Fakta. Vestfold fylkeskommune 43,3 % Sandefjord kommune 35,7 % Vestfold Flyplassinvest AS 13,4 % (private investorer) Stokke kommune 7,6 %

Transkript

1

2 Fakta Vestfold fylkeskommune 43,3 % Sandefjord kommune 35,7 % Vestfold Flyplassinvest AS 13,4 % (private investorer) Stokke kommune 7,6 % Investeringer for perioden kr mill. Må oppgradere rullebanen i 2016 Sysselsetter 700 mennesker daglig Genererer omkring arbeidsplasser

3

4 TORP Sandefjord lufthavn

5 Ny bagasjehall utland

6 Avgangshall

7 Duty Free Ankomstbutikk

8 Dutyfree-diskusjon full av faktafeil Finansierer infrastrukturen i Norge 43 av 49 lufthavner går med underskudd Milliardinntekter for Staten Eventuelt tap er rent teoretisk og i praksis ikke mulig Alkoholkonsumet i Norge er lavest i Norden Alkoholkonsumet svakt ned siden 2008 Alkoholkonsumet opp 4% siden 1980 Flytrafikk utenlands opp 800% Alkohol omkring 35% av dutyfree Parfyme, tobakk og søtsaker utgjør 65%

9 Våre verdier & vår visjon ENKEL TILGJENGELIG VENNLIG PRESIS Min Favorittflyplass

10 plass

11 Markedsområde Torps markedsområde ligger mellom Arendal og Asker. Det sentrale marked består av ca innbyggere. Torps lojalitet i Buskerud og Aust-Agder er kun 1/3 av hva den er i Vestfold og Telemark.

12 Mange spennende reisemål! Kort vei til parkering Bestill parkering online på torp.no Gratis WiFi Alle togene på Vestfoldbanen stopper på Torp stasjon Via København eller Amsterdam kommer du enkelt videre til resten av verden Følg oss på Facebook!

13 Operatørene på Torp Norwegian Widerøe Wizz Air Ryanair KLM

14 Resultatregnskap per 1. halvår 2015 Per juni Budsjett per juni Budsjett Prognose REGNSKAP DRIFTSINNTEKTER Lufthavnavgifter Andre driftsinntekter SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Lønn og adm. kostnader Avskr. varige driftsmidler Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Netto finansposter Resultat før ekstraordinære poster

15 Balanse per 1. halvår 2015 BALANSE PER IB Bevegelse UB Per Sum immatrielle eiendeler Sum varige driftsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggmidler Sum fordringer Sum omløpsmidler Sum eiendeler Sum innskutt egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Sum avsetninger for forpliktelser Sum annen langsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

16 Flysikringskostnader

17 Flysikringskostnader Norge er «annerledeslandet» hva gjelder flysikringskostnader Avinor Flysikrings kostnader som faktureres Torp er om lag 3,5 ganger høyere enn prisen (TNCavgift) SD har bestemt at Avinor skal fakturere flyselskapene. SLH må følge prisnivået SD har fastsatt og subsidierer dermed selv over 2/3-deler. Iht. avgiftsforordningen (EU 391/2013) er det «users of air navigation services» som skal dekke flysikringskostnadene gjennom TNC-avgiften. Users er definert til «the operator (or the owner) of the aircraft», altså flyselskapene og ikke flyplassene. Dette innebærer at Avinor Flysikring heller bør fakturere TNC-avgift direkte til flyselskapene, og ikke som i dag hvor Avinor Flysikring først fakturerer hele kostnaden til Avinor AS direkte, som deretter fakturerer flyselskapene en subsidiert TNC-avgift. Fra 12 mill. kr i 2001 til 50 mill. kr i 2014 Tilnærmet uendret trafikkvolum & åpningstid samt antall årsverk SD velger å ikke følge åpning fra EU Mindre flyplasser bør slippe innflygingskostnader se til Sverige eller andre europeiske land Torp belastes med millionkostnader fra Avinor Flysikring direkte relatert til skoleflyging Konsekvens av at OSL er stengt for denne type trafikk og Torps geografiske beliggenhet. SLH subsidierer alene årlig kr. 6-7 mill. noe som ikke kan fortsette. Bør være et statlig ansvar

18 Utvikling i flysikringskostnader for Torp Kostnader inkl. approach f.o.m Flybegevelser totalt Kommersielle bevegelser Skole/GA - bevegelser

19 Mulige løsninger Ikke-statlige flyplasser blir en del av dagens «Avinor-modell» Lufthavnen dekker flysikringskostnader tilsvarende den pris (TNC-avgift) SD har fastsatt at markedet tåler. TNC-avgiften bør imidlertid ikke faktureres flyplassene, men flyselskapene fra Avinor Flysikring og/eller Eurocontrol, slik man gjør i andre land og slik avgiftsforordningen sier. Differansen mellom markedspris og faktisk kostnad må finansieres gjennom statlige subsidier og/eller underveisavgiften. Kostnadene for luftrommet Farris TMA finansieres av staten alternativt gjennom underveisavgiften slik forordning 391/2013 gir rom for. SD tilrettelegger for reell konkurranseutsetting av flysikring. Så langt har Avinor effektivt blokkert SLH/RSLs initiativ. SD organiserte i oktober en workshop for å fortsette prosessen. LTs forskriftsforslag om utdanning og sertifisering av flygeledere som ytterligere skjermer norske flygeledere

20 Eksempel fra Sverige Gøteborg TMA som er sammenlignbar med Farris TMA finansieres 100 % av underveisavgift, hvilket er tilfelle for samtlige svenske lufthavner. Kontrolltårnet i Gøteborg og Skavsta finansieres med 60 % av underveisavgift. Lufthavner i Sverige likebehandles uavhengig av eierskap. Til sammenlikning belastes Torp med 50% av innflyvning samt av 100% av kontrolltårn

21

22 Rullebaneprosjektet 1 Felleskostnader, rigg, drift Bygning (Teknisk bygg elektro) Inngår i kap. 3 4 Elkraft Tele og automatisering (Styresystem for flyplassbelysning) Andre installasjoner (Banelys og regulatorer) Utendørs (Anleggsarbeider inkl VA) Entreprisekostnad Generelle kosnader (Prosjektledelse, prosjektering, undersøkelser etc.) Byggekostnader Spesielle kostnader (PBM-prosedyrer, risikovurderinger) Prosjektkostnad RM Reserve (5%) Marginer (10%) Kostnadsramme

23 Finansieringsalternativ Eksternfinansiering Ansvarlig lån Emisjon Kombinasjon av ovennevnte

24 Vei- og togforbindelse Nødvendig med ny adkomstvei fra E18 ved Tassebekk så raskt som mulig. Behovet for ny adkomstvei er uavhengig av terminalplassering øst eller vest for rullebanen. Det må sikres ny og tilrettelagt jernbanestasjon på Torp i forbindelse med Intercity utbyggingen. En stasjonsetablering vil være av avgjørende betydning for utvikling av regionen og flyplassen

25 Torp stasjon en nødvendighet

26 Torp en viktig faktor i regionalutviklingen Gir regionen og bedriftene konkurransekraft Viktig for å tiltrekke seg «de kloke hodene» Helhetlig infrastruktur men Betydelige investeringer Forutsigbare rammevilkår Likebehandling Tverrpolitisk enighet

27

28