Resultatvurdering 2010 Altona skole og Ressurssenter

Transkript

1 Innhold Resultatvurdering 2010 Altona skole og Ressurssenter... 2 Resultatvurdering 2010 Aspervika skole... 6 Resultatvurdering 2010 Austrått skole Resultatvurdering 2010 Bogafjell skole Resultatvurdering 2010 Buggeland Resultatvurdering 2010 Figgjo skole Resultatvurdering 2010 Ganddal skole Resultatvurdering 2010 Giske Ungdomsskole Resultatvurdering 2010 Hana og Vatne skoler Resultatvurdering 2010 Høyland ungdomsskole Resultatvurdering 2010 Høle Barne- og Ungdomsskule Resultatvurdering 2010 Iglemyr skole Resultatvurdering 2010 Kyrkjevollen skole Resultatvurdering 2010 Lundehaugen ungdomsskole Resultatvurdering 2010 Lura skole Resultatvurdering 2010 Lurahammaren ungdomsskole Resultatvurdering 2010 Malmheim skule Resultatvurdering 2010 Porsholen skole Resultatvurdering 2010 Riska ungdomsskole Resultatvurdering 2010 Riskafjorden skoler Resultatvurdering 2010 Sandved skole Resultatvurdering 2010 Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) Resultatvurdering 2010 Skeiene ungdomsskole Resultatvurdering 2010 Smeaheia skole Resultatvurdering 2010 Soma-Stangeland skole Resultatvurdering 2010 Sviland skule Resultatvurdering 2010 Sørbø skole Resultatvurdering 2010 Trones skole Resultatvurdering 2010 Øygard ungdomsskole

2 Resultatvurdering 2010 Altona skole og Ressurssenter SKOLEFAKTA: Adresse:Strandgata 79 Rektor:Arild Halvorsen Klassetrinn: trinn Altona Skole og Ressurssenter er kompetansesenter for grunnskolen i Sandnes kommune, og vårt oppdrag er å bistå skolene med å tilrettelegge for tilpasset opplæring. I tillegg til et opplæringstilbud for elever tilbyr vi skolene veiledning og kompetanseutvikling innen fagområdene problematferd og logopedi. Vår virksomhet er delt i en skoledel og et ressurssenter: Skole Antall elever Antall lærere 7 7 Ressurssenter Antall skoleveiledere 4,5* 4,5* Antall saker Antall logopeder 3 3 Antall saker En av stillingene har i perioder vært omdisponert til andre oppgaver Medarbeiderresultat Sykefravær Altona 2010 Altona 2009 Oppvekst skole 2010 Prosent 4,21 2,37 5,5 Kilde: BaRM/Unique Økningen i fravær skyldes langtidssykmelding Medarbeidertilfredshet Altona 2010 Altona 2008 Oppvekst skole ,54 4,99 4,71 Nedgangen fra 2008 til 2010 kan skyldes en viss usikkerhet i personale knyttet til endringsprosess og den planlagte omorganisering av tilbudet vårt som skal iverksettes fra høsten Vi gjennomførte en ny undersøkelse på de områdene hvor scoren var lavest på høsten igjen. Det viste et bedre resultat og det er satt i verk konkrete tiltak for å bedre resultatet ytterligere. Materiell Antall elever pr. PC Altona 1,2 1,2 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 Økonomi Budsjett * Regnskap Det er brukt midler fra disposisjonsfond for å dekke overforbruk. Økning av den totale budsjettramme skyldes endring av finansiering av skolenes spesialpedagogiske tjenester. 2

3 Det betyr at den delen av vårt tilbud som vi tidligere fikk finansiert ved å fakturere skolene nå inngår i vår ordinære budsjettramme. VÅRT SKOLETILBUD Skoletilbudet er delt i to avdelinger Altona skole og TASK-skolen. Inntak til begge tilbud skjer etter søknad fra foresatte. Våre elever får hele sitt opplæringstilbud hos oss, men beholder sin elevstatus ved nærskolen og de får sitt vitnemål og formelle strukturer som FAU og SU ivaretatt ved denne skolen. Elevplass forutsetter at eleven har sakkyndig vurdering som gir rett til spesialundervisning. Vi samarbeider tett med PPT for videregående skole for å kartlegge elevenes behov og gi veiledning om valg av videregående skoletilbud. Altona Skole er et fulltids skoletilbud for inntil 8 elever fra ungdomstrinnet. Som hovedregel forutsetter vi at eleven med dette tilbudet skal bli i stand til å få vurdering med karakter og gå opp til eksamen i de fleste fag. Bemanningen har et forholdstall mellom lærer/elev som er 1:4. Vi har et eget opplegg for oppfølging av elvene etter overgangen til videregående med tilbud om ukentlig leksehjelp og jevnlig kontakt med elevenes kontaktlærere. Som et ledd i omorganiseringen av kommunens spesialpedagogiske tilbud skal skolene selv tilrettelegge undervisningen for denne elevgruppen, og dette tilbudet avvikles fra høsten TASK-skolen (Tilpasset Alternativ Skole) er tilrettelagt for elever med behov for en tettere oppfølging enn vår ordinære elever. TASK-skolen er delt i to grupper og omfatter totalt 8 elevplasser. Vi har dette året i perioder hatt inntil 10 elever i dette tiltaket. Bemanningen har et forholdstall mellom lærer/elev som er 1:2. Tilbudet er en kombinasjon av teoretisk og praktisk opplæring. Elevene er som hovedregel søkt fritatt for eksamen og vurdering med karakter. Det legges vekt på å nå grunnleggende kompetansemål i sentrale fag. Inntil 3 dager i uka har vi mulighet til å benytte alternative opplæringsarenaer: Håland Gård, ridesenter og egne aktivitetstilbud som båtliv og klatring. Tilbudet har siden oppstarten dekket kommunens behov i forhold til søkermassen, og tilbudet videreføres etter omorganiseringen fra høsten 2011 under navnet Altona Skole. RESSURSSENTERET Atferdsteamet Adferdstemaet tilbyr observasjon og veiledning knyttet til enkeltelever og grupper, eller tiltak på systemnivå. Alle henvendelser skjer fra elevens bostedsskole, og teamet fordeler personalet i de enkelte sakene etter den kompetanse skolene etterspør. Vi har vært i kontakt med de fleste skoler i kommunen i forhold til enkeltelever, tiltak knyttet til lærerteam eller trinn. Det er varierende i hvor stor grad skolene benytter seg av våre tilbud. Erfaringene er at skoler som har brukt oss tidligere ofte søker hjelp igjen. Antall saker som er behandlet fordeler seg slik i denne perioden: Trinn Antall saker Småskole 28 Mellomtrinn 41 Ungdomstrinn 36 Sakene fordeler seg på områdene: Klassemiljø, veiledning for elever med ulike diagnoser, skolefravær, mobbing og generell atferdsproblematikk. Vi registrerer en økning i antall henvendelser på lavere klassetrinn. 3

4 Vår tilbud til skolene om kompetanseheving er fordelt på følgende programmer eller fagområder: Respekt: Atferdsteamet deltar som veiledere i programmet i regi av Senter for Atferdsforskning ved UIS. To skoler startet på programmet høsten 2009, og er nå inne i sitt andre år med programmet. Ingen skoler startet på programmet i Totalt har kommunen nå 13 respektskoler. ART: Altona har tre instruktører som holder kompetansegivende kurs (20 studiepoeng) i regi av Diakonhjemmet Høgskole Rogaland. Det var 22 deltakere i Totalt har kommunen nå ca 80 ART-trenere fordelt på totalt 20 skoler. Vi arrangerer en årlig trenersamling for tilsatte i kommunen som benytter programmet. Nytt kurs har oppstart i april og avsluttes i løpet av oktober. Psykisk helse i skolen: Lærere fra 10 skoler har tatt kompetansegivende etterutdanning i psykisk helsepedagogikk ved UIS. Vi har etablert prosjektside på It`s learning for informasjonsformidling og oppfølging. Skolefravær: Altona tok initiativ til å etablere ei arbeidsgruppe for å kartlegge enhetenes kompetanse og hva som gjøres i kommunen i forhold til fraværsproblematikk. Arbeidet har avventet tverrfaglige forslag til tiltak for elever med tunge diagnoser i revidert psykiatriplan. Rapport til kommunaldirektør skal ferdigstilles i løpet av våren Egne kompetanseutviklingstiltak/altona kursene: Det er gjennomført fire kurssamlinger for ufaglærte hvor fokus har vært på følgende områdene: Forebygging og mestring av problematferd, Psykososialt læringsmiljø, Elever med diagnoser/tilretteleggig for mestring og Samarbeid skole-hjem. Antall deltakere har i snitt vært 65 (mot 45 foregående år).i tillegg har atferdsteamet startet med nettverkssamlinger for sosiallærere. Det er satt opp fire samlinger hvert år, og hver samling har et hovedfokus i tillegg til et fast fokus på skolefravær og elevenes psykososiale skolemiljø. Fokusområder høsten 2010 var Tverrfaglig arbeid og Vold og overgrep. Våren 2011 er fokus Psykisk helse i skolen og Elever med tilknytningsvansker. Tverrfaglig samarbeid: Vi har deltatt i kommunaldirektørens arbeidsgruppe for å vurdere og videreutvikle skolenes spesialpedagogiske tjenester. Med utgangspunkt i avtalen om samordning av veiledningstilbudet til PPT og Altona har vi etablert rutiner for dialog og samhandling. LOGOPEDTJENESTEN FOR GRUNNSKOLEN Logopedteamet har også dette året hatt full bemanning. Logopedene har oppfølgingsansvar for hver sine skoler, og det er mottatt henvisninger fra samtlige skoler i perioden. Hovedtyngden av undervisning/veiledning utføres på elevenes bosstedsskole, mens en del av samtaler med barn og foresatte skjedde på kontorene her ved Altona. I tillegg til direkte elevarbeid omfatter tjenesten samarbeid og veiledning av foreldre og skolens fagpersonell. Etter behov samarbeider logopedene med PPT, helsesøstre, audiopedagog og statlige kompetansesentre. Logopedtjenesten for grunnskolen blir som et ledd i omorganiseringen av spesialpedagogiske tjenester fra overført til PPT. NY ORGANISERING AV VÅRT TILBUD FRA HØSTEN 2011 Fra skoleåret 2011/2012 skal Altona skole og ressurssenter omorganiseres og det tradisjonelle skoletilbudet legges ned. Denne elevgruppa skal fremover ivaretas ved nærskolen. De tilbudene som skal gis ved Altona skole og ressurssenter er følgende: 4

5 Altona skole Målgruppe: Elever som etter en sakkyndig vurdering antas å ikke vil kunne få et tilfredsstillende utbytte av opplæringstilbudet ved bostedskolen. Dette er et langtidstilbud som tildeles for ett år om gangen. For å sikre forutsigbarhet for både elev, foresatte og bostedsskole er det utarbeidet prosedyrer for evt tilbakeføring, overgang til andre tiltak eller til videregående skole. Korttidstilbud Målgruppe: Elever som atferdsteamet ved Altona skole og ressurssenter jobber i forhold til. Det tas inn grupper på fire elever i fire bolker utfra alder, problematikk osv. Skolens personal må oppleves som veiledbare slik at vi sikrer at eleven kommer tilbake til noe annet enn det han/hun forlot. I tillegg til at hver elev følger egen arbeidsplan vil tilbudet bestå av: ART-kurs Ulike aktiviteter for å skape mestring og bygge relasjoner Fokus på spesielle områder utfra elevens behov (f.eks lesing, matematikk el.l) Altona pluss Målgruppe: Et nytt opplæringstilbud for inntil tre elever i grunnskolealder som har behov for tettere oppfølging (1:1) ved Altona skole. Elevplass er tidsavgrenset for inntil 3 måneder, og målet etter endt opphold er tilbakeføring til bostedsskolen. Atferdsteamet opprettholdes som tidligere. Organisasjonen blir da slik: Kompetanseutvikling Ved Altona skole og ressurssenter satser vi på å bygge opp mer formell kompetanse innen spesialpedagogikk. En lærer har studiepermisjon i 20 % stilling og har fått noe støtte til å ta videreutdanning i spesialpedagogikk. Vi har også valgt å bruke en del ressurser på kompetanseheving på de ulike nye teamene. Bl.a. er det planlagt studiebesøk til Lysgården som er en underavdeling av Lenden skolesenter i Stavanger. Målet er å lære mer om systematisk bruk av kartlegging av ulike læringsstiler, tilbakeføringsmetoder o.l 5

6 Resultatvurdering 2010 Aspervika skole SKOLEFAKTA: Adresse: Asperholen 89, 4329 Sandnes Rektor: Kåre Andreas Folkvord Klassetrinn: 1-7. trinn. Skolen har også innføringsklasser for minoritetsspråklige elever Antall elever Antall lærere 32 27,5 Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen Refleksjon over resultatene: Læringsmiljøet ved skolen ble vurdert av elevene på trinn våren Foresatte på alle trinn ble invitert til å svare på foreldreundersøkelsen. Det er scoren fra elevene på 7.trinn som foreligger. Resultatene fra undersøkelsen er presentert i FAU, elevråd og skolens skolemiljøutvalg. Aspervika skole har de siste årene opplevd en positiv utvikling og ligger over gjennomsnitt på trivsel med lærerne, mestring, fysisk læringsmiljø, motivasjon og faglig veiledning. Vi opplever en svak økning i forhold til mobbing ved elevundersøkelsen. Respekt- 6

7 undersøkelsen som vi gjennomfører i egenskap av Respektskole viser imidlertid en nedgang i samme periode for alle elever fra 3. til 7. trinn. Kollektive holdninger har vært svært viktig i forbedring og utvikling av læringsmiljøet. Skolen ble Respekt skole i august Vi forventer at respektsatsingen vil opprettholde og forsterke den positive utviklingen vi har hatt på læringsmiljøet. Foreldrene er involvert i respektsatsingen gjennom informasjonsmøter og jevnlig fokus ved FAU-, SU- og SMU-møter. Identitetsbyggende aktiviteter som skolemåltid, fysisk aktivitet, elevforestilling og sjakk i skolen er viktige bidrag for å fremme trivsel og et godt læringsmiljø for skolen vår. Skolen vil Fortsette å ha fokus på foreldre og elever som aktører i eget læringsmiljø. Skolen vil også utvikle og vedlikeholde interne system og rutiner knyttet til elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Elevrådet fortsetter sitt gode arbeid med trivselspatrulje for tredje år på rad. Medarbeiderresultat Sykefravær Aspervika skole Aspervika skole Oppvekst skole Prosent 2,42 9,7 5,5 Kilde: BaRM/Unique Medarbeidertilfredshet Kilde: BaRM Aspervika skole Aspervika skole2008 Oppvekst skole ,83 4,71 Aspervika skole har de tre siste årene hatt en svært positiv utvikling når det gjelder medarbeidertilfredshet. Scoren for skolen i medarbeiderundersøkelsen i 2010 var på 5,05. Aspervika skole har også fra august 2009 hatt en svært positiv utvikling i forhold til nærværet på skolen, med en tilstedeværelse i 2010 på 97,58 prosent. Skolen har for 3. år tatt i bruk begreper og laget strukturer for lærernes felles- /samhandlingstid. Dette mener vi gir forutsigbarhet og virker klargjørende for alle ansatte. Videre har skolen ansatte med gode holdninger, og som definerer seg som aktører ved egen arbeidsplass. Aspervika skole har tematisert begreper som slark og handlingsrom og ønsker å framstå romslig i forhold til sitt personale. Dette samtidig som rammene, skolens mandat og forventninger til ansatte er blitt tydeliggjort. 7

8 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Regning: Aspervika skole ligger over gjennomsnitt for Sandnes kommune og nasjonalt i regning for 5. trinn. Stabil utvikling for årets 8. trinn i perioden trinn Lesing: Aspervika skole ligger under gjennomsnitt for Sandnes kommune og nasjonalt i lesing for 5. trinn. Skolen har en positiv utvikling i resultat på nasjonale prøver for årets 8. trinn i perioden trinn Engelsk: Aspervika skole ligger under gjennomsnitt for Sandnes kommune og nasjonalt i engelsk for 5. trinn. 8

9 Resultat fra de nasjonale prøver i lesing og engelsk samsvarer ikke med våre ambisjoner og målsettinger. Skolens lesesatsing har ennå ikke gitt synlige resultater i forhold til de nasjonale prøver på 5. trinn. Skolen har fokus på å videreutvikle gode system for leseopplæring, samt gi varig kompetanse i personalet knyttet til lesing og leseutvikling. Aspervika skole vil fortsette fokuset på å utvikle rutiner knyttet til oppfølging av kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Fra neste skoleår vil Aspervika skole ha et særskilt fokus på lesing i alle fag. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Aspervika skole 0 1,92 2,32 8,1 8,8 6,52 2,63 Sandnes 1,36 2,05 3,38 4,84 5,06 7,40 6,88 Nasjonalt 4,25 4,85 5,88 7,16 8,55 9,56 10,09 Aspervika skole ligger relativt likt med kommunens tall i forhold til antall elever med enkeltvedtak. Snitt for skolen er 4,32 %. For kommunen er tallet 4,42 %. Snitt nasjonalt er 8,2 %. Aspervika skole ser viktigheten av at ressursene prioriteres tidlig i skoleløpet, samt at ressurser kan nyttes fleksibelt i skolehverdagen slik at det kan settes inn ressurser og økt lærertetthet når dette er påkrevd. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Aspervika skole Sandnes Nasjonalt ,7 13,9 13,0 18,7 17,9 16,5 13,9 14,8 12,8 19,8 19,9 17,4 Andel andre ansatte i % 21,64 22,4 21,7 Aspervika skole har noe større lærertetthet for 1-4 trinn enn for 5-7 trinn. Lærertettheten er lavere enn snittet for kommunen. Lærertettheten ved skolen er over det nasjonale snittet for 1-4 trinn. For elever på 5-7 trinn er snittet omtrent likt med Sandnes kommunen, men lavere enn tilsvarende tall på nasjonalt nivå. Materiell Antall elever pr. PC Aspervika skole 3,4 2,39 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 9

10 Økonomi Budsjett Regnskap Skolen har god økonomistyring. Skolen hadde et mindreforbruk på kr for 2009 og går i ballanse i Utfordringer knyttet til skolens økonomi for 2011 Relativt små elevgrupper og høy lærertetthet. Lavt elevtall på trinn Vedtatte innsparinger vil redusere pedagogtettheten. Dette vil redusere kvaliteten på opplæringen. 10

11 Resultatvurdering 2010 Austrått skole SKOLEFAKTA: Adresse: Austråttveien 1, 4306 Sandnes Rektor: Aud Venke G Østerhus Klassetrinn: 1-7. trinn Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen: Vi er svært godt fornøyd med resultatene på Elevundersøkelsen. På trivsel, elevdemokrati og motivasjon er vi på topp. Og vi har lite mobbing. Det fysiske miljøet har vi skåret lavt på over flere år. Flere klasserom og ganger ble pusset opp i 2010 så vi håper det vil 11

12 påvirke resultatet for Skolegården er fremdeles kritikkverdig med store hull i asfalten og dårlig drenering i sandkasser med mer. Den faglige veiledningen skårer vi 3,1 på. Målet er å komme opp på samme nivå som nasjonalt nivå. Vi må derfor ha større fokus her. Vi har nå fokus på underveisvurdering, dvs hjelpe eleven til å sette mål framover. Opplevelsen av mestring henger også sammen med faglig veiledning. Begge disse områdene har vi forbedringspotensiale på. Medarbeiderresultat Sykefravær Austrått skole 2010 Austrått skole 2009 Oppvekst skole 2010 Prosent 9,44 8,9 5,5 Kilde: Unique Sykefraværet i 2010 var høyt. Særlig vårhalvåret. Vi hadde da flere langtidssykemeldte. Fraværsprosenten har gått ned i løpet av høsten. Dette skyldes både fokus på fraværet og at noen av dem som bidro på fraværsstatistikken ikke er ved skolen lenger. Medarbeidertilfredshet Austrått skole 2008 Oppvekst skole 2010 Austrått skole ,43 4,12 4,71 Etter en periode med uro, er arbeidsforhold og trivsel økende i personalet. Vi har tatt tak i de områdene som tappa energi (endringer med uklare målformuleringer, uklar ledelse) og vi har sammen peika ut retningen videre. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk: 12

13 Regning: Vi har i flere år hatt svært gode resultater, spesielt i lesing, men har de to siste årene hatt en nedadgående trend. Grunnen til at det i årets resultatvurdering mangler graf på lesing er at disse resultatene ved en glipp ikke ble registrert i tide. Skolens resultater i lesing høsten 2010 er imidlertid presentert i sak 03/11- Nasjonale prøver i Sandnesskolen. Vi har det siste året arbeidet en del med hva som var styrke og svakheter hos våre elever i forhold til det som blir testet i nasjonale prøver. Vi har arbeidet med våre mål kontra målene i Kunnskapsløftet. Dette har ført til bytte av læreverk i norsk, matematikk, RLE, samfunnsfag og naturfag. Skolen deltar i kommunens satsing på regning. Vi har jobbet med en mer målrettet undervisning med økt læringstrykk. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Austrått 0 6,1 10,5 0 5,66 2,7 1,81 Sandnes 1,36 2,05 3,38 4,84 5,06 7,40 6,88 Nasjonalt 4,25 4,85 5,88 7,16 8,55 9,56 10,09 Den store variasjonen i enkeltvedtaksprosent forteller mest om en stor forskjell på antall elever totalt på et trinn (fra 37 til 55). Vi ser at trinn er svært ulike og at antall enkeltvedtak ikke alltid viser hvor mange som trenger mye hjelp på et trinn. Trinnene er forpliktet til å teste elevene med jevne mellomrom for at vi skal følge med på utviklingen. Elever en er i tvil om skal diskuteres med den som har et overordnet ansvar for spesialundervisningen. 13

14 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Austrått Sandnes Nasjonalt ,4 13,9 13, trinn All undervisning 16,7 17,9 16, Trinn Ordinær undervisning 16,1 14,8 12, Trinn All undervisning 20,8 19,9 17, Trinn Ordinær undervisning Andel andre ansatte i % 26,9 22,4 21,7 Materiell Antall elever pr. PC 3,9 3,2 Austrått Antall elever pr. PC 3,7 4 Sandnes kommune Økonomi Budsjett Regnskap Lærerne har i de siste årene blitt flinkere til å bruke PC i undervisningen, noe som også skaper større etterspørsel og krav til maskiner som har litt hastighet. Vi er derfor inne i en fase der en del maskiner skiftes ut. Vi har i 2010 skiftet ut en del lærebøker og kjøpt inn interaktive tavler til undervisningsbruk. Økonomien har dette året vært preget av at det har vært lengre sykefravær som ikke er blitt fullt erstattet. I tillegg til de negative effektene av det, har vi en positiv: Vi har hatt mulighet til å kjøpe inn mer utstyr enn det vi kunne ha gjort i et normal -år. 14

15 Resultatvurdering 2010 Bogafjell skole SKOLELEFAKTA: Adresse: Bogafjellbakken Sandnes Rektor: Dag Harald Undheim Klassetrinn: trinn Antall elever Antall lærere 33,70 34,20 Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ 7. klasse Elevundersøkelsen Når det gjelder læringsmiljø 7. klasse, ser vi at Bogafjell skole ligger godt an med hensyn til mobbing på skolen. Her har vi bedre score enn både kommune, fylke og nasjon. Det samme forholdet har vi på områdene motivasjon og mestring. Vi trenger videre å arbeide mer med trivsel og elevmedvirkning. Her må vi sette inn litt ekstra for å komme ut med et bedre resultat. 15

16 LÆRINGSMILJØ 10. klasse Resultatene på læringsmiljøet i 10. klasse er jevnt over noe svakere enn både kommune, fylke og nasjon. Dette fremkommer blant annet på områdene mobbing og faglig veiledning. Når det gjelder trivsel, scorer vi likt med kommune og fylke, men under nasjonalt resultat. Vi har ikke noe tilfredsstillende svar på hvorfor det er slik. Marginene er imidlertid små, slik at en skal være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner. Medarbeiderresultat Sykefravær Bogafjell skole 2010 Bogafjell skole 2009 Oppvekst skole 2010 Prosent 3,5 5,9 5,5 Medarbeidertilfredshet Bogafjell skole Bogafjell skole Oppvekst skole ,71 4,69 4,71 16

17 Skolen har gode resultater på både sykefravær og medarbeidertilfredshet. Vi scorer bra fordi vi forsøker å ha fokus på medarbeidertilfredshet i hverdagen på Bogafjell skole. Enkle trivselskapende tiltak gir positive utslag over tid. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver: Engelsk: Lesing: 17

18 Regning: Bogafjell skole har nedgang i resultatene på nasjonale prøver for 5. klasse i både lesing og engelsk. Begge fagene har gått tilbake til resultatene skolen oppnådde i Engelsk derimot har høy score i både 2009 og Det er vanskelig å si hva denne endringen skyldes. Nå skal det være sagt at vi i 2009 hadde usedvanlig gode resultater både sammenlignet med kommune, fylke og nasjon, mens resultatene i 2008 i seg selv ikke var så helt dårlige. I fremtiden vil vi ha sterkere fokus på lesing og regning. Elevene skal få regelmessig trening i å arbeide med oppgaver av typen nasjonale prøver. I 2010 hadde vi ikke nasjonale prøver på 8. trinn. Grunnen til dette er at disse elevene har flyttet til Lundehaugen. Skoleåret 2010/11 har vi kun 9. og 10. klasse hos oss. Standpunkt- og eksamenskarakterer i basisfagene 18

19 Avgangselevene på Bogafjell skole våren 2010 var oppe i skriftlig eksamen i engelsk. Resultatet viser at elevene oppnådde like gode resultater som elevene i Rogaland og på nasjonalt nivå. Resultatet var likevel litt svakere enn resultatet i Sandnes kommune. Grunnskolepoeng Bogafjell skole Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng ,6 39,0 39,5 39,9 Grunnskolepoeng ,9 39,1 39,2 39,5 TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Bogafjell skole 4,16 3,57 3,92 7,40 7,69 6,52 2,00 Sandnes 1,36 2,05 3,38 4,84 5,06 7,40 6,88 Nasjonalt 4,25 4,85 5,88 7,16 8,55 9,56 10,09 Bogafjell skole har høyere antall elever med enkeltvedtak enn kommunen som helhet. Sammenligner vi derimot med nasjonale tall, ligger vi under tallene. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Bogafjell skole Sandnes Nasjonalt ,3 13,9 13,0 16,8 17,9 16,5 16,6 14,8 12,8 19,5 19,9 17,4 17,2 15,3 14,3 19

20 Trinn All undervisning 23,2 21,0 19, Trinn Ordinær undervisning Andel andre ansatte i % 21,4 22,4 21,7 Materiell Antall elever pr. PC Bogafjell skole 2,3 3,3 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 Økonomi Budsjett Regnskap Det er ikke store forskjeller mellom Bogafjell skole og kommunen for øvrig/nasjonen som helhet med hensyn til voksentetthet pr elev. Vi har en relativt god pc-dekning pr elev betydelig bedre enn kommunalt resultat. Dette henger sammen med at vi har hatt IKT som satsingsområde gjennom mange år. Økonomisk kommer vi godt ut. Når fondsavsettinger på en halv million er foretatt, finner vi en god ballanse mellom regnskap og budsjett. Skolen har med andre ord god økonomistyring. 20

21 Resultatvurdering 2010 Buggeland SKOLEFAKTA: Adresse: Buggelandskogen 5 Rektor: Elin Synnøve Andersen Klassetrinn: 1.-7.trinn Antall elever Antall lærere 27,42 23,3 Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen Buggeland skole har et godt læringsmiljø. Elevene trives sammen med lærerne. Det er et godt læringstrykk på alle trinn og skolen scorer også godt på motivasjon. På faglig veileding ligger vi langt over gjennomsnittet. Dette kan blant annet skyldes at kontaktlærerne har jevnlige læringssamtaler med den enkelte elev. På alle områder scorer Buggeland høyere enn året før. Dette viser en positiv utvikling. 21

22 Den gode utviklingen tror vi skyldes systematisk arbeid faglig og sosialt, både på skoleklasse og elevnivå. Faglig jobber vi med at elevene skal forstå hva de skal lære og hvordan de kan nå målet. Vi har over tid jobbet med læringsbegrepet og hva som gir bedre læring. Fokus på de grunnleggende ferdigheter, spesielt lesing og regning, i alle fag har også blitt sterkere vektlagt, selv om det er en utfordring. Elevundersøkelsen viser nedgang i mobbing. Vi arbeider forebyggende og har blitt flinkere til å avdekke og følge opp enkeltsaker. Vi vil jobbe videre med forbygging av mobbing og god håndtering av mobbesaker. Satsing på Vurdering for læring håper vi vil gi elevene enda bedre motivasjon, opplevelse av mestring og faglig utfordring på sitt nivå. Medarbeiderresultat Sykefravær Buggeland 2010 Buggeland skole Oppvekst skole Prosent 4,19 6,9 5,5 Kilde: BaRM/Unique Buggeland skole har hatt en stor nedgang i sykefravær i Dette skyldes først og fremst færre langtidssykemeldte i forhold til tidligere. Vi har flere ansatte som har kroniske sykdommer. Dette vil årlig slå ut noe på vårt sykefravær. Personalet gir uttrykk for at de trives på arbeidsplassen og viser arbeidsglede. Godt miljø blant elevene har nok også positiv innvirkning for personalets trivsel. Et godt arbeidsmiljø tror vi virker positivt inn på sykefraværet. Medarbeidertilfredshet Kilde: BaRM Buggeland skole Buggeland skole Oppvekst skole på skole ,91 5,05 4,71 Buggeland skole har gode resultater på medarbeidertilfredshet. Vi har gode prosesser i personalet for å gjøre hverandre gode. Det er viktig at lederne gir støtte i en travel hverdag. Dette er noe vi jobber med kontinuerlig. Vi har satt i gang mer systematisk skolevandring på trinnene og dette vil vi utvikle videre. Nytilsatte og nyutdannende får veiledning. Før oppstart hver høst prioriteres en egen planleggingsdag for dem sammen med lederne. Høsten 2010 hadde vi en planleggingsdag med fokus på arbeidsglede, samt en planleggingsdag i januar 2011 der vi hadde fokus på LØFT. Et godt arbeidsmiljø må det jobbes med kontinuerlig. Vi har jobbet med at personalet har et felles ansvar for et godt arbeidsmiljø. En har blitt enige om hvordan kommunikasjonen skal være og samarbeidet mellom personalet på de ulike trinnene evalueres jevnlig- 22

23 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk: Lesing: Regning: 23

24 Regning: Elevene på Buggeland scorer over landsgjennomsnitt i matematikk (2.2). Buggeland hadde samme gode resultat i fjor. Vi jobber systematisk med å øke forståelsen for faget. Engelsk: Også her scorer vi over landsgjennomsnittet (2,3). Vi har gjort det bra hvert år i engelsk. Lesing: Her ligger vi likt med kommunen og landsgjennomsnittet (2,0). Skolen har hatt stort fokus på lesing over flere år og forventer ut fra vår satsing å ligge over gjennomsnittet. Personalets kompetanse er hevet og dette er synlig i praksis. Vi fortsetter satsingen på begynneropplæring og det å få gode lesere. Vi jobber nå mer med lesing av fagtekster enn tidligere. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Buggeland skole 1, ,7 3,1 2,63 25,00 Sandnes 1,36 2,05 3,38 4,84 5,06 7,40 6,88 Nasjonalt 4,25 4,85 5,88 7,16 8,55 9,56 10,09 Prosentandelen for spesialundervisning i Sandnes er 4 % og Buggeland skole har 3,5 %. En lavere prosentandel tror vi blant annet skyldes at vi har fokus på tilpasset opplæring. Vi har gode kartleggingsverktøy. Resultatene av kartleggingen blir fulgt opp. På 7. trinn har vi få elever og en høy andel elever med rett til spesialundervisning. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Buggeland Sandnes Nasjonalt ,3 13,9 13, trinn All undervisning 14,9 17,9 16, Trinn Ordinær undervisning 11,8 14,8 12, Trinn All undervisning 17,5 19,9 17, Trinn Ordinær undervisning Andel andre ansatte i % 12,4 22,4 21,7 Vi har prioritert større lærertetthet på 1.-4.trinn pga av satsing på tidlig intervensjon. Viktigste årsak til at vi har mindre grupper pr lærer på 5.-7 trinn enn gjennomsnittet er at vi har prioritert å ha flere kontaktlærere og liten grad bruk av assistent. Det er veldig få lærere som ikke er kontaktlærere. 24

25 Materiell Antall elever pr. PC Buggeland skole 2,7 2,89 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 PC er et hjelpemiddel som blir brukt daglig. Buggeland skole har en utfordring med at vi som ny skole kjøpte inn mange maskiner på samme tid. Denne maskinparken må stadig fornyes. Dette må gjøres over tid. Vi ligger godt an. Økonomi Budsjett Regnskap Skolen har god økonomistyring. Dette skoleåret har vi brukt fond til å investere i innkjøp av lærebøker og inventar. Skolen har også bygget en ny leseboks i Torget for å utnytte arealet bedre og få et ekstra grupperom. Vi har også bygget en permanent gapahauk til ute-sfo. 25

26 Resultatvurdering 2010 Figgjo skole SKOLEFAKTA: Adresse: Figgenveien Rektor: Arne Raunholm Klassetrinn: 1-7. trinn Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen 2010 ble tatt på 7.trinn. Bortsett fra tallene for mestring, ligger vi lavere enn både fylke, nasjon og Sandnes kommune på alle skalaer. Det kan virke som om vi hadde en mer negativ holdning blant elevene enn det som var gjennomsnittet i Spesielt grafen for sosial trivsel må forbedres. Dette er noe vi arbeider med. Vi forventer en bedring av tallene allerede inneværende år. Nå får vi også et bedre grunnlag for vurdering i og med at alle elevene på 5., 6. og 7. trinn blir representert. Selv om grafen for mobbing har gått ned fra 2009, er vi selvsagt ikke fornøyd med et resultat over gjennomsnittet. Avdekking og forebygging av mobbing er noe vi har kontinuerlig fokus på. Vi jobber med gode læringsmiljø på alle trinn og ser at innsatsen gir 26

27 resultat både mht. faglige prestasjoner og sosiale miljøfaktorer. Vi forventer et bedre resultat enn gjennomsnittet for Medarbeiderresultat Sykefravær Figgjo skole 2010 Figgjo skole 2009 Oppvekst skole 2010 Prosent 5,83 6,06 5,5 Kilde: BaRM/Unique Medarbeidertilfredshet Figgjo skole 2010 Figgjo skole 2008 Oppvekst skole ,97 4,74 4,71 Kilde: BaRM Figgjo skole har en høy grad av trivsel hos medarbeiderne. Dette gir seg utslag i en fallende sykefraværsstatistikk. Når vi ligger såpass høyt på sykefraværsstatistikken som vi gjør for 2010, henger dette sammen med 2 langtidssykemeldinger (ikke yrkesrelatert) som har gått gjennom hele året. Disse har til sammen utgjort i overkant av 3 % av totalt sykefravær. Mht. medarbeidertilfredshet ligger vi over gjennomsnittet. Vi gjennomfører mange tiltak for at de ansatte skal oppleve at de lykkes i arbeidet sitt. Viktigst her er nok fokuset på gode samarbeidsforhold i de nære relasjonene (på trinnet). Stikkord for arbeidsmiljøet vårt er åpenhet, fellesskap og mestring. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk: Lesing: 27

28 Regning: Figgjo skole har de siste årene hatt en jevn fremgang i resultatene på nasjonale prøver for 5. trinn. Særlig i lesing og regning har resultatene vært oppsiktsvekkende gode. Nå er det jo slik at resultatene vil variere en del fra år til år. Ulike elevgrupper vil ha ulike forutsetninger. Etter hvert får vi elevgrupper med færre elever, noe som erfaringsmessig kan slå ut både positivt og negativt på resultatene. Jeg kan peke på flere faktorer vi tror medvirker til at vi får gode resultater: En viktig forutsetning er selvsagt at prøvene blir avviklet på en god måte. Vi legger stor vekt på at elevene får ro og mulighet for å bruke tiden godt i prøvesituasjonen. Det er også viktig at skolen sender ut signal om at prøvene er viktige både for elevene og for skolen. Vi har i de siste fire årene hatt en styrking av småskoletrinnet der et godt læringsmiljø har hatt fokus. Om gode læringsmiljø bygges fra grunnen av, er det mye lettere å vedlikeholde. Når det å ha et positivt forhold til skole og læring blir det normale, spares mye energi som kan brukes til pedagogisk arbeid. Vi har også satset mye på leseopplæring. Parallelt med dette tester vi elevene for å fange opp de som sliter faglig. Å sette inn tiltak tidlig er en svært mye mer effektiv ressursbruk enn alle tiltak man kan sette inn senere. Spesielt det å heve elever fra mestringsnivå 1 til nivå 2 er viktig med sikte på faglig utvikling. Vi har også hatt et fokus på videreutdanning og kvalifiseruing av alle våre medarbeidere. Lærere som har en faglig trygghet har langt større mulighet for å lykkes i arbeidet sitt. Forskning viser at av alle enkeltfaktorer som påvirker læring hos elevene, står den dyktige læreren som ser alle elevene sine i en særstilling. Vi er heldige å ha dyktige lærere med et godt elevfokus her på Figgjo skole. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Figgjo skole 0 8,00 7,40 6,25 3,50 3,10 6,45 Sandnes 1,36 2,05 3,38 4,84 5,06 7,40 6,88 Nasjonalt 4,25 4,85 5,88 7,16 8,55 9,56 10,09 Figgjo skole har et fallende elevtall. Dette gir seg utslag i at andelen elever med rett til spesialundervisning blir større på småskoletrinnet fordi hver elev utgjør en større prosentdel. Vi mener det er viktig å komme tidlig i gang med særskilt tilrettelegging for de elevene som trenger det. Tidlig innsats er som regel god innsats. Vi har også styrket begynner- 28

29 opplæringen for å sikre at alle elevene får en god start. Dette gjelder spesielt for lese- og skriveferdighetene. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Figgjo skole Sandnes Nasjonalt ,6 13,9 13, trinn All undervisning 13,5 17,9 16, Trinn Ordinær undervisning 17,3 14,8 12, Trinn All undervisning 19,5 19,9 17, Trinn Ordinær undervisning Andel andre ansatte i % 31,7 22,4 21,7 Den store andelen av andre ansatte (31,7) er et resultat av spesielle forhold. Vi har 3 elever med autistdiagnoser. Disse elevene trenger tett oppfølging fra en voksen hele skoledagen. Ser en bort fra denne ressursen vil Figgjo skole ligge likt med Sandnes kommune på ca 22 prosent. Figgjo skole har en større lærertetthet mht. ordinær undervisning på 1. til 4. trinn. Dette er en bevisst satsing (styrket begynneropplæring) som blir forsterket av at vi har synkende elevtall på de laveste trinnene. Materiell Antall elever pr. PC Figgjo skole 2,7 3 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 Figgjo skole har en god PC dekning. At indeksen går ned fra 3 elever pr. PC til 2,7 skyldes nedgang i elevtallet ikke flere maskiner. Økonomi Budsjett Regnskap Tallene viser at vi i budsjettåret 2010 brukte 1 million og kroner mindre enn i budsjettåret Dette er en innsparing på 8 %. Ser vi på budsjettet for 2010 som for øvrig ble justert flere ganger gjennom året, var det en forventning om 10 prosent reduksjon i budsjettet (1 million kroner)! En så stor innsparing var det dessverre ikke mulig å få til. Noe av grunnen til dette er at ansatte på en skole har kontrakter som går 29

30 fra til året etter. Justeringer i personalet gjøres derfor alltid midt i budsjettåret. Det meste av den innsparingen vi har gjort er derfor gjort høsten Med synkende elevtall blir vi hardt rammet av nedskjæringer i budsjettet som kommer i tillegg til de endringene som skyldes elevtallsnedgangen (for 2010 utgjorde nedgangen ,- (virkning for høsten 2010). Virkningen for våren 2011 vil være samme beløp ,-). Siden nærmere 95 prosent av våre kostnader er lønn, er kutt i stillinger den eneste effektive måten vi kan spare penger på. Når elevtallet faller med ca 50 elever fra 230 (høsten 2007) til 182 (høsten 2011), er dette dramatisk. Vi driver nå skolen med ca 4 lærerårsverk mindre enn for 4 år siden. Vi vet at elevtallet kommer til å stige etter hvert som det bygges nye hus i området. At vi stadig blir færre lærere er derfor et ganske stort dilemma. Vi vil etter alt å dømme trenge mange nye lærere innen få år. 30

31 Resultatvurdering 2010 Ganddal skole SKOLEFAKTA: Adresse: Telefonveien Sandnes. Rektor: Gyro Dahle Dragsnes Klassetrinn: trinn Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen Ganddal holder trykket oppe på sosiale ferdigheter. Vi har Art-instruktører og vi har barnevernspedagoger som lager grupper av elever som trenger å trenes i sosiale ferdigheter. Det har vært en negativ utvikling i antall mobbesaker. Skolen har derfor et bevisstfokus på å jobbe aktivt med å avdekke og følge opp mobbesaker. Skolen har utarbeidet en handlingsplan for et positivt skolemiljø, og denne brukes ved behov. Vi har innført bruk av Sirkelen ; en stor sirkel ute i skolegården, som er bemannet med en voksen 31

32 som skal ivareta de som kommer og sette lek i gang for disse, eventuelt bare prate med de elevene som søker dit. Skolen er meldt på trivselsprogrammet Trivselsleder og ønsker et større aktivitetsnivå i friminuttene med flere valgmuligheter for å øke aktiviteten hos skolens elever. Elevene på Ganddal trives, og det jobbes med nye sosiale målsettinger hver måned. Ukentlig er det fokus på hva vi kan gjøre for hverandre, og hvordan vi oppfører oss. Fadderordningen fungerer veldig bra, og skolen er opptatt av å gjennomføre fellesopplevelser for alle våre elever. Vi har stort trykk på det å skape gode relasjoner mellom voksne og barn på skolen. Læringsmiljøet er avhengig av læreren, og vi jobber med at de voksne på skolen skal utøve tydelige forventninger og krav til den enkelte elev, innenfor dennes individuelle læringsnivå. Vi jobber også med at alle skal være, til en hver tid, klar over hvilke læringsmål det er som gjelder for timen, uka, perioden. Lærerne skal også organisere undervisningen slik at elevene får mulighet til å få kunnskapen inn på flere ulike måter, gjennom varierte arbeidsoppgaver og metodevalg. Medarbeiderresultat Sykefravær Ganddal skole Ganddal skole Oppvekst skole Prosent 5,9 9,5 5,5 Kilde: BaRM/Unique Medarbeidertilfredshet Kilde: BaRM Ganddal skole Ganddal skole Oppvekst skole ,56 4,78 4,71 Skolen har et forholdsvis høyt sykefravær. Dette skyldes i stor grad svangerskapspermisjoner og langtidsfravær i forbindelse med kronisk sykdom. Ingen arbeidstakere melder tilbake at fraværet skyldes forhold på arbeidsplassen. Vi fortsetter med å jobbe for et godt og inkluderende arbeidsmiljø og tilrettelegger arbeidsoppgaver slik at kronikere skal kunne være flest mulig timer i arbeid i løpet av arbeidsåret. Kollegiet opplyser at de er fornøyde og de trives veldig godt på jobb. Siden forrige medarbeiderundersøkelse har det vært lederskifte på skolen, og dette kan nok forklare nedgangen i tilfredsheten. Ledelsen jobber med dette, og fortsetter arbeidet med tydelig kommunikasjon og tydelig måloppnåelse for skolens ansatte og elever. 32

33 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk: Lesing: Regning: Skolen presterer rett i underkant av kommunens resultater i lesing. Vi har stor satsing på lesing og jobber kontinuerlig med tanke på å få flere elever over i kategori 2 og 3 og har 33

34 som målsetting at ingen elever skal være i kategori 1. Dette gjelder for alle tre fagene, men skolens satsingsområde har spesielt vært lesing. Skolen har videreutdannet to ressurspersoner i matematikk, gjennom kommunens satsing med Mona Røsseland og UiS, og disse ressurspersonene kurser og veileder lærerne kontinuerlig. Skolens resultater i engelsk var de beste for dette årskullet. Nytt læreverk og varierende innlæringsmetoder, samt elevenes kompetanse innenfor dataspill/nett-virksomhet og film/ x antall utenlandske kanaler med engelsk tale, tror vi er med på å utvikle elevene engelskferdigheter. Skolen fortsetter satsingen i de tre ferdighetene, og jobber systematisk og bevisst for å øke elevenes kunnskapsnivå gjennom variert undervisning, med tett kartlegging og oppfølging, gjennom vurdering for læring. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Navn på skole 0 0 4,08 2,00 1,92 9,52 3,63 Sandnes 1,36 2,05 3,38 4,84 5,06 7,40 6,88 Nasjonalt 4,25 4,85 5,88 7,16 8,55 9,56 10,09 Skolen jobber med tidlig intervensjon, og vi bruker mye ressurser på elevene de første årene på skolen. Vi søker å sikre en god overgang barnehage-skole, gjennom kommunikasjon med barnehagene elevene kommer fra, og vi kartlegger elevene jevnlig for å kunne avdekke eventuelle mangler i kunnskapsnivået. Elever som scorer under kritisk grense blir ivaretatt med en gang faglige hull blir avdekket, med ulike pedagogiske tiltak som skal tette elevenes kunnskapshull. Dette betyr at vi har dynamiske grupper, som varierer i antall elever, nivå og lengde på tilbudet. Vi kurser ulike elever i ulike emner/fagområder, og passer på at de opparbeider seg det faglige nivået som forventes at de skal kunne før skoleåret er omme. Alle elevene våre får tilpasset opplæring, og skolen gir elevene mange ulike undervisningstilbud og opplegg, før en eventuell oppmelding til PPT sendes. De elever som har rett til spesialundervisning får det tilbudet tilpasset sitt nivå og ut fra den sakkyndige rapporten som foreligger. Skolen sikrer faglig kvalitet gjennom fagutdannet personell. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Ganddal skole Sandnes Nasjonalt ,2 13,9 13,0 15,1 17,9 16,5 12,1 14,8 12,8 13,1 19,9 17,4 Andel andre ansatte i % 22,0 22,4 21,7 34

35 Materiell Antall elever pr. PC Ganddal skole 6,9 6,5 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 Økonomi Budsjett Regnskap Skolen har pr i dag flere klasser med forholdsvis få elever pr. klasse. For å kunne drive skolen med et undervisningstilbud som gir tilpasset opplæring gjennom varierte innlæringsmetoder og det å kunne ta ut større eller mindre grupper for å gi et tilbud innenfor et konkret fagemne/område innenfor en gitt tidsramme, ser vi at det trengs flere lærer til enn det vi har pr i dag. Skolen skal også bygges ut til å ta i mot inntil 100 flere elever, så vi prøver å tenke langsiktig med tanke på nytilsettinger. I og med at kommunens økonomi har hatt en nedgang, og skolene er blitt pålagt innsparinger, har vi ikke startet helt med rekrutteringen på lærersiden enda. En naturlig avgang dette året gjør at vi ansetter en i fast stilling. I fjor hadde vi et mindreforbruk grunnet nytilsatt rektor som var redd for å bruke for mye penger, samtidig som innsparinger skulle gjennomføres. I år ser det ut til at vi skal gå i null. Elevene våre får den kvalifiserte faglige undervisningen de har krav på, samtidig som de får tilbud om tilrettelegging og tilbud fra barnevernspedagoger og assistenter i det adferdsmessige og sosiale tilbudet skolen gir. Andre ansatte på skolen gjør en viktig jobb ved å kunne være med på å øve og lære elevene våre strategier og kunnskaper som gjør at de blir bedre rustet til å mestre den faglige delen av undervisningen. Trygge elever som mestrer de sosiale ferdighetene gir bedre grunnlag for å tilegne seg kunnskapsmålene og øke kunnskapskompetansen som trengs hos den enkelte elev. Skolen har brukt litt mer midler i år enn i fjor for å komme i balanse med tanke på antall elever pr PC. Ganddal har her ligget under kommunegjennomsnittet. Vi har laget en langsiktig plan for å komme til akseptabelt nivå her, og vi planlegger med å kjøpe inn en Smartboard i året til hvert trinn. Vi har også laget en plan over lærebøker og konkretiseringsmateriell som vi ønsker å ha for å kunne gi elevene våre en best mulig læringsarena. Småhefter innen ulike emner og områder for å opparbeide leseferdighetene i lesing norsk og engelsk, samt ulikt konkretiseringsmateriell for høyere kunnskapsnivå i i regning. Vi jobber for å oppnå en vi-skole hvor alle ansatte må utøve høyt læringstrykk, uansett utdanning og kompetanse, for å oppnå en god skole med faglig godt fungerende elever. 35

36 Resultatvurdering 2010 Giske Ungdomsskole SKOLEFAKTA: Adresse: Smeaheivegen 24, 4317 Sandnes Rektor: Trond Hoel Klassetrinn: 8. til 10. trinn. Forsterket avdeling og Innføringsklasse Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO 6 9 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen På Giske trives elevene og scorer likt med Sandnes kommune og Rogaland fylke. Vi ligger 0,1 under landsgjennomsnittet. I forhold til Sandnes kommune trives elevene bedre med lærerne sine, men ligger under snittet i fylket og på landsbasis. Elevene opplever 36

37 mestring på Giske, her ligger elevene høyere enn tilsvarende tall for kommune, Rogaland og landet sett under ett. På elevdemokrati ligger vi likt med Sandnes kommune, men under fylket og landsgjennomsnitt. Det fysiske arbeidsmiljøet er godt. Mobbingen ved skolen har dessverre økt det siste året vi ligger nå 0,2 poeng over kommune, fylke og landsgjennomsnitt. Dette er vi skuffet over da det har vært et satsingsområde. Vi jobber videre med arbeidet mot mobbing. Elevene på Giske er mer motiverte enn andre elever i kommunen, men ligger under tilsvarende tall for fylket og landet. Elevene melder om lite faglig veiledning og medbestemmelse. Vi tror mye av forskjellene her er at undersøkelsen opererer med andre utrykk og termer enn det vi bruker på skolen. Når det gjelder karriereveiledning ligger vi over snittet i Sandnes, men under land og fylke. Medarbeiderresultat Sykefravær Giske Giske Oppvekst skole Prosent 4,90 5,1 5,5 Kilde: BaRM/Unique Medarbeidertilfredshet Giske 2010 Giske Oppvekst skole ,55 4,70 4,71 Vi har et forholdsvis lavt sykefravær, en del langtidssykemeldinger er det som trekker opp. Vi jobber med det psykososiale miljøet og har trivsel i personalet som et av våre satsningsområder. Vi har hatt dårlig økonomi, det vil si at det har blitt gjort feil i tildelingene til skolen, slik at vi har kjørt veldig stramt. Vi har ikke kunnet planlegge for lang tid av gangen og har dermed ikke kunnet sette inn eksterne vikarer og dette har skapt slitasje på personalet. Det er allikevel gledelig at de ansatte rapporterer om økt glede og forventning om å gå på jobb. Vi har utvidet undersøkelsen slik at flere har hatt mulighet til å svare på undersøkelsen, det vil si assistenter og andre som jobber på Soma gård og i svømmehallen. Svarprosenten på medarbeiderundersøkelsen økte dermed med 4 prosent i Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver 8.trinn På Giske gjør vi det bra på nasjonale prøver i alle fag på 8. trinn. Vi ligger over Sandnes kommune, fylket og nasjonalt på de fleste testene. På 8. trinn har vi meget gode resultater og ligger godt over kommune, fylket og landsgjennomsnitt. 37

38 Engelsk: Lesing: Regning: 38

39 Standpunkt- og eksamenskarakterer i basisfagene Giske ungdomsskole skiller seg ikke særlig fra andre skoler i kommunen, fylket eller nasjonalt, men vi har reflektert spesielt over eksamensresultatene i norsk sidemål og på muntlig eksamen. Grunnskolepoeng Giske Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng ,9 39,0 39,5 39,9 Grunnskolepoeng ,3 39,1 39,2 39,5 39

40 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Giske Sandnes Nasjonalt ,4 15,3 14, Trinn All undervisning 20,0 21,0 19, Trinn Ordinær undervisning Andel andre ansatte i % 10,83 22,4 21,7 Materiell Antall elever pr. PC (navn på skole) 3,4 4,4 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 Økonomi Budsjett Regnskap Skolen har en PC-dekning som nesten oppfyller ambisjonene i kommunens IKT-plan om 3 elever pr. PC. Skolen har i løpet av 2010 økt PC-tettheten markant. Når det gjelder skolens økonomiske resultat så ble dette i hovedsak dekket inn av fondsmidler. Skolen er nå økonomisk i balanse. 40

41 Resultatvurdering 2010 Hana og Vatne skoler SKOLEFAKTA: HANA VATNE Adresse: Hanamyrveien 21, 4328 Einartangen 2, 4309 Sandnes Rektor: Pål Larsson Klassetrinn: Samorganisert Vatne skole: trinn Hana skole: trinn Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen Hana og Vatne skoler leser resultatene fra elevundersøkelsen med litt blandede følelser. Skolen har stort fokus på trivsel, mestring, motivasjon og faglig veiledning. Vi er veldig fornøyde med at så viktige områder får god score av elevene våre. Resultatene viser at vi har lykkes med dette, samtidig som vi ser at vi har lavere score enn forventet på and- 41

42 re områder. Resultatene viser at vi kan stille større krav til elevene og jobbe for et høyere læringstrykk. Dette blir et fokusområde vi vil ta med oss over i Vi ser også at tallene for mobbing er høyere enn andre skoler vi bør sammenligne oss med. På opplæringslovens 9a-3 område om det psykososiale miljøet har vi gjort veldig mye på dette trinnet. Vi har hatt store utfordringer og mange meldinger fra foresatte og elever om mobbing. Skolen har tatt tak i hver eneste melding, satt inn store personalressurser og gjennomført hyppige samtaler med elever og foresatte. I vanskelige saker har vi også benyttet oss av Altona, barnevern, Politi og konfliktråd. Skolen har fått mange gode råd og tips fra de eksterne samarbeidspartnere, men til syvende og sist er det skolen i samarbeid med elever og foresatte som selv må gjøre jobben. Dette har vi tatt på alvor, jobbet intenst med og fått til en god avrunding for elevene som gikk over til ungdomsskolen. Tilbakemeldingene fra foresatte og elever er at mobbingen tok slutt, og at de er takknemlige for at skolen tok tak i problemene og fikk løst utfordringene som var knyttet til trinnet. Tilbakemeldingene fra ungdomsskolen er også gode. Resultatene fra skolens interne trivselsundersøkelse som favner om alle elevene på skolen viser at vi generelt har lite mobbing ved Hana og Vatne skoler. Når det gjelder trivsel og motivasjon så har skolen som sagt gode resultater å vise til. Vi tror at følgende har hatt positiv påvirkning for både voksne og elever ved skolen: Hana skole har gjennom hele 2010 feiret at vi har blitt 100 år. Vi startet med å være vertskap for alle skolene i Sandnes ved kommunens utdeling av praktverket Sandneshistorien gjennom 150 år. Vi tok i mot representanter fra alle skolene og presenterte samtidig vår nye og flotte skolesang. Målet med feiringen vår har hele tiden vært at alle elevene skal kjenne til Hana bydel sin lokal- og skolehistorie. Dette syns vi er viktig for å skape et eierforhold til skolen de sokner til og at elevene skal kjenne historien til bydelen de bor i. Like før året 2010 var historie hadde vi vår store jubileumsfeiring hvor vi i tre omganger hadde åpent hus for hele bydelen. Totalt var det over 1000 tilskuere innom, og prominente gjester som rådmann, kommunaldirektør og ordfører var på besøk. Rektor ved skolen har også med hjelp av gode medarbeidere og naboer fått laget to fotball løkker som elevene har satt stor pris på. Vi har fått bygget basketballbane og opprettet vår egen teknolab. Skolen har også jobbet med å bedre vurderingspraksisen vår. To av undervisningsinspektørene har fått i oppdrag å heve kompetansen sin på området og utarbeide nye rutiner for vurdering og faglig veiledning. Denne kompetansen skal komme alle lærerne ved skolen til gode og vil være en satsing i tiden som kommer. Rektor har hatt en grundig gjennomgang av nye vurderingsforskrifter for hele personalet og hatt fokus på hvordan man kan utøve bedre veiledning og tilbakemelding til elevene. Rutiner for gjennomføring og arkivering av elevsamtaler, utviklingssamtaler, halvårsvurdering og foreldremøter har vært en tydelig satsing for skolen dette året. Medarbeiderresultat Sykefravær Hana og Vatne Hana og Vatne Oppvekst skole Prosent 8,82 9,5 5,5 Medarbeidertilfredshet Hana og vatne Hana og vatne Oppvekst skole ,87 4,35 4,71 42

43 Hana og Vatne skoler ser at et høyt sykefravær nå gradvis er på vei ned. Da ny rektor startet i mars 2009 var sykefraværet 11,5 %. Skolen ser at vi sakte men sikkert er på rett vei, men har fremdeles en jobb å gjøre før vi kan si oss fornøyde. Vi har jobbet for å bedre samarbeidet mellom pedagoger og assistenter. Vi har snakket mye om nødvendigheten av å tenke alle elevene er våre. Ved å jobbe på denne måten har vi fått delt på noen av de store belastningene som enkelte av de ansatte har hatt. Vi har fått eksterne aktører som Trones Nord og Altona ressursskole på banen for å hjelpe oss med noen av de mest utfordrende situasjonene. Skolen har skolert, støttet og veiledet de voksne som har stått i dette. Vi har delt på ansvaret for enkeltelever som har vært spesielt utfordrende. Dette har gjort at de voksne i mindre grad enn før har følt seg alene i krevende situasjoner. Skolen har økt vaktholdet ute og sørget for en jevnere fordeling hvor alle ansatte deler på de områdene hvor belastningen er størst. Rektor har også begynt med selv å gå vakt i alle langfriminutt. Dette har han gjort for å bli bedre kjent med alle elevene, kartlegge om det er noen som blir mobbet eller går alene, øke voksentettheten i skolegården og for å ta bort noe av belastningen for de ansatte. Ved Hana og Vatne skoler har vi gradvis snudd en utfordrende trend hvor elever utøvde vold mot ansatte. Skoleåret 2008 var det registrert hele 560 enkeltepisoder av vold. Vi har jobbet hardt for å redusere dette og tallet for 2009 viste 420 registreringer. Den positive utviklingen har fortsatt gjennom hele 2010 og vi endte med 150 enkeltepisoder av vold utført av elever mot voksne. Dette er en fin utvikling, men det viser også at det å jobbe i skolen er en mangfoldig og utfordrende jobb. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen viser at vi har høy trivsel ved skolene våre. Vi er den enheten i Sandnes kommune med størst fremgang. Vi ser ut fra sykefraværet og stemningen på bygget at trivselen stadig er økende. Vi er stolte over resultatene på dette området, og tror at den fine utviklingen vil fortsette. Slike resultater kommer ikke av seg selv, og vi har gjort ganske store endringer for å bedre på resultatene. Tiltak vi mener har hatt stor betydning for trivselen vår er fellesarrangementer som Sandnes 150 år og Hana i 100. Vi har jobbet mye med merkevarebygging, skolesang og inkludering av alle ansatte. Vi har laget en ny struktur på tidsbruken ved skolen hvor vi har hatt som mål å gi mest mulig tid tilbake til kjerneoppgavene ved det å være lærer. Vi har bestemt oss for å ha få satsingsområder hvor alle er med, fremfor å satse på alt nytt. Vi har redusert på møtehyppigheten til flere ansatte og prøvd å få til en kultur hvor alle er med og tar i et ekstra tak for fellesskapet. Vi har også forsøkt å ta hensyn til den enkelte lærer sine sterke sider og brukt suksesshistorier fra områder hvor vi har lykkes for å skape nye suksesser på andre områder. Hana og Vatne skoler har også utviklet en trivselskalender for ansatte som angir dato og tema for neste tiltak. Dette gjør vi for at de ansatte skal kunne planlegge trivselstiltakene bedre og for å bli en mer samorganisert og sammensveiset gjeng. For Hana og Vatne skole sin del vil den største utfordringen i 2011 være å få til en god sammensveising av to skoler med to elevgrupper og ansatte til en. Ved å avvikle Vatne skole så har vi fått en ny utfordring som kommer til å kreve mye av hver enkelt av oss. Vi vil få en urolig periode med flytting av utstyr, elever og personal som må være nøye gjennomtenkt, og vi må ha klare strategier for teambuilding og gode relasjonsfremmende tiltak. Målet vårt er å ta med det beste fra to skoler og skape en helt ny kultur som er til det beste for alle elevene våre. 43

44 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk: Lesing: Regning: 44

45 Hana og Vatne skoler er veldig skuffet over resultatene på nasjonale prøver. Vi fikk et negativt resultat innenfor både lesing i engelsk, lesing i norsk og regning. Vi har de foregående tre årene hatt en veldig god utvikling, og dette resultatet var ikke i nærheten av våre mål. I etterkant har en gruppe sammensatt av ledelse og kontaktlærere analysert resultatene og erfaringene, og brukt dem for å skape nye planer for å heve oss tilbake til ønsket nivå. Vi ser ingen grunn for at elevene ved Hana skole ikke alltid skal ha blant de beste resultatene i kommunen. Dette er også vårt mål for fremtiden. Suksesskriteriene i forhold til faglig utvikling vil videreføres, noe som innbefatter lesekurs, stasjonslæring, veiledet lesing, tidlig innsats, godt klassemiljø, godt skole-hjem samarbeid, systematisk kartlegging og god oppfølging av elever rundt eller under kritisk grense. I tillegg har en mer detaljert oversikt for ansvarsfordeling blitt opprettet, for å luke bort usikkerhet og momenter av uro rundt prøvesituasjonen. Gruppen har også utviklet en ressurskasse, som inneholder nyttig informasjon og konkret treningsmateriell for å spisse kompetansen mot de grunnleggende ferdighetene. Denne kassen vil være åpen for evaluering, slik at den hele tiden skal utvikle seg til å bli det optimale verktøy for de kontaktlærerne som skal gjennomføre nasjonale prøver. Vi erkjenner at resultatet ikke er i nærheten av det målet vi har satt oss selv. Det var mange ulike faktorer som ga oss dette svake resultatet, men vi velger å bruke lite tid på å diskutere faktorene for dårlige resultater. Vi velger istedenfor å fokusere på hva som fungerte og hva som tidligere ble gjort bra. Vi ønsker å holde fokus på å videreutvikle dette, i tillegg til at vi alltid vil være åpne for å utforske nye faktorer som kan øke graden av suksess. Hovedoppgaven nå vil være at elevene på mellomtrinnet som hadde svake resultater vil få en god faglig oppfølging hvor den enkelte elev skal tilegne seg optimalt med kunnskaper i tiden som gjenstår ved Hana skole. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Hana og Vatne 3,39 2,27 3,45 5,66 9,62 1,79 5,66 Sandnes 1,36 2,05 3,38 4,84 5,06 7,40 6,88 Nasjonalt 4,25 4,85 5,88 7,16 8,55 9,56 10,09 Det kan se ut som om Hana og Vatne skoler har et nokså likt antall elever med enkeltvedtak etter opplæringslovens 5.1 som Sandnes kommune og et lavere antall elever med rett til spesialundervisning enn landet for øvrig. Det som kommer tydelig frem er at andelen elever med enkeltvedtak varierer mye fra trinn til trinn. Skolen har dette året hatt mer fokus på inkludering og sosial trening enn tidligere. En til en undervisning blir bare unntaksvis brukt. Forskning viser at elever lærer best sammen med andre. Vi prøver derfor å lage gode læringsgrupper av elever som har noenlunde samme utfordringer. Skolen vår har utstrakt bruk av lesekurs og matematikkgrupper for elever som trenger litt ekstra. Vi tror at denne måten å drive læring på løfter elever over kritiske grenser i et læringsmiljø de trives i. Skolen vil i tiden fremover i større grad ta i bruk lesekurs og matematikkgrupper også for de store elevene ved Hana og Vatne. Bruk av stasjonslæring, veiledet lesing og småbøker gjør at læringstrykket holdes oppe og at alle elevene jevnlig blir sett og hørt av læreren sin. 45

46 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Hana og Vatne Sandnes Nasjonalt ,2 13,9 13,0 15,1 17,9 16,5 18,0 14,8 12,8 21,9 19,9 17,4 Andel andre ansatte i % 20 22,4 21,7 På Hana og Vatne skoler har vi tro på at høy voksentetthet for de minste elevene vil virke forebyggende på flere områder. Ved å ha flere voksne med de små har vi mulighet for tett oppfølging i læringssituasjoner og samtidig mulighet for å avdekke faglige utfordringer på et tidligst mulig tidspunkt. Vi tror at tidlig intervensjon vil føre til færre elever med behov for spesialundervisning på høyere klassetrinn. Den negative konsekvensen blir at elevene på mellomtrinnet vil ha store elevgrupper og betydelig lavere voksentetthet. Når det gjelder forholdet mellom pedagoger og andre tilsatte på skolen vil det i tiden fremover skje en gradvis forandring. Rektor er tydelig på at han ønsker flest mulig pedagoger og vil dermed redusere tilsvarende på antallet andre tilsatte ved skolen. Denne utviklingen har vært tydelig siden ny rektor ble ansatt i En skole sin primæroppgave er læring og dette feltet er pedagoger de beste til å ivareta. Skolen har startet arbeidet men det vil ta tid før vi kan si at målene er nådd. Rektor har også stilt spørsmål ved en kultur hvor det ble snakket om elevens assistent. Det skal være lærerens assistent og ikke elevens. Læreren er den som skal lage det pedagogiske opplegget og assistenten er den som gjennom veiledning av kontaktlærer og spesialpedagog skal tilrettelegge for gode lærings og mestringsopplevelser for elevene. Ved Hana skole har vi den siste tiden prioritert å ansette flere lærere med spesialpedagogisk kompetanse. Dette har vært en bevisst satsing for å gi elever som trenger ekstra oppfølging læring utført av høyt kvalifiserte fagfolk. Skolen har også i større grad enn før arbeidet for å sette sammen flere elever med noenlunde samme utfordringer i mestringsgrupper. Vi skal bare unntaksvis ha en til en situasjoner med spesialundervisning. Eneundervisning med en voksen og en elev kan føre til stigmatisering, utestenging og sosiale vansker. Skolen ser at enkeltelever profiterer på å delta i smågrupper både læringsmessig og sosialt. I tiden fremover vil vi oftere sette sammen elever i smågrupper for å kunne intensivere både lese-, skrive- og regnetreningen til elever som trenger det lille ekstra. Materiell Antall elever pr. PC Hana og Vatne 4,5 3,2 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 46

47 Hana og Vatne skoler har forholdsvis mange datamaskiner. Mange av datamaskinene begynner å bli gamle og utrangerte. Skolen vil lage seg en innkjøpsrutine hvor vi hvert år skifter ut ca. 25 % av datamaskinene. På denne måten vil vi alltid ha en noenlunde oppdatert maskinpark og en forutsigbar utgift for skolen. En av skolens store utfordringer er at det ikke er bygget et eget datarom. På skolen er det lagt opp til at elevene skal jobbe med bærbare datamaskiner i klasserommene. Skolen er utstyrt med et trådløst nettverk som er meget ustabilt og som samtidig har en alt for lav kapasitet. Hana skole har i 2010 opprettet et eget datarom med 16 datamaskiner hvor det gjennomføres nasjonale prøver, kartlegginger og hvor det ligger godt til rette for pedagogisk bruk av IKT. På Hana og Vatne har vi i 2010 investert i 4 interaktive tavler. Dette gjør vi for å holde tritt med den digitale utviklingen i samfunnet, legge til rette for gode læringsarenaer, skape nysgjerrighet og justere pedagogisk praksis. Økonomi Budsjett Regnskap Hana og Vatne har gjennomgått store endringer i løpet av de siste årene. Ny rektor ble ansatt i mars 2009, og har siden den tid gradvis redusert på antall ansatte. Ser en på reduksjon fra januar til desember er andelen voksne blitt redusert med hele 10 %. Dette gjelder både pedagoger, assistenter og reduksjon av administrasjonsressurser. Skolen hadde i 2008 et økonomisk overforbruk på 1,9 millioner kroner. Trenden fortsatte i 2009 og på tross av gradvis reduksjon av tilsatte stod skolen til sommeren med et overforbruk på nærmere 1,5 millioner kroner. Nytt år ble planlagt med nok en nedgang i antall voksne. Det har vært en stor snuoperasjon, men tiltakene har gitt økonomisk gode resultater. Hana og Vatne skoler kan i 2010 fremvise et positivt økonomisk resultat. Det betyr at skolen kjører med et riktig nivå i forhold til det tildelte budsjettet. Vi er stolte av å ha fått god økonomisk kontroll i løpet av bare 2 år, samtidig som voksentettheten på skolen nå oppleves som lav. Ved tilsyn fra kommunaldirektør kom det frem at skolen har brukt mindre av skolens budsjett til drift og ledelse enn andre skoler i kommunen. Dette har vært nødvendig i en periode hvor innsparinger har stått i høysete. I tiden fremover må vi nok bruke noe mer på drift og vi ser at vi har et etterslep på innkjøp av læreverk, pc- er, pulter og stoler. Når det gjelder knapphet i ledelsesressurs, så er vi alle i ledelsen klar på at vi skal greie oss med det vi har i dag. Som rektor er jeg stolt av å jobbe med en ledelse hvor jeg kan si at alle yter mer enn forventet, og at vi har som motto at vi skal gå foran som gode eksempler og at vi alle er villige til å ta i et ekstra tak for å skape en skole å være stolte av. Leksehjelp På både Hana og Vatne skoler har vi dette skoleåret startet med leksehjelp for elever fra 1. til 4. trinn. Vi har valgt ulike modeller for skolene, hvor Vatne har lagt hjelpen til en midttime mens Hana har det i overgangen mellom skole og SFO tid. Etter noen små justeringer i oppstarten syns vi selv at vi har fått til meget gode tilbud til leksehjelp på begge skolene. Tilbakemeldingene fra foresatte og elever begge steder er gode. Når vi i tillegg ser at vi prosentvis er blant de skolene i kommunen med best oppslutning om tilbudet, så tar vi det som et tegn på at vi har lykkes også med dette området. Fysisk aktivitet og sjakk Hana skole startet i august 2009 opp med mer fysisk aktivitet for elever på mellomtrinnet. Vi har laget et opplegg som drives av den ene undervisningsinspektøren i samarbeid med skoleassistentene. Vi har tilrettelagt for et allsidig aktivitetstilbud med ca. 20 minut- 47

48 ter utvidet aktivitet tirsdager og torsdager. Aktivitetene som elevene får tilbud om er hallaktiviteter som fotball, kanonball, innebandy, skating, dans og turn. Skolen har også skaffet seg flere bordtennisbord og klassesett med sjakk som inngår i skolens fysisk aktivitet satsing. Vi mener selv vi har laget et allsidig og godt tilbud for elevene, og tilbakemeldingene er positive. Skolen er også stolt over å ha hele tre lag med i finalen i skolemesterskapet i sjakk, hvor vi også fikk to av våre elever fremhevet som turneringens beste spillere. Sjakk har blitt en stor del av Hana skole, og forskning viser at sjakk har en positiv effekt på bygging av gode klassemiljø, samtidig som det fremmer gode skoleresultater for elevene. Utemiljø På både Hana og Vatne skoler mener vi at det er et for dårlig utemiljø for elevene. Alle skolene i Sandnes kommune har fått kartlagt uteområdene sine, og Hana skole kom som eneste ordinære barneskole ut med resultatet DÅRLIG. På begge skolene savner vi en plass hvor ungene kan spille fotball. I dag foregår dette primært på asfalt som ikke er egnet til dette formålet. Rektor har av egen tid og med egne ressurser fått opparbeidet to fotballøkker på en mark på baksiden av skolen. Denne fotballbanen kan det bare spilles på når solen skinner og det er tørt i bakken. På Vatne jobbes det for å anlegge en ballbinge og på Hana jobbes det for å få på plass en liten kunstgressbane. Fotballbanen på Hana skole står på tegningene over skoleanlegget som var nytt i Banen ble tatt ut på grunn av innsparinger i byggeprosessen. Vi mener at et nytt og fint skoleanlegg burde inneholde en plass hvor ungene kan få spille fotball. Elevrådet ved Hana skole har i samarbeid med skolens FAU kjøpt en skaterampe til skolen. Denne er montert på dugnad og står nå i skolegården vår. 48

49 Resultatvurdering 2010 Høyland ungdomsskole SKOLEFAKTA: Adresse: Austråttveien 11, 4306 Sandnes Rektor: Rannveig Bærheim Klassetrinn: trinn Antall elever Antall lærere 42 (36) 50(36) Antall Barn i SFO 1 1 (Tallene i parantes angir hele lærerstillinger) Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen 49

50 Fysisk læringsmiljø er det ikke så mye vi kan gjøre noe med. Vi har en gammel og nedslitt skole og dette gjenspeiler elevenes svar. Nå blir skolen oppusset og gymnastikksal og svømmehall rehabilitert. I tillegg får vi færre elever, noe som gir bedre plass og muligheter for alternative læringsarenaer. Vi er fornøyd med at vi har fått ned mobbing fra 1,6 til 1,4, men er fortsatt ikke fornøyd ut fra en null-visjon Fremdeles scorer vi litt lavere på elevdemokrati og medbestemmelse enn snittet for skolene i Sandnes. Vi har et aktivt elevråd og kontaktlærerne arbeider med elevdemokrati, så vi får ikke helt tak i hva elevene ønsker mer medvirkning på. I forbindelse med prosjektet Vurdering for læring arbeides det aktivt med faglig veiledning, og økt faglig utfordring. I samarbeid med FAU, Elevråd og Skolemiljøutvalg arbeider vi aktivt med trivselsfremmende tiltak for elevene, friminuttaktiviteter, skoleball, og lignende Medarbeiderresultat Sykefravær Høyland ungdomsskole 2010 Høyland ungdomsskole 2009 Oppvekst skole 2010 Prosent 5,6 8,93 5,5 Kilde: BaRM/Unique Vi er svært glade for at sykefraværet er gått drastisk ned høsten Våren var sykefraværet mellom 10 og 15 %. Høyt sykefravær våren 2010 skapte store økonomiske problemer med dyre vikarløsninger. Det ble også en utfordring å oppfylle senioravtaler og rett til ekstra ferieuke for seniorene. Det er vanskelig å gjøre tiltak for å redusere sykefraværet, da meldt sykefravær bare i liten grad skyldes arbeidsforholdene. Vi hadde flere langtidssykemeldte som er gått over på uførepensjon. Medarbeidertilfredshet Høyland ungdomsskole 2010 Høyland ungdomsskole 2008 Oppvekst skole ,24 4,32 4,71 Vi hadde satt oss som mål å øke medarbeidertilfredsheten til 4,5. For oss var dette et ambisiøst mål ut fra fysisk arbeidsmiljø. Stort sykefravær, dårlig økonomi og slitasje på resten av personalet, kan til en viss grad forklare resultatet, men vi ønsker å arbeide aktivt med arbeidsmiljøet gjennom kartlegging, medarbeidersamtaler med oppfølgingssamtaler, skolevandring og en tydeligere ledelse (klare krav og forventninger). Ledelsen i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud arbeider sammen om en felles strategi for å bedre arbeidsmiljøet. Etter oppussingen er målet å komme på nivå med resten av skolene i Sandnes. 50

51 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk: Lesing: 51

52 Regning: Målingene viser resultatet for elever som bare har gått på Høyland ungdomsskole i et par måneder. Sammenlignet med tilsvarende resultater fra barneskolene på 5. trinn i 2007, er ikke resultatene uventet. Vi har hatt en svak framgang for elever fra 8. til 9. trinn, men ikke tilstrekkelig til at vi kan si oss fornøyd. Vi har utfordring både i topp og bunn. Det er for mange elever som fremdeles scorer under kritisk grense og for få elever som oppnår høyeste nivå. Vi tar derfor mål av oss til å arbeide aktivt med lesestrategier og målrettet arbeid mot nasjonale prøver ved skolestart Standpunkt- og eksamenskarakterer i basisfagene 52

53 Elevene ved Høyland ungdomsskole gjorde det gjennomgående bra til skriftlig eksamen. Dette har også vært tilfelle de senere årene at vi ligger over eller likt med både Sandnes, Rogaland Fylke og Nasjonalt. Det kan imidlertid tyde på at lærerne har vært noe strenge i bedømmingen av standpunktkarakterer i og med at eksamensresultatene er bedre enn standpunktkarakterene (snitt 4,04 mot 3,85). Selv om resultatene i matematikk er på et gjennomsnitt, vil matematikkundervisningen bli et satsningsområde for skolen vår i årene som kommer. Grunnskolepoeng Egen skole Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng ,0 39,0 39,5 39,9 Grunnskolepoeng ,1 39,1 39,2 39,5 At vi får lavere grunnskolepoeng skyldes at standpunktkarakterene var gjennomgående lavere enn eksamensresultatet. Det var også flere elever som valgte å få karakterer selv om de hadde rett på fritak etter 5.1. Det var blant annet flere elever som fikk karakteren 1 i matematikk og som derved trakk ned gjennomsnittet og dermed grunnskolepoengene. Eksamensresultatene alene ville gitt et gjennomsnitt på 4,04, tilnærmet lik snittet fra i fjor som var 4,01. Da var eksamenskarakterene litt lavere enn standpunktkarakterene. Vi arbeider aktivt for å utarbeide gode vurderingskriterier som skal gi et mest mulig rettferdig grunnlag for karaktersetting. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Høyland ungdomsskole Sandnes Nasjonalt ,9 15,3 14,3 20,6 21,0 19,6 Andel andre ansatte i % 24,4 22,4 21,7 Materiell Antall elever pr. PC Høyland ungd.skole 4,4 4,4 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 53

54 Økonomi Budsjett Regnskap prosent av vårt budsjett er lønnsmidler. Med et sykefravær på over 10 % for våren 2010, der det var flere arbeidsgiverperioder, samt annet fravær, så ble det vanskelig å få budsjettet i balanse. Det ble også flere pålagte innsparinger i løpet av året, samt at vi måtte ta med oss et underskudd på fra året før. Elevtallet ble redusert med to klasser (50 elever) høsten Selv om vi reduserte bemanningen i tråd med elevtallsreduksjonen, klarte vi ikke å ta inn overforbruket fra 2009 i tillegg til tøffe innsparingskrav. Det er tatt ytterligere grep for å redusere bemanningen for Undervisningsinspektørene får mer undervisning, og vi reduserer også utgifter til andre oppgaver som skolebibliotek, rådgiving, kontaktlærere, trinnledelse og assistenter/miljøpersonale. Det ser ut til at vi har kontroll på budsjettet for 2011 og har gått med overskudd de to første månedene. Vi er helt på grensen av forsvarlig drift i forhold til opplæringslovens krav om tilpasset opplæring for alle elevene. På grunn av strenge innsparingskrav er vi kommet på etterskudd hva angår digitale hjelpemidler og lærebøker. 54

55 Resultatvurdering 2010 Høle Barne- og Ungdomsskule SKOLEFAKTA: Adresse: Apalstøveien 84, 4308 Sandnes Rektor: Arvid Strand Klassetrinn: Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen 7. trinn 55

56 Elevane svarer jamt over at dei lærer godt og trivast på skulen, både med kvarandre og med dei tilsette. Skulemiljøutvalet har vedteke fokus på trivsel og mobbing. Dette er vi svært nøgde med og vil jobbe vidare for at resultata held seg. Det er likevel slik at vi kan ha ingen mobbing ein månad, neste månad har kanskje ein av våre elevar det forferdelig. Difor er arbeid mot mobbing eit kontinuerlig arbeid. 25 % av elevane svarer at dei ofte eller alltid/ofte blir forstyrra av andre i undervisninga. På spørsmålet om lærarane fortel eleven kva ein bør gjere for å bli betre, svarar berre 56 % av elevane på dei to øvste kategoriane. Det er sett i verk tiltak, både interne og når det gjeld arbeidsmiljø samarbeidar vi ved behov med Altona. Medarbeiderresultat Medarbeidartilfredshet Høle skole 2010 Høle skole 2008 Oppvekst skole 2010 Prosent ,71 Kjelde: Barm Resultata er totalt sett svært tilfredsstillande. Artig at vår resultateinig hadde beste svar i kommunen. Målet er at alle skal trivast, føle seg verdsett og kompetent til å gjere ein framifrå jobb. Vi har ei brei tilnærming til dei endringane som vi alltid står ovanfor, bruker grundige og gode prosessar fram mot det vi ønskjer å arbeide med eller prioritere av innkjøp. Eg opplever dei tilsette som motiverte og positive og legg vekt på at døra mi er mest mogleg open. Sykefravær Høle 2010 Høle skole 2009 Oppvekst skole 2010 Prosent 3,5 4,4 5,5 Kjelde: BaRM Vi har ein stå på kultur på skulen. Dette fører til marginalt korttidsfråvær. Snittet for kortidsfråværet siste 4 år er og 0,7 %. Det er vi veldig godt nøgde med. I 2010 har vi hatt tre sjukemelde over lang tid. Vi klarte å tilpasse arbeidsoppgåvene i stor grad og slik få to av desse meir tilbake. Statistisk slår tre sjukemelde stort ut i eit så lite kollegium. Likevel er fokuset på at vi saknar dei sjukemelde som person og som svært gode arbeidstakarar. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Resultat 5. Klasse: På grunn av få elevar kan ikkje resultata offentleggjerast av omsyn til personvernet. Klassa har ikkje tilfredsstillande resultat i lesing eller i engelsk med veldig mange elevar på nivå 1. Resultata i matematikk er ok, men heller ikkje meir. Denne klassa er samansett, men det åleine forklarer ikkje resultata. Ei heller det faktum at klassa ikkje vart tilbudd lekse/rekne/engelsk-kurs i 4. skuleår pga sjukemelding. For resultata blir heller ikkje betre om ein ser på det som er mest interessant, trendane over fire år. Då ser vi at dei gode resultata som kom i 2009 diverre representerer unnataket. Trenden er at vi ligg under snittet i Sandnes, Rogaland fylke og nasjonalt nivå. 56

57 Med bakgrunn i desse resultata har skulen endra modellen for grunnleggjande lese og skriveopplæring. Den første klassa som har hatt den nye over fire år er klar til hausten. I engelsk er det laga ny lokal læreplan for rutinar, for når ein startar med gloser og det er kjøpt inn ny tilleggslitteratur. Her har vi henta tips får Sørbø skule. I matematikk er vi i saman med Riska (Området Riska-Høle) om å samarbeide med Mona Røsseland om utviklinga av beste praksis i matematikk. Vidare er det laga ein overordna plan for rutinar i samband med nasjonale prøver, noko som blant anna inneber at alle lærarane på skulen må ta nasjonal prøve i lesing. Dette for å forstå kva vi ventar av elevane og for å kunne reflektere rundt dei krava vi må setje til fag, prøvesituasjon og motivasjon. Det vil bli svært interessant å følgje utviklinga frametter. Resultat 8. Klasse. Klassa har spesielt gode resultat i engelsk, 1.plass i Sandnes. Resultata i rekning og lesing er og gode og anten over eller på snittet i Sandnes- fylke og land. Det er noko auke i talet på gode lesarar, men vi vil framleis ha fokus på å auke denne prosentdelen. Elles følgjer vi same overordna plan som nemnt ovanfor. Kommentar til resultata generelt: Etter fire år med nasjonale prøvar kan vi driste oss til (sjølv med eit så lite materiale som eit snitt på 14 elevar per klasser gjer) å trekke nokre forsiktige konklusjonar: Trenden i 5. klasse er at vi ikkje oppnår gode nok resultat. Det er det teke tak i. Trenden i 8. klasse er at vi scorer nøyaktig på snittet til Sandnes-skulane eller like over. Desse trendane er veldig interessante og nyttige for oss som kunnskapsbedrift. Skal vi konkludere veldig enkelt kan vi seie at det vi ikkje har lukkast med i småskulen, er fiksa på mellomtrinnet. Målet blir å oppnå på eller over snittet av Sandnes-skulane og på 5. trinn. Lesing (norsk) ønskjer vi fokus på, ikkje så mykje for sjølve resultatet, men fordi vi over to år på rad opplever å få fram for få lesarar på nivå 4 og 5. Fysisk læringsmiljø: Høle skule har blitt grundig renovert i skuleåret Malt innvendig og utvending, skifta vindu, solskjerming, golvbelegg, lydisolert, nye taklys, himlingar, oppgradert det elektriske anlegget og laga filmrom på mediateket. Svært positivt for elevar og tilsette. Vi feira med open skule og laga omvisning for føresette og andre interesserte. Det er og avtala ekstra garderobeinngang for SFO sidan det kjem fleire brukarar enn nokon gong før. Vi har ei uløyst utfordring, vi har ikkje ventilasjonsanlegg i klasseromma til barneskulen. Eigedom har difor laga ei løysing basert på eit sentralt driftskontrollanlegg (SD-anlegg). Denne løysinga inneber ei overordna styring av dei tekniske anlegga, m.a ventilasjonsanlegg. Eit sentralt driftsanlegg seiast å kutte straumutgiftene med % og det kan styrast frå td Bulega. Dette vil spare oss i kommunen for utgifter og frigjere vaktmeister. I tillegg brukast 57

58 det mykje tid og pengar på å drifte dei eldre ventilasjonsanlegga som haltar seg gjennom godkjenning kvart år. Samarbeidsutvalet og skulemiljøutvalet har difor bedd rektor om å arbeide saman med Eigedom for å få til eit tilfredsstillande nytt ventilasjonsanlegg i Eigedom har kome så langt i prosessen at ei løysing er klar, kostnad er baka inn i økonomiplanen Dette kan ikkje vente lenger og målet er å få dette gjort i Standpunkt- og eksamenskarakterar i basisfaga. Vi var oppe i eksamen i norsk, snitt 3,6 på hovudmål og 3,2 på sidemål. Bra snitt i hovudmål men svært skuffande i sidemål. I 2009 var det stort avvik mellom eksamensresultat og standpunkt, det er det i år og på sidemål. Medan det er normalavvik både i skriftleg hovudmål og munnleg. (Klassa hadde munnleg eksamen i norsk). Resultata til eksamen svingar veldig frå år til år. Samansetnaden av klassa, motivasjon, korleis lærarane har undervist og treft med undervisninga er mellom faktorarane som avgjer resultata. 58

59 Trendane er at vi har gode resultat på eksamen og at vi alltid er best i Sandnes på sidemål. Det blei vi ikkje i 2010, og vi har ein intern runde på kvifor. Grunnskolepoeng Høle skole Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng ,1 38,9 39,4 39,8 Grunnskolepoeng ,2 39,1 39,2 39,5 TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Navn på skole ,5 0 15,3 11,7 Sandnes 1,43 2,48 4,29 4,64 6,93 7,14 8,67 Nasjonalt 3,88 4,45 5,34 6,49 7,69 8,58 8,94 På Høle Barne- og Ungdomsskule er det for tida 147 elevar. Dette gjev eit snitt på 14.7 pr klasse. Om ein av desse har behov for ekstra hjelp og har fått sakkyndig vurderingkanskje rettar etter 5.1, så blir prosenten svært høg. Motsett kan vi ha klassar kor ingen treng ekstra hjelp. Det som er viktig er å ha gode reiskap for å fange opp og hjelpe/tilpasse/gje spesialundervisning for dei få som treng dette. Det har vi både internt og eksternt via PPT eller Altona. Internt har vi nytta moglegheitane som ligg i ressursen byrdefyll undervisning rf arbeidstidsavtale KS-Utdanningsforbundet med to årsrammetimar pr elev. Denne ressursen brukast til å gje intensive kurs i lesing, engelsk og matematikk til elevar som faglærarane ser at treng litt ekstra for å nå kompetansemåla. Her ser vi gode effektar. Vidare har Høle-Riska som nemnt eit samarbeid med Mona Røsseland, medforfattar av læreboka MULTI i matematikk. Dette fører med seg kurs og teori for oss alle. Økonomisk resultat Undervisningspersonell Undervisningspersonell Høle skule Sandnes Nasjonalt ,9 13, trinn All undervisning 14,1 17,9 16, Trinn Ordinær undervisning 15,9 9,0 14,8 12, Trinn All undervisning 11,2 19,9 17, Trinn Ordinær undervisning 12,2 15,3 14, Trinn All undervisning 16,3 21,0 19,6 59

60 Trinn Ordinær undervisning Andel andre ansatte i % 10 % 22,4 21,7 Materiell Antall elever pr. PC Høle skule 1,9 1,9 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4,0 Økonomi Budsjett Regnskap Vi opplever budsjettet som trongt men likevel er det mogleg å prioritere innanfor budsjettet. Mindreforbruket i 2010 var vel kr. I tilegg til løn og drift er det og mogleg med forsiktig investeringar som inventar. Over ein periode på 5 år har vi kunne skifte ut inventar i klasserom. Det er kjøpt inn stolar, pultar, skap og kateter. Vi er og à jour med datamaskinar, ikkje bare talet på maskinar, men og kvalitet. Frametter blir det ei vurdering om vi skal investere i Smartboard, utover den eine vi har i datarommet. Det er avgjerande viktig at det er handlingsrom for å kunne investere jamt etter nøye prioriteringar, elles vil vi få eit etterslep som vi aldri vil klare å ta att. Baksida av det gode økonomiske resultatet er at manglande vikar for sjukemelding er noko av forklaringa har mange utfordringar, rådmannen har vore svært tydeleg på kva som kjem og i tillegg har kommunaldirektør oppvekst skule kome med råd. Desse vil vi søke å følgje. 60

61 Resultatvurdering 2010 Iglemyr skole SKOLEFAKTA: Adresse: Myrullveien 1, 4326 Sandnes Rektor: Siri B. Jakobsen Klassetrinn: 1.-7.trinn Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen På Iglemyr skole er vi stolte over å kunne presentere et flott resultat på Elevundersøkelsen. Vi skårer bedre, eller på snittet på alle punkter sammenliknet med Sandnes kommune, fylket og nasjonen. Spesielt glad er vi for at vi skårer høyt på trivsel og lavt på mobbing. Vi jobber mye med sosial kompetanse i form at ART-grupper, programmene Steg for steg og Det er mitt valg Dette mener vi har en forebyggende effekt mot mobbing, og gir et godt grunnlag for trivsel og læring. Samtidig ser vi at det oppstår en del konflikter i friminuttene. På grunnlag av dette har vi bestemt å starte med Trivselsledere. Programmet innebærer blant annet at utvalgte elever skal stå for igangsetting av lek og spill i friminuttene. Ut i fra resultatet på elevundersøkelsen ønsker vi i framtiden å ha fokus på to punkter, faglig utfordring og faglig veiledning. To ansatte følger kommunens kursrekke i vurdering og to ansatte følger kursrekke i regning. Vi har i den forbindelse hatt fokus på og vil ha fokus i framtida på vurdering, faglig tilbakemelding/vurdering og motivasjon. 61

62 Medarbeiderresultat Sykefravær Iglemyr 2010 Iglemyr 2009 Oppvekst skole 2010 Prosent 4,2 3,8 5,5 Kilde: BaRM/Unique Medarbeidertilfredshet Iglemyr 2010 Iglemyr 2008 Oppvekst skole ,0 4,97 4,71 Kilde: BaRM Iglemyr skole har de siste årene hatt lavt sykefravær, og gode resultater på medarbeiderundersøkelsen. Vi vil jobbe for å fortsette slik. Vi ser en klar sammenheng mellom tilstedeværelse og trivsel. Det er en god tone i kollegagruppen, og administrasjonen går inn for å legge til rette for at Iglemyr skole skal være en god plass å være. Vi har fokus på at alle elevene er våre og at ingen skal føle aleneansvar for større utfordringer. Vi har i flere sammenhenger hatt et tett samarbeid med Altona, og rådspør oss ofte hos PPT og fagstab. Personalet har ved flere anledninger vist stor fleksibilitet i forhold til endringer i timeplan og vaktplan, og trådd til når det har vært behov for ekstra innsats. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk: Lesing: 62

63 Regning: Vi er glade for at vi har mange middels gode elever på nivå 2, men vi skulle nok ønske at vi hadde flere elever på nivå 3 og færre på nivå 1. Det er nyttig å kunne se resultatet og utviklingen til våre avgangselever på ungdomsskolen. Resultatet forteller oss at vi over flere år har skåret lavt på regning. For oss er det derfor gledelig at Sandnes kommune har satt i gang ei kursrekke med Mona Røsseland i regning. To lærere deltar fra Iglemyr skole, og de vil ha en rolle som ressurspersoner i matematikk. Vi er innstilt på å ta tak i faget, og har i den forbindelse gått til innkjøp av en del konkretiseringsmateriell som vi vil bruke for å øke forståelsen og motivasjonen for matematikkfaget hos elevene. I forbindelse med lesing har vi tatt i bruk SOL (systematisk observasjon av lesing) Dette er et program som avdekker om eleven har fått med seg alle trinnene i leseutviklingen. På sikt er målet at det skal gi oss gode lesere. Vi gir elever på 3. trinn tilbud om lesekurs og flere har blitt hjulpet over kneiken av lesekurset. Vi ser på lesing som grunnleggende for læring i alle fag. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Iglemyr skole 2,08-2,04 3,57-17,54 4,65 Sandnes 1,36 2,05 3,38 4,84 5,06 7,40 6,88 Nasjonalt 4,25 4,85 5,88 7,16 8,55 9,56 10,09 Det er ulike faktorer som kan ha betydning for om et trinn har mange eller få enkeltvedtak. Faktorer som kan virke inn er blant annet trinnets sammensetning, og stabilitet på undervisningspersonalet. Vi har erfart at det kan virke negativt inn med stor utskiftning av personalet. Samtidig er dette en faktor som vi ikke alltid har kontroll og innvirkning på. Vi jobber for å skape en forutsigbar og trygg skoledag, men det hender det dukker opp uforutsette ting som vi må finne gode løsninger på kort varsel. Dette takler enkeltelever svært forskjellig. Vi er opptatt av at hver enkelt elev skal oppleve mestring på sitt nivå. 63

64 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Navn på skole Sandnes Nasjonalt , trinn All undervisning 18,7 13, Trinn Ordinær 21,8 17,9 16,5 undervisning 12,8 14, Trinn All undervisning 15, Trinn Ordinær 21,6 19,9 17,4 undervisning Andel andre ansatte i % 18, 8 22,4 21,7 Det kommer fram av tabellen at vi har større grupper enn gjennomsnittet i Sandnes og nasjonalt. Dette vil vi ta ad notam og forbedre til neste skoleår. Vi ser hensikten med tidlig intervensjon for å forebygge hjelpebehov senere i skolegangen. Vi har et godt samarbeid mellom assistent og pedagog, der pedagog er ansvarlig for opplegget og assistent ofte gjennomfører opplegget med enkelte elever. I planlegging av nytt skoleår setter vi inn personal med tanke på ordinær undervisning. I tillegg setter vi inn personal etter særskilte behov. Det fungerer bra helt til det i løpet av året dukker opp utfordringer som vi ikke visste om da vi planla skoleåret. Dette kan til tider være en utfordring for både store og små, men vi justerer og endrer så langt det er mulig for at alle skal få oppleve en god skoledag. Materiell Antall elever pr. PC (Iglemyr) 5,0 6,1 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 Skolen har nå antall pc-er på lik linje med kommunens anbefaling. Levetiden for datamaskiner til bruk i undervisningen er begrenset, og det kreves at de blir oppgradert eller skiftet ut på sikt. For å opprettholde en tilfredsstillende standard tenker vi at ca 20 % av vår PC-park må oppgraderes eller skiftes ut hvert år framover. Vi har to datarom, ett for bruk av småskolen og ett for bruk av mellomtrinnet. I tillegg har vi gått til innkjøp av bærbare elevmaskiner som står lagret i et ladeskap. Dette fungerer bra med vårt trådløse nettverk, og maskinene er hyppig i bruk. Økonomi Budsjett Regnskap

65 I 2008 hadde vi et overforbruk. I 2009 gikk vi omtrent i null. I 2010 har vi fått beskjed om å spare på grunn av den økonomiske situasjonen i Sandnes kommune. Dette resulterte i et underforbruk på ca kr. Vi mener vi har god økonomistyring innenfor det handlingsrommet vi har. 65

66 Resultatvurdering 2010 Kyrkjevollen skole SKOLEFAKTA: Adresse: Kamskjellveien 2, 4310 Hommersåk Rektor: Kjell Arne Håland Klassetrinn: 1.-7.trinn Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen Skolen har nedgang på alle indekser sammenlignet med 2009, og har svakere resultat enn kommune-, fylke- og landsgjennomsnittet på alle indekser. Elevene i dette spesielle kullet hadde andre forventninger til skolen enn de skolen kunne innfri, elevene fremmet saker gjennom klasserådet til elevrådet, saker som skolens ledelse ikke kunne oppfylle. Resultatet på elevdemokrati skyldes sannsynligvis nevnte forhold. Med hensyn til svak score på fysisk læringsmiljø ser vi at elevene har påpekt svært dårlig luftkvalitet i klasserommene (1,9 mot Sandnes kommune 3,1). Klasserommene er små i 66

67 forhold til antall elever, og skolens AMU har mistanke om at ventilasjonsanlegget ikke fungerer optimalt. Skolen har flere elever enn landsgjennomsnittet som opplever at de blir mobbet. Skolen identifiserte de elevene som mente at de ble mobbet ukentlig, og fulgte opp disse med tiltak. Skolen har lav score på faglig veiledning, 0,3 under landsgjennomsnittet. De samme resultatene fikk vi da vi gjennomførte ståstedsanalysen høsten På bakgrunn av disse resultatene har skolen satt i gang to viktige prosjekt/utviklingsområder: Positivt Læringsmiljø (PLM) og Vurdering For Læring (VFL). Over en periode på minimum 2 år vil vi fokusere på følgende: Økt trivsel for elevene, gjennomføre trivselsundersøkelser 2 ganger i året med oppfølging, opprustning av skolegården, et tettere samarbeid med FAU og arbeide med fellesregler og økt implementering av disse. Vi vil også satse på å styrke linken mellom klasseråd og elevråd, samt øke kompetansen om elevdemokrati blant elevene. Vi vil arbeide med de fire prinsippene for Vurdering For Læring: 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem. 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller presentasjonen. 3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling. Medarbeiderresultat Sykefravær Kyrkjevollen skole Kyrkjevollen skole Oppvekst skole Prosent 6,0 5,9 5,5 Kilde: BaRM/Unique Vi har stoppet en negativ utvikling på sykefravær og fortsetter det gode arbeidet etter IA-avtalen, med oppfølging og nær kontakt med de sykemeldte. Vi driver forebyggende arbeid, og sjekker jevnlig denne saken i AMU. Skolen har utmerket seg positivt i forhold til inkludering og tilrettelegging for arbeidstakere som tidligere har vært langtidssykemeldte. Dette året har vi hatt spesielt fokus på nye medarbeidere. Medarbeidertilfredshet Kilde: BaRM Kyrkjevollen skole Kyrkjevollen skole Oppvekst skole ,15 4,68 4,71 Kyrkjevollen skole er svært godt fornøyd med resultatet av medarbeiderundersøkelsen. Vi har forbedret oss betydelig fra forrige måling, og ligger klart over snittet for oppvekst skole. Deltakerprosenten har økt fra forrige måling, og vi har satt i gang arbeid for å få til enda høyere deltakelse. Skolen har høy score på ledelse, med veldig gode tilbakemeldinger på medarbeidersamtale, kjennskap til leders forventninger, involvering i eget arbeid og støtte. Skolen har veldig høy score på tillit til leder (5,65), og de ansatte opplever stor grad av autonomi i sitt daglige arbeid. 67

68 Det er stor takhøyde mellom personalet og ledelse. Leder er opptatt av å hjelpe medarbeiderne til å lykkes ved å støtte dem i daglig pedagogisk arbeid. Leder er også bevisst på å være lett tilgjengelig. Resultatene kan skyldes at ledelsen er flink til å sette sammen gode team med komplementære ferdigheter og har stor fokus på at de ansatte skal trives. De ansatte opplever å bli sett, og det er stor vilje til å hjelpe hverandre til å lykkes. Ved uenighet, begynnende konflikter og i forhold til avviksmeldinger, griper ledelsen raskt inn. Skolen har egne debrifingsrutiner og faste møter i henhold til IA avtalen. For å holde på de gode resultatene, har skolen stadig fokus på sosiale og pedagogiske treffpunkt. Derfor kommer skolen til å utvikle skolevandring som ledelsesverktøy, noe som de ansatte allerede har gitt god tilbakemelding på. På den måten kan vi få til feedback og refleksjon på teamene om det pedagogiske arbeidet. Alle ansatte ved skolen inkludert SFO, var invitert med på personalseminar utenlands i høst, og skolen har trivselsfremmende tiltak som spinning, fjellturer, bowling med mer. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk: Lesing: 68

69 Regning: Skolen er svært godt fornøyd med resultatene på de nasjonale prøvene. Best score har skolen i engelsk, men resultatene i regning er også over landsgjennomsnittet. I lesing scorer elevene rundt landsgjennomsnittet. Skolen har satset mye på grunnleggende ferdigheter de siste årene. Det har vært satt inn systematisk trening fra 1. trinn gjennom prosjektet Program Kyrkjevollen. Dette viser at systematisk og målrettet arbeid over tid, gir resultater. Økt lærerdekning, nytt læreverk og kompetanseheving av lærere, har også vært medvirkende årsaker til gode resultater. Skolen har lært at for å oppnå gode resultater, må en jobbe systematisk og målrettet, samt bygge lærerteam med komplementære ferdigheter med ulik spisskompetanse. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Kyrkjevollen skole 0 4,08 1,92 8,51 5,88 7,27 9,26 Sandnes 1,36 2,05 3,38 4,84 5,06 7,40 6,88 Nasjonalt 4,25 4,85 5,88 7,16 8,55 9,56 10,09 Skolen har arbeidet systematisk med å få ned antall enkeltvedtak på de øverste trinn dette skoleåret. Tallene i oversikten stemmer ikke lenger på 6. og 7. trinn. Flere av elevene som har hatt spesialundervisning, følger nå vanlig læreplan med tilpassede opplegg og lekser. Skolen har tilpasset opplegg i lesing på alle trinn, med tilpasset lesetrening etter mestringsnivå. Dette fører til at elevene naturlig får hjelp på det nivået de er og ikke trenger spesialundervising i lesing. 69

70 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Kyrkjevollen på Sandnes Nasjonalt skole ,0 13,9 13,0 18,3 17,9 16,5 17,2 14,8 12,8 20,0 19,9 17,4 Andel andre ansatte i % 25,55 22,4 21,7 På 2000-tallet har skolen alltid ligget over snittet for Sandnes og Nasjonalt når det gjelder antall elever pr lærer. Kyrkjevollen skole har et snitt på 25,3 elever pr klasse med flest elever pr klasse på 5.-7.trinn. Budsjettøkning for har medført flere lærere enn forrige skoleår, men dessverre medfører kommunens spareprogram at vi allerede neste skoleår må kutte 2 lærerstillinger. Materiell Antall elever pr. PC Kyrkjevollen skole 3,2 3,8 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 Økonomi Budsjett Regnskap ble et meget godt år for Kyrkjevollen. Vi fikk tildelt et større budsjett enn ventet, men p.g.a. varslede kutt, valgte vi å kjøre et sikkert løp angående antall ansatte. Vi fikk gjennomført personalseminaret vårt til Berlin, tema visjon og verdier. Dette ble oppstarten til en videre kompetanseutvikling på: Matematikk, vurdering for læring og positivt arbeidsmiljø. Det ble investert i nye pulter og stoler, lærebøker og PC-er. Det ble kjøpt inn Smartboard til alle klasserom. I tillegg finansierte skolen opparbeidelse av flere parkeringsplasser og bygging av uværsskur. 70

71 Resultatvurdering 2010 Lundehaugen ungdomsskole SKOLEFAKTA: Adresse: Haugen 12, 4323 Sandnes Rektor:Waldemar Pettersen Klassetrinn: 8. og 9.trinn Antall elever Antall lærere 20 7 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen ble gjennomført sist vår. Da var det tre klasser med til sammen 78 elever på 8. trinn. Vi var i brakkene, og det var generelt små forhold. Dette påvirker nok svarene en del. Det er høy trivsel på skolen. Elevene er interesserte i å lære og liker skolearbeidet. Vi ligger litt under landsgjennomsnittet og en del under snittet i Sandnes kommune mht om elevene vet hva de skal lære (mål). Vi ser at vi må jobbe mer både med å involvere elevene i vurderingsprosessen og vurdering generelt. Vi må ha mer fokus på elevmedvirkning mht det faglige arbeidet. Medarbeiderresultat Sykefravær Lundehaugen ungdomsskole 2010 Lundehaugen ungdomsskole 2009 Oppvekst skole 2010 Prosent 3,38 1,93 5,5 Kilde: BaRM/Unique Medarbeidertilfredshet Lundehaugen ungdomsskole 2010 Navn på skole 2008 Oppvekst skole ,50 N/A 4,71 Skoleåret var det få ansatte på skolen. Det var 10 som svarte, og det kan se ut som om en person var veldig misfornøyd med oppfølging/resultat i en bestemt sak. Skolen tok undersøkelsen opp i kollegiet i etterkant. Undersøkelsen viser en positiv score på flere spørsmål under indeksen løsningsorientert kultur. Skolens vurdering av dette i etterkant er at rektor var mye fraværende på møter o.l. Det var ikke struktur på ting i oppstarten, og kollegiet ble etter hvert veldig løsningsorienterte. De utviklet en god kultur for å si i fra. God takhøyde for å kunne ta opp ting. Medarbeiderundersøkelsen er blitt fulgt opp ved at tillitsvalgt og rektor identifiserte områder hvor skolen hadde utviklingspotensial. Konklusjonen var at hovedgrunnen for at resultatene 71

72 ikke svarte til forventningene, var at rutinene ved skolen ikke var tilstrekkelig utarbeidet og gode nok. LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver (8.trinn) Engelsk: Lesing: 72

73 Regning: Skolen hadde lite fokus på de nasjonale prøvene høsten Skolen ønsker ikke å øve på prøvene, men ser behovet for utvikle forståelsen hos elevene til å bli flinkere til å mestre oppgaveformen på nasjonale prøver. Oppgaveformen utfordrer elevene på å reflektere i større grad enn skolen er vant til å legge til rette for. Skolen vil derfor ha fokus på dette i oppgavene i arbeidsplanene. Arbeidsplanene har vi jobbet mye med i etterkant av gjennomføringen av de nasjonale prøvene. Skolen vil ha et større fokus på lesing og regning. Ledelsen har presentert resultatene av de nasjonale prøvene for lærerne. Det har særlig blitt satt fokus på de grunnleggende ferdighetene. I etterkant av dette har lærerne gått inn i resultatene på klassenivå for å identifisere hvilke oppgavetyper som er problematiske for elevene. Siden skolen har parallellagt norsk og matte ser vi for oss å organisere kurs i regning og lesing på tvers av klassene. Skolen kommer også i løpet av våren til å ha en evaluering av arbeidsplanen, og i den prosessen blir det også viktig å vurdere om utformingen av arbeidsplanen bidrar til bedre ferdigheter i lesing og regning. Skolen har identifisert at de må finne smartere måter på å kvalitetssikre elevenes arbeid når de arbeider så aktivt med arbeidsplaner. De nyutdannede lærene er flinke til å ha fokus på de grunnleggende ferdighetene. Der har mer erfarne lærere, som har forholdt seg til flere læreplaner enn Kunnskapsløftet, noe å lære. Skolen har tatt kontakt med Øygard for å høre hvordan de arbeider, siden de klarer å løfte elevene bra faglig fra trinn. Vi ser at vi i større grad må kvalitetssikre at elevene har måloppnåelse, og sikre at de lærer det de skal lære. 73

74 Skolen har bestemt at vi årlig skal ha et ukes-prosjekt som skal gjennomføres på alle trinn. Målet er da at elevene selv skal lage problemstillinger, og arbeidet skal bli presentert for foresatte i slutten av prosjektperioden. Skolen ønsker å lage god struktur for å dele kompetanse i det videre utviklingsarbeidet også. Eksamensresultater og grunnskolepoeng Skolen har foreløpig ikke tilgjengelige data på dette området. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell LUS Sandnes Nasjonalt ,8 15,3 14, Trinn All undervisning 22,4 21,0 19, Trinn Ordinær undervisning Andel andre ansatte i % 26,7 22,4 21,7 Materiell Antall elever pr. PC Lundehaugen ungdomsskole 1,83 1,63 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 Økonomi Budsjett Regnskap Skolen opplever at ressurssituasjonen er forholdsvis god. Vi er heldige fordi vi er i vekst i en vanskelig periode for kommunen. Det viktigste for skolen er å ansette rett antall folk. Skolen har lagt inn delingstimer bare i mat og helse og svømming, men vurderer å styrke blant annet kunst og håndverk framover. Skolen ønsker også å fortsette med to kontaktlærere i hver klasse der dette er naturlig. Skolen har hatt relativ lav lærertetthet i forhold til gjennomsnittsskolen. Dette er begrunnet i at prognosene viste at alle skoler skulle ned på et lavt nivå med hensyn til dette, og at vi derfor valgte å starte forsiktig. På grunn av stordriftsfordeler og parallellegging av fagtimer effektiviserer vi ressursene som brukes til spesialundervisning. Vi har en strategi for å sikre høy PC-tetthet de kommende årene når elevtallet øker. Det vil likevel bli vanskelig å komme opp i normtallet til kommunen pga romkapasitet. 74

75 Resultatvurdering 2010 Lura skole SKOLEFAKTA: Adresse: Lerkeveien 9, 4314 SANDNES Rektor: Eskil Nygaard Klassetrinn: 1-7. trinn Antall elever Antall lærere 27,72 29,35 Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen 75

76 Skolen har de siste årene hatt gode score på Elevundersøkelsen. I 2010 gikk andelen som melder om mobbing kraftig opp på 7. trinn. Skolens gjennomfører undersøkelsen på 5. 7.trinn, og tilsvarende dimensjon for 5. og 6.trinn viser et helt annet bilde. Den høye andelen som melder om mobbing på fjorårets 7.trinn er nok reell, og gjenspeiler hvorfor skolens fokus rundt dette trinnet spesielt, var meget krevende. Skolen vil fortsette med tett fokus på trivsel og nulltoleranse omkring mobbing. Vi ser også behovet for økt kompetanse omkring klasseledelse på de laveste trinn, og setter i gang med intern kompetanseheving på området allerede våren Skolen har grei score på faglig veiledning i forhold til snittet i Sandnes, samtidig er dette lavere en de to foregående år. Vi tar dette med oss i forbindelse med vår prosess omkring elevvurdering og hvordan vi involverer elevene underveis. Medarbeiderresultat Sykefravær Lura skole 2010 Lura skole 2009 Oppvekst skole 2010 Prosent 10,23 8,45 5,5 Kilde: BaRM/Unique Medarbeidertilfredshet Lura skole 2010 Lura skole 2008 Oppvekst skole ,64 4,60 4,71 Kilde: BaRM Skolen hadde høyt sykefravær gjennom hele I all hovedsak skyldes dette flere langtidssykemeldinger. To av disse kan muligens relateres til høyt arbeidspress. Arbeidstakerne er nå i gang igjen, etter en lengre opptrappingsperiode. Kraftig nedjustering av skolens bemanning og restriktiv praksis til bruk av vikarer ved fravær, er en av årsakene til den økte belastningen på de ansatte. Skolen får god tilbakemelding for sin sykefraværsoppfølging, men vi ønsker å bli bedre på forebyggende tiltak. Bl.a vil vi ha fokus på hvordan den enkelte arbeidstaker selv kan rydde sin arbeidsdag. Målet er en større bevissthet på hvilke forventninger som stilles og hvilke oppgaver den ansatte faktisk velger å pålegge seg selv i tillegg. Til tross for de store økonomiske utfordringene og nedskjæringene i 2010, har skolen god score på medarbeiderundersøkelsen. Vi ligger høyt på Trivsel, Kollegiale forhold og Ledelse, men har utfordringer i dimensjonen Fysisk- og ergonomisk tilrettelegging og Faglig utvikling. Arbeidsmiljøutvalget ved skolen har valgt å fokusere på å opprettholde høy Trivsel og å forbedre dimensjonen Fysisk- og ergonomisk tilrettelegging. Bl.a har skolen nylig gjennomført en egen kartlegging, for å finne frem til hvilke tiltak som kan være aktuelle å iversette. 76

77 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver 77

78 Refleksjon over resultater: Lesing: Skolen har de siste 3 årene jobbet bevisst med systematikk i begynneropplæringen. Hovedfokuset har vært å løfte en større andel elever fra nivå 1 til nivå 2. Årets resultat bekrefter en positiv utvikling på dette området. Samtidig ser vi en jevn nedgang i antall elever på nivå 3. For høsten 2010 er dette tallet 12,1 %, men dersom en tar med de elevene som ligger to poeng under grensen, stiger dette tallet til 33,3 %. Denne store endringen finner vi også på nivå 1 og 2. Gjør vi samme drillen motsatt vei, endrer ikke tallene seg nevneverdig. Siden andelen elever som befinner seg svært nær grensen for nivået over er såpass høy, ser en det ikke som nødvendig å sette inn særskilte tiltak, men viderefører det arbeidet som allerede er satt i gang. I intern kontrakt for 2011, har skolen satt opp følgende utviklingsmål for lesing: Max 20 % av elevene på mestringsnivå 1 og minimum 20 % av elevene på mestringsnivå 3 Engelsk: Også i engelsk har hovedmålsettingen vært å løfte flest mulig elever fra nivå 1 til 2. Dette har vi lykkes med. Samtidig ser vi av resultatene at en også har tilsvarende positive utvikling i andelen elever på nivå 3. Skolen har flere lærere med formalkompetanse innen faget engelsk, og en ser at det nok er med å styrke den positive utviklingen i tillegg til det arbeidet en gjør innen systematisk opplæring. I intern kontrakt for 2011, har skolen satt opp følgende utviklingsmål for engelsk: Max 10 % av elevene på mestringsnivå 1 og minimum 30 % av elevene på mestringsnivå 3 Regning: Skolen ligger over snittet til Sandnes i regning. Vi har en stor andel elever på nivå 3, men også litt for mange på nivå 1. Tilsvarende lesing, ligger mange av disse rett oppunder grensen for nivå 2. Skolen deltar aktiv i kommunens satsing innenfor matematikk, og vil ha dette som et av satsingsområdene kommende skoleår. I intern kontrakt for 2011, har skolen satt opp følgende utviklingsmål for regning: Max 20 % av elevene på mestringsnivå 1 og minimum 40 % av elevene på mestringsnivå 3 Resultat, avgitte elever til ungdomsskole: Resultatene på 8.trinn til elever fra Lura skole, har i utgangspunktet vært litt over snittet i Sandnes. Men de to siste årene ser vi antydning til en negativ trend, både på lesing, regning og engelsk. Dette kan være et resultat av at skolen har hatt hovedfokus på systematisering av begynneropplæringen de siste årene. Det må også nevnes at 7.trinn forrige skoleår var ganske spesielt, med relativt store atferdsutfordringer. Trinnet utpekte seg også på 5.trinn, med en stor andel elever på nivå 1 og nivå 3, men få på nivå 2. Skolen har allerede satt fokus på systematikk og målretting på mellomtrinnet, og vil fortsette med dette. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Lura skole 2,70 0 2,86 7,14 8,57 13,46 10,71 Sandnes 1,36 2,05 3,38 4,84 5,06 7,40 6,88 Nasjonalt 4,25 4,85 5,88 7,16 8,55 9,56 10,09 Andelen elever med enkeltvedtak ved skolen er noe høyere en snittet for Sandnes kommune, men lavere en snittet på nasjonalt nivå. Det er særlig de øverste trinnene (6. og 7.trinn) som har en stor andel. I forbindelse med fokus på tidlig intervensjon, har skolen de siste årene valgt å styrke de laveste trinnene med tilleggsressurser, slik at en så tidlig som mulig kan fange opp og gi støtte til elever med behov. Vi ser at det fortsatt tar veldig lang tid å få utredet om en elev har rett eller ikke til særskilt ressurs etter 5.1. Det- 78

79 te er noe av grunnen til at andelen elever med enkeltvedtak er lavere på de laveste trinnene. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Lura skole Sandnes Nasjonalt trinn All undervisning 13,0 13,9 13, Trinn Ordinær 19,9 17,9 16,5 undervisning Trinn All undervisning 13,6 14,8 12, Trinn Ordinær 17,6 19,9 17,4 undervisning Andel andre ansatte i % 19,8 22,4 21,7 Materiell Antall elever pr. PC Lura skole 3,8 3,8 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 Økonomi Budsjett Regnskap Refleksjoner rundt tallene Undervisningspersonell: Skolen har i utgangspunktet et noe lavere antall elever pr. lærer enn snittet i Sandnes. Unntaket er på 1. 4.trinn ordinær undervisning, der tallet viser at vi har flere elever per lærer enn snittet. Tilsvarende tall for all undervisning, viser at voksentettheten likevel er større enn snittet i Sandnes. Grunnen til dette er at skolen har lagt ut ekstra ressurser på de laveste trinnene, som kommer på topp av ordinære timer. Bakgrunnen for dette ligger i behovet for tidlig intervensjon- Andelen andre ansatte er også lavere en snittet i både Sandnes og nasjonalt. Som et ledd i skolens innsparingsarbeid har en bl.a valgt å kutte i administrative ressurser. Dette gjelder både inspektørstilling og ressurser til sosiallærer, spes.ped.koordinator og mediateksansvarlig. Materiell: På grunn av store økonomiske nedskjæringer, har skolens innkjøp/driftsmidler vært holdt på et minimum. Skolen har valgt å prioritere innkjøp/opprusting av læreverk i henhold til 79

80 planlagt løp. I 2010 har en ikke kjøpt annet datautstyr enn til rent vedlikehold. Eneste årsak til at skolen fortsatt har kun 3,8 elever per PC, er at elevtallet har gått ned. Skolens utstyr og materiell begynner nå å preges av manglende oppgradering, og en er nok kommet til et punkt der det ikke er forsvarlig med en såpass begrenset innkjøpstakt. Økonomi: Skolen har i 2010 snudd et overforbruk på kr ,- i 2009 til et underforbruk på kr ,- i Skolen har lykkes med dette p.g.a en felles økonomisk dugnad. Skolens administrasjon og de ansatte gjennomførte en større gjennomgang i januar 2010, for å kartlegge og risikovurdere ulike tiltak. En ble deretter enige om hvilke tiltak som skulle gjennomføres. I all hovedsak er dette gjort ved nedjustert bemanning. Ingen ansatte er meldt tvungen overtallig, men flere har frivillig valgt å prøve seg andre steder eller valgt å frivillig redusere sin stilling. Skolen har innvilget permisjon, og ansatte som ønsket redusert stilling har fått rett til en fridag i uken. Skolen valgte videre å legge ut alle ressurser på de enkelte trinn, slik at de var i stand til å dekke kortvarig fravær. Fravær av lengre karakter har kun delvis blitt dekket. I tillegg har en valgt å ikke tilsette ny inspektør i ledig hjemmel, ikke hente inn vikar i forbindelse med svangerskapspermisjoner, samt holdt ressurser til frikjøp for ulike funksjoner (IKT-ansvarlig, Sosiallærer, Spes.ped.koordinator og Mediateksansvarlig) på et lavest mulig nivå. Hele året har, som nevnt tidligere, vært preget av et stramt innkjøpsregime. For kommende år, 2011, vil noen av disse grepene bli videreført, mens andre, deriblant innkjøp, må opp på et forsvarlig nivå. 80

81 Resultatvurdering 2010 Lurahammaren ungdomsskole SKOLEFAKTA: Adresse: Rissebærstraen 11, 4315 Sandnes Rektor: Paul B. Næsse Klassetrinn: trinn Antall elever Antall lærere 28,7 26,3 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen Resultatene av elevundersøkelsen 2010 viser at vi ligger over eller likt med nasjonalt snitt på alle indeksene, og at vi i forhold til snittet i Sandnes ligger over på alle indeksene utenom en, faglig utfordring, hvor vi ligger likt snittet. Dette viser både at vi jobber godt på Lurahammaren på de fleste områdene, og at elevene trives godt og er fornøyd med skolen. Resultatene bak indeksen Trivsel, viser at elevene trives godt på skolen, trives sammen med elevene i klassen og trives meget godt i friminuttene (4,1 4,4). Det er lite mobbing på skolen, noe som også bekreftes gjennom våre interne, halvårlige mobbeundersø- 81

82 kelser. Samtidig er det viktig å konstatere at det finns mobbing på skolen, og at vi må fortsette med å ha høyt fokus på dette for å komme så nær som mulig vår nullvisjon. Vi legger vekt på å jobbe med det sosiale miljøet i klassene, særlig på 8.trinn, og sørge for at elevene både føler seg trygge og opplever at de blir tatt på alvor. I mobbesaker jobber vi ut i fra våre nedfelte rutiner i handlingsplanen vår, og legger mye arbeid i å løse disse sakene på en best mulig måte og så raskt som mulig. Utfordringene inneværende år er først og fremst på 8.trinn, og vi søker her også ekstern hjelp for å løse de problemene vi har på en best mulig måte. Når det gjelder området Faglig veiledning, er utviklingen positiv i forhold til foregående år, men selv om vårt resultat er betydelig over snittet for Sandnes, har vi her et klart forbedringspotensial. Et av våre utviklingsområder neste skoleår er vurdering for læring, og hvis vi lykkes på dette området bør vi se bedre resultat her ved Elevundersøkelsen våren Medarbeiderresultat Sykefravær Lurahammaren Lurahammaren Oppvekst skole Prosent 2,77 3,40 5,5 Kilde: BaRM/Unique Medarbeidertilfredshet Lurahammaren Lurahammaren Oppvekst skole ,85 4,82 4,71 Vi har over flere år hatt lavt sykefravær på Lurahammaren, og trenden er at sykefraværet stadig har gått ned. De ansatte har heller ikke i egenmeldinger meldt om at fraværet har sammenheng med arbeidssituasjonen. Samtidig er medarbeidertrivselen høy og har også en stigende tendens. Lavt sykefravær og høy trivsel har en klar sammenheng. Tilrettelegging for god sosial trivsel, gode og klare rutiner på de fleste områdene, tilrettelegging for samarbeid og en klar oppfatning om at alle elevene er våre elever, er viktige elementer for disse gode resultatene. Dette må stadig vektlegges for fortsatt gode resultatene det kommende året. 82

83 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver 8.trinn 2010 Engelsk: Lesing: 83

84 Regning: Standpunkt og eksamenskarakterer i basisfagene 84

85 Grunnskolepoeng Lurahammaren Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng ,5 39,0 39,5 39,9 Grunnskolepoeng ,0 39,1 39,2 39,5 Nasjonale prøver: Resultatene for 8.trinn er bedre enn fjorårets trinn, og særlig er resultatet i regning meget bra! Nytt i 2010 er nasjonale prøver i regning og lesing på 9. trinn. Sammenlignet med hvilke resultater disse elevene fikk på 8. trinn, er det særlig positivt å merke seg framgangen inne lesing på hele 0,5. Dette kan ha sammenheng med at vi opprettet en del lesegrupper forrige skoleår. Framgangen innen regning er derimot bare 0,1, et resultat vi ikke er fornøyd med. Vi styrker for tiden matematikkfaget, dette kan gi positivt utslag neste år, men vi har en utfordring å ta fatt i når det gjelder grunnleggende regneferdigheter som en ferdighet innen alle fag. Dette er et område vi må jobbe med i kommende skoleår. Eksamenskarakterer, standpunktkarakterer og grunnskolepoeng: For andre år på rad fikk skolen meget gode resultater ved skriftlig eksamen. Både i engelsk og norsk hovedmål fikk vi et resultat som var til dels betydelig over alle andre snitt, og resultatet i norsk sidemål var også bra sammenliknet med andre. Det jobbes meget godt og konsentrert på 10.trinn fram mot eksamen, noe som viser seg å gi gode resultater til eksamen. Standpunktkarakterene har normalt ikke stått i forhold til våre gode eksamensresultater, noe som det er blitt jobbet med sist år og som nå har resultert i at det er en riktigere sammenheng mellom eksamensresultater og standpunktkarakterer. Grunnskolepoeng 2010 ligger hele 2,5 over 2009, noe som gir et mer korrekt bilde av nivået på Lurahammaren sammenlignet med de resultatene vi faktisk oppnår på eksamen, både skriftlig og muntlig. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Lurahammaren Sandnes Nasjonalt ,8 15,3 14, Trinn All undervisning 15,5 21,0 19, Trinn Ordinær undervisning Andel andre ansatte i % 16,3 22,4 21,7 85

86 Materiell Antall elever pr. PC (navn på skole) 4,6 4,3 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 Økonomi Budsjett Regnskap Med bakgrunn i skolens gode resultater både i brukerundersøkelser og faglige resultater, tyder alt på at vi forvalter ressursene på en god måte. Året 2010 gav oss en økonomisk anledning, bl.a. gjennom bruk av skolens disposisjonsfond, til nødvendig oppgradering av både personalrommet og digitale hjelpemidler på skolen. Vi har fått et flott og trivelig personalrom, bedre ventilasjon på arbeidsrommene, projektorer og godt lydanlegg i alle klasserom og fellesrom og innkjøp av ca 70 nye bærbare datamaskiner til bruk i undervisningen. Innkjøpet av nye PC-er vil gi bedre dekning enn tabellen over viser. Det økonomiske resultatet viser at skolen har god økonomistyring. I 2011 vil vi ha betydelig mindre driftsomkostninger til fordel for mer ressurser til selve undervisningen. Vi vil også i tillegg bl.a. bruke ressurser til opplæring av deler av personalet på It s learning, noe vi tror både lærere, elever og foreldre vil oppleve positivt. Vi ser fram til et spennende og utfordrende nytt skoleår. 86

87 Resultatvurdering 2010 Malmheim skule SKOLEFAKTA: Adresse: Killinglandveien 24, 4312 Sandnes Rektor: Nina Nygård Magnussen Klassetrinn: 1.-7.trinn Antall elever Antall lærere 10 9 Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen Malmheim skule skårar svært bra på Elevundersøkinga samanlikna med andre skular i Sandnes, gjennomsnitt for Rogaland kommune og nasjonalt i 2009 og no også i Malmheim ligg litt under (4,2 mot 4,3) på sosial trivsel, men ligg over på både trivsel med lærarane og med fagleg meistring. Elevane er vidare godt nøgde med det fysiske læringsmiljøet der skulen og har stor framgang frå året før (2,9 til 3,7). Denne trivselen med eit betre fysisk læringsmiljø forklarar skulen med at ein har investert i nye pultar, stolar, nytt bibliotek, smartboards m.m sidan undersøkinga i Ut frå Elevundersøkinga i 2010 har Malmheim eit betre resultat enn gjennomsnitt i Sandnes, Rogaland og nasjonalt på korleis elevane sjølv opplever om dei vert mobba eller ei. Skulen opplever likevel at talet er for høgt med 1,4 i 2010 mot 1,3 i Dette er eit av 87

88 fokusområda for skulen. Handlingsplan mot mobbing vert revidert og innarbeida i skuleåret 2010/2011 Over mange år har elevane på Malmheim skule rapportert om at dei trivs godt på skulen med lærarane sine. I 2009 og no i 2010 vert det og rapportert at elevane får god fagleg rettleiing av lærarane sine. Her har skulen vesentleg betre skår enn gjennomsnitt i Sandnes, Rogaland og nasjonalt. Malmheim elevane svarar 3,6 på dette spørsmålet i Det er nokre tidelar over det ein gjer elles gjennomsnittleg i landet. Det er skulen godt nøgd med. Me har hatt fokus på vurdering no over lengre tid. Me har eit personale som er gode på undervegsvurderingar. Det er noko Elevundersøkinga visar. Elevundersøkinga har gode resultat samanlikna med andre skular. Samanlikna med oss sjølve for 2009 går me bitte litt tilbake på fleire punkt. Me vil fortsetja med fokus på mobbing. Me ønskjer og å verta endå betre på å gje elevane god fagleg rettleiing slik at dette svaret kan få like høg skåre som trivsel på skulen over 4 i svar må vera eit mål for skulen i Medarbeiderresultat Sykefravær Malmheim skule Malmheim skule Oppvekst skole Prosent 6,36 5,8 5,5 Kilde: BaRM/Unique Medarbeidertilfredshet Kilde: BaRM Malmheim skule Malmheim skule Oppvekst skole ,12 4,97 4,71 Sjukefråværet på Malmheim har gått opp i 2010 samanlikna med 2009, men me opplever ikkje at me har eit høgt sjukefråvær. Med så få tilsette vil ein person sin sjukdom få store konsekvensar for statistikken. Skulen har hatt to langtidssjukemeldte som av ulike grunnar ikkje er det i slutten av 2010, men som var det i store delar av Skulen har eit lite korttidsfråvær. Det er stor trivsel på Malmheim skule og skulen hadde særs gode resultat på medarbeiderundersøkinga i Det er eit mål at ein skal behalde desse gode resultata. Det er viktig at personalet kjenner at det er samsvar mellom ansvaret dei har og dei ressursane dei har til å få gjennomført jobben sin. Ein må ha økonomi, tid, og støtte frå leiinga og kollegiet for å kunne gjera ein god jobb i skulen. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Under dette punktet vil dei fleste skulane frå Sandnes skrive om resultata frå nasjonale prøvar og om tidleg intervensjon. Begge desse resultata er unntatt offentlegheita av omsyn til personvernet og det er vanskeleg å seie noko generelt. Nasjonale prøver Kort fortalt kan ein seie at skulen skårar for lågt i lesing i år som i fjor. Skulen har lesing som satsing nr 1. Me har satsa på lesing mellom anna ved å renovere/byggje opp eit skulebibliotek i 2009 og innføre SOL i SOL står for Systematisk Observasjon av Lesing og er eit program utvikla i Gjesdal kommune. 88

89 Skulen skårar godt i engelsk, godt over gjennomsnittet i Sandnes og elles i landet. Skulen skårar middels godt i matematikk. Skulen har tydelege mål for å få endå betre resultat på nasjonale prøvar etter kvart. TIDLIG INTERVENSJON Skulen har i 2010 svært få elevar med enkeltvedtak. Spesialundervisning har ein berre for 1,3% av elevane hausten Me veit at talet kjem til å stiga i 2011, og me ser at dei elevane som no vert oppmelde til PPT er elevar som er unge. Skulen gjer ein god jobb med å kartlegge elevane slik at ein kan setje inn tiltak tidleg for dei elevane og elevgruppene som treng det. I 2011 vil det for fyrste gong på lengre tid vera slik at ein bruker meir ressursar pr elev på 1-4.trinn enn ein gjer på 5-7.trinn. Skulen har eit godt samarbeid med nærmaste barnehage Julebygda barnehage. Det vil og leggje til rette for tidleg intervensjon. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Malmheim skule Sandnes Nasjonalt ,3 13,9 13,0 13,3 17,9 16,5 10,5 14,8 12,8 11,7 19,9 17,4 Andel andre ansatte i % 21,62 22,4 21,7 Materiell Antall elever pr. PC Malmheim skule 2,43 2,53 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 Økonomi Budsjett Regnskap Ein liten skule har normalt betre lærartettleik enn ein større skule. Skulen er i dag seksdelt. Elevar på 3.trinn går saman med 4.trinnselevane. Då er det 14 elevar i gruppa. Lærartettleiken på 5-7.trinn er høgare enn 1-4.klasse. Det er ikkje i tråd med nasjonale føringar om styrka lærartettleik på dei yngste klassane, men skulen har likevel færre 89

90 elevar 1-4.klasse enn ein har på nasjonalt nivå og i Sandnes kommune. Som sagt tidligare vil dette endre seg i Skulen har god pc-dekning. Talet frå 2009 er omtrent likt i 2010 sjølv om ein har investert i ein god del nye maskinar. Grunnen til det er at gamle maskinar til elevane er kassert og ikkje lenger er talde med. Skulen har dei siste åra hatt god økonomistyring noko som har gitt moglegheit til å handle inn ein del nytt materiell. Det har det vore stort behov for m.a. fordi skulen har fått ei ekstra utfordring med to målføre. Dei yngste klassane på Malmheim skule skriv i dag bokmål medan hovudmålet på skulen er nynorsk. Utviklinga går i retning av at 1-3. klassingane på Malmheim hausten 2011 vil ha bokmål som målføre har vore nok eit godt år for Malmheim skule med god framgang fagleg og sosialt på skulen. Me har hatt eit gode samarbeid med Altona og PPT knytt opp mot einskildelevar. Skulen har hatt 90 års jubileum som vart feira 11.mai 2010 og 11.november Det var store oppslag i media begge gonger. 90

91 Resultatvurdering 2010 Porsholen skole SKOLEFAKTA: Adresse: Porsmyrveien 33 Rektor: Torill K. Hoel Klassetrinn: trinn Antall elever Antall lærere 22,85 28 Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen Porsholen skole har et veldig godt resultat på Elevundersøkelsen på 7. trinn. Vi ser at resultatet på nesten alle områder er høyere enn resultatene for Sandnes kommune, fyl- 91

92 ket og nasjonalt. Skolen har lagt stor vekt på å gi elevene et godt læringsmiljø for at de skal få best mulig utbytte av undervisningen. Viktige faktorer for læring er som kjent sosial trivsel, trivsel med lærerne, motivasjon, mestring og faglig utfordring. I tillegg har vi arbeidet mye med at lærerne skal være en tydelig leder i klasserommet. Porsholen skole har de siste årene hatt gode resultater på nasjonale prøver og det er naturlig å se dette i sammenheng med resultatene fra Elevundersøkelsen. Porsholen skole er en Respektskole og har nulltoleranse i forhold til mobbing. Vi ble derfor forundret over resultater på mobbing. Det er tilsynelatende ikke samsvar mellom denne og de andre faktorene som blir målt. Vi vil fortsette med jevnlige drøftinger i personalet om hvordan vi kan bli enda bedre på forebygging og avdekking av mobbing. Medarbeiderresultat Sykefravær Porsholen skole Porsholen skole Oppvekst skole Prosent 4,8 7,9 5,5 Kilde: BaRM/Unique Medarbeidertilfredshet Kilde: BaRM Porsholen skole Porsholen skole Oppvekst skole ,66 4,59 4,71 Det er svært gledelig at fraværsprosenten har gått merkbart ned og i dag er under gjennomsnittet for Sandnes kommune. Fokuset har vært å tilrettelegge slik at langtidssykemeldte kan komme fortest mulig tilbake i arbeid, samtidig som det er viktig å ivareta de som er på arbeid hver dag. Porsholen skole fikk ny ledelse høsten Det tar tid å finne en god rollefordeling, men tilbakemeldinger nå sier at personalet opplever at vi har klart dette. Fokuset er å ivareta de voksne i deres arbeid, videreutvikle deres kunnskap slik at elevenes læringsarena blir best mulig. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Regning: 92

93 I regning har skolen svært gode resultater målt mot kommune, fylket og landet for øvrig. Vi ser allikevel at det finnes et forbedringspotensial mellom mestringsnivå 2 og 3. Skolen hadde én høyere score på nivå 3 i fjor og vi har ambisjoner om å levere et slikt resultat igjen. Lesing: I lesing oppnår skolen litt dårligere resultat målt mot egne tidligere resultater, men ligger litt over snitt målt mot kommunen, fylket og landet for øvrig. Litt av resultatet kan forklares i elevmassen, men skolen har satt fokus på dette og har arbeidet mye med vurdering og analyse i etterkant for å finne utfordringene. Dette arbeidet har ført til økt bevissthet rundt læringsmetoder/læringsstrategier og Blooms taksonomi. Skolen vil og i året som kommer ha et fornyet fokus på leseopplæring ikke bare på 1. trinn, men også videre oppover i trinnene. Dette kombinert med gode strategier for lesing av fagtekster mener vi skal gi økt læringsutbytte. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Porsholen skole 2, ,25 4,76 4,76 6,52 Sandnes 1,36 2,05 3,38 4,84 5,06 7,40 6,88 Nasjonalt 4,25 4,85 5,88 7,16 8,55 9,56 10,09 Porsholen skole har gode kartleggingsrutiner som gjør at elever som avviker fra normen blir fort fanget opp og får tilrettelagt undervisning. Læringsmiljøet i klassene har fokus på å utvikle den enkelte elevens evner. Porsholen skole har mange flerspråklige elever. Vi har derfor valgt å ha en flerspråklig koordinator for å samordne arbeidet med elever med annen språklig bakgrunn. Hun har i tillegg all sin undervisning på 1. og 2. trinnet. Dette gjør at flerspråklige elever får en systematisk begrepsopplæring/leseopplæring. 93

94 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Porsholen skole Sandnes Nasjonalt ,45 13,9 13,0 19,4 17,9 16,5 14,75 14,8 12,8 21,7 19,9 17,4 Andel andre ansatte i % 19,7 22,4 21,7 Materiell Antall elever pr. PC Porsholen skole 4,0 4,3 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4,0 Økonomi Budsjett Regnskap Porsholen skole har alltid hatt en forsvarlig økonomisk drift. Det siste året har skolebudsjettet gått i balanse, men SFO har hatt et underforbruk. Porsholen skole har de siste årene investert i godkjente lærebøker for Kunnskapsløftet, datamaskiner, fritt skolemateriell og inventar i tråd med de økonomiske rammene en har hatt. Dette gjør at utgiftene er fordelt over flere år. Skolen har derfor i dag gode pedagogiske hjelpemidler, nytt inventar, projektorer i klasserommene og nye pulter på mellomtrinnet. Skolen har bare kvalifiserte lærere, har erfarne assistenter og samarbeidet mellom lærerne og assistenter fungerer godt. Assistentene etterlyser tid til samarbeid med lærerne og dette vil vi se nærmere på hvordan vi kan løse. 94

95 Resultatvurdering 2010 Riska ungdomsskole SKOLEFAKTA: Adresse: Notteskjellveien 7, 4310 Hommersåk Rektor: Øyvind Fjermestad Klassetrinn: trinn Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO 1 3 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen 95

96 Skolen scorer over snittet for kommunen, og jevnt med fylke og landet på faglig veiledning. Dette må sees i sammenheng med at vi har en faglig dyktig stab, hvor lærerne har gode relasjoner til elevene og gir en veiledning som elevene oppfatter som god. På Riska har vi en score på mobbing som er litt over resultatet for kommune, fylke og nasjon. Skolen har fokus på mobbing, rutiner for håndtering av mobbing og en utvidet sosialrådgiver tjeneste for å bistå personalet i dette arbeidet. Elevene synes å trives både sosialt og med lærerne. Selv om sosial trivsel er rapportert litt lavere enn for snittet for kommune, fylke og nasjon, så har vi et generelt inntrykk av at elevene trives på skolen. Elevene våre scorer trivsel med lærerne høyere enn kommunen, men litt lavere enn fylke og nasjon. Personalet på Riska oppleves å ha gode relasjoner til elevene, noe som påvirker dette resultatet. Medarbeiderresultat Sykefravær Riska u. skole 2010 Riska u. skole 2009 Oppvekst skole 2010 Prosent 7,39 12,09 5,5 Kilde: BaRM/Unique Medarbeidertilfredshet Riska u. skole Riska u. skole 2008 Oppvekst skole ,51 4,48 4,71 Sykefraværet i 2010 er høyere enn for oppvekst skole, men viser likevel en markant nedgang fra Hovedforklaringen på det relativt høye sykefraværet i 2010 ligger på langtids sykefravær. Årsaken til dette fraværet er kjent og skolen har iverksatt nødvendige tiltak innen for det som kan forventes. Vi forventer en reduksjon i sykefraværet for 2011, noe som tall fra årets første måneder er med på å underbygge. Medarbeidertilfredshet er noe under score for oppvekst skole, men vi ser en liten fremgang fra Skolen har gjennomført en dybdeundersøkelse med bakgrunn i resultatene, der de ansatte har vært med på å velge fokusområder. Vi har foretatt dypdykk innenfor området tilbakemelding og støtte for leder og tid til å utføre oppgavene. Vi har analysert resultatene og presentert disse for personalet. Resultatene blir videre behandlet i medarbeidersamtalen. Det kan virke som om at en klargjøring av forventninger og hjelp med å fordele og prioritere oppgaver kan være til hjelp for personalet. 96

97 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver 8.trinn Engelsk: Lesing: 97

98 Regning: Nasjonale prøver gir en score som er lavere for våre elever enn for både kommune, fylke og nasjon. Ser vi på 9. klasse resultatet, så har vi krympet forskjellen i matematikk, mens for lesing så er fremgangen noe mindre. Skolen har satt i gang et arbeid for analyse av resultatene med tanke på intensivert trening på emneområder hvor resultatene er gjennomgående svake. Standpunkt og eksamenskarakterer i basisfagene 98

99 Standpunktkarakterene er noe lavere enn både kommune, fylke og nasjon, med unntak av Norsk sidemål, hvor vi scorer likt med kommune, men under fylke og nasjon. Ved å se på de samme elevene sine nasjonale prøver for 8. klasse, finner vi de samme tendensene. Engelsk kan fremheves som det faget hvor vi scorer best i standpunkt. Elevene våre har svakere resultater enn både kommune, fylke og nasjon. Vi har best snitt på norsk hovedmål. Grunnskolepoeng Riska u skole Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng ,2 39,0 39,5 39,9 Grunnskolepoeng ,3 39,1 39,2 39,5 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Riska u. skole Sandnes Nasjonalt ,9 15,3 14, Trinn All undervisning 20,0 21,0 19, Trinn Ordinær undervisning Andel andre ansatte i % 29,1 22,4 21,7 Skolen har totalt litt flere elever pr. lærer enn andre skoler i Sandnes. Dette må sees i sammenheng med andel andre ansatte, som er høyere enn for kommune og nasjon generelt. Dette er et resultat av flere fagarbeidere og assistenter i arbeidet rundt enkeltelever. Når det gjelder ordinær undervisning, så har vi litt færre elever pr. lærer. Materiell Antall elever pr. PC Riska ungdomsskole 3,2 3,1 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 99

100 Skolen har en bedre pc-dekning enn andre ungdomsskoler i kommunen. Skolen har prioritert vedlikehold av maskinparken, slik at vi har en utskiftning i henhold til kommunal standard. Økonomi Budsjett Regnskap Regnskapsresultatet for 2010 viser et underskudd på ,- Skolen er styrket med kr ,- i forhold til opprinnelig budsjett. Resultatet er bedre enn prognose. Skolen opparbeidet seg et negativt resultat våren Dette ble rettet opp for høsten, slik at siste termin gikk med overskudd. Skolen har foretat strukturelle grep for å skaffe seg handlingsrom i

101 Resultatvurdering 2010 Riskafjorden skoler SKOLEFAKTA: Hommersåk skole Adresse: Riskaveien 7, 4310 Hommersåk Rektor: Terje Jacobsen Klassetrinn: klasse Maudland skole Adresse: Kristinesvei 1, 4311 Hommersåk Rektor: Terje Jacobsen Klassetrinn: klasse Antall elever Antall lærere 35 24,5 Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen Undersøkelsen avviker fra alle undersøkelser de fire siste år. I disse årene har vi ligget likt eller markert over gjennomsnittet i Sandnes, Rogaland og nasjonalt. Vår analyse av nedgangen er at høsten 2009 fikk vi en stor gruppe nye elever på 7. trinn. Alle disse elevene hadde spesielle behov med hensyn til læring og adferdskorrigering. Dette kombinert med at to av 101

102 kontaktlærerne ble langtidssykemeldt gjorde at det utviklet seg negative holdninger til læring i elevgruppa. Skolen har det siste året jobbet målbevisst i hele kollegiet med adferdskorrigering og felles reaksjoner på negativ adferd. Skolen vil i tiden framover vedlikeholde dette trykket. Foreldregruppa er også involvert i arbeidet. Vi har også en trivselsundersøkelse på trappene som vil gi oss retning for videre arbeid. Skolen har valgt å delta i prosjektet Vurdering For Læring. Dette innebærer at vi både i ledelsen og lærerkollegiet har et fokus på faglig veiledning. Medarbeiderresultat Sykefravær Riskafjorden skoler Riskafjorden sko- Oppvekst skole ler 2009 Prosent 5,77 4,9 5,5 Kilde: BaRM/Unique Medarbeidertilfredshet Kilde: BaRM Riskafjorden skoler Riskafjorden sko- Oppvekst skole ler ,39 4,87 4,71 Økningen i sykefravær skyldes langtidsfravær. Dette har i all hovedsak vært knyttet til svangerskapskomplikasjoner og fysiologiske forhold. Samtidig opplever enkelte medarbeidere arbeidet med enkeltelever med omfattende psykiske problemer så belastende at dette har resultert i sykefravær. Det vil framover være viktig å prioritere personell på en slik måte at belastningen blir overkommelig for den enkelte. Resultatene på medarbeiderundersøkelsen viser en negativ utvikling for Riskafjorden skoler. Resultatene på denne undersøkelsen ble ikke separert på de to skolene. Medarbeiderne på den ene skolen har i etterkant gitt uttrykk for undring over nedgangen mens det på den andre skolen er uttrykt at resultatene henger sammen med en personalkonflikt. Ledelsen har brukt mye tid for å gi denne en positiv utgang. Ledergruppa har også lagt vekt på å iverksette trivselsfremmende tiltak for hele personalgruppa. 102

103 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk: Lesing: Regning: 103

104 Riskafjorden skoler er svært fornøyd med resultatene på nasjonale prøver for Forbedringen fra i fjor er 24 % i engelsk og lesing og 29 % i regning. I regning ligger vi 10 % over gjennomsnittet i Sandnes og i engelsk og lesing ligger vi 5 % over. Vi hadde i 2009 en elevgruppe med svært mange elever som hadde ulike vansker. Elevgruppa som avla nasjonale prøver i 2010, var mer homogen. Dette kombinert med mål og bevisst satsing på grunnleggende ferdigheter i basisfagene er nok de viktigste faktorene for fremgang generelt. Samtidig vil vi peke på at skolens flerårige satsing på samarbeid med matematikkdidaktikeren og lærebokforfatteren Mona Røsseland har økt bevisstheten og fokuset på matematikk i personalet. Videre har skolen satset målbevist på å skape felles forståelse og forventning til arbeidet med sosial kompetanser. Skolen prioriterer de grunnleggende ferdighetene i lesing og regning: Lesing: klasse starter hver morgen med 20 minutters lesing hvor det blir lagt vekt på tilpasset tilrettelegging. Lærerne fokuser på leseforståelse trinn har daglig bytte av småbøker. Lesingen av disse blir dokumentert av foreldrene. Regning: Skolene har klart fokus på forbedring av matematikkundervisningen. Ressurspersoner på begge skolene, deltakelse på konferanser og samarbeid med Mona Røsseland er faktorer som er med på å holde dette fokuset. Elevvurdering: Skolens deltakelse i prosjektet Vurdering for læring har økt lærernes bevissthet på systematisk underveis og fremovermelding til elevene. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Riskafjorden skoler 0 4,0 4,0 1,9 0 11,3 12 Sandnes 1,36 2,05 3,38 4,84 5,06 7,40 6,88 Nasjonalt 4,25 4,85 5,88 7,16 8,55 9,56 10,09 På første, fjerde og femte trinn ligger vi markert under gjennomsnittet kommunalt og nasjonalt. På sjette og sjuende trinn ligger vi godt over snittet. Vi har tidligere år pekt på grunner til at elevene sliter med å oppnå gode resultater på disse trinnene. Trinnene er styrket ved at de har fått tilført ekstra lærerressurser. Skolene samarbeider også tett med Altona, ressurshelsestasjonen og PPT. Hommersåk skole og Maudland skole har et tett samarbeid med barnehagene for å forberede oppstart for barna i første klasse. Dette gjør oss bedre i stand til å møte behovene på småskoletrinnet. 104

105 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Riskafjorden skoler Hommersåk=11,6 Maudland = 12,1 Hommersåk=12,9 Maudland =15,2 Andel andre ansatte i % Hommersåk = 24 Maudland = 23,6 Sandnes Nasjonalt ,9 13,0 17,9 16,5 Maudland =16,3 14,8 12,8 Maudland = 20,4 19,9 17,4 22,4 21,7 De sosioøkonomiske forholdene i området som Riskafjorden skoler tilhører, er sterkt medvirkende til at et relativt stort antall elever har behov for spesielt tilrettelagt undervisning. Mange av disse elevene trenger hjelp av en voksen for å klare seg gjennom skoledagen. Av den grunn har Riskafjorden skoler et større antall assistenter enn gjennomsnittet for kommunen. Mange elever med spesielle behov gjør også at skolens tilmålte ressurser til spesialundervisning må fordeles på mange. Imidlertid vil det være viktig at vi framover fokuserer på økt lærertetthet for å styrke det pedagogiske arbeidet for hele elevgruppa. Materiell Antall elever pr. PC (Riskafjorden skoler) 3,25 3,5 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 Riskafjorden skoler har satset på å øke antall datamaskiner til bruk i undervisningen. Vi ser at det årlig er behov for å supplere og erstatte gamle maskiner. Økonomi Budsjett Regnskap Regnskapet for 2009 viser et ubetydelig merforbruk. Regnskapet for 2010 viser at vi til tross for innsparinger og trange tider klarte å gå i balanse. Skolens ledelse mener å se konturene av et misforhold mellom tildelte midler til spesialundervisning og rettighetene denne elevgruppa har. 105

106 Resultatvurdering 2010 Sandved skole SKOLEFAKTA: Adresse: Gamle Asheimvei 9 Rektor: Siri Selvikvåg Wernø Klassetrinn: 1-7. trinn Antall elever Antall lærere 30,9 32 Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er gjennomført på 7.trinn. Resultatene forteller oss at Sandved skole scorer høyt på de fleste områder. Vi ser at elevene trives godt på skolen. Det er lite mobbing, og motivasjonen for å lære er til stede. 106

107 Skolen har vært deltakere i Respektprogrammet siden 2006, noe vi ser har virket positivt på læringsmiljøet. Det har systematisk blitt satt fokus på elevenes oppførsel i klasserommet med felles atferdsregler for alle elevene. Læreren som leder i klasserommet har også vært et viktig fokusområde. Vi ser kompetente lærere som våger å være tydelige ledere. Det er et godt samarbeid mellom lærerne, og alle lærerne på trinnet skal undervise alle elevene. På denne måten brytes forestillingene om mine og dine elever og elevene møter det samme reaksjonsmønsteret og de samme holdningene fra alle lærerne, noe som skaper trygghet. Skolen har egne Respektsamlinger for alle elever, forsterket vakthold, fadderordninger for elevene, storsamlinger som gir gode fellesopplevelser, Respektmål for hver måned og ART treningsgrupper. Tilbakemeldinger fra elever og foreldre på disse tiltakene er gode, og skolen mener vi ser en positiv utvikling av læringsmiljøet. På fysisk miljø scores det noe høyere enn i forrige år. Dette kan skyldes at skolen har rustet opp flere læringsarenaer, og at elevene ser at dette er positivt. Under grafen Elevdemokrati scores det 0,5 poeng lavere enn forrige år. Dette kan henge sammen med en økt bevissthet rundt hva elevmedvirkning innebærer både fra ledelsen til lærere, men i aller høyeste grad også fra lærere og ut til elevene. Sett opp mot kommunens og fylkets resultater på dette punktet, ser vi oss likevel fornøyd med resultatet. Punktet Faglig veiledning er også et område hvor Sandved skole scorer bra. Her har vi en tid hatt fokus på LÆRINGSMÅL og det å tydeliggjøre på lekseplaner/arbeidsplaner hvilke læringsmål vi har for de ulike periodene. Dette kombinert med ukequiz og tett oppfølging både på elevsamtaler, foreldrekonferanser og i det daglige, tenker vi bidrar til den gode trenden på dette punktet. Dette følges opp videre, da vi har med to lærere og deler av ledelsen på etterutdanning i vurdering i regi av UiS. Målet for oss med dette er å øke lærernes kompetanse inn mot vurdering for læring. I tillegg blir lærerne bevisstgjorte på viktigheten av strategisk forskningsbasert undervisningsmetode. Medarbeiderresultat Sykefravær Sandved skole Sandved skole Oppvekst skole Prosent 5,1 5,4 5,5 Nærvær: 94,9 94,6 94,5 Kilde: BaRM/Unique Vi ser en klar økende trend i tilstedeværelsen på Sandved skole. I AMU er det alltid fokus på tilstedeværelse. Vi tenker at vårt høye nærvær kan ha en sammenheng med tiltak vi har iverksatt, både i skole og SFO. I året 2010 hadde vi noen langtidssykemeldte. Disse arbeidstakerne blir fulgt opp i tråd med kommunens retningslinjer. Medarbeidertilfredshet Kilde: BaRM Sandved skole Sandved skole Oppvekst skole ,67 4,42 4,71 107

108 Vi setter av tid til å gjennomføre medarbeiderundersøkelsen, og får på denne måten sikret høy deltakelse (82 %). Sandved skole har et bedre resultat enn skolen hadde ved forrige undersøkelse. Samtidig ønsker vi å høyne medarbeidertilfredsheten ytterligere. Skolen scorer godt på ledelse, trivsel og etikk. På Sandved skole har vi en svært stabil personalgruppe som gir uttrykk for at de trives. Vi vil fortsette med de tiltakene som allerede er iverksatt. Ledelsen vil videreføre sin synlighet og tydelighet i organisasjonen og ha klare forventninger og mål. Sammenliknet med tidligere år, har Sandved en tydelig positiv tendens. Likevel registrerer vi at resultatene er litt under snittet på faglig og personlig utvikling. Dette ønsker vi å møte ved å videreføre det arbeidet vi har startet på i form av kurs, videreutdanning og faglig oppdatering. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk: Lesing: 108

109 Regning: Sandved skole scorer likt eller noe under kommunen som helhet. Dette kan ha flere årsaker. I og for seg er resultatene helt ok, men Sandved skole har høyere ambisjoner. I den forbindelse har vi tatt en del grep vi mener vil gi effekt. Noen av grepene vil gi effekt på kort sikt andre har en noe lengre horisont. De tiltakene vi har satt i verk allerede er: Innhenting av beste praksis hva gjør de skolene som får det til år etter år? Implementering av SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) på alle trinn. Dette vil gi høyere grad av differensiert/tilrettelagt leseopplæring. Vi har økt mengden konkretiseringsmateriell i matematikk slik at elevene får større variasjon og dermed økt forståelse. For å øke lesetrykket i engelsk, har skolen investert i engelske småbøker til 1-4. trinn. Skolen har kartlagt hvilke oppgavetyper elevene ikke mestrer, og har iverksatt tiltak. Ledelsen og lærerne reflekterer over resultatene og setter inn tiltak. Lesekurs og matematikk-kurs gjennomføres. Vi har systematisk kartlegging og god oppfølging av elever rundt eller under kritisk grense. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Sandved skole 0 0 1,35 3,33 5,19 6,36 8,33 Sandnes 1,36 2,05 3,38 4,84 5,06 7,40 6,88 Nasjonalt 4,25 4,85 5,88 7,16 8,55 9,56 10,09 Tabellen viser at Sandved skole har en lavere andel elever med enkeltvedtak etter 5.1 sammenlignet med Sandnes kommune og nasjonalt. Skolen har gjort og vil gjøre ulike grep for å sikre kvalitet som: God kartlegging av elevene våre. Tidlig innsats av vår spesialpedagogiske koordinator kombinert med god veiledning inn mot enkeltlærere/lærergrupper. Skolen har gitt og tilstreber å gi riktig opplæring etter behovet til elevene. Vårt mål er å redusere behovet for spesialundervisning på de høyere trinn. Vi ser derfor at vi må legge en større del av ressursene på de laveste trinn. 109

110 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Sandved skole Sandnes Nasjonalt ,9 13,9 13,0 20,5 17,9 16,5 16,8 14,8 12,8 21,8 19,9 17,4 Andel andre ansatte i % 27,24 22,4 21,7 Vi ser at lærertettheten på mellomtrinnet er redusert i forhold til lærertettheten på er noe økt i forhold til fjoråret. Lærertettheten er lavere sammenliknet med nivå Sandnes/nasjonalt. Skolen bestreber å øke lærertettheten ytterlige. Andelen andre ansatte er fremdeles høy, men vi er i ferd med å snu dette ved å øke lærertettheten på 1-4. trinn. Materiell Antall elever pr. PC (Sandved skole) 5,5 7,36 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 Skolen er oppmerksom på behovet for fornying av maskinparken. Vi har prioritert å kjøpe 38 nye PC-er i 2010 (mot 10 stk i 2009). Skolen har en ambisjon om å bytte ut ca 25 % av maskinparken årlig (jfr. IKT strategien). Økonomi Budsjett Regnskap Resultatenheten hadde god økonomistyring i 2010 med et mindreforbruk på Det har vært behov for en stram budsjettstyring for å holde budsjettet i balanse. Vi har hatt en god og planlagt økonomistyring der vi bevisst har styrt for å få et overskudd til investeringer/oppgradering av utstyr og utfordringer som vi har møtt i

111 Resultatvurdering 2010 Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) FAKTA: Adresse: Holbergs gate 15, 4306 SANDNES Leder: Marit Midtskog Brukere Senter for flerspråklige barn og unge gir tjenester til minoritetsspråklige barn og unge i aldersgruppen 0 16 år. BARNEHAGE: 2010/ / /09 Antall barn i Sandnes kommune med minoritetsspråklig bakgrunn Antall barn i barnehage som får tospråklig assistent Antall barnehager som får støtte i form av tospråklig assistanse 37 Antall språk Antall barn på venteliste for å få tospråklig assistanse Barnehageavdelingen gir støtte til både kommunale og private barnehager i form av tospråklig assistanse, veiledning til språkstimulering og utvikling av det norske språket. Barnehageavdelingen tilbyr veiledning til personalet i barnehager ved meldt behov og støtte til barnehager med språkstimulering av det norske språket til barn. Det er samarbeid med helsestasjoner, PPT, styrket barnehage og med åpne barnehager. SKOLE: 2010/ / /09 Antall elever i Sandnes kommune med minoritetsspråklig bakgrunn Antall elever med som mottar særskilt språkopplæring språkopplæring (Oppl.loven 2.8) Antall registrerte språk i bruk blant elever som har særskilt 52 språkopplæring Antall språk det blir undervist på (TFO/ MMO) Antall språk der FBU ikke har tilgjengelig personale 11 5 Antall elever med vedtak om TFO Antall uketimer brukt til TFO 516,9 411,2 Antall elever med vedtak om MMO Antall uketimer brukt til MMO 85,8 215,4 Antall elever med vedtak om TFO + MMO Antall uketimer totalt 602,7 626,6 Vi observerer at skolene det siste året i har hatt stort fokus på kartlegging av norskferdigheter i henhold til elevenes rettigheter i Opplæringslovens 2.8. Kartleggingskompetansen på skolene er økende. Vi ser en kvalitetsheving i forhold til å tilby elever som har behov for særskilt språkopplæring et helhetlig opplæringstilbud. Opplæringstilbudet kan bestå av flere tiltak 111

112 grunnleggende norsk for språklige minoriteter(egen læreplan) særskilt norsk (ordinær læreplan) tospråklig fagopplæring morsmålsopplæring Årstimer Årstimer Vi har fortsatt arbeidet med å flytte innsats fra utstrakt bruk av morsmålsopplæring til økt bruk av tospråklig fagopplæring. (Jfr. vedtak i Hovedutvalg ) 112

113 Vi har foreløpig produsert data for bruk av morsmålopplæring og tospråklig opplæring, og vil fortsette med å kartlegge dette i årene framover. Medarbeiderresultat Sykefravær FBU 2010 FBU 2009 Oppvekst skole 2010 Prosent 6,82 11,6 5,34 Medarbeidertilfredshet FBU 2010 FBU 2008 Oppvekst skole 2010 Skåre 5,06 4,83 4,74 Kilde: BaRM FBU har klart å redusere sykefraværet kraftig i Det var flere langtidssykmeldinger i Bakgrunnen for disse fraværene er kjent. Det er først og fremst fravær knyttet til svangerskap/ fødsel og til kronisk sykdom. Vi viderefører systematisk oppfølging av fravær. Vi utvikler også sosiale tiltak for å styrke trivselen og vi har satt i gang ulike mosjonstiltak. Utviklingsresultat: BARNEHAGE: De tospråklige assistentene har arbeidet med kompetanseløft i forhold til rammeplan og språkutviking det siste året. SKOLE: FBU har i 2010 økt fokuset på kartleggingsarbeid i skolene. I fortsettelsen av dette arbeider vi også med å øke bevisstheten omkring forvaltningsoppgaver for å sikre brukernes rettigheter. Vi ser variasjon mellom skolene, - i ressursbruk og organisering av tiltak i forbindelse med særskilt språkopplæring. En utveksling av erfaringer og deling av god praksis på skolene vil bidra til å forbedre kommunens praksis. I en omstillingsfase for enheten har vi valgt å være bevisst på å ta vare på kompetanse som er opparbeidet gjennom mange år, samtidig som vi må tilføre ny kompetanse. Vi har valgt å øke kompetanse på IKT. Enhetens hjemmeside ble lagt ut ved slutten av Flere digitale verktøy er nå i bruk enn tidligere. 113

114 De ansatte på FBU har i større grad blitt inkludert i Oppvekst sine kompetanseutviklingsplaner og det har vært til nytte for elevene og for personalet. Vi har også grunn til å tro at det har gitt en positiv påvirkning til et helhetlig samarbeid mellom kontaktlærere/ ressurslærere og tospråklige faglærere. Økonomisk resultat Budsjett Regnskap FBU har arbeidet grundig med å ha kontroll over den økonomiske situasjonen. Vi har et høyt antall elever som har omfattende behov for tiltak for å sikre dem et likeverdig opplæringstilbud. Vi har redusert innsatsen når elever har tilstrekkelige ferdigheter til å delta i opplæringen med videre støtte i norsk og uten supplerende tiltak fra FBU. Vi har fokus på at de barna som er nye i norsk skal få tilbud om tospråklig assistent. Fra og med 2010 ble de administrative kostnadene delt andelsvis på tjenesten Tilpasset opplæring (oppvekst 2020 ) og Tospråklig assistanse (barnehage ). Dette vil gi et mer korrekt bilde av enhets kostnader. Vi klarte å balansere det økonomiske resultatet ved å ta i bruk fondsmidler som opprinnelig var satt av til personalseminar. Materiell FBU er relativt godt utstyrt med pc-er til bruk for de ansatte på kontorarbeidsplassene og på møterom. Vi startet i 2009 arbeidet med å legge inn de leke- og læringsressurser som vi har på senteret i biblioteksystemet Mikromark. Målet er å kunne bistå barnehager og skoler med veiledning ut fra materiell som finnes på FBU. Ressursene (leker, spill, lærebøker, veiledninger, fagbøker, kartleggingsmateriell), vil bli elektronisk søkbare for barnehager og skoler når dette arbeidet er gjennomført. Vi har i dag stor nytte av en arbeidstakeravtale med NAV som setter oss i stand til å utføre dette arbeidet. Vi mangler hjemmel for en fast stilling. Denne stillingen vil være særs viktig for den videre utviklingen av senteret. UTFORDRING: Antallet barn i barnehage og elever i grunnskolen som har en minoritetsspråklig bakgrunn øker stadig og vi klarer ikke å dekke alle behov. Det er vanskelig å ivareta de rettigheter barn og unge har i forhold til lovverket. Det er endring i hvilke språk det er mest behov for. Vi viser nedenfor noen tabeller som viser utviklingen på antall elever i skole med forskjellige språk som har vedtak etter Opplæringslovens 2.8 og som har tiltak fra FBU. Det er et registrert et samlet behov på mellom 50 og 60 ulike morsmål i kommunen vår. I 2010 meldte skoler om behov for TFO/ MMO på 11 språk der vi ikke hadde mulighet til å imøtekomme behovet. Barnehager meldte om behov på 15 språk vi ikke kunne dekke. Årsaken er blant annet at det er få brukere på enkelte språk i kommunen og at vi ikke alltid lykkes med å rekruttere kompetent personale til stillinger. 114

115 Senter for flerspråklige barn og unge har satt seg som mål å være i stand til å sette inn rett tiltak til rett tid i rett omfang. Dette kan være nøkkelen til å lykkes for den enkelte bruker som med god språkutvikling oppnår mestring raskere. I tillegg vil tidlig innsats være forebyggende og kostnadsbesparende for samfunnet på lang sikt. En god språkutvikling sikrer god faglig og sosial utvikling, og kan være en nøkkel til et godt liv og aktiv deltaking i samfunnet. 115

116 Resultatvurdering 2010 Skeiene ungdomsskole SKOLEFAKTA: Adresse: Vårveien 9, 4319 Sandnes Rektor: Kari Skauge Brynjulfsen Klassetrinn: trinn Antall elever Antall lærere Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen viser at Skeiene har hatt positiv utvikling på flere områder. Vi gleder oss over gode resultater når det gjelder sosial trivsel, faglige utfordringer, elevdemokrati og motivasjon. Det er fortsatt lite mobbing ved skolen, et område vi har sterkt fokus på gjennom hele skoleåret. Elevrådet har bestemt at elevene skal delta i skoleaksjonen Hei Verden, og i 2010 satte vi nasjonal innsamlingsrekord på kr ,-. Vi er også stolte over positive tilbakemeldinger og gode mediaomtaler i forbindelse med vår årlige forestilling som gjennomføres uken før vinterferien. Ca 90 av våre elever i samarbeid med musikklærerne gir skolen et flott ansikt utad. Ettersom vi hadde svakere resultater når det gjelder faglig veiledning, har skolen det siste året arbeidet mye med vurdering og faglig veiledning. Gjennom etterutdanning av flere lærere og en av inspektørene, læringsøkter og møter, har vi økt personalets kompetanse. Vi regner med at dette vil vise igjen på undersøkelsen for

117 I fjor var vi heldige og fikk pusset opp skolen. Et positivt personale fikk dermed mye ekstraarbeid. Vi tror noe av årsaken til at elevene hadde lavere trivsel med lærerne enn året før, har sin årsak i dette. Vi har like fullt satt fokus på relasjonsbygging mellom lærere og elever. For å sikre resultater som ligger på eller over landsgjennomsnittet, vil vi arbeide konkret og forpliktende i forhold til den enkelte klasse etter at resultatene for vårens undersøkelse foreligger. Medarbeiderresultat Sykefravær Skeiene 2010 Skeiene 2009 Oppvekst skole 2010 Prosent 5,45 9,75 5,5 Kilde: BaRM/Unique Medarbeidertilfredshet Skeiene 2010 Skeiene 2008 Oppvekst skole ,50 4,76 4,71 Vi er svært fornøyde med at sykefraværet har sunket til 5,45 %. Vi har god kontakt med de langtidssykmeldte, og forsøker å tilpasse arbeidssituasjonen når det er behov for det. Medarbeidertilfredsheten er noe lavere for 2010 enn tidligere år. Oppussing var krevende. Gjennom hele forrige skoleår har alle ansatte måttet strekke seg langt for å hjelpe til med å flytte ut og inn av rom, i tillegg til å måtte tåle støv, rot og støy. Dette tror vi viste igjen på undersøkelsen. For å gjøre arbeidsforholdene bedre har skolen i samarbeid med AMU opprettet en sosialkomité som inviterer til ulike sosiale samlinger gjennom året. I tillegg har vi satt fokus på å være løsningsorientert, å lage gode delekulturer, gi bedre muligheter for innspill og til å påvirke møteplanen ved skolen. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE nasjonale prøver Regning: 117

118 Lesing: Engelsk: Etter at en nå gjennomfører nasjonale prøver i lesing og regning også på 9. trinn, er det svært tilfredsstillende å registrere fremgangen innen begge ferdighetene, og at vi i regning har nådd en målsetning om færre enn 15 % på nivå 1 eller 2. Ellers viser resultatene at vi ligger litt over nasjonalt nivå når det gjelder både lesing, regning og engelsk, og det er gledelig. Det vi ser vi må ta tak i, er å få ned antallet elever på de to laveste nivåene. For å få dette til, vil den enkelte lærer forpliktes til å rapportere på sine resultater, og hvilke tiltak de vil sette inn overfor elever på/under kritisk grense. I tillegg vil vi opprettholde fokus på lesing som et satsningsområde. Etter vår mening er gode leseferdigheter den beste suksessfaktoren i alle teoretiske fag. 118

119 Standpunkt og eksamenskarakterer i basisfagene 3 klasser var oppe i engelsk, og 3 klasser var oppe i matematikk til skriftlig eksamen våren Som grafene viser samsvarer eksamensresultatene med standpunktkarakterene. Når en ser på resultatene i matematikk sammenlignet med kommunen, fylket og landet, kan det se ut som våre elever er vurdert i strengeste laget hva standpunktkarakterer angår. Grunnskolepoeng Skeiene Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng ,7 39,0 39,5 39,9 Grunnskolepoeng ,5 39,1 39,2 39,5 Skolens elever gjør det fremdeles godt innen realfag, noe eksamensresultatet viser. Vi har hatt en økning i grunnskolepoeng sammenlignet med året før. Vurdering av våre elever skal være så rettferdig som mulig, og dette jobbes det kontinuerlig med. Vi har vurdering som et av våre satsningsområder, og har satt fokus på tydelige mål og kriterier, arbeidet med gode fremovermeldinger som skal motivere og hjelpe elevene til å få vite hva de kan gjøre for å få bedre resultater i tillegg til å trene elevene i egenvurdering. Vi tror dette vil bidra til at elevene får bedre læringsutbytte. Ved å se på alle standpunktkarakterer og alle eksamensresultatene og sammenligne disse med resultatene i fylket og landet, kan det se ut som om vår vurdering er noe strengere. Dette vil bli drøftet i personalet. 119

120 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Skeiene Sandnes Nasjonalt ,1 15,3 14, Trinn All undervisning 23,5 21,0 19, Trinn Ordinær undervisning Andel andre ansatte i % 22,2 22,4 21,7 Materiell Antall elever pr. PC Skeiene 4 3,4 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 Økonomi Budsjett Regnskap Det økonomiske handlingsrommet minker grunnet strammere budsjetter. Skolen har i tillegg noen elever som av ulike årsaker har behov for en til en oppfølging. Mye av den oppfølgingen som ikke går på ren undervisning, gis av assistenter og miljøterapeuter. Klassene er store, med et snitt på 27,7 elever per klasse. Skolen har i flere år satset på kompetanseutvikling innen IKT, og 2 lærere har avsatt ressurser på henholdsvis 40 % og 22 % til å kurse og serve personalet. En del tid må også brukes på teknisk vedlikehold da deler av maskinparken er gammel. Læringsplattformen It`s learning brukes, og skolen har 3 datarom tilgjengelig. Skolen etterstreber å følge normen i gjeldende IKT-plan, men opplever at dette er vanskelig i den krevende økonomiske situasjonen kommunen er inne i. På slutten av 2010 ble det investert en del i læreverk og læremidler, som for eksempel flere pc-er. Ellers avsluttet vi året med balanse mellom budsjett og regnskap. 120

121 Resultatvurdering 2010 Smeaheia skole SKOLEFAKTA: Smeaheia skole Kjærholen 5 N-4316 Sandnes Rektor: Tor A. Isene tor.isene@sandnes.kommune.no Klassetrinn: trinn Antall elever Antall lærere 22,5 22 Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen Den siste Elevundersøkelse gir Smeaheia skole gode resultater på trivsel, mestring, fysisk læringsmiljø, motivasjon og mobbing. På mobbing ligger vi på landsgjennomsnittet, 121

122 men har en liten økning fra i fjor. Den samme tendensen ser vi på årets Respektundersøkelse hvor mobbingen har økt noe i omfang. En av forklaringene er at vi har hatt noen utagerende elever som forårsaket og kom opp i konflikter. Vi scorer høyt på fysisk læringsmiljø, noe som sannsynlig har sammenheng med at trinn flyttet inn i nytt skolebygg. På elevdemokrati, faglige utfordringer og faglig veiledning scorer vi dårligere enn landsgjennomsnittet. Som Respekt-skole har vi mye fokus på klasseledelse og struktur. Dette kan ha bidratt til at vi scorer lavere på elevdemokrati enn kommune- og landsgjennomsnittet. Vi har positive resultat når det spørres om lærerne bruker mye tid på å få ro i klassen. Et av hovedmålene med Respekt er å komme raskt i gang med undervisningen og få til gode overganger. Siden autoritative voksne er viktig kan dette gi seg utslag i bl.a. elevmedvirkning. Gjennom deltakelse i den kommunale satsingen på elevvurdering håper vi på å bli flinkere på å gi faglig veiledning og tilbakemelding til elevene. Medarbeiderresultat Sykefravær Smeaheia skole 2010 Smeaheia skole 2009 Oppvekst skole 2010 Prosent 6 10,84 5,5 Kilde: BaRM/Unique Medarbeidertilfredshet Kilde: BaRM Smeaheia skole 2010 Smeaheia skole 2008 Oppvekst skole ,71 Skolen har gode resultater på medarbeiderundersøkelsen for Vi holder posisjonen med 4,87 (mot 4,91 % i 2008). Med tanke på året som var med utbygging, stram økonomi og høyt sykefravær skal vi være godt fornøyd. Svarprosenten var på hele 92 %, som gir en framgang på hele 26 %. En ekstra bonus i 2010 var å motta fylkeskommunenes arbeidsmiljøpris for godt arbeidsmiljø og gode prosesser med bl.a. utbygging. Skolens AMU valgte ut følgende fokusområder etter medarbeiderundersøkelsen: 1. Vi jobber mot et nærvær på 93,3 % for Vi må få økt innsikt i kommunenes etiske retningslinjer Takket være et aktivt AMU, høy trivselsfaktor og LØFT-fokus (løsningsfokusert tilnærming) i kollegiet klarte vi målsettingen med 93,3 % nærvær med god margin. Kommunens etiske retningslinjer er gjennomgått i kollegiet. 122

123 Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk: Lesing: Regning: 123

124 I oversikten over skolenes gjennomsnittlige mestringsnivå i nasjonale prøver i norsk lesing, engelsk lesing og matematikk på 5. trinn for 2010 har Smeaheia skole gode resultater å vise til. På 5. trinn har Smeaheia skole oppnådd bedre resultater enn lands- og kommunesnittet på alle de nasjonale prøvene som er blitt gjennomført siden Skolens avgiverresultater er enda bedre. Resultatene når skolens elever starter på ungdomsskolen er langt over snittet for kommune, fylke og nasjonen i både regning og lesing. Systematisk og langsiktig arbeid, styrket lærertetthet på de laveste trinnene, godt skolehjem-samarbeid, gjennomføring av kartleggingsprøver og lesekurs samt dyktige pedagoger med fordypningskompetanse i basisfagene på alle trinn er noen av faktorene som virker inn. Variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og organisering i all undervisning er andre årsaker til at skolen lykkes. I 2010 klarte vi også å dekke vårt behov for oppdaterte læreverk i alle fag som er godkjent i tråd med Kunnskapsløftet. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Smeaheia skole ,9 2,7 9 3,4 Sandnes 1,36 2,05 3,38 4,84 5,06 7,40 6,88 Nasjonalt 4,25 4,85 5,88 7,16 8,55 9,56 10,09 Refleksjon over resultater: Skolen har en lavere andel elever med enkeltvedtak enn kommunen og landet. Vi har gode rutiner for å følge opp elever med leseferdigheter under kritisk grense og manglende matematisk forståelse. Vi opplever at vi klarer å fange opp elever med ekstra behov og tilby disse elevene målrettet oppfølging. Ut fra evaluering av tester og observasjon av hver enkelt elev iverksetter lærere på alle trinn tiltak for elever nær/under kritisk grense. Kontaktlærerne melder fra til skolens spes.ped.gruppe så fort de anser at enkeltelever trenger ekstra oppfølging. Spes.ped.gruppen vurderer om det er aktuelt å henvise enkeltelever til PPT eller å kontakte andre instanser som Altona ressurssenter, ressurshelsestasjon og helsesøster. Spes.ped.gruppen vurderer også interne tiltak på skolen. Når elever etter sakkyndig vurdering oppfyller retten til spesialundervisning, gjør rektor enkeltvedtak om spesialundervisning. Elever som etter sakkyndig vurdering ikke anses å ha rett til 5.1 blir fulgt opp gjennom tilpasset opplæring

125 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Smeaheia skole Sandnes Nasjonalt ,5 13,9 13,0 19,7 17,9 16,5 17,1 14,8 12,8 25,7 19,9 17,4 Andel andre ansatte i % 21,7 22,4 21,7 Materiell Antall elever pr. PC Smeaheia skole 4,6 7 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 Økonomi Budsjett Regnskap Smeaheia skole har gjennom flere år slitt med en negativ økonomisk utvikling. Skolen har i 2010 hatt 3 nedskjæringer på totalt kroner inkludert overført overforbruk fra 2009 på kroner. Rektor har lagt opp til stramme rammer med relativt lav lærertetthet og liten administrasjonsressurs for å bedre økonomistyringen. Til tross for innsparingene har vi nå bra kontroll på økonomien, men alle har merket hard økonomistyring. Tillitsvalgt og rektor er enige om at vi framover må utnytte ressursene best mulig. Viktigst av alt er at vi kanaliserer mest mulig av ressursene til pedagogisk arbeid på trinnene. Arbeidsbelastningen på ledelsen har de siste årene vært formidabel. Fra skolestart 2011 vil ny inspektør være på plass. 125

126 Resultatvurdering 2010 Soma-Stangeland skole SKOLEFAKTA: Adresse: Solaveien 84 Rektor: Knut M. Siegesmund Klassetrinn: 1-7. trinn Antall elever St.land: 493 Soma: 76 St.land: 486 Soma: 81 Antall lærere St.land: 37 Soma: 8 St.land: 30 Soma: 7 Antall Barn i SFO St.land: 152 Soma: 38 St.land: 152 Soma: 35 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen Refleksjon over resultatene: Soma: Generelt ved små skoler vil enkeltelever gi store utslag. Skolen arbeider ekstra med mobbeproblematikken. Skolen har utarbeidet ny sosialpedagogisk handlingsplan som blir implementert dette skoleåret. Miljøterapaut er også ansatt for å arbeide med problematikken. Soma scorer svært godt på trivsel. Det blir jobbet godt i klassene med klassemiljø. Når det gjelder faglig veiledning så gir skolen hyppige tilbakemeldinger. 126

127 Stangeland: Når det gjelder mobbing har skolen i lang tid hatt fokus på sosialpedagogisk arbeid. Undersøkelsen viser at dette gir resultater. Skolen har implementert ny sosialpedagogisk handlingsplan. Elevene trives godt sammen med lærerne. De samme trendene ser vi hos lærerne. Lavt sykefravær blant lærerne gir stabilitet i undervisningen. På faglig veiledning er også trenden positiv. Dette har sammenheng med det bevisste arbeidet som gjøres med vurdering og tilbakemeldinger til elevene. Medarbeiderresultat Sykefravær Soma Stangeland 2010 Soma-Stangeland 2009 Oppvekst skole 2010 Prosent 4,3 5,9 5,5 Kilde: BaRM/Unique Medarbeidertilfredshet Kilde: BaRM Soma-Stangeland Soma-Stangeland Oppvekst skole ,98 4,96 4,71 Sykefravær: Skolen vil være under gjennomsnittet til Sandnes kommune. Dette har vi klart med god margin. Ledelsen har et helhetlig fokus på driften av skolen. Soma- Stangeland skole er en utfordrende arbeidsplass der enkeltlæreren får utfordringer og støtte. Forebygging og tilrettelegging ligger sentralt i driften. Vi er en I/A bedrift og sykemeldte blir tett fulgt opp i forhold til dette. Skolen tar tak i enkeltlærere for om mulig å forebygge fremtidige sykemeldinger og har tett oppfølging av alle sine ansatte. Medarbeidertilfredshet: Skolene har lavt sykefravær og scorer høyt på medarbeidertilfredshet. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom disse to. Ledelsen er tydelig, ny organisering av det pedagogiske utviklingsarbeidet gir innflytelse og forplikter personalet til å følge skolens overordnede målsettinger. Ledelsen ønsker å være nær lærerne og er serviceinnstilt. Skolen ønsker å videreføre årets resultater. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver På Soma skole kan ikke resultatene offentliggjøres av personvernhensyn. Skolen har meget gode resultater og ligger helt i toppen på nasjonalt nivå i alle fag. Skolen har et godt læringsmiljø og læringstrykk. Systematisk arbeid av resultater gir gode resultat og stabilitet over tid. 127

128 Engelsk: Lesing: Regning: Stangeland skole har jevnt over gode resultater. Skolen ligger over landsgjennomsnitt i alle fag. Fokus fremover vil være å heve enda flere elever fra nivå 1. Skolen vil også 128

129 videreutvikle de ansattes vurderingskompetanse og hvordan vi bruker resultatene fra alle kartleggingsprøvene. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Stangeland skole 1,5 1,5 0 2,8 3,75 1,35 3,17 Soma skole 0 8, Sandnes 1,36 2,05 3,38 4,84 5,06 7,40 6,88 Nasjonalt 4,25 4,85 5,88 7,16 8,55 9,56 10,09 Spesialundervisning skal være for de få. Elever med moderate lærevansker skal gis tilbud innenfor tilpasset opplæring. Med dette utgangspunktet har Stangeland skole få elever som har spesialundervisning. Soma skole har få elever pr. klassetrinn. Enkeltelever gir et stort utslag når vi regner i prosent Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Stangeland Sandnes Nasjonalt ,1 13,9 13, trinn All undervisning 18,4 17,9 16, Trinn Ordinær undervisning 15,6 14,8 12, Trinn All undervisning 18,0 19,9 17, Trinn Ordinær undervisning Andel andre ansatte i % 17,2 22,4 21,7 Undervisningspersonell Soma Sandnes Nasjonalt ,75 13,9 13, trinn All undervisning 10,75 17,9 16, Trinn Ordinær undervisning 8,25 14,8 12, Trinn All undervisning 9,2 19,9 17, Trinn Ordinær undervisning Andel andre ansatte i % 16,6 22,4 21,7 129

130 Materiell Antall elever pr. PC (Stangeland skole) 3,8 6 Antall elever pr. PC (Soma skole) 2,7 2,3 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 Økonomi Budsjett Regnskap Soma-Stangeland skole har gjennom flere år hatt god økonomistyring. Driftsbudsjettet er altfor lavt i forhold til de oppgavene som skal løses. På lønnsbudsjettet er det utfordrende å oppfylle kravene i opplæringsloven om tilpasset opplæring. Sett under ett koster enkelteleven på Soma-Stangeland skole mindre enn gjennomsnittet i kommunen. Skolen bruker mindre til administrasjon enn sammenlignbare skoler i Sandnes. 130

131 Resultatvurdering 2010 Sviland skule SKOLEFAKTA: Adresse: Svilandsvegen, 4308 Sandnes Rektor: Berit Voster Heggen Klassetrinn: 1-7. trinn - Fådelt Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen Elevdemokrati Sviland skole er glade for at elevene våre opplever skolehverdagen som mer demokratisk. Skolen har et velfungerende elevråd som arbeider godt med det sosiale miljøet på skolen og som uttaler seg om politiske saker i nærmiljøet som kan få konsekvenser for skolens miljø. Hvert trinn har jevnlige klassemøter hvor elevene kan uttale seg om alt som har med elvenes skolehverdag. Det er gledelig at elevene opplever at skolen tar deres meninger på alvor. Faglig utfordring Her er det gledelig at skåren ligger over snittet både i Sandnes, fylket og nasjonalt. Elevene mener de får faglige utfordringer samtidig som de opplever at de mestrer oppgavene. 131

132 Mobbing Elevundersøkelsen viser en for høy score på mobbing. Det viser også resultatene fra Elevundersøkelsen som skolen gjennomfører på 5 og 6 trinn. Dette er noe skolen har tatt på alvor. Skolen har utarbeidet en tiltaksplan for å redusere mobbing på skolen. I denne planen involverer skolen både elever, foresatte, skolens ansatte, helsesøster og forebyggende avdeling, politiet i Sandnes. Denne planen ble iverksatt i januar 2011 og vil være gjennomført innen april Skolen ser allerede positive tendenser, og vi håper å se resultater av dette arbeidet i kommende år. En oppfølgingsplan for videre arbeid etter tiltaksplan er også utarbeidet. Sosial trivsel og trivsel med lærerne Vi tenker at høy score på mobbing kan ha en sammenheng med lav score på sosial trivsel og trivsel med lærerne. Det gode arbeidet som vi gjør denne våren med å redusere mobbing mot null, tenker vi vil påvirke disse resultatene. Faglig veiledning Scoren på faglig veiledning er vi ikke fornøyd med. Høsten 2010 har skolen hatt fokus på elevvurdering. En lærer deltar på etterutdanning i vurdering. Hele personalet var på kurs om vurdering i september 2010 og vi arbeider mot feller vurderingskriterier for skolen. Vi mener vi er på god vei for å høyne kvaliteten på elevenes faglige veiledning. Motivasjon Motivasjon for skolearbeidet er også litt lavere på Sviland skole enn snittet i kommunen. Denne høsten har Sviland skole hatt fokus på fleksibel læring; Vi har fokus på hvordan elevene lærer best, hvordan vi kan tilrettelegge for varierte arbeidsmetoder og legge til rette for variasjon i læringsarbeidet. Personalet har vært på kurs i København hvor vi har fått en god innføring i fleksibel læring. Der hadde vi en kursdag i temaet, og vi hadde en dag hvor vi besøkte skoler som arbeider med dette spesielt. Etter studietur til København har pedagogene hatt stort fokus på fleksibilitet i undervisningen. Samtidig har de øverste trinnene jobbet med differensierte arbeidsplaner og innført it s Learning som deres digitale læringsplattform. Alt dette mener og tror vi har stor betydning for elevenes motivasjon for skolearbeidet. Både for interessen for å lære på skolen og hvor godt eleven liker skolearbeidet. Fysiske miljø Scoren her er lavere enn ellers både i Sandnes, fylke og nasjonalt. Går vi nærmere inn i hva elevene har svart, finner vi at elevene er godt fornøyd med både renhold, utemiljøet og temperaturen i klasserommet. Her ligger scoren høyere enn både Sandnes kommune, fylket og nasjonalt. Sviland skole ligger under når det gjelder spørsmål om lærebøker og utstyr, skolebiblioteket og skolebygget. Etter Elevundersøkelsen har det skjedd mye på Sviland skole på disse områdene. Vi har nå nye lærebøker i nesten alle fag. Vi har kjøpt inn og laget konkretiseringsmateriell i engelsk, norsk og matematikk. Vi i har installert projektorer i alle klasserom. Skolebiblioteket hadde møbler fra 60-tallet. Disse er nå byttet ut med moderne og fargerikt inventar, nye bokhyller, lyse nymalte vegger og nye databord og datamaskiner. Skolen har også satt av penger til å kjøpe nye bøker til skolebiblioteket. Skolen ble tildelt kr for å pusse opp sløydrommet og skolekjøkkenet. Dette gjøres i disse dager. Fra å ha et skolekjøkken som absolutt ikke fungerte, kan vi nå glede oss til ett lyst, moderne og innbydende skolekjøkken. 132

133 Medarbeiderresultat Sykefravær Sviland skole2010 Sviland skole 2009 Oppvekst skole 2010 Prosent 5,5 3,0 5,5 Kilde: BaRM/Unique Denne høsten har vi hatt 2 ansatte som har vært langtidssykemeldt. 2 ansatte på et personale på 16 utgjør over 12 %. Vi har stadig fokus på hva som kan gjøres for å forebygge. Trivselstiltak, og tilrettelegging for arbeidstakere er et viktig virkemiddel som skolen bruker. Tilrettelegging kan være å utføre andre oppgaver for en periode for å unngå sykemelding. Medarbeidertilfredshet Sviland skole 2010 Sviland skole 2008 Oppvekst skole ,71 Kilde: BaRM Sviland skole har en høy medarbeidertilfredshet. En liten skole jobber tett på både lærere og ledelse. Å støtte hverandre og å ta ansvar er noe som alle tar på alvor. Arbeidsmiljøet er inkluderende både sosialt og læringsmessig. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Sviland skole har få elever på 5 trinn. Derfor blir ikke resultatene publisert i Skoleporten av personvernhensyn. Siden antall elever er få, blir også resultatene noe misvisende ved at små marginer kan få store variasjoner. Vi er glade for at resultatene er bedre dette året enn sist skoleår. Det har vært en liten fremgang i både lesing, matematikk og engelsk. Alle prøvene er gjennomgått i etterkant i hele pedagoggruppen. Vi har analysert resultatene og funnet hvor vi må sette inn læringstrykket. Dette året har vi hatt stort fokus på fleksibel læring. Personalet er kurset i flerintelligensteorien av Haavard Gardner og har vært på kurs om fleksibel læring og fått mange nyttige verktøy for å drive tilpasset opplæring. De minste trinnene driver systematisk med stasjonsundervisning, og de største trinnene har innført arbeidsplaner med ulike vanskegrader og hatt fokus på å innføre den digitale læringsplattformen it s Learning. Vi har kjøpt inn konkretiseringsmateriell i matematikk, små lesebøker i ulik vanskegrad i både norsk og engelsk. Vi har to pedagoger som følger Sandnes kommune sin satsing innen matematikk, og vi har en pedagog som tar videreutdanning innen lesing. TIDLIG INTERVENSJON Sviland skole har få elever og kan av hensyn til personvernet ikke kommentere resultatet. 133

134 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Sviland skole Sandnes Nasjonalt ,6 13,9 13,0 11,9 17,9 16,5 10,6 14,8 12,8 13,2 19,9 17,4 Andel andre ansatte i % 22,7 22,4 21,7 Sviland skole er en fådelt skole og har få elever pr lærer. Materiell Antall elever pr. PC Sviland skole 2,5 2,5 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 Sviland skole har mange datamaskiner. Dett året har vi sett oss nødt til å bytte ut mange fordi de var gamle. Skolen vil lage seg en innkjøpsrutine hvor vi hvert år skifter uten viss % av maskinene. På denne måten vil vi alltid ha en noenlunde oppdatert maskinpark og en forutsigbar utgift for skolen. Økonomi Budsjett Regnskap Dette skoleåret har skolen hatt et merforbruk på Fra sist år hadde skolen et mindreforbruk fordi det var planlagt en studietur for personalet. Merforbruket var tatt høyde for ved at skolen sitt disposisjonsfond skulle dekke merforbruket. 134

135 Resultatvurdering 2010 Sørbø skole SKOLEFAKTA: Adresse: Haugen 27, 4323 Sandnes Rektor: Hans Skjæveland Klassetrinn: 1.-7.trinn Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen 135

136 Vi ser at vi har dårligere resultat enn de vi sammenligner oss med, med unntak av fysisk læringsmiljø. Dette er ikke overraskende for oss. 7.trinn var et trinn der det var en del uro og større utfordringer som vi jobbet med. Et resultat er at vi dette skoleåret har styrket arbeidet med skolemiljø med 7 lærertimer og gjennomfører et opplegg som er inspirert av ART og Det er mitt valg. Vi ser at vi på elevdemokrati skårer svakere, men vi mistenker at vi ikke klarer å formidle begrepet godt nok til elevene. Vi forventer et bedre resultat i årets undersøkelse. Medarbeiderresultat Sykefravær Sørbø skole 2010 Sørbø skole 2009 Oppvekst skole 2010 Prosent 3,6 6,7 5,5 Kilde: BaRM/Unique Medarbeidertilfredshet Sørbø skole 2010 Sørbø skole 2008 Oppvekst skole ,04 5,33 4,71 Kilde: BaRM Vi opplever en positiv trend på sykefraværet. Vi har hatt fokus på IA-arbeid. I tillegg hadde vi lite langtidsfravær i Medarbeidertilfredsheten gikk noe ned, men er fortsatt høy. Rektor fikk en nedgang på involvering. Han har på bakgrunn av dette gjennomført skolevandring, både for synlighet og på pedagogisk fokus og oppfølging. Undersøkelsen ble også gjennomført blant SFO-tilsatte. I forhold til øverste leder ble dette spørsmålet problematisk da det mest er SFO-leder de forholder seg til. Trivselstatusen gikk noe ned. Vi har gjennomført blåtur. Men her styrer budsjettene aktiviteten. Trivselskomiteen har vært aktiv. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk: 136

137 Lesing: Regning: Vi er jevnt over fornøyd med resultatene. Skolen jobber godt med grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. På mellomtrinnet ser vi nedgang i resultatene i lesing og regning. Dette har vi satt fokus på, på mellomtrinnet, og er i begynnerfasen på et opplegg her. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Navn på skole 0 0 3, ,2 12,5 Sandnes 1,36 2,05 3,38 4,84 5,06 7,40 6,88 Nasjonalt 4,25 4,85 5,88 7,16 8,55 9,56 10,09 Etter føring fra kommuneledelsen arbeides det med å få ned andelen elever med rett til spesialundervisning. Vi arbeider med tilpasset opplæring gjennom MILL som høyner kvaliteten på opplæringen slik at undervisningen blir tilstrekkelig. Vi har på 6. og 7.trinn elever som trenger mye støtte. Dette knyttes til de elevene som faktisk går i disse klassene innenfor naturlige variasjoner. 137

138 Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Trinn All undervisning Trinn Ordinær undervisning Sørbø skole Sandnes Nasjonalt ,9 13,0 14,6 17,9 16,5 14,3 14,8 12,8 19,8 19,9 17,4 Andel andre ansatte i % 11,3 22,4 21,7 Materiell Antall elever pr. PC Sørbø skole 2,1 1,8 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 Økonomi Budsjett Regnskap Grunnet en litt spesiell personalforvaltningssituasjon har vi gjennomført deler av skoleåret med flere ansatte enn opprinnelig tenkt. Dette ble dekket gjennom bruk av fondsmidler. Derfor har vi noe større lærertetthet på småskoletrinnet, jfr. tidlig intervensjon. Avviket er rettet opp dette budsjettåret. Antall elever pr pc har gått noe opp. Dette fordi gammel maskinpark er tatt bort. Vi har god budsjettkontroll. Budsjett og regnskap er i balanse. Vi merker nedgangen i budsjettene. Vi får flere elever pr lærer dette budsjettåret. 138

139 Resultatvurdering 2010 Trones skole SKOLEFAKTA: Adresse: Postveien 65 Rektor: Sissel Idsøe Klassetrinn: 1 7. trinn ( 1 10 på forsterket avdeling) Antall elever Antall lærere Antall Barn i SFO Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen Elevene på Trones skole trives godt. Vi har hatt fokus på at aktivitetene og rutinene omkring Tronestimen skal bli bedre. Tronestimen inneholder bl. a ulike fysiske aktiviteter som assistentene på skolen har ansvar for. Flere av våre elever påpeker at Tronestimen er noe de ser fram til. I disse timene har vi stort fokus på inkludering og integrering. Elevene som tilhører Trones Nord, er med på de aktivitetene som oppleves for den enkelte som meningsfyll og hvor de opplever mestring. Foresatte på Trones Nord gir gode tilbakemeldinger på dette tilbudet. Skolebiblioteket på skolen er også pusset opp. Flere nye bøker er kjøpt inn, og vi bygger ut biblioteket til å romme et mediatek. Lokalene er blitt lyse og fine, og ikke minst innby- 139

140 dende. De tiltakene som vi har innført de siste årene for å redusere mobbingen har slått positivt ut. Fokus på at elevene ikke skal være inne i klasserommene uten tilsyn er et av virkemidlene. Når det gjelder elevdemokrati har vi en utfordring videre. Vi jobber med at elevene skal bringe ulike saker til skolemiljøutvalget på skolen. Der har vært påtrykk fra elevrådet om å få skate på skolen. Saken har vært behandlet i skolemiljøutvalget, og elevene har fått gjennomslag for saken. Elevrådet jobber nå med å få plass retningslinjer for dette. Undersøkelsen viser og at vi er langt framme i forhold til at elevene vet hvilke mål de skal strekke seg mot i undervisningen. Der har nok Jeg kan verktøyet vært til stor hjelp. Medarbeiderresultat Sykefravær Trones skole Trones skole Oppvekst skole Prosent ,5 Kilde: BaRM/Unique Medarbeidertilfredshet Kilde: Barm Trones skole Trones skole Oppvekst skole ,71 Skolen jobber strukturert og målrettet mot å skape god trivsel på skolen for alle ansatte. Vi har fokus på aktiviteter som omfatter hele personalet slik at alle skal oppleve å ha et eierforhold til skolen. Skolens ledelse opplever at de ansatte på Trones skole er opptatt av å komme på jobb. Kulturen bærer preg av at på jobb skal en. Det er veldig positivt. Skolens ledelse vil fremover ha fokus på trivsel i personalgruppa. Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver Engelsk: 140

141 Lesing: Regning: Trones skole har veldig gode resultater i engelsk. Her er vi svært fornøyde. Det kan være ulike årsaker til dette. En av årsakene kan være at vi i den senere tid har ansatt lærere som har lyst til å undervise i engelsk og som har engelsk i fagkretsen sin. Samtidig har vi et læreverk i engelsk som lærerne er veldig fornøyde med. Når det gjelder lesing og regning ligger vi på snittet i Sandnes kommune og landet forøvrig. Vi har stort fokus i personalet på nasjonale prøver, og de ansatte gir uttrykk for at de er svært opptatt av gjennomføringen av prøven. Vi har gode rutiner for hvordan vi skal gjennomføre undersøkelsen. Framover må vi holde fokuset oppe og samtidig utvikle oss til å bli enda bedre i lesing og regning. Undersøkelsen viser og en ulikhet når det gjelder kjønn. Jentene scorer bedre enn guttene i lesing, mens guttene er bedre enn jentene i regning. Årsakene til dette kan være mange, men samtidig kjenner en igjen trendene fra nasjonalt nivå. TIDLIG INTERVENSJON 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Trones skole 2,40 2,72 4,27 4,90 4,55 7,56 5,16 Sandnes 1,36 2,05 3,38 4,84 5,06 7,40 6,88 Nasjonalt 4,25 4,85 5,88 7,16 8,55 9,56 10,09 Trones skole har mange elever som har enkeltvedtak. En av grunnene til det er at vi er en forsterket skole, med mange elever fra hele Sandnes kommune som har store og omfattende hjelpebehov. Når vi ser bort fra den forsterkede avdelingen ville selvsagt tallene 141

142 vært mye lavere. Der er stort fokus på å tilrettelegge og tilpasse undervisningen i størst mulig grad før en melder saker videre til PPT. Skolen har et veldig godt fungerende spes.ped team på skolen. Vi har høy kompetanse på spesialundervisning i kraft av at vi har i overkant av 20 meget dyktige spesialpedagoger som er engasjerte i faget sitt. Dette virker selvsagt og inn på de andre pedagogene på skolen i form at en god delekultur når det gjelder råd og tips. Ledelsen er opptatt av å ivareta denne kompetansen, og utvikle den videre. Økonomisk resultat RESSURSER Undervisningspersonell Undervisningspersonell Trones skole Sandnes Nasjonalt ,00 13,9 13, trinn All undervisning 20,8 17,9 16, Trinn Ordinær undervisning 10,2 14,8 12, Trinn All undervisning 18,4 19,9 17, Trinn Ordinær undervisning Andel andre ansatte i % ,4 21,7 Når det gjelder lærertetthet har vi en utfordring. Vi har dette skoleåret hatt økonomiske utfordringer, og vi har prioritert å ha assistenter med lærene på 1. trinn istedenfor ekstra lærere. Samtidig har vi delingstimer i ulike praktisk-estetiske fag på mellomtrinnet. Dette har igjen ført til en noe skjev fordeling når det gjelder lærertetthet. Vi er en stor skole med mange utfordringer. Elever med spesialundervisning og 24 % minoritetsspråklige elever er noen av de utfordringene vi har når det gjelder organisering av skolehverdagen. Skolen vurderer fortløpende hva som er mest hensiktsmessig når det gjelder lærertetthet kontra annen voksentetthet. Skolen ser og klart at det i flere tilfeller kan være greit at det er assistenter som utfører enkelte oppgaver sammen med elevene som har spesielle behov. Dette må hele tiden selvsagt evalueres. Materiell Antall elever pr. PC Trones 4,5 4,5 Antall elever pr. PC Sandnes kommune 3,7 4 Det har ikke vært fokus dette året på innkjøp av pc-er. Økonomiske utfordringer har vært en av grunnene. Samtidig har det vært et ønske fra personalet om å få projektorer i klasserommet. Neste skoleår vil vi kjøpe inn flere pc-er da vi er nødt til å oppdatere pcparken på skolen. Vi vil sette inn noen flere pc- og i skolens mediatek i tillegg til klasserom og datarom. 142

143 Økonomi Budsjett Regnskap Vi har dette skoleåret merket at kravene til annen organisering i forhold til sakkyndige vurderinger fra PPT har gitt oss større utfordringer. Det har vært et større fokus på timetall til spesialundervisning med tanke på bruk av assistenter og lærere. Samtidig har vi merket nedgangen i den økonomiske tildelingen hvor vi har vært nødt til å stramme inn på aktivitetsnivået på skolen totalt sett. Trones skole har gjennom alle år hatt god økonomistyring. 143

144 Resultatvurdering 2010 Øygard ungdomsskole SKOLEFAKTA: Adresse: Rektor: Klassetrinn: Eddaveien 25, 4327 Sandnes Torbjørn Krogedal trinn Antall elever Årsverk lærere 36,4 37,3 Årsverk assistenter 2,4 2,5 Totalt antall årsverk 42,9 43,3 Brukerresultat/samfunnsresultat LÆRINGSMILJØ Elevundersøkelsen Elevenes Trivsel og Motivasjon er høy, og på Fysisk læringsmiljø topper vi statistikken! Vi registrerer framgang på alle områder unntatt Karriereveiledning, der vi har hatt en klart fallende score de siste 3 årene. Skolen og elevrådet er i gang med å drøfte hvordan vi skal endre våre opplegg/rutiner for å møte elevenes behov på en bedre måte. De noe svake resultatene på Mestring og Faglig utfordring har vært drøftet i personalet. De flinke elevene må utfordres tydeligere, mens de svake må få økt mestringsopplevelse. Inneværende skoleår har vi fulgt opp dette med å bruke mye tid på elevvurdering vurdering for læring, og har tro på at dette vil bli reflektert i neste års resultater. Elevenes trivsel har økt med 0,2 fra 2009 og er nå identisk med resultatene for Sandnes kommune. Mobbingen er redusert med 0,1 poeng fra 2009 og er nå lik med Sandnes. Tilbakemeldingen på den faglige veiledningen økte også med 0,1 poeng i 2010 og er litt høyere enn tilsvarende tall for Sandnes. 144

145 Medarbeiderresultat Sykefravær Øygard 2010 Øygard 2009 Oppvekst skole 2010 Prosent 7,53 8,56 5,5 Sykefraværet ved skolen har vært høyt over flere år. Det aller meste av fraværet skyldes langtidssykemeldinger. Skolen har likevel et tydelig fokus på miljøfremmende tiltak for å øke lysten og motivasjonen for å møte på jobb. Medarbeidertilfredshet Øygard 2010 Øygard 2008 Oppvekst skole 2010 Prosent 4,34 4,33 4,71 Skolen er ikke fornøyd med dette resultatet, selv om vi har en liten framgang. Vi hadde forventet et bedre resultat, særlig etter å ha flyttet inn i ny skole høsten Skolen har utarbeidet en handlingsplan for de svakeste områdene i undersøkelsen. Forhåpentligvis vil dette gi et bedre resultat i Utviklingsresultat LÆRINGSUTBYTTE Nasjonale prøver 8.trinn Engelsk: Lesing: 145

146 Regning: Resultatet i nasjonale prøver på 8.trinn avspeiler det pedagogiske arbeidet som er gjort på barnetrinnet, mens resultatet på 9.trinn viser utviklingen elevene har vært gjennom etter ett år på Øygard. Resultatene blir tatt opp med hver enkelt elev/foresatte. I lesing er resultatet på 9. trinn bedret fra 3,0 til 3,3. Antall elever på mestringsnivå 1+2 i lesing er redusert med 32, 4 %. Dette er vi godt fornøyd med. På høyeste mestringsnivå er økningen på hele 152,3 %! Likevel ser vi at våre elever ligger under landsgjennomsnittet, og vi vil derfor ha et særlig fokus på lesing neste skoleår. Antall elever på laveste nivå er ikke redusert, og det vil vi forsøke å gjøre noe med. Også i regning har utviklingen vært svært positiv. Samlet resultat er bedret fra 3,0 på 8. trinn til 3,4 på 9. trinn. Vi har stor økning på høyeste nivå (+108,7 %), men kunne ønske oss enda større endring (-26,6 %) på nivå 1+2. Vi vil derfor også ha et særlig fokus på matematikk i arbeidet vårt neste år. Standpunkt og eksamenskarakterer i basisfagene 146

147 Grunnskolepoeng Øygard Sandnes Rogaland Nasjonalt Grunnskolepoeng ,0 39,0 39,5 39,9 Grunnskolepoeng ,1 39,1 39,2 39,5 Skolen er godt fornøyd med disse resultatene. Tabellen over grunnskolepoeng (standpunkt + eksamen) viser at vi scorer høyt. Resultatet er ekstra bra når vi trekker inn den sosiokulturelle forskjellen mellom bydelene. Samsvaret mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter er minst like god som landsgjennomsnittet, spesielt nå vi ser på resultatene til den enkelte avgangsklasse. Avgangskullet 2011 hadde en litt lavere score på nasjonale prøver i 8.klasse sammenlignet med avgangskull Skolen tar likevel sikte på å oppnå samme sluttresultat som i