INDIVIDUELL FORBRUKSMÅLING: NØDVENDIG I EN SERIØS MILJØPOLITIKK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INDIVIDUELL FORBRUKSMÅLING: NØDVENDIG I EN SERIØS MILJØPOLITIKK"

Transkript

1 Kristen Knudsen: INDIVIDUELL FORBRUKSMÅLING: NØDVENDIG I EN SERIØS MILJØPOLITIKK Innlegg på Ista Norge AS seminar 24. november 2005 x) Bakteppet: Global oppvarming er et samfunnsmessig megaspørsmål, som menneskelig aktivitet kan påvirke gjennom klimagassutslippene. CO 2 er viktigste klimagass Norske myndigheter engasjerer seg, og vil påvirke energiforbruk og utslipp, bl.a. stimulere fjernvarme Ett sett miljøtiltak er å sørge for avgifter og tilstrekkelig høye priser på klimagassutslipp, grønne skatter. Mitt tema: Undersøke behovet for individuell måling av fjernvarmeforbruk i husholdninger, særlig ved nybygg x) Jeg har gjort enkelte rettelser og tilføyelser mot slutten, i forhold til det som ble lagt frem i seminaret Cand.oecon. Kristen Knudsen Uavhengig økonomisk analyse og utredning Tlf Ikke noe er mer praktisk enn god teori Oppr :48:00 C:\Documents and Settings\haugnela\Local Settings\Temporary Internet Files\IstaseminarKristenKnudsen (2).doc

2 Det stort tankekorset i dagens fjernvarmepolitikk: Nye flerfamilieboliger med fjernvarme bygges ofte uten individuell måling Ved å stimulere eller tvinge husholdninger til å gå fra direkte el eller annen lokal energikilde, til fjernvarme, ofte uten individuell måling, ledes brukerne fra en reell pris på mer-bruk av energi, til (tilnærmet) nullpris på fjernvarmeforbruk Går hele eller mye av miljøgevinsten ved fjernvarme dermed tapt? Hva bør gjøres? Dette er mitt tema. Notatet som jeg bygger på vil bli tilgjengelig på min hjemmeside. Bekymring: Mens gresset gror dør kua (?): Store fordeler ved å kunne planlegge og bygge for individuell måling, heller enn etterinstallasjon Derfor haster det med tiltak 2

3 Omfang og struktur på fjernvarme i Norge Lite omfang hittil.. : (kilde Statisk sentralbyrå): Året 2004: TWh Brutto produksjon av fjernvarme 3,06 Levert til brukerne 2,32 (like mye som 2 % av elektrisitetsforbruket) Av dette bare 18 %, 380 GWh til vanlige boliger. (67 % går til tjenesteyting ) (Fjernvarmeforeningen:) Ca husholdninger har fjernvarme (pr 2002), mens det er kunder fra tjenesteytende sektor (Statisk sentralbyrå:) Av husholdningene har 0,7 % fjernvarme som hovedoppvarmingskilde, I Trondheim dekker TEV Fjernvarme ca 25 % av byens varmebehov (Statisk sentralbyrå:) NB: 4,5 % har felles sentralfyr som hovedoppvarmingskilde Fjernvarme stort i de fleste andre europeiske land: Eksempel Sverige. 50 TWh fjernvarmeproduksjon 25 TWh til boliger (66 ganger norsk volum) 77 prosent av areal av flerfamilieboliger har fjernvarme 3

4 Men Staten har høye ambisjoner.. OED 1 i Strategi for utbygging av vannbåren varme 2002 : øke bruken av vannbåren varme basert på fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme med 4 TWh innen OED i Statsbudsjettet for 2005: Regjeringens målsetting... å utløse et potensiale for økt fjernvarmekapasitet på 4 TWh i løpet av en femårsperiode.... Innebærer nesten tredobling av fjernvarmeleveransene i løpet av disse årene. Fra NVE og ENOVAs Faktaprosjekt (foredrag Jon Tveiten, Energidagene 2005:) Leveranser i dag: 2,2 TWh Selskapenes planer til 2015 ytterligere 2,4 TWh % Anslag ytterligere potensiale til ,0 TWH % Fortsatt tredobling (?), men over flere år Fjernvarmeleveranser til boliger økte 10 % siste år og 27 % siste tre år Vi må regne med stor vekst i fjernvarme, også til boliger Bekymringen: Gresset gror altså, skal vi la kua dø? 1 OED: Olje- og energidepartementet 4

5 Det offentliges holdning til individuell avregning Finner ikke noe i statlige dokumenter som viser at Staten er opptatt av problemstillingen Fjernvarmeselskapene nevner den ikke i sine årsberetninger Ved samtaler tilkjennegir folk i OED og NVE at problemstillingen er kjent. Jeg har sendt notat om temaet til OED og NVE og fått velvillige svar. Konklusjon: Hittil et ikke-tema i Staten. NVE satte i 2004 i gang et utredningsprosjekt: Målet.. er blant annet å forbedre faktagrunnlaget omkring fjernvarme og... hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for den videre reguleringen... Prosjektet er på faktainnsamlingsstadiet Boligbyggere og boligeiere: Mest et spørsmål om first cost Individuell måling anses som kvalitetsegenskap ved boligen Bekymringen: Tiden går! Fare for at mye av bølingen dør innen gresset er berget 5

6 Andre land Danmark, Tyskland, Østerrike, Sveits (?),... individuell måling lovpålagt Ikke obligatorisk i Sverige, men bevisste på problemstillingen Ny utredning (ER 2005:27) foreslår : måleutstyr for varmt tappevann obligatorisk ved nybygg og store ombygginger, og individuell måling stimuleres for romoppvarming EU direktiver: Neppe klart krav til måling (?) 6

7 Hvor sterkt påvirker individuell måling forbruket? NBI: Energiforbruk og oppvarmingskostnader i boliger, Prosj.rapport 65/1990 Generelt lå forbruk i kwh/kvm i el-oppvarmede 25 % lavere enn i sentraloppvarmete boliger, som typisk har felles avregning. To ellers ganske like rekkehusanlegg, fjernvarme Oslo Energi: Anlegget med individuell avregning 27 % lavere forbruk Tappevannforbruket varierer enormt mellom boligene. Tidligere undersøkelser viser at energiforbruket ved felles avlesning blir % høyere enn ved individuell avlesning. Hjellnes Cowi (Kristiseter): Et case 13 kr/bolig før måling, 8. kr etter, - 38 % Ista, eldre data fra 10 boliganlegg i Oslo, sentralfyr med olje: Gj.snittsforbruk 3-4 år etter inst. av individuell måling 21 % lavere enn 3-4 år før inst. Brosjyre fra Brunata AS: som regel spares minst 20 % av varmeregningen. OBOS: 2 ellers identiske nye bygårder (Wessels gate 15 og 16), forbruk til romoppvarming: den ene fjernvarme med fellesmåling 70 kwh/kvm, den andre panelovner 40 kwh/kvm, 43 % mindre Danmark: Maskinarbeidernes Andelsboforening, Odense: Varmeutgifter sank i gjennomsnitt 32 %, fra 1991 (før inst. av målere) til 1993 (etter inst.) Sverige: Individuell värmemätning i svenske flerbostadshus, Lennart Berndtsson, HSB Riksförbund, 2003: Refererer tilfeller med fra 11% til 30 % spart, Konkluderer at behovet normalt minsker med %. ER 2005:27 aksepterer dette, regner % for varmtvann Konklusjon: Forsiktig regnet reduserer individuell måling forbruket med 16 % for både romoppvarming og varmt tappevann, dvs forbruket øker 20 % uten måling 7

8 CO 2 -utslipp fra husholdningers energibruk, uten og med individuell måling Skal sammenligne med andre oppvarmingsformer, som har individuell måling Vi er interessert i primærenergiforbruket: Bak elkraft ligger marginalt brenning av fossilt materiale Forbrenning av avfall og biobrensel tilregnes ikke CO 2 -utslipp Så skal vi se hvor mye av fjernvarmens miljøfordel, reduserte CO 2 - utslipp, som går tapt om den ikke brukes med individuell måling. Det er to hovedformer for fjernvarmegenerering: 1) Fyrbasert fjernvarme, anlegg basert på kombinasjon av avfall, biobrensel, olje og el, til produksjon av varmt vann som varmer boligen og varmer tappevann 2) Varmepumpe basert på vannsirkulasjon, til romoppvarming, varmt tappevann leveres med el. Disse sammenlignes med tre alternativer: 3) Lokal romoppvarming med olje (eller parafin), varmt tappevann med el 4) Luft-luft-varmepumpe, varmt tappevann med el. 5) Tradisjonell romoppvarming og varmtvann med el. Sammenligningen gjøres ved å måle relativ mengde olje(-ekvivalent) medgått per enhet nyttiggjort energi i boligen, til romoppvarming- og varmt tappevann-formål. 8

9 CO2-utslipp fra start til mål Her omtales eksplisitt beregningsopplegget for to av oppvarmingsformene: Tradisjonell romoppvarming og varmtvann med el 1 MJ olje (teoretisk brennverdi) Kraftverk, virkningsgrad 0,45 Overføring, virkningsgrad 0,95 Bolig: 1/(0,45*0,95) = 2,34 MJ olje/mj nyttiggjort I Fyrbasert fjernvarme til romoppv og varmtvann Avfall Biobr. Olje El A Andel av produsert:0,40 0,20 0,13 0,27 Virkningsgrad i (kraftverk:) produksjonen 0,90 0,45*0,95 = 0,4275 B Per MJ produsert slik: 1,11 2,34 Per MJ levert fra verket, A*B: 0,144 0,632 < > Sum oljeekvivalent CO2-utslipp per MJ fra verket 0,776 C Virkningsgrad rørstrsp til kunden 0,90, Overførings- Virkningsgrad kundesentral boenhet 0,88 multiplikator Rel. virkn.grad i bolig av fjvarme } i alt: i forhold til el (panelovner) 0,95 1,329 D Oljeekvivalent CO2-utslipp fra kundens bruk, C*D: 1,03 II Utslipp fra fyrt fjvarmeanlegg relativt til direkte el-forbruk: II/I: 1,03/2,34 = 0,44, 56 % reduksjon 9

10 I tabellen nedenfor relateres (kolonne a.) på tilsvarende måte oljeforbruket/utslippet også fra de tre øvrige alternativene til direkte el-alternativet. Spart oljeforbruk og utslipp følger direkte av dette i kolonne b. Relative miljøutslipp, avhengig av varmemetode og individuell måling eller ikke Lik nyttiggjort energi i alle alternativer Ved 0-pris på fjernvarme: a. Relativt utslipp ved ens forbruk b. Pst spart relativt til el c. 20 % økt forbruk d. Pst spart relativt til el e. Andel av det sparte som tapes med 0- pris (b.-d.)/b. % (1-a.) % 1,2*a. (1-c.) % 1) Fyrt fjernvarme 0,44 56 % 0,53 47 % 16 % 2) Fjernvarme med varmpumpe 0,53 47 % 0,59 41 % 12 % 3) Lokal oljefyring 0,67 33 % 4) Varmepumpe, luft-luft 0,65 35 % 5) Tradisjonell el-oppvarming 1,00 0 % Noen viktige beregningsforutsetninger, i tillegg til dem som er omtalt foran: Av nyttiggjort energi i boligen går ¾ til romoppvarming, ¼ til varmt tappevann (energi til husholdningsapparater etc. er som før nevnt holdt utenfor). Varmepumper, også vannbaserte, er forutsatt ikke å bidra til å dekke forbruk av varmt tappevann. Årsvirkningsgrad for varmepumpe (vannbasert) 2,7. 2,7 brukes også for luft-luft-varmepumpe, som imidlertid bare dekker 75 % av varmebehovet, resten dekkes med direkte el. Årsvirkningsgrad ved lokal fyring med olje er satt til 0,80. Forutsatt samme nyttiggjorte energiforbruk ved alle alternativene, reduserer de to fjernvarmealternativene miljøutslippene med henholdsvis 56 prosent (fyrt fjernvarmeverk) og 47 prosent (fjernvarme med varmepumpe), sammenlignet med tradisjonell el-oppvarming. Besparelsen er vesentlig mindre om det sammenlignes med lokal oljefyring (som gir lokale problemer i tettbygde strøk) og med luft-luft-varmepumpe (som er mindre aktuelt for flerfamiliehus, som er hvor individuell måling eller ikke har interessse). Regnestykkene tar ikke stilling til hvor mye energi boligen anvender. Strukturen (fordeling på oppvarming og varmt tappevann) er antatt uavhengig av samlet energibruk i boligen til disse to formålene. Struktur i konkrete tilfeller varierer også ut fra andre forhold, eks.vis om oppvarming skjer med radiatorer eller rør nedstøpt i gulv (det kunne regnes på alternative strukturer). Etter å ha vist størrelsesorden på hva fjernvarme kan spare i miljøutslipp, kan vi endelig gå løs på betydningen av individuell måling. Sammenligningen i kolonne a. og b. gjelder ved samme nyttiggjorte energiforbruk i alle forsyningsalternativene. Men prisen på å bruke noe mer (gjennom sløsing, høyere 10

11 komfort,...) spiller rolle for hvor mye som vil bli brukt. Varmemetode 3), 4) og 5) innebærer alltid, også i flerfamiliehus, individuell måling og dermed at husstanden står overfor en kostnad i form av en energipris på å bruke mer energi, og med mulighet for å redusere kostnadene ved å bruke mindre. I mange flerfamiliehus med fjernvarme eller sentralfyr utlignes varmeregningen på husstandene etter boligens antall kvadratmeter el.l., slik at den enkelte husstand ikke kan holde seg til et individuelt målt energiforbruk for seg. Da vil forbruket øke, fordi den enkelte husstand står overfor (tilnærmet) nullpris ved å øke eller redusere sitt forbruk. Økningen som følger av at det ikke er individuell måling, avhenger av mange forhold. Basert på drøftingen foran antar vi forsiktig at forbruket uten individuell måling blir 20 prosent høyere enn ved individuell måling. Kolonne c. viser for fjernvarmealternativene hva forbruket uten individuell måling da blir, relativt til basisalternativet tradisjonell eloppvarming. Uten individuell måling går 16 prosent eller 12 prosent av miljøgevinsten med fjernvarme tapt. Uten individuell måling svekkes betydelig miljøargumentet for fjernvarme til boligformål Hvor mange kg av CO 2 -utslipp spares? Anta en bolig med energiforbruksnivå som med tradisjonell eloppvarming ville krevd kwh til oppvarming og varmt tappevann: Om boligen har fjernvarme vil individuell måling redusere dens CO 2 - utslipp slik i pst av utslipp ved tradisjonell el-oppvarming Fyrt fjernvarmeverk: 9 %, eller 661 kg CO 2 Fjernvarme med varmepumpe, 6 % eller 417 kg CO 2 Dette tilsvarer utslipp fra personbil som kjøres km 11

12 Hva er miljøverdien av dette? Markeds observasjoner i dag: En pris i EU-kvotemarkedet på 30 /t CO 2 = 230 kr/t CO 2 Statens vegvesen bruker i veiprosjektkalkyler 100 kr/t CO 2. Grunnavgift + mineraloljeavgift på olje er vel 300 kr/t CO 2. Men: Disse CO 2 -verdiene er alt for lave til å kunne påvirke CO 2 -utslippene i tilnærmelsvis det omfang som trengs i global miljøsammenheng Et oljeprishopp som vi nylig har sett, på 30 $/fat, 1,40 øre pr kg olje, tilsvarer alene ca 440 kr/t CO 2 i oljen. Er det nok til å løse problemene med global oppvarming? - Nei CO 2 -verdiene som ligger implisitt i en rekke av Statens miljøtiltak, er ofte langt høyere. I Enovas Byggstudien 2003 drøftes bygningsmessige tiltak for å redusere energiforbruk i småhus. Det beskrives tiltak som har en kostnad på til kr/t CO 2. Redusert energibruk teknisk har retur (rebound-)-effekt et annet ord for at når et gode (varmt rom) blir billigere, bruker folk mer av godet (varmere rom). Vel kjent! ER 2005:27 refererer undersøkelse som viser % retureffekt for romoppvarming, % for varmtvann. Dette innebærer at verdien av spart CO 2 - ved individuell måling, som ikke har retureffekt, kunne økes med en fjerdedel ved sammenligning med bl.a. tekniske enøk-tiltak. 12

13 Om verdien av spart CO 2 som følge av individuell måling settes til kr/t CO 2, blir miljønytten av måling for vår bolig kr/år ved fyrt fjernvarme og kr/år ved varmepumpe. Alle tallforutsetninger i denne presentasjonen er gjort etter forfatterens beste skjønn, men de kunne alle vurderes. Under Istas seminar ble det nevnt for meg at forutsetningene for elkraft-produksjon og overføring kan være for gunstige. Muligens bør virkningsgraden i marginal elkraftproduksjon reduseres fra 0,45 til 0,35 og overføringstapene økes, så 90 % istf 95 % av produsert elkraft når brukeren. Med begge disse forutsetningene vil reduksjonen i CO 2- utslipp med individuell måling øke til Fyrt fjernvarmeverk: 854 kg CO 2 Fjernvarme med varmepumpe, 566 kg CO 2. Da vil miljønytten av måling for vår bolig bli kr/år ved fyrt fjernvarme og kr/år ved varmepumpe. 13

14 Et privat- + samfunnsøkonomisk regnestykke: Boligen bruker med el-oppvarming kwh til oppvarming og varmtvann. Med virkningsgrad 0,88 kundesentral boenhet, og relativ virkningsgrad i bolig av fjvarme i forhold til el (panelovner) 0,95, må det til boligen kjøpes kwh fjvarme fra fyrt fjernvarrmeverk. Om 16 % spares til markedspris 55 øre/kwh inkl mva, sparer husstandene i gjennomsnitt kroner. Nytten av sparingen kan settes til halvparten, 634 kroner. Individuell måling koster, si 750 kr pr år inklusive kapitalkostnader. Vi setter verdi av (spart) CO 2 til 1,25 kr/kg. I dag er det alt innbakt en viss avgift i energiprisen, si 0,30 kr/kg CO kg CO 2.har da ekstern miljønytte på 0,95 kr/kg*661 kg = 628 kr. Med våre forsiktige forutsetninger: Privatøkonomisk nytte av redusert forbruk Kostnad ved individuell måling Ekstern miljønytte Netto nytte av individuell måling 634 kr -750 kr 628 kr 512 kr For fjernvarme basert på varmepumpe viser tilsvarende regnestykke netto nytte av individuell måling 121 kr. Om en la til grunn den lavere effektiviteten i elkraftproduksjon og overføring som ble omtalt på forrige side, ville ekstern miljønytte blitt 811 kr, og netto nytte av individuell måling 695 kr ved fyrt fjernvarmeverk. Med fjernvarme fra varmepumpe ville netto nytte blitt 262 kr. I tillegg kommer nytten for hver husstand av å få mer herredømme over egen økonomi. Dersom det er mangel på fjernvarme, er miljønytten av spart forbruk større 14

15 Konklusjon: Vi bør ikke ureflektert slippe miljøungen ut med varmtvannet Som også NVE påpeker, trengs det i miljøsammenheng langsiktige prissignaler. Boligen skal stå i årtier. Problemet global oppvarming ophører ikke. Gresset gror, mens kyr vil dø hvert år. Nye boliger knyttes til, og det er i nybygg man kan få gode løsninger rimelig Individuell måling i flerfamilieboliger er samfunnsøkonomisk lønnsomt i dag Det bør granskes raskt om ikke også Norge bør sørge for individuell måling hos alle (nye) fjernvarmebrukere Før noe er gjort, er fjernvarmen ikke så miljømessig fordelaktig som den fremstilles. Det må myndighetene si. cand. oecon. Kristen Knudsen 15

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014 Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen Budskapsplattform våren 2014 Fart og presisjon til veivalg og realisering - der energiforsyning og forbruk møtes Vi bistår med veivalg og effektiv realisering

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Nordisk Fjernvarmesymposium

Nordisk Fjernvarmesymposium Nordisk Fjernvarmesymposium Grønne sertifikater for varme: Trenger vi det? Hvordan kan et system utformes! Av: Mats Rosenberg, Enercon as (2004, 14. juni kl 15:00 16:20) Energi forhold, Norge, 2003 Ikke

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen Driftskonferansen 2010 Fra panelovner til radiatorer Presteløkka III Terje Helgesen Presteløkka III noen faktaopplysninger Borettslag. Ligger på østsiden av Fredrikstad ved Gamlebyen Består av 10 separate

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK

PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK 7.6.2011 www.reinertsen.no Pres foredragsholder KJETIL KRONBORG Siv.ing.

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Det er en nokså vanlig oppfatning at norske husholdningers energiforbruk

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Stort energi- og miljøpotensiale

Stort energi- og miljøpotensiale Hvorfor bør vi satse på ved? Edvard Karlsvik Stort energi- og miljøpotensiale Fordobling av vedforbruket til 15 TWh/år Reduksjon av partikkelutslipp med 90% Stasjonær energiproduksjon i Norge 2001 Energiproduksjon

Detaljer

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Atlas Copco Kompressorteknikk AS Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Energi å spare? Hvor store er dine energikostnader? Hva er deres årlige energiforbruk på kompressorene? Hva skulle det innebærer

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Notat om individuell måling av fjernvarme

Notat om individuell måling av fjernvarme Notat om individuell måling av fjernvarme Oppdragsgiver: Norsk Fjernvarme v. Heidi M. Juhler Mandatet til arbeidsgruppen 1. Skissere problemstillinger for bransjen i forbindelse med nytt måledirektiv,

Detaljer

Formål 2008 2009 2010 2011 Privat [kwh] 660 119 687 687 686 311 671 954 Husholdning 660 119 687 687 686 311 671 954

Formål 2008 2009 2010 2011 Privat [kwh] 660 119 687 687 686 311 671 954 Husholdning 660 119 687 687 686 311 671 954 Energiregnskap 2011 Lillo terrasse borettslag Energiregnskapet viser at energiforbruket i Lillo terrasse borettslag er kraftig redusert etter at det ble installert varmepumper i 2010. Energiforbruket til

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energiforbruket i byggsektoren Bygninger utgjør ca 40 % av Norges totale energiforbruk. Over 20% av all energi går til boliger.

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre

Detaljer

Aventa Elektronikk for vannbåren varme

Aventa Elektronikk for vannbåren varme Det er ingen grunn til at beboere i blokker og leilighetsanlegg med vannbåren varme ikke skal faktureres for faktisk forbruk slik som praksis er for leiligheter med elektrisk oppvarming. Aventa leverer

Detaljer

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer

Vi bruker mindre energi i hjemmet enn før

Vi bruker mindre energi i hjemmet enn før Vi bruker mindre energi i hjemmet enn før Klimaendringene har økt interessen for hvordan vi selv bruker energi, og hva som er konsekvensene av våre valg. Hva gjør den enkelte for å begrense energiforbruk

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Regulering av parallelle infrastrukturer. Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse

Regulering av parallelle infrastrukturer. Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse Regulering av parallelle infrastrukturer Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse Om prosjektet I Hovedmålet med prosjektet er å analysere hvordan monopol- og konkurranseregulering

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Medlemsmøte Grønn Byggallianse Nye energikrav til bygninger Løsninger og kostnader for nybygg Og litt mer! Rådg. ing.

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer