Sola - vår livgivende stjerne. Hvordan påvirker den vårt samfunn og klima?
|
|
- Tore Isaksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sola - vår livgivende stjerne. Hvordan påvirker den vårt samfunn og klima? Pål Brekke Norwegian Space Centre Pål Brekke 1
2 2
3 Galileo Galilei ( ) 3
4 Galileo speider mot Pleiadene Store avstander gjør det upraktisk å bruke kilometer. Derfor bruket en lysår Lyset beveger seg ca km per sekund. Hvor mange kilometer blir da ett lysår? Ett lysår = x 60s x 60m x 24t x 365d =
5 The Sun 5
6 Monstermaster 6
7 Solflekker Mørke områder på Solas overflate Skyldes kraftige magnetfelt som presser seg opp fra dypere lag Magnetfeltet reduserer energistrømmen fra dypere lag 7
8 Historical sunspot records I 1610 pekte Galileo og Thomas Harriot teleskopet mot Solen for første gang. Galileo skadet synet p.g.a. disse observasjonene. 8
9 Elektromagnetisk stråling 9
10 Sola sett med UV briller 10
11 Spactral Imaging Different spectral images of a biker Different spectral images of the Sun 11
12 Hva er solvinden? En konstant strøm av partikler fra Solas korona, med en temperatur på ca. 1 million grader og med en typisk hastighet på 1.5 millioner km/t (400 km/s). Solvinden når helt ut forbi banen til Pluto (5900 millioner km) og påvirker alle planeter i solsystemet. Dytter og på Jordens magnetosfære. 12
13 SOHO og Hinode Mange av dagens mest spektakulære bilder av Sola kommer fra romobservatoriet SOHO (Solar and Heliospheric Observatory). SOHO ble skutt opp 2 desember 1995 og er plassert 1.5 millioner km vekk fra jorda (4 ganger lengere vekk enn månen) mellom oss og Sola. Her kan den studere Sola i detalj både dag og natt. Fra rommet kan vi se lag av atmosfæren som vi ikke kan se fra jordoverflaten. Dette skyldes at det meste av strålingen fra kromosfæren og koronaen blokkeres av Jordas atmosfære. HINODE er et japansk solobservatorium som ble skutt opp i Satellitten har færre instrumenter enn SOHO, men har nyere teknologi og kan se mye mindre detaljer på Sola enn SOHO. Norske forskere deltar på begge prosjektene og alel data fra HINODE overføres til verdesn forskere via den norske satellittstasjonen på Svalbard. 31 Pål Brekke Sola Vår livgivende stjerne
14 Solar Dynamics Observatory
15 Solar Dynamics Observatory
16 Kristian Birkeland ( ) Første realistiske teori som forklarte nordlyset. Støttet sin teori med sitt terrella-eksperiment i
17 Vitenskap på en pengeseddel Nordlyset sett nedenfra som stiger opp mot Polarstjernen. Store Bjørn og Lille Bjørn Snøkrystall - kald årstid Terrella-eksperiment Kart over Arktis og den magnetiske pol Dagnordlyset over Svalbard Birkelandstrømmer USYNLIG KOMET 17
18 The glowing comet
19 Aurora Borealis 19
20 Nordlys over Oslo 12 april 2010 Morten Ross 20
21 Aurora forecaster in Norway
22 Aurora forecaster in Norway 22
23 Romvær Ved siden av det flotte nordlyset er det en rekke mindre hyggelige effekter fra slike solstormer. Under kraftige utbrudd på Sola slynges store mengder stråling, partikler og gass ut i verdensrommet og noen ganger rett mot Jorda. Da kan solstormer påvirke vårt teknologibaserte samfunn og slå ut viktig infrastruktur. Solas effekter på Jorda kalles romvær. Visste du at det lages værvarsling for rommet? Dette kalles romværvarsling. 43 Pål Brekke Sola Vår livgivende stjerne
24 Tidlige effekter av romvær Romværseffekter på installasjoner på jorden er ikke noe nytt fenomen. 17 november 1848: Telegraflinjen mellom Piz og Firenze slått ut September 1851: Telegrafnettet i New England slått ut. Gnister og branntilløp beskrevet p.g.a. krafig indusert strøm. I Bosten (1859) kjørte de telegraflinjen uten batterier/strøm 24
25 Navigasjonssystemer - LORAN C Feil i posisjonering fra 1-12 km 25
26 Navigasjonssystemer (GPS) Når ionosfæren blir turbulent det oppstå scintallasjoner i signalet som dermed kan bli vanskelig å motta. Den totale mengen elektroner (TEC) langs signalbanen kan introduserer feil (opp til 100 m) Feil i GPS signalet kan bli et stort problem for fremtidige systemer som skal basere seg på GPS. 26
27 Noen bryr seg lite om nøyaktig GPS 27
28 For andre er det kritisk... Feil i GPS signalet kan bli et stort problem for fremtidige systemer som skal basere seg på GPS. 28
29 Nøyeaktig posisjonering - problematisk Kongsberg Seatex - markedsledende innen dynamisk posisjonering. Opplever GSP signalbrudd utenfor Brasil som fører til stans i operaasjonen. 29
30 Utfordringer i Arktis GPS/Galileo satellitter står lavt på himmelen i Arktis - signalene går gjennom mer atmosfære EGNOS korreksjon i arktiske strøk er dårligere - men Norge har bidratt med stasjoner på Jan Mayen og Svalbard. 30
31 Solstorm tok knekken på GPS Lørdag 24 september kom det en radioburst fra Sola som påvirket hele GPS netverket på dagsiden av Jorda. 31
32 Extent of GPS Dependencies K. VanDyke, DOT
33 Radiokommunikasjon - problematisk i nordområdene 33
34 Effekter på militære systemer HF satellittkommunikasjon slås ut i flere timer etter kraftige flares og protonskurer. Kan påvirke styringssystemer på missiler (bruker GPS). Påvirker moderne kommunikasjon, navigasjon og overvåkningssystemer Skade militære rombaserte systemer/satellitter Search en rescue Early Warning systems 34
35 Effekter på satellitter Eksempler på effekter: Overflateladning Single Evente Upset (fra høyenergetiske partikler Økt friskjon (Drag) Interferens og scintillasjon av signalet Romsøppel Orienteringsproblemer Støy på stjernetrackere/navigasjonssystemer Degradring av materialer/solpaneler Treff fra mikrometeoritter 35
36 Skader på satellitter Eksempler på skader: Telestar 401 (Jan ) Galaxy IV (1998) kostet 250 millioner USD 80% av alle personsøkere i USA falt ut PC-Direct (internet) CBS s radio and TV feeds CNN s Airport Network En rekke satellitter tapt p.g.a. romvær Årlige tap kan overskride $500 millioner. 36
37 Geomagnetisk industerte strømmer Slike strømmer vil lekke inn i alle lange ledere: Kraftledninger Olje og gassrørledninger (økt korrosjon) Signalsystem for tog kan også påvirkes (to dokumenterte tilfeller i Sverige) 37
38 Kraftnett kollapser p.g.a. solstorm ElectroJet under stormen i 1989 Dette er en Hall-effekt strøm som kan øke til over en million ampere. Kollapsen var nær på å spre seg inn i USA Her ville det ført til et estimert tap på $3-6 milliarder 38
39 Skader etter 1989 stormen Skader på en trafo i Delaware, New Jersey i mars Kostnad: 10 millioner USD Reparasjon kan ta et år. I dette tilfelle var de heldige og fikk tak i en brukt trafo og tok bare 6 uker. Sverige: mistet kraften i seks 130 kv distribusjonslinjer Chicago: Fem trafoer i Chicago skadet i april 94 p.g.a. geomagnetisk aktivitet 39
40 Statnett - overvåker effekter av romvær 40
41 Retningsstyrt boring Retningsstyrt boring Oljeindustrien utnytter geomagnetiske kart for å styre drillhodet og overvåke brønnretningen. 41
42 Effekter på dyr Brevduer får problemer med navigering under geomagnetiske stormer Brevduer og en del andre migrerende dyr (f. eks delfiner og hval) har interne biologiske kompass som består av mineralsk magnetitt som er omslynget av nerveceller. 42
43 Bidrar Sola til klimaendringer? The result of this review of the foregoing five periods is, that, from the price of wheat, it seems probable that some temporary scarcity or defect of vegetation has generally taken place, when the sun has been without those appearances which we surmise to be symptoms of a copious emission of light and heat. Sir William Herschel, Phil. Trans. Roy. Soc. London, 91, 265 (1801) 43
44 Klimaendringer - drivhuseffekten Normalperioden mot normalt Menneskeskapte klimaendinger Utslipp av drivhusgasser Utslipp av støv/sot (aerosoler) Arealforandring (avskoging, jordbruksendringer, urbanisering) Naturlige klimaendringer Endringer i solaktivitet Vulkaner Klimasytemets interne dynamikk (ElNino, LaNina, havstrømmer, vanndamp, skyer) (Baneforandringer til Jorden -klimaendringer på lengere tidsskalaer) 44
45 Klima i et lengre perspektiv
46 CO2 og temperatur Temperaturendringer i følge GISP2 boreprojektet i Grønland (Alley 2004) og samtidige endringer i mengden av atmosfærisk CO2. Hva forårsaket disse temperaturendringene? Temperatur
47 Historiske målinger av solflekker I 1610 pekte Galileo og Thomas Harriot teleskopet mot Solen for første gang. Galileo skadet synet p.g.a. disse observasjonene. 47
48 Solaktivitet og klimaendringer på 1970-tallet "Winter Scene with Frozen Canal" by Aert van der Neer Eddy, 1976, Science, 192,
49 Klimatrussel på 1970-tallet 49
50 Klimatrussel på 1970-tallet Newsweek, 28 april
51 Solaktivitet og klimaendringer "Winter Scene with Frozen Canal" by Aert van der Neer Eddy, 1976, Science, 192, 1189 Temperature Solar activity CO2 51 Friis-Christensen & Lassen, 1991, Science, 245, 698
52 Ulike mekanismer som kan drive klimaendringer Variasjoner i den totale utstrålingen fra Sola Variasjoner i mengden UV stråling fra Sola: Forandrer kjemi (ozon), temperatur og dynamikk I atmosfæren Variasjoner i solvinden og solens magnetfelt. 52
53 Solar effects on the Earths climate 53
54 Solens EUV stråling - fra solmin til solmax 54
55 Kosmisk stråling og klimaendringer Mengden skyer er meget viktig for energibalansen og klima. Effekten av skyer er en av de største usikkerheter i dagens klimamodeller Hva om Sola kan påvirke skydannelse? 55
56 Kosmisk stråling Kosmisk stråling er ikke lys, men høyenergetiske partikler fra eksploderende stjerner. Jorden bombarderes av slike og hver dag passerer tusenvis av slike partikler gjennom kroppen vår. Enkelte forskere mener slike partikler kan skape skyer 56
57 Visualisering av kosmisk stråling tåkekammeret Fra dokumentaren Klimakonflikten (L. Mortensen) 57
58 Heliosfæren Solens magnetfelt styrer mengden kosmisk stråling 58
59 Kosmisk stråling og klima Variasjoner i solas magnetfelt vil styre mengden kosmisk stråling som trenger inn i solsystemet og dermed jordas atmosfære. Calibration/drift? Relativ god korrelasjon mellom kosmisk stråling og lave skyer er funnet. 59
60 Dersom GCR påvirker skyer: Mer aktiv sol - sterkere magnetfelt Mindre kosmisk stråling Færre lave skyer Varmere klima? 60
61 Hva skjer med sola? Solens utstråling på sitt laveste (on record) siden målinger startet i Ned 0.04% Solens UV stråling er 6% lavere enn de foregående to minima Solvind og magnetfelt på sitt laveste på 50 år! (NASA Press release 23 sept. 2008) Bidrar til mer kosmisk stråling - og dermed muligens mindre lave skyer.
62 Status of the Earth s temperature HadCrut3 global temperature anomaly No temperature increase after 2000 CO2 emission increased with 25%
63 Dim Sun causes cold winters in Europa? Shindell et al. Science, v294, 2149, 2001
64 Cold winters - natural variability The average of recent winters (2008/9, 2009/10 and 2010/11) shows cold conditions over northern Europe and the United States and mild conditions over Canada and the Mediterranean associated with anomalously low and even record low values of the NAO. On decadal timescales the increase in the NAO from the 1960s to 1990s may also be partly explained by the upwards trend in solar activity evident in the open solar-flux record.
65 Blir solflekkene svakere? The temperature in sunspots is increasing Magnetic field is weakening Sunspots may vanish by William Livingston and Matthew Penn, National Solar Observatory at Kitt Peak Eos, Vol. 90, No. 30, 28 July 2009
66 Hva vil Sola gjøre i fremtiden? E.g. H. Abdussamatov (2009), Lockwood et al. (2010)
67 Natural climate cycles /j.jastp , An harmonic model of the global temperature made of four major decadal and multidecadal cycles (period 9.1, 10.4, 20 and 60 years), which are approximately consistent with four major solar/lunar/ astronomical cycles, plus a corrected anthropogenic net warming contribution.
68 Oppsummering Verken naturlige eller antropogene effekter kan alene forklare temperaturvariasjonene de siste 150 år De mekanismene som forårsaket tidligere klimaendringer kan muligens også virke i dag og vil helt sikkert bidra i fremtiden. SELV OM menneskeskapte effekter har dominert klimaendringer de siste 30 år utelukker ikke dette at naturlige variasjoner kan bli vesentlige i fremtiden. Det eneste som vi vet med sikkerhet er at Solen og de andre naturlige syklusene IKKE vil holde seg konstant de neste 100 år. 68
69 Ta vare på kloden vår! Uansett hva som forårsaker de observerte klimaendringer så finnes det mange gode grunner å redusere energiforbruk, utslipp av forurensende gasser og finne renere energikilder. 69
70 Svenske har funnet årsaken til oppvarmingen Forklarer sommertid global oppvarming?
71 ASTROROCK
72 Astro-rock! En kosmisk reise gjennom rockens historie Eumir Deodato - Also Sprach Zarathustra
73 Ny astronomibok
74 Ny bok om Sola CD - inkludert Engelsk utgave kommer i desember
75 111 Terje Sørgjerd
76 Solstorm 23 Januar 2012
77 Partikkelstorm «blendet» ACE
78 Flyvninger ble rutet om Delte Airlines og United rutet om en rekke flyvninger over nordpolen for å unngå brudd på radio-sambadn og økt stråledoser for sitt crew. Sydpolen var uten communikasjon i to dager - der satellittkommunikasjon ikke er tilgjengelig This graphic shows the energetic particles entering the D-region of the ionosphere. SWPC forecasters use this product to show where the energetic particles are entering and to give a visual to what is currently happening here at Earth. The red that can be seen at the poles is where the energetic particles enter and where airliners and spacecraft, should try to avoid.
79 Romvær: Hvorfor bry oss? Samfunnet mer avhengig av følsom teknologi nå enn før. Den raskest voksende sektor innen kommunikasjon er satellittbasert: Broadcast TV/Radio, Langdistanse telefoni, mobiltelefoni, personsøkere Internet, finans-transaksjoner 250 million ++ brukere av GPS Forandring i teknologi mer følsom payload komponenter med høy prestasjonsevne lette og lavkost komponenter Mennesker i rommet Flere og lengere ferder Romværvarsling vil bli viktig for vårt samfunn i fremtiden Skader: Estimeres til ca 1 milliard NOK per år (satellitter, kraftnett, communikasjon) En NASA-støttet workshop arrangert av amerikanske National Academy of Sciences, evaluerte hvor sårbare vi er hvis samfunnskritiske installasjoner blir slått ut av en ekstrem elektromagnetisk storm. Kostnadene kan komme opp i flere billioner (1000 milliarder) USD Kan ta 4-10 år å reparere skadene 79
80 Ny bok om Sola CD - inkludert Engelsk utgave kommer i desember
Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012
Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012 Generelt Møtet ble holdt i samarbeid med TEKNA (www.tekna.no) i auditorium R2 i Realfagbygget på NTNU. Det var 75 personer til stede, hvorav 40 var TAF-medlemmer.
DetaljerESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs
ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 90 min Lære hvordan magnetfelt oppfører seg Lære om magnetfelt på andre planeter og himmellegemer
DetaljerSolaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB
Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Solen - ytre lag Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus:
DetaljerNordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS
Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Introduksjon til vekselvirkningen mellom sola og jorda Innledning Nordlyset over
DetaljerÅ modellere fremtidens klima
Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerStråling fra rommet. 10. November 2006
Stråling fra rommet 10. November 2006 Tema Stråling fra Solen og andre himmellegemer. Hvilke deler av strålingen slipper gjennom atmosfæren? Eksempler på informasjon som kan leses fra strålingen, bl.a.
DetaljerStråling - Nordlys. 10. November 2006
Stråling - Nordlys 10. November 2006 Dagens hovedtema Nordlys Ioniserende stråling Elektromagnetisk stråling fra rommet Lunsj kl. 1200-1300 i kantinen på Høyteknologisenteret Nordlys Hva er nordlys, hvor
DetaljerBidrar Sola til klimaendringer?
Bidrar Sola til klimaendringer? 1 Vi lever i atmosfæren til en variable stjerne EIT He II 304 Å 55 timer 2 Vi bombarderes av stråling, partikler og magnetfelt 3 Protonskurer påvirker ozonmengden (ved 0.5
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerArctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.
Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til
DetaljerPublication list for Pål Brekke
Publication list for Pål Brekke Number of articles: Refereed Journals [46], Proceeding papers [74], Popular Science [42]. Books (9), Documentaries (4) 2014 Documentaries: The Northern Lights - From the
DetaljerSunspotter. Klasseromressurs for skoleelever
Sunspotter Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne aktiviteten følger med Romkofferten fra NAROM og forklarer bruken av Sunspotter. Instrumentet kan brukes av alle, enten bare til å
DetaljerSola og solstormer. Klasseromressurs for skoleelever
Sola og solstormer Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten I denne aktiviteten finner dere informasjon om sola og stråling som oppstår på grunn av solstormer. I de påfølgende aktivitetene
DetaljerRomfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson
Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva
DetaljerKosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131
Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet
DetaljerDet dynamiske nordlyset: Kva fortel det om jorda sin vekselverknad med det nære verdsrommet?
UNIVERSITY OF BERGEN Department of Physics and Technology Det dynamiske nordlyset: Kva fortel det om jorda sin vekselverknad med det nære verdsrommet? B. K. Humberset 1,2 (beate.humberset@ift.), J. W.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerHvor kommer magnetarstråling fra?
Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner
DetaljerBreinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS
Breinosa verdens beste utsiktspunkt mot polarhimmelen? Margit Dyrland Post. Doc. Avd. for arktisk geofysikk, UNIS Oversikt En liten introduksjon til romfysikk Litt om historien til nordlysforskning på
DetaljerStrålenes verden! Navn: Klasse:
Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut
DetaljerEKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi
DetaljerArktiske værfenomener
Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi
Detaljer2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerIPCC, From emissions to climate change
IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period
DetaljerKlima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Disposisjon Enkle fakta om relevante klimaprosesser Store variasjoner fra år til år, fra dekade
DetaljerVår unike jordklode klasse 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Vår unike jordklode 5.-7. klasse 60 minutter Vår unike jordklode er et skoleprogram der jordkloden er i fokus. Vi starter med å se filmen «Vårt levende klima», som
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerHva hvis? Jorden sluttet å rotere
Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.
DetaljerKlimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære og geologi, tidevann
DetaljerKlima, is og forskerfeil
Klima, is og forskerfeil Per Jan Langerud pjl Eget forlag Innhold 0 Forord...5 1 Sola, atmosfæren og drivhuseffekten...7 Jordens atmosfære...9 Drivhuseffekten...11 Absorpsjonsdiagrammet...14 2 CO 2 -kretsløpet...23
DetaljerNewton Realfagsenter Nannestad. Versjon: KAN/2009-02-20
Versjon: KAN/2009-02-20 1. Raketter, romturisme og verdens kappløp 2. Teleskoper 3. Stellarium 4. Jorden THE NEWTON TEAM Kjell Arnt Nystøl (Kjemi) Theresa Myran (Biokjemi) Runar Andreassen (Biologi) Andreas
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
DetaljerKlimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet. Bo Andersen Norsk Romsenter
Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet Bo Andersen Norsk Romsenter Forskning, tro og sannhet sett i sammenheng med klimadebatten Tror dere på klimaforandringer og er det sant at de er menneskeskapte?
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerPlanetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur
Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette
DetaljerKunnskapen om klima. Forklart gjennom vær- og klimamodeller
Kunnskapen om klima Forklart gjennom vær- og klimamodeller @RasmusBenestad 1. Er det en påviselig endring i klimaparameterne er et resultat av menneskelig aktivitet? 2. Er det endring av klima primært
DetaljerQuiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet
The global energy balance Høsten 2015 2.1 Planetary emission temperature 2.2 The atmospheric absorption spectrum 2.3 The greenhouse effect Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om solarkonstanten? a) På jorda er
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
DetaljerKan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerMission Control- we have a problem
Mission Control- we have a problem Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten I denne aktiviteten, som er en del av et større, tverrfaglig prosjekt som kan brukes i forbindelse med Andøya Mission
DetaljerESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole
ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole Magnetfelt og elektromagneter Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 60 min I denne oppgaven skal elevene lære om magnetiske
DetaljerSkogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet
Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til
DetaljerDe vikcgste punktene i dag:
07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne
DetaljerBærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse
Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og
DetaljerKlimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerGlobal oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
DetaljerEn reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerSammenheng mellom CO 2 og temperatur.
Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Odd Vaage, forsker Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) I kommentarer til innlegg om klimaet i forskning.no er det reist spørsmål om sammenhengen mellom CO 2 og
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerGlobal temperatur og veksten i CO2-utslipp
1 http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/240353/print Global temperatur og veksten i CO2-utslipp Hvorfor går ikke den globale temperaturen opp når CO2-konsentrasjonen går svært markant opp over en
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper 1 p for sola 1 p
DetaljerHavets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerKlimaforandringer gennem jordens historie hvad er et normalt klima?
Klimaforandringer gennem jordens historie hvad er et normalt klima? Centre for Past Climate Studies Institut for Geoscience, Aarhus Universitet Global atmosphere temperature, 1880-2011 CO 2 i atmosfæren
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull HR-diagram: Logaritmisk skala for både L og T (Ikke glem at temperaturen øker mot venstre.) Karbondetonasjon vs. kjernekollaps Fusjon
DetaljerKlima: Den egentlige historien
1 2 Klima: Den egentlige historien 1. Klimaet på jorden er i ferd med å endre seg 2. Grunnen er en blanding av naturlige og menneskeskapte årsaker 3. Vi kan fortsatt gjøre noe med det hvis vi vil 4. Konsekvensene
DetaljerICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011
ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerESERO AKTIVITET Klassetrinn grunnskolen
ESERO AKTIVITET Klassetrinn grunnskolen Utforsk fremmede verdener Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 75 min Elevene vil lære at eksoplaneter og stjernene deres
DetaljerSvarte hull kaster lys over galaksedannelse
Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Et par viktige detaljer fra sist Asteroider: 100 års forvarsel Baner kan regnes ut Kometer: 1-5 års forvarsel Kommer fra det ytre solsystemet
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten
DetaljerEuropas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter
Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Hvordan er Universet dannet og hva er dets skjebne? Hvilke lover styrer de forskjellige skalaene? Hvorfor og hvordan utviklet universet
DetaljerCO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer
CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer
DetaljerESERO AKTIVITET Grunnskole
ESERO AKTIVITET Grunnskole Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 135 min Solsystemet vårt består av 8 planeter som går i bane rundt sola vår Jorda går rundt sola
DetaljerRigg Posisjonering i nordområdene
Rigg Posisjonering i nordområdene HMS utfordringer i nordområdene 24.-25.Mars 2014 Classification: Internal Statoil Rigg Posisjonering 2 Classification: Internal Hvem er vi? EXP EE GOP GRP Verifiserer
Detaljer1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se
Ison (video) --- Noen kommentarer 1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se http://www.verdensrommet.org 6. nov 2013, den har
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2
ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje
DetaljerHva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det
Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)
DetaljerFortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene
Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene Nalan Koç Norwegian Polar Institute Globalt midlet overflatetemperatur (IPCC, 2001) Utledet overflate-temperatur for nordlige halvkule
DetaljerKarbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning
Karbonbudsjetter og klimamål Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Hovedbudskap 1. Hvordan klimasystemet virker, kombinert med politisk vedtatte temperaturmål, innebærer et
DetaljerEr klimakrisen avlyst??
Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 15. novemer 2017 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerModul nr Verdensrommet
Modul nr. 1231 Verdensrommet Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1231 Newton håndbok - Verdensrommet Side 2 Kort om denne modulen Elevene lærer om verdensrommet, tilpasset læreplanmålene for de
Detaljerplanlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene
A-plan Uker Tema Kompetansemål Kriterier 8 Nysgjerrig per-prosjekt 5 (vår) Undersøkelse av naturområde blomster Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage
DetaljerObligatorisk oppgave 1
Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er
DetaljerBlikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og
DetaljerA-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann
A-plan Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann 3 Undersøkelse av frø planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerLørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger
DetaljerRomrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer
Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no 1 Den norske romfamilien
Detaljer