Notat STAVANGER KOMMUNE SENTRALE INNTEKTER OG UTGIFTER. Gruppelederne. Emne: HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN SVAR PÅ SPØRSMÅL (NOTAT 2)

Transkript

1 STAVANGER KOMMUNE Notat Dato: Saksnummer: Journalnummer: / / Til: Kopi til: Fra: Gruppelederne Ordfører Rådmannen Emne: HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN SVAR PÅ SPØRSMÅL (NOTAT 2) Rådmannen har mottatt spørsmål fra ulike politiske partier etter framleggelsen av forslag til Handlings- og økonomiplan for Stavanger kommune. Spørsmålene er gruppert etter tjenesteområde/tema. Spørsmålsstiller samt mottaksdato framkommer i parentes bak hvert spørsmål. Nummereringen er fortløpende i forhold til notat 1 som ble utsendt Det gjenstår å framskaffe svar på enkelte spørsmål. Hvilke spørsmål dette gjelder står helt til slutt i dette notatet. Svarene vil bli ettersendt i slutten av uka. SENTRALE INNTEKTER OG UTGIFTER 35. Økning av eiendomsskatt (KrF ) Hvordan slår ut en eventuell økning av eiendomsskatt per innbygger/bolig? Det er ønskelig å ha de samme eksemplene som er brukt i kortversjon og viser hva endringer i avgifter, gebyrer og egenbetalinger kan bety for innbyggere i Stavanger kommune. Eksemplene utvides med mulige eiendomsskatts økninger som framstilt i høp-en. Svar: En eventuell økning i promille og / eller bunnfradrag per bolig er skissert i tabell 3.5 i rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan Eiendomsskatten er avhengig av tomte- og boligstørrelse og er således unik for hver eiendom/bolig. Likeså vil beliggenhet (sonefaktor), samt indre og ytre faktorer påvirke skatten. Forutsetninger for eksempel 1: Aleneboende pensjonist med nettoinntekt per år på kr og med bolig, 80 m2, tomt 100 m2, standard indre-, ytre- og sone-faktor.

2 Gebyr og egenbetaling, per år: Økning i kr Vann inkl. mva Avløp inkl. mva Trygghetsalarm Hjemmehjelp, 1 t per uke Dagsenter, 1 gang per uke Totale utgifter Simuleringer av eiendomsskatt: Eiendomsskatt, dagens ordning i 2014 sett opp mot alternativet med 3 promille i Eiendomsskatt, dagens ordning i 2014 sett opp mot alternativet med 4 promille i Eiendomsskatt, dagens ordning i 2014 sett opp mot alternativet med 4 promille i 2015 og økt bunnfradrag til kr I 2014 er samlede utgifter kr i dette eksempelet. Dersom eiendomsskattesatsen settes opp til 4 promille i 2015 vil det bety et nytt utgiftsnivå på kr , en økning på kr 1788 samlet for alle tjenestene (herav utgjør økning i eiendomsskatten kr 640). Endringen vil bli lavere dersom bunnfradraget samtidig økes, eller at eiendomsskattesatsen settes lavere. Forutsetninger for eksempel 2: Barnefamilie, 2 voksne og 2 barn. Samlet inntekt per år er kr Bolig 120 m2, tomt 200 m2, standard indre-, ytre- og sone-faktor. Gebyr og egenbetaling, per år: Økning i kr Vann inkl. mva Avløp inkl. mva Barnehage for 1 barn, 100 % SFO-tilbud for 1 barn, 100 % "Fiks-ferigge-ferie", 1 uke ferietilbud Kulturskolen -Musikklek år Dansepartier, min. per uke Totale utgifter Simuleringer av eiendomsskatt: Eiendomsskatt, dagens ordning i 2014 sett opp mot alternativet med 3 promille i Eiendomsskatt, dagens ordning i 2014 sett opp mot alternativet med 4 promille i Eiendomsskatt, dagens ordning i 2014 sett opp mot alternativet med 4 promille i 2015 og økt bunnfradrag til kr I 2014 er samlede utgifter kr i eksempel 2. Dersom eiendomsskattesatsen settes opp til 4 promille i 2015 vil det bety et nytt utgiftsnivå på kr , en økning på kr per år (herav utgjør økning i eiendomsskatten kr 1 360). Endringen vil bli lavere dersom bunnfradraget samtidig økes, eller at eiendomsskattesatsen settes lavere. Side 2 av 14

3 36. Vi trenger en splitt av tabell 3.2 på side 37 i HØP. Vi ønsker å vite forholdet mellom formuesskatt og inntektskatt. (FrP ) Svar: Rådmannen viser til svar på spørsmål nr. 4 i notat 1 utsendt Dette skillet har kommunen ikke datagrunnlag til å gjøre, og framkommer ikke i skatteregnskapet. Vi har dermed heller ikke grunnlag for deling i budsjettsammenheng. 37. Hvor mye gjeld må betales for å få gjeldsgraden til 60 %? (Rødt ) Svar: Gjeldsgraden påvirkes av utviklingen i både brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter). De årlige avdragene må økes med om lag kr 140 mill. for at gjeldsgraden (ekskl. startlån) skal være på 60 % i planperioden. 38. Hvor mye internfakturerer Stavanger kommune? (SV ) Svar: Rådmannen har satt opp oversikter for 2013 og 2014 regnskapstall i tabellform kan få noen mindre korreksjoner som følge av at regnskapet ikke har de helt endelige tall enda. Oversikten viser internt fakturert salg fordelt på tjenesteområdene. Samlet ligger nivået siste to år i intervallet kr 1,2-1,4 mrd. årlig. Oversikt internfakturering Årsbeløp 2014 (hele k roner) Årsbeløp 2013 (hele k roner) Art fordelte utgifter/inntekter Rådmann, Stab og Støttefunk sjoner Oppvekst Levek år Kultur og byutvik ling Bymiljø og utbygging Art internsalg Oppvekst Levekår Bymiljø og utbygging Art internsalg ABI-inntekter Levekår Totalsum For ordens skyld er også konserninterne kjøp/overføringer/salg også oppgitt. Konserntallene er hentet fra årsregnskapet 2013 for Stavanger kommune. Konserninterne Kjøp/overføringer 2013 Årsbeløp (hele kroner) KOSTRA-art 380 Kjøp fra foretak KOSTRA-art 780 Salg til foretak KOSTRA-art 480 Overføring til foretak KOSTRA-art 880 Overføring fra foretak Side 3 av 14

4 39. Hvor mye har Stavanger kommune brukt på konsulentkjøp i løpet av perioden? Ønsker årlig oversikt. (Rødt ) Svar: Tabellen nedenfor viser bruk av konsulenttjenester i 2013 fordelt på fagområder eller virksomhetsområder. Tallene består av svært ulike forhold, og til dels er det områder hvor konsulenttjenestene erstatter ordinær tjenesteproduksjon. Tallene presentert i tabellen er korrigert for følgende forhold: Kjøp av institusjonsplasser Kjøp av avlastningsplasser Kjøp av tolketjenester Kjøp av vikartjenester Kjøp av kartdata Konsulenttjenester i selvkostområdene Fagområde/Virksomhetsområde: Regnskap 2013 NÆRING UTBYGGING FELLES INNTEKTER OG UTGIFTER POLITISK SEKRETARIAT ØKONOMIAVDELING STAB SK-REGNSKAP IT STAVANGER EIENDOM OPPVEKST OG LEVEKÅR KOMMUNIKASJONAVDELINGEN PERSONAL- OG ORGANISASJON SERVICETORG STAVANGER BYARKIV BYMILJØ OG UTBYGGING KBU/ADMINISTRASJON MILJØ VANNVERKET AVLØPSVERKET PARK OG VEI KULTUR BYPLAN TRANSPORTPLAN KOMMUNEPLAN Sum I tillegg er det regnskapsført kr 89 mill. til konsulenttjenester i investeringsregnskapet finansiert av investeringsprosjektene. 40. Hvor mye bruker man på å fly inn representanter til bystyremøter? Ønsker en årlig oversikt over partier og penger brukt på å fly representanter fra de respektive partiene inn denne perioden. (Rødt ) Svar: Av tabellen under framgår kostnader per år i perioden fordelt på politiske partier. Tall for 2014 gjelder akkumulert regnskap per 31. oktober. Side 4 av 14

5 2012 FrP 1 515,74 H ,00 V 6 058,41 Totalt , Ap 5 357,41 FrP ,78 H ,00 V 5 681,00 Totalt , Ap ,11 FrP ,80 H ,89 V 7 883,00 Totalt , Hvor mye har Stavanger kommune brukt på representasjon i perioden? Ønsker årlig oversikt. (Rødt ) Svar: Av tabellen under framgår kostnader til representasjon per år i perioden Tall for 2014 gjelder akkumulert regnskap per 31. oktober. Representasjon Hvor mye har Stavanger kommune brukt på studiereiser for politikere i perioden? Ønsker årlig oversikt. (Rødt ) Svar: I tabellen framkommer kostnader til studiereiser per år i perioden fordelt på ulike styrer, råd og utvalg. Tall for 2014 gjelder akkumulert regnskap per 31. oktober. År Kostnad Styrer, råd og utvalg 2012 Ca Kommunalstyrene, eldreråd og adm. utvalg 2013 Ca AU KKI, AU levekår, AU oppvekst, AU KKI, AU KBU 2014 Ca AU oppvekst, AU KMU, AU KKI, AU KBU, UBYS 43. Siden konserthuset er organisert slik det er så kommer finanskostnadene inn i kommunens driftsbudsjett. Er det riktig å forstå dette som at dette er kommunens rente og avdrag på den investeringen som er gjort, slik at dette ikke kommer i tillegg til det som er investert tidligere? (Høyre ) Side 5 av 14

6 Svar: Stavanger kommunes andel av investeringskostnaden for nytt konserthus var på kr 600 mill. Denne andelen er finansiert gjennom et engangstilskudd til Stavanger konserthus IKS på kr 100 mill. og gjennom låneopptak på kr 500 mill. der selskapet er låntaker. Stavanger kommune dekker de tilhørende kapitalkostnadene for Stavanger konserthus IKS gjennom tilskudd til selskapet. I forslag til Handlings- og økonomiplan legges det opp til at selskapet kan ta opp et nytt lån på inntil kr 140 mill. som vil kunne dekke finansieringsbehovet på kr 100,9 mill. i byggeregnskapet og en eventuell andel av total merverdiavgift på kr 249 mill. som selskapet ikke får kompensert. Kapitalkostnadene knyttet til dette lånet dekkes på samme måte gjennom tilskudd til selskapet. For 2015 utgjør tilskudd som skal dekke kapitalkostnader totalt kr 37,2 mill. OPPVEKST OG LEVEKÅR 44. Hva vil det koste å rekommunalisere alle private barnehager i Stavanger kommune? (SV ) Svar: Ikke-kommunale barnehager tildeles offentlige tilskudd basert på 100 % av nivået i Stavanger kommune og ut i fra antall plasser med små og store barn. Forutsatt uendret volum og at kommunen kun skal overta selve driftstjenesten, vil en overgang til kommunalt drevne plasser i utgangspunktet være et nullsumspill. Rådmannen ser da bort i fra eventuelle endringer i eierforhold og forhold tilknyttet eiendomsmassen, samt framtidige endringer i pensjonskostnader. 45. Hvor mange private barnehager har blitt kommunale de siste 8 årene? (SV ) Svar: Til sammen har 13 barnehager blitt kommunale. 46. Hvor stor er andelen minoritetsspråklige barn i private barnehager kontra de kommunale? (SV ) Svar: Om lag 1/3 av alle barnehagebarn går i ikke-kommunale barnehager og 2/3 går i kommunale barnehager. Andel minoritetsspråklige barn fordeler seg likt; av disse går ca. 1/3 i ikke-kommunale barnehager. 47. Hvor mange førskolelærerstillinger (barnehagelærerstillinger) er på dispensasjon? (SV ) Svar: P.t. er 45 personer (38 årsverk) førskolelærere på dispensasjon. Dette fordeler seg med 15 personer (14 årsverk) i ikke-kommunale barnehager og 30 personer (24 årsverk) i kommunale barnehager. 48. Hvor mye vil man spare på å fjerne honorar for rektor, politikere, foreldre og elever i driftsstyrene? Alternativt også hvor mye man vil spare på å fjerne honorar for rektor, politikere og foreldre. (Rødt ) Svar: Hver skole har kr ,- budsjettert til driftsstyret. Til sammen koster det kr ,- i honorarer i forbindelse med driftsstyrene. I tillegg kommer på kr ,- til Kommunalt Foreldre Utvalg. Til sammen utgjør disse honorarene kr ,-. Side 6 av 14

7 49. Hvor mye får Stavanger kommune overført fra staten tiltenkt til leirskole? Hvor mye koster det å sende alle elevene på leirskole? Hvor mye ble de facto bruk til dette i 2013? (Rødt ) Svar: Før 2004 ble tilskudd til leirskole overført i budsjettrammen til skolene som øremerkede midler. I endringen i St.prp. nr. 66 ( ) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004 (kommuneproposisjonen), ble det foreslått at tilskuddet til leirskole ble innlemmet i inntektssystemet i 2004, slik at tilbudet kan ses i sammenheng med andre sider ved grunnskoleopplæringen. Det betyr at disse midlene har gått fra å være øremerkede til å være en del av skolerammen. Det gjør det utfordrende å ha fullstendig oversikt over det eksakte tilskuddet til leirskole. Jfr St.prp. nr. 1 ( ), Kap Tilbakeføring av forskot (jf. kap. 572) var det bare en del av den totale tildelingen som ble innlemmet i rammen til skolene. Det øremerkede tilskuddet til leirskoler (kap. 221, post 66) blir delvis innlemmet i inntektssystemet i Den delen av det øremerkede tilskuddet som skal erstatte egenandeler ved opphold i leirskoler, blir innlemmet i ramme tilskuddet, mens den delen av tilskuddet som dekker lærerlønn ved leirskoler, fremdeles vil være et øremerket tilskudd under Utdannings- og forskningsdepartementet. Skolene søker om et særtilskudd fra Fylkeskommunen etter at leirskole er utført. I 2013 brukte skolene i Stavanger totalt kr ,- på leirskole, forutsatt at skolene fører alle kostnader og utgifter til dette på riktig prosjektnummer. Av dette beløpet fikk de refundert kr ,- fra Fylkeskommunen. Dette tilsvarer at skolene hadde en netto kostnad på leirskole i 2013 på ,-. Dersom alle elevene på 9. trinn i Stavanger kommune skulle dra på leirskole i 2015, så vil det koste om lag kr 2,1 mill. 50. Hvor mye vil det koste å innføre tidlig innsats i andre trinnet, med dobbel pedagogtetthet? (Rødt ) Svar: Tidlig innsats på 2. trinnet ved å innføre dobbel pedagogtetthet, vil koste kommunen kr 76,6 mill. 51. Hvor mye har Stavanger kommune brukt på rektorskolen i løpet av perioden? Ønsker årlig oversikt. Midler brukt på permisjon bes tatt med, men innarbeides ikke i beløpet. (Rødt ) Svar: Stavanger kommune har 28 deltakere på den lokale rektorskolen. Studiet er på 3 semester (januar 2014 til juni 2015). Antall undervisningsdager er 18 dager i regi av BI, og seks dager hvor interne krefter står for innholdet. I tillegg kommer rett til fri ved eksamen, til sammen 9 dager. Av 28 studenter på rektorskolen er 19 lærere. Skolene dekker selv vikarutgifter til å dekke opp for timene lærerne er borte. Estimert utgift til vikar for lærer ca kr pr dag med snitt på 6 timer. Det påløper ikke vikarutgifter for studentene som er avdelingsledere, for de tar igjen sine arbeidsoppgaver når de er tilbake på skolen. Utgifter til kurslokaler og mat på de interne dager utgjør ca kr. Side 7 av 14

8 Beløp BI, lederutdanning innen skoleledelse på 30 studiepoeng for inntil deltakere Modul i London kr x overnattinger på hotell Støtte til reiseutgifter kr 2000 x TOTALT OU-midler fra KS Beløp som skal dekkes av Stavanger kommune Er det gjort noen beregninger på hvilke økonomiske konsekvenser som kutt i barnetillegget for uføretrygdede vil ha for sosialbudsjettet i kommunene? (SV ) Svar: Når det gjelder kutt i barnetillegget til uføretrygd er det ikke gjort vurdering av hvilke konsekvenser det vil ha for sosialhjelpsutbetalingene i kommunen. Det er likevel grunn til å anta at kutt i barnetillegget kan ha konsekvenser i form av at flere som nå er selvforsørget vil ha behov for supplerende sosialhjelp (i form enkelt utgifter og til boutgifter/strøm). Sosialhjelpen er behovsprøvd og avhengig av familiens økonomiske situasjon, noe som gjøre det vanskelig å beregne. 53. Hvor mye vil det koste å tilby alle barn, også dem født etter 1. september, barnehageplass? (Rødt ) Svar: I tabellen nedenfor er andelen deltakende barn ut fra antakelse. Merkostnaden dersom vi skulle gi antatt andel barn som ønsket plass, født i september 2013, og som ikke allerede har barnehageplass ville anslås til rundt kr 8 mill. (Helårseffekt) Dersom vi tar med oktoberbarna anslås merkostnaden til kr 14 mill. osv. Kull sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 Antatt andel barn som benytter plassen 70 % 60 % 55 % 55 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % Snitt ant barn pr. kull Snitt ant. Deltakende barn per kull Barn som allerede går i (privat) barnehage Plasser trengs Kostnadsøkning dersom kullet tas med (hele tusen) KULTUR OG BYUTVIKLIING 54. Ber om å få opplyst om alle kommunens medlemskap og samarbeid i ymse foreninger og organisasjoner, samt vennskapsbyer, og få opplyst hvor mye disse koster kommunene å delta i. (FrP / oversendelsesforslag) Svar: Oversikt over tilskudd til lag og organisasjoner 2015 finnes i tabell i rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan Tilsvarende oversikt for 2014 er også vedlagt i sak 177/14 til bystyret 17. november 2014 om Stavanger Side 8 av 14

9 kommunes tjenestetilbud og kostnadsnivå innenfor lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver. En opplisting av et fullstendig kostnadsbilde av et samarbeid er en krevende oppgave da et samarbeid kan foregå på mange ulike vis, eksempelvis gjennom tilskudd til samarbeidsorganisasjonen, medlemskap/kontingent, kjøp av tjenester eller aktivitetsbasert gjennom egen innsats av ansatte/lønn og ev. reiseutgifter. Samarbeidene kan også være prosjektbaserte hvor ressursinnsatsen er ulik fra ett år til et annet. Rådmannen framstiller svaret noe mer kortfattet i dette notatet. Ytterligere detaljer er mulig å framskaffe under en lenger tidshorisont. Oversendelsesforslaget ble stilt under behandling av en sak om internasjonalt engasjement og rådmannen har avgrenset svaret til internasjonale engasjementer. En stor del av Stavanger kommunes internasjonale engasjement er knyttet til regionens næringsutvikling og ivaretas av Greater Stavanger. Det gjelder også driften av Stavanger-regionens Europakontor. Utover dette vil rådmannen vise til formannskapssak 99/14 Oversikt over Stavanger kommunes internasjonale engasjement 2014, som beskriver kommunens engasjement i egen organisasjon (behandlet ). I saken finnes en gjennomgang av til sammen 24 prosjekter innen områdene klima og miljø, kultur, oppvekst og levekår, samt 11 nettverk som også er forankret i ulike fagområder til sammen 35 prosjekter/nettverk. Til hvert av disse gjennomgås kort formål, forankring og ressurser. Både vennskapsbyer og Intercultural Cities er med i denne oversikten. Det gjøres oppmerksom på følgende justeringer siden behandlingen av saken: Intercultural Cities er forankret i Europarådet i Strasbourg (ikke Brüssel). Medlemsavgift kr ECAD (European Cities Against Drugs) var uteglemt i oversikten. Medlemsavgiften for 2014 er kr Rådmannen viser til budsjettnotatet og tilskuddsoversikten for eventuelle endringer av budsjetterte beløp for Oversikt over internasjonale engasjement i 2014 med kommentar vedrørende økonomiske forhold. Side 9 av 14

10 NETTVERK OVERSIKT Kommentar Medlemsavgift (hele k roner) World Energy Cities Partnership (WECP) Årlig medlemsavgift er kr Utover dette er det ikke avsatt særskilte ressurser til WECP, bortsett fra årsmøtet 2014 som et enkelttiltak. Eurocities Årlig avgift for å være med i et tematisk forum er Euro. Det er ikke avsatt særskilte midler til arbeidet. Les Rencontres Utgifter til møter og reiser dekkes over ordinært budsjett LUCI Utgifter til møter og reiser dekkes over ordinært budsjett Nordisk Vegforbund Medlemsavgiften er kr årlig, i tillegg kommer utgifter til møter og reiser. Dekkes gjennom ordinært budsjett. Nordic City Network Medlemsavgiften er kr årlig, i tillegg kommer utgifter til reiser og møter. Dekkes gjennom ordinært budsjett. IFPRA Utgifter til møter, reise mm dekkes over ordinært budsjett 0 ECoC Network Utgifter til møter, reise mm dekkes over ordinært budsjett 0 Delice Medlemsavgiften er kr årlig og dekkes gjennom kommunens generelle avtale med Greater Stavanger. Utgifter til reise- og møtedeltagelse dekkes av de enkelte deltagere Intercultural Cities Medlemsavgiften er kr årlig, samt utgifter til møte- og reisevirksomhet. Dekkes over ordinært budsjett. ECAD (European Cities Against Drugs) Medlemsavgiften for 2014 er kr Side 10 av 14

11 PROSJEKTER - OVERSIKT Kommentar Horisont 2020 Smart Cities & Communities (SCC) Et fyrtårnsprosjekt innen Horisont 2020 har en ramme på ca. 90 mill. Euro totalt. Nærmere økonomiske og finansielle forutsetninger, og fordelingen på enkeltprosjekter og byer, må en komme tilbake til når svaret på søknaden foreligger. Deltagelsen i søknadsprosessen dekkes gjennom ordinære budsjetter og personalressurser. Enigma Euro over 3 år hvor EU dekker Euro. For selve anskaffelsen er rammen Euro hvor EU dekker 75 %. European Innovation Partnership on Active Healthy Aging (EIP AHA) Klima og miljø Klimatiltak I Nablus og Antsirabe Solid State Lighting Erate (SSL Erate) Partnerskapet tilbyr ikke finansiell støtte i seg selv. Det er imidlertid en arena for å identifisere samarbeidspartnere for felles prosjektinitiativer. Utgifter til å delta i møter og konferanser dekkes over ordinært budsjett. Finansieres av Stavanger kommune gjennom klimakvoter for alle tjenestereiser, til sammen ca. kr årlig som som fordeles med kr til hver av byene. Stavangers del i prosjektet har en ramme på Euro hvor EU dekker Euro. MIC-programmet Finansiert med kr årlig fra NORAD, siste år var Covenant of Mayors Følges opp gjennom det ordinære budsjettet ANSWER Følges opp gjennom det ordinære budsjettet Ålborg Commitment Følges opp gjennom det ordinære budsjettet Kultur Undersøkelse kulturhovedsteder Artist in Residence Kunstnerleilighet I Berlin Vennskapsbysamarbeid Kulturavtaler ICORN Undersøkelsen er gjennomført av Stavangers kultursjef i forbindelse med hans utviklingspermisjon i Rapport avgitt Ingen kostnader i kommende planperiode. Leilighetene eies av Stavanger kommune og disponeres av kultursjefen. Tildeling innebærer subsidiert leie. Leiligheten eies av Stavanger kommune. Kommunen gir et stipend på kr 2000 per måned. Tilskuddsordningen til kulturutveksling og vennskapsbysamarbeidet har en årlig ramme på kr Dekkes over ordinært budsjett. Budsjettet for 2014 på kr 5,4 mill. dekkes gjennom medlemsavgifter, støtte fra UD og Sigrid Rausing Trust i London samt SIDA (Swedish International Development Cooperation Agency). Stavanger kommune bidrar med kr årlig og leverer gratistjenester til administrasjon, lokaler mm tilsvarende kr per år, hovedsaklig gjennom Sølvberget KF Kapittel Budsjett i 2013 på kr 2,9 mill. hvor Sølvbergets andel er kr Internasjonalt bibliotek Internasjonalt kulturnettverk Sølvberget KF budsjetterte i 2013 med kr til innkjøp av medier samt lønnsutgifter. Utgiftene i 2013 var budsjettert til kr pluss kr som var øremerket fra I tillegg lønnsutgifter til 1,5 stilling. Oppvekst og levekår Trivsel, rusmidler og ungdom Dekkes over ordinært budsjett. Skolesamarbeid med Nablus Samarbeidet er integrert i undervisningen. Det anslås at det brukes kr til kontakt og utveksling med skoler i Nablus, kr til valgfaget «Internasjonalt samarbeid» og kr til Gosen skoles kulturprosjekt. Comeniusprosjektet ABC Well Being Utover egeninnsatsen er Teinå skole tildelt til sammen Euro gjennom Comeniusprogrammet. Learning to Learn Dekkes over ordinært budsjett. Our Environment Prosjektet krever ikke særlige ressurser. Internasjonalt samarbeid som valgfag Dekkes innen ordinært budsjett. Schools for Africa Gosen skole støtter prosjektet ved å samle inn penger. Hittil har skolen samlet inn kr til prosjektet. Side 11 av 14

12 Rådmannen presiserer at engasjementet og tilhørende budsjettposter under kultur er delt mellom kommunens egen kulturvirksomhet og Sølvberget KF (kulturhuset). Kulturavdelingens tilskuddsordning skal dekke internasjonal kulturformidling og vennskapsbysamarbeid. Ordningen skal ivareta: Kulturformidling- og utveksling - at profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere får muligheten til å realisere ulike prosjekter i inn og utland. Basert på søknader kan de kvalifisere for reisestøtte eller annet mindre bidrag til bl.a. turneer, internasjonale konferanser, formidling og andre kompetansebyggende tiltak. Omlag % av årets tildeling går til dette formålet. Vennskapsbysamarbeid arbeidet er delt mellom ulike instanser i kommunen. Politisk sekretariat og ordførerens kontor har ansvaret for delegasjonsbesøk og representasjonsoppgaver. Det næringsrelaterte engasjementet blir ofte administrert av Region Stavanger. Andre kommunale fagavdelinger blir koblet på og av ved behov. Kulturavdelingen arbeider med det som er av kultursamarbeid og kulturprosjekter, ofte i form av ren tilskuddsforvaltning og støtte til aktive foreninger og diverse enkeltprosjekter som dukker opp gjennom året knyttet til vennskapsbyene. Rådmannen viser til tidligere sak til formannskapet om Vennskapsby status Saken er fortsatt aktuell og gir en oppsummert status på situasjonen rundt Stavanger kommunes vennskapsbysamarbeid og div. avtaler. Avtalene har stort sett kommet på plass etter private initiativ og ildsjeler, og det er kun et lite knippe vennskapsbyer som i dag fortsatt er aktive. Da er det gjerne grunnet egne foreninger som arbeider dedikert med samarbeidsprosjekter (for eksempel Nablus), eller det er særlig utbytte av et faglig samarbeid som for eksempel innen oljenæringen dvs. Aberdeen og Houston (Texas days). Vennskapsbyavtalene i seg selv koster lite/ingen ting. Avtalens innhold er avgjørende for aktivitetsnivået og kostnader. Kulturavdelingens tilskuddsordning for internasjonal kulturformidling og vennskapsbysamarbeid har de to siste årene (2013/2014) tildelt om lag kr til formålet årlig, inklusiv avsetning til kunstnerleiligheten i Berlin (om lag kr ). Alle tilskuddsordningene er slått sammen til en større fellespott på kr 7 mill. for 2015 og hvert år utover økonomiplanperioden, jf. tiltak 196 i driftsrammetabellen. Dette skal dekke «Artist in Residence», kunstnerleilighet i Berlin, vennskapsbysamarbeid og kulturavtaler. BYMILJØ OG UTBYGGING 55. Beach volleyball World Tour Stavanger (Linje 226 i driftsrammetabellen, tabell 3.17) hvor er utgiftene for 2015/16 ført inn? (SV ) Svar: Tilskudd til sandvolleyball World Tour Stavanger er bevilget kr 2,5 mill. i årene 2014 til Årene 2015 og 2016 utgjør ingen endringer i forhold til 2014 og er derfor budsjettert med kr null i endringer i driftsrammetabellen for nevnte år. Tilskuddet utgår fra og med 2017 og følgelig står kr 2,5 mill. oppført som et negativt tall i 2017 og Utgiftene for 2015 og 2016 budsjetteres på samme kontering som for 2014: ansvar Park og Idrett og tjeneste Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg. Side 12 av 14

13 56. Hvor mye har Stavanger kommune spart på vaktmesterordningen i færre bestillinger og utførelser? (Rødt ) Svar: Rådmannen viser i denne sammenheng til bystyrets bestilling i budsjettvedtaket av og har iverksatt et prøveprosjekt hvor 7 skoler er plukket ut til forsterket vaktmesterordning. Ordningen legger opp til mer bundet tid på byggene og startet opp 15. september. Utgiftene kommer dermed først, og gevinsten vil være reduserte framtidige vedlikeholdskostnader. Prosjektet er fra starten ikke tilført ekstra midler, men skal primært finansieres ved endrede bestillinger mellom Stavanger eiendom/stavanger byggdrift KF og skolene/stavanger byggdrift KF. Ordningen skal vare i 3 år med en evaluering etter 2 år. For nærmere orientering viser rådmannen til egen sak i KMU og KO i henholdsvis september og oktober. INVESTERINGER 57. Hva vil ny skole på Revheim/Sunde koste? (SV ) Svar: Ny skole på samme størrelse (21 klasserom) som nåværende Sunde barneskole anslås til ca. kr 300 mill. med dagens prisnivå. I kostnadsanslaget inngår gymsal, men ikke opplæringsbasseng da ny svømmehall er under bygging i nærheten. En eventuell ny skole bør imidlertid dimensjoneres for forventet elevtallsvekst. Skolebygget kan da være aktuelt med 25 klasserom til en kostnad på ca. kr 350 mill. 58. Hva vil det koste å rehabilitere Sunde skole? (SV ) Svar: Rehabilitering av Sunde skole er vanskelig å anslå kostnadsmessig. Kostnadene anslås imidlertid å komme opp mot nybyggpris. Årsaken er at en totalrehabilitering vil utløse krav til nye tekniske forskrifter (TEK 10 eller nyere) og planene må tilpasses gjeldende pedagogiske retningslinjer. Skolen er i dag lite egnet til moderne pedagogikk. Det er sannsynlig at en grundig vurdering og tilstandsanalyse vil kunne konkludere med riving og nybygg, dog med unntak av bygget med 8-9 klasserom som ble oppført i Hvor mye har Stavanger kommune brukt til å forskuttere studentboliger til nå? (SV ) Svar: Stavanger bystyre vedtok i møte , sak 53/13, avtale mellom Stavanger kommune og Studentsamskipnaden i Stavanger om forskuttering av tilskudd til studentboligprosjekt i Bjergsted. Ved behandling av tertialrapportering per vedtok bystyret å bevilge kr 36,6 mill. til forskuttering av 183 hybelenheter i Bjergsted. Som følge av prosjektets framdrift ble budsjettmidler overført til Stavanger kommune avventer påkrevd dokumentasjon ifølge avtalens punkt 4 og 5 før utbetalingen kan foretas. Ut i fra mottatte tilbakemeldinger er det forventet at utbetaling av forskudd vil skje i løpet av Hva vil det koste å innføre ENØK-opprustning på alle kommunale bygg? (SV ) Svar: For skoler, barnehager, idrettsbygg, kontorbygg og helsebygg er det plan om å gjennomføre ENØK-opprustning. Kommunale boliger holdes utenfor. I rådmannens budsjettforslag for handlings- og økonomiplan er det innarbeidet et investeringsprosjekt relatert til ENØK-tiltak i kommunale formålsbygg, med foreslått Side 13 av 14

14 oppstart i 2015 og forventet ferdigstillelse i Prosjektet har en kostnadsramme på kr 55 mill. og omfatter ca. 1/3 av arealene på formålsbyggene. Samtidig pågår det en kontinuerlig arbeid med kartlegging av ENØK potensiale i resterende kommunale formålsbygg. Målsetningen er å gjennomføre ENØK tiltak i alle kommunale formålsbygg, med en trinnvis opptrapping når datagrunnlaget fra kartleggingen foreligger. Anslag for en samlet ENØK-opprusting av kommunale formålsbygg er om lag kr 200 mill. 61. Hva skal de kr 7,3 mill. brukes til på garderobebygget Kløvereng? (Rødt ) Svar: Prosjektet gjelder utvidelse av Kløvereng barnehage med nye garderober og soveskur/vognskur, der eksisterende garasje/vognskur rives og gir plass for et nytt garderobebygg. Etter utvidelsen vil barnehagekapasiteten øke fra 41 plasser til 50 plasser. Prosjektet er innarbeidet i gjeldende handlings- og økonomiplan for , men ferdigstillelsen er utsatt ett år som følge av framdriftsmessige årsaker. Prosjektet er igangsatt i 2014 med planlagt ferdigstillelse i SPØRSMÅL UNDER ARBEID Hvor mye kan årlig spares på ENØK-tiltak? (SV ) Sykkelstrategien - Strategien gjelder til og med 2015, hvor mye er igjen av de kr 60 mill. som ble bevilget? (Miljøpartiet De Grønne ) Hvor mye vil det koste å innføre søskenmoderasjon på tvers av barnehage og SFO? (Rødt ) Kan det lages en oversikt (med cirka tall det trenger ikke være på øret) over sum investeringer de siste 10 år i nybygg, renovering etc av skoler, sykehjem, konserthus, idrettsanlegg og andre anlegg? (Høyre ) Inger Østensjø rådmann Kristine C Hernes direktør økonomi Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 14 av 14