Det du gjør sammen med elevene i dag, gjør de alene i morgen. (Vygotsky) Leseplan for Skistua skole. Narvik

Transkript

1 Det du gjør sammen med elevene i dag, gjør de alene i morgen. (Vygotsky) Leseplan for Skistua skole Narvik 1

2 Elever på Skistua skole skal: Lære å lese Lese med glede Lese for å forstå Lese for å lære Lese for livet 2

3 Innhold side Innledning 4 Mål og tiltak for 1. trinn 5 Mål og tiltak for 2. trinn 7 Mål og tiltak for 3. og 4. trinn 9 Mål og tiltak for trinn 12 Gode leselærere Daglig lesetid Lesestrategier Forpliktende plan for bruk av lesestrategier Foreldresamarbeid Vedlegg 1 : Kartleggingsplan for Skistua skole. 20 Vedlegg 2 : Knyttneveprøven.. 23 Vedlegg 3 : Begrepskart.. 24 Vedlegg 4 : Begrepskart (tomt) 25 Vedlegg 5 : Tankekart. 26 Vedlegg 6 : Læresamtaler 27 Vedlegg 7 : VØL- skjema. 28 Vedlegg 8 : Venndiagram. 29 Vedlegg 9 : Hva er veiledet lesing 30 Vedlegg 10 : Eksempel på hvordan veiledet lesing kan drives i praksis Vedlegg 11 : Les og lær; systematisk lesing av fagtekster.. 34 Vedlegg 12 : Les og lær-plakaten. 36 Vedlegg 13 : To-kolonne

4 INNLEDNING Å kunne lese er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og videre gjennom hele skoleløpet. Men lesing er ikke bare knyttet til norskfaget. Det er en grunnleggende ferdighet som foregår i alle fag. Derfor er alle lærere leselærere og skal følge opp planen på de ulike trinn og i de ulike fag. Hva kjennetegner en god leseopplæring Leseopplæring må foregå som en naturlig og kontinuerlig del av undervisningen. Læreren må forklare og modellere strategiene. Elevene må praktisere strategiene i mange ulike situasjoner og med forskjellige tekster. Lesing, skriving og samtale påvirker hverandre positivt. Varierte vurderingsformer er viktig for å utvikle lesekompetanse. Leseplanen er utformet trinnvis for 1. og 2.trinn. Videre har vi utformet en felles leseplan for 3. og 4. trinn, og tilsvarende for trinn. Det er viktig at alle lærerne på de ulike trinn går gjennom planen sammen for å sikre felles forståelse og felles praksis. Alle trinn er forpliktet til å legge frem leseplanen på høstens foreldremøte. Leseplanen skal evalueres i juni 2012 i plenum. Rektor er ansvarlig for at dette blir gjennomført. Skistua skole Dato Rektor 4

5 Mål og tiltak for 1.trinn Hovedaktivitetsområde: Utforske tale og skriftspråk Barn med god språkkompetanse ved skolestart, har bedre forutsetninger når de skal uttrykke seg muntlig og til å lære å lese og skrive. Skolen skal utligne og kompensere for barns ulike språklige forutsetninger og bakgrunn. Elevene må ledes til å oppdage og bli oppmerksomme på at tale og skrift har en formside og en innholdside. Formsiden kan deles opp i setninger, ord, bokstaver og lyder, mens innholdssiden kan deles opp i ulike typer budskap. I løpet av året skal elevene på 1.trinn møte tale og skriftspråk i så stor grad som mulig. Det betyr at samtaler, begrepsforklaringer, fortellinger, fellesopplevelser, høytlesing og tekstskaping må ha høy prioritet. Hovedmål: Utvikle språklig bevissthet Lære strategier og teknikker for å utvikle leseforståelse Utforske skriftspråket Utvikle læringsstrategier Hovedmål 1 for 1.trinn: Utvikle språklig bevissthet Delmål Analyse kunne lytte ut lyder: først, inni og sist i ord kunne artikulasjon av språklydene i alfabetet forstå sammenhengen mellom språklyder og bokstaver kjenne leseretningen på norsk vite hva en setning, et ord og en stavelse er Morfemer grunnstammen i ord sammensatte ord Bokstavkunnskap form, symbol, lyd (store og små bokstaver) lære å skrive/lese de små trekke sammen lyder til ord Lære enkle rim og regler kunne finne ord som rimer og kunne rime på egen hånd kunne klappe rytme i rim og regler Arbeidsmåter bruke språkleker daglig (Jørgen Frost + Språksprell) trene rim og regler utforske språket. Stasjonsarbeid der det leses, skrives, snakkes og lekes med ord la elevene møte store og små bokstaver og skrift i klasserommet; navnelapper, plakater, skilt, beskjedtavle osv. mye skriving med lekeskriving og etterhvert bokstaver daglig høytlesing og samtaler om innholdet høytlesing som overvåkes av en voksen - frivillig høytlesing i klassen/gruppen - korlesing ut fra nivå - repetert lesing utnytte naturlige situasjoner til språkog erfaringsbasert begrepsstimulering (begrepskart) bruke pekefinger ved lesing 5

6 Hovedmål 2 for 1.trinn: Lære strategier og teknikker for å utvikle leseforståelse Delmål vurdere hensikt og mål for lesingen -lære å lese lære om tekststrukturelle virkemidler -illustrasjoner og bilder lære om språklige virkemidler som enkle bildeuttrykk, snakkebobler -sjanger: kjenne til eventyr, rim, regler, fakta, gåter og vitser forberede tekstforståelse - utvide ordforråd og begrepsforståelse -ikke-kontinuerlige tekster: lese og tolke enkle diagram oppsummere tekst muntlig tekstskaping muntlig gjenfortelling (for eksempel fortellerstol) tankekart kunne bruke et situasjonsuavhengig språk Arbeidsmåter veiledet lesing aktivere forkunnskaper trene muntlig framstilling av kjente temaer i et situasjonsuavhengig språk utnytte naturlige situasjoner til språkog erfaringsbasert begrepsstimulering daglig (begrepskart) bruke pekefinger ved lesing kategorisere ord og begreper (hva hører sammen) bli kjent med skolebibliotekets bildeboksamling og f.eks løveungeserien Hovedmål 3 for 1.trinn: Utforske skriftspråket Delmål Arbeidsmåter skrive seg til lesing lekeskriving bokstavprogram skrive tekster felles skrive egne ord og tekster sekretærskriving (låne skrivehånd) skrive på PC Hovedmål 4 for 1.trinn: Utvikle læringsstrategier Delmål lære tankekart/tegnekart lære begrepskart aktivere forkunnskaper gjenfortelling Arbeidsmåter modellere tankekart og begrepskart læresamtale (elevene diskuterer i små grupper) 6

7 Mål og tiltak for 2.trinn Hovedaktivitetsområde: Tale- og skriftspråk utvides med å skrive og lese enkle tekster. I begynnelsen av 2.skoleår vil noen av elevene kunne lese, og noen kunne skrive slik at andre forstår innholdet. Noen få vil fremdeles være fonologisk usikre. Dette må bety mer individuelle tilpasninger med målrettet arbeid i barnets nærmeste utviklingssone. Denne tilpasningen er avgjørende for at den enkelte skal oppleve mestring, utvikle selvtillit og få motivasjon. Samspill og kommunikasjon må gjennomsyre skoledagen slik at alle naturlige situasjoner brukes til samtaler, begrepsforklaringer, skriving og lesing på elevenes nivå. På andre trinn må lesing og skriving i større grad enn tidligere bli en naturlig del av alle timer, uansett fag. Hovedmål: Utvikle språklig bevissthet og lesetekniske ferdigheter Videreutvikle strategier og teknikker for å øke leseforståelse Utvikle skriftspråket Utvikle læringsstrategier Hovedmål 1 for 2.trinn:Utvikle språklig bevissthet og lesetekniske ferdigheter Delmål Språklig bevissthet: bokstavkunnskap: kunne koble bokstav til lyd og omvendt. Kunne bokstavkombinasjon-lyd (eks. ng-). Vite hva en vokal er og hva en konsonant er. Kunne diftongene, kunne stavelser og stavelsesdeling, kunne morfemer ordbilder: lære noen ikke lydrette høyfrekvente ord ( eks. jeg, det, og, de...) tekstforståelse: vite hva tekst, setning og ord er. kunne lese enkle ord og setninger ved å lydere seg gjennom dem. Leseerfaring: kunne lese tilpassede tekster Arbeidsmåter nødvendig repetisjon fra 1.trinn bruke lesetester for å finne den enkeltes mestringsnivå og problemer jobbe med språklig bevissthet: læreren bruker systematisk ulike strategier for avkoding og staving, eks lydstaving, stavelsesdeling, ordfamilier, silhuetter osv. ha tilgjengelig et utvalg av (lese)bøker med ulik vanskegrad. Knyttneveregelen. Sette daglig av fast tid til høytlesing daglig leselekse (lese høyt for foresatte). Nivåtilpasset begrepsutvikling( begrepskart) jobbe med innholdsforståelse, førforståelse og hypoteser (VØLskjema på tavle) 7

8 Hovedmål 2 for 2.trinn: Videreutvikle strategier og teknikker for å øke leseforståelse Delmål Forberede tekstforståelse ta i bruk elevenes forkunnskaper arbeide med begreper/ ord i teksten lære om tekststrukturelle virkemidler, eks. illustrasjoner, bilder og overskrift lære språklige virkemidler: enkle bildeuttrykk og snakkebobler, Sjanger: kjenne til eventyr, rim regler, gåter, vitser, fakta, lister og plakater Bearbeiding av tekst: kunne gjenfortelle en tekst (muntlig, tegning m.m) kunne stille enkle spørsmål til en tekst finne svar på spørsmål i tekst (finne, tolke, reflektere) lage spørsmål til en tekst og svare på spørsmål kunne forstå/ tolke det som leses kunne bruke et situasjonsuavhengig språk Arbeidsmåter nødvendig repetisjon fra 1.trinn bruke lesetester for å finne den enkeltes mestringsnivå og problemer jobbe med språklig bevissthet: læreren bruker systematisk ulike strategier for avkoding og staving (eks lydstaving, stavelsesdeling, ordfamilier, silhuetter osv.) Ha tilgjengelig et utvalg av lesebøker med ulik vanskegrad. Knyttneveregelen. Sette daglig av fast tid til lesing daglig leselekse (lese høyt for foresatte). Nivåtilpasset drive erfaringsbasert begrepsutvikling (begrepskart) bruke egenproduserte tekster, felles og individuelt, som logg, referat osv. stasjonsarbeid (veiledet lesing o.a) bruke mye samtale om språk og innhold jobbe med innholdsforståelse, førforståelse og hypoteser (VØLskjema på tavle) besøke skolebiblioteket hver måned Hovedmål 3 for 2.trinn: Utvikle skriftspråket Delmål kunne skrive enkle lydrette ord kunne skrive korte setninger utvikle skriveglede: kunne skrive små fortellinger kunne variere oppbyggingen av en setning på minst to måter kunne lage spørsmål til setninger Arbeidsmåter bruke skriving knyttet til funksjon, feks lister, beskjeder osv skrive seg til lesing (Trageton) ulike øveoppgaver veiledet skriving 8

9 Hovedmål 4 for 2.trinn: Utvikle læringsstrategier Delmål videreutvikle tidligere innførte læringsstrategier; aktivisere forkunnskaper, begrepskart, tankekart og gjenfortelling/ sammendrag Arbeidsmåter aktiv modellering og bruk av læringsstrategier i alle fag innføre VØL-skjema Mål og tiltak for 3. og 4. trinn Hovedaktivitetsområde: Lese og skrive for å lære og oppleve Elevene skal nå være ferdig med den grunnleggende begynneropplæringen og vil være klare for å nytte disse kunnskapene i eget tempo. Kravet til leseforståelse vil øke, og arbeid med strategier for økt leseforståelse må intensiveres. Nivåforskjellene på trinnet blir tydeligere, og det blir nødvendig med sterkt fokus på tilpasset opplæring. Hovedområder: Utvikle flytende og automatisert lesing Økt leseerfaring: gradvis kunne lese for å tilegne seg opplevelser, kunnskap og informasjon Videreutvikle skrift og skriftspråk Å videreutvikle bruk av ulike læringsstrategier Hovedmål 1, 3.og 4.trinn: Utvikle flytende og automatisert lesing Delmål kunne bruke gode strategier for lesing av vanskelige ord automatisere høyfrekvente ord kunne lese tilpassede tekster flytende kunne øke lesehastigheten uten at det går ut over sikkerhet og forståelse kunne lese på ulike måter: høyt-, kor- og stillelesing lese med innlevelse (intonasjon, ulike sjangere..) Arbeidsmål nødvendig repetisjon fra 1. og 2. trinn bruke lesetester for å finne den enkeltes mestringsnivå og problemer jobbe med språklig bevissthet: stavelser, bokstav-lyd/ bokstavkomblyd (vokaler, konsonanter, diftonger, konsonantforbindelser), morfemer (grunnstammen i ord, sammensatte ord, endelser) utvikle begrepsforståelse (ord og setningskunnskap, begrepskart med 9

10 mer) knyttneveregelen: lesestoff tilpasset barnets lesenivå (90-95% mestring) daglig leselekse/ høytlesing hjemme bruke ulike lesemåter som høytlesing, felleslesing og stillelesing ulike leseprosjekter- feks bokuke i febr, 1. og 2., 3.og 4. trinn, leselyst, lesekvart møte samme oppgavetyper som i Nasjonale prøver Hovedmål 2 for 3. og 4.trinn: Kunne lese for å tilegne seg opplevelser, kunnskap og informasjon Delmål lese for å lære kunne gjenfortelle en tekst kunne stille enkle spørsmål til en tekst finne svar på spørsmål i tekst (finne, tolke, reflektere) kunne vurdere hensikt og mål for lesingen kunne lese ulike tekster på ulike måter (oppleve, lære eller gjøre noe) kjenne til tekststrukturelle virkemidler som innholdsfortegnelse, overskrift og bilder kjenne til språklige virkemidler som gjentakelse, enkle språklige bilder sjanger: eventyr, rim, dikt, gåter, vitser, fakta, lister, brev, avis, enkle intervju og fortelling ikke-kontinuerlige tekster: kunne lese og tolke enkle tabeller, diagrammer, statistikker og bruksanvisninger Arbeidsmåter læresamtalen; fellesundervisning, modellering, dialog (lærer/elev, elev/elev) arbeid med førforståelse, hypoteser og oppsummering (VØL- skjema) daglig høytlesing i klassen av gjennomgått kjent tekst korlesing- parlesing- repert lesing lesekampanjer/ leseuker/ lesekvart/ bokorm og andre lesefremmende tiltak på skolen lese faglige tekster med veiledning opplæring i bruk av skolebibliotek (alfabetisering) og oppmuntring til bruk av folkebibliotek tiltak for de elever som skårer nær eller under kritisk grense Hovedmål 3 for 3. og 4.trinn: Videreutvikle skrift og skriftspråk Delmål kunne variere språket. Utvikle ordforråd og setningskonstruksjon kunne skrive en tekst med struktur Arbeidsmåter skrive egne bøker, fellesbøker, tekster lage enkle bokanmeldelser/leselogg 10

11 (begynnelse, handling og avslutning) oppsummere lest tekst kunne rettskrivingsregler og bruke dem i egne tekster kunne skrive sammenhengende skrift lage faktahefter systematisk arbeid med ord og ordforståelse bruk av PC som skriveredskap, og egnede PC-program til øvelse Hovedmål 4 for 3.og 4.trinn: Utvikle bruk av læringsstrategier Delmål viderutvikle tidligere innførte læringsstrategier; aktivisere forkunnskaper, begrepskart, tankekart, gjenfortelling/ sammendrag og VØL-skjema tokolonnenotat, friformkart (blanding av tekst og tegning) kunne finne nøkkelord i en tekst Arbeidsmåter aktiv modellering og bruk av læringsstrategier i alle fag 11

12 Mål og tiltak for trinn Hovedaktivitetsområde: «Den andre leseopplæringa» handler om å viderutvikle lesekompetansen, og å lese for ulike formål. Lesing er en viktig forutsetning for læring, og mellomtrinnet fokuserer mer på lesing av fagtekst og læringsstrategier. Hovedmål for trinn Mestre flytende og automatisert lesing Kunne lese for å tilegne seg opplevelser, kunnskaper og informasjon Bruke varierte lesestrategier i forhold til ulike tekster og ulike formål Bruke varierte læringsstrategier som støtte før, under og etter lesing Hovedmål 1 for 5.-7.trinn: Mestre flytende og automatisert lesing Delmål mestre høytlesing bli bevisst sin egen lesing kunne velge passende lesestoff/ bok ut fra egne leseferdigheter Arbeidsmåter lesestimulerende tiltak; lesetimer, leseprosjekter, bokprat, bruke skolebiblioteket hver måned- øvelse i å finne skjønnlitteratur og faglitteratur til bruk i temaarbeid mengdelesing. Ha tilgjengelig et variert utvalg av bøker, også lydbøker bruke tekster tilpasset elevens nivå ( knyttneveprøven) fortsatt arbeid med språklige detaljer; morfemer, stavelser, sammensatte ord og bøyinger høytlesing. Korlesing/ medlesing øve til Nasjonale prøver bruk av kartlegging/ tester for å finne den enkeltes mestringsnivå og evt problemområder tilby egne lesekurs for de som trenger det lese for andre (lesevenn) Hovedmål 2 for 5.-7.trinn. Kunne lese for å tilegne seg opplevelse, kunnskaper og informasjon Delmål finne fakta fra ulike kilder videreutvikle forståelsen for ord og Arbeidsmåter læresamtalen; fellesundervisning, modellering, dialog(lærer/ elev, elev/ 12

13 begreper- lesestrategier tolke og forstå tekster med matematisk innhold (- lesestrategier) tolke former, tegn og symboler i alle fag tolke og forstå innhold i visuell kommunikasjon (- film, Internett) kunne aktivere egne kunnskaper og erfaringer i forhold til emnet kunne forstå både det eksplisitte innholdet, og det som ligger bak og mellom linjene (- begreper, metaforer) uttrykke forståelse og leseopplevelse elev) lære å bruke skolebiblioteket og Internett til informasjonsinnhenting fokusere på ord og begreper; synonymer, kategorisering, bruk av begrepskart lese og lage tabeller og diagrammer aktivere elevenes forkunnskaper (VØL, tankekart, samtale) Les og Lær, bli kjent med og etterhvert trygg på metoden. Starte i 5. med naturfag og samfunnsfag skrive leselogg, bokomtale, presentere bøker for hverandre Hovedmål 3 for 5.-7.trinn: Bruke varierte lesestrategier i forhold til ulike tekster og ulike formål Delmål ta i bruk hensiktsmessige lesestrategier for ulike tekster kunne skumlese/ oversiktslese, nærlese/ detaljlese, letelese bli klar over hvordan man kan lese på ulike måter for ulike formål gjenkjenne ulike sjangere. Bli bevisst strukturelle virkemidler i en tekst forstå hvordan en tekst er bygd opp Arbeidsmåter øve seg på å bruke ulike leseteknikker, og vurdere hvilke lesemåter som passer til hvilke tekster lese ulike sjangere som bruksanvisning, oppskrifter, tabeller, sammensatte tekster, fagtekster, intervju, reportasje, biografi, fortelling med mer studere tekster og se hvordan de er oppbygd. Lære om tekststrukturelle virkemidler; innholdsfortegnelse, bildetekster, tekstbokser, fotnoter og tabeller øve opp evnen til kritisk lesing øve på å bruke oppslagsverk, ordbøker og Internett Hovedmål 4 for 5.-7.trinn: Bruke varierte læringsstrategier som støtte før, under og etter lesing Delmål kjenne til og kunne bruke ulike læringsstrategier i arbeidet med en tekst vite hvilke strategier som er mest hensiktsmessig å bruke før, under og Arbeidsmåter aktiv modellering og bruk av læringsstrategier i alle fag gjøre egne erfaringer med ulike strategier; tankekart, nøkkelord, sammendrag, læresamtale, 13

14 etter lesing finne ut hvilke læringsstrategier som passer best for din måte å lære på venndiagram/samskjema, kolonnenotat. hjelpe hver enkelt elev til å finne hvilke strategier det er lurt å bruke før, under og etter lesing 14

15 Gode leselærere Gode leselærere har først og fremst tro på at alle elever kan lære å bli flinkere til å lese, og de vet at elever på samme trinn kan være på svært forskjellig nivå. Derfor fokuserer de på den enkelte elevs forutsetninger, interesser og forkunnskaper. Gode leselærere vet hvilke strategier gode lesere bruker, og hvordan de skal hjelpe alle med å bli strategiske lesere. Gode leselærere er klar over at det er viktig å motivere elevene. Gode leselærere passer på at elevene har tilgang til et bredt utvalg av tekster i ulike sjangre, ikke bare for at de skal kunne velge og vrake, men like mye fordi det er viktig å bruke mange forskjellige tekster når en skal lære seg gode lesestrategier. Gode leselærere har god tekstkompetanse, spesielt innen fag de underviser i. Gode leselærere utnytter ulike læringssituasjoner til å arbeide med lesestrategier, for når elevene likevel skal lese, vil dette arbeidet både styrke forståelsen og gjøre dem til bedre og mer strategiske lesere. Gode leselærere har tro på at vurdering kan gi viktig informasjon både til læreren og til elevene, og de vurderer elevene på mange ulike måter og for forskjellige formål. De legger særlig vekt på å vurdereelevene underveis i læringsprosessen, slik at både lærere og elever til enhver tid vet hva som er elevens sterke og svake sider. Fra boka «Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen» - Astrid Roe (2008)

16 Daglig lesetid Alle elever på Skistua skole skal daglig delta på klassens tid for stillelesing. Dette er 15 minutter i løpet av skoledagen, der elevene leser i selvvalgt bok. I tillegg til at elever skal utvikle sin leseferdighet, er målet med lesetiden at flere elever skal oppleve leseglede og lese mer på fritiden. På 1.trinn kan lesetiden benyttes til høytlesing. Et fastsatt tidspunkt er viktig, slik at elevene vet når det skal være lesetid. Dette legger hver klasse til når det passer best med dagsrytmen, for eksempel på starten av dagen eller etter friminutt. Under lesekvarteret skal det være rolig, ingen skal snakke og ingen skal bevege seg rundt. For at det skal skje, trengs det struktur og rammer. Alle elevene må ha boken de skal lese i klar når lesetiden starter. For eksempel kan elevene legge boken klar på pulten når de kommer om morgenen, eller sette av tid til henting av boken rett før lesetiden starter. Det er viktig er at eleven har nok lesestoff. Noen elever vil kanskje bruke mye av lesetiden til å finne ny bok, nettopp derfor er det viktig at boken ligger klar. Lærer bør sørge for at det er tilgang på bøker i klasserommet og sørge for at alle elevene jevnlig får besøke skolebiblioteket. All låning av bøker må foregå utenom den tiden som er avsatt til lesing, ellers vil en ikke oppnå den roen som lesetiden er tiltenkt å ha. Et rikt bokvalg er ikke nok for at elevene skal bli inspirert og få lyst til å lese. Lærer må også oppmuntre elevene til å lese dem. Lærerens holdning og den pedagogiske atmosfæren vil påvirke elevens leselyst. Derfor bør også lærer/bibliotekar oppmuntre og inspirere elevene ved å anbefale bøker. Det er lærerens oppgave gjennom hele skolegangen, uansett årstrinn, å stimulere til leseglede, slik at lesing blir en positiv og morsom aktivitet, og dermed gir elevene rike leseerfaringer. Lærer er modell for elevene. Ved at lærer også leser under lesetiden gir man signaler om at lesing er viktig. Det kan gjerne være en voksenbok, eller ukjent barne/ungdomslitteratur som senere kan anbefales for elevene. 16

17 Lesestrategier er bevisste planer for hvordan en tekst skal angripes. De deles ofte inn i tre hovedkategorier: 1. Førlesingsstrategier. Målet med disse er å skape interesse hos elevene, og gjøre dem i stand til å kunne arbeide videre med teksten: tenke over formålet med lesingen orientere seg i teksten (bilder, innholdsliste, overskrift) minne seg selv på hva en tror en kan fra før, aktivisere forkunnskaper velge lesestrategi ut i fra formålet med lesingen 2. Underveislesingsstrategier. Vi ønsker at elevene skal tenke og reflektere mens de leser. stoppe opp der det er naturlig i teksten (tenke over, stille spørsmål, snakke) vurdere om lesestrategien de har valgt, passer til formålet stoppe opp ved ord og uttrykk de ikke forstår lese med «blyant i hånd» (notere, tegne tankekart) 3. Etterlesingsstrategier. Elevene får muligheter til å vise hva de har lært (metakognisjon): tenke over formålet med lesingen og spørre seg om hvilket utbytte de har hatt spørre seg om teksten handlet om det de trodde arbeide med teksten for å vise hva de har lært vise at de kan bruke sentrale nøkkelbegreper (Lesesenteret 2008) 17

18 Plan for bruk av læringsstrategier Læringsstrategier 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Aktivere forkunnskap 2 Begrepskart 3 Tankekart 4 Gjenfortelling/ sammendrag 5 Læresamtale 6 Veiledet lesing 7 VØL 8 Nøkkelord 9 Les og Lær 10 Kolonnenotat 11 Venndiagram 18

19 Foreldresamarbeid Skolen skal gjennom samarbeid med hjemmet bidra til at foreldre/ foresatte vet hva barnet mestrer innenfor lesing følger opp barnets leseutvikling gjennom konkrete avtaler med lærer vet hvordan lærer tilpasser opplæringen på trinnet/ for sitt barn får god informasjon om skolens arbeid med lesing og vurdering uttrykker positiv holdninger til skolens arbeid Lærerne skal gi konkrete tilbakemeldinger på elevenes faglige ståsted til foresatte og gi råd om hvordan de kan støtte læringsarbeidet og lesing spesielt (i følge skolens vurderingspraksis).... Tips til hjemmet om lesing av fagtekster Bruk lesetid med barna deres hver dag! Sett deg ved siden av den som leser. Forbered lesingen sammen - se på og bla gjennom teksten. Se kun på overskrifter, innledninger til avsnitt og bilder. Etter at dere har sett på overskrifter osv., spør om din sønn/datter klarer å tenke seg hva innholdet i teksten handler om og hva han/hun vet om emnet. Be din sønn/datter stille seg spørsmål når noe er uklart, forsøke å finne svaret eller ta spørsmålet med tilbake til læreren. Spør også om: Hva skal du lære? (før lesing) Hvordan skal du lære det? (før lesing) Hvordan tenker du at du skal lese det? (før lesing) Hva gjør du hvis du leser ord og setninger du ikke forstår? (under lesing) Hva gjør du når du er ferdig med med å lese teksten? (etter lesing) 19

20 Vedlegg 1 Kartleggingsplan for Skistua skole. Trinn 1. klasse 2. klasse 3. klasse Alle elever, foretas i klassene IL basis april-juni Nasjonale prøver. IL-basis oktobermars. Kartleggingsprøve i matematikk, juni (M2) Carlsten før 15. oktober + i løpet av mai. Ordkjedetesten i løpet av oktober og mai Kartlegging av leseferdigheten (kan gjøres mai) Denne testen kan også gjøres individuelt dersom de andre to testene viser behov for det. Kartlegging i matematikk, juni (M3) Individuell testing. Eleven tas ut og testes grundigere. Tosp spes. for tospråklige, kan også tas på andre elever dersom man mistenker at eleven har begrepsvansker. Begrepstest Språk Tosp spes. for tospråklige, kan også tas på andre elever dersom man mistenker at eleven har begrepsvansker Begrepstest Myhres kartleggingsprøve i matematikk Språk Tosp spes. for tospråklige, kan også tas på andre elever dersom man mistenker at eleven har begrepsvansker. Begrepstest Stas-testen Kartlegging av leseferdigheten Myhres kartleggingsprøve i matematikk Vi har også en del andre matematikktester som kan benyttes dersom det skulle være behov. PPT v /henvisning ITPA- språktest. Wisc- evnetest ITPA- språktest. Wisc- evnetest ITPA- språktest. Wisc- evnetest Tiltak ved skolen. Bred vei: Jørgen Frost Smal vei: Individuell oppfølging. Bred vei: Veileda lesing Smal vei: Ny start Bred vei: Veileda lesing Smal vei: Lesekurs 4. klasse Carlsten før 15. oktober + i løpet av mai. Ordkjedetesten i løpet av oktober og mai Språk Tosp spes. for tospråklige, kan også tas på andre elever dersom man mistenker at eleven har begrepsvansker. LOGOS + andre språktester Wisc- evnetest Bred vei: Veileda lesing og les og lær. Leselystprosjekt Smal vei: Lesekurs

21 5. klasse Kartlegging av leseferdigheten (kan gjøres mai) Denne testen kan også gjøres individuelt dersom de andre to testene viser behov for det. Kartlegging i matematikk, juni (M4) Nasjonale prøver i norsk, matematikk og engelsk. Disse gjennomføres ofte i løpet av september Carlsten før 15. oktober + i løpet av mai. Begrepstest Stas-testen Kartlegging av leseferdigheten Myhres kartleggingsprøve i matematikk Vi har også en del andre matematikktester som kan benyttes dersom det skulle være behov. Språk Tosp spes. for tospråklige, kan også tas på andre elever dersom man mistenker at eleven har begrepsvansker. Begrepstest Stas-testen LOGOS + andre språktester Wisc- evnetest Bred vei: Les og lær og intensivt arbeid med læringsstrategier. Leselystprosjektet Smal vei: Lesekurs Ordkjedetesten i løpet av oktober og mai Kartlegging av leseferdigheten (kan gjøres mai) Denne testen kan også gjøres individuelt dersom de andre to testene viser behov for det. Kartlegging av leseferdigheten Myhres kartleggingsprøve i matematikk Vi har også en del andre matematikktester som kan benyttes dersom det skulle være behov. 6. klasse Kartlegging i matematikk, juni (M5) Carlsten før 15. oktober + i løpet av mai. Ordkjedetesten i løpet av oktober og mai Kartlegging av leseferdigheten (kan gjøres mai) Denne testen kan også gjøres individuelt dersom de andre to testene viser behov for det. Språk Tosp spes. for tospråklige, kan også tas på andre elever dersom man mistenker at eleven har begrepsvansker. Begrepstest Stas-testen Kartlegging av leseferdigheten Myhres kartleggingsprøve i matematikk Vi har også en del andre matematikktester som kan benyttes LOGOS + andre språktester Wisc- evnetest Bred vei: Les og lær og intensivt arbeid med læringsstrategier. Smal vei: Lesekurs 21

22 Kartlegging i matematikk, juni (M6) dersom det skulle være behov. 7. klasse Carlsten før 15. oktober + i løpet av mai. Ordkjedetesten i løpet av oktober og mai Kartlegging av leseferdigheten (kan gjøres mai) Denne testen kan også gjøres individuelt dersom de andre to testene viser behov for det. Kartlegging i matematikk, juni (M7) Språk Tosp spes. for tospråklige, kan også tas på andre elever dersom man mistenker at eleven har begrepsvansker. Begrepstest Stas-testen Kartlegging av leseferdigheten Myhres kartleggingsprøve i matematikk Vi har også en del andre matematikk-tester som kan benyttes. LOGOS + andre språktester Wisc- evnetest Bred vei: Les og lær og intensivt arbeid med læringsstrategier. Grip boka Smal vei: Lesekurs 22

23 Vedlegg 2 Knyttneveprøven 1. Velg en bok 2. Les på en av sidene i boka som har mye tekst (samme hvilken) 3. Bøy en finger - når et ord er vanskelig å lese - når et ord er vanskelig å forstå 4. Har du bøyd alle fem fingrene før siden er lest ferdig kan du: - prøve en side til - finne ei lettere bok - si fra til lærer og få hjelp 23

24 Vedlegg 3 Begrepskart Begrepskartet brukes i første rekke for å øve inn sentrale samfunnsfaglige begreper med elevene, men kan brukes på alle begreper man ønsker å jobbe med. Det å beskrive et begrep innenfor et skjema skal hjelpe elevene til å huske og å forstå begrepet bedre. Den aktive jobbingen med begrepet innenfor rammen av et begrepskart, vil hjelpe elevene når de senere skal lese tekster der de støter på begrepet. Elevene skriver begrepet i boksen i midten. I boksen over gir de en overordnet beskrivelse av begrepet. I boksene til høyre beskriver elevene begrepet og hvilke egenskaper det kan ha. I de tre nederste boksene skriver elevene eksempler som illustrerer bruk av begrepet. 24

25 Vedlegg 4: Begrepskart Definisjon Fakta 1 Utdyping Fakta 2 Fakta 3 Fakta 4 Begrep Eksempel 1 Eksempel 2 Eksempel 3 25

26 Vedlegg 5: Tankekart 26

27 Vedlegg 6 Læresamtaler Læresamtalen er en strategi du kan bruke for å lære. Kanskje den aller viktigste. LÆRESAMTALEN KAN BRUKES TIL. Å lære nytt stoff Å samle gode ideer Å være sikker på at dere har forstått en oppgave Å repetere det dere har lært Å være kritisk til en tekst, forstå at en tekst ikke alltid trenger å være sann Bli trygg på egne meninger Diskutere og bli kjent med andre LÆRESAMTALEN KAN FOREGÅ PÅ FLERE MÅTER. I par eller i grupper. Alle har øyekontakt med hverandre og lytter til den som snakker. En læresamtale er ofte kort, 1 eller 2 minutter kan være nok. En læresamtale kan være å fortsette en av setningene nedenfor: 1. Jeg har lært at 2. Jeg tror det betyr at 3. Hva mener du om? 4. Kanskje vi kan 5. Jeg tror forfatteren har ment at 6. Jeg er uenig i at 27

28 Vedlegg 7 VØL-skjema Nå skal jeg lære om V Dette VET jeg fra før Ø Dette ØNSKER jeg å vite L Dette har jeg LÆRT 28

29 Vedlegg 8 Venndiagram (likheter og forskjeller) 29

30 Vedlegg 9 Hva er veiledet lesing? Veiledet lesing er en del av et helhetlig språkopplæringsprogram.. Metoden er utviklet i New Zealand, men har nå har spredt seg til store deler av verden. I engelskspråklige land er metoden utbredt og de har gode erfaringer med den. Learning Media, et statlig forlag i New Zealand, beskriver veiledet lesing på denne måten: In any literacy programme, guided reading has a central role in leading students towards independence in reading. Derfor har forlag utgitt mange serier med nivådifferensierte bøker. Nivåene er ofte kodet med farger og det følger med instruktive lærerveiledninger som gir læreren tips på hva som særpreger boka og som det er naturlig å veilede på. Det er både faktaog fiksjonsbøker og bøkenes tema er veldig varierte: alt fra fotball og ridning til eventyr og spenningsbøker. Metoden legger vekt på tilpasset opplæring og differensiering og er i tråd med kravene i den nye læreplanen som ble innført med Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet 2006). I veiledet lesing deles elevene i grupper ut fra interesser og kompetanse. Elevene og læreren sitter i en liten gruppe på fem-seks elever slik at alle ser hverandre. Det arbeides gjerne med småbøker eller tekster i ulike sjangere. Alle elevene og læreren har samme tekst foran seg og læreren veileder elevene gjennom tekstene. Alle gruppene har ulike tekster på ulike nivåer slik at norskundervisningen kan tilpasses den enkelte elevs mestringsnivå i høy grad. Læreren aktiverer forkunnskap og elevene får assosiere fritt rundt temaet før lesingen starter. Herved oppnår man en undervisningssituasjon som er basert på tilpasning og høyt aktivitets- og involveringsnivå hos den enkelte. Veiledet lesing er samhandling i praksis rundt en målrettet læringsaktivitet. Læreren har et whiteboard eller en flip-over og læringsmålet blir definert. Elevene drøfter og samhandler rundt teksten de arbeider med. 30

31 Vedlegg 10 Eksempel på hvordan veiledet lesing kan drives i praksis: Før oppstart bør vi kjenne klassen godt for å kunne nivådele elevene inn i grupper, lage mestringsgrupper. Vi bør også bruke tid på å lære elevene å jobbe selvstendig, og kunne bytte arbeidsstasjon uten for mye bråk og uro. Gruppene: Bør ikke ha over 6 elever, mulighet for endring etter hvordan nivået endres. Ha f.eks. dyrenavn, og et eget lekedyr (eller annet som passer) Eleven: Den enkelte elev har egen lesemappe (beskjedmappe kan brukes). Denne inneholder boka/teksten som skal leses, og en leselogg. Loggen kan evt limes inn i en skrivebok, slik at man har en samlet oversikt over lesefremgang (se vedlegg). Eleven har arbeidsoppgaver han/hun mestrer alene, slik at lesegruppa får være mest mulig skjermet fra de andre elevene, og alene med lærer. Slik kan det foregå: Hver gruppe har sitt eget lekedyr (legg navn på dyret). En av elevene på gruppa har oppgave som gruppesjef, dette skifter for hver gang. Gruppesjefen henter dyret, og plakaten over hvilke arbeidsoppgaver som kommer i rekkefølge (skriv evt dette opp på tavla). Han/hun har ansvaret for å få gruppa samlet på rett arbeidsstasjon. Hver enkelt arbeidsstasjon kan være : Veiledet lesegruppe Lese i selvvalgt bok. Stavskriftsbok. Arbeidsbok (norskoppgaver, lesing og skriving). Lag evt flere egnede stasjoner..tilpass organiseringa til elevgruppa og dagsrytmen!...

32 32 Stasjon 1: veiledet lesegruppe: 4 6 elever sitter rundt et bord sammen med læreren som presenterer mål for leseøkta. Ukjent tekst: læreren tar utgangspunkt i bilder/illustrasjoner og åpner opp for elevenes førkunnskaper. Hva er dette, hva tror dere teksten handler om.. Læreren leser teksten. Læreren leser teksten stykkevis elevene kopierer. Lærer og elever leser teksten i kor. Lærer trekker frem utvalgte ord, begreper, setninger el.a., alt etter hva målet for leseøkta er. Kjent tekst: hver enkelt elev leser høyt, de andre elevene hører på. Ha en kort samtale om lesestoffet, for å sjekke om de har forstått det de selv har lest. Snakke om vanskelige ord. De leser alltid noe de har lest hjemme som lekse, altså en kjent tekst. Læreren skriver kommentar i leseloggen. Når så alle har fått lest, ringes det med ei bjelle, dette er signal for bytte av arbeidsstasjon. Stasjon 2: lese i selvvalgt bok: Ha et utvalg av bøker som elevene skal lese stille i. Stasjon 3: stavskriftboka: Det øves sammenhengende skrift i egen bok. Stasjon 4: arbeidsbok (tuba luba, skrivestart el.l.) Egen norsk bok, små lesestykker, med påfølgende spørsmål som skal besvares. Tidsramme: Hver arbeidsstasjon varer ca min.og kan godt avbrytes ved et stasjonsskifte for et friminutt hvis dette er nødvendig. Foreldremedvirkning: Foreldrene må få en orientering i hva veiledet lesing er i praksis. De er nødt til å engasjere seg daglig i eget barns lesing. De skal også skrive kommentar i leseloggen. 32

33 LESELOGG FOR: Navn på boka eller teksten: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag (kryss av for hver gang det leses sammen med en voksen hjemme) Kommentar fra lærer om ukas lesing: Kommentar fra foreldre om ukas lesing: Foreldre/foresattes signatur: Leseloggen må ligge i beskjedmappa hver dag, sammen med ukas leselekse, eller limes inn i en egen kladdebok for å holde skjemaene samlet. 33

34 Vedlegg 11 Les og lær: Systematisk lesing av fagtekster. Gjennom Les og lær-programmet knyttes teori og praksis sammen, der den praktiske leseopplæring blir rammen for teoretiske refleksjoner om lesing og leseopplæring. Nyere forskning viser at hvis skolehverdagens oppgaver inneholder teoretiske refleksjoner, vil dette kunne bidra til å utvikle en bedre undervisningspraksis og bedre læring for elevene. Les og lær-programmet legger opp til at undervisningen skal være som en sammenhengende linje. Det må derfor settes opp mål for hver undervisningsøkt. På den måten lærer elevene å jobbe systematisk og målrettet, og de kan selv kontrollere at de har nådd målet. Lærerens modellering og stadig bruk av programmet er viktig! Det du gjør sammen med elevene i dag, gjør de alene i morgen. (Vygotsky) Les og lær-trinnene: 1. Se på sidene du skal lese (bilder, overskrifter ol.) - Hva vet du allerede om dette emnet? - Hva kan du om dette fra før? 2. Les hele kapittelet i sammenheng sammen. 3. Begynn fra begynnelsen, les avsnitt for avsnitt. Kommentarer: Argumentene for å aktivisere bakgrunnskunnskaper før en går i gang med å lese nye tekster om et emne, er at jo mer elevene tar med seg inn i lesesituasjonen, desto mer klarer de å ta med seg ut av den. Eleven tolker teksten ut fra hvilken bakgrunn, erfaring eller kunnskap han har. Når tekstene blir vanskeligere å lese, inneholder de flere fallgruver for leseren. Tekstene inneholder ofte nye og mer krevende ord, de har litt tyngre setningsoppbygging, samtidig som kompleksiteten av faktaopplysninger økes. Det blir i dette leseprogrammet alltid brukt repetert lesing på små deler av teksten. Vi leser avsnitt for avsnitt. En langsom og tidkrevende prosess som til tider kan føles kjedelig. Men vil en etablere gode vaner hos eleven må vi gjøre det vi mener er viktig, ikke bare snakke om det. 34

35 Etter hvert avsnitt skal dere - Ha læresamtale Startord: Jeg har lest at Jeg har hørt at Dette er et tekstspørsmål Dette er et tankespørsmål Jeg tror hovedideen er Når elevene er deltakere i meningsfulle samtaler hvor de får anledning til å komme med egne innspill, fakta eller meninger, kan samtalene være med på å gi et engasjement som er nødvendig for læring. Spilleregler for læresamtalen: 1. Det skal være 3 eller 4 elever med i gruppen. 2. Alle i gruppen skal snakke etter tur. 3. Alle skal starte med startordene. Se på tavla/oppslag hvis du lurer på hva startordene er. - Skrive logg i arbeidsboka 4. Oppsummering - Hva har jeg lært av fakta? - Hva har jeg lært om arbeidsmetoden? LOGG: Det er mange likhetstrekk mellom skriveprosessen og læreprosessen. Når vi skriver, arbeider vi med stoffet en gang til, vi reorganiserer det og bruker våre egne ord til å forklare innholdet for oss selv eller andre. Elevene blir flinkere å reflektere over det de leser når de må klargjøre sine egne tanker i skriveprosessen. De kan skrive kommentarer til arbeidet sitt, dvele ved momenter de mener er viktige, gi rom for skriving hvor refleksjonen prøver å finne en skriftlig form. Elevene bør skrive logg etter hver læresamtale. Da skriver de setninger som er like i formen på dem de har brukt i læresamtalen. Forståelsen omfatter mye mer enn bare å kunne huske fakta fra en tekst. Den dreier seg om å kunne utføre en rekke tankekrevende aktiviteter om de fakta en har hentet ut fra teksten. Oppsummeringen i forhold til tekster, kan foregå på mange forskjellige måter (f.eks. VØL-skjema). Felles for dem er imidlertid at vi på en eller annen måte systematiserer fakta og refleksjoner elevene har beveget seg mot. Løse tråder må festes, kunnskap må settes inn i en større sammenheng og relevansen av kunnskapen må forklares. Ikke minst må eleven kunne reflektere over hvordan han lærer (metakognisjon). 35

36 Vedlegg 12 LES OG LÆR 1. Se på sidene du skal lese (bilder, overskrifter o.l.) - Hva vet du allerede om dette emnet? - Hvilke holdepunkter gir teksten deg? 2. Les hele kapitlet i sammenheng. 3. Les fra begynnelsen igjen, les avsnitt for avsnitt. Etter hvert avsnitt skal dere: - Ha læresamtale, bruk startordene på tavla - Skriv logg i arbeidsboka, bruk startordene på tavla 4. Oppsummering - Hva har jeg lært av fakta? - Hva har jeg lært om arbeidsmetoden? 36

37 Vedlegg 13 Kolonnenotat Kolonnenotat er en måte å omforme ideene fra en form til en annen. I denne omformingsprosessen skjer det en aktiv læring. Å bruke kolonnenotat hjelper elevene til å strukturere stoffet etter skillelinjer: kjent ukjent, begrep forklaring, underordnet - overordnet nivå. Kolonnenotat kan ha flere former, bl.a. to-kolonne eller flerkolonne og VØLskjema. I arbeidet med kolonnenotat, kan det være en fordel å innlede med læringssamtale, for nettopp lettere å aktivisere elevenes bakgrunnskunnskaper. Gjerne læringssamtale med skjemaet foran seg. Bruk av kolonnenotat kan også kombineres med f. eks. tankekart. Kolonnenotat egner seg til: repetisjon, introduksjon av et nytt tema/kapittel, prosjekt, stilskriving/artikkel. Ord: Forklaring: 37

38 Litteraturformidlerens hustavle 1. Vis at du er en leser 2. Møt litteraturen med et åpent sinn 3. Les mye høyt 4. Leseopplevelser kan vi ha for oss selv, 5. men leseopplevelser kan aktiveres også 6. Trekk bøker inn i flest mulig sammenhenger 7. Stimuler foreldre og foresatte for en innsats for boka 8. Samarbeid med bokas gode allianser 9. Gjør boka lett tilgjengelig 10. Gå veien til bibliotekene (Kåre Kverndokken) 38