Boligsosial handlingsplan Rygge kommune

Transkript

1 Boligsosial handlingsplan Rygge kommune

2 04-09 INNHOLD Henvisninger Innledning Kapitel 1 Gjennomføring av mandatet Mandatet gitt av kommunestyret: Policy: Målsettinger for det sosiale boligarbeidet Hovedutfordringer Forslag til tiltak Tiltak 1: Rimelige boliger Tiltak 2: Tildeling av tilskudd/støtte Tiltak 3:Utleieboliger Tiltak 4: Samarbeid med RBBL og private aktører Tiltak 5: Informasjon Tiltak 6 :Opprettelse av en miljøarbeiderbase/ Bosentral: Tiltak 7:Opprettelse av et samlokalisert botreningssenter med totalt 4 boenheter.. Feil! Bokmerke er ikke definert. Tiltak 8: Refinansiering Tiltak 9: Utbedring av boliger Tiltak 10: Innlosjeringstiltak med midlertidige boenheter akuttboliger Tiltak 11: Rutiner Tiltak 12: Rullering av planen Kapittel 2. Boligsosial kartlegging Om kartleggingen Hva viser funnene? Kapittel 3. Oppsummering Ungdom Rusmisbrukere (22) Psykiatri (14) Økonomisk vanskeligstilte (15) Sosialt vanskeligstilte(10) Fysisk funksjonshemmede(81) Psykisk utviklingshemmede(6) Nærmere om målgruppenes situasjon og behov. 20 Kapittel 4. Fremtidig befolkningsutvikling Prognoser for befolkningsutvikling Boligstruktur Sammensetting av husstander Boligmarked og prisutvikling Utleiemarkedet Kapittel 5. Avslutning: TABELLVEDLEGG KOMMUNE Feil! Bokmerke er ikke definert. Henvisninger Stortingsmelding nr. 23, Om boligpolitikken Stortingsmelding 49 ( ) Stortingsmelding 50 (Utjamningsmeldingen) Rundskriv U-10/2002 boligsosialt arbeid bistand til å mestre et boforhold Husbanken, Lokale boligsosiale handlingsplaner Psykiatriplanen for Rygge kommune Kommunestyrets vedtak av om boligsosial handlingsplan Lov om sosiale tjenester Omsorgsplan Rehabiliteringsplan

3 Innledning Det er enhver borgers ansvar å skaffe seg sin egen bolig. Økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer gjør at en del mennesker likevel har problemer med å klare å skaffe seg bolig eller beholde sin bolig. Denne boligsosiale handlingsplanen er primært rettet mot disse gruppene. Det er et mål for planarbeidet at kommunen får utviklet et godt styringsredskap for å møte disse gruppenes boligbehov. Den boligsosiale handlingsplanen tar ikke for seg den generelle boligforsyningen i kommunen, men ser spesielt på tiltak for de gruppene som faller utenom det ordinære boligmarkedet og som ikke favnes av de virkemidler man har hatt eller tidligere har utnyttet i boligpolitikken. I tillegg fokuserer planen på førstegangsetablerende ungdom og tiltak for at de lettere skal kunne etablere seg i boligmarkedet. Bakgrunn Stortingsmelding 49 ( ) om boligetablering for unge og vanskeligstilte konkluderer med at de fleste hushold med stabile vanlige inntektsforhold kan skaffe seg en passende bolig, men at økonomisk vanskeligstilte grupper har til dels alvorlige vansker med å etablere seg, spesielt i de større byene. For noen grupper er situasjonen så vanskelig at den fører til bostedsløshet over tid. I stortingsmeldingen oppfordres alle kommuner til å lage en tverrsektoriell handlingsplan. Meldingen peker på strategier kommunene kan bruke for å løse situasjonen for unge og vanskeligstilte i boligmarkedet på en bedre måte. Det heter bl.a. også at Husbankens tilskuddsmidler i stor grad skal kanaliseres for å dekke de behovene kommunene viser i slike planer. Kommunestyret vedtok i desember 2002 at det skulle utarbeides en boligsosial handlingsplan i Rygge. Planarbeidet ble startet opp mai Arbeidet i Rygge Kommune er utført i samarbeid med og med tilskudd fra Husbanken. 3

4 Kapittel 1 Gjennomføring av mandatet Et mål med arbeidet har vært å få fram en god beskrivelse av situasjonen og behovene til gruppene som faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Det er derfor gjennomført en omfattende kartlegging i Rygge, som vi mener gir et godt grunnlag for å vurdere behov og relevante tiltak Kommunestyret har oppnevnt en egen styringsgruppe for prosjektet: Tor Arne Fagerbakk Leder hovedutvalg for levekår, Høyre Kurt Pedersen Medlem, Fremskrittspartiet Anita Lindegaard Medlem, Arbeiderpartiet Solveig H. Andersen Medlem, Kristelig folkeparti Liv Dahl Medlem, tillitsvalgt Arbeidet har vært støttet av en prosjektgruppe med følgende medlemmer: Oddvar Arnesen Prosjektleder, enhetsleder sosialtjenesten Tor Arne Fagerbakk Medlem, politiker Brydar Fjeld Medlem, leder Rygge boligbyggelag Sigrun Svartedal Medlem, rådgiver plan og utviklingsenheten Åse Danbolt Medlem, ergoterapeut rehab.tjenesten Arbeidet har vært fulgt av en referansegruppe bestående av følgende personer: Bjørg Selstad, sosialtjenesten Tordis R. Jakobsen, sosialtjenesten Sigrun Olsen, sosialtjenesten Tove M. Skaug, enhetsleder psykiatritjenesten Knut Hafnor, repr. for rådet for funksjonshemmede. Mandatet gitt av kommunestyret: Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. Definere målsettinger for utvikling av det sosiale boligarbeidet. Definere standarder for de tiltak som foreslås iverksatt. Definere virkemidler for gjennomføring av foreslåtte tiltak. 4

5 Visjon: Kommunestyret har vedtatt en felles visjon for samfunn og kommune: Rygge skal være en selvstendig, landlig kommune i vekst og utvikling bygget på medansvar og med livskvalitet for alle. Den boligsosiale handlingsplanen berører svært mange. Planen må gjennom sine tiltak søke å bidra til at visjonen kan virkeliggjøres. Denne visjonen står gjengitt i arealplanen for Rygge kommune. Planen skal være forankret i kommunens vedtatte overordnede mål. Dette innebærer at planen skal bidra til: Å skape gode livsmiljø med særlig vekt på oppvekstmiljøet At det blir lagt vekt på å sikre miljøet og en bærekraftig utvikling At alle som bor i Rygge skal føle trygghet og trivsel med særlig vekt på eget bosted og nærmiljø At det legges spesiell vekt på å forebygge, og videreutvikle positive kvaliteter og ressurser. At lokalsamfunn, organisasjoner, lag, foreninger og næringsliv skal dras med i et aktivt samspill med sikte på å løse samfunnsoppgavene Det må legges til grunn et langtidsperspektiv, tilrettelegges for rullering av planen og avklares ansvar for videre oppfølging. Planarbeidet må samordnes med andre aktuelle kommunale planer, så som kommuneplan, omsorgsplan, psykiatriplan og økonomiplan. Planen utarbeides som en kommunedelplan. Planen skal danne grunnlag for politisk beslutning. 5

6 1.1. Policy Forslagene i planen er utarbeidet ut i fra 4 hovedhensyn: Søke å imøtekomme avdekkede behov Basere seg på økonomisk fornuftige løsninger Gjøre bruk av allsidige virkemidler Bidra til å realisere overordnede målsettinger De behov som fremkommer av kartleggingen og annen statistikk er varierende og krever ulike løsninger. Det er i planen lagt vekt på å møte dette mangfold av behov. Det er også lagt vekt på å finne frem til de løsninger som er økonomisk fornuftige og mulig å realisere. Staten har gjennom Husbanken tilrettelagt en rekke økonomiske virkemidler som kan bidra til at de botiltak som foreslås kan realiseres på en økonomisk fornuftig måte. Tilskuddspolitikken til Husbanken varierer avhengig av politiske vedtak I Stortinget. Opptil 60 % tilskudd til finansieringen er/har vært mulig innefor spesielle satsningsområder. Botiltak for bostedsløse er et av disse satsningsområdene. Noen husstander trenger både bistand og bolig. Kartleggingen i Rygge viser at 67 prosent av de kartlagte husstandene trenger ulik bistand og oppfølging i tillegg til selve boligen. Dette kan dreie seg om behov for boligtilpasning noe som igjen ofte reduserer tiltaksbehovet fra kommunens side.videre kan det dreie seg om praktisk hjelp i hjemmet. Det er først og fremst disse tiltakene som representerer driftsutgifter, primært i form av bemanning. Noen av disse tiltakene er avgjørende viktige for at man skal kunne lykkes med et boligtiltak både for den enkelte og for omgivelsene. Det ligger en forpliktelse for kommunen til ikke bare å bistå med selve boligen, men også med den oppfølging som er nødvendig for at integreringen i det øvrige bomiljø skal gå bra. Planen legger opp til individuelle behovstilpassede løsninger som prøver å ivareta ulike hensyn, men hele tiden med kostnadseffektivitet for øyet. Forslagene legger også opp til å prøve ut et mangfold av løsninger som både utfordrer kommunens eget tiltaksapparat, men også andre private aktører, utbyggere og borettslag. I dag ser vi at private aktører står for en økende del av planlegging og tilrettelegging av boligbygging og de fleste kommunene bruker det private markedet for å skaffe boliger til vanskeligstilte grupper. Dette forutsetter imidlertid at kommunene makter å ivareta de hensyn som markedet ikke tar. Mangfoldet av løsninger anbefaler vi fordi vi tror det er fornuftig, nødvendig og i tillegg kan gi oss viktige erfaringer med hva som fungerer best og hva som på sikt gir de rimeligste løsningene. For de aller vanskeligst stilte har man opplevd at private utleiere og borettslag i noen tilfeller sier stopp for videre utleie på grunn avvikende adferd eller manglende betaling. Noen personer har brukt opp sine muligheter i boligmarkedet. I slike tilfeller er det nødvendig at kommunen har et sikkerhetsnett av egne boliger for å unngå at man igjen må ty til utilfredsstillende og uforholdsmessig dyre løsninger. Det er med andre ord viktig at kommunen selv eier et tilstrekkelig antall med boliger som man fullt ut råder over og kan disponere på en slik måte at man får dekket de behovene man ikke uten videre kan løse i det private markedet. Det anbefales at Rygge kommune legger til grunn tanken om en dynamisk boligpolitikk som del av sin policy. I det ligger et ansvar for å hjelpe de som har mulighet til det å eie sin egen bolig. Så får vi hjelpe det lille mindretall som mangler bolig eller som bor utilfredstillende eller alt for dyrt. Videre må vi ha en solidarisk boligpolitikk. Dette innebærer en erkjennelse av at mennesker har ulike 6

7 forutsetninger for å klare å bo alene og derfor har ulike behov for bistand for å mestre dette. 1.2 Målsettinger for det sosiale boligarbeidet Mål og tiltak i den boligsosiale handlingsplanen må samordnes med den generelle boligpolitikken i Rygge. Målsettingene i denne planen har likevel et spesielt fokus på de boligsosiale utfordringene: Rygge kommunes boligpolitikk skal bidra positivt både til innbyggernes velferd og en sunn kommuneøkonomi. Boligpolitikken skal bidra til en tilstrekkelig boligproduksjon slik at færrest mulig stenges ute fra boligmarkedet. Kommunen skal søke å bidra til at boligbyggingen tilpasses best mulig til de husstandstyper som har det største boligbehovet. Flest mulig av dem som ønsker det og som har økonomisk evne til det bør kunne eie sin egen bolig. Kommunen skal ut i fra prinsippet om hjelp til selvhjelp, føre en aktiv politikk for å bistå grupper som ikke selv klarer å kjøpe bolig. Kommunen skal ha en boligmasse som er stor nok til å gi et dekkende tilbud til de av sine innbyggere som grunnet lav inntekt eller andre årsaker ikke klarer å skaffe seg bolig på det private eie - eller leiemarkedet. Kommunen skal legge til rette for at de som ikke klarer seg selv i egen bolig får tilstrekkelig hjelp til å mestre dagliglivet og bli boende i egen bolig. Kommunens boligpolitikk skal søke å bidra til utvikling av gode bolig- og oppvekstmiljø. Boligene skal tilrettelegges for livsløpsstandard / universell utforming. 1.3 Hovedutfordringer Hva er de viktigste utfordringene vi står overfor i denne planen? Ut i fra kartleggingen og analyse av dagens situasjon, har vi valgt å utforme fem hovedutfordringer. Under hver hovedutfordring følger senere et sett av foreslåtte tiltak. 1 Fremskaffe og finansiere nøkterne rimelige boliger til vanskeligstilte grupper og førstegangsetablerende ungdom. 2 Gi tilstrekkelig hjelp og oppfølging til vanskeligstilte grupper for å gjøre dem i stand til å bo og beholde en egnet bolig i egnet bomiljø 3 Finne løsning på midlertidig innkvartering. 4 Oppfølging av planen. 5 Generelt om botiltakene. 1.4 Forslag til tiltak Forslagene er inndelt under de fire hovedutfordringene. Tiltakene skisseres for kommende 5 års periode. Utfyllende kommentarer til de enkelte forslagene og spørsmål som berører økonomi kan leses under avsnittet Om forslag til tiltak. 7

8 Hovedutfordring I: Fremskaffe boliger til vanskeligstilte grupper Vanskeligstilte grupper kan være: Fysisk funksjonshemmede Psykisk funksjonshemmede Rusklienter Rus/psykiatri klienter Sosialt funksjonshemmede. Andre Tiltak 1: Rimelige boliger Rygge kommune skal fremskaffe og finansiere nøkterne rimelige boliger til vanskeligstilte grupper. flyktninger og førstegangsetablerende ungdom. Dette kan gjøres gjennom å bruke Husbankens startlån som et virkemiddel. Husbanken har gjennom sin politikk aktivt lagt vekt på at kommunene skal spille en større rolle i å lånefinansiere svake grupper i samfunnet for å demme opp for unaturlige prisutviklinger og utkastelse fra boliger i et lokalt område. Husbanken prioriterer flyktninger og bostedsløse spesielt, men ønsker også at kommunene løser problemene for vanskeligstilte unge på boligmarkedet. Dessuten mener man at kommunen som aktør i boligmarkedet vil virke noe prisdempende. Dette kombinert med medfinansiering av det private lånemarkedet vil gi den enkelte et rimelig lån hvor bankene vil oppleve å ha god sikkerhet i boligen. Husbanken er villig til å gi kommunen det de trenger av låneportefølje til videreutlån. Husbankens rentebetingelser er rimelige og gir nedbetaling over et langt tidsrom. Startlån som opptas til videreutlån gir kommunen gunstige tapsvilkår i og med at staten er med og bærer risikoen for evt. tap ved mislighold av lånet. Investeringsbehov. Vi vil foreslå en slik opplåning i Husbanken for å få til at startlånet skal bli et aktivt virkemiddel: 2005: 12 mill. kroner 2006: 13 mill. kroner 2007: 15 mill. kroner 2008: 17 mill. kroner 2009: 19 mill. kroner Hvor mange som vil kunne nyttiggjøre seg startlånet avhenger av hvordan låneprofilen vil utvikle seg gjennom årene. Dersom mange trenger fullfinansiering gjennom kommunens husbankmidler vil det bli relativt få som kan få nytte av låneporteføljen. Det økte låneopptaket muliggjør en større grad av finansiering til førstegangsetablering av unge og grupper med svakere økonomi. Dette vil innebære at vi har muligheten til å hjelpe et stigende antall lånsøkere og bedre sikkerheten til lånene. Også utbedringslån til uhensiktmessige boliger kan gå av denne potten. Vi forutsetter at låneporteføljen blir selvfinansierende. Det vil i noen tilfeller bli mulig å bruke tilskuddsmidler sammen med startlån for å minske egenkapitalbehovet. Denne muligheten er imidlertid noe begrenset for andre grupper enn bostedsløse og flyktninger da Husbanken er nokså restriktiv på å gi ut den type midler. Husbankens tilskuddsmidler fordeles etter skjønn og er avhengig av hvor mye staten bevilger for hvert år. I den senere tid har det vært mindre vilje til å sette av penger til tilskudd og Husbanken har derfor vært forsiktig med hvor mye som er delt ut. De siste årene har Husbanken særlig tatt sikte på å avhjelpe boligmangelen blant bostedsløse og flyktninger. Det er derfor på deres budsjett satt av større beløp til tilskudd til boliger av denne kategori. Dette er gjort for at kommunene skal kunne fremskaffe nøkterne og rimelige boliger til disse gruppene. Rygge kommune har i kommunestyrevedtak sak nr, 104/01 sagt ja til å ta imot flyktninger, på betingelse av at staten forplikter seg til å dekke alle fremtidige utgifter som kommunen måtte ha ved å bosette flyktninger. Til nå har ikke staten ville inngå en slik avtale, og det er derfor få flyktninger i Rygge. Dersom det blir aktuelt så kan kommunen gjennom startlånene finansiere rimelige boliger sammen med tilskuddsmidler fra Husbanken. Tiltak 2: Tildeling av tilskudd/støtte Vanskeligstilte og førstegangsetablerende ungdom vil videre kunne nyttiggjøre seg husbankens tilskuddsordninger og bostøtteordninger dersom de har svak økonomi. Deres inntreden på boligmarkedet er ofte hindret av at de ikke har kausjonister som hjelper dem i gang når de ikke har tilstrekkelig egenkapital. Ved å tilby toppfinansiering på det som vanligvis er egenkapital vil de 8

9 lettere kunne være med å konkurrere på boligmarkedet. For 2004 ga Husbanken Rygge kommune Kr i tilskuddsmidler til etablering og utbedring. Størrelsen på tilskuddene avhenger av hvor mye Husbanken får av slike midler og hvordan staten signaliserer bruken av dem. Den senere tid har Husbanken måttet prioritere bostedsløse og flyktninger. Tiltak 3: Utleieboliger Når det gjelder kommunale utleieboliger foreslås i utgangspunktet at man anvender tidsavgrensede kontrakter hvor det er innebygget mulighet for forlengelse. Det er likevel viktig at bruken av boligene tilpasses den enkeltes behov. Bruken må tilpasses bestemmelsene i den nye Husleieloven. I noen tilfeller vil det kunne være hensiktsmessig at en beboer som har leid en kommunal utleiebolig får anledning til å kjøpe og overta boligen. Det kan være skapt trygghet og sosialt nettverk på stedet som det vil være uheldig å bryte opp. Kommunen vil i slike tilfeller med fordel kunne selge leiligheten og erstatte denne ved at man kjøper en annen bolig i stedet. Dette vil være en del av den dynamiske boligpolitikken som Rygge kan gjennomføre. Tiltak 4: Samarbeid med RBBL og private aktører Kommunen kan bevirke at boligbyggelag og private aktører kan planlegge og bygge rimelige og nøkterne boliger til en pris som denne gruppen kan betjene. Det anbefales at Rygge boligbyggelag og private tomtebesittere inngår samarbeid for å få til rimelige prosjekter som kan bidra til å oppfylle kommunens målsetting om bolig for alle. De må ha fokus på boliger med livsløpsstandard / universell utforming. Samarbeide med RBBL og private aktører om utvikling av ungdomsboliger. Viktigste virkemiddel er dialog med utbyggere, vurdering og anbefaling av lån og tilskudd overfor Husbank til egnede tiltak, samt økning av utlåns- og tilskuddsmidler der det dreier seg om innskuddsboliger (jfr. forslag 1). Tiltak 5: Informasjon God publikumsrettet informasjon om kommunens ulike boligvirkemidler er viktig. Alle som henvender seg vil kunne få nødvendig veiledning om hvordan de kan bruke de enkelte virkemidler. 9

10 Hovedutfordring II: Gi tilstrekkelig hjelp og oppfølging til vanskeligstilte grupper for å gjøre dem i stand til å bo og beholde en egnet bolig i et egnet bomiljø Å bestemme hvilket omfang av hjelp/boveiledning den enkelte er i behov av vil være avhengig av graden av tilrettelegging av boligen og hvor tilgjengelig hjelpen er når den trengs. Det vurderes å etablere en type tjeneste som pr. i dag ikke er tilgjengelig i Rygge. Dette kan gi store utfordringer i et felt som det i dag ikke ytes tjenester eller ytes i et svært begrenset omfang. Den botjenesten kommunen gir pr. i dag begrenses til personer med psykiske lideleser og personer med psykisk utviklingshemming. For å imøtekomme brukergruppenes behov for bolig og tjenester er man avhengig av kartlegging av den enkeltes behov for egnet bolig og tjenester. Dagens kommunale tjenester har ikke tilbud om boveilednigstjeneste som kan imøtekomme disse gruppers behov for hjelp og veiledning. Vår deltagelse i prosjekter som kan bidra til å utvikle denne type tjenester blir derfor viktig. (Jfr. Interreg III A som blir omtalt på side 14.) Tiltak 6 :Opprettelse av en miljøarbeiderbase/ Bosentral: Dette bør være en tverrfaglig tjeneste som kan være mobil boveiledningstjeneste og som ivaretar behov for bistand og veiledning i den enkeltes hjem/bomiljø. Tiltaket er en viktig forutsetning for å hjelpe den enkelte til økt mestring og ivaretakelse av bomiljøhensyn. Det vil måtte bety en intervensjon i private hjem på en langt mer inngripende måte enn det som det er tradisjon for i dag i Rygge. Tiltaket må utredes og innarbeides i et handlingsprogram med økonomiplan. Innsats fra støttekontakter og frivillige organisasjoner vurderes i sammenheng med denne tjenesten. En miljøarbeiderbase er en gruppe av fagpersoner som har ansvar for å følge opp den enkelte beboer i sin leilighet ved å gi råd og veiledning, praktisk hjelp og opplæring. (Boveiledning uttrykker samme funksjon). I tillegg må miljøarbeideren rykke ut og bistå i akutte situasjoner dersom det skulle oppstå konflikter eller uro i forhold til omgivelsene, og gjennom dialog med den enkelte og deres bomiljø hjelpe til at den enkelte kan klare seg best mulig, samtidig som en ivaretar hensynet til omgivelsene. Tjenesten må etableres et nært samarbeid til de ulike fagavdelinger som har kontakt med beboeren. Dette er et helt sentralt tiltak for å få et system med sosiale boliger til å fungere. Stavanger Kommune er blant de større kommuner som har lang erfaring med en slik miljøarbeiderbase. De beskriver den som krumtappen i systemet eller som oljen i maskineriet. Man må ha stor grad av tilgjengelighet for den enkelte og for deres 10

11 bomiljø til å kunne henvende seg når spørsmål eller vanskelige situasjoner dukker opp. Dette behov er også pekt på av mange i Rygge uten at vi har hatt ressurser eller mulighet til å organisere en slik tjeneste. Organisering av tjenesten er en utfordring til tverrfaglig tenkning og profesjonalisering av tjenesten. Dimensjonering og organisering må utredes nærmere. Beslutning om evt. tilførsel av ekstra bemanning må fattes i egen sak. Tiltak 7: Omsorgsplan og Psykiatriplan. Tiltakene innen eksisterende planer vil kunne finansieres med lån og tilskudd fra Husbanken. Forslagene vil innebære investerings - og driftsutgifter. Tiltakene vil kunne nyttiggjøre seg en miljøarbeiderbase (se tidligere beskrivelse). Kartleggingen viser at det er et stort behov for boliger tilrettelagt for psykiatriske klienter som skal ut av andre/tredjelinjetjenesten. Disse vil være bemanningskrevende med tett oppfølging og tilrettelegging med effektiv utnyttelse av evt. felles ressurser. Det er allerede planlagt 4 boliger som et første steg mot å løse noen av problemene (sak.. Det er også planlagt bolig for til sammen 8 barn/unge med funksjonshemminger (sak. Tiltak 8:Refinansiering. Dette er tiltak for å bistå husstander som har store problemer med å betjene gjeld og som står i fare for å miste boligen. Her vil det ofte være nødvendig å gå flere runder med kreditorer for å få til løsninger som er til å leve med for familiene. Når det er oppnådd et forlik så er det mulig å refinansiere gjeld gjennom Husbankens lånemidler slik at gjelden blir håndterlig. Vi kan da ta med gjeld som har uforholdmessig høy rente for å få ned kostnadene til familien. Tiltaket gjennomføres innenfor rammen av innlånt startlån eller ved hjelp av klientutvalgets delegasjon på utlån til sosiale formål. Tiltak 9: Utbedring av boliger. Husbankens låne- og tilskuddsordninger for utbedring av boliger til eldre, funksjonshemmede og vanskeligstilte nyttes aktivt for å bidra til at husstander med særskilte behov kan utbedre og bli boende i boligen. Økt låneramme for startlån muliggjør en økt aktivitet. Tilskuddene er av begrenset størrelse og krever streng prioritering. Dette tiltaket krever en aktiv innsats fra ergoterapitjenesten med flere slik at hjemmeboende får det nødvendige tilbud om omgjøring som tilpasses boligen. 11

12 Hovedutfordring III: Midlertidig innkvartering Tiltak 10: Innlosjeringstiltak med midlertidige boenheter akuttboliger. Rygge kommune må på sikt planlegge og bygge boliger for bostedsløse som kan avløse Varnaveiens 7 leide enheter. Dette må gjøres i god tid før Det opprettholdes et botiltak (7 enheter) i Varnaveien for midlertidig innlosjering frem til leieforholdet avsluttes. Tiltaket baserer seg på å løse akutte situasjoner hvor personer midlertidig er uten egen bolig for kortere eller litt lengre perioder. Tiltaket bør i noen grad kunne finansieres ved omdisponering av midler til økonomisk sosialhjelp eller husleie fra de bostedsløse og vil ikke kreve kommunal investering eller økte driftsutgifter. Dersom en samtidig vil øke kvaliteten på botiltaket må en regne med utgifter til miljøarbeidere. (Ref. tidligere beskrivelse.) Erfaringen med botiltaket så langt er at det hjelper den akutte bolignøden. Kommunen mangler imidlertid stillinger til å følge opp rusmisbrukerne i boligen, og det har medført en del problemer som kommunen ikke klarer å løse på en tilfredstillende måte. Dersom kommunen blir med i Interreg IIIA prosjekt En bedre framtid for rusavhengige i Interreg.området Grenseløst samarbeid så vil kommunen kunne etablere evt. i samarbeide med andre et bolig og miljøoppfølgingsprogram som kan avhjelpe en del av behovet for tett oppfølging av den gruppe som er mest utslått av sitt rusmisbruk. Gjennom et slikt arbeide vil det kunne skapes motivasjon for behandling og brudd i misbruksmønster. 12

13 Hovedutfordring IV: Oppfølging av planen Ansvaret for oppfølging av planen tillegges hovedutvalget for levekår. Tiltak 11: Rutiner Det utvikles rutiner for bruk av boligtiltakene, der disse sees i sammenheng og brukes i en kjede. Målsettingen for den enkelte beboer må alltid være størst mulig grad av selvhjulpenhet. Tiltak 12: Rullering av planen Planen skal rulleres i hver kommunestyreperiode. Kommunen vil ta i bruk et eget boligkartleggingsprogram (Bokart et EDB program utviklet av Husbanken) som vil kunne oppdatere handlingsplanen fortløpende i årene som kommer. Hovedutfordring V: Generelt om botiltakene Kommunens vedtatte overordnede målsettinger legger stor vekt på bolig- og oppvekstmiljø. Når den boligsosiale handlingsplanen skal realiseres, er det viktig at de nye boligene får en lokalisering og utforming som fremmer dette, enten dette gjelder nybygde, innkjøpte eller innleide boliger. Det bør legges vekt på en spredt lokalisering og et begrenset antall boenheter på hvert enkelt sted, tilpasset lokale forhold. Kommunen må være seg bevisst sitt ansvar for oppfølging av beboerne i boligene, slik at man får en god dialog med naboer og lokalmiljø. Forslaget om en miljøarbeiderbase er derfor svært viktig å gjennomføre (se forslag 1.4). I utvikling av boligene må det legges vekt på kostnader, både av hensyn til den enkelte beboer og i forhold til kommunen som i mange tilfeller indirekte/direkte blir bærer av kostnadene. Boligene bør ha nøktern, men god standard, tilpasset husstandsstørrelsen til de grupper som har størst behov. 13

14 Kapittel 2 Boligsosial kartlegging 2.1 Om kartleggingen Kartleggingen i Rygge er utført i september 2003 etter en metode utarbeidet av Husbanken. Nær 100 kommuner i Norge har søkt Husbanken om bistand til å gjennomføre tilsvarende kartlegging. Noen av dem er ferdige med gjennomføringen Kartleggingen av vanskeligstilte på boligmarkedet i Rygge omfatter i alt 173 husstander. Registreringen er basert på at husstandene oppfyller minst ett av følgende kriterier: At husstanden er uten egen eid eller leid bolig At husstanden har et leieforhold som står i fare for å opphøre At husstanden har en åpenbart uegnet bolig At husstanden har store bistands- og oppfølgingsbehov som krever annen bolig eller særlig oppfølging for å beholde nåværende bolig Kartleggingen bygger på innhentede opplysninger fra de ulike tjenesteytere i helse- og sosialsektoren. Samtlige avdelinger har vært trukket med i kartleggingen. Opplysninger fra ulike tjenestesteder er sammenholdt for å sikre at hvert hushold bare er registrert én gang, selv om det har flere forskjellige kontakter med tjenesteapparatet. Registreringen er gjennomført med tillatelse av Datatilsynet. Alle persondata er slettet etter gjennomføringen. Opplysningene om husstandene er registrert ut i fra den informasjon som er tilgjengelig for tjenesteyterne. I mange tilfeller vil dette være sikre og dokumenterte opplysninger, i andre tilfeller kan tjenesteyterne være henvist til å gjøre egne anslag. Opplysninger om behov for bolig eller tiltak er i alle tilfeller tjenesteyters vurdering. Denne er ikke nødvendigvis overensstemmende med den enkeltes egne ønsker. De registrerte utgjør 12,4 husstander med ett eller flere medlemmer pr innbygger i kommunen. Man kan ikke se bort i fra at det finnes mange personer med boligproblemer som ikke er med i registreringen fordi de ikke er kjent for hjelpeapparatet. Registreringen begrenser seg til husstander med umiddelbare og/eller store problemer. En må derfor anta at denne kartlegging og analyse beskriver de mest synlige boligtrengende husstandene, men at en rekke boligsosiale utfordringer ikke er fanget opp av materialet. I kartleggingen i Rygge Kommune har en valgt å inkludere alle grupper boligtrengende uavhengig av alder og diagnose. Dette 14

15 gjør at det i kartleggingen er registrert 64 husstander over 67 år. De utgjør vel tredjeparten (37%) av alle registrerte. Ca 60 % av disse er registrert med fysisk eller annen funksjonshemming. Det er personer som i hovedsak har søkt ulike typer omsorgsboliger med eller uten bemanning eller alternativt institusjonsplass. Vel halvparten av de registrerte (57 %) består av øvrige målgrupper, herunder psykisk utviklingshemmede og personer med langvarige psykiske lidelser, men også yngre fysisk funksjonshemmede. For noen av disse gruppene er det tidligere utarbeidet og vedtatt handlingsplaner i Rygge Kommune. Det ble i 2002 utarbeidet og vedtatt en omsorgsplan, som spesielt tok for seg tiltak for aldersgruppen over 67. Siden dette ikke er målgruppen for denne planen, fokuseres i fortsettelsen på kartleggingen av husstandene med hovedpersoner under 67 år, selv om de er med i tallmaterialet. 2.2 Hva viser funnene? * I det følgende presenteres en del nøkkeldata fra kartleggingen av de 173 husstandene. De ulike husstandene er i kartleggingen registrert med et primærkjennetegn. Med det menes det kjennetegnet ved husstanden som er mest fremtredende. 22 av husstandene har rusmisbruk som primærkjennetegn 14 av husstandene har langvarig psykisk lidelse som primærkjennetegn 10 av husstandene har sosialt vanskeligstilt som primærkjennetegn 81 av husstandene har fysisk funksjonshemming som primærkjennetegn 15 av husstandene har økonomisk vanskeligstilt som primærkjennetegn 6 av husstandene har psykisk utviklingshemming som primærkjennetegn 25 av husstandene har annen funksjonshemming eller er 1. gangs etablert med dette som primærkjennetegn. *Se vedlegg Alderssammensetning 20 % er under, 80% er over 35 år 5,2 % (9) husstander har hovedperson under 20 år 62 % menn og 38 % kvinner 15

16 2.2.2 Boligstatus 67 % av husstandene består av enslige voksne personer 44 % eier egen bolig (vesentlig fysisk funksjonshemmede og eldre enn 67 år) 24 % leier bolig 11 % bor hos foresatte 14 % (13) av husstandene har barn 21% (36) av de undersøkte er bostedsløse Inntektsforhold 74% har inntekt under grense for bostøtte (82.000). 18 husstander (10%) har økonomisk sosialhjelp som viktigste inntektskilde Boligbehov 57% er anbefalt en ordinær bolig 43% er anbefalt en samlokalisert bolig Utbedringsbehov 17% (29 husstander) er anbefalt utbedring av nåværende bolig Bistandsbehov 32 % er anbefalt bolig uten tilsyn eller bemanning 68% er anbefalt bolig med tilsyn eller bemanning 2.27 Om øvrige målgrupper Kartleggingen har registrert primærkjennetegn og evt. sekundærkjennetegn ved de enkelte personer eller husstander. Det er viktig å merke seg at mange av husstandene kunne vært registrert med mange kjennetegn, f.eks. kombinasjon av både rusmisbruk, langvarig psykisk lidelse, økonomisk vanskeligstilt, flyktning, etc. Hovedsakelig er kartleggingen basert på det mest fremtredende kjennetegnet ved husstanden. En bør være klar over at dette representerer en forenkling av behov som i mange tilfeller er mer sammensatt. For øvrig vil enkeltmenneskes behov alltid variere i stor grad, selv om man i denne kartlegging er ført opp under samme målgruppe. 16

17 Kapittel 3 Oppsummering 3.1 Ungdom og flyktninger Kartleggingen i Rygge tar for seg det som er benevnt som vanskeligstilte husstander. Det er ikke undersøkt noe spesifikt om ungdoms boligbehov. Vi vet imidlertid at prisen på inngangsbilletten for ungdom til boligmarkedet stadig er blitt høyere. Mange av disse husstandene er i ferd med å etablere seg med arbeid, familie og barn, de har moderat inntekt og ofte liten eller ingen egenkapital. Disse forhold er inngående gjennomgått i stortingsmeldingene om Boligetablering for unge og vanskeligstilte (nr. 49, ) og Utjamningsmeldinga (nr.50, ). Det har med bakgrunn i dette vært bred politisk enighet om behovet for å tilrettelegge boliger for ungdom på en bedre måte, både gjennom satsing på utleieboliger og gjennom bedring av ungdoms muligheter for finansiering av egen bolig. Det er viktig at kommunen på sin måte bidrar til at disse virkemidlene blir tatt i bruk, både gjennom økt bruk av Husbankens låne- og tilskuddsordninger og gjennom samarbeid med lokale utbyggere. Både Rygge Boligbyggelag og andre lokale utbyggere har hatt planer for bygging av ungdomsboliger, uten at Husbankens tilskuddsordninger må antas å ha vært et viktig incitament. En ser det lite aktuelt og hensiktsmessig at kommunen selv står for utbygging eller utleie av ungdomsboliger. Dette faller utenfor hva en må anse som kommunens kjerneoppgaver. Ved siden av ungdom i etableringsfasen er også flyktninger som kommer til kommunen en vanskeligstilt gruppe. De er uten nettverk og har svært begrenset kommunikasjonsmulighet på grunn av mangelfullt språk. Å konkurrere i et så stramt boligmarked som vi har i Rygge blir meget vanskelig. Dette vises gjennom at vi får svært få sekundærflyktninger til Rygge. Husbanken har for denne gruppen særordninger med større tilskudd enn det som kan påregnes for ungdom i etableringsfasen. Kommunen har gjennom vedtak besluttet å si ja til å bosette flyktninger på betingelse av at staten er villig til å dekke alle kostnader ved å bosette dem i kommunen, fullt ut. (Kommunestyrevedtak i sak 104/01.) Det vises ellers til avsnittet om startlån og tilskudd med hensyn til vurdering av behovet for å øke lånerammen for startlån. Dersom ungdom i særlig grad skal få tilgang til husbankens startlånsordninger, er det helt avhengig av at kommunen øker utlånsrammen. 17

18 3.2 Rusmisbrukere (22) Denne er i følge kartleggingen stor. Gruppen er ut over rusmisbruket kjennetegnet av svært lav inntekt (13 % lever av økonomisk sosial hjelp 63 % har inntekt under grensen for bostøtte) og det er et stort innslag av bostedsløshet. 13 av gruppa er i behov av en ordinær bolig uten krav til spesiell oppfølging. Øvrige 9 er i behov av oppfølging i boligen. Når denne undersøkelse ble foretatt var alle boligene i Varnaveien opptatt. Denne gruppa har svært ulike og sammensatte behov og trenger ulike spekter av tiltak. Når det gjelder utforming av boligen, trenger denne gruppa små boliger med nøktern standard, hovedsakelig beregnet for en person. Det vil ofte være behov for oppfølging og boveiledning i boligen. Denne gruppen har også behov for dag-/nattlosji hvor man kan tilby husvære under tilsyn for kortere perioder. Mange i gruppen vil ha behov for boliger hvor det kan gis praktisk hjelp og botrening som forberedelse til å flytte i bolig for seg selv. Et mindre antall, spesielt de med dobbeltdiagnose rusmisbruk/psykiatri, vil ha behov for mer varig omsorgslignende tiltak med bemanning på stedet. Det er grunn til å forvente at gruppen av rusmisbrukere med behov for bistand til bolig vil være økende i årene som kommer. Viser forøvrig til hva som er sagt om en miljøarbeiderbase tidligere ( under kap. hovedutfordringer, tiltak 2). 3.3 Psykiatri (14) Gruppen kjennetegnes ved at mange er over 35 år (85%). Ingen av de kartlagte er under 20 år. Hele gruppen er registrert med behov for tilsyn eller har behov for samlokaliserte bemannede tiltak. Også i denne målgruppa består husstandene nesten utelukkende av enslige personer. Alle trenger mye bistand kombinert med annen bolig. Gruppen er preget av svak økonomi. Ca 30 % av gruppen eier i dag sin egen bolig, og kan forventes å stille noe egenkapital til kjøp av ny egnet bolig. De aller fleste vil ha vansker med å betjene særlig store bo utgifter. Mange forventer en økning i psykiske lidelser i årene som kommer. Det er høyst usikkert hvilke virkninger dette vil få i forhold til behov for boligbistand. I like stor grad som helsetilstanden, vil gruppens økonomisk utvikling være avgjørende for hvordan de selv er i stand til å løse sitt boligbehov. I planen er det valgt å legge til grunn de tall som er registrert i kartleggingen. I tidligere vedtatt omsorgsboligplan er det planlagt 12 omsorgsboliger for personer med langvarige psykiske lidelser. I tillegg burde det planlegges en miljøprosjekt- enhet med 4 plasser for personer med alvorlige psykiske lidelser. Oppfølging av denne planen vil delvis dekke gruppens behov for tilrettelagte boliger. Det vil i tillegg til dette være behov for ordinære boliger av nøktern standard tilpasset hovedsakelig 1-persons husholdninger med rimelig sentral beliggenhet og stor grad av trygghet for den enkelte. 3.4 Økonomisk vanskeligstilte (15) Gruppen fordeler seg i alle aldre, men hovedtyngden er mellom år. De aller fleste i denne gruppen har behov for en ordinær bolig uten noen form for oppfølging. I denne gruppen er det en del større husstander med barn og som følgelig har behov for noe større boliger. Gruppens behov kan alt vesentlig avhjelpes gjennom tilrettelegging av rimelige nøkterne boliger med varierende størrelse. De økonomisk vanskeligstilte har også i seg grup- 18

19 pen gjeldsoffere. Disse har ofte hatt et langvarig forhold til kredittselskaper som sørger for at denne gruppen aldri får råd til å skaffe seg egen bolig. Det er viktig at kommunen også har et tilbud til denne gruppen slik at de slipper å sitte fast i kredittselskapene. 3.5 Sosialt vanskeligstilte(10) Det mest karakteristiske ved denne målgruppen er at 10 av husstandene er uten egen bolig, samtidig som 5 har behov for bistand. Alle 5 husstandene har omfattende bistandsbehov med behov for bemannede botiltak. 3.6 Fysisk funksjonshemmede(81) Målgruppa karakteriseres av at de aller fleste er over 35 år. 44 % eier sin egen bolig i motsetning til de øvrige målgruppene, der så godt som ingen eier sin egen bolig. Det er nesten utelukkende 1- og 2-persons husholdninger i gruppa. 63 % antas å ha behov for samlokalisert bolig, de fleste dog uten bemanning. Mange av de funksjonshemmede vil kunne kjøpe en annen bolig siden de i dag eier egen bolig og forventes å ha egenkapital, samtidig som Husbankens låne- og tilskuddsordninger i særlig grad er innrettet mot disse behov. Andre vil ventelig kunne utbedre nåværende bolig med kombinasjonen utbedringslån/utbedringstilskudd. Noen andre vil kunne kjøpe omsorgsbolig tilpasset sin funksjonshemming. Det er likevel en spesiell utfordring for denne gruppen å skape et miljø der man har fellesskap med andre på sin egen alder. 3.7 Psykisk utviklingshemmede(6) Målgruppa er spredt i alle aldre, med hovedtyngden mellom 20 og 34 år. Alle bor hjemme hos foresatte. 50 % har behov for helt ordinære boliger, mens de øvrige har behov for samlokalisert bolig. Alle som har behov for samlokalisert bolig er i behov av bemannede bo tiltak. Dette må utredes og planlegges særskilt, der man ser tiltakene i sammenheng med eksisterende og planlagte bo tiltak for psykisk utviklingshemmede. For øvrig vil de som kun har behov for en ordinær bolig kunne nyttiggjøre seg foreslåtte utleieboliger i denne planen eller gjøre bruk av Husbankens vanlige finansieringer for kjøp av bolig. 3.8 Nærmere om målgruppenes situasjon og behov For den enkelte fører manglende, uegnet eller dårlig bolig til en rekke konsekvenser for livet for øvrig. Det rammer forholdet til familie, oppvekstvilkår for barn, arbeid, utdanning, helse, utfoldelsesmuligheter og livskvalitet. Også for kommunen som produsent av tjenester, får en slik situasjon innvirkning. Det er vanskelig å få resultater av investert rehabiliteringsarbeid når ikke boligforholdene er tilfredsstillende. En tilrettelagt bolig virker funksjonskompenserende og bidrar ofte til et lavere kommunalt tiltaksnivå. Videre kan det være en dyr løsning å måtte midlertidig innlosjere mennesker som ikke har noe sted å bo. Det er grunn til å se kommunens innsats overfor rusmisbrukere, familier og barn i barnevernet, psykiatritjenesten, helsetjenesten og sosialtjenesten i sammenheng med tilrettelegging av boliger overfor de samme grupper, ofte som en forutsetning for å lykkes i arbeidet. De ulike målgruppenes behov er svært forskjellige. I det som har vært sagt tidligere er det trekk ved gruppenes behov, som har betydning for planleggingen av bo tiltak for gruppen. Fremskrivingen av behov er svært vanskelig å si noe om, i det dette bl.a. i sterk grad er avhengig av den generelle boligbyggingen. For andre grupper har vi lite data å forholde oss til, men må mer ta utgangspunkt i generelle utviklingstrekk. 19

20 Kapittel 4 Fremtidig befolkningsutvikling 4.1 Prognoser for befolkningsutvikling Framskrevet folkemengde etter LHML: sterk aldring med forutsetning om lav fruktbarhet, høy levealder, middels innenlands mobilitet og lav netto innvandring I alt Tabell 1 Framskrevet folkemengde LHML; middels nasjonalvekst med forutsetninger om: middels fruktbarhet, middels levealder, middelsinnenland mobilitet og middels netto innvandring Antatt befolkningsvekst har betydning for forventningen om press på boliger.ved et underskudd på boliger i befolkningen vil de med lavest inntekt få størst vansker og man kan få en forsterket utstøting fra boligmarkedet som resultat. Jo større presset er på boligmarkedet jo større behov vil det være for å gå inn med særskilte tiltak overfor de vanskeligstilte gruppene. Det er derfor viktig at det i tilknytning til kommuneplanarbeidet blir utarbeidet et boligprogram hvor disse forhold blir anskueliggjort. I prognosen for befolkningsutvikling har man lagt inn ulike antagelser for vekst i kommunen. Om man tar høyde for en utvikling med høy nasjonal vekst, vil Rygge kommune ha innbyggere i kommunen i Når vi skal planlegge kommunens boligprogram ut fra høy nasjonalvekst,vil det få store konsekvenser at befolkningen i løpet av 15 år øker med ca personer. Det er også mulig at situasjonen ytterligere endres hvis det blir økt aktivitet rundt Rygge flyplass. Videre må man ta i betraktning at man bor hjemme lenger enn før, og at antall eldre og funksjonshemmede øker. Dette fører til at flere trenger en bolig tilrettelagt med hensyn til funksjonshemming. 4.2 Boligstruktur Kommunens boligstruktur består i alt vesentlig grad av frittliggende eneboliger eller våningshus i tilknytning til gårdsdrift. Det ble i 2001 foretatt en landsdekkende folke-og boligtelling som viser kommunens boligtyper og antall Rygge ligger på gjennomsnittet i Østfold vedr. antall eneboliger og noe over snittet når det gjelder hus i rekke, terrassehus eller vertikaltdelt tomannsbolig I alt Tabell 2 16% 10% 11% 2% 61% Eneboliger, våningshus Rekkehus, vertikaltdelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig Blokkleilighet. Leiegård Framskrevet folkemengde HHMH; høy nasjonal vekst med forutsetninger om: høy fruktbarhet, høy levealder, middels innenland mobilitet og høy netto innvandring I alt Tabell 3 Andre Boligene i Rygge er av relativt god kvalitet. I underkant av 10% av boligene er seksti år eller eldre. Cirka fire tusen fire hundre boliger er bygget i perioden fra Av alle kommunens boliger er det 36 boliger som ikke har verken bad eller wc, det er 73 hustander som har enten bad eller wc, mens resten av boligene 5568, har både bad og wc. Det er 21 boliger uten kjøkken mens det er 2429 boliger med 5 rom eller flere. Det ble fra 1991 til 2001 bygget ca. 800 nye boliger, hvorav 550 var eneboliger og 250 boliger i tomannsboliger, mens det ikke var noen økning i antall blokkleiligheter eller andre leiegårder. I denne perioden ble det bygget færre nye boliger enn i de to foregående tiårene. Fra 2001 til 2003 ble det bygget totalt i Rygge kommune 167 boliger. 4.3 Sammensetting av hustander De utviklingstrekk vi ser i Rygge kan sammenlignes med landet for øvrig. Det er færre personer i hver husholdning og det er totalt flere enpersonhusholdninger enn ved forrige levekårsundersøkelse (1991) Levekårsundersøkelsen fra 2001 viser at av kommunens totale antall private husholdninger 5677, bor 1771 personer alene, 1919 husholdninger har barn under 18 år og 582 husholdninger har hjemmeboende barn over 18 år. 20