Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012"

Transkript

1 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem Mobil energibruk Areal og transport Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner med konkretiserte tiltak innen temaet) 1. Gang og sykkel. Gang og sykkelveinett - sammenhengende. Sykkel og gang-aksjoner ( til jobb / skole. Trygg sykkelparkering: 14 av 14. Sykkel og gang i sentrum. 2. Fyllestasjoner for biodiesel / E85 osv lavutslippsdrivstoff Ladestasjoner: 7. Horten, Larvik nevner også hurtigladestasjon. 4. Sandefjord vil etablere parkeringsplasser for elbiler og lavutslippsbiler 5. Lavutslipp fra kollektivtrafikken: 4. (Tønsberg, Larvik, Sande, Stokke) Påvirke Fylkeskommunen/VKT til å sette miljøkriterier ved kjøp av kollektivtrafikktjenestene. (Larvik/ Stokke) 6. Lavutslippsbiler - 6 kommuner 7. Kollektivt: 12 av 14. Påvirke VKT til bedre rutetilbud. Bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken (S-fj). Bedre info om rutetider og priser. Tilpasse ruter til der folk bor/ jobber. 8. Knutepunkt tilrettelegg for overgang fra / til: bil / sykkel / buss / tog: 7 9. Parkering: 6. Parkeringsrestriksjoner: 5. Begrense kravet til parkeringsareal eller sette et maks tak på parkeringsplasser. Redusere antall parkeringsplasser i kombinasjon med avgift, behov for samhandling (S-fjord). 10. Areal / kommuneplaner: 9 av 14. Kompakt tettstedsutvikling og sentrumsutvikling. Redusere transportbehovet ved å legge næringsområder nær boligområder. Tilrettelegg for kollektivruter i nye byggeområder. 11. Tilrettelegge for turstier og skiløyper fra boligområder slik at bilkjøring kar reduseres. 1 (Andebu) 12. Kameratkjøring: 3. (H-strand, Svelvik, Re) Sammenfatning og drøfting Det er foreslått mange gode tiltak fra alle kommunene. Sandefjord er den som har flest tiltak og de mest konkrete tiltakene. Enkelte mindre kommuner har svært få 1

2 tiltak. En rekke tiltak synes å ha en manglende beskrivelse av hvordan tiltaket skal gjennomføres og det synes som mange har store utfordringer med å bli realisert uten ved et mer utstrakt samarbeide mellom kommunene, fylkeskommunen og kanskje også en større region. Det allikevel gode muligheter for å lykkes. Tilrettelegging og motivasjon til mer bruk av sykkel og gang er et tiltak for alle kommunene. Flere sykkel- og gangstier står sentralt. Det å oppnå sammenhengende sykkelveinett i kommunen er viktig for de aller fleste. Enkelte er dessuten opptatt av å prioritere sykkel- og gangveier frem til sentrumsfunksjoner, skoler og arbeidsplasser spesielt. Etablering av trygge parkeringsordninger for sykkel er også viktig for noen. Aksjoner for å flere til å sykle til skole og jobb er også et tiltak mange vil gjennomføre for å motivere til økt sykkelbruk. Det er mange tiltak innen sykkel og gang som er felles for alle kommunene. Det bør spesielt være viktig å kunne samarbeide kommunene i mellom for å oppnå et sammenhengende sykkelveinett mellom alle kommunene på sikt. Her bør det også samarbeides med Statens vegvesen og Fylkeskommunen. Det burde ligge til rette for å lage et kart for hele fylket som viser sykkelveiene. Sykkelaksjoner bør også kunne ligge til rette for samarbeid der konkurranse mellom kommunene kan gi økt oppmerksomhet og bedre mulighet for suksess flere syklede kilometer som erstatter bilen. Kollektivtrafikk er et område der 12 kommuner har satt opp en eller annen form for tiltak. De fleste ønsker å påvirke til et bedre rutetilbud med avganger tilpasset behovet ved arbeidsplasser og skoler osv. Samhandling med VKT er her sentralt. Tilrettelegge for bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken er et tiltak som nevnes. For å øke bruken av kollektivnettet har Sandefjord trukket frem bedre info om rutetider og priser som bør være viktig for alle. Til dette kan nevnes at enkelte andre steder har elektroniske info skilt ved busstopp som letter kommunikasjon med bruker. Lavutslippsbiler er direkte/indirekte trukket frem av 10 av 14 kommuner. 6 av 14 kommuner ønsker etablering av fyllestasjoner for lavutslippsdrivstoff. Det bør kunne ses på en samhandling for å kunne tilby lavutslippsdrivstoff i alle kommuner i fylket. (Ventelig behov for et stort volum for å oppnå noe.) En bør her kunne henvende seg til ett eller flere drivstoffselskap. Det bør dessuten vurderes å trekke inn bilforhandlere for å stimulere til salg av biler som går på lavutslippsdrivstoff. En kan evt trekke inn etablering av fyllestasjoner for naturgass/ biogass / hydrogen. 7 av 14 kommuner ønsker å etablere ladestasjoner for elbiler. Vestfold bør kunne gå sammen for å få til etableringer et nett med ladestasjoner. I første rekke vanlige ladestasjoner, men også hurtigladestasjoner som også 2 kommuner trekker frem i sine planer. 7 av 14 kommuner ønsker etablering av knutepunkt for overgang til kollektivtrafikk (buss, tog, ferge) / kameratkjøring. Det bør kunne ses på et felles prosjekt sammen med Statens Vegvesen og / eller Fylkeskommunen samt NSB for etablering av knutepunkt lang E-18 andre hovedfartsårer samt ved togsstasjoner. Muligens bør en også trekke med sentrale busselskap som har rutetrafikk i fylket. En bør også i større grad motivere til å tilrettelegge for kameratkjøring, nevnt av 3 kommuner, ved å benytte knutepunktene. Parkering og bevisst forhold til parkeringstilbudet som verktøy for å begrense klimagassutslippet er nevnt av 6 kommuner. Her inngår spesielle rettigheter og tilrettelegging for lavutslippsbiler inklusive el-biler. Det trekkes også frem redusert tilbud til parkeringstilbud ved arbeidsplasser med kommunale bygg. Sandefjord trekker det noe lenger ved å uttrykke mulighet for redusert tilgang på parkeringsplasser i kombinasjon med avgift. For å få stor positiv effekt peker kommunen på et ventelig behov for samhandling mellom kommuner for å få effekt. Det ligger til rette for at alle kommunene har et bevisst forhold til dette. Sterke parkeringsrestriksjoner i en by eller et tettsted alene kan føre til økt transport til sentra som ikke har parkeringsrestriksjoner. Det er viktig at dette legges vekt på i planleggingen av nye næringssentra og butikksentra. Det er fristende å tilby fri parkering. Dette kan generere økt trafikk og dermed økt utslipp av klimagasser. 2

3 Bevisst arealplanlegging kan redusere transportbehovet og klimagassutslippet. 9 av kommunen har ført opp tiltak som gjelder arealdisponering med arealplanlegging. Kompakt tettstedsutvikling og sentrumsutvikling er et slikt bevisst tiltak. Det å legge arbeidsplasser og boligområder i nærhet til hverandre er også et tiltak. Det nevnes også byutviklingen og sentrumsutvikling må tilrettelegge for sykkel, gang og kollektivtrafikk. Lokalisere boliger og næringsvirksomheter innenfor sykkel og gangavstand fra handelssenter / by. Den enkelte kommune Horten Delmål Mobil energibruk areal og transport (oversikten over delmål er ikke fullstendig for alle kommuner) Hovedmål Samlet utslipp av klimagasser fra mobile kilder skal i 2016 skal være 10% lavere og i 2020 være 20% lavere enn i Delmål for Øke andelen gående og syklende til arbeid fra hhv 30% og 20% til hhv. 35% og 25 %. 2. Øke andelen syklende til skolene til 80% andel. 3. Øke antallet på kollektivpassasjer med 30 % (fra påstigninger til 1,1 mill.). 4. Øke bruken av alternativt drivstoff (dvs. elektrisitet). Måltall 100 elbiler registrert i Horten. Tiltak innen Mobil energibruk areal og transport (Rød skrift indikerer at teamet også forekommer et annet sted i analysen) 1. Vektlegge transportforhold i betydelig grad ved nye arealdisponeringer og lokalisering/etablering av større arbeidsplasser, institusjoner, næringsvirksomhet og lignende. Utrede konsekvenser i fht økte utslipp av klimagasser ved lokalisering / arealdisponeringene. 2. Kreve tilrettelegging for gange, sykkel og kollektivtrafikk i nye byggeprosjekter. Vurdere begrensninger på parkering. 3. I samarbeide med involverte aktører, sørge for at langsiktige løsninger for å redusere bilbasert transportbehov til Bakkenteigen. Tilrettelegge for bedre kollektivtilgjengelighet, tilrettelegge for boliger og servicetilbud i nærområdet og lignende. 4. Samarbeide med VKT om nye ruter, økte frekvenser og større passasjerantall, både for arbeids-pendling og internt i kommunen. (Stikkord: Forbindelse til fergeterminal, Skoppum stasjon, KJV, Strandparken.) 5. Følge opp prioriterte tiltak i kommunedelplan for sykkel, utarbeide handlingsplan. 6. Etablere hurtigladestasjoner og flere ordinære ladestasjoner på attraktive parkeringsplasser. Merknad Ansvar plassert på enhetsnivå 3

4 Holmestrand 1. Øke andelen reiser med buss og tog istedenfor med privatbil. 2. Øke sykkelbruken. 3. Øke andelen bio- og el-baserte kjøretøy fra dagens 0 % til 20 % innen Flere går til jobb og skole pluss aktiviteter. 5. Realisere vertikalforbindelsen fjellet-byen som en del av den nye NSB-stasjonen. 1. Realisere vertikalforbindelsen fjellet-byen som en del av den nye NSB-stasjonen 2. Etablere pendel-/shuttlebussrute på strekningen Hillestad/Kronlia sentrum/jernbanen. 3. Utvikle knutepunkt for kollektivtrafikk ved E-18 Grelland. Midlertidig styrke Kronlia og kompiskjøring ved Island. 4. Motivere drivstoffleverandører til etablering av stasjoner for lavutslippsdrivstoff. 5. Ta initiativ til å etablere ladestasjoner for elbiler. 6. Videre utbygging av et sammenhengende sykkel-/gangveinett. Sørge for godt vedlikehold. 7. Utrede ulike parkeringsrestriksjoner. Ikke ansvarsplassering Drøfting / begrunnelse Noe økonomi Tønsberg Innen 2020 skal klimagassutslippene i Tønsberg reduseres med 20 % i forhold til 1990 nivå (Kyoto-basis). Med Esso: Innen 2020 skal klimagassutslippene reduseres med 20 % i forhold til 1990 nivå, dvs utslippet skal da være tonn CO2 ekvivalenter. I 2006 var klimagass-utslippet ca tonn CO2 ekvivalenter. Reduksjonen blir da tonn. Uten Esso: Innen 2020 skal klimagassutslippene reduseres med 20 % i forhold til 1990 nivå, dvs utslippet skal da være tonn CO2 1. Vesar legger om til miljøvennlig transport i forbindelse med avfallsinnhenting. 2. Kollektivtransport tar i bruk miljøvennlig energi /drivstoff (når tilgjengelig). 3. Det installeres smartere styringssystemer i lyskryss. (Samarbeid m Statens vegvesen). 4. Økt satsing på Byutvikling med satsing på å styrke kollektivtrafikken og gang-/sykkelvegutbyggingen. 5. Parkering + tog (ref. Fredrikstadmodellen-kommunen - jernbaneverket). 6. Redusere arbeidsplassparkering Jf. Kom plan Opprette samleparkeringsplasser utenfor sentrum og bruk av shuttle buss. 8. Tilrettelegge for Miljø Ferje (passasjer) Husøy, Jarlsø, Nes. 9. Økning av bussfrekvenser, tilbud og dekningsgrad. 10. Arbeide for å innføre felles månedskort for tog og lokalbuss i de Ikke ansvarsplassering Ikke økonomivurdering Ikke tidsplan 4

5 ekvivalenter. I 2006 var klimagassutslippet ca tonn CO2 ekvivalenter. Reduksjonen blir da tonn. store byene i Vestfold. Vestfoldkortet felles månedskort for buss og tog i Vestfold. 11. Ladestasjoner for el-bil i sentrum. 12. Det utarbeides en samlet plan for sykkeltiltak. Planen skal inneholde tiltak for : a. Sykkelservice i tilknytning til kollektivknutepunkt b. sammenhengende gang/sykkelveinett c. Bysykler med utleiestasjoner d. Sykkelparkering under tak i sentrumsområder Sandefjord Hovedmål (Klimaplanen) Det skal i arealplanleggingen legges vekt på å legge til rette for lavt transportbehov og mulighet for miljøvennlige transportløsninger. Redusere utslipp av klimagasser slik at det samlede utslippet av klimagasser fra mobile kilder maksimalt er 3 % høyere i 2020 enn i Delmål Redusere transportomfanget som bilfører fra dagens (2005) 19,6 km/person og dag som bilfører til 16 km/person og dag innen Redusere andelen reiser med privatbil bilfører - fra dagens (2005) 70 % til 50 % innen Øke andelen reiser med buss og tog fra dagens (2005) 3 % til 8 % innen Øke sykkelbruken til 12 % innen Øke andelen bio og el basert drivstoff fra dagens tilnærmet 0 % til 10 % innen Stabilisere trafikkarbeidet, antall kjørte km på veier utenom E-18, på dagens nivå (2005) 1. I forbindelse med arealplanlegging og byggesaksbehandling skal det settes krav til at alle nye byggeprosjekter skal vurderes med hensyn til energiløsninger i tråd med gjeldende lover og forskrifter. 2. Ved nye etableringer av transportskapende virksomheter, skal transportbehov og økte utslipp av klimagasser vurderes med hensyn til muligheter for reduksjon. 3. Det vurderes å innføre et maksimalt antall parkeringsplasser for nyetableringer, avhengig av virksomhetens art og tilgangen til kollektivtrafikk. 1. Videreføre arbeidet med kompakt tettsteds- og sentrumsutvikling. 2. Sammen med VKT se på mulighet for å endre kollektivruter, flere avganger, redusert reisetid, reduserte takster, utbedre ventelokasjoner og ved enkelte lokasjoner tilrettelegge for bil- og sykkelparkering ved busslommer. 3. Tilrettelegge for busstransport, sikker sykkelparkering samt parkering av personbiler ved togstasjonen i samhandling med NSB, fylkeskommunen m.fl. I samarbeid med alle kommunene i Vestfold, påvirke til at reisetid med tog reduseres på sentrale strekninger. Åpne for diskusjon om plassering av togstasjoner og tilrettelegging for alternativ bruk av reisemidler til stasjonen. 4. Tilrettelegge for bruk av buss og tog for flypassasjerer til Sandefjord Lufthavn. 5 Ikke ansvarsplassert Kostnadsberegnet Relatert til arbeidet etter plan og bygningsloven Ikke tidsfrister utover planens virketid (2020?) Tiltakspakke A: Redusert transport for å flytte oss selv og våre varer. Ikke ansvarsplassert. Ressursvurdering. Ikke tidsfrister utover planens virketid (2020?).

6 innen Tilrettelegge for bruk av buss og tog for passasjerer som skal ta fergen fra Sandefjord til Strømstad. 6. Vedlikeholde og bygge flere gang og sykkelveier samt tilstrebe og øke det sammenhengende sykkel-/gangveinettet for å øke bruk av sykkel og ferdsel til fots til erstatning for privatbilen. 7. Samarbeide med organisasjoner innen; idrett, kultur, kirken, velforeninger og politiske partier om å motivere sine medlemmer til mer bevisst bruk av transportmidler. 8. Redusert krav til parkeringsareal ved nybygg/rehabilitering. Sette krav om begrensede arealer til parkering. Maks antall parkeringsplasser. 9. Parkeringsrestriksjoner ved arbeidsplasser, kommunale bygg og andre. 10. Redusert tilgang på parkeringsplasser i kombinasjon med avgift. (Må ventelig gjøres i samhandling med andre kommuner for å få stor positiv effekt.) 11. Øke bevisstheten til alle i Sandefjord om hvordan den enkeltes valg av reisemiddel bidrar på miljøet. Utarbeide eksempler som synliggjør effekten av valgene. 12. Parkeringsplasser reservert for el-biler og lavutslippsbiler. 1. Kvalitetskjøring mer miljøvennlig kjøring. Opplæring i drivstoffbesparende kjørestil for ulike grupper, eks. gods- og varebilsjåfører, taxi- og bussjåfører, ansatte i kommunen med mer. Informere innbyggerne via media, nettsider og lignende om hvordan kjøre mer miljøvennlig. 2. Renere transport alternativt drivstoff og redusert drivstoffforbruk. Ta i bruk biler med lavere eller null utslipp. Gi biler med høy innblanding av biodrivstoff prioritert parkering. Informere om muligheter generelt overfor befolkningen inklusiv næringslivet. Inngå samhandlingsgruppe med bilforhandlere i regionen for å øke markedsføringen av lavutslippsbiler og få forhandlerne til å ha større fokus på å ta inn biler med lavt utslipp. 3. Legge til rette for etablering av minst 4 fyllestasjoner for bioetanol 6 Tiltakspakke B: Redusert utslipp fra transportsektoren. Ikke ansvarsplassert. Felles ressursvurdering som tiltakspakke A. Ingen tidsplan utover planens virketid (2020?).

7 (E85) og biodiesel i Sandefjord. Vurdere mulighet for fyllestasjon for biogass og eventuelt naturgass. Larvik Delmål Stoppe utslippsveksten fra transportsektoren på kort sikt og på lengre sikt redusere utslippene, slik at de i 2020 er på 1991-nivå. Øke andelen reiser med buss og tog til 10 prosent innen Øke sykkelbruken til 10 prosent innen Øke andelen bio- og elbaserte kjøretøy fra dagens tilnærmet 0 prosent til 20 prosent innen Gjennomføre en samordnet areal- og transportplanlegging, med et utbyggingsmønster som styrker sentrum og tettstedene og som bygger opp under satsing på sykling, gange og kollektivtransport. 2. Etablere/forbedre trafikk-knutepunkter, med blant annet tilrettelegging for bil og sykkelparkering. Låneordning for bysykler søkes etablert. 3. Arbeide for et effektivt og attraktivt kollektivtilbud, herunder fokusere på muligheter for nye/endrede kollektivruter, flere avganger, redusert reisetid, god regularitet, reduserte takster og bedre ventelokasjoner. 4. Utrede muligheter for forbedring av framkommeligheten for kollektivtrafikk. 5. Arbeide for kollektivtilbud til havna for passasjerer som skal ta fergen mellom Larvik og Danmark. 6. Tilrettelegge for godstransport på jernbane til og fra Larvik havn. 7. Forbedre samlet informasjon til innbyggerne om rutetider og priser på kollektivtransport. 8. Vedlikeholde og bygge flere gang- og sykkelveier, samt tilstrebe et sammenhengende sykkel- gangveinett. 9. Tilrettelegge for gående og syklende i sentrumsområder og gi dem prioritet. Realisere sykkelheis -prosjektet mellom havna og torvet. 10. Tilrettelegge for at skoler kan delta i prosjektet Aktive skolebarn. 11. Utarbeide hovedplan for sykkel. 12. Utrede parkeringsrestriksjoner for bil, herunder evaluere dagens parkeringsordning Motivere drivstoffleverandører til etablering av stasjoner for lavutslippsdrivstoff i Larvik. Vurdere mulighet for fylle-stasjon for biogass og eventuelt naturgass. Vurdere muligheter for å sette opp Ikke ansvarsplassering Viser til hovedplan sykkel Kostnader kalkulert / arbeidsinnsats 7

8 ladestasjoner i sentrum. 2. Gi lavutslippsbiler prioritert parkering. Legge til rette for strømuttak hurtigladestasjoner i tilknytning til parkering. 3. Mer miljøvennlig kjøring alternativt drivstoff og redusert drivstofforbruk. Informere befolkningen via media, nettsider og lignende om alternative lavutslippsbiler, samt om drivstoffbesparende kjørestil. 4. Påvirke Vestfold fylkeskommune til å sette strengere miljøkrav til sine innkjøp av kollektivtransport-tjenester. Svelvik Kommunen skal vektlegge samordning av arealbruk og transport. Det skal tilrettelegges for sykkel, kollektivtrafikk og transportvennlige løsninger som bidrar til mindre CO 2. Næringsvirksomhet, som fører til vesentlig persontrafikk, skal lokaliseres til sentrale strøk med tilgjengelighet til kollektiv transportmiddel. Virksomhet, som skaper tungtrafikk, skal lokaliseres utenfor sentrum med god forbindelse til riksveinett. 1. Sammenhengende gang- og sykkelveier, fortau-løsninger 2. Trygg sykkelparkering 3. Parkeringsarealer tilrettelegges på riktige steder i forhold til transportnettet. 4. Kameratkjøring. Ansvarsplassering internt og eksternt Viser til vedtatte planer eller planer under utarbeiding Sande Utvikle et mer klimavennlig lokalsamfunn med vekt på: konsentrert utbyggingsmønster og kompakt tettstedsutvikling reduserte transportbehov og mindre avhengighet av privatbil økte muligheter for miljøvennlige transport bedre muligheter for bruk av miljøvennlig energi 1. Ta inn klimavurderinger i alle relevante planer. (Transportplan, kommuneplan, avfallsplan, landbruksplan, temaplaner etc.) 2. Lokalisere mest mulig av ny boligbygging og ny næring innenfor gang- og sykkelavstand til sentrum og til områder som kan forsterke kollektivaksen Sande sentrum Selvik / NJB. 3. Legge til rette for økt bruk av buss i Sande kommune. 4. Det er ønskelig at togene stopper i Sande 5. Det skal tas hensyn til miljøvennlige busser 6. Tomgangskjøring skal begrenses til 3 minutter 7. Ladestasjon for elbiler på Sande stasjon Supplert med tidsfrister, ansvarsplassering og kostnadsvurdering. Konkretisering i merknadsfelt. Tiltak uten kommunale virkemidler har ikke kommentar eller spesifikasjon. 8

9 8. P-plasser ved E18 for kameratkjøring og buss 9. Legge til rette for sykkel og egne ben for transport til skoler og jobb. Hof 1. Redusere andelen reiser med privatbil. 2. Øke andelen reiser med buss. 3. Øke andelen gående og syklende. 1. Kompakt tettstedsutvikling nær etablerte sentra og kollektivknutepunkt (Se også arealdelen). 2. Opprette ladestasjoner for elbiler på sentrale steder i kommunen både på offentlige og private parkeringsplasser. 3. Videreføre arbeidet for bedre tilrettelegging av kollektivtilbudet, særlig for arbeidsreiser til byene og til videregående skoler. 4. Påvirke oljeselskap til etablering av fyllestasjon for alternative drivstoff. 5. Videre satsing på utbygging av gang- og sykkelveier. 6. Etablere og videreutvikle samt markedsføre trafikk-knutepunkt for overgang til busstransport. 7. Gang- og sykkelveier behandles som eget tema i kommuneplanprosessen, arealdelen. Ansvarsplassering, Samarbeidsparter, Prioritering 1-3 Re KLIMA- OG ENERGIFOKUS I ALL SAMFUNNSUTVIKLING 2. Tilrettelegge for ferdsel til fots og sykkel og redusere bruk av privatbil 3. Øke bruken av mer CO 2 -nøytralt drivstoff 1. Tilrettelegging for mer bruk av buss til arbeids- og fritidsreiser. Samarbeid med Vestviken Kollektivtrafikk. 2. Øke kollektivtilbudet fra kommunens tettsteder inn til Revetal sentrum og fra Revetal til nærliggende byer Arbeide for sammenhengende sykkelveinett gjennom hele Re til sentrumsfunksjoner og videre til nærliggende byer Legge til rette for trygg sykkelparkering. 5. Kommunen tar initiativ til å få etablert pumpe med biodrivstoff på bensinstasjonene på Revetal og Svinevoll. Ikke ansvarsplassering Ikke økonomivurdering Ikke tidsplan Andebu Hovedmål Med utgangspunkt i tall fra 2009 skal klimagassutslipp i Andebu reduseres med 10 % innen utgangen av 2016 Temamål 1. Registrere eksisterende og potensielle snarveger. (Barnetråkk) 2. Bidra til å styrke kollektiv-trafikken inn mot lokal sentra og mellom sogna. 3. Videreutvikle et dekkende og attraktivt nett av gang og sykkelveier. 4. Tilrettelegge for flere turstier og skiløyper med utgangspunkt i boligområdene, slik at det blir naturlig å la bilen stå. 5. Ved planlegging av nye bolig- og nærings-arealer skal det legges opp til Ansvarsplassert Starttidspunkt 9

10 Løsninger som reduserer kjøretøybasert transportbehov skal vektlegges i arealplanarbeidet. rasjonelle transportløsninger. Stokke Øke sykkel/gange -andelen Øke kollektivandelen Øke bruken av alternativt drivstoff, herunder elektrisitet 1. Etablere og videreutvikle samt markedsføre trafikknutepunkt for overgang til buss og tog. 2. Etablere sykkelparkering tilknyttet disse (knutepunktene). 3. Videreføre konsentrert utbyggingsmønster i tettsteder / sentrumsområder. 4. Transportreduserende lokalisering av arbeidsplasser og servicefunksjoner. 5. Videre satsing på gang og sykkelveier og motivere til bruk av sykkel. 6. Bedre tilrettelegging av kollektivtrafikktilbudet, både buss og tog. Påvirke Vesar og VKT til å ta i bruk lavutslippsbiler ved neste anbud herunder bruk av biogass som drivstoff. 7. Etterspørre fyllestasjoner for E85 og biodiesel. 8. Etterspørre og ta i bruk elbiler. 9. Etterspørre og ta i bruk lavutslippsbiler. 10. Tomgangskjøring forbudt-skilt ved jernbanebommene. Ansvar tidsplan Økonomi/ arb. Innsats Prosess-skisse Nøtterøy HOVEDMÅL Redusere utslippet av klimagasser fra mobile kilder med 30 % innen 2018 med basis i 2006, dvs. ca tonn CO2-ekvivalenter. DELMÅL Redusere omfanget av transport med privatbil fra dagens (2006) gjennomsnitt på 19 km/person og dag som bilfører til 15 km/person innen Øke andelen reiser med buss og tog fra dagens (2006) 5 % til 15 % innen Øke andelen reiser med sykkel fra dagens (2006) 6 % til 18 % innen Kompakt tettsteds- og sentrumsutvikling. 2. Øke bruk av sykkel og ferdsel til fots til erstatning for privatbilen ved å bygge flere gang og sykkelveier, øke det sammenhengende sykkel- /gangveinettet og øke kvaliteten mht veidekke, krysninger og oversiktlighet. 3. Øke andel kollektivreisende gjennom et samarbeids-prosjekt i Tønsbergregionen. Prosjektet inkluderer eventuelle endringer av kollektivruter, flere avganger, bedre kvaliteten på bussene, redusert reisetid, reduserte takster, utbedre ventelokasjoner og ved enkelte lokasjoner tilrettelegge for bil og sykkelparkering ved busslommer og ved togstasjonen i Tønsberg. 4. Påvirke større grupper som 1) gods- og varebilsjåfører, taxi og bussjåfører og 2) kommunalt ansatte som benytter kommunale tjenestebiler til å gjennomføre opplæring i god drivstofføkonomi med drivstoffbesparende 10 Ansvarsplassering Start / slutt-tidspunkt Ressursbruk / økonomi

11 Øke andelen bio- og elbasert drivstoff fra dagens (2006) tilnærmet 0 % til 30 % innen Øke lengden på sykkelveinettet med 30 km innen 2018 med basis i kjørestil. 5. Utrede mulig infrastruktur for bruk av lavutslippskjøretøy som el-biler og / eller andre biler med 0-utslipp eller lavutslipp. Nøtterøy kommune søker å benytte tjenestebiler med lavt eller null utslipp. 6. Tilrettelegge prioritert parkering for 0- eller lavutslipps-biler. Tjøme Redusere utslippet av klimagasser fra mobile kilder med 20% innen 2020 med 2008 som basis (fra tonn til tonn) Øke antall reiser med buss med 10 % innen 2015 med basis i 2009 ( reisende). Økt andel syklende. 1. Videre satsing på bygging av gang og sykkelveier. 2. Etablere bedre trafikk-knutepunkt ved sentrum. Pendlerparkering. 3. Bedre kollektivtilbud mot Tønsberg og Oslo. 4. Arrangere sykle-til-jobb / skolekonkurranser. 5. Kompakt tettsteds- og sentrumsutvikling. (Se også under arealplanlegging.) 6. Nye utbyggingsområder skal vurderes mht økte utslipp av klimagasser. Ansvarsplassering, kostnadsvurdering, tidsangivelser Lardal Kommunens hovedmål er å arbeide for å redusere klimagassutslippene, stabilisere energiforbruket og vri energibruken i en mer bærekraftig retning. Hovedmålet er at Lardal kommune skal ha et bærekraftig energiforbruk, der utslippene av klimagasser reduseres i forhold til 1991 nivå. 1. Flere gang- og sykkelveier i kommunen. 2. Legge bedre til rette for sykler i sentrum og sykkelutleie. 3. Bedre kollektivtilbudet. 4. Ladestasjon for EL -biler Ikke ansvarsplassering Kostnadsvurdering Tidsfrister på hvert tiltak Målsetting 1 Kommunen vil i sin plan- og pådriverrolle arbeide for å redusere klimautslippene med 10 % i forhold til 2006 i kommunen som geografisk område. I tillegg til de lokale tiltakene vil teknologiutviklingen og utvikling innen fornybar drivstoff i transportsektoren være av avgjørende betydning for å klare å oppnå denne reduksjonen. 11

Mobil energibruk kommunal transport

Mobil energibruk kommunal transport Handlingsprogram / tiltaksdel Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk kommunal transport Sammenfatning Gruppering av tiltak tallene angir antall

Detaljer

Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil

Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner en profil Nettverksmøte om klima- og energiplanlegging 30. august 2012 Vestfold Klima- og Energiforum Jon Østgård 1 Litt historikk om klima- og energiplanlegging

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Horten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh

Horten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh i,, skole og institusjon i kommuner i Vestfold Vestfold kommune, førskole, skole og institusjon 212 1778 1877 181 2457 252 2358 26532 24645 22588 Totalt 3767 2924 26747 3 25 2 15 1 5 212 Horten kommune,

Detaljer

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold Vestfold Forbruk i, egne, per m 2 konsern 212 213 214 177 173 166 177 223 237 163 168 161 151 146 142 251 218 195 Samlet energiforbruk 919 928 91 3 Forbruk i, egne per, m 2 konsern 25 2 212 15 213 1 214

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter

Detaljer

Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord

Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord Hvordan kan VKT bidra til bedret kollektivtilbud internt i den nye kommunen? Erik Gundersen, adm. dir. Vestviken Kollektivtrafikk AS Trond

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Innkjøp og miljøledelse Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune Handlingsplan Klima- og energiplan Nøtterøy kommune 2009-2012 Plan- og utviklingsseksjonen Vedtatt av Nøtterøy kommunestyre, K-sak 014/09 den 11.03.2009 Side 1 av 7 sider HANDLINGSPLAN 2009 2012 TIL KLIMA-

Detaljer

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den 27.11.18 Ca. 30 % av befolkningen bor 10 minutter fra sentrum med sykkel Overordnede prinsipper for et fremtidsrettet og helhetlig transportsystem Det

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver Fra: Bondevik Susanne Sendt: 10. september 201510:42 Til: VFK - FADM - FIRMAPOST Emne: Høringsuttalelse fra Norges Automobil - Forbund - Plan for klima og energi i Vestfold Vedlegg:

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Avfall Oppsummering Gruppering av tiltak ( tallene angir antall kommuner

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Private boliger, holdninger og påvirkning Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 11 08 2012 Sammenfatning Gruppering av

Detaljer

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den Innledning til transportstrategier Politisk verksted den 26.09.18 Fremtidens transportløsninger illustrert fra samlingen på Elverum 30 mai Trafikkmengde (årsdøgntrafikk total) 20000 15000 10000 5000 1990

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark -

Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark - Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark - Nasjonale målsetninger Norge har påtatt seg store forpliktelser om å bidra til å bremse den globale oppvarmingen Gjennom

Detaljer

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN PLAN 2599P BOGANESVEIEN 10-12 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Boganesveien 10-12 Rapporttype Mobilitetsplan Dato 31.08.16 rev. 23.05.17 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING...

Detaljer

for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt 30.03.2011 Sivilingeniør Paal Sørensen VISTA Utredning AS

for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt 30.03.2011 Sivilingeniør Paal Sørensen VISTA Utredning AS Kokebok for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt 30.03.2011 Sivilingeniør Paal Sørensen Veileder Mobilitetsplanlegging Finansiert av: - FutureBuilt - Framtidens byer Stavanger - Statens vegvesen

Detaljer

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref 17/3621-17 Dato 27.06.2018 Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE DETALJREGULERINGREGULERING FOR MOBILITETSPLAN GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR. 2015 121 SANDNES KOMMUNE 20. APRIL 2016 INNHOLD 1. INNLEDNING - Bakgrunn for krav om utarbeidelse av mobilitetsplan

Detaljer

Fremtidsrettet knutepunkt og utvikling Horten vest

Fremtidsrettet knutepunkt og utvikling Horten vest KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 964951284 Foretaksnavn: Horten kommune, Enhet for kommuneutvikling Navn: Trude Movig Kontonummer: 71590545060 Adresse: Postboks 10

Detaljer

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Innledning til diskusjon samferdselskollegiet 4.11.2015 Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Flere virkemidler må virke sammen

Detaljer

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer 3 Strategier og retningslinjer 97 3.1 Strategier og retningslinjer Strategier og retningslinjer tar for seg hvordan transportsystemet skal utvikles for å knytte sammen den regionale strukturen og fungere

Detaljer

Strategier og virkemiddelbruk for utslippsreduksjon fra transport. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Strategier og virkemiddelbruk for utslippsreduksjon fra transport. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Strategier og virkemiddelbruk for utslippsreduksjon fra transport Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) 20.03.2018 Hvordan redusere biltrafikken? Ved at reisene: blir sjeldnere (hvor ofte

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap 13.11.2018 Dagens agenda Kort om statsbudsjettet v/hanne Sophie Solhaug Lokale og regionale konsekvenser v/kristin Strand Amundsen 2 Vi avventer

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Landbruk Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner

Detaljer

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo Regional transportplan Regionråd Desember 2017. Liss Mirjam Stray Rambo Regional transportplan o Regional plan Plan for hele Østfoldsamfunnet ingenting uten oppfølging o Ligger til grunn for det 4-årige

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler

Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler Faglig nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging i Storbyregionene 4. februar 2016 Presentasjon ved Kari

Detaljer

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra

Detaljer

ST-03 Stangeland, næringsområde

ST-03 Stangeland, næringsområde ST-03 Stangeland, næringsområde 15.02.12 MOBILITETSPLAN Plan 2007 128 stiller krav om mobilitetsplan for byggeområdet. I forbindelse med utarbeidelse av områdeplan har vi laget mobilitetsplan i samråd

Detaljer

Klimavennlig transport ladepunkter for el bil

Klimavennlig transport ladepunkter for el bil KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018 Organisasjonsnummer: 964963193 Foretaksnavn: Hurum kommune Navn: Linn Grønseth Kontonummer: 15037679531 Adresse: Nordre Sætrevei 1 Postnr.:

Detaljer

Transnova - Informasjon om nye prosjekter

Transnova - Informasjon om nye prosjekter Transnova - Informasjon om nye prosjekter Fremtidens byer - nettverkssamling Eva Solvi Prosjektkoordinator Transnova Kristiansand 10.12.2010 Innhold Kort om Transnova Status så langt Pågående prosjekter

Detaljer

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Hovedutvalg for samferdsel og areal inviterer til politisk verksted 24. oktober 2017 Nasjonal jordvernpris til Vestfold Gjennomførte møter Politisk referansegruppe

Detaljer

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune Dato: 16. februar 2011 Byrådssak 1071/11 Byrådet Høring - Energi- og klimaplan 2011-2014/2020, Askøy kommune MAWA SARK-03-201100219-33 Hva saken gjelder: Bergen kommune har i brev datert 22.desember 2010

Detaljer

Ruters miljøstrategi

Ruters miljøstrategi Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas

Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas TEKNISK Avdeling Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas 23.05.2018 Klimamål Kristiansand skal redusere klimagassutslippene med 40 % innen 2030 og 80 90 % innen 2050». Omstilling

Detaljer

Areal og transport Utfordringer og mål

Areal og transport Utfordringer og mål Areal og transport Utfordringer og mål Rådgiver Per Frøyland Pallesen Arne Garborg: Ei reise er ein omveg heim Til fots, på sykkel, motorsykkel, kollektivtransport eller bil. Hver innbygger har i gjennomsnitt

Detaljer

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr

Kommunenes klima- og energiplaner pr Hovedmålsettinger i Vestfoldkommunenes klima og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård 29 08 12 Sammenfatning av planenes hovedmålsettinger og overordnete delmålsettinger Generelt om hovedmålsettinger

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

Hva kan SVV gjøre for å møte klimautfordringene. v/utbyggingsdirektør Lars Aksnes

Hva kan SVV gjøre for å møte klimautfordringene. v/utbyggingsdirektør Lars Aksnes Hva kan SVV gjøre for å møte klimautfordringene v/utbyggingsdirektør Lars Aksnes Innhold Hvorfor skal SVV ta ansvar for å redusere klimagassutslippene? Hvor mye må utslippene reduseres? Aktuelle tiltak

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene

Detaljer

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune Fortetting i kommuneplanens arealdel Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune Plannettverkssamling 3. februar 2016 Føringer om fortetting - statlige Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-,

Detaljer

KLIMAARBEID ASKØY KOMMUNE. Miljøvernleder Målfrid Eide

KLIMAARBEID ASKØY KOMMUNE. Miljøvernleder Målfrid Eide KLIMAARBEID ASKØY KOMMUNE Miljøvernleder Målfrid Eide Klimaarbeid i Askøy kommune Litt om kommunens planer Om Klimasats-søknadsprosessene Kommunens planer Energi og klimaplan 2011-2014(2020) Visjon: «Askøy

Detaljer

Klimastrategi Region sør

Klimastrategi Region sør Klimastrategi 2013-2016 Region sør BAKGRUNN Veitrafikken står for rundt 20% av de norske klimagassutslippene, og har de siste 20 årene hatt en utslippsvekst på 25%. Persontransporten står for 75% av utslippene

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 MOBILITETSPLAN I forbindelse med detaljregulering for Høyland forsøksgård utarbeides mobilitetsplan for området. Planforslaget omfatter rivning av eksisterende midlertidig

Detaljer

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold Utkast Nesodden kommune Planprogram for klima- og biomangfoldplan Klimagassutslipp Biologisk mangfold 16.02.2016 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Oppsummering av oversikten over tilgjengelige næringsarealer i Vestfold

Oppsummering av oversikten over tilgjengelige næringsarealer i Vestfold Oppsummering av oversikten over tilgjengelige næringsarealer i Vestfold Vestfold fylkeskommune, Oktober 217 [Tilleggsinformasjon] Notat: Oppsummering av oversikten over tilgjengelige næringsarealer i

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Stedsutvikling og bygdepakker. Marianne Knapskog Nordlandskonferansen

Stedsutvikling og bygdepakker. Marianne Knapskog Nordlandskonferansen Stedsutvikling og bygdepakker Marianne Knapskog Nordlandskonferansen 28.11.17 Kortere avstander Fortetting i stedet for spredt arealutvikling Flere kan gå og sykle Kortere bilturer «Riktig» lokalisering

Detaljer

Plannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik:

Plannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik: Plannettverk Leknes 2018 Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik: Det er et behov for å styrke det regionale klimaarbeidet og integrere dette i et strategisk verktøy med en helhetlig tilnærming til

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig

Detaljer

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Tilbudsforbedringer og biltrafikkreduserende tiltak legger et godt grunnlag for videre kollektivtrafikkvekst Indeksutvikling

Detaljer

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling Gruppens mandat: Intensjonsavtalen for nye Asker legger vesentlig vekt på betydningen av en bærekraftig og samordnet samfunnsutvikling basert på helhetlige areal- og transportløsninger. Den nye kommunen

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Arbeidsreiser med klimakutt i Vestfold

Arbeidsreiser med klimakutt i Vestfold KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 944025391 Foretaksnavn: Vestfold fylkeskommune Navn: Live Rud Kontonummer: 70580649260 Adresse: Svend Foysgate 9 Postnr.: 3126 Tønsberg

Detaljer

5 Forhold til andre planer

5 Forhold til andre planer 46 GLOMMABANEN.MULIGHETSSTUDIE 5 Forhold til andre planer Planlegging av Glommabanen skal være i henhold til gjeldende planer for regionene Indre Østfold og Nedre Glomma. Under følger en gjennomgang av

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Lik befolkningsmengde ulikt transportbehov Side Hvordan redusere

Detaljer

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø Saksutskrift Sykkel- og gåstrategi for - Oppstart planarbeid Arkivsak-dok. 17/01163-4 Saksbehandler Siri Gilbert Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 29/17 Hovedutvalg

Detaljer

Rambøll Norge AS. Vurderi ng av jernbanestasjon. ved Bakkenteigen. (Rev. 0) 2005-12-01

Rambøll Norge AS. Vurderi ng av jernbanestasjon. ved Bakkenteigen. (Rev. 0) 2005-12-01 Rambøll Norge AS Vurderi ng av jernbanestasjon ved Bakkenteigen (Rev. 0) 2005-12-01 Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. Innledning Prinsipielle betraktninger...,. HIVE's notat og Asplan Viaks rapport...'...'...3...'...'.3...'...3

Detaljer

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog Lokalisering og knutepunktutvikling Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog Helt på jordet? Kilde:dronefoto.no Side 2 Eller helt etter boka? Side 3 Kvaliteten på transportsystemene Biltrafikk-mengder Reiseatferd

Detaljer

HØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL

HØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL ØRINGSUTKAST PR 16.5.18 KOUNEDELPLAN FOR KLIA, ENERGI OG ILJØ TILTAKSDEL 2018-2020 Datert 16.5.2018 Innhold 1. Innledning...3 2. sdel...3 Overordnet mål for Nes kommunes arbeid med klima og energi:...3

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013.

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013. Sentraladministrasjonen Samferdselsavdelinga Arkivsak: 09/01280 Arkivkode: _ Saksbeh: David Karlsen Ugradert Saksgang Fylkestinget Møtedato 15.6.2010 Saksnr. 10/22 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

KOLUMBUS STRATEGI

KOLUMBUS STRATEGI STRATEGI 2016-2021 Strategien danner en ramme for hva vi har som mål å arbeide systematisk med på kort og lang sikt for å skape et attraktiv Rogaland med god mobilitet. KOLUMBUS Kolumbus strategiplan 2016-2021

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Debattmøte på fylkeshuset i Sarpsborg, 22. oktober 2012 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, faggruppen for kollektivtransport,

Detaljer

PLAN FOR ENERGISTASJONER I VESTFOLD DIALOGMØTE 27.APRIL

PLAN FOR ENERGISTASJONER I VESTFOLD DIALOGMØTE 27.APRIL PLAN FOR ENERGISTASJONER I VESTFOLD DIALOGMØTE 27.APRIL AGENDA Velkommen Mål for prosjektet og mål for møtet Hva er en energistasjon? Estimert markedspotensiale Innspill fra aktørene ønsker og behov Dagens

Detaljer

DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN

DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Sandnes tomteselskap AS Rapporttype Mobilitetsplan 2013-05-06 DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (14) PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN Oppdragsnr.: 3120094 Oppdragsnavn:

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Mobilitetsplan for bedrifter. Konferanse, Smarte reisevalg 21/11/2012 Christin Berg, Stavanger kommune

Mobilitetsplan for bedrifter. Konferanse, Smarte reisevalg 21/11/2012 Christin Berg, Stavanger kommune Mobilitetsplan for bedrifter Konferanse, Smarte reisevalg 21/11/2012 Christin Berg, Stavanger kommune Innhold Mobilitetsplan for bedrifter Kort om reisevaner i bedrifter i Stavangerområdet Krav om mobilitetsplan

Detaljer

Noen forventinger til NTP

Noen forventinger til NTP Utslipp fra vegsektoren øker og utslippet fra vegtrafikken utgjør ca 20 prosent av det totale klimagassutslippet i Norge. I Region øst er vegtrafikken en dominerende utslippskilde og står for ca 50 prosent

Detaljer

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder

Detaljer

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen 8. Februar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Hovedpunkter: Vurdering av mulige ringveier Andre samleveier og veilenker som skal inn eller

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer