PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID"

Transkript

1 Utvalg for helse- og sosialtjenester sak 10/11 vedlegg planforslag Forslag til PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID Sandnes kommune

2 SAMMENDRAG OG TILTAKSPLAN Hovedinnhold i planen er uløste utfordringer vi nå står overfor innen psykisk helsearbeid og de viktigste strategier og tiltak for å møte disse. Målgrupper for tiltak er barn og unge (kap 4) og voksne (kap 5). Planen viser også status på psykisk helsearbeid etter opptrappingsplanen ( ) og resultater fra siste planperiode ( ). Dette oppsummeres innledningsvis i kapitel 4 og 5 og utdypes i vedlegg til planen. Planen retter seg primært mot politikere, personer som har behov for tjenester innen psykisk helsearbeid og ledere innen oppvekst skole, oppvekst barn og unge og levekår. Flere av temaene som behandles er utdypet i notat og oversikter, som følger planen som vedlegg. Noen kun elektronisk. Disse vil forhåpentligvis særlig være nyttige for fagpersoner som skal utøve det psykiske helsearbeidet. Planperiode Tiltak i planen må søkes innarbeidet i økonomiplan år for år. I kapitel 1 beskrives forankring av psykisk helsearbeid i kommunen og nasjonale føringer. Fordi det fortsatt er uløste oppgaver innen psykisk helsearbeid har rådmannen tatt initiativ til en revisjon av planen nå. I Statsbudsjettet for 2011 pekes på at innsatsen innen psykisk helsearbeid fortsatt skal ha høyt fokus i kommunene og psykisk helse er nevnt som et prioritert område i 2011 og fremover. I kapitel 2 beskrives utfordringer og strategier som gjelder alle aldersgrupper. Det er behov for å opprettholde de fleste tiltak fra forrige planperiode og flere vil trenger styrking. Samtidig som nye utfordringer og nye brukegrupper krever utvikling av nye tiltak både innen barn/unge- og voksenfeltet. Dette vil til sammen kreve styrking i økonomiplan flere år framover. Dette har også sammenheng med forventet økende befolkning, hvor andelen barn og unge er høy, og at mange enheter merker økende behov og etterspørsel av tjenester. Vi ser også en utvikling mot nye brukergrupper og at flere brukere har sammensatte behov og økende problemomfang. I tillegg er det viktig å opprettholde tidlig innsats for å forebygge psykiske lidelser og snu en begynnende skeivutvikling. I kapitel 3 understrekes at. -planen har hovedfokus på individrettet psykisk helsearbeid. Tiltakene spenner vidt, fra tiltak overfor risikoutsatte barn og unge, til barn, unge og voksne med betydelige psykiske vansker. Det gjøres en avgrensning mot helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak som er befolkningsrettede (universelle) I løpet av planperioden, og når samhandlingsreformens konsekvenser er tydeligere, må det vurderes om det bør utarbeides et tilleggskapitel om befolkningsrettete tiltak innen psykisk helsearbeid (jf også ny folkehelselov som pt er til høring). I kapitel 4 (delplan barn og unge) gjøres først rede for brukergrupper og forekomst. Det er grunn til å anta at det i Norge er en reell økning av barn og unge med behandlingsbehov for psykiske vansker % av barnebefolkningen antas å ha behov for bistand fra kommunalt psykisk helsearbeid. Ulike barn og unge med behov for ulike typer bistand beskrives. Vi har delt innsatsområdene inn i tre; barn i risiko for psykiske vansker, barn og unge med begynnende vansker og barn/unge med betydelige vansker. De viktigste utfordringer og tiltak overfor barn og unge kan oppsummere slik: 1. å etablere et tydelig psykisk helsearbeid for barn og unge som; i

3 a) sikrer tiltak som ivaretar hjelpebehov på ulike innsatsnivå b) legger enda bedre til rette for at brukere og (eksterne) samarbeidspartnere finner fram til riktig hjelpetjeneste c) en enda tydeligere ansvarsdeling mellom de ulike kommunale tjenestene og mellom forvaltningsnivåer d) legger enda bedre til rette for samhandling internt i kommunen og mellom forvaltningsnivåene. 2. Sikre tidlig innsats for å bistå barn og unge som er i risiko for å utvikle psykiske vansker. 3. Sikre at barn/unge som har utviklet psykiske vansker/lidelser får tilstrekkelig bistand. 4. Utfordringer knyttet til å møte nåværende og kommende behov i barnebefolkningen på grunn av økt barnebefolkning og økt tilfang av barn med hjelpebehov. Prioriteringer Flere brukere har sammensatte behov og økende problemomfang. Flere enheter merker økende etterspørsel av tjenester. Det psykiske helsearbeidet til barn og unge som er bygd opp innenfor de alle tre innsatsnivåene ansees som viktig å videreføre. Det er i hovedsak ikke grunnlag for å avslutte eller nedprioritere tiltak som er utviklet. Men på grunn av ressursknapphet må tiltak evalueres og en må prioritere å videreføre de med sikrest effekt. Dette gjelder særlig tiltak overfor risikogrupper. Gruppetilbud må prioritere for barn/unge i størst risiko. En må kritisk gjennomgå og unngå overlapping av tjenester fra ulike enheter. På kort sikt foreslås å prioritere å opprette et ambulant team for barn/unge/ familier med store vansker og behov for veiledning og bistand i hjemmet. Kapitel 5 (delplan voksne) beskriver uløste utfordringer, strategier og tiltak overfor voksne. Her gis en oppsummering: Angst og depresjon er i ferd med å bli vår nye folkesykdom. Kommunen har ingen mulighet for å løse disse behovene i form av 1-1 tjenester. Moderate og lettere lidelser må i hovedsak løses gjennom å tilby grupper, aktiviteter og ved å utvikle dagens Kontaktsenter til å bli et Mestringssenter der flere grupper som strever med å få til livet kan få tilbud parallelt. Det bør legges til rette for flere selvstyrte selvhjelpsgrupper og å motivere til bruk av slike. Dette må skje sammen med aktører som Frivillighetssentralen, brukerorganisasjoner, Veiledningssenter for pårørende og lignende. Tjenester til personer over 16 år med alvorlig psykisk lidelse: De uløste utfordringene nå gjelder hovedsakelig personer i alderen år. I forbindelse med utvikling av nytt Mestringssenter må dagens tilrettelagte arbeidstilbud gjennomgås. Dagens tilbud er underfinansiert. Rammer og tjenestenivå må defineres politisk. Yngre brukere må prioriteres. Bolig: De uløste behovene nå er hovedsakelig knyttet til unge under 25 år med sammensatte vansker der psykisk lidelse inngår (unge meldes fra både Barnevernstjenesten og Samordningsenheten ) og personer med samtidig rus og psykisk lidelse. Disse behovene vises samlet i boligsosial handlingsplan. Noen få personer trenger så omfattende tilbud at de bør løses i samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Arbeid med dette pågår i såkalt Samsoneprosjekt ii

4 Prioriteringer Brukermedvirkning skal fortsatt være et fokusområde. Nytt Brukerforum i Mestringsenheten har overtatt mange av de oppgavene som til nå har ligget til Brukerråd for psykisk helsearbeid. Det er derfor behov for å gjennomgå Brukerrådets rolle framover og en må se om gjenværende oppgaver best kan løses via Funksjonshemmedes Råd, og hva som ev. må legges til rette for å sikre en god medvirkning her. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten er fortsatt sentralt og må utvikles videre. Kommunens hovedansvar innen psykisk helsearbeid til voksne omfatter først og fremst tiltak for personer med alvorlig psykisk lidelse, hvor fortsatt noen få trenger svært omfattende tiltak. Tilstrekkelig tilrettelagt bolig med oppfølging må prioriteres. Blant personer med alvorlig psykisk lidelse er behovet størst i aldersgruppen år, og disse prioriteres. For å møte behov hos brukergrupper med sammensatte behov prioriteres tett samarbeid på tvers av enheter i kommunen, hvor Mestringsenheten fortsatt skal ha en sentral rolle i å stå i ryggen på andre tjenester. For å løse utfordringer knyttet til nye brukergrupper (angst, depresjon, minoritetspråklige) videreutvikles dagens Kontaktsenter i retning av et Mestringssenter hvor åpne tilbud, gruppebaserte tiltak gis som alternativ til 1-1-oppfølging. TILTAKSPLAN OVERSIKT OVER ALLE TILTAK I PLANEN Tiltakene i planen er nummerert fortløpende med tall med parentes bak; 1), 2) osv I tiltaksplanen fra neste side gis en samlet oversikt over alle tiltak i planen. v

5 Tiltaksplan, Plan for psykisk helsearbeid Tiltaksnr. Strategi og tiltak Periode Ansvar ALLE ALDERSGRUPPER Overordna strategier 1) Resultater innen psykisk helsearbeid, samarbeid og samhandling, spesifiseres i minimum årlig rapportering til respektive kommunaldirektører Resultatenhetsledere i oppvekst skole, barn/unge og levekår som har tiltaksansvar i planen 2) Ressursbehov må meldes til økonomiplan, i tråd med de utfordringer og forslag til tiltak som beskrives i planen 3) Vi må etablere og videreutvikle tiltak som i størst mulig grad er forsknings- og kunnskapsbasert 4) Primært bygge opp tjenester innen psykisk helsearbeid i kommunen framfor å kjøpe av eksterne, evt i samarbeid med nabokommuner. 5) Vurdere å etablere familiens hus og vektlegge samlokalisering av tjenester i framtidig tjenesteutvikling innen psykisk helsearbeid Kommunaldirektører oppvekst skole, oppvekst barn og unge og levekår, resultatenhetsledere Alle med tiltaksansvar i planen Kommunaldirektører oppvekst barn/unge og levekår Kommunaldirektører oppvekst barn unge og levekår Tiltaksnr. ALLE ALDERSGRUPPER Befolkningsrette tiltak 6) Videreføre befolkningsrettede tiltak for økt opplysning om psykisk helse Flere, sammen med eksterne samarbeidspartnere 7) Tiltak knyttet til Verdensdagen for psykisk helse gjennomgås (2011), evalueres og ansvar videre defineres Ansvar/initiativ: fagstab levekår v

6 Tiltaksnr. Strategi og tiltak Periode Ansvar 8) Videreføre og videreutvikle nettsiden MITT BARN Fagstab levekår/oppvekst/ Samordningsenheten. Tiltaksnr. DELPLAN BARN OG UNGE: Tiltak for barn og unge i risiko for å utvikle psykiske vansker /lidelser 9) Firfotingen skal fortsatt nyttes i enhetene og det skal gis tilbud om opplæring til nyansatte to ganger årlig Helsestasjonstjenester sammen med PPT. 10) Videre opplæring og implementering av kartleggingsverktøy som har særlig fokus på barn 0-6 år som lever med foreldre som har problematikk knyttet til alkohol, annen rus, psykiske vansker og vold. 11) Fortsatt fokus på kunnskapstilførsel til barnehageansatte for å være med på å legge til rette for at barnehagen er en buffer mot utvikling av vansker for risikobarn Modellkommuneprosjektets deltakere og involverte resultatenheter, særlig helsestasjon og barnehager. Modellkommuneprosjektet, barnehageområdet 12) Veiledere i førskoleavdelingen skal være en sentral aktør og veileder for barnehagene med tanke på tidlig innsats og rask og riktig bistand 13) Videreføre prosjektet Screening i barnehager / Tidlig innsats (TI-modellen) i barnehager til drift i en form som er tilpasset Sandnes kommune 14) Opplæring og implementering av foreldreveiledningsprogrammet ICDP for minoritetsspråklige i helsestasjonstjenester, barnevern, barnehager, Styrket barnehagetilbud og førskoleavdelingen PPT, FBU 15) Helsestasjonstjenester skal fortsatt drive og koordinere gruppetilbud for barn med to adresser og sorggrupper for barn. Evaluere disse og vurdere hvilke typer gruppetilbud som bør prioriteres framover. Sammen med Mestringsenheten drifte gruppetilbudet Jeg kan for barn som pårørende PPT Modellkommuneprosjektet, Førskoleavdelingen-PPT Enheter i oppvekst barn og unge Helsestasjonstjenester Mestringsenheten ( Jeg kan ) vi

7 Tiltaksnr. Strategi og tiltak Periode Ansvar 16) Skolene skal ha kompetanse til å skape et godt skolemiljø som forebygger psykososiale vansker hos elevene, til å fange opp elever i risiko og til å se til at det blir satt inn rett hjelp til rett tid Alle grunnskoler 17) Videreføre drift av konsultasjonsteam mot vold og overgrep Barnevernstjenesten 18) Restarte samarbeidsforum knyttet til gravide rusmisbrukere som er etablert tidligere 2012 initiativ fagstab oppvekst barn/unge DELPLAN BARN OG UNGE: Tiltak overfor barn og unge med begynnende psykiske plager og vansker 19) Ressurshelsestasjonen skal ha et særlig fokus på aldersgruppen 0-5 år og videreutvikle foreldrebaserte og nettverkbaserte tiltak for denne gruppen. Vurdere videre bruk av foreldreprogrammet De utrolige årene på tvers av tjenester Helsestasjonstjenester 20) Tiltak innen kompetansebygging i skole videreføres Oppvekst skole og PPT 21) Videreutvikle psykiske helsetjenester for målgruppen 6-15 år i regi av skolehelsetjenesten og ressurshelsestasjonen 22) Videreutvikle psykiske helsetjenester for målgruppen år i regi av helsestasjon for ungdom Helsestasjonstjenester Helsestasjonstjenester 23) Veilede barnehageansatte PPT / Styrket barnehagetilbud DELPLAN BARN OG UNGE: Tiltak overfor barn og unge med etablerte / betydelige psykiske vansker 24) Regelmessige møter på alle skoler, hvor skole og helsetjenester møtes (for eksempel i spes.ped.team) Skolene og skolehelsetjenesten 25) Utvikle enda bedre overganger mellom lavere innsatsnivå og dette innsatsnivået Helsestasjonstjenesten og vii

8 Tiltaksnr. Strategi og tiltak Periode Ansvar Blant annet i enda større grad sikre at ungdom som kommer i kontakt med Mestringsenheten Ungdommens helsestasjon sikres bistand fra Mestringsenheten når de har behov for mer omfattende hjelp 26) Ressurshelsestasjonen skal yte psykiske helsetjenenester til aldersgruppen 0-15 og deres familier i form av ulike individ-, foreldre- og gruppetiltak (mestringskurs) 27) Mestringsenheten skal yte psykiske helsetjenester til ungdom år på dette innsatsnivået i form av ulike individ- og gruppetiltak 28) Det etableres et ambulant team med hovedfokus veiledning og bistand i heimen, som en del av den psykiske helsetjenesten, målgruppe 0-18 år Helsestasjonstjenester Mestringsenheten 2011 Helsestasjonstjenester 29) Vurdere samlet tiltaksutvikling innen fritidstilbud-, aktivitetsbasert avlastning-, evt miljøarbeidertjeneste, ferdighets- og mestringstilbud og foreldreveiledningstilbud til barn og unge og dere familier Fagstab barn og unge med flere 30) Videreutvikling av gruppetilbud og mestringskurs hvor en prioriterer aldersgruppen år 31) Kartlegging av barn/unge med psykiske vansker/ risiko som grunnlag for tiltak og prioriteringer. Dialog for å unngå dobbeltellinger Helsestasjonstjenester og Mestringsenheten Helsestasjonstjenester, mestringsenheten, barnevernstjensten og samordningsenheten. DELPLAN BARN OG UNGE: Tiltak overfor særskilte grupper/ problemstillinger 32) Utarbeide veileder om skolevegring 2011 Oppvekst skole 33) Rutiner for tverrfaglig samarbeid i forhold til skolevegring. Lage et pakkeforløp som også inkluderer BUP 2011 Fagstab oppvekst barn/unge i samarbeid med oppvekst skole viii

9 Tiltaksnr. Strategi og tiltak Periode Ansvar 34) Følge opp fokus og tiltak i forhold til mobbing i skole Oppvekst skole 35) Styrke samarbeid og etablere rutiner for helhetlige tiltak når Sandnesprogrammet mot mobbing skal revideres Oppvekst skole, oppvekst barn/unge, levekår 36) Sikre minoritetsspråkliges særlige behov innen alle tiltak i planen (jf også tiltak 14) Alle med tiltaksansvar 37) Gjennom Modelkommuneforsøket bidra til at aktuelle enheter har nok kunnskap, metodikk og samhandlingskompetanse til å bistå denne gruppen Fagstab barn og unge samt enheter innenfor både voksen- og barnefeltet 38) Utarbeide og implementere handlingsplan for tidlig innsats Ansvar Fagstab barn og unge m fl 39) Revidere handlingsplan mot vold og overgrep Ansvar Fagstab barn og unge m fl DELPLAN BARN OG UNGE: Kompetanse og samarbeid 40) Helhetlig modell revideres. Oversikt over ansvar, roller og tiltak innen psykisk helsearbeid skal vises tydelig 41) Hovedansvar for kompetansebygging og veiledning innen psykiske helsetjenester deles mellom Mestringsenheten og Helsestasjonstjenester etter deres ansvarsområde (over/under 16 år). Enhetene må utpeke ansvarlige for dette arbeidet. Skal fokuset opprettholdes må det avsettes ressurser til å ivareta en slik funksjon 42) Felles kompetanseplan psykisk helse barn og unge fra 2007 må revideres og må også omfatte veiledningsbehov som kan dekkes gjennom samarbeid på tvers av enheter. Enheter nevnt i vedlegg til tiltaket må delta. 43) Kompetansesamarbeid og veiledning som er forankret i samarbeidsrutiner med BUP må videreføres Fagstab levekår/ samordningsenheten Helsestasjonstjenester/ Mestringsenheten/Modellkommuneforsøket fram til Initiativ fagstab oppvekst skole, barn/unge og levekår. Flere enheter Samarbeidsforumet BUPSAN ix

10 Tiltaksnr. Strategi og tiltak Periode Ansvar 44) Styrke fastlegenes rolle i forhold til psykisk helsearbeid og tverrfaglig samarbeid til barn og unge kommuneoverlege 45) Skolelegeordningen gjennomgås med tanke på bedre utnytting og jevnere fordeling 2012 kommuneoverlege/ helsestasjonstjenester 46) Vurdere å etablere praksisnytt for psykisk helsefeltet fagstab levekår, kommuneoverlege, samordningsenheten(helhetlig modell) 47) Ha fokus på brukermedvirkning i alle individuelle tiltak og vurdere å prøve ut metoder hvor brukere(brukerrepresentanter) og fagfolk reflekterer sammen over praksis 48) Møte relevante brukerorganisasjoner for barn/unge og foreldre for å diskutere framtidig brukermedvirkning på systemnivå Alle med tiltaksansvar 2011 fagstab oppvekst og levekår 49) Videreutvikle samarbeidet med barne- og ungdomspsykiatrien Samarbeidsforumet BUPSAN og enkeltenheter DELPLAN VOKSNE: Tiltak fokus på brukergrupper 50) Etablere tiltak, evt interkommunalt, for personer med omfattende behov. Følge opp resultat fra prosjekt Samsone Mestringsenheten 51) Behov for tilrettelagte botilbud meldes til boligsosial handlingsplan Mestringsenheten 52) Mestringsenheten, flyktningeenheten, helsestasjonstjenester (Dale) og NAV gjennomgår dagens arbeid med fokus på å styrke det forebyggende psykiske helsearbeidet, kombinert med at familier med psykisk syke foreldre får en mer helhetlig hjelp Mestringsenheten x

11 Tiltaksnr. Strategi og tiltak Periode Ansvar 53) Nytt forum Sandnes DPS og Mestringsenheten prøves ut fra våren Fokus psykisk lidelse og rus Mestringsenheten 54) Gjennomgå dagens samarbeidsstrukturer mellom NAV og Mestringsenheten Mestringsenheten 55) I 2011 gjennomgås og evalueres LAR-utdelingen, inkludert omsorgstjenestenes rolle 2011 Mestringsenheten 56) Omsorgstjenestene, Mestringsenheten og spesialisthelsetjenesten må samarbeide om å utvikle god veiledning og støtte til miljøer med brukere med samtidig psykisk utviklingshemming og psykiske vansker 57) Konkretisere strategier og tiltak for å møte økende behov hos eldre med moderate psykiske lidelser 58) Alle aktuelle resultatenheter skal ha oppdaterte retningslinjer for barn som pårørende og praksis som sikrer disse barnas og foreldrenes behov Mestringsenheten og Omsorg Levekår 2011 Alle enheter som gir tjenester til voksne 59) Gruppetilbud til barn som pårørende videreføres og videreutvikles Mestringsenheten og Helsstasjonstjenester 60) Rutiner for pårørendearbeid må gjennomgås av Mestringsenheten. Landsforeningen for pårørende (LPP) må inviteres med i arbeidet. Rutiner bør samordnes med tiltak i spesialisthelsetjenesten Mestringsenheten DELPLAN VOKSNE: Tiltak fokus på ulike temaområder 61) Videreutvikle dagens Kontaktsenter i retning av et Mestringssenter i samarbeid med bl.a. tilrettelagt fritid, flyktningkontoret, enhet fysio-/ergoterapi og Mental Helse Sandnes. Og i dialog/samarbeid med spesialisthelsetjenesten Mestringsenheten 62) Tilrettelagt arbeid: Flere av tilbudene er ikke fullfinansiert (Pro-Service og 2011 Mestringsenheten xi

12 Tiltaksnr. Strategi og tiltak Periode Ansvar Vaktmester-tjenesten). I 2011 fremmes en sak for politisk behandling for å få avklart på hvilket nivå og med hvilke rammer disse tilbudene skal videreføres. 63) Personer med rus og psykiske vansker: Ha fokus på hvilken tilrettelegging som trengs for at disse skal klare å nyttiggjøre seg aktivitets- ev. arbeidstilbud. 64) Det er behov for å ha en samlet gjenomgang av fritidstilbud til voksne og barn/unge. I første omgang gjennomgås tilbud til voksne over 18 år, oppgavedeling og bruk av ressurser. I neste omgang gjennomgås tilbud til personer år (jf tiltak, kap 4.4.4) 65) Kompetansebygging voksenfeltet. Det trengs en evaluering av dagens tiltak, hvor forventninger og behov ses i forhold til den rammen som defineres til dette formålet 66) Vurdere å avvikle brukerråd for psykisk helsearbeid hvis brukermedvirkning på systemnivå kan sikres på andre måter Mestringsenheten Mestringsenheten, Fritid Mestringsenheten 2011 Levekår 67) Videreutvikling av brukermedvirkning på tjenestenivå Mestringsenheten, i samarbeid med Mental Helse Sandnes og RiO 68) Utvikle samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Forum for psykisk helse Sandnes, voksne valueres høsten 2011 om forumet skal videreføre i dagens form ? Mestringsenheten / fagstab levekår xii

13 INNHOLD TILTAKSPLAN oversikt over alle tiltak i planen... iv 1. Innledning Forankring Forvaltningsrevisjon av psykisk helsearbeid i Sandnes Planperiode Planens målgrupper Arbeidet med å revidere planen Grunnlagsdokument Psykisk helsearbeid i lovverk og andre statlige føringer Noen sentrale begrep og avklaringer Overordnede strategier alle aldersgrupper Ansvar for psykisk helsearbeid og tverrfaglig samarbeid Ressursbehov Forsknings- og kunnskapsbaserte tiltak, faglig plattform Bygge opp tiltak i kommunen framfor å kjøpe tjenester eksternt Samlokalisering Fordeling av innsats innen psykisk helsearbeid etter alderssammensetning i befolkningen i Sandnes Koordinering Befolkningsrettede tiltak - avgrensning Befolkningsrettet helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Avgrensning av planens tiltaksområde Informasjon og folkeopplysning om psykisk helse Psykisk helsearbeid for barn og unge Oppsummeringer Brukergrupper og omfang Nasjonale beregninger ULIKE BARN OG UNGE MED BEHOV FOR ULIKE TYPER BISTAND Ulike innsatsnivå, ansvar og roller Resultatenhetens innsatsnivå, roller og ansvar i forhold til psykisk helsearbeid Hovedutfordringer og brukerrettede tiltak Barn og unge i risiko for å utvikle psykiske vansker /lidelser

14 Tiltak overfor barn og unge med begynnende psykiske plager og vansker Barn med etablerte/ betydelige psykiske vansker / lidelser Særskilte grupper av barn og unge Skolevegring Mobbing Minoritetsspråklige barn og unge Barn ( 0-6 år) som har foreldre som er psykisk syke eller rusmisbrukere, samt barn og unge utsatt for vold og overgrep Kompetanse og samarbeid informasjon kompetanse, veiledning og informasjon Skolelege og fastlege Brukermedvirkning Samhandling med BUPA Kap 5 DELPLAN VOKSNE Oppsummeringer Hovedutfordringer og tiltak fokus på brukergrupper Personer i 2-linjen som venter på kommunale tilbud Nye brukergrupper Minoritetsspråklige familier Samtidig psykisk lidelse og alvorlig rusproblem Samarbeid om LAR-utdeling (LAR= legemiddelassistert rehabilitering) Personer med psykisk utviklingshemming og psykiske vansker Eldre med psykiske vansker Personer som ikke selv ønsker hjelp Barn som Pårørende styrke fokus Voksne som er pårørende Hovedutfordringer og tiltak fokus ulike temaområder Bo trygt Tjenester på dagtid - arbeid Mestringssenter Tilrettelagt fritidstilbud for voksne (fritid psykisk helse) Kompetansetiltak på tvers for voksne: Brukermedvirkning Sammen om - samarbeid med spesialisthelsetjenesten for voksne Vedlegg

15 1. INNLEDNING Plan for psykisk helsearbeid ble utarbeidet som følge av Stortingets Opptrappingsplan for psykisk helse, Tiltakene i planen er i stor grad gjennomført og for det meste finansiert av de øremerkede midlene som fulgte Opptrappingsplanen. Ny plan for psykisk helsearbeid peker på utfordringer, strategier og tiltak for å videreføre og videreutvikle det psykiske helsearbeidet i Sandnes. Planen omfatter virksomhetsområdene oppvekst barn og unge, oppvekst skole og levekår FORANKRING Bystyret vedtok plan for psykisk helsearbeid 5. september Planperiode Det ble ikke gitt føringer for revisjon/rullering. Fordi det fortsatt er uløste oppgaver innen psykisk helsearbeid har rådmannen tatt initiativ til en revisjon av planen nå. I høringsforslag til revidert kommuneplan presiseres at helsebegrepet rommer fysisk og psykisk helse. Det legges vekt på utjamning av sosiale ulikheter og ulikheter i helse for at vi skal være en Sunn by for alle. Dette betyr at noen ganger må tilbud i kommunen tilrettelegges for at sårbare og utsatte personer skal få del i godene og leve et godt liv. Plan for psykisk helsearbeid er å betrakte som delplantil kommuneplanen. Planen har fokus på at barn, unge og voksne, i Sandnes, som strever med, eller er i risiko for å utvikle psykiske vansker, skal leve et godt liv og ha del i samfunnets goder FORVALTNINGSREVISJON AV PSYKISK HELSEARBEID I SANDNES Våren 2010 ble det gjennomført en forvaltningsrevisjon av psykisk helsearbeid i Sandnes kommune. Revisjonsrapporten (elektronisk link I) gir vurderinger og anbefalninger til kommunen. Revidert plan for psykisk helsearbeid er å anse som rådmannens svar på revisjonsrapporten (jf kontrollutvalgets møte , sak 26/2010). Svar på revisjonsrapporten er markert med RR for Rogaland revisjon og kapitelnummer som viser til revisjonsrapporten, for eksempel slik: (RR ) 1.3. PLANPERIODE Planperiode gjelder fra juni 2011 til og med Status på tiltak i tiltaksplanen oppdateres annen hvert år, første gang Tiltak meldes til økonomiplan fra tiltaksansvarlige etter vanlige rutiner PLANENS MÅLGRUPPER a) Barn og unge i risiko for å utvikle psykiske vansker/lidelser b) Barn og unge med begynnende psykiske vansker c) Barn, unge og voksne med etablerte og betydelige psykiske vansker/lidelser d) Ansatte i mange enheter i kommunen og personer med brukererfaring (gjelder kompetanseheving og fagutvikling) 3

16 1.5. ARBEIDET MED Å REVIDERE PLANEN Arbeidet med å revidere planen startet våren En ressursgruppe med representanter fra sentrale resultat enheter har framskaffet status på tiltak i forrige plan, pekt på udekkede behov hos brukere og utfordringer den enkelte enhet står overfor nå. Representanter fra Mental Helse Sandnes og lokallag av ADHD Norge har deltatt i ressursgruppen og har i tillegg hatt egne møter med plankoordinator for å drøfte og gi innspill til tiltakene i planen. I tillegg er planforslaget behandlet i Brukerråd for psykisk helsearbeid.en egen arbeidsgruppe, bestående av resultatenhetsledere og tillitsvalgte fikk mandat til å utrede behovet for en tydeligere og styrket psykisk helsetjeneste til barn og unge. En mindre arbeidsgruppe har utredet ambulant team for barn/unge/familier med de største vanskene. Ressursgruppen medlemmer, brukerorganisasjonene og tillitsvalgte fra hovedsammenslutningen har hatt planen til høring to ganger. I vedlegg til planen er innspill fra brukerorganisasjoner og hovedsammenslutningen oppsummert. Vedlegg GRUNNLAGSDOKUMENT Denne planen bygger på ulike dokument som er lagt ved planen som elektroniske vedlegg. Gjeldende plan for psykisk helsearbeid (elektronisk link II) Detaljert oversikt over status på tiltakene i forrige planperiode, pr sommeren Gjelder barn og unge (elektronisk link III) Rapport om omfang av psykisk helsearbeid i Sandnes pr (Statlig rapportering via fylkesmann 15. februar 2011) (elektronisk link IV) Rapport fra Rogaland revisjon om psykisk helsearbeid i Sandnes, mai 2010 (elektronisk link I) Kartlegging av tjenester I forbindelse med revisjon fra Rogaland Revisjon, mai (elektronisk link V) Ulike statlige krav og føringer, nasjonale rapporter og veiledere. Oppsummert i et samlenotat. (elektronisk link VI) 1.7. PSYKISK HELSEARBEID I LOVVERK OG ANDRE STATLIGE FØRINGER, og I forslag til ny folkehelselov,forslag til ny lov om individuell helse- og omsorgstjenster og i forbindelse med statsbudsjettet, oktober 2010 omtales psykisk helsearbeid. Her gis en kort oppsummering: I forslag til ny folkehelselov nevnes spesielt barnehager og skole som viktige arenaer for psykisk helsearbeid. Å forebygge at vanlige livskriser utvikler seg til psykiske lidelser er i første rekke en utfordring for arbeidsliv, barnehage, skole, fritidsarenaer, idrettsmiljø mv. Helse- og omsorgstjenesten skal på sin side delta i og understøtte det forebyggende arbeidet, ved siden av tjenestens støttende og kurative funksjoner Det legges til grunn at psykisk helsearbeid nå er en integrert del av kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester. 4

17 Det legges vekt på at psykisk helsearbeid ofte utøves gjennom tverrfaglig samarbeid og at dette forplikter også aktører utover helsefagansatte. Tverrfaglig samarbeid forplikter både etter kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven, barnevernslov, opplæringslov og forskrift om individuell plan. ( Vi gir en oversikt over aktørene og disses rolle i forhold til psykisk helsearbeid i kapitel 4) Kommunen skal forebygge psykisk lidelse gjennom helsefremmende tiltak og tiltak mot risikoutsatt og yte nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer med psykiske vansker og psykiske lidelser. Nødvendige helse- og omsorgstjenester omfatter psykisk helsearbeid (herunder psykisk helsetjeneste), tverrfaglig samarbeid og folkehelsearbeid. Psykisk helsearbeid i kommunene forutsettes å legge til rette for prosesser som styrker mestring og egenomsorg, funksjonsevne, samhandling og tilpasning i lokalsamfunnet. Psykisk helsetjenester er å anse som en bit av det psykiske helsearbeidet i kommunene, og forplikter særlig ansatte innen omsorgs- og helsetjenester: Psykiske helsetjenester omfatter forebygging, diagnostikk og funksjonsvurdering, tidlig hjelp og behandling for øvrig, rehabilitering, oppfølging, psykososial støtte- og veiledning, samt henvisning til spesialisthelsetjenesten. Her inngår også å inneha oversikt over den psykiske helsetilstanden til befolkningen i kommunen og over behovet for tiltak og tjenester. For å oppnå et godt tilbud til brukerne er det viktig at kommunene har faglig kompetanse om psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid, et fortsatt prioritert område I statsbudsjettet for 2011 pekes på at innsatsen innen psykisk helsearbeid fortsatt skal ha høyt fokus i kommunene og psykisk helse er nevnt som et prioritert område for 2011og fremover. De overordnede målene og verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen vil fortsatt ligge til grunn for regjeringens politikk. Tilrettelegging for selvstendighet, mestring av eget liv, tydelig brukerperspektiv, desentralisering, nærhet til tjenestene, kvalitet, arbeidsrettede tiltak og forebyggende arbeid vil stå som sentrale elementer i videre utvikling av tilbudet. Lovverk, forskrifter og andre sentrale føringer Lov om helsetjenesten i kommunene. Lov om sosiale tjenester. Intensjoner i samhandlingsreformen og forslag til ny lov om helse- og omsorgstjenester og folkehelselov. Føringer for psykisk helsearbeid til barn og unge er videre gitt i forskrift om helsestasjonstjeneste og skolehelsetjeneste og Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS-1798/ 2010). Sommeren 2009 kom NOU 2008:18 Rett til læring (Midtlyngutvalget) og omhandler barn og unge med særskilte behov og forslag til hvordan disse skal bistås i barnehage, skole og av PPT. I desember kom NOU 2009:22 Det du gjør gjør det helt (Flatøutvalget) mandatet var å utrede behovet for, og komme med forslag til en bedre samordning av tjenester for barn og unge. Det er utarbeidet veiledere for psykisk helsearbeid i kommunene i løpet av Opptrappingsplanen. Veileder for psykisk helsearbeid til voksne kom i 2005, og tilsvarende for barn og unge i

18 Folkehelseinstituttet, Rapport 2011:1 Bedre føre var Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalninger. Forskrifter og lover som regulerer barnevern, skole, barnehage og rehabilitering/koordinering. Forskrift om individuell plan NOEN SENTRALE BEGREP OG AVKLARINGER I planen skiller vi mellom Helsefremmende befolkningsrettede tiltak og helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i form av individrettede tiltak. Befolkningsrettede tiltak er tiltak mot hele eller grupper av befolkningen. Noen tiltak i planen retter seg mot risikogrupper, for å finne enkeltpersoner som trenger individrettede tiltak. En avgrensning mot befolkningsrettede tiltak gjøres i kapitel 3. Psykiske vansker benyttes når symptombelastningen i betydelig grad går ut over trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre (daglig fungering), men uten at kriteriene for diagnoser (psykiske lidelser) er tilfredsstilt. Psykiske lidelser kjennetegnes ved at symptombelastningen (de psykiske vanskene) er så store at det kvalifiseres til diagnoser som for eksempel generalisert angstlidelse, alvorlig depresjon, anoreksi, ADHD eller psykose. Diagnoser gis etter 2 diagnosesystemer (ICD 10 og ICPC 2). Diagnoser settes av fastleger eller spesialisthelsetjensten (det psykiske helsevernet). I en kommunalt psykisk helsearbeid er det ikke diagnoser som er hovedkriteriet for å gi hjelp, men graden av symptombelastning og hvordan personen mestrer hverdagen. I planen benytter vi derfor hovedsakelig begrepene psykiske vansker eller betydelige psykiske vansker. Begrepet tidlig innsats benyttes om innsats på individnivå overfor barn og unge. Med tidlig innsats mener vi: Innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, gjerne før vansker oppstår Tidlig identifikasjon av problemer (tidlig i et forløp) Rask inngripen når problemer oppstår eller blir avdekket Begrepet lavterskeltilbud benyttes om tiltak som er lett tilgjengelige (det vil for eksempel si at foreldre eller andre som ønsker hjelp kan ta direkte kontakt med tjenesteyter uten å måtte ha med seg henvisning fra andre). At et tiltak er et lavterskel-tilbud sier ikke noe om hvor tidlig i et forløp hjelpen gis. Tiltakene i planen er nummerert fortløpende med tall med parentes bak; 1), 2) osv 6

19 2. OVERORDNEDE STRATEGIER ALLE ALDERSGRUPPER 2.1. ANSVAR FOR PSYKISK HELSEARBEID OG TVERRFAGLIG SAMARBEID Ansvar for psykisk helsearbeid er tydeliggjort i denne planen. Enhetsledere innen virksomhetsområdene skole, barn/unge og levekår må melde til sine respektive kommunaldirektører om i hvor stor grad tiltak i planen er gjennomført og mål er nådd. Tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for å lykkes innen psykisk helsearbeid. Samarbeid og samhandling på tvers (ut over egen enhet) må prioriteres av resultatenhetsledere og etterspørres av kommunaldirektører. 1) Resultater innen psykisk helsearbeid, samarbeid og samhandling, spesifiseres i minimum årlig rapportering til respektive kommunaldirektører Ansvar: Resultatenhetsledere i oppvekst skole, barn/unge og levekår som har tiltaksansvar i planen 2.2. RESSURSBEHOV Planen viser at det vil være behov for en styrking av psykisk helsearbeid både innen barn/ungeog voksenfeltet i årene framover. Dette har både sammenheng med forventet økende befolkning, hvor andelen barn og unge er høy, og at mange enheter merker økende behov og etterspørsel av tjenester. Vi ser også en utvikling mot nye brukergrupper og at flere brukere har sammensatte behov. En videre oppbygging og utvikling av psykisk helsetjenester, særlig i forhold til barn, unge og unge voksne, vil kreve styrking av tjenestetilbudet flere år framover. En må i tillegg vurdere å søke tilskudd til kompetansebygging og rekruttering gjennom statlige tilskuddsordninger. 2) Ressursbehov må meldes til økonomiplan, i tråd med de utfordringer og forslag til tiltak som beskrives i planen Ansvar: kommunaldirektører oppvekst skole, oppvekst barn og unge og levekår, resultatenhetsledere FORSKNINGS- OG KUNNSKAPSBASERTE TILTAK, FAGLIG PLATTFORM Det er viktig å finne fram til gode tiltak som virker, både av faglige og økonomiske grunner. Det er økende tilgang til forsknings- og kunnskapsbaserte tiltak innen psykisk helsearbeid. Evaluering av egen praksis bør prioriteres og gjerne skje i samarbeid med aktører som knytter praksisfelt, brukerperspektivet (brukerkunnskap) og fagkunnskap sammen (for eksempel HUSK 1 ). Fokus på kunnskapdeling på tvers av enheter og oppbygging av felles faglig plattform bør være et diskusjonstema (elektronisk link VII) 3) Vi må etablere og videreutvikle tiltak som i størst mulig grad er forsknings- og kunnskapsbasert. Ansvar: alle med tiltaksansvar i planen 2.4. BYGGE OPP TILTAK I KOMMUNEN FRAMFOR Å KJØPE TJENESTER EKSTERNT 1 HUSK står for Høgskole-og universitetssosialkontor. Forskning og kunnskapsutvikling skjer ved at forskere, praktikere (kommuneansatte) og brukere samarbeider. Sandnes kommune er med i HUSK Stavanger. 7

20 I dag kjøper kommunen v/samordningsenheten tjenester fra ulike private aktører. Dette gjelder avlastningstjenester og miljøterapitjenester i hjemmet for barn/unge med psykiske lidelser. Avlastningstjenesten har igangsatt tilrettelagte avlastningstilbud for barn/unge og dette viser allerede positive resultater ved at kjøp av kostbare private avlastningstjenester er redusert. Vi antar at opprettelsen av ambulant team for barn og unge også vil redusere behov for å kjøpe tjenester av eksterne (kap 4.4.3) Noen få unge og voksne med særlige utfordringer fordrer bolig og tiltak med mange årsverk. Her må det vurderes samarbeid med nabokommuner. Jf samsoneprosjekt (kap 5.2.1) 4) Primært bygge opp tjenester innen psykisk helsearbeid i kommunen framfor å kjøpe av eksterne, evt i samarbeid med nabokommuner. Ansvar: kommunaldirektører oppvekst barn/unge og levekår 2.5. SAMLOKALISERING Lærevansker, adferdsvansker, følelsesmessig vansker og utviklingsforstyrrelser henger sammen og hjelp til barn og unge krever en helhetlig tilnærming. Vi har en organisering hvor kompetanse og ekspertise i forhold til disse problemstillinger ytes fra mange ulike enheter. Erfaring tilsier at det er flere effekter av at tjenester som skal samarbeide er samlokalisert. Dette kan bidra til bedre utnyttelse av kompetansen og bedre helhetlig hjelp for brukere. Samlokalisering kan også være nyttig for å få god overgang barn- til voksen-tjenester. Samlokalisering kan skje bydelsvis. Familiens hus er nå en nasjonalt anbefalt strategi for helhetlig tilbud til familier. Modellen er forsøkt ut i flere kommuner og erfaringene er gode (R-BUP/ folkehelseinstituttet). 5) Vurdere å etablere familiens hus og vektlegge samlokalisering av tjenester i framtidig tjenesteutvikling innen psykisk helsearbeid ansvar: Kommunaldirektører oppvekst barn unge og levekår 2.6. FORDELING AV INNSATS INNEN PSYKISK HELSEARBEID ETTER ALDERSSAMMENSETNING I BEFOLKNINGEN I SANDNES Befolkningssammensetningen i Sandnes viser at aldersgruppen 0-19 år utgjør 28,8 % av den totale befolkningen (SSB 1/1-2011). Landgjennomsnittet er 25,3 %. Rogaland revisjon (RR 1.3.1) peker på at relativt mye av ressurser til psykisk helsearbeid går til voksne i Sandnes. Dette er nok riktig, selv om kommunen har innfridd de statlige krav om fordeling av opptrappingsmidler, med minimum 20 % til barn og unge innen 2008 (ca 24 %). Alderssammensetningen vi har i befolkningen i Sandnes bør gjenspeiles i hvordan ressurser fordeles innen psykisk helsearbeid til henholdsvis barn, unge og voksne. Rådmann må se samlet på psykisk helsearbeid år når tiltak skal prioriteres og bystyret må angi nærmere prioriteringsvalg mellom barn/unge voksne i forbindelse med økonomiplan, dersom de ønsker det 2.7. KOORDINERING Koordineringsoppgaver knyttet til opptrappingsplanen ble lagt til fagstab hvor det i 2003 ble opprettet et årsverk til dette formål. I dag er det mindre behov for koordinering i forhold til voksen-feltet. Det foreslås at oppgaver knyttet denne funksjonen gjennomgås med tanke på behov for koordinering av tiltak i ny planperiode. 8

21 3. BEFOLKNINGSRETTEDE TILTAK - AVGRENSNING 3.1. BEFOLKNINGSRETTET HELSEFREMMENDE OG SYKDOMSFOREBYGGENDE ARBEID I forslaget til ny Folkehelselov gis kommunen et bredt ansvar for folkehelse. Ansvaret for å fremme helse/psykisk helse legges nå til hele kommuneorganisasjonen og ikke som tidligere; til kommunen ved sine helsetjenester. Et viktig budskap i Samhandlingsreformen er at de forebyggende helsetjenestene i kommunen skal styrkes. Vi vil ikke kunne møte de store utfordringene framover, som samhandlingsreformen signaliserer, om ikke kommunen tilføres ressurser. Dette er noe Sandnes kommune har pekt på i sin høringsuttalelse til forslag om nye folkehelselov. Vi trenger høykvalitetsbarnehager, som psykisk helsefremmende tiltak for befolkningen og som forebyggende tiltak for risikogrupper. Vi trenger kvalitetsskoler som gir alle elever godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel, mestring og læring. Det er viktig med kvalitetsutvikling i barnehager og skoler med fokus på elevenes psykisk helse og kunnskap om psykiske vansker hos ansatte. Helsestasjonstjenester og skolehelsetjeneste når alle barn og unge og er sentrale i det befolkningsrettede, helsefremmende og forebyggende arbeidet. Helsestasjonstjenester i Sandnes har stort fokus på psykisk helse og har en enestående rolle i å kartlegge, fange opp mødre/barn/unge i risiko for psykiske vansker. Vi har en godt oppbygd helsestasjons- og skolehelsetjeneste i Sandnes for målgruppen gravide, barn og unge 0-20 år og deres foreldre. Økning i fødselstall samt tidligere utskriving fra sykehus etter fødsel har gitt et økt press på helsestasjonstjenesten. Tjenesten skal, og har påtatt seg ansvar for, å fange opp gravide og barselskvinner som er i ferd med å utvikle psykisk vansker /depresjon. Tjenestens satsing og fokus knyttet til å fange opp denne gruppen, samt andre risikogrupper, er foretatt uten ekstra ressurstilførsel og har dermed også medført et økt press på tjenesten som helhet. Det blir sentralt og utfordrende å opprettholde tilgjengelighet og om mulig øke tilgjengelighet i helsestasjonstjenesten for i enda sterkere grad å både kunne fremme psykisk helse, forebygge psykiske vansker samt identifisere og hjelpe mødre/barn og unge som trenger individuell oppfølging. Bekymringsfulle trender blant unge i Sandnes? Det er gjennomført en stor ungdomsundersøkelse i Sandnes før jul 2010 (Ung i Sandnes). Mange av spørsmålene i undersøkelsen berører psykisk helse. Er det bekymringsfulle trender blant unge i Sandnes? Resultater skal følges opp på ulike måter, og det må vurderes av de som har ansvar både for psykisk helsearbeid i skolen og de som har ansvar for psykiske helsetjenester i kommunen hvilke konsekvenser resultatene bør få. Forebyggende arbeid som også må ansees som tiltak for bedre psykisk helse er SLT-arbeidet i kommunen og de samarbeidsfora som er rundt dette. Dette gjelder også to årsverk i Seksjon 9

22 Ungdom, Barneverntjenesten; kriminalitetsforebyggende ungdomsarbeider og oppsøkende ungdomsarbeider som jobber forebyggende og opp mot risikoungdom/miljø. Folkehelseinstituttet peker på mange utfordringer i rapport 2011:1 Bedre føre var 2 Her gis anbefalninger og det foreslås 50 tiltak med fokus på for å styrke psykisk helse i befolkningen gjennom helsefremmende og forebyggende tiltak. De trekker fram 10 tiltak som bygger på det mest solide evidensgrunnlaget eller vurderes som de viktigste. Jf vedlegg nr AVGRENSNING AV PLANENS TILTAKSOMRÅDE Befolkningsrettede tiltak er beskrevet i kommuneplanen (dybdeområde sunn by) og handler om en mengde forhold hvor hovedansvar ligger utenfor helsetjenestene. Denne plan for psykisk helsearbeid utdyper ikke befolkningsrettede tiltak utover det som er nevnt over. Planen fokuserer på tiltak fra individidrettede helsefremmende og forebyggende tiltak til tiltak som er for personer med opptil betydelige psykiske vansker. I løpet av planperioden, og når samhandlingsreformens konsekvenser er tydeligere, må det vurderes om det bør utarbeides et tilleggskapitel om befolkningsrettete tiltak innen psykisk helsearbeid/ forebygging av psykisk uhelse. Her bør blant annet rapporten Bedre føre var legges til grunn.. Illustrasjonen under gir et bilde av kommunens ansvar innen psykisk helsearbeid. Begrepene som er brukt er de begrepene vi finner igjen i lovverket (de gråe og oransje feltene). De statlige føringene knytter psykisk helsearbeid til alle områder i illustrasjonen under (markert med blått). Plan for psykisk helsearbeid sitt fokus illustreres ved den grønne pilen nederst. Illustrasjonen under viser denne planens område sett i lys av lovverket: 2 Folkehelseinstituttet, rapport 2011:1 Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalninger. 10

23 Selv om denne planen ikke har et hovedfokus på befolkningsrettede tiltak er det likevel ett tiltaksområde som er med, og hvor tiltak foreslås videreført fra forrige planperiode: 3.3. INFORMASJON OG FOLKEOPPLYSNING OM PSYKISK HELSE Det er fortsatt tendenser i samfunnet til stigmatisering av det å ha psykiske vansker. Det er viktig med informasjons og holdningsarbeid for å alminneliggjøre psykisk helse-tema. Vi har etablert tiltak som har denne målsetting i Sandnes: Arrangement i forbindelse med verdensdagen 10. oktober og publikumsforedrag. Morgenundervisning og fagdager er også åpne for publikum. Disse anbefales videreført. Nettsiden gir informasjon for foreldre på en brukervennlig måte. Nettsiden må oppdateres etter behov og markedsføres. Link til nettsiden må finnes fra alle aktuelle enheter sine hjemmeside. Verdensdagen for psykisk helse videreføres, etter dugnadsprinsippet, slik det er i dag. Det er et ønske at flere tar ansvar for gjennomføring av arrangement, både resultatenheter, brukerorganisasjoner og eksterne samarbeidsparter. 6) Videreføre befolkningsrettede tiltak for økt opplysning om psykisk helse. Ansvar: flere, sammen med eksterne samarbeidspartnere 7) Tiltak knyttet til Verdensdagen for psykisk helse gjennomgås (2011), evalueres og ansvar videre defineres. Ansvar/initiativ: fagstab levekår 8) Videreføre og videreutvikle nettsiden MITT BARN Ansvar: fagstab levekår/oppvekst/samordningsenheten. 11

24 4. PSYKISK HELSEARBEID FOR BARN OG UNGE I kapittel 4.1 gis en oppsummering av de viktigste resultater fra Opptrappingsplan-perioden, utfordringer vi står overfor i kommende planperiode og de viktigste prioriteringer. Kapitel 4.2 gir en kort oversikt over brukergrupper, behov og omfang av psykiske vansker. Arbeidet med å revidere planen har vist et behov for å tydeliggjøre de enkelte enheters ansvar og roller innen psykisk helsearbeid til barn og unge. I kapitel 4.3 gis derfor en oversikt over psykisk helsearbeid på tre ulike innsatsnivå. Roller og oppgaver utdypes nærmere i vedlegg. Kapittel 4.4. beskriver hovedutfordringer og brukerrette tiltak på de tre innsatsnivåene i kommende planperiode. Kapitel 4.5. omhandler noen særskilte problemstillinger som krever særlig fokus framover. Til sist, i kapitel 4.6 beskrives utfordringer og tiltak innen kompetanse og samarbeid OPPSUMMERINGER OPPSUMMERT DE VIKTIGSTE RESULTATER ETTER OPPTRAPPINGSPLANEN ( ) Det har i løpet av de siste årene blitt stadig større fokus og kompetanse på psykisk helse i barnehager og skoler. Helsestasjoner har systematisk fokus på psykisk helse hos foreldre og barn ved alle helsekontroller. Det gis tilbud om ekstrakonsultasjoner når vansker/risiko avdekkes. Den største satsingen innen tidlig innsats under Opptrappingsplanen for psykisk helse har vært etableringen av Ressurshelsestasjon i Helsestasjonstjenester. Fra etableringen av ressurshelsestasjonen i 2001 til nå har foreldreveiledning vært en av kjerneaktivitetene. Andre tiltak er foreldrekurs, samtaler med foreldre og barn og samarbeid med og veiledning til andre innen oppvekstområdet. Mange ungdommer tar opp psykiske vansker i samtaler med helsesøster i skolen og på helsestasjon for ungdom. På helsestasjon for ungdom er det i tilegg et begrenset tilbud om samtale med psykolog (0,2 årsverk). Tilbud til barn/unge med store psykiske vansker er etablert, blant annet gjennom tilrettelagte fritidstilbud. Psykiske helsetjenester for denne målgruppen er ikke tilstrekkelig i forhold til behovet. En mer detaljert oversikt over status etter opptrappingsplanen er lagt ved planen som vedlegg. Vedlegg nr 2 2 Oppsummert de viktigste utfordringer vi står overfor i planperioden 1. Etablere et tydelig psykisk helsearbeid for barn og unge som ; e) sikrer kommunale tiltak som ivaretar hjelpebehov på ulike innsatsnivå 12

25 f) legger enda bedre til rette for at brukere og (eksterne) samarbeidspartnere finner fram til riktig hjelpetjeneste g) en enda tydeligere mottak og ansvarsdeling mellom de ulike kommunale tjenestene og mellom forvaltningsnivå h) legger enda bedre til rette for samhandling internt i kommunen og mellom forvaltningsnivåene. 2. Sikre tidlig innsats for å bistå barn og unge som er i risiko for å utvikle psykiske vansker. 3. Sikre at barn/unge som har utviklet psykiske vansker/lidelser for tilstrekkelig bistand. 4. Utfordringer knyttet til å møte nåværende og kommende behov i barnebefolkningen på grunn av økt barnebefolkning og økt tilfang av barn med hjelpebehov. PRIORITERINGER Flere brukere har sammensatte behov og økende problemomfang. Flere enheter merker økende etterspørsel av tjenester. Det psykiske helsearbeidet til barn og unge foreslås bygd opp, videreført og styrket innenfor tre ulike innsatsnivå. Alle nivåene ansees som viktig å videreføre. Det er i hovedsak ikke grunnlag for å avslutte eller nedprioritere tiltak som er utviklet. Men på grunn av ressursknapphet må tiltak evalueres og en må prioritere å videreføre de med sikrest effekt. Dette gjelder særlig tiltak overfor risikogrupper. Gruppetilbud må prioritere for barn/unge i størst risiko. En må kritisk gjennomgå og unngå overlapping av tjenester fra ulike enheter. På kort sikt foreslås å prioritere å opprette et ambulant team for barn/unge/ familier med store vansker og behov for veiledning og bistand i hjemmet BRUKERGRUPPER OG OMFANG NASJONALE BEREGNINGER Det er grunn til å anta at det i Norge en reell økning av barn og unge med behandlingsbehov for psykiske vansker (Barn i Bergen 3 ). Forekomst av psykiske vansker er like høy i førskolegruppen som i ungdomsgruppen. Fram til 2009 anslo en at om lag 5 prosent av barnebefolkningen hadde så store psykiske belastninger at de hadde en diagnostiserbar psykisk lidelse og behov for behandling fra spesialisthelsetjenesten. Nye tall fra den pågående undersøkelsen i Bergen tyder på at forekomsten i barnebefolkningen nå er på 8 % og en forekomst på mellom % knyttet til psykiske vansker. Symptomene på og forekomst av psykiske lidelser hos barn og unge varierer på ulike alderstrinn. De vanligste psykiske lidelsene i barne- og ungdomsårene er angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Omlag 5 % av barn i grunnskolealder antas å ha ADHD. Hos de fleste er symptomene forbigående, men mellom 25 og 40 % av barn med diagnostiserbar psykisk lidelse har symptomer som varer i mange år. Før pubertet er 2/ 3 av barn med psykiske vansker og lidelser gutter, hovedkategoriene er da utviklingsforstyrrelser, ADHD, språkvansker og 3 Barn i Bergen: Barn i Bergen link IX er en av de mest omfattende undersøkelser av barns psykiske helse og utvikling som er gjennomført 13

Kap 4.4.3. (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs... 1. kap 4.5.1 tiltak nr 32) og 33) Skolevegring... 2

Kap 4.4.3. (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs... 1. kap 4.5.1 tiltak nr 32) og 33) Skolevegring... 2 Utvalg for helse- og sosialtjenester 04.05.11 sak 10/11 vedlegg 6 Plan for psykisk helsearbeid 2011-2019. Sandnes kommune. Vedlegg 6 Kap 4.4.3. (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs... 1 kap 4.5.1

Detaljer

13.04.2011 04.05.2011 23.05.2011 23.05.2011 31.05.2011 FORSLAG TIL PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID 2011-2019

13.04.2011 04.05.2011 23.05.2011 23.05.2011 31.05.2011 FORSLAG TIL PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID 2011-2019 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201102267 : E: 144 G70 : Steinar Trefjord, Birthe Holm Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Utfordringer risikoutsatte barn og unge

Utfordringer risikoutsatte barn og unge Utvalg for helse- og sosialtjenester 04.05.11 sak 10/11 vedlegg 4 Plan for psykisk helsearbeid 2011-2019. Sandnes kommune. Kapitel 4.4. Vedlegg 4 Utfordringer risikoutsatte barn og unge SORTERT PÅ ALDER

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler 31.01.

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler 31.01. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år Revidert 31.01.15 Formål med Modellkommuneprosjektet og veilederen Økt kompetanse på målgrupper som vekker bekymring

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Utvalg for helse- og sosialtjenester 04.05.11 sak 10/11 vedlegg 3 Plan for psykisk helsearbeid 2011-2019. Sandnes kommune.

Utvalg for helse- og sosialtjenester 04.05.11 sak 10/11 vedlegg 3 Plan for psykisk helsearbeid 2011-2019. Sandnes kommune. Utvalg for helse- og sosialtjenester 04.05.11 sak 10/11 vedlegg 3 Plan for psykisk helsearbeid 2011-2019. Sandnes kommune. Vedlegg nr 3 DETALJERING AV RESULTATENHETERS OPPGAVER INNEN PSYKISK HELSEARBEID

Detaljer

Melhus familiesenter

Melhus familiesenter Melhus familiesenter En åpen dør for gravide og småbarnsfamilier i Melhus kommune Hvorfor familiesenter? Flere sentrale føringer ifht å utvikle bedre lokal samhandling mellom hjelpetjenester for barn,

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Handling eller behandling er det så viktig da?

Handling eller behandling er det så viktig da? Handling eller behandling er det så viktig da? Rusdag 2015 Tysvær, 19. januar 2015 Ja takk! Begge deler! Ole Brumm Petter Dahle, Nestleder Hva er psykisk helse? «Den morgenen du våkner uten å kjenne smerte,

Detaljer

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

11.06.2008 16.06.2008 17.06.2008 STATLIGE MIDLER TIL PSYKISK HELSEARBEID. FORDELING AV MERINNTEKTER I 2008.

11.06.2008 16.06.2008 17.06.2008 STATLIGE MIDLER TIL PSYKISK HELSEARBEID. FORDELING AV MERINNTEKTER I 2008. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801682 : E: 233 G70 : Steinar Trefjord Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester Utvalg for kultur og

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Samhandlingsprosjekt psykisk helse i Nord-Trøndelag 2010-2014 Helt ikke stykkevis og delt Koordinatorsamling, Sykehuset Levanger 5.11.2015 Olav Bremnes Bakgrunn for prosjektet. Hvordan ville vi organisert

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 27.05.2015 Tid: 18:00 TILLEGG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/15 15/1038 TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015 Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Historikk Psykisk helsearbeid 4 enheter - PLO; hjemmetjenesten, dagsenter, 2 bofellesskap +

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

MED BARNET I SENTRUM Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre

MED BARNET I SENTRUM Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre MED BARNET I SENTRUM Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre Driftskomiteen, 09.04.14 Innhold Med barnet i sentrum: Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre. Hvordan skal vi innrette det

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Kjell I. Ropstad, Anders Tyvand og Geir Jørgen Bekkevold

Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Kjell I. Ropstad, Anders Tyvand og Geir Jørgen Bekkevold Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Kjell I. Ropstad, Anders Tyvand og Geir Jørgen Bekkevold Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Trusler og vold. Forberedt og kompetent i møte med utfordrende situasjoner. Oslo kommune Helseetaten

Trusler og vold. Forberedt og kompetent i møte med utfordrende situasjoner. Oslo kommune Helseetaten Oslo kommune Helseetaten Trusler og vold Forberedt og kompetent i møte med utfordrende situasjoner Hvem er vi Helseetaten i Oslo kommune, seksjon for psykisk helse og Oppdrag fra byrådsavdelingen eller

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA 18.11.15

Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA 18.11.15 Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA 18.11.15 Aller først: If you have no head use overhead! If you have no point use powerpoint! Kommunepsykolog

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Hovedutfordringer og virkemidler for et godt psykisk helsearbeid. Konkrete tiltak, samhandling, struktur og betydning av intern organisering av psykisk helse

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 Hva jeg skal snakke om U@ordringer sea fra Helsedirektoratet innen psykisk helsevern for barn og unge AkGvitetsdata Planlegging av retningslinje

Detaljer

BRUKERRÅD FOR PSYKISK HELSEARBEID 2006-2011. Oppsummering av aktiviteten i regi av brukerrådet

BRUKERRÅD FOR PSYKISK HELSEARBEID 2006-2011. Oppsummering av aktiviteten i regi av brukerrådet BRUKERRÅD FOR PSYKISK HELSEARBEID 2006-2011 Oppsummering av aktiviteten i regi av brukerrådet Notat Arkivkode: E: G71 Saksnr. : 200904725-8 Til : Fra : Steinar Trefjord Dato : 02.01.2012 Kopi : Brukerråd

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester?

Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Refleksjoner etter 10 års satsing på psykologer i kommunene Nasjonal nettverkssamling 19. november 2015 Anette Clausen spesialrådgiver NORSK PSYKOLOGFORENING

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Kårhild Husom Løken, Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune/leder for styringsgruppa i K8 Gardermoen 12.09.12 Effektiviseringsnettverkene

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Prosjektleder Henrik Sollie, Klinikk for barn og unge, Helse Møre og Romsdal Erfaringskonferanse Molde, 06.12.12

Detaljer

Svar - Høring - Innstilling fra utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt

Svar - Høring - Innstilling fra utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt TRONDHEIM KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for oppvekst og utda Det Kongelige Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep F3ARNE-, LIKESTILLINGS- OG 1N KLUDERINGSDEPARTEMENTET

Detaljer

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39 Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2010 Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 21 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn 21 Alta Bydelsnr Bydelsnavn Ansvarlig for innholdet i skjemaet

Detaljer

Regional kompetanseplan 2012

Regional kompetanseplan 2012 Regional kompetanseplan 2012 Kompetanse- utviklingsarbeid på området i Raland., region vest ved Raland A-senter i Raland skal iverksette ulike kompetansehevende tiltak gitt i oppdrag fra Helsedirektoratet.

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) FOKUSOMRÅDER 2014/2015 PPT leder TIDLIG INNSATS Bidra til at barn og unge med særskilte behov får rask, treffsikker og helhetlig hjelp Fleksibilitet i bruk av kompetanse

Detaljer

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl LOKALT MÅLEKART 2011 Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl Kort beskrivelse av virksomhetens tjenesteområde: Virksomheten består av følgende avdelinger: Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer