TET4850 EiT-Smartgrid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TET4850 EiT-Smartgrid"

Transkript

1 TET4850 EiT-Smartgrid Teknisk rapport 2014 Ungbo Av gruppe 1, landsby 7 Deltakere: Mai-Linn Sanden, Marius J. Bakkehaug, Torunn H. Helland, Magnus Jerre, Ida Bakke og Simon A. Saxegård Dato:

2 ~ II ~

3 Forord Eksperter i Team er et obligatorisk fag på høyere grads nivå ved NTNU. Her lærer studentene å samarbeide i et større tverrfaglig prosjekt med studenter fra andre studieretninger. Denne prosjektrapporten er en av to rapporter som legger grunnlaget for faget TET4850: Eksperter i Team Smart Grid. Den andre rapporten beskriver samarbeidsprosessen i gruppen. Valget av oppgaven ble gjort etter at de to samarbeidspartnere til landsbyen presenterte mulige temaer. Etter foredragene kom gruppen raskt fram til at det var ønskelig å ha Steinkjer kommune og Arene Smart Grid Services som samarbeidspartnere. Vi har besøkt Sparbu for å se på et nytt lavenergihus hvor vi fikk et nytt perspektiv og nye ideer for hvordan vi skulle angripe oppgaven vår. Gjennom et tett samarbeid med vår samarbeidspartner Ivar Blikø og Arena Smart Grid Services utformet vi problemstillingen og rammen til prosjektet. Vi vil gjerne takke Arena Smart Grid Services med Ivar Blikø og Steinkjer kommune for et spennende prosjekt og et godt samarbeid. Vi vil også takke Ole-Morten Midtgård, Richard Kringlebotten og Håkon Haukenes Rake for veiledning og fasilitering. ~ III ~

4 Sammendrag I denne studien er det blitt forsket på om en enebolig i Steinkjer kan, i neste generasjons Ungboprosjekt, gå offgrid. Det har også vært et fokus på at teknologiene brukt for å gå off-grid skal være miljøvennlige med tanke på dagens klimautfordringer og EUs mål, men også at de tilfredstiller økonomien til unge som ønsker å bo i Steinkjer kommune. Det har kommet frem at det per dags dato er en utfordring å gå off-grid med de økonomiske rammene for Ungboprosjektet. Fornybare energikilder som solceller, solfangere og bioenergi er dyrt å investere i hvis eneboligen skal supplere seg selv med et årsbehov av energi. Dette har gjort at passivhus har vært en nødvendig teknologi for å spare energi. I denne studien er det blitt foreslått at den mest hensiktsmessige installasjonen er å basere energiproduksjonen på en kombinasjon av 18 m 2 solceller, 5 m 2 solfangere, 4 batterier samt en pelletskjel kombinert med et 5 kw ORC-system. Denne installasjonen vil tilfredsstille det daglige energibehovet året rundt for en off-grid bolig. Selv om det per dags dato vil være ulønnsomt, har studiet vist at for neste generasjons ungboprosjekt, som er estimert til 5 år frem i tid, være mer realiserbart. På en annen side, ettersom boligen skal være et prosjekt for unge i Steinkjer så er de økonomiske rammene viktige å ta hensyn til. Her er trendene klare. Det er dyrt å investere i fornybare energikilder. Her er en privat person ofte avhengig av støtte. Skal en privat person gå offgrid hvor all produksjon må skje av teknologier i eget hus, så er det enda større behov for støtte. Nøkkelord: Off-grid, PV paneler, vindmøller, passivhus, pelletskjel, solfangere, tingenes internett, energilagring, støtteordninger. ~ IV ~

5 Innholdsfortegnelse 1 Off-grid Off-grid i vårt tilfelle Økonomiske perspektiver ved off-grid Passivhus Krav til passivhus Teknologi Miljø Økonomi Geotermisk energi Økonomi Potensiale Steinkjer Miljøkonsekvenser Solenergi Solceller Solfanger Solfanger i kombinasjon med bergvarme Miljø for solenergi Vindkraft Småskala vindkraft Økonomi Miljø Potensiale Steinkjer Bioenergi Teknologi Økonomi Miljø Organisk rankine systemer Teknologi Økonomi Miljø Energilagring Batteri Elbil Hydrogen ~ V ~

6 9 Styringssystem Økonomi Resultat Passivhus Solfanger Solceller Vindenergi Bioenergi Geotermisk Energilagring Diskusjon Konklusjon Bibliografi Appendiks...- A1 - ~ VI ~

7 Innledning Smartgrid, fremtidens energinett, er et vidt konsept. Det strekker seg fra de øverste spenningsnivåene og hvordan disse optimaliseres, til micro- og nano-grid. Etter diskusjon med faglærer og samarbeidspartner, Ivar Blikø, kom det frem at off-grid er en spennende del av smartgridkonseptet. Dermed ble off-grid hovedfokuset for problemstillingen. En off-grid bolig er ikke koblet på strømnettet, som vil si at energien boligen benytter produseres lokalt. Rapporten vil derfor omhandle forskjellige energiløsninger for lokal produksjon av energi. Ungboprosjektet i Steinkjer har som mål at alle unge i etableringsfasen skal ha råd til å kjøpe egen bolig, fremfor å leie. Ved å legge til rette for økonomisk støtte via gunstige lån, håper prosjektet å få flest mulig unge til å gå til anskaffelse av og flytte inn i en bolig i Steinkjer. På bakgrunn av dette er økonomi en viktig faktor for valg av energiløsninger til Ungboprosjektet. (Steinkjer Kommune, n.d.) Økonomi er ikke det eneste som begrenser valg av energikilder. Med dagens klimautfordringer og EUs mål har vi valgt å benytte miljøvennlig energiproduksjon. Derfor vil energikilder basert på fossilt brennstoff, slik som dieselaggregat, utelates som mulige kandidater. Ettersom energien skal produseres lokalt, er det også nødvendig at energibehovet senkes så mye som mulig. Derfor vil rapporten også fokusere på energibesparende tiltak, som passivhus og styringssystemer. Det er også antatt at denne studien vil ha liten eller ingen innflytelse på dagens Ungboprosjektet. Dette er fordi Ungboprosjektet skal avsluttes andre kvartal Dermed er denne rapporten basert på neste generasjons Ungboprosjekt, som det er antatt at vil finne sted om fem år. Siden Ida går Industriell Økonomi og Teknologiledelse kan hun bidra med et økonomiske perspektiv har vi dratt nytte av dette ved å innføre økonomi som en av hovedpunktene i vår problemstilling. Da Simon kan bidra med sin kunnskap innenfor miljø og fornybarenergi har problemstillingen også et fokus på miljøvennlige energiløsninger, noe Torunn også kan bidra med. Torunn, Magnus, Marius og Mai-Linn har tekniske kunnskaper, noe som gjenspeiles i problemstilling ved at gruppa har som mål å komme fram til en energiløsning. Disse punktene resulterte i følgende problemstilling: Er det mulig for en enebolig i neste generasjons Ungboprosjekt å gå off-grid ved å benytte miljøvennlige og økonomiske energiløsninger? - 1 -

8 1 Off-grid Å være "off-grid" innebærer at en ikke er tilkoblet det lokale distribusjonsnettet i motsetning til on-grid hvor boligen er tilknyttet. Dette kan enten bety én enebolig eller et begrenset antall boliger som er koblet i et minigrid. En hytte på fjellet uten tilkobling til nettet blir betegnet som off-grid og har enkle løsninger for å dekke energibehovet. Når det skal vurderes om en fast bolig kan gå off-grid må det tas med i betraktning at forbrukerne ofte har større krav til komfort. Det høye komfortkravet og det faktum at det ikke kan hentes ut energi fra distribusjonsnettet ved en off-grid situasjon, gjør at det burde være et fokus på å bruke energien rett. Typiske energityper er varme som er en kilde med lav energikvalitet og har begrenset bruksområde. Elektrisitet derimot er energi med høy kvalitet som kan omvandles til lys, mekanisk arbeid og varme. Ved å gå fra varme til strøm vil energitapet være stort. Motsatt vei vil anvendeligheten gå ned. Derfor er det et fokus på å bruke disse to energitypene på sine best egnede områder. (NOU, 1998) 1.1 Off-grid i vårt tilfelle Det er valgt å begrense oppgaven til å se på muligheten for at en enebolig kan produsere elektrisitet for å dekke sitt eget energibehov. Boligen må nødvendigvis også kunne dekke effektbehovet som oppstår under de kaldeste dagene i året. Dermed er det to viktige verdier som må legges til grunn for at det skal være mulig å gå off-grid, nemlig energiforbruket i løpet av et år og effektbehovet. Disse to parameterne vil beskrives nærmere under kapittelet om passivhus. (COWI, 2013) 1.2 Økonomiske perspektiver ved off-grid Som tidligere nevnt er en off-grid bolig ikke koblet til det lokale distribusjonsnettet. Dette medfører at nettleien bortfaller. Dette er en årlig avgift betalt til nettleverandøren boligen er tilknyttet. Er boligen tilknyttet Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk sitt nettselskap, NTE Nett AS, må det betales en årlig kostnad på 2375 NOK i tillegg til energileddet som er på 40,11 øre per kwh (NTEnett, 2014). Når boligen kobles av distribusjonsnettet vil energiproduksjonen foregå lokalt slik at boligeieren ikke trenger å betale strøm eller betale nettleien til nettleverandøren. I appendiks A1 ligger en årlig spot pris fra Nord Pool. Samtidig vil off-grid innebære høye investeringskostnader for komponenter og teknologi som skal gjøre det mulig for boligen å være selvforsynt med energi. Denne teknologien og disse komponentene er presentert senere i prosjektet. ~ ~

9 2 Passivhus Et passivhus skal bruke minimalt med energi til oppvarming og lys og er derfor strengt standardisert, samt at det lever etter prinsippet: den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt. Dette medfører at hovedfokuset er energisparing og smarte løsninger for energieffektivisering. Passivhus følger de strengeste kravene i forhold til isolasjon, ventilasjon og utforming. Disse kravene ble først utviklet i Tyskland av Dr. Wolfgang Feist og det tyske passivhus instituttet på 1990-tallet. (Dokka & Andersen, 2012) 2.1 Krav til passivhus Energibehovet er den energien en bolig forbruker over et helt år, og har benevnelsen kilowatt timer (kwh), mens effektbehovet er det huset trenger i de kaldeste dagene i året. Dette beregnes ut i fra dimensjonerende utetemperatur (DUT). For at en bolig eller annen bygning skal kunne defineres som et passivhus er det et krav om at energiforbruket til oppvarming er begrenset til maksimum 15 kwh/m 2. (Dokka, et al., 2010) Kravene som stilles til passivhus er definert i Norsk Standard NS3700 og omhandler minstekrav til bygningsdeler, installasjoner, luftlekkasjer og fornybar energiforsyning. Disse kravene er forventet å endres Tabell 1 inneholder dimensjonerende effekt og energibehov for ulike bygninger i Trondheimsområdet. Faktorer som ligger til grunn er romoppvarming, ventilasjon og tappevann. Tabell 1. Energi og effektverdier for enebolig i Trondheim. (COWI, 2013) Energiforbruk Effekt Varighet [kwh/m 2 år] [W/m 2 ] [h/år] Normalhus TEK Lavenergihus Passivhus Teknologi Fasadeutforming, dagslys og passiv solvarme En smart fasadeutforming kan bidra til bedre utbytte av solenergi i form av passiv oppvarming og drivhuseffektprinsippet. Med en smart fasadeutforming menes det at bygningen har en utforming og plassering som minsker behovet for aktiv energibruk.. Dette kan oppnås ved å ha vinduer og stue 30 grader sørvestvendt slik at sollyset og varmen kan utnyttes på best måte. Ved å benytte energien fra solen på dagtid vil en videre redusere behovet for oppvarming og kunstig belysning. (SINTEF, 1999) (Dokka & Andersen, 2012) Varmetapet til omgivelsene øker med økt differanse mellom inne- og utetemperatur. U-verdi er bygningsdelens varmeisolerende evne, denne stilles det krav til. Varmetapet øker proporsjonalt med økende U-verdi og en lavest mulig U-verdi er derfor ønskelig. En liste over U-verdikravene som stilles til passivhus finnes i appendiks A Lufting og varmegjenvinning Det stilles krav til at et passivhus skal benytte en varmeveksler som sirkulerer luften i huset for å fordele varmen og frisk luft på best mulig måte slik at man unngår unødvendig bruk av åpne vinduer. Varmeveksleren er konstruert slik at den overfører varmen fra den allerede brukte luften over til den friske luften som blir ventilert inn i huset. For passivhus skal varmeveksleren ha en varmegjenvinningsgrad på 80 %. (Enova, 2014a) Vindsperre En vindsperre tas i bruk for å hindre at luften blåser gjennom isoleringen og skaper trekk, og for passivhus er kriteriene strenge. Ved å ha ekstra god vindsperre sammen med en varmeveksler slippes kald trekk i huset og en får fordelt varmen fra et rom til et annet. (SINTEF Byggforsk, 2011) ~ ~

10 2.3 Miljø Ved å bygge et passivhus går det totale energibehovet ned, noe som resulterer i at varmebehovet reduseres kraftig i forhold til elektrisitetsforbruket. Dette kommer klart frem av Error! Reference source not found., Figur 1 og Figur 2. Som nevnt tidligere brukes det samtidig mer materialer for å bygge passivhuset. Derfor bør passivhuset bygges av miljøvennlig materiale. I tillegg til utslippene knyttet til energibruken er det viktig å ta hensyn til de indirekte utslippene som følge av materialproduksjonen. Figur 1. Fordeling av energiforbruk i en eksisterende bolig. Figur 2. Fordeling av energiforbruk for et passivhus. 2.4 Økonomi Investeringskostnaden for et passivhus vil være høyere enn for en TEK10 bolig. En TEK10 er dagens byggestandard. Passivhus benytter mer materialer for å tilfredsstille kravet til lavere U-verdi og oppnå høyere tetthet i bygget, noe som gjør at selve konstruksjonen vil bli dyrere. Ved å benytte varmeveksler, stor varmtvannstank og en ekstra vindsperre vil prisen på bygget økes ytterligere. Bygget må i tillegg trykktestes for å bekrefte at bygget tilfredsstiller kravene og fungerer som en kvalitetskontroll. Multiconsult og Sintef har gjort en beregning av merkostnaden for et nybygg av passivhusstandard sammenliknet med en TEK10 bolig. For en 175m 2 enebolig er merkostnadene funnet til å være 790 NOK/m 2 når en rekke antagelser er lagt til grunn. Det er videre anslått at merkostnadene generelt vil ligge på omkring NOK/m 2 som tilsvarer en sum rundt NOK ved bygging av en enebolig på 120 m 2. Det kan forventes at denne summen vil synke i løpet av de neste årene på grunn av økt kompetanse og erfaring ved bygging av passivhus. Tas det hensyn til energibesparelsen ved å bygge passivhus fremfor TEK10 bolig vil merkostnaden på 790NOK/ m 2 være tilbakebetalt i løpet av 12,2 år. (Multiconsult & SINTEF Byggforsk, 2012) (Enova, 2014c) Det er mulig å søke Enova om støtte til energieffektive nybygg. For å få støtte må bygningen ha høy energiambisjon utover TEK kravene og samtidig vise til spredningseffekt. Det vil da være mulig å få inntil 60 % støtte til merkostnadene assosiert med oppgradering fra TEK10. (Enova, 2014d) ~ ~

11 3 Geotermisk energi Geotermisk energi er energi i som finnes lagret i jorden i form av varme. Det gir en jevn energiproduksjon uavhengig av sol, vind eller regn. Energien er dermed gunstig å utnytte til oppvarming av hus (Evensen, et al., 2011). I Norge utnyttes i utgangspunktet bare geotermisk energi i form av grunnvarmebaserte varmepumper. Om vinteren vil overskuddsvarmen fra sommerhalvåret hentes ut når energibehovet er størst. En frostvæske sirkulerer rundt i borehullet og så lenge temperaturen på væsken er lavere enn temperaturen i fjellet, vil den hente ut energi som tas ut i varmepumpen for videre oppvarming. En energibrønn vil typisk ha en boredybde på meter. (UngEnergi, 2012) (Ramstad, 2011) (NGU, 2008a) Det er mulig å benytte to typer systemer for å utnytte seg av grunnvarme, åpent og lukket system. Det er særlig antall lukkede systemer med fjellbrønner som er voksende i Norge og derfor har denne oppgaven valgt å legge vekt på lukkede systemer. Disse anleggene er mest robuste og minst vedlikeholdskrevende. Den vanligste formen for grunnvarme er bergvarme, et lukket system som benytter grunnfjellet som energilager. (UngEnergi, 2012) (GEO365, 2014) Asplan Viak har produsert en rapport på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): «Grunnvarme i Norge - Kartlegging av økonomisk potensial». Der er det foretatt en GIS-analyse hvor det er delt inn i fire geoklasser. Da denne oppgaven er begrenset til lukkede anlegg, er det to geoklasser som er aktuelle, geoklasse 3 og geoklasse 4, som vurderer løsmassedekke. Geoklasse 3 tilsvarer tynt, bart eller ubetydelig dekke, mens geoklasse 4 vil si tykt dekke eller uspesifisert dekke. (Ramstad, 2011) 3.1 Økonomi Kostnadene knyttet til et lukket system kommer hovedsakelig fra boring, grøfter, varmepumpe og selve monteringen. Det er dyrere for boring og stabilisering av løsmassedekke ned til fjelloverflaten enn boring i fjell. Komplett utendørsdel, tilsvarende 200 meter dypt borehull uten løsmasser, koster ca NOK. Dersom det i tillegg er et løsmassedekke på 50 meter vil dette koste ytterlige NOK. For en enebolig vil den totale investeringskostnaden, montert utendørsdel og varmepumpe, være på omkring NOK. Driftskostnadene kommer fra vedlikehold og energikostnader knyttet til forbruk av elektrisitet for å drive varmepumpen. (UngEnergi, 2012) (Ramstad, 2011) 3.2 Potensiale Steinkjer Som nevnt tidligere vil lønnsomheten være avhengig av geologiske forhold. Det er spesielt løsmassedekket som vil være med å påvirke investeringskostnaden for et lukket system. Som nevnt tidligere i dette kapittelet er det to geoklasser som beskriver hvor tykt løsmassedekke er ved et lukket system. Tabell 2 viser antall eksisterende bygg i Steinkjer fordelt etter geoklasse 3 og 4 i kategoriene husholdning, næring og industri. Det kommer klart frem at flest bygg har tynt, bart eller ubetydelig løsmassedekke. Dette betyr at det er geologisk gunstig med lukkede geotermiske systemer i Steinkjer. Tabell 2. Antall bygg for bygningsmasse2010 innen hovedkategoriene husholdning, næring og indutri fordelt mot geoklasse 3-4. (Ramstad, 2011) Husholdning Næring Industri Totalt Husholdning Næring Industri Totalt Geoklasse Geokl3 Geokl4 Steinkjer Miljøkonsekvenser Miljøkonsekvensene for utnyttelse av grunnvarme er normalt liten. Varmepumpen bruker elektrisitet for å heve temperaturen så miljøkonsekvensen vil være avhengig av hvordan elektrisiteten er produsert. Det vil også være avhengig av varmepumpens varmemedium. Syntetiske hydrofluorkarboner blir gjerne brukt som ~ ~

12 varmepumpens varmemedium og de bidrar til økt drivhuseffekt dersom de slippes ut i atmosfæren. (Fornybar.no, 2014a) Geotermisk energi er fornybar i den forstand at brønnens levetid vil være på ca. 30 år før den vil trenge år pause før den igjen kan brukes. (UngEnergi, 2012) 4 Solenergi Solenergi er en fornybar energikilde der energien fra solen overføres via solstråling. Denne energien kan utnyttes for varme- og strømproduksjon ved henholdsvis solfangere og fotovoltaiske systemer. Solenergi er et marked i kraftig vekst, med en årlig vekst på 40 % siden (NTNU, n.d.) Til nå har solenergi vært lite utnyttet i Norge til tross for at Sør-Norge har en solinnstråling på kwh/(m 2 år). I forhold til land som ligger lenger sør i Europa, som Tyskland, som satser mye på solceller, er tallene for Steinkjer noe lavere, men det er absolutt mulig. (Fornybar.no, 2014b) Figur 3. Årlig innstrålt energi. (European Comission, Joint Research Centre, 2012) EU-kommisjonen har laget en oversikt over innstrålt energi og potensialet for solelektrisitet for land i Europa. Figur 3 viser en oversikt over årlig innstrålt energi i Norge og viser at Steinkjer har en årlig innstrålt energi på cirka 870 kwh/m 2. Tabell 3. Innstrålt energi på PV-panel montert sydvendt i Trondheim. (Solar Electricity handbook, 2014) Måned jan feb mars april mai juni juli aug sep okt nov des Totalt Innstrålt energi [kwh/(m 2 mnd)] 5,0 18,8 56,4 105,9 155,6 157,5 146,6 114,4 71,4 32,6 8, ,8 ~ ~

13 Boligens plassering i forhold til himmelretning, terreng og vegetasjon i området vil være faktorer som spiller inn på muligheten for å utnytte solenergi. Disse faktorene i tillegg til sol- og skyggeforhold må kartlegges for å få best energiutbytte fra anlegget. For solceller i Trondheim er optimal helningsvinkel 45 grader og orienteringen bør være mest mulig sydvendt. Et solfangeranlegg antas å ha samme optimal vinkel og orientering. Det antas at tallene for Trondheim vil være tilnærmet likt som for et anlegg i Steinkjer. (Multiconsult, 2013) (Thorud, 2012) (Rindal & Salvesen, 2008) 4.1 Solceller Energien fra sollys blir omgjort til elektrisitet i solcellen, også kalt PV-panel. Denne elektrisiteten må enten brukes der og da eller lagres for senere bruk Teknologi Et solcelleanlegg kan festes på sørsiden av et hustak på to ulike måter. Den ene muligheten er bygningsintegrerte hvor solcellemodulene fungerer som takstein mens den andre er bygningstilpasset og solpanelene ettermonteres på den eksisterende bygningskroppen. For å maksimere produksjonen brukes optimal helningsvinkel i tillegg til at ta i bruk Maximum Power Point Tracking som sørger for at solcellen opererer ved optimalt arbeidspunkt. (SMA Solar Technology, 2008) En ettermontert løsning påvirker ikke takets tetningsevne og monteres med ventilering. En slik løsning har en levetid på år og er enkel å montere. Det er hovedsakelig denne typen monteringsmåte som brukes i Europa per i dag. Bygningsintegrerte systemer fungerer både som kraftgenereringsanlegg og bygningselement for hele eller deler av hustaket. (Thorud, 2012) (Multiconsult, 2013) (Enova, 2013) (Multiconsult, et al., 2009) Potensial Fra Figur 3 kan det avleses at Steinkjer har en årlig innstrålt energi på rundt 800 kwh/m 2, og en årlig sum av solelektrisitet generert av et 1 kw peak system på 750 kwh/ kw peak. Det vil si at hvis det installeres et solcelleanlegg på 1 kw peak vil det kunne produseres 750 kwh. Med benevnelsen kw peak menes maksimal ytelse for PV-panelet. I appendiks A4.1 er det lagt ved tre grafer over månedlig innstrålt effekt, energiproduksjon fra et frittstående PV-system og solens bane om sommeren og vinteren. Alle de tre grafene er hentet ut for et tenkt solcelleanlegg på taket av en av de ledige tomtene som Ungbo skal bygge på i Steinkjer. Fra grafene kommer det fram at de månedene med høyest innstrålt effekt er april, mai, juni, juli og august. Det er i de samme månedene at et stillestående PV-system vil gi høyest månedlig energiutbytte. Strømforbruket er høyest i vinterhalvåret, og fra grafene kan det leses av at PV-systemet også vil gi utbytte i disse månedene, om ikke like mye som i sommerhalvåret. Et siste viktig poeng er at virkningsgraden går ned ved økt temperatur, noe som er en fordel i Steinkjers relativt kalde klima. (Fornybar.no, 2014b) Økonomi Mange hytteeiere har solceller på hytter og fritidshus, men i dag er det lite utbredt med solceller på private boliger. Enova gir ingen direkte støtte til solcelleanlegg i Norge, men noen kommuner opererer likevel med støtteordninger. For Steinkjer kommune er det ingen støtteordning for solceller for privatpersoner (Multiconsult, 2013). Kostnadene på solceller går stadig ned og har hatt en prisreduksjon på 97 % siden 1980 (Multiconsult, 2012). Bare siden 2009 har kostnaden på solceller blitt halvert. Det finnes noen få produsenter og leverandører av solceller i Norge, men siden det kun er få aktører fungerer det nærmest som et oligopol. Figur 4 viser prisreduksjon i installert solenergi fra 1977 til (NyttNorge, n.d.) (Multiconsult, et al., 2009). ~ ~

14 Figur 4. Prisen på installert solenergi har sunket kraftig siden (NyttNorge, n.d.) Multiconsult har laget en kostnadsstudie på solenergi i Norge for Enova SF, hvor de har tatt for seg ulike installasjonstyper i fem ulike representative byer i Norge. I appendiks A4.3 vises kostnadsoversikten for de ulike komponentene for PV-anlegg på en enebolig. Det er oppgitt komponentpris og prosentvis hvor mye hver komponent koster i forhold til totalprisen til anlegget. Innkjøp av moduler er den største komponentvise utgiften. Tabellen viser at total kostnad for innkjøp og installasjon av et bygningstilpasset solcelleanlegg ligger på NOK. For et bygningsintegrert solcellesystem vil prisen ligge på ca NOK/m 2, som er omtrent dobbelt så dyrt som for et tak bygget med tegl (Thorud, 2012). (Multiconsult, 2013) 4.2 Solfanger Det skilles mellom aktive og passive solfangere. Passive solfangere kan være vinduer som er sørvendt for best utnyttelse av solvarme i boligen, mens en aktiv solfanger utnytter strålingsenergi for å produsere termisk energi. Denne energien kan brukes direkte til oppvarming av tappevann eller til bygningsoppvarming i form av vannbåren varme. (Rindal & Salvesen, 2008) (Andersen, 2008) Teknologi En typiske solfanger består av en absorbator, dekklag og isolasjon som illustrert i Figur 5. Absorbatoren er den sentrale komponenten i en solfanger med oppgaven å omforme strålingsenergi til termisk energi. Den kan være utformet som en metallplate med selektiv overflate. Dekklaget i en solfanger er laget av glass eller plast og plasseres over absorbatoren for å øke effektiviteten. Denne vil være nyttig i tilfeller der solfangeren er utsatt for kalde og vindfulle omgivelser, i tillegg hindrer den at langbølgede varmestråler slipper ut. (Andersen, 2008) ~ ~

15 Figur 5. Prinsippskisse av de termiske forholdene i en solfanger (NVE, 2009) Solfangeren plasseres på sydvendte tak med en helningsvinkel på over 30 grader. Som tidligere nevnt vil optimal helningsvinkel i Steinkjer være tilnærmet 45 grader i tillegg til en årlig innstrålt effekt på 800 kw/m 2 (Enova, 2014a). Solinnstråling og varmebehovet til en bolig vil variere med tid på døgnet og fra dag til dag. Et varmelager vil derfor være nødvendig for å kunne jevne ut svingningene som vil forekomme. (Enova, 2014e) (Rindal & Salvesen, 2008) (KanEnergi, 2001) For en enebolig vil et standard solvarmeanlegg til tappevann kreve en solfanger med et areal på 4-6 m 2 og et varmelager på cirka 400 liter. Skal solfangeranlegget kobles til et kombinert varmtvann- og romoppvarmingsanlegg for boligen vil det være behov for mer enn det dobbelte av solfangerarealet og et varmelager på 800 liter. Et varmtvannsanlegg vil være dimensjonert slik at det kan dekke % av årlig varmebehov for husstanden. (Rindal & Salvesen, 2008) (Aventa, n.d.) Potensial for solfanger For passivhus vil oppvarmingsbehovet være høyest i de to kaldeste vintermånedene som fremgår i Figur 6. I disse to månedene vil solinnstrålingen være lavest, dette medfører at det er lite potensiale for utnyttelse av solvarme til romoppvarming for passivhus i Norge uten bruk av avanserte varmelagringsmetoder. Figur 6 viser imidlertid at tappevannsbehovet er konstant gjennom året, som gir et godt grunnlag for å utnytte solfangere til tappevannsoppvarming. (Andersen, 2008) (Rindal & Salvesen, 2008) Figur 6. Energibehov for et passivhus mot solinnstråling. ~ ~

16 4.2.3 Økonomi Kostnader Solfangere preges av høye investeringskostnader, men lave driftskostnader. Lønnsomheten av å investere i et solvarmeanlegg er avhengig av prisnivå på elektrisitet og olje, og forventningen til ytterligere økning i strømprisene. Norge er nå tettere knyttet til det europeiske markedet som medfører at strømprisene kan holde seg høye om sommeren. (Rindal & Salvesen, 2008) (KanEnergi, 2001) For å oppnå lavere installasjonskostnader, vil det være ideelt å ta hensyn til et solfangeranlegg allerede tidlig i byggeprosessen for en ny bolig på grunn av avansert rørsystem. I likhet med solceller vil en solfanger kunne erstatte materialkostnader knyttet til tak som kan gi et fradrag på omkring 150 NOK/m 2 (Aventa, n.d.). (Rindal & Salvesen, 2008) (KanEnergi, 2001) Kostnadene relatert til et solfangeranlegg vil betydelig påvirkes av om det velges anlegg for tappevannsoppvarming eller et kombinasjonsanlegg for varmtvanns- og romoppvarming. Et anlegg til tappevannsoppvarming lå i 2009 på rundt NOK inkludert installasjonskostnader (Andersen, 2008). Kostnadene for et kombinasjonsanlegg lå i 2009 på rundt NOK ekskludert rør- og installasjonskostnader. (Rindal & Salvesen, 2008) Finansiering og støtteordning Enova har en støtteordning for solfangere hvor det er mulig å få opptil 20 % av totalkostnadene dekket. Maksimalbeløpet for støtten er begrenset til NOK. For å få støtte må solfangerløsningen være integrert med boligens oppvarmingsløsning for tappevann og eventuelt romoppvarming. Husbanken kan tilby gunstige lån til installasjoner og tiltak for å redusere energiforbruket eller ta i bruk fleksible oppvarmingssystemer. (Enova, 2014f) (Rindal & Salvesen, 2008) Det er også mulig å søke om støtte til omlegging av elektrisk oppvarming til fornybar vannbåren varme. Det kan søkes om støtte til inntil 20 % av totalkostnaden når det legges om fra helelektrisk til fornybar oppvarmning som distribueres gjennom et vannbårent system. Maksimalbeløpet er begrenset til NOK. (Enova, 2014g) 4.3 Solfanger i kombinasjon med bergvarme Solvarmepumpe er en helhetlig løsning hvor varmepumpen henter energi både fra sol og berggrunn Teknologi Solvarmepumpen er i utgangspunktet en tradisjonell geotermisk varmepumpe, men ved å ta i bruk en innebygget solfunksjon kan også energi fra sollys benyttes. Ut fra styrken på solinnstrålingen kan energien fra solfangeren enten benyttes til direkte oppvarming av varmtvannet eller forvarme en væske før den ledes inn i varmepumpen. (EVI Heat, 2014a) (EVI Heat, 2014b) Det er også mulig å lagre energi i borehullet ved å sende varmtvann, enten passivt eller aktivt. Den aktive fasen forekommer ved å sende varmtvann til borehullet og ta opp kaldtvann til solfangeren. Den passive fasen er når vann fra borehullet blir forvarmet av vann fra solfangeren som vil gi en lengre levetid av borehullet. (Evi Heat, 2014c) ~ ~ Figur 7. Illustrasjon av solvarmepumpe i kombinasjon med solfanger og bergvarme.

17 4.3.2 Økonomi Solvarmepumpen kan fås i flere ulike størrelser opp til 16kW (Evi Heat, 2014c). Prisen for disse vil variere fra SEK til SEK ut fra effektstørrelsen (VVSButiken.nu, n.d.). Det er gjerne forutsatt at det er et eksisterende borehull og at solvarmepumpen kan øke effektiviteten. Finnes det ikke et eksisterende borehull blir investeringskostnadene fort høy som beskrevet tidligere i oppgaven. Et borehull i Steinkjer vil gjerne overstige NOK som videre gir en total kostnad for kombinasjonsanlegg som gjerne overstiger NOK når solfangerens kostnader også tas med i beregningene. 4.4 Miljø for solenergi Solinnstråling som energikilde produserer ingen utslipp i bruksperioden. Utslippene knyttet til produksjonen og avfallsbehandlingen av produktet må tas hensyn til. Solfangere består i hovedsak av stål og glass som er lett tilgjengelige og lette å resirkulere. Resirkulerte materialer reduserer behovet for nye materialer og dermed utslippet knyttet til materialene som brukes. Ved kombinasjon av solfangere med bergvarme må både de positive og negative konsekvensene ved begge disse to teknologiene vurderes. (KanEnergi, 2001) Solceller derimot består av aggressive kjemikalier som er svært giftige og må ikke komme på avveie. Ved saging og kapping av solcellene vil det forekomme silisiumstøv. I Norge er det etablert en bedrift som gjenvinner slikt støv. Brukte solceller vil også gå til gjenvinning. (Fornybar, 2014c) (KanEnergi, 2001) ~ ~

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Kjøpsveileder Solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Kjøpsveileder solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. 1 Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme

Detaljer

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Kjøpsveileder Akkumulatortank Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Hva er en akkumulatortank? En akkumulatortank er et varmemagasin for varmt vann. Akkumulatortanken kan lagre varmt vann med relativt

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Terralun - energilagring i grunnen - brønner

Terralun - energilagring i grunnen - brønner Terralun - energilagring i grunnen - brønner Månedens tema, Grønn Byggallianse Nær nullenergibygg 13.3.2013 Randi Kalskin Ramstad, Asplan Viak og NTNU Institutt for geologi og bergteknikk Per Daniel Pedersen,

Detaljer

Kjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme.

Kjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Kjøpsveileder Vannbåren varme Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Hva er vannbåren varme? Vannbårne varme bidrar til et godt inneklima og åpner muligheten for en fornybar og energifleksibel oppvarmingsløsning.

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Introduksjon til solenergi

Introduksjon til solenergi Introduksjon til solenergi Rømskog, 17.08.2019 SMART SAMFUNN RØMSKOG v/hilde Marie Wold Smart Innovation Norway Etter informasjon fra Norsk Solenergiforening, Ragnhild Bjelland-Hanley, 13/5-19 Hvorfor

Detaljer

Solenergi muligheter i nord. Clara Good Postdoktor, Institutt for fysikk og teknologi Leder, Norsk Solenergiforening lokallag Nord-Norge

Solenergi muligheter i nord. Clara Good Postdoktor, Institutt for fysikk og teknologi Leder, Norsk Solenergiforening lokallag Nord-Norge Solenergi muligheter i nord Clara Good Postdoktor, Institutt for fysikk og teknologi Leder, Norsk Solenergiforening lokallag Nord-Norge Bygningsintegrerte solfangere, Tromsø. Foto: Solvår Wågø, NTNU/SINTEF

Detaljer

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt?

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Fritjof Salvesen KanEnergi AS NVE Energidagene 2008 RÅDGIVERE Energi & miljø KanEnergi AS utfører rådgivning i skjæringsfeltet mellom energi, miljø, teknologi

Detaljer

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST

Detaljer

Solceller i arkitekturen

Solceller i arkitekturen Oktober 2012 Solceller i arkitekturen GETEK Kostnader Ser man solcelleanlegget som et rent kraftverk vil denne formen for energi bli relativ rimelig. Dersom forholdene legges til rette kan GETEK levere

Detaljer

CleanTuesday: Solvarme og arkitektur! Hvilke kunnskaper bør arkitekter har for å kunne utnytte solvarme? Axel Bjørnulf

CleanTuesday: Solvarme og arkitektur! Hvilke kunnskaper bør arkitekter har for å kunne utnytte solvarme? Axel Bjørnulf CleanTuesday: Solvarme og arkitektur! Hvilke kunnskaper bør arkitekter har for å kunne utnytte solvarme? Axel Bjørnulf Agenda Komponentene i et solvarmeanlegg På hvilke bygg er det hensiktsmessig med solvarme

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering Prosjekt: Nytt sykehus i Drammen Tittel: Plusshusvurdering 01 Forutsetninger for definisjon som Plusshus 06.11.18 MVA IHB GED Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er

Detaljer

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer

Kjøpsveileder Solceller. Hjelp til deg som skal kjøpe solcelleanlegg.

Kjøpsveileder Solceller. Hjelp til deg som skal kjøpe solcelleanlegg. Kjøpsveileder Solceller Hjelp til deg som skal kjøpe solcelleanlegg. Solceller I likhet med solfanger, utnytter også solceller energien i solens stråler. Forskjellen er at mens solfanger varmer opp vann,

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE NOT-RIEN-01 Oppdragsnavn: Drammen Helsepark Oppdragsnummer: 13707 Oppdragsgiver: Drammen Helsepark AS Dato: 30.10.2018 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Karina Skjærli Hansen Sign: Sidemannskontroll:

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi BYGG FREMTIDENS BOLIG Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi Fremtidens energiløsninger gode å leve med FREMTIDENS BOLIG Komfortabelt, miljøvennlig og lønnsomt Det

Detaljer

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Solvarme i Nordland Et VRI projekt Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Hva handler det om Hva er solvarme Simuleringsforsøk av solinnstråling i Nordland Bruk

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Introduksjon til solenergi. Ragnhild Bjelland-Hanley, Norges Vel og Norsk solenergiforening Hellerud, 7. desember 2017

Introduksjon til solenergi. Ragnhild Bjelland-Hanley, Norges Vel og Norsk solenergiforening Hellerud, 7. desember 2017 Introduksjon til solenergi Ragnhild Bjelland-Hanley, Norges Vel og Norsk solenergiforening Hellerud, 7. desember 2017 Arrangementet støttes av: NORGES VEL Mål: Livskraftige lokalsamfunn. Hvordan: Gjennom

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Solvarme i kombinasjonssystemer

Solvarme i kombinasjonssystemer Solvarme i kombinasjonssystemer Gasskonferansen 2015 Oslo 24.mars 2015 Åse Lekang Sørensen Norsk solenergiforening www.solenergi.no Solvarme i kombinasjonssystemer Presentasjon: Kort om Norsk solenergiforening

Detaljer

AventaSolar solvarme A NEW GENERATION OF ENERGY TECHNOLOGY

AventaSolar solvarme A NEW GENERATION OF ENERGY TECHNOLOGY A NEW GENERATION OF ENERGY TECHNOLOGY AventaSolar solvarme Aventa tilbyr effektive solvarmesystemer, som er spesielt egnet for estetisk bygningsintegrasjon. Systemene kan brukes i både små og store prosjekter

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Energien kommer fra sola Sola som energikilde Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Momenter i denne presentasjonen Sola som energikilde - hva er solenergi?

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Nettilknyttet solcelleanlegg

Nettilknyttet solcelleanlegg Nettilknyttet solcelleanlegg Oktober 2012 www.getek.no GETEK N e t t i l k n y t t e t solcelleanlegg i bygg. Selv så langt mot nord som i Norge kan man ha god nytte av solenergi. Pga. vår lange sommer,

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Elvarme. Et fremtidsrettet varmesystem MILJØ - EFFEKTIVITET - ØKONOMI

Elvarme. Et fremtidsrettet varmesystem MILJØ - EFFEKTIVITET - ØKONOMI Elvarme Et fremtidsrettet varmesystem MILJØ - EFFEKTIVITET - ØKONOMI Fremtiden er elektrisk også når det gjelder oppvarming Klimautfordringene har gitt næring til visjonen om et helelektrisk Norge. Målet

Detaljer

John Rekstad Leder Aventa AS

John Rekstad Leder Aventa AS Presentasjon i kurset Solenergi i Landbruket, 15 22 januar 2019 Solvarme AVENTA muligheter November på gårdsbruk 2018 John Rekstad Leder Aventa AS Motivasjon: Jordbrukets utslipp av klimagasser (CO 2 ekvivalenter)

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Færder energifabrikk. Presentasjon dialogkonferanse Skagerak arena

Færder energifabrikk. Presentasjon dialogkonferanse Skagerak arena Færder energifabrikk Presentasjon dialogkonferanse 5.11.18 Skagerak arena Bakgrunn og historien Hovedutvalg for klima, energi og næring ber fylkesrådmannen teste ut bruk av innovative offentlige anskaffelser

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Energiløsningene som kan redde byggsektorens klimamål

Energiløsningene som kan redde byggsektorens klimamål Energiløsningene som kan redde byggsektorens klimamål Fremtidens bærekraftige energiløsninger er avhengige av at bygg og teknologier kommuniserer med hverandre. Hvordan kan internett, elbiler, energilager

Detaljer

Kombinasjon med sol og geoenergi eksempel fra Ljan skole

Kombinasjon med sol og geoenergi eksempel fra Ljan skole Kombinasjon med sol og geoenergi eksempel fra Ljan skole GeoEnergi 2013, Bergen 29. august Dr.ing. Randi Kalskin Ramstad Rådgiver Asplan Viak og førsteamanuensis II NTNU Institutt for geologi og bergteknikk

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

a new generation solar technology!

a new generation solar technology! a new generation solar technology! AventaSolar solvarme Ved å utnytte solinnstrålingen som naturlig faller på bygget ditt i rikelige mengder, blir du delvis selvforsynt med varme og dermed mer uavhengig

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Solenergi for landbruk

Solenergi for landbruk Solenergi for landbruk Hver time mottar jorda nok energi fra solen til å dekke vårt totale årlige energiforbruk! Hver dag mottar takene våre store mengder energi fra sola som ikke blir utnyttet. Med solceller

Detaljer

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene Utfasing av oljefyr Varmepumper, biovarme og solvarme Jørn Stene jost@cowi.no AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og prosessteknikk 1 Mai 2012 Pelletskjel eller -brenner Uteluft som varmekilde Jord

Detaljer

"Fremtidsbyen Bergen" 2009-2014. Alle land deler samme jord og er bundet av et globalt skjebnefelleskap vi er en del av dette

Fremtidsbyen Bergen 2009-2014. Alle land deler samme jord og er bundet av et globalt skjebnefelleskap vi er en del av dette Alle land deler samme jord og er bundet av et globalt skjebnefelleskap vi er en del av dette Passivhus til + hus Installasjonstekniske løsninger Av Tor Milde "Fremtidsbyen Bergen" 2009-2014 Energiproduksjon

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D. Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen

Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D. Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen Universitet i Agder, Grimstad 29 Mai 2009 1 Vi vil ta for oss:

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Finnes nullutslippshytta - og vil noen ha den?

Finnes nullutslippshytta - og vil noen ha den? Finnes nullutslippshytta - og vil noen ha den? Hva er en nullutslippshytte? Nullutslippshytte er et diskutert begrep. For noen er grensen satt for driftsperioden, andre tar i tillegg med materialbruken,

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Solenergi for landbruk

Solenergi for landbruk Solenergi for landbruk Hver time mottar jorda nok energi fra solen til å dekke vårt totale årlige energiforbruk! SINTEF Hver dag mottar takene våre store mengder energi fra sola som ikke blir utnyttet.

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS Bærekraftige bygninger Eksempler Totalt har vi deltatt i ca. 15 prosjekter knyttet til plussenergihus

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Kjøpsveileder Varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder Varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder Varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Hva er et varmestyringsanlegg? De fleste av oss kan bruke mindre energi til oppvarming, og likevel beholde eller forbedre komforten

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

GETEK AS G E T E K e n e r g i f o r m i l j ø e t

GETEK AS G E T E K e n e r g i f o r m i l j ø e t GETEK AS Energi fra solen! Del II energi uten strømnett Asbjørn Wexsahl, Daglig leder GETEK AS Utgammel Litt om meg Utdanning etter videregående Befalsskole NTH- fysikk Stabsskole Praksis Ansvar for en

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo Frokostmøte Bærum, 20. januar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 189974 kwh 8,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 244520 kwh 11,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 108969 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Frydenhaug skole. Fra passivhus til nesten Frudenullenergi

Frydenhaug skole. Fra passivhus til nesten Frudenullenergi Fra passivhus til nesten Frudenullenergi Drammen Eiendom KF Frydenhaug skole Frydenhaug skole Et miljøbygg med varmepumpe og solfanger i et vakkert samspill som produserer det grønne gull Godt inneklima

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

ASKO er en del av NorgesGruppen

ASKO er en del av NorgesGruppen ASKO er en del av NorgesGruppen Norges største handelshus Kjernevirksomheten er detalj- og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer Markedssegmentene er dagligvare, storhusholdninger og servicehandel

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle MEF-notat nr. 4-2011 September 2011 Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle Geotermisk energi er fornybar energi Potensialer og fremtidsutsikter MEF engasjerer seg for grunnvarmeutbygging Det er behov

Detaljer