Tilstandsrapport. for skole og SFO jf. Opplæringslova Forsvarlig system for skole og SFO

Transkript

1 Tilstandsrapport for skole og SFO jf. Opplæringslova Forsvarlig system for skole og SFO

2 Forord Kvaliteten på elevenes skolefaglige - og sosiale læringsarbeid er et resultat av en samhandling mellom elevene, skolen og hjemmet. Ledelsen og de ansatte beflitter seg på å legge forholdene til rette for trygge og utviklende skoledager. Kvaliteten på dette arbeidet er i stadig utvikling. Forskning viser at man får gode resultater, dersom man har en undervisning som bygger på oppdatert og forskningsbasert pedagogisk kunnskap og metoder. Det er viktig å prioritere og å holde fast ved prioriteringene over tid. Skolene i Ski arbeider i.h.t. mål og tiltak vedtatt av kommunestyret. Det vises her til sak om Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring og til Handlingsplan for barnehager, skoler og SFO. Stikkordsmessig nevnes: Målrettet arbeid med læringsmiljø og grunnleggende ferdighetene. PALS (Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling). Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling. Ressursteam på hver skole er et møtested for bl.a. skolens ledelse, ressursteamkoordinator og skolens PPT-rådgiver. Her drøftes og koordineres tiltak for tilpasset opplæring og spesialundervisning for enkeltelever og grupper. Skolene skal denne våren gjennomføre Ståstedsanalysen, utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Nylig har vi fått resultatene av de årvisse Nasjonale prøver og Elevundersøkelsen. Disse undersøkelsene analyseres. Kommunalsjefen har tilsyns- og utviklingssamtaler med skolene. Skolene har nær kontakt med Pedagogisk virksomhets skole- og barnehageavdeling og PPT. Tilsammen gir disse aktivitetene retning for videre utvikling av den enkelte skole som organisasjon, og for effektive opplæringstiltak for personalet. Målet er at den enkelte elev i størst mulig grad skal få utviklet og tatt i bruk sitt opplæringspotensial. Denne tilstandsrapporten oppsummerer resultatene av skolearbeidet det siste året. Gjennom egne vurderinger, synliggjør skolene på en god måte alt det gode arbeidet som gjøres og ledelsens og personalets innsats for å videreutvikle praksisen og læringsmiljøet. I årets tilstandsrapport kan vi blant annet lese at kommunen har nådd sitt mål om å være blant den beste tredelen av landets kommuner på de nasjonale prøvene. Elevens egen vurdering av læringsmiljøet, indikerer at dette er godt. Det er særlig to områder der man fortsatt må holde trykket oppe: Arbeidet for et skolemiljø fritt for mobbing og trakassering og enda bedre veilednings- og evalueringsarbeid. Ski kommune har valgt å lage en utvidet versjon av den lovpålagte tilstandsrapporten for å synliggjøre den kommunale satsningen på skole. Tilstandsrapporten kan allikevel bare tegne et grovt bilde av den gode innsatsen som gjøres på skolene i det daglige med tett samspill mellom lærere og elever. Enda tettere på den enkelte skole kommer folkevalgte, som deltar i Utvalg for oppvekst og kultur, og de som deltar i Brukerrådet på den enkelte skole. Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Forside: Eilsabeth V. Øverland, 8A Siggerud skole Tilstandsrapport for skole og SFO 2

3 Innhold Innledning... 4 Rapport om tilstanden i opplæringen... 4 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem... 4 Krav til innhold i tilstandsrapporten... 4 Det generelle systemkravet: Forsvarlig system... 5 Sammendrag... 5 Utviklingsarbeid... 6 Handlingsplan for barnehage, skole og SFO... 6 Tilpasset opplæring med vekt på læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter... 6 Systemtiltak lokal konkretisering av tilpasset opplæring... 7 Ressursteam tett og forpliktende samarbeid mellom skole og PPT... 7 PALS implementeringsmodell for tilpasset opplæring og læringsmiljø... 7 Ny fordelingsnøkkel, ny kriteriemodell og lokal styring... 8 Ny GIV... 8 ipadprosjekt... 8 Vokal og ståstedsanalysen... 8 Resultater på kommunenivå... 9 Grunnskolefakta... 9 Elevtall og lærertetthet... 9 Barn i SFO og årsverk Vurdering Læringsmiljø Grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver 5.trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer, eksamensresultat, grunnskolepoeng og overgang til VGO Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Skolene Bøleråsen skole Finstad skole Hebekk skole Langhus skole Ski skole Vevelstadåsen skole Kråkstad og Skotbu skoler Siggerud skole Haugjordet ungdomsskole Ski ungdomsskole Follo barne- og ungdomsskole Pedagogisk virksomhet Skole- og barnehageavdelingen Pedagogisk psykologisk tjeneste Voksenopplæringen Grunnskoleavdeling Spesialavdelingen Logopedi Veien videre Tilstandsrapport for skole og SFO 3

4 Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven at kommunen som skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier ved kommunestyret. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataer som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med god tilpasset opplæringstiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen med effektive systemtiltak, er her sentral. De data som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten og i Ski kommune vil rapporten samle all informasjon om utvikling av skolesektoren i kommunen. Tilstandsrapport for skole og SFO 4

5 Det generelle systemkravet: Forsvarlig system Skoleeieres plikt til å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Kommunen er oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker, og omfatter skolenes regelverksetterlevelse. Selv om lovkravet til tilstandsrapporten er at det skal rapporteres om tilstanden i kommunens skoler, ønsker Pedagogisk virksomhet å utvide rapporten slik at den gir et bredt bilde av både status og arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i utdanningssektoren i Ski. Det inkluderer også informasjon om regelverksetterlevelse. Pedagogisk virksomhet jobber med å videreutvikle kommunens forsvarlige system. Skole- og barnehageavdelingen gjennomførte høsten 2013 sammen med kommunalsjefen en pilot av en ny modell for gjennomføring av tilsynsmøter med kommunens skoler som skal bidra til å sikre regelverksetterlevelse. Basert på erfaringer fra piloteringen vil forsvarlig system ferdigstilles og settes i drift i Det legges opp til en dialog med 2-3 skoler hvert år ut fra valgte temaer. Basert på kontroll av utvalgte skoler legges det opp til en læringsprosess for alle skolene. Her vil vi ha fokus på regeletterlevelse og arbeid med sentrale satsingsområder. Pr i dag er det kun et eksplisitt krav til et forsvarlig system på skolesiden, men signaler fra nasjonalt hold er det også vil bli formalisert et krav til et forsvarlig system for barnehager i den nye barnehageloven 1. Pedagogisk virksomhet vil starte et arbeid for at både skoler og barnehager skal dekkes av et mest mulig enhetlig forsvarlig system. Sammendrag Tilstandsrapporten omhandler: Pågående utviklingsarbeid i kommunen Statistikk og resultater på kommunenivå og på skolenivå Sammendraget gir en oppsummering av resultatene på kommunenivå for: Elever og lærerårsverk Resultater (læringsmiljø, nasjonale prøver, karakterer og grunnskolepoeng) Overgang til videregående skole Gjennomføring videregående opplæring Avsnittet om elever og lærerårsverk viser utviklingen i elevtall og lærerårsverk i grunnskolen i Ski de siste seks årene. Tallene viser at elevtallet er økt fra 4055 i skoleåret og til 4166 i inneværende skoleår. Årsverk for undervisning er økt fra 321,4 til 347 i samme periode. Tallene er hentet ut fra Grunnskolens informasjonssystem GSI hvor skolene rapporterer 1. oktober hvert år. Nasjonale prøver gjennomføres på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk. På 9. trinn i lesing og regning. På 9. trinn gjennomføres samme prøve som elevene hadde på 8. trinn. Målsetningen om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i alle ferdighetene elevene er testet i, på alle trinn. Skolene i Ski kommune har en lav andel av elever som har fritak fra å gjennomføre prøvene, eller som ikke har deltatt. Skolene i Ski 1 I dag er kommunen tilsynsmyndighet for barnehagene. Denne rollen vil med ny barnehagelov mest sannsynlig bli overført til Fylkesmannen, og kravet til at kommunen har et forsvarlig system vil komme i stede. Tilstandsrapport for skole og SFO 5

6 kommune har en betydelig lavere andel av elever som har fritak fra å gjennomføre prøvene. Dermed får de aller fleste elevene nyte godt av det grundige analysearbeidet som gjennomføres etter prøvene, som grunnlag for å justere og forbedre opplæringstilbudet. Når det gjelder området Læringsmiljø baserer parameterne seg på Elevundersøkelsen. Da tidspunktet for gjennomføringen av undersøkelsen i år er endret fra vårsemesteret til høstsemesteret, foreligger det ikke et bearbeidet resultat på dette tema i den årets Tilstandsrapport. Resultatene skulle ha vært tilgjengelig 28.2., men Udir har utsatt publiseringsdatoen. Skolene har imidlertid vurdert og kommentert rådataene. Eksamenskarakterene på 10. trinn viser at elevene i Ski kommune ligger noe under kommunene vi sammenligner oss med i norsk og engelsk, men noe over i matematikk. Oversikten over standpunktkarakterene viser at vi er på likt nivå eller marginalt under. Elevenes grunnskolepoeng har vært relativt stabile de siste årene, men med en svak nedgang (0,3 poeng) fra skoleåret 2011/2012 til 2012/2013. Ski er allikevel blant den beste tredjedelen av kommunene i landet. Ski kommune skårer bedre enn landet for øvrig, noe bedre enn kommunegruppe 13, men noe lavere enn Akershus. 97,8 % av elevene som gikk ut av 10. klasse, har begynt på videregående skole eller fagopplæring. Noen elever begynner på private skoler eller folkehøyskoler og omfattes ikke av denne prosentandelen. Utviklingsarbeid Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Våren 2013 utarbeidet Pedagogisk virksomhet i samarbeid med kommunens barnehager og skoler Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Handlingsplanen er politisk vedtatt. Målsetningen med arbeidet er å gjennomføre barnehage- og skoleutvikling på en profesjonell måte hvor innsatsen er felles, målrettet og evidensbasert. Sentrale områder innenfor handlingsplanarbeidet er læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Planen legger føringer for tiltak på den enkelte skole og for felles tiltak som har vært gjennomført i regi av Pedagogisk virksomhet. Følgende felles kompetansehevingstiltak for skolene ble gjennomført av Pedagogisk virksomhet i 2013/2014: - PALS - Foreldremøteworkshops (kurs i å holde gode foreldremøter), for hele personalet på hver av skolene i kommunen. - Felles kurs i klasseledelse (læringsmiljø), til pedagoger i skolene, samt for assistenter i skole og SFO. - Felles samling om mobbing (læringsmiljø), for skoleledere - Kurs for nytilsatte (om kommunens målsettinger, strukturer og samarbeidspartnere, samt et fokus på læringsmiljø) Tilpasset opplæring med vekt på læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Prosjektet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring er politisk vedtatt og har som målsetning at skolene skal kunne gi bedre tilpasset opplæring slik at behovet for spesialundervisning reduseres. Når skolene har et variert repertoar av tilretteleggingstiltak i form av systemtiltak, vil flere elever kunne ha et likeverdig og forsvarlig utbytte av opplæringstilbudet selv om de har forskjellige utfordringer. Samtidig skal de spesialpedagogiske tiltakene som igangsettes ha god kvalitet, være basert på evidensbaserte innsatser, og være gitt av pedagoger med kompetanse i spesialpedagogikk. Tilstandsrapport for skole og SFO 6

7 Det er verdt å merke seg at innsatsen vekker interesse utover kommunens grenser. Ski har besøk fra andre kommuner, og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vil de kommende to årene evaluere arbeidet med Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring sammen med skolene i Ski og Pedagogisk virksomhet. Prosjektet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring har ført til bedre tilpasset opplæring med flere konkrete tilretteleggingstiltak. Tilretteleggingstiltakene er i større grad basert på evidensbaserte innsatser. Det er opprettet ressursteam på alle skoler. Tiltaket har ført til redusert behov for å henvise elever til Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og økt kapasiteten i PPT med bedre mulighet for PPT til å bidra med kompetanseheving og organisasjonsutvikling i skolene. Dette har medført redusert behov for spesialundervisning. Systemtiltak lokal konkretisering av tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er lovpålagt jf. Opplæringslova 1-3, og systemtiltak er en konkretisering av tilpasset opplæring utarbeidet i Ski kommune. Systemtiltak organiseres fleksibelt og vanligvis over perioder på 6-10 uker med kartlegging av eleven i forkant og etterkant av tiltaket. Vanlige systemtiltak er intensive «kurs» i grunnleggende ferdigheter; språkverksted, lesekurs og matematikkurs. Kurs innenfor læringsmiljø vil kunne være sosial ferdighetstrening, sinnemestringsgrupper eller psykologisk førstehjelp. Etter drøfting på ressursteam og kartlegging vil elever som vurderes å ha behov få tilbud om systemtiltak som et konkret tilpasset opplæringstiltak. Dette i tillegg til andre generelle tilretteleggingstiltak. Ressursteam tett og forpliktende samarbeid mellom skole og PPT For å følge opp elever med spesielle behov skal alle skolene ha ressursteam som ledes av rektor. Teamets arbeid koordineres av ressursteamkoordinator som samarbeider tett med PPT og øvrig hjelpeapparat. Ressursteamet skal koordinere bistand til elever med spesielle behov og følge opp hjelpen som gis. Det være seg både tilpasset opplæring med iverksetting av systemtiltak i grunnleggende ferdigheter eller tiltak for den enkelte elev og for grupper / klasser. Slike tiltak kan gjelde læringsmiljø (individ og system) eller spesialundervisning iht. enkeltvedtak på grunnlag av sakkyndig utredning. Alle skolene i Ski har 1-2 faste kontaktpersoner i PPT. Det er viktig med tett og godt samarbeid mellom skole og PPT, og dette er i tråd med sentrale føringer. I og med at PPT kjenner til skolens systemtiltak via ressursteam, kan elever som blir utredet av PPT bli vurdert å ha et tilfredsstillende utbytte av opplæringstilbudet ved deltakelse på aktuelle tiltak. Dette da retten til spesialundervisning er relativ. Når skolen har gode systemtiltak vil det være mindre behov for spesialundervisning; eksempelvis i norsk og matematikk. PALS implementeringsmodell for tilpasset opplæring og læringsmiljø Ut fra politiske føringer i Ski kommune, skal skolene vektlegge holdningsskapende arbeid og nulltoleranse mot mobbing, vold og rasisme. Pedagogisk virksomhet og PPT vurderer at PALS er en egnet modell. Siktemålet er å sikre at skolen har et godt læringsmiljø, hvor man aktivt arbeider for å forebygge uro og problematferd i skolens læringsmiljø, samt hjelpe elever med atferdsproblemer på en god og evidensbasert måte. Hensikten med modellen er å fremme et trygt læringsmiljø for alle, hvor man jobber for å utvikle en felles, positiv og sosial kultur som mer tid til læring og dermed økt læringsutbytte. I Ski benytter sju av ti skoler PALS- modellen for å jobbe målrettet med læringsmiljø og bedre tilpasset opplæring. Tilstandsrapport for skole og SFO 7

8 3 skoler har jobbet med modellen i tre år 2 skoler har jobbet med modellen i to år 2 skoler har jobbet med modellen i ett år Dette er i tråd med tidligere kommunale føringer og handlingsplanarbeidet. Innenfor implementeringsmodellen jobber aktuelle skoler målrettet og langsiktig med å innføre evidensbaserte innsatser innenfor læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Ny fordelingsnøkkel, ny kriteriemodell og lokal styring I forbindelse med Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring endret man fordelingsnøkkelen som tidligere ble benyttet til å fordele ressurser til spesialundervisning. I juni 2013 ble i ny kriteriemodell vedtatt av kommunestyret, hvor fordelingsnøkkel omkring spesialundervisningsressurser ble innarbeidet i en helhetlig økonomisk kriteriemodell for fordeling av skolens samlede ressurser. Sentrale lovpålagte oppgaver er innarbeidet i modellen hvor bl.a. barnetrinnet er prioritert for å gi de yngste elvene et best mulig grunnlag for den videre læring jf. tidlig innsats. Hver enkelt skole får et rammebudsjett siden det vurderes at skolene selv er best til å vurdere og styre ressursbruken, dog innenfor aktuelt lovverk, samt sentrale og kommunale føringer. Ny GIV Ski kommune har siden våren 2012 deltatt i prosjektet Ny GIV. Prosjektet er tredelt og består av statistikkprosjektet, ivergangsprosjektet og oppfølgingsprosjektet. Hovedmålet med prosjektet er å få flere ungdommer til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Ski kommunes ungdomsskoler deltok i overgangsprosjektet. Prosjektet retter seg mot elever på 10. trinn som viser synkende resultater og eller synkende motivasjon for å gå på skolen. Disse elevene har fått tilbud om intensive kurs i grunnleggende ferdigheter i siste halvår av 10. trinn. Prosjektet er nå formelt avsluttet. I Follo er det med utgangspunkt i prosjektet opprettet et Kvalitetsforum som består av rektorer fra videregående skoler, rektorer fra ungdomsskolene og kommunalsjefer. Deres arbeid er å samhandle om en god overgang og oppfølging for elevene fra ungdomsskole til videregående skole. ipadprosjekt Fem skoler har prøvet ut ipad i undervisningen. ipad har blitt brukt som et verktøy for å gjøre læring mer effektivt. ipad har blitt brukt i de fleste fag og til vidt forskjellige oppgaver. Elevene har lagd e-bøker, presentasjoner, produsert tekster, lagd tankekart, søkt på nett, lagd musikk, jobbet med drilløvinger, tatt bilder, lagd film, tegning og animasjoner. ipad er også brukt som et verktøy for læreren i undervisningen med presentasjoner knyttet opp mot digitale tavler. Ved alle de fem skolene oppleves ipad som et godt og effektivt verktøy i læringsprosessen. Det er viktig å framheve at lærerne fortsatt må vektlegge å planlegge gjennomføre sin undervisning, Også ved bruke av ipad, som ved andre undervisningsmetoder, er det nødvendig med god klasseledelse for å oppnå god læringseffekt. Når dette er på plass ipad, er erfaringene at ipad er et godt verktøy for elever og lærere. Lærere som har vært med i dette prosjektet, mener kvaliteten både i den ordinære og spesialundervisningen har økt. Vokal og ståstedsanalysen Kommunen har startet med å implementere Vokal. Vokal er et registreringsverktøy, som sammenstiller læringsresultater for den enkelte elev og for en klasse som enhet. Med dette verktøyet får læreren enkelt en oversikt over hvor enkeltelever har sine styrker og utfordringer for dermed å gi en god tilpasset opplæring. I tillegg gir Vokal lærere og Tilstandsrapport for skole og SFO 8

9 skoleledere oversikt over hvordan tilstanden er i de ulike klassene. Dette vil gi lærerne mulighet til å gi en best mulig opplæring, tilpasset den enkelte elev. Ståstedsanalysen er et skolebasert vurderingsverktøy som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Alle skoleledere ble i 2013 opplært i bruk av verktøyet. Det er en forventning om at flest mulig av skolene skal gjennomføre analysen i Resultater på kommunenivå Grunnskolefakta Elevtall og lærertetthet Tabellen viser elever og årsverk til undervisning i grunnskolen. Indikatorer og nøkkeltall Elevtall Årsverk for 321,4 322,1 316,7 324,3 333,9 347 undervisning Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. Tilstandsrapport for skole og SFO 9

10 Barn i SFO og årsverk Tabellen viser antall barn i Skolefritidsordningen og årsverk. Indikatorer og nøkkeltall Antall barn Årsverk 65, ,9 76,4 78 Antall barn i SFO har hatt en jevn økning fra til Det er noen færre barn i inneværende skoleår i forhold til skoleåret Antall plasser omregnet til hele plasser pr. årsverk er 15,2. Antall barn pr. årsverk: 18,3. En hel plass (20 t) i SFO koster kr og en deltidsplass (10 t) koster kr Vurdering Antall lærerårsverk og antall elever har vært forholdsvis stabilt de siste årene. Sammenlignet med forrige måling har elevtallet økt, noe som igjen har ført til en naturlig økning i antall lærerårsverk. Fra skoleåret til skoleåret ser vi at det har vært en økning i lærerårsverk på 8%, mens elevtallet har økt med 2,7%,. Det siste året alene har lærerårsverk og elevtallet økt med hhv. 4 % og 0,5 %. Antall årsverk i SFO viser ikke samme utvikling som barnetallet. Antall voksne opprettholdes, selv om antall barn går ned. En forklaring kan være at det er flere barn med spesielle behov i SFO nå. Læringsmiljø Elevundersøkelsen ble i inneværende skoleår gjennomført høsten Analyserte resultater fra Elevundersøkelsen skulle ha vært tilgjengelig 28.2., men Udir har utsatt publiseringsdatoen. Det foreligger derfor ikke data på kommunenivå fra årets Elevundersøkelse. Resultatene foreligger på skolenivå, men kun som rådata, og de er derfor ikke aggregert på kommunenivå Skolene har analysert rådataene for sin skole og sett på tendenser på de forskjellige områdene. Grunnleggende ferdigheter Denne delen omhandler resultater på nasjonale prøver, gjennomført på alle grunnskolene i Ski kommune høsten Nasjonale prøver er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet i utdanningssektoren. Nasjonale prøver gjennomføres på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk. På 9. trinn i lesing og regning. På 9. trinn gjennomføres samme prøve som elevene hadde på 8. trinn. Gjennomføringen gikk uproblematisk. Ski kommune har som målsetninger at kommunen skal være blant den beste tredjedelen av landets kommuner og at man skal ha en positiv utvikling fra år til år. Selv om målet er definert slik det er, er det viktig å understreke at de nasjonale prøvene først og fremst skal brukes til videre læring for elevene og som en del av underveisvurderingen. I det følgende vil resultatene på nasjonale prøver høsten 2013 presenteres både på kommunenivå og skolenivå. Tilstandsrapport for skole og SFO 10

11 Om tolkning av resultatene På nasjonale prøver på 5. trinn plasseres den enkelte elev på ett av tre mestringsnivåer ut fra hvor mange poeng han fikk på den aktuelle prøven. På nasjonalt nivå skal fordelingen av elever på de tre mestringsnivåene være tilnærmet lik fra år til år. Det skal være om lag 25 % på mestringsnivå 1, om lag 50 % på mestringsnivå 2 og om lag 25 % på mestringsnivå 3. Mestringsnivå 1 er lavest og mestringsnivå 3 er høyest. På nasjonale prøver på ungdomstrinnet plasseres den enkelte elev på ett av fem mestringsnivåer ut fra hvor mange poeng han fikk på den aktuelle prøven. På nasjonalt nivå skal fordelingen av elever på de tre mestringsnivåene være tilnærmet lik fra år til år. Det skal være om lag 10 % på mestringsnivå 1, om lag 20 % på mestringsnivå 2, om lag 40 % på mestringsnivå 3, om lag 20 % på mestringsnivå 4 og om lag 10 % på mestringsnivå 5. Mestringsnivå 1 er lavest og mestringsnivå 5 er høyest. Resultatene presenteres ved hjelp av en relativ skala, det vil si at resultatene for en skole eller kommune må ses i sammenheng med alle elever i Norge dette året. Tallene må altså forstås som hvor godt elevene på en skole eller i en kommune mestrer grunnleggende ferdigheter sammenlignet med alle andre elever i samme årskull det aktuelle året. Nasjonale prøver måler ikke utvikling over tid. Det innebærer at endringer fra ett år til ett annet ikke kan tolkes sikkert som en reell endring i hvor godt elevene mestrer grunnleggende ferdigheter. For eksempel betyr et høyere snitt for én skole i år sammenlignet med i fjor, at årets elever sammenliknet med sitt årskull har gjort det bedre enn fjorårets elever gjorde sammenliknet med sitt årskull. Årsakene til dette kan være at årets elever mestrer grunnleggende ferdigheter bedre, at andre elever har prestert svakere eller en kombinasjon av disse. Tallene i Skoleporten sier ikke noe om årsakene, bare om den relative endringen. Endringer fra ett år til ett annet må derfor tolkes med forsiktighet. I oversikten under er det derfor tatt med resultater for Ski kommune sammenlignet med Akershus fylke, nasjonalt, kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) i tillegg til hver enkelt skoles resultater. I all statistikk vil små skoler være sårbare for enkeltprestasjoner. Én enkelt elev som presterer svært godt eller svært svakt vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en liten skole enn på en stor skole. Tall for små skoler må derfor tolkes med ekstra varsomhet. Et svært godt eller svært svakt gjennomsnitt for en liten skole, kan være et utslag av én eller noen få elever og dermed gi mindre informasjon om årets elevkull. Det er alltid viktig å se tallene i sammenheng med det man vet om skolen og kommunen fra før. Det er fra år til år utfordrende å kunne oppnå signifikante forbedringer, men et systematisk og målrettet arbeid innenfor gitte, felles satsningsområder vil kunne resultere i vedvarende forbedring på sikt. For at en endring skal være signifikant, må det være en forskjell på min. 0,2 på 5. trinn (3-delt skala) og minimum 0,3 på ungdomstrinnet (5-delt skala). Skoleeier og ledelsen ved den respektive skole følger utviklingen nøye. Tilstandsrapport for skole og SFO 11

12 Nasjonale prøver 5.trinn (AF = Akershus fylke, N = Nasjonalt og KG13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner)). 5.trinn høsten 2013 Lesing Regning Engelsk AF N KG13 AF N KG13 AF N KG13 Ski kommune 2,1 2,1 2,0 2,0 2,1 2,1 2,0 2,0 2,1 2,1 2,0 2,0 Bøleråsen skole 2,1 2,2 2,2 Finstad skole 2,0 1,9 2,1 Hebekk skole 2,1 2,0 2,2 Kråkstad skole 2,0 2,2 2,0 Langhus skole 2,3 2,1 2,3 Siggerud skole 1,7 2,0 1,8 Ski skole 2,3 2,1 2,1 Vevelstadåsen skole 1,8 2,1 2,0 I engelsk skårer årets kull 0,1 poeng høyere enn 2012 og i lesing og regning likt som de to foregående år. Generelt ser vi at resultatene er stabile. Vi skårer høyere enn sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 13) og landet for øvrig og likt med Akershus fylke. Endringene på kommunenivå er ikke signifikante. Vi ser imidlertid at det er forskjeller mellom skolene. I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 1 % av elevene fritak fra de nasjonale prøvene på 5. trinn. Landsgjennomsnittet ligger på 4,2 % og Akershus 2,9 % fritak. Resultatene viser at målsetningen om å være blant den beste tredjedelen er oppnådd i lesing, regning og engelsk i inneværende skoleår. Nasjonale prøver ungdomstrinn 8.trinn høsten 2013 Lesing Regning Engelsk AF N KG13 AF N KG13 AF N KG13 Ski kommune 3,2 3,1 3,1 3,1 3,1 3,2 3,1 3,1 3,0 3,1 3,0 3,0 Haugjordet u.skole 3,2 3,0 3,0 Kråkstad skole 3,6 3,7 3,2 Siggerud skole 2,8 2,9 2,6 Ski ungdomsskole 3,3 3,2 3,1 Resultatene på 8. trinn i engelsk og lesing er likt eller viser ingen signifikant endring fra tidligere år. Det samme gjelder regning, selv om det er en nedgang på 0,2 poeng, regnes dette ikke som signifikant. Vi ligger på samme nivå eller over sammenlignbare kommuner og nasjonalt. Vi skårer noe under Akershus fylke. I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 1 % av elevene fritak fra de nasjonale prøvene. Landsgjennomsnittet ligger på 2,5 % og Akershus 4,2 % fritak. Resultatene viser at målsetningen om å være blant den beste tredjedelen er oppnådd i lesing, regning og engelsk. Tilstandsrapport for skole og SFO 12

13 9.trinn høsten 2013 Lesing Regning AF N KG13 AF N KG13 Ski kommune 3,6 3,6 3,4 3,5 3,5 3,5 3,4 3,4 Haugjordet 3,6 3,5 Kråkstad skole 3,6 4,0 Siggerud skole 3,7 3,4 Ski ungdomsskole 3,5 3,5 Resultatene på 9. trinn, lesing og engelsk, viser noe bedre resultater enn tidligere år, men heller ikke her er endringen signifikant. Vi ligger over sammenlignbare kommuner og landet for øvrig, og likt med Akershus fylke. I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 0,7 % fritak fra de nasjonale prøvene. Landsgjennomsnittet ligger på 2,8 % og Akershus 1,8% fritak. Resultatene viser at målsetningen om å være blant den beste tredjedelen er oppnådd i lesing og regning i inneværende skoleår. Tilstandsrapport for skole og SFO 13

14 Karakterer, eksamensresultat, grunnskolepoeng og overgang til videregående opplæring Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6 og viser svært god kompetanse og svakeste karakter er 1 og viser svært lav kompetanse. Karakterene vises som gjennomsnitt. Vurdering Snitteksamenskarakter i norsk viser at kommunen ligger noe under de vi sammenligner oss med. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i Ski kommune er lik kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå, marginalt under Akerhus fylke. Snittkarakteren på eksamen i matematikk er høyere enn kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå. Marginalt under Akerhus fylke. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i Ski kommune er over kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå og lik Akerhus. Tilstandsrapport for skole og SFO 14

15 Snittkarakteren i engelsk ligger marginalt under de kommunen sammenligner seg med på skriftlig eksamen. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i Ski kommune er marginalt under Akerhus, men likt som kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Vurdering Resultatene for Ski kommune har vært relativt stabile de siste årene, men med en svak nedgang (0,3 poeng) fra skoleåret 2011/2012 til 2012/2013. Ski er allikevel blant den beste tredjedelen av kommunene i landet. Ski kommune skårer bedre enn landet for øvrig, noe bedre enn kommunegruppe 13, men lavere enn Akershus. Tilstandsrapport for skole og SFO 15

16 Gjennomføring Oversikten viser hvor mange elever som er registrerte i videregående opplæring samme år som de avslutter grunnskolen. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. 97,8 % av elevene som gikk ut av 10. klasse, har begynt på videregåendee skole eller fagopplæring. Noen elever begynner på private skoler eller folkehøyskoler og omfattes ikke av denne prosentandelen. Ungdomsskolene har nært samarbeid med kommunens PPT og regionens PPT for videregående og Oppfølgingstjenesten i fylket med tanke på elever som har behov for særskilt oppfølging. Tilstandsrapport for skole og SFO 16

17 Skolene Bøleråsen skole Skolens profil Bøleråsen skole er en 3-parallellers barneskole med 455 barn og 58 medarbeidere. Skolen ble åpnet i 1993 og feiret 20-årsjubileum høsten Skolen har vokst i takt med utbyggingen på Bøleråsen, og er påbygd i to omganger. Satsningsområdene våre har blant annet vært lesing og leseutvikling. Skolen har leseveiledere som er opptatt av å vedlikeholde god praksis og å holde skolen oppdatert om hva som skjer på forskningsfronten innen leseopplæring. Et satsingsområde nå er å utvikle et årshjul med matteveileder. De siste årene har vi hatt spesielt fokus på utvikling av elevers sosiale ferdigheter. Vi har bygget opp et system som skolens ressursteam administrerer. Det er satt av timer til sosiallærer og bygd opp en verktøykasse med flere konkrete tiltak. Ansatte tar fatt i utfordringer raskt, det er derfor en styrke at flere av skolens ansatte behersker verktøyene og bidrar til å gjøre skolen mer robust. Ressursteamet har også hatt stor nytte av kommunens øvrige hjelpeapparat som PPT og Familiens Hus. Skolen bærer preg av mange års bruk uten tilstrekkelig vedlikehold. Vi er derfor svært fornøyd med at skolekjøkkenet har fått en etterlengtet oppgradering. Dagens situasjon gjør det langt enklere å tilberede/oppbevare sunn og ernæringsriktig mat. Skolen har ansatt en erfaren og dyktig kokk på SFO. Vi har gjort gode erfaringer med organiseringen av personalet på SFO. Alt ansvar for pedagogisk utviklingsarbeid ligger hos inspektøren, som ansvarlig pedagog. Annet arbeid som turnuser, vikarordninger, innkjøp, aktivitetsplaner ivaretas av to erfarne baseledere. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever År Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 17,89 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 21 Antall andre tilsatte: 3 Antall barn på SFO: 189 Herav hele plasser: 176 Antall ansatte på SFO: 17 Tilstandsrapport for skole og SFO 17

18 Resultater læringsmiljø (elevundersøkelsen gjennomført høsten 2013) Indikator og nøkkeltall Sosial trivsel Trivsel med lærerne Mestring Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Mobbing på skolen Motivasjon Faglig veiledning ,4 4,3 4,6 4,7 3,8 4 4,3 4,2 4 4,1 4,1 3,3 3,8 4,2 3,7 2,7 3,2 3,7 2,9 1,3 1,3 1,4 1,3 4,1 4,4 4,4 4,4 2,9 3,8 3,7 2,9 Årets tall fra Udir er ikke tilgjengelige, i tillegg til at det er mange nye spørsmål som gjør det vanskelig å sammenlikne resultatene med tidligere års. Vi har likevel valgt å se på trender vi finner knyttet til overskrifter og spørsmål som faller sammen for de to siste års 7.-trinns kull. Trivsel: en tendens til en viss økning (+ 0,2) Motivasjon: samme tendens som ovenfor (+ 0,3). Arbeidsforhold og læring: tilsvarende positive tendens Arbeidsro i timene: + 0,5 Nok utfordringer: + 0,24 Klarer arbeidsoppgaver på egenhånd: + 0,2 Forstår når læreren gjennomgår og forklarer: + 0,28 Mobbing/trygt miljø: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene: 4,83 mot 4,66 tidligere sier de ikke er blitt mobbet i det hele tatt. Har du vært med på å mobbe en eller flere: Samme antall som tidligere (4,88) sier de ikke har i det hele tatt. Pleier elevene å si fra til lærerne hvis noen blir mobbet: en økning på 0,16 (fra 3,51 til 3, 67) sier fra nå. En utfordring er å få flere til å si fra når de ser mobbing, eller opplever at de mobbes selv. Vi ser av svarene at ikke alle forteller at de blir mobbet, og vi ser også at dette skjer stort sett utenfor skolen og på nett og mobil. Fremdeles virker det som en del av elevene ikke vet hva det egentlig spørres om. Tilstandsrapport for skole og SFO 18

19 Vurdering av resultater på nasjonale prøver Resultater grunnleggende ferdigheter (nasjonale prøver gjennomført høsten 2013) 5.trinn Skolens vurdering av resultater på 5.trinn Gjennomsnittlig fritak: 0,97% Ikke deltatt: 0,1 % Engelsk: Resultatene har gått opp, gjennomsnittstallet for skolen ligger 0,1 poeng over fjorårets trinn. Vi ligger også over gjennomsnittet i kommune, fylke og nasjonalt nivå. Trinnet har flere på nivå 2 og 3 enn kommune og fylke for øvrig. Vi ser at i engelsk skiller ikke tospråklige elever seg ut på samme måte som i regning. En trend vi har sett over flere år. Lesing: Gjennomsnittstallet for skolen forholder seg stabilt, og likt med kommune- og fylkesnivå, men over nasjonalt nivå. Skolen hatt som mål å løfte elevene fra nivå 1 opp til nivå 2. Vi har en forholdsvis liten andel på nivå 1 (8%) mot en stor andel elever på nivå 2 (69,3%)- større enn kommune og fylke, og færre på nivå 3 enn kommune og fylke. Regning: Resultatene ligger over kommunen, fylket og nasjonalt. Skolen har 0,1 poeng lavere enn resultatet fra fjor, men med en profil (fordeling) på de tre nivåene som er svært lik fjoråret. Sammenlikning med tidligere år: Vi mener det er lite heldig å sammenlikne ett år med tidligere år, da det er klasser med ulike forutsetninger og rammevilkår vi da sammenlikner. Gjennomsnittstallene sier lite om hvordan elevene fordeler seg på de tre nivåene. Ser vi på resultatene i lesing i 2012 og 2013 har vi færre elever på nivå 1 i år enn i fjor, selv om fjorårets trinn hadde færre elever i klassene, færre med IOP og færre tospråklige. Profilen var lik med en stor andel av elever på nivå 2. Elementer vi mener har bidratt til årets resultater: Engelsk: Skolens valg av læreverk med flere og lengre tekster, bruk av tilpassede tekster tilsvarende veiledet lesing i norsk, og bruk av opplegg på smarte tavler fra småskoletrinnet. Tilstandsrapport for skole og SFO 19

20 Lesing: Bruk av systemtiltak og systematisk bruk av leseveiledere. Skolen har en leseplan som setter forventninger og tiltak i system. Leseveilederne jobber direkte med elevene og veileder lærere og foresatte. Veiledet lesing i norsk, det vil si nivåtilpasset leseopplæring. Regning: Særlig når det gjelder regning og lesing ser vi at er det elever med tospråklig bakgrunn som havner på nivå 1. Dette er en utfordring vi vil ta tak i videre. Vi ønsker også å motivere flere elever som er på nivå 2 og 3 til ytterligere innsats ved å rette systemtiltak i større grad mot disse gruppene. Vurdering av resultatene på 8.trinn og en vurdering av utvikling for elevgruppen fra 5.trinn til 8.trinn Lesing: Vi ser at elevene på 8. trinn fordeler seg med 27,5 % på de to laveste nivåene, 42 % på nivå 3 (i midten) og 30,4% på de to øverste nivåene. På nasjonal prøve på 5. trinn fordelte elevene seg med 23,9 % på nivå 1, 46,5på nivå 2, og 29,6 på nivå 3. Utviklingen for elevgruppen har vært noe negativ med avgang fra midtre nivå til de lavere nivåene. Engelsk: Vi ser at elevene på 8. trinn fordeler seg med 12,7 % i de to laveste nivåene, 50 % på nivå 3 (i midten) og 25 % på de to øverste nivåene. På nasjonal prøve på 5. trinn fordelte elevene seg med 28,2 % på nivå 1, 54,9 % på nivå 2 og 16,9 på nivå 3. Utviklingen for elevgruppen her har vært positiv i den forstand at det er færre på de laveste nivåene, færre i midten enn for tre år siden, og flere på de to øverste nivåene enn for tre år tilbake. Regning: Vi ser at elevene på 8. trinn fordeler seg med 27,5% på de to laveste nivåene, 47,8% på det midterste nivået og 20,3% på de to øverste nivåene. På nasjonale prøver i 5. trinn fordelte elevene seg med 31% på nivå 1, 46,5% på nivå 2 og 22,5% på nivå 3. Vi ser en tendens til at elever på de nederste nivåene har hevet seg, men ser færre på de to øverste. På dette trinnet ble det arbeidet med grunnleggende ferdigheter og repetisjon fra småklassene, da mye måtte hentes opp. Generelt om trinnet: I rapporten fra 2010 skrev vi at mange elever på trinnet hadde IOP, og slet med grunnleggende ferdigheter. Flere elever med atferdsproblemer forstyrret også læringsmiljøet over lengre tid. De tospråklige elevene skåret lavt, noe vi ser også gjelder nå på 8.trinn. På trinnet ble det særlig arbeidet med å få arbeidsro, og med tiltak overfor mange enkeltelever, også siste året på barnetrinnet. Vi ser at flere av disse elevene er de samme som nå skårer lavt i 8. Vi ser også at elever vi måtte presse for å få til å yte, nå skårer lavere enn hva vi mener de har som sitt potensiale. Tilstandsrapport for skole og SFO 20

21 Finstad skole Skolens profil Finstad skole er en 1-7 skole med SFO. Årstrinnene veksler mellom å være to- og treparallelle, og gruppene har gjennomsnittlig i overkant av 20 elever. Skolens elevtall er økende, og elevkapasiteten på skolen er 495 elever. Skolens satsningsområder i 2013 har i tråd med kommunens handlingsplan for barnehage, skole og SFO, vært å jobbe med sosiale ferdigheter ved hjelp av PALS-programmet og grunnleggende ferdigheter med fokus på lesing og begrepslæring. Skolen har samtidig hatt fokus på videreutvikling av digitale ferdigheter, både blant elever og ansatte. Finstad skole er en VI-skole og skolens visjon er Sammen for læring. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever År Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 16,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 20,5 Antall andre tilsatte: 15 Antall barn på SFO: 213 Herav hele plasser: 169 Antall ansatte på SFO: 18 Tilstandsrapport for skole og SFO 21

22 Resultater læringsmiljø (elevundersøkelsen gjennomført høsten 2013) Indikator og nøkkeltall Sosial trivsel Trivsel med lærerne Mestring Faglig utfordring Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Mobbing på skolen Motivasjon ,7 4,5 4,6 4, ,5 3,2 3,3 1,1 1,3 4,5 4, ,7 4,5 4,1 4 4,2 4 3,9 3,3 4,2 4,2 3,9 1,1 1,3 4,3 4,2 Indikatorer og nøkkeltall Trivsel 4,6 Motivasjon 4,0 Hjem-skole 4,1 Støtte fra lærere 4,4 Arbeidsforhold og læring 3,9 Vurdering for læring 3,9 Medvirkning 3,3 Regler på skolen 3,8 Trygt miljø 3,9 Kommentarer til elevundersøkelsen 2013 I og med at spørsmålene og strukturen er betydelig endret inneværende år er det vanskelig å sammenligne nøkkeltall med tidligere år. Jeg har imidlertid tatt utgangspunkt i hovedindikatorene og regnet ut snitt av tilhørende spørsmål. Trivsel: Det store flertall sier at de trives svært godt på skolen og har noen å være sammen med i pausene. Ingen gir uttrykk for at de ikke trives noe særlig eller ikke trives i det hele tatt. Det er heller ingen som svarer at de sjelden eller aldri har noen medelever å være sammen med i pausene. Motivasjon: Flertallet gir uttrykk for at de er interessert i å lære, gleder seg til å gå på skolen og prioriterer skolearbeidet. Noen få gir uttrykk for at de ikke gleder seg til å gå på skolen og ikke prioriterer skolearbeidet. Hjem - skole: Flertallet opplever at de hjemme viser interesse for skolearbeidet, gir god leksehjelp, har forventninger og oppmuntrer dem i skolearbeidet. Noen få opplever at de sjelden eller aldri får hjelp til lekser hjemme eller blir oppmuntret til skolearbeidet. Støtte fra lærere: Flertallet opplever at lærerne bryr seg om dem, har tro på at de kan gjøre det bra på skolen, behandler dem med respekt, og at de får hjelp av lærerne. Ingen opplever at én eller flere av lærerne mangler de ovennevnte egenskapene. Flertallet opplever at de kan be læreren om hjelp og får det. Noen få (prikket resultat) ber ikke læreren om hjelp hvis det er noe de ikke får til. Arbeidsforhold og læring: Opplevelsen av arbeidsro varierer, men flertallet er litt enige eller helt enige i at det er arbeidsro i timene. Skolearbeidets status er varierende i klassen, men også her er flertallet litt enig eller helt enig i at det er viktig. Flertallet er større når det gjelder enighet om at lærerne mener det er greit å lære av sine feil. De fleste opplever å få utfordringer, men en betydelig andel mener de kun får det i noen få fag. Flertallet opplever at de får oppgaver og lekser de kan mestre på egenhånd, og at lærer gjennomgår på en forståelig måte. Vurdering for læring: Flertallet mener at lærer forklarer målene og hva som bli vektlagt på en Tilstandsrapport for skole og SFO 22

23 forståelig måte, og at de får god tilbakemelding på det som er godt utført arbeid. Samtaler med lærerne om hvordan man skal bli bedre i fagene er også de fleste fornøyd med, men det er samtidig et mindre, men betydningsfullt antall elever som opplever dette i svært få fag. Tilbakemeldinger til elevene er på et akseptabelt nivå, men er samtidig et område der det er potensial for utvikling. Medvirkning: Flertallet av elevene opplever at de i noen fag kan være med på foreslå hvordan man kan arbeide med fagene. Flertallet opplever at de i stor grad eller noen grad kan delta i elevrådsarbeid. Opplevelsen av å bli hørt er varierende. Flertallet opplever at de ofte eller noen ganger er med på å lage regler for hvordan de skal ha det i gruppen. Regler på skolen: Det store flertallet vet hvilke regler som gjelder og opplever at de voksne sørger for at reglene blir fulgt. Om de voksne reagerer på samme måte oppleves ulikt og meningene er mer jevnt fordelt utover skalaen. Trygt miljø: Det store flertallet opplever at de voksne synes det er viktig at elevene er greie mot hverandre, og at de voksne reagerer dersom det er overtredelser. Et betydelig antall elever opplever at man i klassen gjør narr av hverandre hvis noen gjør feil, men flertallet mener igjen at de har noen å snakke med i klassen ved behov. De aller fleste er fornøyd med skolehelsetjenesten. Resultater grunnleggende ferdigheter (nasjonale prøver gjennomført høsten 2013) 5.trinn Vurdering av resultater på nasjonale prøver Skolens vurdering av resultater på 5.trinn Gjennomsnittlig fritak: 1,2% Ikke deltatt: 0 Engelsk Resultatene viser at engelskferdighetene er på samme nivå som tidligere år, sett bort i fra fjoråret som hadde et noe lavere resultat. Resultatene for årets trinn viser at prosenten som er på mestringsnivå 2 er noe høyere enn kommunalt og nasjonalt nivå. Prosenten som når mestringsnivå 3 er litt lavere enn på kommunalt nivå, men høyere enn på nasjonalt nivå. Prosentandelen på mestringsnivå 1 er noe lavere enn på kommunalt nivå og betydelig lavere enn på nasjonalt nivå. Tilstandsrapport for skole og SFO 23

24 Lesing Resultatene viser at leseferdighetene har holdt seg stabilt sammenlignet med fjoråret. Resultatene for årets trinn viser at prosenten som er på mestringsnivå 2 er betydelig høyere enn sammenlignet med kommunalt og nasjonalt nivå. Prosenten som når mestringsnivå 3 er lavere enn på kommunalt og nasjonalt nivå, og prosenten på nivå 1 omtrent på samme nivå. Dette indikerer at man har en stor gruppe elever som behersker lesing godt, men samtidig at det er mange som ved fortsatt trening på blant annet ord og begreper, samt tekniske leseferdigheter vil kunne øke sine leseferdigheter til et høyere nivå i fremtiden. Det må også jobbes videre med å heve de som strever mest. Regning Resultatene viser at regneferdighetene er noe lavere enn foregående år. Resultatene for årets trinn viser at prosenten som er på mestringsnivå 2 er noe høyere enn sammenlignet med kommunalt og nasjonalt nivå. Prosenten som når mestringsnivå 3 er lavere enn på kommunalt og nasjonalt nivå, og prosenten på nivå 1 er høyere enn på kommunalt nivå og omtrent likt som nasjonalt nivå. Dette indikerer at man har en gjennomsnittlig stor gruppe elever med gode regneferdigheter, men samtidig en forholdsvis stor gruppe elever som trenger å få hevet sine regneferdigheter fra det laveste nivået. Sammenlikning med tidligere år: Engelsk: Nivået er kommet tilbake til samme nivå som tidligere før, men unntak av fjoråret som hadde et noe lavere resultat. Lesing: Nivået er på samme nivå som året før, men årene før dette har hatt høyere resultater. Regning: 3 Resultatene viser at regneferdighetene er lavere enn foregående år. Resultater vil for øvrig alltid variere noe fra år til år avhengig av elevgruppene, og årets resultater er innenfor det vi vurderer som det normale og akseptable. Elementer vi mener har bidratt til årets resultater: Engelsk: Elevene på årstrinnet har vist en særlig interesse for engelskfaget, og lærere har benyttet varierte undervisningsmetoder for å legge til rette for læring i faget. Lesing: Skolen har over tid jobbet systematisk med elevene i forhold til leseopplæringen gjennom systemtiltak som for eksempel lesekurs. Skolen har leseveiledere som jobber med elevrettede tiltak, samt veiledning av personalet. Veiledet lesing har vært praktisert som metode og trinnet har hatt mye fokus på lesing. Skolens handlingsplan for lesing og skriving gir retningslinjer og veiledning for arbeidet med lesingen. Regning: Resutatene er nedadgående, noe skolen vil ta tak i fremover. Flere av elevene som havnet på mestringnivå 1 er for øvrig tospråklige og hadde klart seg atskillig bedre om de hadde fått hjelp til lesing av oppgaver og ekstra tid. Dette er en erfaring skolen vil ta med seg videre. Tilstandsrapport for skole og SFO 24

25 Vurdering av resultatene på 8.trinn og en vurdering av utvikling for elevgruppen fra 5.trinn til 8.trinn Lesing Resultatene viser at leseferdighetene for skolens avgiverelever på 8. trinn har et snitt på 3,3 og er høyere enn på nasjonalt nivå, der snittet er 3,1. Dette var et trinn med gode resultater da de gikk på 5. trinn (snitt 2,2), og lå over nasjonalt nivå (snitt 2,0). Resultatene viser at elevene er spredt forholdsvis jevnt over de 5 nivåene. Det som utmerker seg er at man har en større gruppe elever som er på mestringsnivå 1 enn på nasjonalt nivå, en mindre gruppe på mestringsnivå 3 og en større gruppe på mestringsnivå 4. Vurderer man utviklingen i forhold til snitt har skolen klart å holde læringstrykket oppe. Engelsk Resultatene viser at engelskferdighetene for skolens avgiverelever på 8. trinn har et snitt på 2,9 og er noe lavere enn på nasjonalt nivå, der snittet er 3,0. Trinnet hadde gode resultater da de gikk på 5. trinn (snitt 2,1) og lå over nasjonalt nivå (snitt 2,0). Resultatene viser at flertallet av elevene er spredt gjennomsnittlig jevnt over nivå 2, 3 og 4 sammenlignet med nasjonalt nivå. Det som utmerker seg er at man har en større gruppe elever som er på mestringsnivå 1 enn på nasjonalt nivå og en mindre gruppe på mestringsnivå 5. Utviklingen har vært noe negativ for elevgruppen når man vurderer resultatene i forhold til snitt. Regning Resultatene viser at regneferdighetene for skolens avgiverelever på 8. trinn har et snitt på 3,4, og dette er høyere enn på nasjonalt nivå, der snittet er 3,1. Trinnet hadde gode resultater da de gikk på 5. trinn (snitt 2,1) og lå over nasjonalt nivå (snitt 2,0). Resultatene viser at antall elever på nivå 4 er betydelig høyere enn på nasjonalt nivå. Prosenten på nivå 5 er også noe høyere enn på nasjonalt nivå. Prosenten på nivå 2 og 3 er lavere enn på nasjonalt nivå, mens prosenten på nivå 1 er betydelig høyere. Dette indikerer at det er en svært stor gruppe elever som mestrer på høyt nivå, men samtidig en stor gruppe som sliter med faget på laveste nivå. Vurderer man utviklingen i forhold til snitt har skolen klart å holde læringstrykket oppe. Tilstandsrapport for skole og SFO 25

26 Hebekk skole Skolens profil Hebekk skole er en barneskole med 372 elever. Skolen er bygd for to paralleller, men vi har nå tre parallelle klasser på trinn. Ca 200 av elevene går på SFO, som har et godt og variert tilbud til barna med ulike aktiviteter og varme måltider nesten daglig. Våre satsingsområder er klasseledelse/et godt skolemiljø, lesing, IKT og KOM! KOM står for kreativt oppvekstmiljø og er et spennende samarbeidsprosjekt, som vi deltar på i samarbeid med Kontra Kulturskole. Satsingsområdet på SFO er gruppeledelse og mat og helse. Vi er nå inne i det fjerde året som PALS-skole, der arbeidet for et godt læringsmiljø med god klasseledelse står sentralt. Via PALS-arbeidet har vi fått på plass gode systemtiltak for elever med mer behov for tilpasset opplæring. Vår største utfordring er plassmangel. Vi har pr. dags dato to paviljonger, og ser derfor frem til rehabilitering og utvidelse av skolen, som etter planen skal starte i Skolefakta - lever og undervisningspersonale År Antall elever År Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 16,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 20,66 Antall andre tilsatte: 2 Antall barn på SFO: 201 Herav hele plasser: 182 Antall ansatte på SFO: 19 Tilstandsrapport for skole og SFO 26

27 Resultater læringsmiljø (elevundersøkelsen gjennomført høsten 2013) Indikator og nøkkeltall Sosial trivsel Trivsel med lærerne Mestring Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Mobbing på skolen Motivasjon Faglig veiledning ,3 4,6 4,7 4,6 4,1 4,5 4,2 4,1 4 4,1 3,9 3,9 4,1 3,7 3,8 3,1 3,2 3,1 2,7 1,2 1,3 1 1,2 4 4,4 4,2 4,1 3,6 4,4 3,6 3,6 NB! Da det er helt nye spørsmål i undersøkelsen fra høsten 2013, er det vanskelig å sammenlikne fra tidligere år. Skårene i form av nøkkeltall er vanskelig å angi riktig, da disse foreløpig ikke er lagt ut i Skoleporten. I oversikten under har vi skrevet noen generelle kommentarer for indikatorene som er benyttet tidligere. Indikator og nøkkeltall Sosial trivsel Trivsel med lærerne Mestring Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Mobbing på skolen Motivasjon Faglig veiledning kommentarer Hovedvekten av elevene trives svært godt eller godt. Det er ingen som svarer at de ikke trives. Dette gjelder både trivsel generelt og trivsel i friminuttene. Hovedvekten svarer at de trives med lærerne i de aller fleste fag. Hovedvekten opplever også at lærerne bryr seg om elevene og at de viser respekt for elevene. På spørsmålet «Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp» svarer hovedvekten på «ofte». Det er ingen som svarer at de «sjelden» eller «aldri» får det til. Hovedvekten for de ulike spørsmålene innen medvirkning og elevdemokrati ligger på «i stor grad» eller «ofte», nest beste svaralternativ. Likevel er det et større spik på svarene for denne indikatoren sammenliknet med andre. På dette området er elevene minst fornøyde. Når det gjelder områdene «luften i klasserommene», «temperatur i klasserommene», «toaletter og garderober», er elevene svært lite fornøyde. Mange er også lite fornøyde med renholdet. Overvekten av elevene er derimot svært godt eller fornøyde med lærerbøker/utstyr og uteområdet. På spørsmålet «Har du blitt mobbet på skolen de siste månedene» svarer nesten alle «ikke i det hele tatt». Det er ingen som svarer at de har blitt mobbet omtrent 1 gang i uken eller flere ganger i uken. På de ulike spørsmålene for motivasjon svarer nesten alle på de to beste svaralternativene. De er interesserte i å lære på skolen og de liker skolearbeidet «godt» eller «svært godt». På disse spørsmålene spriker svarene fra elevene. Mange svarer midt på treet. Faglig veiledning og underveisvurdering er et område vi må jobbe mer med. Tilstandsrapport for skole og SFO 27

28 Resultater grunnleggende ferdigheter (nasjonale prøver gjennomført høsten 2013) 5.trinn Gjennomsnittlig fritak: 0% Ikke deltatt: 0% Vurdering av resultater på nasjonale prøver Skolens vurdering av resultater på 5.trinn Generelt for alle prøvene: Samtlige elever på 5. trinn gjennomførte nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk til tross for utfordringer på trinnet. Vi hadde ingen fritak. Det er vi godt fornøyde med. Engelsk: Elevenes resultater i engelsk ligger over snittet for Ski, fylket og landet. Dette er vi godt fornøyde med. Vi hadde få elever på nivå 1 totalt. I engelsk ser vi mindre forskjeller i kjønn. Jentene skårer litt høyere enn guttene totalt. Vi har hatt satt inn faglærer i engelsk på 4. trinn, som har jobbet systematisk og målrettet med faget. Utvidelse av ordforråd, leseforståelse og lesestrategier har blant annet blitt vektlagt. Lesing: Elevenes resultater i lesing ligger på snittet for Ski og fylket og over snittet for landet. Vi har elever som strever og som har ligget i gråsonen over lang tid. Lesing er et satsingsområde, og lærerne jobber bevisst med lesestrategier/læringsstrategier. Vi ser store kjønnsforskjeller i lesing i år. Det er langt flere gutter enn jenter som ligger på nivå 1 og mange flere jenter enn gutter som ligger på nivå 3. Regning: Elevenes resultater i regning ligger under snittet for Ski og fylket og på snittet for landet. Dette er vi ikke fornøyde med. Vi har for mange elever som ligger på nivå 1 og for få elever totalt på nivå 3. Kjønnsmessig har vi flere gutter på nivå 3 sammenliknet med Tilstandsrapport for skole og SFO 28

29 jenter. Vi har hatt gode resultater i regning i flere år, derfor har vi brukt ekstra tid på analysen i personalet. Se under. Sammenlikning med tidligere år: Innledningsvis vil vi påpeke at elevkullenes forutsetninger er ulike fra år til år. Dette gjør det vanskelig å sammenlikne, men vi kan se noen tendenser på hvordan vi jobber som skole. Resultatene i engelsk har gått opp sammenliknet med tidligere år, bortsett fra i Det handler om systematisk jobbing over tid og faglærere som brenner for engelskfaget. Resultatene i lesing har holdt seg stabile over mange år. Dette tyder på at vi jobber systematisk med lesing i personalet som helhet. I fjor utviklet vi en ny plan for leseopplæringen på skolen. Resultatene i regning har gått ned sammenliknet med tidligere år. Forklaringen kan være flere, men vi ser at vi må jobbe enda mer systematisk i matematikkfaget, gjøre opplæringen mer variert og bruke konkretiseringsmateriell for å få frem matematikkforståelsen til elevene. Elementer vi mener har bidratt til årets resultater: Vi har generelt brukt tid på forberedelser av prøvene der lesing er vektlagt. Vi hadde nasjonale prøver som tema på to foreldremøter for 4. trinn der leseveileder og rektor deltok. Vi har over mange år innarbeidet gode rutiner og strategier i lesing blant lærerne. Vi kan jobbe enda mer for å få opp leselysten til elevene og for å få guttene enda mer på. I årets kull har vi flere elever som har store leseutfordringer og som ligger i gråsonen, selv om vi har gjennomført og gjennomfører systemtiltak i lesing. Faglærer i engelsk på småskoletrinnet, lærer som brenner for engelskfaget, mener vi er medvirkende til gode resultater i engelsk. Vedrørende årets resultater i regning ser vi at vi må jobbe mye mer på data med prøveformen multiple choice(flervalgsspørsmål). Prøveformen krever gode lesestrategier i regning. Elevene må kunne trekke ut det som er essensielt for å løse oppgavene. Ikke minst; elevene må benytte kladdeark. I ettertid av årets prøve i regning så vi at alt for få hadde benyttet kladdearket godt nok. Vi ser også at vi må jobbe mer med elevenes utholdenhet. Det er lenge for en 5. klassing å sitte med en prøve i 90 minutter. Her må vi øve. Vi ser at vi må jobbe mer med varierte tilnærmingsformer i matematikkfaget og benytte konkretiseringsmateriell i større grad for å få opp forståelsen. Vi må gi lærerne kompetanseheving på hvordan vi kan jobbe i matematikkfaget. Vi bør vurdere om vi skal legge opp mer systemtiltak innenfor matematikkfaget, men dette betinger at ressursene strekker til. Vi ser også et behov for å stimulere de flinkeste elevene i enda større grad. Tilstandsrapport for skole og SFO 29

30 Vurdering av resultatene på 8.trinn og en vurdering av utvikling for elevgruppen fra 5.trinn til 8.trinn Generelt er vi fornøyde med at vi over flere år har klart å holde det faglige trykket oppe på mellomtrinnet både i lesing, regning og engelsk. Lesing: 5. trinn 2010: 2,2 i snitt (Ski kommune hadde snitt på 2,0) 8. trinn 2013: 3,4 i snitt (Ski kommune hadde snitt på 3,2) Vi hadde ingen elever på laveste nivå i lesing på 8. trinn. Elevene våre presterer bedre enn snittet for Ski kommune både i 2010 og i Vi har klart å holde det faglige trykket oppe på mellomtrinnet. Dette er vi meget godt fornøyde med. Engelsk: 5. trinn 2010: 2,4 (Ski kommune hadde snitt på 2,0) 8. trinn 2013: 3,4 (Ski kommune hadde snitt på 3,0) Vi hadde ingen elever på laveste nivå i engelsk på 8. trinn. Elevene våre presterte betydelig bedre enn snittet for Ski kommune både i 2010 og i Vi har klart å holde det faglige trykket oppe i engelsk med gode faglærere. Dette er vi meget godt fornøyde med. Regning: 5. trinn 2010: 2,1 (Ski kommune hadde snitt på 2,0) 8. trinn 2013: 3,2 (Ski kommune hadde snitt på 3,1) Vi hadde svært få elever på nivå 1 og 2. Elevene våre presterte noe bedre enn snittet for Ski kommune både i 2010 og i Vi har klart å holde det faglige trykket oppe også i regning. Tilstandsrapport for skole og SFO 30

31 Langhus skole Skolens profil Langhus skole har nå 415 elever, 30 pedagoger, 1 IKT-konsulent, 13 assistenter/barne- og ungdomsarbeidere. Skolen feiret 150 års jubileum i I administrasjonen er det en rektor, en assisterende rektor, undervisningsinspektør, SFOleder og en konsulent. Vår visjon er: MESTRING - MEDANSVAR MANGFOLD. Vi ønsker en skole preget av faglig utvikling, som fremmer selvstendighet, samarbeid, medansvar og kreativitet. Viktige satsingsområder på Langhus skole i tillegg til lese- og skriveopplæring og tilpasset opplæring er vår EQ-satsing, Olweus program mot mobbing og elevmegling. IKT har vært et prioritert område for oss i flere år. Vi har startet i fjor opp med bruk av ipad i undervisningen og vil i løpet av dette året utvide prosjektet. SFO har 5 hovedområder det skal fokuseres på; fysisk aktivitet og lek, natur og miljø, mat og helse, kunst og kultur og leksehjelp. Sfo jobber med Løft metodikk i forhold til sosial utvikling. Skolefakta elever og undervisningspersonale År Antall elever År Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 17 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 18,68 Antall barn på SFO: 179 Herav hele plasser: 142 Antall ansatte på SFO: 13 Tilstandsrapport for skole og SFO 31

32 Resultater læringsmiljø (elevundersøkelsen gjennomført høsten 2013) Indikator og nøkkeltall Sosial trivsel 4,3 4,6 4,4 4,6 Trivsel med lærerne 3,8 4,1 4,2 4,2 Mestring 4,1 4 4 Faglig utfordring 3,9 Elevdemokrati 3,9 4,1 3,7 3,7 Fysisk læringsmiljø 3,5 3,6 3,5 3,8 Mobbing på skolen 1,1 1,2 1,4 1,1 Motivasjon 4,3 4,3 4,3 4,4 Faglig veiledning 3,2 3,1 3,4 3,4 Resultater fra årets elevundersøkelse er vanskelig å sammenligne direkte med tidligere år da spørsmål og fokusområder er endret. Rådata viser at det på de fleste områder er positive tall for våre 7. klassinger. Stor grad av trivsel og lite mobbing. Motiverte elever som er positive i forhold til oppfølging fra lærere. Noen opplever at det ikke er god nok arbeidsro i timene. Resultater grunnleggende ferdigheter (nasjonale prøver gjennomført høsten 2013) Gjennomsnittlig fritak: 0%. Ikke deltatt: 0%. 5.trinn Vurdering av resultater på nasjonale prøver Skolens vurdering av resultater på 5.trinn Engelsk: Vi vurderer resultatene som gode og dette viser at elever og lærere har jobbet godt med faget over tid Lesing: Vi har brukt mye systemtiltaksressurser de siste årene for å sikre god leseferdighet hos flest mulig av elevene. Dette har gitt gode resultater. Regning: Litt svakere resultat her enn på engelsk og lesing. Vi har nok ikke greid å ha like stort Tilstandsrapport for skole og SFO 32

33 fokus på regning som lesing. Den totale kompetansen på skolen i realfag er nok noe svakere enn på språkfagene. Elevene ville nok, med enda bedre oppfølging og mer systemtiltak, også her kunnet prestere på nivå med de to andre prøvene. Sammenlikning med tidligere år: Nivået er omtrent likt med fjoråret men en heving i forhold til resultatene lenger tilbake. Elementer vi mener har bidratt til årets resultater: Systematisk og godt arbeid over tid både faglig og i forhold til klasseledelse. Vurdering av resultatene på 8.trinn og en vurdering av utvikling for elevgruppen fra 5.trinn til 8.trinn Lesing: Elevene ligger litt over nasjonalt gjennomsnitt mens de på 5.trinn lå litt under. Det er færre elever på laveste nivå på 8. trinn enn på 5.trinn. Dette samsvarer med systemtiltak der lesing har vært prioritert. Engelsk: Elevene presterer likt med landsgjennomsnittet mens de på 5.trinn lå litt under. Her er det noen flere som har hevet seg opp til øverste nivå. Vi har ikke hatt systemtiltak for å heve de svakeste på engelsk. Regning: Elevene ligger under landsgjennomsnitt men likevel nærmere nå enn på 5. trinn. Her er det litt færre på laveste og noen flere på høyeste nivå enn på 5.trinn. Dette viser en positiv utvikling på alle områdene i forhold til landsgjennomsnittet på 5.trinn. Regning er det svakeste området. Det var det også på 5.trinn og har generelt vært litt svakere hos oss gjennom flere år. Tilstandsrapport for skole og SFO 33

34 Ski skole Skolens profil Ski skole er en 1-7.skole, der vi gjennom visjonen "Vi vil gi hverandre vekst", jobber for å skape en god skole der alle bidrar til å skape et godt læringsmiljø. Skolen er inne i sitt andre år med PALS. Andre sentrale satsningsområder er lesing med bruk av leseutviklingsskjemaet LUS og vurdering. Skolen ligger i et tett trafikkert område, og skolens trafikkplan, som er sentral, bidrar til et tett samarbeid mellom skole og hjem. I 2013 ble arbeidet med å rehabilitere og pusse opp sentrale deler av bygget satt i gang. Denne prosessen har i 2013 skapt utfordringer med hensyn til egnede lokaler for kontinuerlig SFO-aktivitet. SFO har et svømmetilbud for alle barn som særskilt aktivitet. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever År Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 15,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 22,45 Antall andre tilsatte: 3 Antall barn på SFO: 205 Herav hele plasser: 179 Antall ansatte på SFO: 18 Tilstandsrapport for skole og SFO 34

35 Resultater læringsmiljø (elevundersøkelsen gjennomført høsten 2013) Indikator og nøkkeltall Sosial trivsel 4,3 4,6 4,4 4,3 Trivsel med lærerne 3,9 4,6 4 4,1 Mestring 4 4,1 4 Faglig utfordring 3,7 Elevdemokrati 3,7 3,8 3,2 3,1 Fysisk læringsmiljø 2,8 3,4 2,6 2,4 Mobbing på skolen 1,3 1,1 1,2 1,5 Motivasjon 4,3 4,6 4,4 4,3 Faglig veiledning 3,3 3,1 2,8 3,1 Kommentarer til elevundersøkelsen 2013 Ettersom indikatortall ikke foreligger blir dette en foreløpig analyse på bakgrunn av svarprosent. Vi har svardeltagelse fra elever 5.-7.trinn. Vi ser en jevn profil, der de fleste områdene er tilnærmet lik foregående år. Vi vil allikevel særskilt kommentere Mobbing, der ca. 6,5 % av elevene svarer at de ikke har det bra på skolen. Alle relaterer dette til medelever. Resultatet er en indikasjon på at vi fortsatt må jobbe med et særlig fokus på elevmiljøet. Sammenligning med året 2012, da kun 7.trinn svarte, var det en andel på 8,5 % elevene som ikke hadde det bra på skolen. Vi har innenfor Elevdemokrati en skår som tyder på en positiv utvikling. Resultater grunnleggende ferdigheter (nasjonale prøver gjennomført høsten 2013) Tilstandsrapport for skole og SFO 35

36 Vurdering av resultater på nasjonale prøver Skolens vurdering av resultater på 5.trinn Gjennomsnittlig fritak: 3,9% Ikke deltatt: 0,56%. Engelsk: Ski skole har et resultat som er bedre enn fjoråret, men allikevel ikke så bra som i 2009/2010. En naturlig variasjon ifht. elevgrupper vil være normalt, men skolen ønsker å fortsette et systematisk arbeid ved utvikling av varierte arbeidsformer og systemtiltak der det er nødvendig for å heve elevenes kompetanse. Lesing: Ski skole har satset på flere systemtiltak i lesing/ begrepstrening da disse elevene gikk i 4.trinn. Vi antar at denne satsningen ville gi effekt i form av gode resultater. Systematisk arbeid med lesing/ leseveiledere vil fortsatt være et sentralt satsningsområde. Elevene skårer, av samme årsak, best på lesing. Regning: Skolen har ikke hatt særskilte systemtiltak innenfor regning, og elevene skårer som forventet i fht. en variasjon i kompetanse/nivå. Skolen har som mål å legge til rette for systemtiltak i regning fra våren 2014 for å heve elever fra nivå 1 til 2, og elever fra nivå 2 til 3. Skolen ønsker også å satse på et større utvalg av konkreter/matematikkmateriell. Sammenlikning med tidligere år: Generelt er det gjennom flere år satset på systematisk kartlegging og oppfølging av resultater ved blant annet LUS- programmet, og tidlig innsats gitt som systemtiltak/veiledning av leseveiledere. En målrettet tiltakspakke vil bli prioritert i det videre arbeid, både innenfor lesing og regning, og det er trolig denne satsningen som gir gode resultater i lesing. Erfaringer fra dette arbeidet vil bli lagt til grunn når det legges planer for utvikling av målrettede tiltak innenfor både regning og engelsk. Elementer vi mener har bidratt til årets resultater: Ski skole er en PALS-skole, og vi mener at også det gjennomgripende arbeidet som blir gjort med definisjon av forventninger, oppfølging av elever som trenger å trene ekstra, samt god klasseledelse er med på å bidra til bedre læring. Videre er et systematisk arbeid i ressursteam, som ledes av leseveiledere, med på å gi gode målrettede tiltak tidlig. Skolen har fortsatt et utviklingspotensial av systemtiltak innenfor både regning og engelsk. Vi har i år opplevd at det tekniske rundt gjennomføring av prøvene var tilfredsstillende; dette er et element som kan påvirke elevenes resultat. Vurdering av resultatene på 8.trinn og en vurdering av utvikling for elevgruppen fra 5.trinn til 8.trinn Lesing: I 2010/2011 skårer elevene i NP5 som kommune- og landsgjennomsnittet, men noe lavere enn fylkessnittet. I 2013/2014 skårer den samme elevgruppen i NP8 som kommunesnittet, men noe bedre enn nasjonalt nivå. Det er ikke signifikante forskjeller, men resultatene viser at elevene har holdt et jevnt nivå i lesing. Engelsk: I 2010/ 2011 viser NP5 resultater som er likt fylkesnivået, som igjen ligger noe over både kommune- og landsgjennomsnittet. I 2013/2014 viser de samme elever på NP8 at de skårer noe lavere enn fylkessnittet, men likt som kommune og landssnitt. Det er ikke et signifikant Tilstandsrapport for skole og SFO 36

37 dårligere resultat som leveres. Ved nærmere analyse av nivådelingen, ser vi at det er færre elever på nivå 5 (det høyeste), og at dette allikevel kan tyde på en svak tilbakegang i resultatene i engelsk Det ville vært forventet en større prosentandel av disse elevene på nivå 5. Regning: Den største faglige framgangen viser elevgruppen i regning. I 2010/2011 lå resultatene 0,2 under fylkessnittet, som igjen var under kommune- og landsgjennomsnitt. Resultatene i 2013/2014 viser kun 0,1 under fylkessnittet, og elevene skårer like godt som kommune- og landsgjennomsnitt. Dette tyder på et solid og godt arbeid i regning. Tilstandsrapport for skole og SFO 37

38 Vevelstadåsen skole Skolens profil Vevelstadåsen skole er en barneskole med SFO, forsterket avd. for multifunksjonshemmede og innføringsklasse for nyankomne minoritetsspråklige elever. Vi har også personal- og fagansvar for de tospråklige lærerne i kommunen. Undervisningslokalene med smartboard i alle klasserom oppleves som godt egnet til opplæring. Det fysiske læringsmiljøet fra 1975 er ikke tilfredsstillende. Dette gjelder særlig ventilasjon i gymsal og klasserom. Solavskjerming er fremdeles mangelfull. Skolekjøkkenet venter på rehabilitering i Vurdering for læring er et av satsingsområdene våre. Elevene får tilbakemeldinger som fører til større grad av mestring i forhold til kompetansemålene i læreplanen. For å øke elevenes mestring, har skolen over år hatt stort fokus på leseopplæringen ved systematisk observasjon og forpliktende tiltak. Skolen gir elever som har behov for det, tilbud om systemtiltak som tilpasset opplæring innen grunnleggende ferdigheter. Skolens satsingsområder er i tråd med Ski kommunes Handlingsplan for barnehage, skole og SFO ) Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever År Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 17,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 19,75 Antall andre tilsatte: 10 Antall barn på SFO: 205 Herav hele plasser: 179 Antall ansatte på SFO: 18 Tilstandsrapport for skole og SFO 38

39 Resultater læringsmiljø (elevundersøkelsen gjennomført høsten 2013) Indikator og nøkkeltall Sosial trivsel 4,3 4,5 4,3 4,6 Trivsel med lærerne 3,8 4,2 4 4,2 Mestring 4 3,9 3,7 Faglig utfordring 3,8 Elevdemokrati 3,9 4,2 4,1 3,9 Fysisk læringsmiljø 2,8 3,2 2,9 3,1 Mobbing på skolen 1,7 1,2 1,5 1,2 Motivasjon 4,2 4,3 4,1 4,2 Faglig veiledning 3 3,7 3,6 3,1 Elevundersøkelsen viser at de aller fleste elevene opplever stor grad av trivsel og at de er trygge i skolemiljøet. Lærerens observasjoner, samtaler og andre undersøkelser og tester er med på å fylle ut dette bildet. Vi har stort fokus på skolemiljøet med nulltoleranse for mobbing. Skolen har innført Trivselslederprogrammet med elever som aktivitetsledere og PALS som står for positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling. Det legges stor vekt på klasseledelse, positiv anerkjennelse og skoleomfattende belønning og skoleomfattende konsekvenser ved brudd på regler og forventninger. Elevene gir uttrykk for støtte og oppfølging fra lærerne. Tallene viser også at elevene opplever å få delta i egenvurdering og at de føler at de blir hørt. Elevrådet gjør et solid arbeid og representantene er stolte av det de gjennomfører. Skolen har tett oppfølging og nært samarbeid med foreldrene. Vi ser at de fleste foreldre bryr seg om barnas skolearbeid, men vi må motivere og oppfordre enkelte til å ta større del i dette. Personalet er stabilt. Resultater grunnleggende ferdigheter (nasjonale prøver gjennomført høsten 2013) 5.trinn Vurdering av resultater på nasjonale prøver Skolens vurdering av resultater på 5.trinn Gjennomsnittlig fritak: 0%. Ikke deltatt: 0,8%. Tilstandsrapport for skole og SFO 39

40 Engelsk: 55% av elevene skårer på nivå 2, men flere av disse ligger tett oppunder nivå 3. Skolen burde hatt flere av elevene på nivå 1 over på nivå 2. Lesing: Nesten 50% ligger på nivå 2, men burde hatt flere av elevene på nivå 1 over på nivå 2. Regning: Bedre resultat enn to foregående år. Svært fornøyd med at like mange elever (37,5%) er på nivå 3 som på nivå 2. Enkelte elever på nivå 1 burde ligget på nivå 2. Sammenlikning med tidligere år: Svingende resultater ses som naturlig på grunn av store variasjoner mellom elevkullene, Elementer vi mener har bidratt til årets resultater: Vekt på FLU (modell for leseopplæring) og SOL (kartlegging av lesing) Vekt på metodene Helhetslesing, Repetert lesing og Språkverkstedet (begrepsopplæring) Stor grad av konkretisering i matematikkopplæringen Stort trykk på øving på eksempeloppgaver og tidligere prøver Stort trykk på klassemiljøarbeid og PALS med trening av tekster til fremføringer Forholdsvis stor gruppe tospråklige elever som bruker et annet morsmål hjemme Ingen fritak til tross for at flere har enkeltvedtak spesialundervisning og særskilt språkopplæring For lite vekt på forventninger til elever og foresatte? Skolens leseplan er under revisjon med vekt på obligatoriske tiltak med dokumentert effekt. Systemtiltak begrepsopplæring burde vært satt inn i enda sterkere grad fra 1.klasse Vurdering av resultatene på 8.trinn og en vurdering av utvikling for elevgruppen fra 5.trinn til 8.trinn Lesing: Forbedrede resultater siden 5.trinn Tydelig hovedvekt av elever på nivå 3-5. Snitt 3,3. (Landssnitt 3,1) Engelsk: Forholdsvis opprettholdte/ litt bedrete resultater siden 5.trinn Hovedvekt på nivå 3-5. Snitt 3,1. (Landssnitt 3,0) Regning: Forholdsvis opprettholdte resultater siden 5.trinn Hovedvekt på nivå 3-5. Tilstandsrapport for skole og SFO 40

41 Kråkstad og Skotbu skoler Skolens profil Kråkstad skole er en 1 10 skole med 302 elever. Skotbu skole er en 1 4 skole med 41 elever. Disse skolene har samme administrasjon og ledelse. Satsingsområdene er: PALS positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling, hvor verdiene respekt, ansvar og omsorg er bærende verdier. Elevenes læringsmiljø klasseledelse, hvor vi dette året har lagt vekt på relasjoner, spesifikk ros og konstruktive tilbakemeldinger. Samarbeid med hjemmet - der vi har utarbeidet en plan for et ti-års løp for innhold på foreldremøtene. Vi har hatt kurs i hvordan vi gjennomfører foreldremøter. Språkutvikling i lesing og skriving er et bevisst satsingsområde Skole og SFO har de samme satsingsområdene som er konkretisert i en handlingsplan. SFO har de samme ukemålene i PALS som småskolen Skolefakta - elever og undervisningspersonale Kråkstad skole År Antall elever År Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 12,52 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 18,87 Antall andre tilsatte: 3 Antall barn på SFO: 85 Herav hele plasser: 55 Antall ansatte på SFO: 9 Skolefakta - elever og undervisningspersonale Skotbu skole Tilstandsrapport for skole og SFO 41

42 År Antall elever År Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 12,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 13,66 Antall andre tilsatte: 2 Antall barn på SFO: 41 Herav hele plasser: 34 Antall ansatte på SFO: 3 Resultater læringsmiljø (elevundersøkelsen gjennomført høsten 2013) 7. trinn Indikator og nøkkeltall Sosial trivsel 4,3 4,1 4,5 4,4 Trivsel med lærerne 4 3,9 4,4 4,3 Mestring Faglig utfordring 4,2 Elevdemokrati 3,8 3,8 4,2 3,8 Fysisk læringsmiljø 2,8 2,9 3,9 3,1 Mobbing på skolen 1,3 1,6 1,2 1,1 Motivasjon 4,2 4,3 4,3 4,2 Faglig veiledning 3,5 3,2 3,5 3,4 10. trinn Indikator og nøkkeltall Sosial trivsel 3,9 4,3 4,2 4,3 Trivsel med lærerne 3,5 3,9 3,6 3,9 Mestring 3,9 4 3,9 Faglig utfordring 3,9 3,9 4,2 Elevdemokrati 3,4 0,8 3,3 3,5 Fysisk læringsmiljø 2,2 3,3 2,6 2,7 Mobbing på skolen 1,6 1,5 1,5 1,2 Motivasjon 3,3 3,5 3,8 3,8 Faglig veiledning 3,1 3,3 3,2 3,4 Medbestemmelse 2,3 2,2 2,3 2,2 Karriereveiledning 3,1 3,7 2,9 3,1 Resultatene fra årets elevundersøkelse er ikke tilgjengelig på Skoleporten ennå. Spørsmålene i den nye elevundersøkelsen er annerledes enn de har vært før. Når spørsmålene er forskjellige, er det vanskelig å sammenligne svarene. I rapportportalen på Skoleporten finner vi hva hver klasse har svart og hva hele skolen har svart. Når vi trekker ut 7. og 10. trinn og ser på sammenlignbare spørsmål med tidligere, finner vi: De trives på skolen og de opplever at de får støtte av læreren i skolearbeidet De får god faglig veiledning, men vi bør arbeide mer med å få eleven med i egen vurdering for læring. Spørsmålene rundt et trygt miljø på skolen er mange. De opplever at miljøet er trygt. En sjelden gang opplever noen at de kan bli gjort narr av eller ertet, blitt holdt utenfor eller blitt spredt løgner om. Tre elever har sagt at de har blitt mobbet en sjelden gang. Skolen jobber kontinuerlig med elevens læringsmiljø, og elevene svarer at det er et trygt miljø på skolen, noe som et fundament for god læring. Enkelttilfeller som har negative opplevelser i skolehverdagen, bli tatt på alvor. Resultater grunnleggende ferdigheter (nasjonale prøver gjennomført høsten 2013) Tilstandsrapport for skole og SFO 42

43 5.trinn Gjennomsnittlig fritak: 1,1%. Ikke deltatt: 0%. Vurdering av resultater på nasjonale prøver Skolens vurdering av resultater på 5.trinn Resultatene i engelsk, skriving og regning holder seg stabilt, omtrent på snittet for Ski kommune. Når vi ser nærmere på mestringsnivåene, viser de at vi har ei stor gruppe på nivå 2. Vi vil identifisere elevene og vurdere hvilke tiltak vi vil sette inn for å kunne heve noen av dem opp på nivå 3. Brorparten mestrer de grunnleggende ferdighetene, men mange trenger mer trening for å bli mer sikre. Her er vi avhengig av et positivt samarbeid med hjemmene. Vi opplever at elevene har et godt grunnlag å bygge videre på når de begynner på mellomtrinnet. Vurdering av resultatene på 8.trinn og en vurdering av utvikling for elevgruppen fra 5.trinn til 8.trinn Lesing: Elevene hadde 2,0 på 5. trinn. Den gangen var de på snittet for Ski. Nå oppnår de 3,6, og gjennomsnittet i Ski er 3,2 Engelsk: Elevene skåret 2,1 på 5. trinn. På 8. trinn oppnår de samme elevene 3,2. Snittet for kommunen er 3,0. Regning: På 5. trinn var resultatet 2,0, noe som også var snittet for kommunen. På 8. trinn oppnår de 3,7 og snittet for Ski er på 3,1 Tilstandsrapport for skole og SFO 43

44 Dette viser at elevene har en god utvikling av grunnleggende ferdigheter fra 5. til 8. trinn. 8.trinn Gjennomsnittlig fritak er 0%. Ikke deltatt: 0%. Vurdering av resultater på nasjonale prøver Skolens vurdering av resultater på 8.trinn Resultatene holder seg stabile, og vi ser at det er framgang i løpet av mellomtrinnet. De har jobbet grundig med grunnleggende ferdigheter. Gruppa på midten har blitt mindre, og over halvparten av elevene befinner seg på de to øverste nivåene. Skolen har jobbet mye med klasseledelse, og vi har et positivt arbeidsmiljø blant elevene. Dette mener vi har god innvirkning på de faglige prestasjonene. 9.trinn Gjennomsnitllig fritak: 0% Ikke deltatt: 0%. Skolens vurdering av resultater på 9.trinn Tilstandsrapport for skole og SFO 44

45 Elevene oppnår 3,6 i lesing, det samme som snittet i kommunen. De oppnådde 3,4 på 8. trinn. Det er ingen nevneverdig framgang. Få elever er på de laveste trinnene, men vi har ei stor gruppe på de to neste nivåene. Flere av disse elevene har mulighet for å gjøre det bedre, og vi har startet prosessen med tiltak og motivasjon for å styrke innsatsen. I regning oppnår eleven 4,0, og snittet i Ski er på 3,5. Resultatet på 8. trinn var 3,8, og det er heller ingen nevneverdig framgang, men resultatet er bra, og over 70 % av eleven ligger på nivå 4 og 5. Det blir viktig å holde motivasjonen oppe for å gjøre godt skolearbeid. Tilstandsrapport for skole og SFO 45

46 Siggerud skole Skolens profil Siggerud skole er en kombinert barne- ungdomsskole. Vi ligger helt i nord i Ski kommune omgitt av skjønn natur og har i dag 399 elever fordelt på to klasser per trinn og 53 ansatte. SFO med sine 130 barn er en viktig del av vår virksomhet. Skolen fremstår som ny etter omfattende om-/nybygninger. Vår handlingsplan, som ser for seg et utviklingsløp for barn og ungdom i alderen 0-16 år, legger opp til at barnehagene på Siggerud og skolen, helhetlig skal sikre et godt utviklingsløp for barn og unge. Sammen er vi opptatt av et godt leke-/læringsmiljø som basis for god læring og trivsel hos oss (PALS). Klart at vi er preget av våre vakre omgivelser. Vi er mye ute i naturen med årstidstilpassete aktiviteter. Uteaktivitetene er en viktig del av våre periodeplaner som elevene får hver 14.dag. Vi er stolte over å ha elever som organiserer leker og trivselsfremmende aktiviteter i skolegårdene i friminuttene for medelevene sine. Skolen driver en aldersblandet elevbedrift for elever fra 6. til 10.klassetrinn. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever År Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 14 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 19 Antall andre tilsatte: 5 Antall barn på SFO: 150 Herav hele plasser: 112 Antall ansatte på SFO: 15 Tilstandsrapport for skole og SFO 46

47 Resultater læringsmiljø (elevundersøkelsen gjennomført høsten 2013) 7. trinn Indikator og nøkkeltall Sosial trivsel 4,3 4,3 4,3 4,3 Trivsel med lærerne 3,5 3,5 3,5 4,1 Mestring 3,7 3,7 4,1 Faglig utfordring 3,9 Elevdemokrati 3,7 2,8 3,8 3,5 Fysisk læringsmiljø 2,7 2,1 2,6 2 Mobbing på skolen 1,6 2 1,4 1,7 Motivasjon 3,9 3,7 4 4,3 Faglig veiledning 3,2 3,1 3,4 3,3 7. trinn Indikator Sosial trivsel Godt og svært godt trivsel Trivsel med lærerne Med de aller fleste Mestring Oppleves i stort og meget stor grad Faglig utfordring Oppleves i stort og meget stor grad Elevdemokrati Oppleves i middels bra grad Fysisk læringsmiljø Oppleves fra middels bra til meget bra Mobbing på skolen I svært liten grad Motivasjon Godt i de fleste fag Faglig veiledning Oppleves i stor grad 10. trinn Indikator og nøkkeltall Sosial trivsel 3,7 4,5 4,3 3,8 Trivsel med lærerne 3,2 3,8 3,8 3,4 Mestring 3,8 3,7 3,4 Faglig utfordring 4,1 4,1 3,7 Elevdemokrati 2,3 2,9 2,9 2,7 Fysisk læringsmiljø 1,9 1,8 2 1,7 Mobbing på skolen 2 1,3 1,6 2,2 Motivasjon 3,1 3,7 3,8 3,1 Faglig veiledning 3,2 3,1 3,2 2,6 Medbestemmelse 2 1,8 2,4 2,2 Karriereveiledning 3,1 2,8 3,3 3,2 Tilstandsrapport for skole og SFO 47

48 10. trinn Indikator Sosial trivsel God og meget trivsel Trivsel med lærerne Middels med de aller fleste Mestring Oppleves i stor grad Faglig utfordring Oppleves i stor grad Elevdemokrati Oppleves i middels grad Fysisk læringsmiljø Oppleves middels bra Mobbing på skolen I meget liten grad Motivasjon Middels til god i de fleste fag Faglig veiledning Oppleves i stor grad Kommentarer til elevundersøkelsen 2013 Udir har ikke offentliggjort resultatene fra elevundersøkelsen høsten Av den grunn foreligger kun en kortfattet presentasjon av trender vi kan lese ut av rådataene som foreligger. Høstens undersøkelse hadde flere indikatorer enn tidligere. Bruker kun de kjente parameterne for å se tendenser. Resultater grunnleggende ferdigheter (nasjonale prøver gjennomført høsten 2013) 5.trinn Gjennomsnittlig fritak: 0,8% Ikke deltatt: 0%. Tilstandsrapport for skole og SFO 48

49 Vurdering av resultater på nasjonale prøver Skolens vurdering av resultater på 5.trinn Engelsk: Elevprestasjonene er meget jevne. Det vi opplever er en interessant forskyvning mht. mestringsnivåene. Antall elever på mestringsnivå 2 går ned mens antallet både på mestringsnivå 1 og 3 går opp. Dette betyr at en del elever presterer bedre en sist, men at noen også gjør det noe dårligere. Det er her skolen skal se meget nøye på årsakene og analysere resultatene. Skolen kommer til å ha et helhetlig grep på engelskfaget på hele småskoletrinnet samt 5. klassetrinn. Resultatanalysen skal gi oss råd og indikasjoner på hva elevene har behov for. Helt til enkeltelevnivå skal analysen gå for å identifisere den enkeltes elevs utfordringer. Lesing: Resultatene overrasker oss en del. Elevenes leseferdigheter oppleves av lærere som adekvat for alderen. Her må skolen gå nøye ned på enkeltelevsnivå for å forstå og analyse utfallet av årets lesetest. Regning: Elevprestasjonene er tilbake på de siste års nivå. I fjor hadde vi et signifikant hopp opp i ferdighetene. Sammenlikning med tidligere år: Elevprestasjonene i engelsk har vært meget konstant, sett i forhold til egen skole over tid. Sett i lys av både nasjonale og kommunale resultater ligger skolen noe lavere. Elevprestasjoner i lesing er 0,3 dårligere enn de siste årene. Dette skal vi finne årsaken til. Resultatene i regning ligger da både på nasjonalt og kommunalt nivå igjen i år. Elementer vi mener har bidratt til årets resultater: En del uro og støy ifm. nybygging av skolen, tilvenning og dermed problemer mht. konsentrasjonsmuligheter til elevene. Tilstandsrapport for skole og SFO 49

50 8.trinn Gjennomsnittlig fritak: 0%. Ikke deltatt: 0%. Skolens vurdering av resultater på 8.trinn Engelsk: Resultatene ligger konstant på samme nivå som i de siste årene. Sammenlignet med kommunalt nivå ligger skolen noe lavere. Det er bra at antall elever på mestringsnivå 1 er gått tilbake mens antallet på nivå 2 og 3 har gått opp siden Antall elever på nivåene 4 og 5 er lavere enn i siste år. Lesing: Kun marginale forskjeller som i de senere år. Vi skal analysere resultatene nøye og finne egnede tiltak for å bedre leseferdighetene. Regning: Resultatene ligger på skolenivå som de siste årene. Her ligger skolen 0,2 under kommunesnittet. Her er det positivt at antall elever på mestringsnivå 3 har gått opp signifikant. Vurdering av utvikling for elevgruppen fra 5.trinn til 8.trinn Lesing: Leseferdigheten til elevene har økt signifikant siden 5. klasse. Engelsk: Engelskkompetansen er betraktelig steget siden 5.klasse. Elevene har hatt en fin og god progresjon og faglig utvikling. Regning: Regnekompetansen til elevene har vist en stor fremgang. Samlet kan vi konkludere med at fremgangen i alle grunnleggende ferdighetene ligger i størrelsesorden 1.0 poeng i hver ferdighet. Tilstandsrapport for skole og SFO 50

51 9.trinn Gjennomsnittlig fritak: 4,55%. Ikke deltatt: 0%. Skolens vurdering av resultater på 9.trinn Lesing: Kompetansen til skolens 9.klasseelever ligger på over både nasjonalt og kommunalt nivå. Fremgangen er signifikant på 0,6 poeng. Regning: Ferdighetene i regning stiller i samme klasse. En signifikant fremgang på 0,5 poeng. Mestringsnivåene 1-4 har gått noe ned mens nivå 5 har en meget kraftig økning med 26 poeng. Vurdering av utvikling for elevgruppen fra 8.trinn til 9.trinn Utviklingen i leseferdigheten fra 8. til 9.klassetrinn har steget med 0,3 poeng fra 3,4 til 3,7. Dette viser en meget god elevprogresjon fra å være gode lesere på 8. trinn til å være meget gode lesere på 9.trinn. Tilsvarende gjelder også for ferdigheter i regning. Her er kompetanseøkningen på 0,4 poeng fra 3,0 til 3,4 siden 8.klasse. Skolen vil sørge for at ferdighetsnivåene holdes oppe. Tilstandsrapport for skole og SFO 51

52 Haugjordet ungdomsskole Skolens profil Haugjordet er en ungdomsskole med 516 elever fordelt på tre trinn og en innføringsklasse. Skolen er lokalisert på Langhus og elever fra Vevelstad, Bøleråsen og Langhus barneskoler sogner til skolen. Skolen ligger utenfor utmerkede boligområder og har derfor utfordringer med at befolkningen ikke umiddelbart føler tilhørighet til skolen. Fellesarrangementer som samler for eksempel foresatte, elever og næringsvirksomheten ved skolen blir viktig for samhørigheten og tilhørigheten for elevene. Eksempler på denne typen arrangementer er for eksempel Gründercamp og KOM!-prosjektet. Skolen er organisert som en baseskole med store klasserom med romdelingsmuligheter. Elevene har kroppsøving i Follotrykk arena og Langhushallen. På 8. trinn gjennomføres svømmeundervisningen i Langhus bad. Skolen opplever problemer med IKT og nettverk som spesielt utfordrende med tanke på elevenes måloppnåelse og grunnleggende ferdigheter i bla. IKT men også de øvrige grunnleggende ferdighetene. Da grunnleggende ferdigheter i IKT fungerer som et verktøy for å tilegne seg de andre grunnleggende ferdighetene kan det oppleves som tungrodd at ikke de tekniske forholdene rundt hardware og nettverk fungerer optimalt. Skolen opplever det som utfordrende å stå i de negative henvendelsene fra elever, foresatte og også media. Skolen har en innføringsklasse som tar i mot elever fra hele kommunen. Elever i denne klassen har svært ulike utfordringer, men felles for dem alle er at de har ingen, eller svært svake norskkunnskaper. Haugjordet er meget stolte av skolens innføringsklasse og ser på denne delen av skolen som en av skolens mange juveler. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever År Antall lærere Herav kontaktlærere Tilstandsrapport for skole og SFO 52

53 Antall elever pr. lærerårsverk: 7,47 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 17,8 Antall andre tilsatte: 2 Resultater læringsmiljø (elevundersøkelsen gjennomført høsten 2013) Indikator og nøkkeltall Sosial trivsel 4,1 4,2 4,4 4,2 Trivsel med lærerne 3,4 3,7 3,7 3,6 Mestring 3,9 3,9 3,7 Faglig utfordring 4,2 4 4,2 Elevdemokrati 3 3,4 3,3 3,3 Fysisk læringsmiljø 2,9 3,2 3 2,7 Mobbing på skolen 1,5 1,4 1,3 1,2 Motivasjon 3,7 3,9 3,9 3,8 Faglig veiledning 2,8 3,1 3,1 2,6 Medbestemmelse 2,1 2,6 2,2 2,1 Karriereveiledning 3,6 3,6 4 3,5 Skolen scorer jevnt over godt på punktene som omhandler trivsel og motivasjon. Når det gjelder arbeidsforhold og læring ønsker vi å bli tydeligere på omsorg og respekt og vise elevene at vi har tro på deres læringspotensial. Størst utfordringer har vi på «trygt miljø» der elevene melder at det forekommer situasjoner som forringer deres psykososiale miljø. Hovedsakelig er disse episodene knyttet til base- /klasserommene og elevene melder at det er elever innenfor disse gruppene som står for «plagingen». Vi har avdekket disse utfordringene og lærerne har fått dataene brutt ned på basisgruppenivå, slik at de har kunnet jobbe med utvikling av eget læringsmiljø og følge opp egne elever. Tiltakene i basene vil også være knyttet til inspeksjon og vakthold i friminuttene. Resultater grunnleggende ferdigheter (nasjonale prøver gjennomført høsten 2013) 8.trinn Vurdering av resultater på nasjonale prøver Gjennomsnittlig fritak: 2,4%. Ikke deltatt: 0,2%. Tilstandsrapport for skole og SFO 53

54 Nasjonale prøver er et nyttig verktøy for skolen fordi det gir dokumentert informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk. Resultatene gir lærerne et utgangspunkt for å tilrettelegge undervisningen for den enkelte elev. Når resultatene foreligger jobber lærerne basevis med å analysere resultatene til elevene. Skolen vil tilby tiltak på ulike nivåer og i ulike ferdigheter til de elevene som trenger det. Resultatene på individnivå som beskriver hvilket mestringsnivå eleven behersker, sendes foreldrene til orientering. Skolens vurdering av resultater på 8.trinn Fordi elevene bare har gått på Haugjordet i noen uker/måneder når nasjonale prøver gjennomføres er det vanskelig å vurdere årsaker til eventuell opp- eller nedgang i kullenes prestasjoner. Vi bruker resultatene til å tilrettelegge videre undervisning, og vurdere aktuelle systemtiltak for enkeltelever Engelsk: Skolen har et gjennomsnitt på 3.0, det samme som Ski kommune og landet forøvrig. I Akershus er gjennomsnittet 3.2. Hovedtyngden av elevene, 47.8%, befinner seg på mestringsnivå 3, mens 11,3 % er på nivå 5. Snittet i Ski kommune er her 8.1 Lesing: Haugjordet her et snitt på 3,1, det samme som nasjonen og 0,1 prosentpoeng under kommunen og fylket. Skolen har veldig få elever under kritisk grense, 3,1%. Flesteparten av elevene, 43.8% er på nivå 3. Sammenlignet med kullet året før ser vi en forskyvning. Totalt sett er det flere elever på de tre laveste mestringsnivåene, men det er færre veldig svake lesere, altså de som befinner seg under kritisk grense. Mestringsnivå 5 holder seg stabilt fra 11% i 2012 til 11,9% i 2013 Regning: Haugjordet har et gjennomsnitt på 3.0 mot 3.1 både i kommune, fylke og nasjon. Skolen har mange elever på de tre midterste mestringsnivåene og relativt få elever på nivå fem. Dette er en nedgang på 6.2 % fra kullet i 2012, ellers er fordelingen relativt stabil. 9.trinn Skolens vurdering av resultater på 9.trinn Gjennomsnittlig fritak: 0,9%. Ikke deltatt: 0,6%. Tilstandsrapport for skole og SFO 54

55 Lesing: Haugjordet har 3,6 i snitt, det samme som kommunen og fylket noe som er 0,2 poeng bedre enn landsgjennomsnittet. Fordelingen på de ulike mestringsnivåene er på snittet bortsett fra på nivå 1 hvor vi finner 1,2% av elevene. Dette er en vesentlig lavere andel enn kommunen, fylket og nasjonen som har mellom 3% og 4,4%. Hvis vi ser på utviklingen til disse elevene fra 8.trinn ser vi at det har blitt færre på nivå 1 (fra 7,3% til 1,2%)og vesentlig flere på nivå 5 (fra 11% til 21,1%). Utviklingen på nivå 5 er som forventet og omtrent med samme resultat som Ski kommune. Regning: Haugjordet har 3,5 i snitt, det samme som kommunen og fylket noe som er 0,1 poeng bedre enn landsgjennomsnittet. Fordelingen på de ulike mestringsnivåene er omtrent som snittet for de andre parameterne. Sammenlignet med resultatene fra i fjor, da elevene gikk på 8.trinn, ser vi en markert utvikling i kompetansen. Andelen på mestringsnivå 2 har sunket fra 24,8% til 11,7% mens andelen på mestringsnivå 1 holder seg konstant på 4,3%. På mestringsnivå 4 og 5 samlet, øker prosentandelen fra 32,2% til 47,5%. Tallet vi ender opp på i 2013 er litt under snittet for kommunen og fylket men over landsgjennomsnittet. Mest gledelig her er at vi har hatt god utvikling og har «tettet luken» fra 2012 da vi lå godt under kommunegjennomsnittet. Tilstandsrapport for skole og SFO 55

56 Ski ungdomsskole Skolens profil Ski ungdomsskole er en sentrumsskole med tradisjonelle, gamle, men funksjonelle bygninger. I løpet av året skal bygningene pusses opp innvendig. Ved at det de siste årene har vært et økende behov for å digitalisere deler av undervisingen har vi bygget om skolen slik at flere klasse- og grupperom er gjort om til datarom. Dette gir timeplantekniske utfordringer ved at vi har færre tradisjonelle rom. Satsningsområdene våre er vurdering og klasseledelse. Målet med dette er at skolen skal bli bedre på å gi elevene kunnskap om hva som skal til for å kunne øke ferdighetene sine i alle fag. I mange år har vi hatt naturskole. Dette er knyttet opp til innskoling i starten av 8. trinn og mot flere fag i 9. og 10. klasse. Hvert år er alle elevene på 10. trinn med på å fremføre en musikal og 9. trinnet fremfører en kabaret. Begge i Rådhusteateret. Vi er partnerskole for Høgskolen i Oslo og Akershus, lærerutdanning. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever År Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 12,79 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 25,2 Antall andre tilsatte: 8 Tilstandsrapport for skole og SFO 56

57 Resultater læringsmiljø (elevundersøkelsen gjennomført høsten 2013) Sosial trivsel 4,1 4,2 4,4 4,2 4,3 Trivsel med lærerne 3,4 3,7 3,7 3,6 3,8 Mestring 3,9 3,9 3,7 3,8 Faglig utfordring 4,2 4 4,2 3,9 Elevdemokrati 3 3,4 3,3 3,3 2,7 Fysisk læringsmiljø 2,9 3,2 3 2,7 2,5 Mobbing på skolen 1,5 1,4 1,3 1,2 1,2 Motivasjon 3,7 3,9 3,9 3,8 3,7 Faglig veiledning 2,8 3,1 3,1 2,6 3 Medbestemmelse 2,1 2,6 2,2 2,1 2,2 Karriereveiledning 3,6 3,6 4 3,5 3,5 Vurderingen baserer seg på sammenligning med Ski kommune, fylket og nasjonen. Vi ser at elevene våre trives på skolen, både med hverandre og med lærerne. Ski ungdomsskole ligger under på elevdemokrati og fysisk læringsmiljø. Elevrådsarbeidet har hittil dette skoleåret vært lite synlig. Dette tas det grep om. Skolen skal pusses opp innvendig i løpet av året. Dette arbeidet startet i vinterferien. Resultater grunnleggende ferdigheter (nasjonale prøver gjennomført høsten 2013) 8.trinn Vurdering av resultater på nasjonale prøver Skolens vurdering av resultater på 8.trinn Gjennomsnittlig fritak: 0 %. Ikke deltatt: 0,83 %. De tre barneskolene, som avgir elever til Ski u.skole, har kommentert årsaker for at resultatene i engelsk, lesing har steget med 0,1 poeng, og resultatet i regning har sunket med 0,2. En sammenligning med fjorårets 8.klasse er ikke interessant, men vi konstaterer at vi har et elevkull på 8.trinn som ligger over snittet for Ski kommune og nasjonen, men på snittet for Akershus. Tilstandsrapport for skole og SFO 57

58 9.trinn Skolens vurdering av resultater på 9.trinn Gjennomsnittlig fritak/ikke deltatt er 0,3% Lesing: Vi ser at framgangen fra 8. til 9. klasse er 0,3, dette er likt tallet for nasjonen, men litt svakere framgang enn for kommunen og fylket. Regning: Framgangen fra 8.klasse er bare 0,1 poeng. Dette er mindre framgang enn nasjonen, kommunen og fylket har hatt(nasjonen er 0,3, mens fylket og kommunen har hatt 0,2 poeng i framgang). Fagseksjonene på 9.trinn har ikke hatt tid til å reflektere over eventuelle bakgrunnsfaktorer. Vårt primærtiltak vil være å ta fram NP-statistikken og på første seksjonsmøte drøfte funn og videre konkrete tiltak. Tilstandsrapport for skole og SFO 58

59 Follo barne- og ungdomsskole Skolens profil Våre verdier: TRYGGHET ÅPENHET RESPEKT POSITIVITET Follo barne- og ungdomsskole er en spesialskole for elever med store og sammensatte lærevansker, og som har behov for og kan nyttiggjøre seg det trygge, sosiale fellesskapet personalet ved skolen kan gi med sitt lave elevtall og små grupper. Skolen har elever fra alle follokommunene (Ski, Ås, Vestby, Frogn, Nesodden, Oppegård og Enebakk). Skolen har elever fra 1. til 10. klasse. Vi gir et SFO- tilbud til elever på alle trinn. Fra 5.klasse gis dette, etter sakkyndig vurdering av den enkelte elev. Hjemkommunen må godkjenne at elevene får plass ved SFO før eleven kan begynne der. Alle elever hos oss har en individuell opplæringsplan (IOP). Den tilpassede opplæringen blir gitt i små klasser / grupper ( fra 4 til 9 elever). Elevene får tettere oppfølging og får i større grad lære i sitt eget tempo og innen fellesskapet i klassen / gruppen enn om de gikk i ordinær grunnskole. Den sosiale tilhørigheten i gruppen og i skolemiljøet vårt er viktig for trivsel, trygghet og læring. Skolefakta - lever og undervisningspersonale År Antall elever År Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 2,75 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 3,4 Antall andre tilsatte: 1 Antall barn på SFO: 25 Herav hele plasser: 21 Antall ansatte på SFO: 16 Tilstandsrapport for skole og SFO 59

60 Pedagogisk virksomhet I forbindelse med kommunale omorganisering i 2012 ble Pedagogisk virksomhet opprettet. Virksomheten er en sentral støttetjeneste til skolene (og barnehagene) i kommunen og gir varierte lovpålagte tjenester innenfor voksenopplæring, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skole- og barnehage. Skole- og barnehageavdeling består av skole- og barnehagekoordinering, spesialpedagogisk team (SPT) og Verkstedvegen. Virksomheten består av over 70 kompetente medarbeidere på sine forskjellige områder. Virksomheten gir gode tjenester til skoler (og barnehager), barn / elever og foresatte. Pedagogisk virksomhet har valgt åpenhet, respekt, ansvar og profesjonalitet som sine kjerneverdier. Spesielt skole- og barnehageavdelingen og PPT er sentrale bidragsytere til helhetlig og kvalitetsmessig god skoleutvikling. Sammen med kommunen som skoleeier, skolens ledelse, plangrupper og øvrige ansatte arbeider man for å realisere målsetninger om godt læringsmiljø og godt læringsutbytte. Avdelingene gir viktige lovpålagte tjenester ut ifra tanken om at kvaliteten og ressursutnyttelsen på tjenestene og tilbudet blir bedre når fellesoppgavene utføres sentralt. Oppgavene til hver enkelt avdeling leser man under hver enkelt avdeling. Skole- og barnehageavdelingen Avdelingen har ansvar for et bredt spekter av utviklings- og forvaltningsoppgaver etter opplæringsloven og barnehageloven. De ulike oppgavene kan deles i tre områder, som alle har til hensikt å bidra til utvikling av barn og unge i kommunen: - Grunnskole- og barnehagekoordinering - Opplæringstilbud til førskolebarn med behov for spesialundervisning gjennom Spesialpedagogisk team, i tråd med opplæringslovens Opplæringstilbud til ungdomsskoleelever med spesielle behov på Verkstedveien Grunnskole- og barnehagekoordinering Arbeidsoppgavene er knyttet til utviklings-, forvaltnings- og rådgivningsoppgaver. Utviklingsoppgaver omfatter avholdelse av kurs, seminarer og implementering av felles systemer for læring og administrasjon i skole og barnehage. Forvaltningsoppgaver omfatter utførelse av oppgaver knyttet til skoleskyss, elever i/fra andre kommuner, barnehageopptak, tilsyn og utarbeidelse av felles retningslinjer. Intensjonen er å bistå skolene med å skape en enhetlig utvikling, og sørge for et målrettet og hensiktsmessig kompetanseløft. Selv om det er skolene som er i fokus i Tilstandsrapporten pr i dag ønsker Skole- og barnehageavdelingen å trekke frem betydningen av den kvalitetsutviklingen som gjøres på barnehagefeltet. Det kommer stadig ny forskning som underbygger behovet for tidlig innsats og betydningen av gode barnehager for at barna skal lykke som elever senere. Derfor har avdelingen for å følge opp innsatsen i Handlingsplan for barnehager, skole og SFO, prioritert en del av en stilling i Spesialpedagogisk team til å jobbe med språk- og begrepsutvikling i de private og kommunale barnehagene. Vedkommende jobber med Tilstandsrapport for skole og SFO 60