATT - EFFEKTER AV ENDRET TAKSTGRUNNLAG RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: 1. Kongsberg kommunestyre tar saken til

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Risiko i boligmarkeder en oversikt

Risiko i boligmarkeder en oversikt Viggo Nordvik Risiko i boligmarkeder en oversikt 364 Prosjektrapport 2004 Prosjektrapport 364 Viggo Nordvik Risiko i boligmarkeder En oversikt Emneord: risiko, prisvariasjon, virkemidler, eie leie, driftskostnader

Detaljer

Profesjonell utleie, offentlig-privat samarbeid og det velfungerende leiemarkedet

Profesjonell utleie, offentlig-privat samarbeid og det velfungerende leiemarkedet Profesjonell utleie, offentlig-privat samarbeid og det velfungerende leiemarkedet Jardar Sørvoll og Hans Christian Sandlie (NOVA-notat 4/2014) Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Husbanken Lanseringskonferanse

Detaljer

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld 2 Innhold Forskjell på borettslagsboliger og andre eierboliger.................... 5 Pris for boligen Fellesgjeld en

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4 november 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.02.2015 Forord Denne rapporten

Detaljer

Tilbudet av leide boliger LARS GULBRANDSEN VIGGO NORDVIK

Tilbudet av leide boliger LARS GULBRANDSEN VIGGO NORDVIK Tilbudet av leide boliger LARS GULBRANDSEN VIGGO NORDVIK Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Skriftserie 6/2007 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Uførepensjon eller AFP?

Uførepensjon eller AFP? Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Oktober 2013. Aksjerelaterte incentivprogrammer i børsnoterte foretak

Oktober 2013. Aksjerelaterte incentivprogrammer i børsnoterte foretak Aksjerelaterte incentivprogrammer i børsnoterte foretak 3 4 1 Etablerte incentivprogrammer 6 2 Nye insentivprogrammer 14 3 Regnskapsmessige forhold 16 4 Skattemessige forhold 17 5 Beskrivelse av datautvalg

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Endret skattlegging av pensjonister. Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland

Endret skattlegging av pensjonister. Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland Endret skattlegging av pensjonister Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland Høringsnotat Finansdepartementet 3. mars Høringsfrist 3. mai endret skattebegrensningsregel for pensjonister økt

Detaljer

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Regnskapsresultat for Opplysningsvesenets fond Opplysningsvesenets fond er et selvstendig rettssubjekt som eier de eiendommer og den finanskapital

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Sammenhenger mellom størrelse, kostnader og avkastning i kapitalforvaltningen

Sammenhenger mellom størrelse, kostnader og avkastning i kapitalforvaltningen Sammenhenger mellom størrelse, kostnader og avkastning i kapitalforvaltningen Et omfattende datamateriale fra store nord-amerikanske pensjonsfond viser at forvaltningskostnadene er lavere, målt som andel

Detaljer

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 08.07.2015 Vår ref.: 15-604/HH Deres ref.: 14/1798 SL TV/HKT Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finans Norge viser til

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Arild Langseth og Gunnar Claus 3. Inntekt og skatt for svirksomhet I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for svirksomhet,

Detaljer

Aksjer og inntektsfordeling 1

Aksjer og inntektsfordeling 1 Aksjer og inntektsfordeling 1 Erik Fjærli og Bjørn E. Naug Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014

Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.02.2015 Forord Denne rapporten beskriver

Detaljer

VFF, 3. april 2014. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no

VFF, 3. april 2014. Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no VFF, 3. april 2014 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Kødder du, eller? VFF, 3, april 2014 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no 800 700 600 500 400 300 200 100

Detaljer

Høringsnotat Bedre skatt. En skattereform for omstilling og vekst. Meld. St. 4 (2015-16).

Høringsnotat Bedre skatt. En skattereform for omstilling og vekst. Meld. St. 4 (2015-16). Stortinget Finanskomiteen Utlevert på høringen 15. desember 2015 Høringsnotat Bedre skatt. En skattereform for omstilling og vekst. Meld. St. 4 (2015-16). Eiendom Norge er bransjeorganisasjonen for norske

Detaljer

Den gode eierskifteprosessen

Den gode eierskifteprosessen Den gode eierskifteprosessen Dette er de viktigste lysarkene fra en presentasjon holdt i Mosjøen 22. oktober 2015 epost: och@hallesby.no Ole Christen Hallesby tlf 33 32 11 11 Elementer i et eierskifte

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høringsuttalelse NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 30. mars 2015 Deres ref.: 14/5757 SL HSH/KR Vår ref. 09.2/cg/ss/mrs Høringsuttalelse NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Norges

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

Renter på skatt. ORS - Kristiansand Symposiet 2009. Advokat Christian Grevstad jcg@harboe.no

Renter på skatt. ORS - Kristiansand Symposiet 2009. Advokat Christian Grevstad jcg@harboe.no Renter på skatt ORS - Kristiansand Symposiet 2009 Advokat Christian Grevstad jcg@harboe.no Renter på skatt De generelle bestemmelser gjort gjeldende for utvinningsvirksomhet fra 01.01.2009 Skattebetalingsloven

Detaljer

Evig opptur & evig boligmangel?

Evig opptur & evig boligmangel? Evig opptur & evig boligmangel? Finansnæringens syn på boligmarkedet Boligkonferansen Oslo, 14. mai 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Hva mener eierne? (Bolig)byggerne er i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann / enhetsleder TLM Arkiv: 613 &55 Arkivsaksnr.: 13/2718-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann / enhetsleder TLM Arkiv: 613 &55 Arkivsaksnr.: 13/2718-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann / enhetsleder TLM Arkiv: 613 &55 Arkivsaksnr.: 13/2718-1 SALG AV KOMMUNALE BOLIGER 2014 Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Advokatvurdering. (13/2718-2)

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Om en eiendom er fritidseiendom som kan fritas for gevinstbeskatning

Om en eiendom er fritidseiendom som kan fritas for gevinstbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 06.03.12 Om en eiendom er fritidseiendom som kan fritas for gevinstbeskatning (Skatteloven 5-1 annet ledd, jf. 9-3 fjerde ledd) Saken gjaldt

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle?

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Thorbjørn Hansen Norges byggforskningsinstitutt 5.4.26 1 5.4.26 2 Selv om et flertall av leiere i aldersgruppen 3-59 år ønsker å bli eiere, er det ikke alle som mener

Detaljer

SKATTER OG AVGIFTER VED KJØP

SKATTER OG AVGIFTER VED KJØP Frankrike SKATTER OG AVGIFTER VED KJØP Hvilke skatter og avgifter du må betale ved kjøp av bolig på Frankrike avhenger av om du kjøper nybygget eiendom eller en eiendom eldre enn fem år. Ved nybygg har

Detaljer

Slik får du mer ut av pengene som pensjonist

Slik får du mer ut av pengene som pensjonist Slik får du mer ut av pengene som pensjonist Skipper Worse Ledaal Stavanger 29. Januar 2016. Carsten O. Five Konsulent for Pensjonistforbundet Hvordan få mer ut av pengene som pensjonist? Hvordan få lavere

Detaljer

For deg over 60: Lån med garantert borett en suksess

For deg over 60: Lån med garantert borett en suksess For deg over 60: Lån med garantert borett en suksess 6 Gjeldfrie boliger med store verdier, stigende boligpriser og større aksept for at eldre folk kan ta opp lån gjør at seniorene låner som aldri før.

Detaljer

6. Aksjer og inntektsfordeling 1

6. Aksjer og inntektsfordeling 1 Erik Fjærli og Bjørn E. Naug 6. 1 Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer med høye inntekter,

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Skatt, næringspolitikk og globalisering Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Om skatte- og avgiftsopplegget Det er svært små endringer i skatte- og avgiftsopplegget

Detaljer

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard Finansdepartementet, 28. juni 2011 Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard 1 Innledning og sammendrag De siste årene er det gjennomført en rekke endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Mer ikke mindre skatt på bolig *

Mer ikke mindre skatt på bolig * TORFINN HARDING Doktorgradsstipendiat ved Statistisk sentralbyrå/ntnu HAAKON O. AA. SOLHEIM Forsker ved Statistisk sentralbyrå Mer ikke mindre skatt på bolig * Bolig har de ti siste årene vært et svært

Detaljer

Regnskap 1. kvartal 2012

Regnskap 1. kvartal 2012 Regnskap 1. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet eies av 85 sparebanker og 2 ansatte. Formål Eiendomskreditts

Detaljer

Privatisering av barnehager - Oslo

Privatisering av barnehager - Oslo Rapport 4: 2013 Stein Stugu Privatisering av barnehager - Oslo Lønner det seg? Forord 2 RAPPORT 4:2013 PRIVATISERING AV BARNEHAGER - OSLO 1 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER... 4 2 REGLENE FOR STØTTE TIL PRIVATE

Detaljer