til fsrste del ov den reviderte utgove (de fgrste 152 sider).

Transkript

1 FORORD til fsrste del ov den reviderte utgove (de fgrste 152 sider). Et forelesningskompendium i fiellsprengningsteknikk er i vôre doger megef vonskelig 6 holde vedlike. Betydelige endringer skier sð hurtig ot meget som skrives blir foreldet i lgpet ov kort tid. Det gielder bôde de grunnleggende prinsippene og selve orbeidsteknikken, men likevel mest den siste. Den delen ov kompendiet om sprengningsorbeider, som hondler om sprengmidlene, selve sprengningsmekonikken, boring i fiell og sprengning i ôpen skiæring og itunneler, utgis derfor nå irevidert form, Det er meningen å komme etter med resten i nær fremf id. Trondheim, november l9ó5.

2 -75 - ZZ4O. Boring i fjell Boreteknikkens betydning for fjellsprengningen. Boring i fjell ved sprengningsarbeider skal gjpre det rnulig å plassere og fo dele sprengstoffet i tjellet, slik at sprengningen gir det best rnulige resultat, rned hensyn til kvanturn av utsprengt masse, til fragrnentering av trì.assen, til plassering av rnassene etter sprengningen og til karakteten av det fjellet sorn skal stå igjen. Jo bedre boreredskapen og borernetodene blir, dess friere står rnan til å bore nettopp slik at det optirnale resultat nås. En sterk effektiviseríng av boringen påvirker derfor effektiviteten av det sarnlede sprengningsarbeid både ved at boringen i seg selv blir billigere, og ved at sprengningen kan gjpres rnere effektiv. Nettopp en slik effektivisering av boreteknikken er det sorn er foregått ide siste årtier. For en år sidenvar her i landet håndboring ennå det vanlige. Volurnet av borhullet kunne da dreie seg om O, I til 0, l'5 drn3 pr. arbeidet tirne. Med de redskaper og de rnetoder sorn idag brukes ved de fleste stgrre tunnelanlegg i landet er det utborede volurn pr. arbeidet tirne sikkert to-tre hundre ganger så stort, og i enkelte spesialtilfeller er en ved sbrengningsarbeid i dagen kornrnet opp i drn3 utboret volurn pr. arbeidet tirne. zz4z. Forskìellige rnetoder for fjellboring. Boring av hull i fjell kan gjpres, og blir giort, på to vesensforskjellige rnåter, - ved dreieboring, hvorved fjellet i bunnen av borhullet slipes eller rives lps ved en roterende borkrone soñr pres6es ned rnot fjellet rned stprre eller rnindre kraft, og ved slagboring eller g!fl!@þg, hvor fjellet etter hvert knuses ved hyppig gjentatte kraftige slag eller stpt av en hård egg rnot bunnen av hullet. I begge tilfeller danner de lgsrevne fjellpartiklene et rrborrneltl sorn kontinuerlig rnå fjernes, orn boringen skal kunne fortsette. Det gjpres sorn regel rned en klaftig spyling rned vann eller luft"

3 ".--!*r= o) ggri s_ye_d_'.!rp, s_e!_"r_'lyise_-_preieþ_rl s. ved dreieboring kon det legges hovedvekt enten pô sliping eller po en mere voldsom oppriving ov fiellet. I fprste tilfelle bores det gierne med ef rpr som roterer meget hurtig med tusener ov omdreininger pr. minutt, og som longs sin nedre kont fgrer med seg meget horde slipemidler, f.eks. smô kuler ov diomont eller onnet ekstro hordt moteriole' Rgret presses ned mot bunnen ov hullet under rofosionen, men gierne med forholdsvis moderot kroft, noen hundre kp trykk. Rgref trenger ned ifiellet, og det skieres lgs en kierne som blir stôende igien inni rgrel og kon tos opp. Metoden brukes idog fgrst og fremst ved undersgkelsesboring,menogsô for boring ov stgrre hull. 5ærlig er det vertikole siokter ifiellet, med diometer opp til to - tre meter som bores ut pô denne môten, uten sprengning. I visse fiellorter og under visse forhold kon siokten ved sllk boring bl i billigere enn ved sprengning. Det er dessuten en stor fordel ot mon som regel kon fô en siokt med hele, glotte vegger og forutsotte dimensioner. Til boring ov hull for sprenglodninger i fiell ble dreieboring brukt ved flere store tunnelonlegg omkring ôrhundreskiftet, bl.o. ved Groveholstunnelen pô Bergensbonen. Her vor det "rive"-prinsippet som lô til grunn. Et borhode med skorpe egger ble presset mot fiellet med stor kroft, f.eks. 15 tonn, og somtidig dreiet rundt med liten hostighet, mindre enn l0 omdreininger pr. minutt. Eggene skor og brgt do fiellet i stykker. For sprengningsformôl er denne metoden visstnok lite brukt idog, men for sioktboring uten sprengning brukes den en del, og i gkende utstrekning. De stodige forbedringer i moteriolene for borkronene gigr metoden mere og mere effektiv. Def fins idog en rekke typer ov borkroner, meget komplisert sommensott ov monge individuelle "tonnhiulliknende" skiær med skorpe og horde tenner, som roterer bode hver for seg og somlet. Det kon bores siokter med diometer pô flere mefer, Jo, ogsô horisontole tunneler med sirkulært tverrsnitt kon bores ut pô denne môten. Metoden hor neppe vert brukt for slike formôl istprre utstrekning i norsk onleggsdrift endo, men en bgr være oppmerksom pô ot den meget vel kon bli oktuell.

4 77_ b) Þgr'' s_ysd_llc'jls_-_s-l_os:_".!ler_rr9jþsrbg. Det kon vel ontos ot boring ved knusing er den eldste fiellboremetoden. Den hor sikkert i en eller onnen form vært brukt fro meget gommel tid" og den er fremdeles proktisk tolt enerôdende i vór onleggsdrift, men utformingen ov metoden hor endret seg rodikolt, og er sfodig isterk utvikling. Hôndboringen. slik den ble brukl ved r:lie onlegg her i lcndet, b<iclc ved iernbone- og veibyggingen 09 ved den fprste store kroft- og industriutbygging i ôrhundrets por fgrste decennier, vor utpreget slogboring, I borhullet sto ef bor som vist i Fig.?"242 o. 5ø'11 A-'4 Det vor en sekskqntet msssiv stôlstong, oftest med tverrmôl 3/4", som i den erie enden vor smidd ut tíl et meiselformet skicer med svokt buet egg. Eggvinkelen vor oftest omkring 90$, noe mindre for blgtere fiell og større for hordere. Riktig eggvinkel vor meget A- viktig. Smiingen og herdingen ov skiæret vor en ov ngkkeloperosionene i hele sprengningsorbeidet. En mindre god borsmed ble derfor sielden gommel pó et onlegg. Fi o. Boret ble holdt med hônden og slôtt med en feisel med vekt fro 2 til 4kg. For hverl slog môtte boret lgftes litf og snues, så eggen for hver gong troff nytt fiell, ellers ville den bore skiære seg ned i en sliss og ikke komme videre. Bormelet môtte fiernes ved ot mon fro tid til onnen slo vonn ihullet og "pumpet,,det opp med en ki"pp. Borhu I lene kunne vere vertikolt nedodrettet (sfendere), horisontole ("liggere", ogsô kolt "tgrringer" fordi en ikke kunne bruke vonn) eller skrå ("stupere,,, nedover eller "engelskmenn", oppover). Å sló engelskmenn vor et vonskelig og tungì orbeid, en brukte ô feste feiselskoftet med en rem om hôndleddet. Moskinboring, slik den foregôr pô vôre onlegg idog, er ogsô proktisk tolt uten unntok slogboring, i prinsipp det somme som håndboring. lstedenfor feiselen hor mon et trykkluftdrevet stempel som slôr mot enden ov borstongen, og moskinen sprger for ot

5 ri _78_ -?F-r boret for hvert slog dreies til ny stilling. Moskinen formidler ogsö fierning ov bormelet, ved spyling med vonn eller luft. Borstôlet nrð derfor vere hult. Siden denne formen for slogboring er sö dominerende i onleggsdriften,skol vi i senere ovsnitt bore behondle den. Her skol vi imidlertid fgrst kort nevne et por ondre, mere sieldne typer ov boring, hvor prinsippet ved inntrerpningen, knusning ov fiellet med en morkert egg, er del somme som ved slogboringen. Den fgrste ov disse er den sôkolte "stptboringen", korokterisert ved ot boret stgles frem mot bunnen ov borhullet ved hvert sfempelslog. Boret sitter nemlig fost i bormoskinens stempel og fglger dets bevegelse frem og tilboke. Det blir do en longt stgrre mosse som beveges for hverf stgt ennved slogboringen. Antoll stpt pr. minutt nrô do noturlig bli mindre, konskie omkring 500, istedenfor et slogìoll pô 2000 t l 5000 pr. mirutt vedvonligslogboring. Detgiprothvertslogmôveretyngre forógisomme effekt, ogot vekten ov bor og bormoskin blir stor. Dette er nok en viktig örsok til ot stgtboringen er lite brukt idog, tross i ot stptboremoskinen erenldere i sin konstruksion og virkemûte enn s logboremoskinen. Stgtboremoskinen vor den fgrste type fiellboremoskin som ble bukt med suksess. Det vor ved Mont Cenis-tunnelen fo co.l00 ðr siden. Siden vor denne moskintypen meget brukt inntil en ti - femten ôr inn i dette ôrhundre. Drivkroften hor for det meste vcert trykkluft, men ogsö trykkvonn, domp eller elektrisitet hor vert brukt. Det siste vor minsf vellykket. I dog brukes stgtboremoskiner bore i visse spesioltilfeller, hvor veklen qv moskinen ikke er noe vesentlig problem, fordi den brukes fost montert, f.eks. pô en stor beltetroktor for huk istore skieringer, eller pô store boreforfgyer, ved undervonnsboring. Pô grunn ov den store oksiolbevegelse ov boret ved hvert stft hor det ikke sö lett for å sette seg fosr i sterkt sleppet fiell som det neslen stillestöende boret under slogboring. Delte er en stor fordel ved undervonnsboring, hvor det er ekstro vonskelig ö ho kontroll med hvo som skier ved borspissen.

6 -79-.Sntll a - a Fis b. Fig b viser "Den Meyerske ststboremoskin'r, som vel i sin tid vor den mest brukte. Fig.2242 c viser en noe onnen utforming, "lngersolls pulsoformoskin", hvor sleiden pô bormoskinen vor slgyfef, og luffen ble fprt direkte fro kompressorens to sylindre til de fo sider ov T:t'"t i bormoskin- En onnen, meget enkel og sikkert meget gommel form for stptboring er lineboring. Prinsippet er vist i Fig. Fis.2242 c d. Et tungi lodd, longt og smolt, henger i ensnor og heises opp og slippes ned i borhullet. Nedre ende ov loddef hor et meiselskier, ofte ov nikkelstô1. Hverf follov loddet gir berydelig knusning ov fiell i

7 slô fiellet istykker med en "rock-breoker", en "meisel" ov hordt stôl som veiersine ti til tredve tonn, og som giennom en eller onnen form for fgring slippes ned po fiellet. Effektiviteten ov metoden ovhenger meget ov ot "fgringent'er hensiktsmessig formet. Den ondre metoden som skol nevnes, minner en del om den ttfyrhouer', Lineboring. (Churn Drill) bunnen ov hullet. lkke desto mindre er boremetoden relotivf longsom. Den brukes dog en del til boring ov dype vertikole hull, f.eks. ved boring etter vonn, og den brukes ogsô undertiden ved boring for f iellsprengning. c ) f ie_[þ ytj g_u_t_e -:p_lelgj!s Selv om vi i dette ovsnittet egentlig behondler penetrosion ov fiellet ved boring, er det noturlig i somme forbíndelse ogsô ô nevne et por metoder for bryìing ov fiell uten boring og sprengning, særlig do onologe metoder ogsô delvis brukes ved boring for sprengning. Fgrst skol nevnes en metode som likner lineboring, og som brukes meget ved bryting ov fiell undervonns. Vonlig boring og sprengning under vonn kon nemlig folle temmelig kostbort, serlig hvis fiellet er sterkt oppsprukket, eller po ondre môter vonskelig. Det finnes do ofte lgnnsomt direkte ô metoden som ble brukt ved fierlbryting igommel tid. Den besto grovt sogt i of mon fgrsl hetef fiellef sterkt opp, f.eks. ved vedfyring, og deretter,kiplfe det brôtt ov ved ô slô vonn Pô. Fiellet sprokk do sð meget of en del ov det kunne brytes lgs med spettliknende redskop.

8 -81 - Selv om den moderne "iet-piercing"- metoden ikke hor helt det somme fysikolske innhold som fyrhouer-metoden, er det i begge tilfeller tole om ô utsette fiellet for sterk og mest mulig konsentrert vorme og somtidig for en vonnstrpm, Ved "iet-piercing" rettes en kroftig flomme, tidligere ov knollgoss (hydrogen og oksygen), senere ov olie og oksygen, og idet oller siste ov olie og luft, mot fiellfloten fro en dyse under trykk. Somtidig sprpytes vonn pô. Flommen får fiellet fil ô flokne ov ismôfliser, som vonnet fgrer bort. Npdvendigheten ov ð bruke oksygen, som på grunn ov Tronsporten po flosker under hgyt trykk foller kostbort, hor giort of metoden ikke hor vært meget brukt her i londef endo. Men etter ot det nô er funnet mulíg ô bruke luft isteden, kon onvendelsen tenkes ô tilto. Jet-piercing med oksygen hor i en del ór vært brukt ved gronittbruddet ved Sfgren. Ved ô fgre flommedysen frem og tilboke longs en rett linie ihorisontolplonet "skicerer" eller "brenner'mon ut en plon, vertikol sliss ifiellet, noen centimetre bred, og kon po den môten skiære ut regelmessige blokker. d) Jel-l_''_.rSits. j-'plglg igstg þgid-,_ Å bor"re vonlig fiellboring bore po iet-piercing er nok vonskelig. Men som supplement til vonlig boring brukes metoden nô med fordel ved Sydvoronger gruver ved Bigrnevonn. Ved dogbruddef der drives det med poller pô l5-20 n. hçyde. Tidligere ble boret vel 20 cm hull med lineboring. Nð er mon gôft over til fgigende: Fprst bores med en spesiell slogboremoskin,("down the hole", se ovsnitt 2245 b) et co. l7 cm hull, Deretter utvides defte hullet, spesielt den nedre del ov det, med iet-oiercing (med luft) til en bunndiometer pô noe omkring cm. Mon fôr do plossert den stprste sprengstoffmengdenved bunnen ov hullet, hvilket io er meget gnskelig, se ovsnitt Med9 n hold, 9 m hullovstond og AN-olie som sprengstoff fôr mon do en utmerket frogmentering i del fiellet det her er tole om. e) Þgtþ.rsi"_tlo_t_þ s'_o:lq'_lgd_ _ll"ll. Utstyr for vonlig fiellboring kommer til kort hvis mon forspker ð bore seg giennom et log ov lgsmosser over fiellet. Hullet i borskiæret tettes sô mon ikke kon spyle,

9 -82 og selve borhullet roser igien. Men ð skulle fierne oll lgsmosse fgr mon kon begynne ð bore er ofte en svær ekstrokostnod, og i scerlige tilfeller kon det lpnne seg ô bruke gonske kostbor redskop hvis mon kon unngô dette. lkke minst gielder dette ved undervonnsorbeider. I senere år er det utviklet brukbort reicskop for slik boring. prinsippet fremgôr ov Fig e, Det lrengs en meget krofiig moskin med ekstro stor spylekopositet. Det kreves ogsô meget kroftig rotosion, som besgrges ov en egen motor brukt med hell ved sprengning for Lindölfl Det brukes et dobbelt bor, det ytre med et rgr som borstong, med seporote borskiær. I lgsmossen gôr begge bor somtidig ned, og ffi r9ret tilloter den spylingen som trengs. Nôr begge bor er trengl et lite stykke ned í fiellet, koples det ytre boret fro og blir stôende, mens midtboret drives videre. Nór hullet er ferdig og midtboret trekkes opp, blir ytterboret stôende til hullet er lodd. ffi Fis.2242 e. po siden ov bormoskinen. Metoden ble bl,o. konolen ved Norrköping.

10 Den moderne slogboremoskinen. Som foron nevnt er det proktisk tolt utelukkende slogboremoskiner ov forsk[ellige typer og stprrelser som brukes på vôre fiellonlegg. Slogboremoskinen, t) dens oppbygging og virkemôte, ergodt og defoliert beskrevet imoskinlæren. O"n er bygget og virker pô somme mðte som en rekke ondre slående trykkluftmoskiner, som pelehommere, meiselmoskiner, elc., men hor i tillegg til de trekk som er felles for olle disse, ytterligere to víktige funksioner innbygget i konstruksionen, nemlig rotosion ov boret, og spyling med luft og/eller vonn giennom borstongen. Det er hevdet ot meget fô moskiner hor kostet sô meget i utvillingsorbeid som den moderne slogboremoskinen. Sikkert er def ot den er et roffinert resultot ov den somlede utvikling pð monge ov teknikkens felter, derov ikke minst pô moteriolteknikkens. Den er et sð viktig og vonlig verktgy ot enhver bygningsingenigr bgr kienne til dens hovedtrekk. For den som skol lede f[ellsprengning i stprre stil kon det ikke sterkt nok onbefoles ð gipre seg fortrolig med hver minste detoli i de boremoskiner som brukes, så ovgigrende er defte redskopet for vellykket drift ov et sprengningsorbeid. Studentene ianleggsdrift mô derfor (ogsô tileksomen) sette seg grundig inn i Moskinlærens beskrivelse ov denne moskinen, Hovedtrekkene i konstruksion og virkemôte skol for oversiktens skyld ogsô nevnes her, i tilknytning til Fig.2243 o. ;m""d'"-r Fi o. t'moskínlære fnr hvaninosinoenirtrrerr ô\'<h tr?ô

11 -u- Selve sloget leveres ov stemplet, med "hode" A, og "skoft" C, som beveger seg isylinderen, B, drevet ov trykkluften. Denne tilfgres ovvekslende foron og bok stemplet, oftest styrt ved hielp ov el sleidesystem, ncermere beskrevet imoskinleren, Stemplet leverer vonligvis et por tusen slog pr. minutt, mot borstongen, E, Enden ov stongen, "nokken", gierne med sekskonttverrsnitt, er stukket inn i "borhylsen", D, som donner frontportiet ov selve bormoskinen, og hvis hulltverrsnitt er tilposset borstongens. I den bokre del hor borhylsen innvendig rette rifler porollelle med moskinoksen, og stempelskoftet, C, hor tilsvorende rifler. Fglgen er ot under stempleis bevegelse frem og tilboke kon sìemplet, borhylsen og borstongen ikke vr seg i forhold til hverondre, de mö fglge hverondre i enhver rofos ionsbevege lse. Ved hielp ov "riflestongen", M, hvis spirolformede rifler nettopp posser inn i tilsvorende rifler i en utboring i bokre del ov stemplet, tvinges no bode stemplet, borhylsen og borstongen til ô rofere en viss vinkel for hvert slog slemplet gi9r. Riflestongen ender nemlig bokerst i et "sperrehode". Ved hielp ov poler, eller "spörr" som det heter pô svensk, hindres f.eks. riflestongen i ô rotere til venstre nôr stemplet gör bokover. Fglgen blir ot stempel, borhylse og borstong olle môgigre en tilsvorende dreining til hgyre. Hvis riflestongen er fri til ô rotere imotsotf retning, vil den ikke pve noen tvong pô stemplet nôr dette slôr fremover, det fôr derfor ingen rotosion under denne delen ov bevegelsen. Arrongementet kon ogsô være omvendt, slik ot stemplef roterer nôr det slôr fremover istedenfor nôr det gôr tílboke. Slik "orbeidslogsrotosion" onfos ô vcere den kroftigste. Flere moskintyper hor "omkostbor" rotosion. Etter dette systemet fglger rotosionen oltsô outomof isk stempelbevegelsen. Det er enkelt og greit, men ivisse tilfeller, ved vonskelig fiellog stprre moskiner, kon del være en fordel å kunne voriere rotosionen uovhengíg ov sloget. Selve slogenergien reduseres selvsogt ogsô noe når den ogso skol brukes til rotosionen. Et eksempel pô uovhengig rotosion er vist pö Fig. l82l d, Blod 30 i Moskinleren. Bormelet som donnes i borhullet mô kontinuerlig f[ernes, ellers stopper det hele snort opp. Mon kon blôse med trykkluft eller spyle med vonn, eller gipre begge deler. I tig, 2243 o sees blôsergret merket "P". Det går fro inntoket bokersf pô moskinen giennom

12 _85_ senterhull i riflestong og stempel helt inn i borstongen, som ogsô er hul. Utblôsingen skier i borskiæret. Skol det brukes vonn, ligger vonnrgret gierne inni luftrgret, Luftspyling er vonlig i fri luft og vonnspyling mest under dog, hvor del tprre steinstpvet kon være helseforlig (silikose). Vonnspyling fierner dog ikke enhver fore i sô henseende. Ved meget store moskiner blir stpvmengden også ifriluft sô stor ot mon mô dekke toppen ov borhullet og suge opp støvet i en beholder, sô det ikke fôr gå ut i luffen, Bornokkens endeflote mô være ngyoktig loddrett på boroksen. Er den skiev, kon stempelsloget gi store ekstropökienninger både i bormoskinens forskiellige deler og i borstongen, sô deres levetid nedsettes og boreeffekten lìkeså. Like foron borhylsen er der en "krove", "Q", pô borstongen. Den st9ter mot enden ov borhylsen og hindrer ot borstongen fglger stemplet bokover i moskinen for hvert slog. Bôde kroven og endeflotene po borhylsen må ogso være npyoktig riktige, likesô lengden ov selve bornokken fro kroven til enden, ellers fôr mon sterkt økt sl tosie og nedsott effekf, Det fins ogsð moskiner som brukes uten krove pö boret, men det mð do inni moskinen vcere en "mellomblokk" (Fi b) som hindrer borstongen iå fplge stemplet bokover. Noenlunde etter disse Mellonblock, Observero, oll den grövre delen skoll voro vönd Borr Borrhylso mol borrnocken I hovedliniene er de fleste slogboremoskiner som brukes idog bygget, men _l I der er et utoll ov voriosioner i detol[er mellom de forskiellige typer og fobrikoter. Det er ofte meget vonskelig ð ovgigre Fis b. hvilken moskin som ihvert tilfelle er den beste. Prgveboring idet oktuelle fiell kon ofte gi en rettesnor, men en bgr vere klor over of en noturlig konservotisrne hos borerne offe kon 9[pre seg gieldende en tid, rér en ny type skol prpves.

13 -8ó- Vedlikeholdet ov boremoskinene er en megef viktig sok. Visse deler mô ngdvendigvis slites otskillig sferkere enn ondre, og mô skiftes ut med mellomrom. Regelmessig etfersyn ov moskinene, med rengipring, smpring og ngdvendig deleskifting er derfor obsolutt pôkrevef. Ved volg ov moskinfobrikot bgr en ikke minst to hensyn til hvilke gorontier en fôr for rosk og ngyoktig levering ov deler. Å b.k" moskiner ov monge typer gigr det urimelig dyrt ð holde forsvorlig deleloger. Fornyelse ov moskiner ved utskifting ov deler bpr ikke drives for longt. Nye deler posser gierne ikke perfekt f l litt slitte eldre deler, og prisene på deler er ofte sö hpye ot det ikke lgnner seg ô vente for lenge med ô kossere hele moskinen. ldet hele er slitosien pô slogboremoskiner só svcer pô onleggene vôre ot de regnskopsmessig oftest onsees som forbruksvorer, ikke som vorig ufstyr. - [ stgrrelsen ov moskinene vorierer ogsð overmôte meget, bôde med hensyn til slogeffekt og fil vekt, hvilket er de to foktorer mon fgrst og fremst vurderer stprrelsen etler. Vekfen teller io meget nôr det gielder hôndtering og montering ov en moskin. Den kon voriere rro 6-7 kg til mere enn 100 kg pr. moskin. De boremoskiner som er vonlige pô vôre stprre fiellonlegg, veíer for det meste meilom lg - 20 k9 og ó0-70 kg. stempeldiometeren ervonligvis mellom 50 mm og r20 mm og sloglengden mellom 50 mm og 70 mm. Slogfollet ligger for det meste mellom 2000 og 2500 pr. minutt. Ef meget viktig punkt ved vurdering ov moskínsfprrelse er moskínens luftforbruk. I hvert foll de bedre moskinprodusenfer gir politelige oppgover om dette, men det mô huskes ot fobrikkene bore kon uttore seg om moskinen som ny, og ot ruftbehovet pker med slitos[en. For nye moskiner ov de nevnte stprrelser kon trykkluftbehovet pr. moskin voriere fro omkring ^3/^întil omkring 12 m3/^in, forutsoft ot luffen leveres med ó otm. overfrykk, men môles ved normolt ofmosferetrykk.

14 Borstô let. o) llgtj!{r_e _e _þ_r!ql. Ved hôndboring bruktes mossive, olresl 3/4" stôlslenger med meiselskiær, som beskrevet iovsnitt 2242, b) (Fig,2242 o). Ogsô ved moskinboring bruktes stenger ov vonlig kullsloffstô1, i enden smidd ut til et skier, som regel med to eller tre kryssende egger, som skiemotisk ontydet i Fig o. Stongtverrsnittet vor gierne 7/8" ellet l" sekskont, hult, og vonlig skicerdiometer Meiscrskjær Krysskjær. stjcrneskiær. vor omkring I +" t l 13/4". OOæ Et skicer ble slgvt efter gonske kort boring, oftest bore 25 til 50 cm. Et nytt bor môtte sô setfes inn. Nð vor det sl tte boret Fi a. ollerede noe redusert i diometer fgr det ble skiftet ut, oltsô môtfe det brukes et mindre skiær po det,neste boret. "Diometerminskingen" kunne vere gonske slor, co. 1/8" lor hver borskifting vor ikke uvonlíg. Ved en hulldybde æ 3. betydde def ot diometeren ved bunnen ov hullet kunne bli mm mindre enn ved toppen, og hulltverrsniftet ved bunnen bore co. 30 o/o ov topptverrsnittet. Siden det io er bunnlodningen som er ovgigrende, betydde dette ot mon ved 3 m hulldybde kunne bore ut omtrenf dobbelt sô sfort hullvolum som det mon fikk nytfe ov, og ved dypere hull otskillig mere. Hertil kom ot ny kvessing og herding ov borene, selv om den gikk moskinelt, vor en gonske kostbor operosion, og ot det ô tronsportere flere hundre borstenger, tilsommen konskie to-tre tonn, og ordne dem i riktige borserier for hver solve, utgiorde et betydelig tillegg til orbeidsmengden ved for eksempel en tunneldrift. Mot slutten ov tredveôrene begynte mon ogsð her i londet i noen grod ô bruke lgse borkroner ("detochoble b ts"), hvilket sporte en stor del ov tronsporten. Forbindelse mellom krone og stong ble efter hvert bôde noenlunde holdbor, og proktisk. At skiærene ble loget ov legert stô1, sô de sto betydelig lenger under boringen enn fgr, og likevel vor so billige ot mon ofte lot dem gô i sfeinhougen når de vor slitt, istedenfor

15 -88- ô kvesse dem, fgrte til otskillig orbeidsbesporing. b)is _dl'sjg!.t_h:!_'lggsþ:_l'_"_d_r_ej:et-qbiçr, Den virkelig rodikole forbedring i f[ellboringen vor imidlertíd den som kom med hordmetollbqrene. Utviklingen ov disse begynte qllerede tidlig i tredveôrene, scerl ig itysklond, men giennomhuddet kom fgrsf i sisle holvdel ov fgrtiôrene, med svenskene i spissen for utviklingen. HordmeÌollet vor i hvert foll opprinnelig pulverisert melollisk wolfrqm sintref sommen med kullefoff. Tilfpyelse qv kobolt forbedret seigheten. I lgpef ov de sisfetyve örene er kvolifeten stodig blitt bedre. Hordmetollet settes inn i borskicerene som vist skiemotisk I Fig,22lA b, og festes ved en ort lodding. Det brukes nå i qlle de vonlige former ov skier lfig o), men det vor i rene meíselskiær,smidd Fîs c, \ Denneformforfiellbor, iforbindelsemedknemotermoskinen(seovsnitt 2245 o), dqnnet ef lett boreutstyr som i monge ôr vor proktisk tolf eneródende pô onleggene bðde i Norge og Sverige, qg elter hvert ble brukt i morge deler qv verden. Slikt utstyr er ontogelig endo det som brukes mest her I londet.

16 -89- Borstenger som den i Fig c leveres i flere stondord borserier, hvorov to med lengder gkende i trinn pô 80 cm fro 0,8 m fil 6,4 m i den ene serien og til 9ró m iden ondre. Diometerminskingen fro trinn til trinn er bore I mm, hvilket iet tre meter dypt hull bore gir en pkning ov hullvolumet po vel l0 o/o utover det som svorer til bunnoreolet, mot 100 % ved kullstoffstô1. Allerede detfe er en betydelig fordel. Men viktigere er det ot hordmetollskiæret kon bore gonger sô longt som skiær ov kullstoff- eller legeringsstå1, fgr det behgver ô kvesses. Selve kvessingen skier ved sliping isiedenfor ved smiing, og er derfor en megeì enklere operosion enn fgr. Pô den onnen side er krovet til npyoktighet i slipingen blitt meget skorpt, og en slurvet sliper er neppe mere populer pô plossen enn en dôrlig smed vor fgr. I tig.2244 d er vist endel stgrrelser som mô v@re helt riktige: Diometer D, D = skiærdiometer R = skierrodius -l I h I ß skiærrodius, R, eggvinkel, p, slippvinkel, 4, og eggbredden, se Fig. 224b, b = skierbredde h = skierhgyde ø = slippvinkel p = eggvinkel Slipingen bgr gigres med det spesielle utstyr som leveres for dette. (Se.f.eks. Fis. 224 e). Fis.2244 d. Hver gong det slipes, forsvinner noe ov hordmetollet, og til slutt er det for lite igien, boret er utslitt. Bôde skiær og stong blir do oftest kossert. Det går nok ô sette nytt hordmetoll i somme stong, men dette vil vonligvis være nær utmottingsbrudd rrcr hordmetollet er utbrukt. Setter mon inn nytt skiær, bgr stongen vormbehondles forô fô utievnef en del ov spenningen i den, og lgnnsomheten kon være tvilsom. Dessuten hender det ikke sô sielden ol stongen ryker endog fgr hordmefollet er utbrukt, Spesielt kon nokkebrudd undertiden være noksô hyppige.

17 -90- Môlt i pris pr. kg stôl er hordmefol I borene overmåte kostbore, prisen for en borstong som beskrevet yorierer fro co. kr. 100 pr. stong for de kortesle til co. kr. 240 pr. stong for de lengsfe. Det blir fro co. 40 til knopt kr. l0 pr. kg. Men sô kon en ogsô med en slik stong bore en 100 m borhull i middels borbort fiell. Dette gir en borstôlpris pr. lm borhull, pr. "bormeter", po mellom en og holvonnen krone, og def er ikke dyri. Disse tollene mð imidlertid bore oppfottes som eksempler som viser Fis.2244 e. en vonlig stgrrelsesorden. Det kon forekomme meget drostiske owik fro det ordinere, ienkelte tilfeller kon boret være kossobelt etter en 25 bormeter, og i ondre kon det vcere fullt brukbort etter bormeter, og undertiden endo lenger' Dette er foktisk etf ov de omrôder hvor fiellet kon gi de stprste, og oftest hgyst ubehogelige overroskelser. Det er et forskningsmôl ov betydning ô finne Porometre for fiellets slitosieegenskoper som kon môles pô forhônd, imorken eller helst i loborotorier, sô mon kon vite hvo som kon ventes. c) p_r_o r_e19_og.l9 g91e bg!g!l. Det lefle boreutstyret bosert po helstongstôl med meiselsk[er hodde og hor sitf store forlrinn nettopp idet ó være lett, så en monn uten vonskeligrlret kon bcere frem, stille opp og drive det hele. Men deri ligger også dette utsfyrets begrensning. Det er vonskelig ô gö til vesentlig grovere og lengere stenger mèd stgrre hulldiometre. Det siste krever sfprre og dermed tyngre bormoskiner, og forenes ikke so lett med meiselskice'r.

18 -91 - Og selv om7/s" helstongbor leveres i lengder opp til 916 m, sô er de do ikke lenger sð letfe, og slett ikke lett hôndterlige, mens de somtidig er vel smekre for effektiv boring i slike lengder. Dei lette borutstyret, som giennom det meste ov 1950-ôrene vor omtrent enerôdende i Skondinoviq, innebor derfor en begrensning, med hensyn bode til hulldiometer og til hulldybde, som i virkeligheteá betydde en begrensning ov mulighetene for ð tilposse sprengningsploner fil forholdene i hvert tilfelle, med full utnyfting ov fremskriftene i sprengningsteori, i loste- og tronsport-teknikk, etc.. lnteressen for gkte skiærdiometre og lengere borhull steg derfor sterkt fro siste del ov femtiôrene. Lgse skiær og skigtte borstenger hodde io i prinsipp foreliggef lenge, og de fgrste hordmetoll lgse borkroner vor i bruk i Norge en del fgr Men fgrst med det pkende behovet kom olle de monge smô detolilgsninger som giorde skigting ov borstenger, inklusive feste ov kroner og nokkestykker, til en kuront sok. Grovêre skfær og sfenger krevde stprre og tyngre bormoskiner, noe som igien forursotte lettvint og driffsikkert utstyr for fremfgring, innstilling og styring og moting ov de lunge moskinene. Dette skol drgftes i nesfe ovsnitt, Skigting ov borstenger, med den voldsomme påkienningen som disse får under boring, er et vonskelig problem. Gienging gir gierne skorpe higrner som kon bli bruddonvisninger pô grunn ov spenningskonsentrosion. Monge typer lgsninger hor vært prsvd, og, otskillige er i bruk. Skigthylser og krone med megei grunne og ovrundede gienger "repgienger", og tilsvorende stongender synes nô vonligsì. Stengene kon være seks- eller ðttekontef, eller, for de grovere dimensioner oflest runde. Stengene mô do vere utstyrf fned et "ngkkelgrep", enten et por knoster eller et ovplonert porti po to motsfôende sider. Stondord sfongdiometre gôr helt opp til 2", men 1", 1 1/4" og 1 1/2,' er vonligst. Slonglengder pô l0 fot (3r05 m) brukes meget, (en I 1/2" stong veier do co. 24 kg) med to - lre korfere lengder for tilpossing. Ogsô lengere stenger leveres.

19 -92- Av kroneformer brukes idog mest kryss-skier (tis o og Fig f, venstre bilde), og de sôkolte X-skiær (Fis s o f, hgyre bilde). De sísfe leveres mest for de grovere hull, helt opp til 8" diometer kotologfgres, mens kryss-skierene er vonlige for mindre og middels diometre, opp fil 3" eller 3 l/2". Spylingen er meget viktig for effektiv boring, og de viste kroner Fig f. hor spylehull bode sentrolt, og i vinklene mellom skicerene. Spylehull i stengene gôr helt opp til ló mm diometer fot I 1,/2" sterper Montosie og styring ov boremoskinen. o ) _19!t_e 9. _lg_qj_l1o_l lj9 Fis s. p3r5!!qgr_og! _e. go_t_e ; ch.ujtr. Jg. Boremoskinen mô holdes i riktig stilling under borirben. Det inneberer: t. Moskinens lengdeokse må folle sommen med borets, og begge mö ligge i oksen til det hullet som skol bores. 2. Ettersom boret trenger inn i fiellet nrô moskinen fglge med, den mô "motes" frem, som det vonlig kolles. 3. Motingen rno skie slikot moskinen hele tiden presser boret inn ihullet med et posse stort trykk, t'motertrykket".

20 -93- Detle er io bode enkelt og noksô selvsogt, men hvor lett det er å giennomfgre, ovhenger meget ov hvor tungt det er, det som skql holdes, og ogsó ov hvor hordt moskinen slðr. Tyngre moskiner må monteres pô en fosì fpring som kon reguleres inn i riktig stilling og som selve bormoskinen kon drives frem longs. Vonskeligheten oppstôr fordi det io som regel skol bores monge hull med hver moskin, sô moskinen mô kunne flyttes letf fro hull til hull, og fordi det skol ovvekslende bores og sprenges, só hele utstyret mô kunne fiernes helt og etterpô bringes pô ploss igien sô roskt som mulig. Dette byr på problemer selv ved boring iôpen skiering, og endo mere i en tunnel, siokt eller ondre bergrom, lde fgrste tiôrene ov moskinboringens cero vor olle moskiner klumpete og tunge, og måtte ho en fost montosie som vor temmelig besværlig ôhôndtere. Det er likevel forbousende hvilken effektivitet som kunne oppnôs ogsô med slikt utstyr, men vel ô merke med billig orbeidskroff og mye tungt slit. Etterhvert fikk mon lettere moskíner, som kunne håndteres og drives ov en monn, særlig ved boring ov nedodrettede noenlrnde vertikole hull ("stendere"). En moderne type i orbeid er vist i Fig o. Med moskinvekter pô l8-20 kg er det temmelig greit ô drive stenderboring med slike moskiner, som posser godt for helstongs bor med meiselskier. Ved de fleste orbeider er det slore flertollet ov hull enten stendere eller liggere (tilnermet horisontole hull). I tunneler er de sistnevnte dominerende. tis.2245 o. For boring ov liggere er ikke den viste

21 _94_ moskintypen sô bekvem. Det blir hordt ô holde en slik moskin f,eks. i eller over bysthpyde mot en vertikol fiellvegg. For liggerboring vor mon derfor lenge henvist til temmelig tu ngv i nte fostmonterte mosk iner, Det vor po defte purrkt knemofersystemet, som nevnt iovsnift 2244b), broëre en nesten sensosionell forbedring, Som vist i tig,2245 b, bestôr systemef iot en vonlig lett hóndboremoskin utstyres med et skrðtt ben som stpttes bokover mof skiceringsplonum eller funnelbunn, eventuelt mot et gulv i et boresrillos. Benet kon forlenges feleskopisk ved regulerbort lufttrykk isylinderen. Ved posse stort trykk fro dette skrôbenet, kombinert med vekten ov moskinen, og om pnskelig, ogsô med noe trykk med hånden, fôr mon som resultont et "motningstrykk" retfet oksiolt longs boret inn mot fiellet. Hele utstyret veier ikke mere enn en kg, og kon derfor ordinerf settes opp og flyttes ov en monn. Og nor olt er pô ploss og boringen vel i gong, kon monnen oftest godt forlote moskinen el pyeblikk, f.eks. for ô gi en hðndsrekning til en komerof. Detfe trengs særlig nor et hull skol pobegynnes. Fpr borstong-en ligoer stptt ifiellef er nemlig hele oppstillingen litt vonskelig ô holde stynpô. Def letfe helstongs meiselskiersbor og den lette knemoterutrustning posset som hönd i honske, og ble i long tid ubetinget den dominerende utrustníng for proktisk tolt olltunneldrift i Norge, og ved siden ov den hôndholdfe stenderbormoskinen ogsð for det meste ov onnen fiellsprengning i londet., At selve bormoskinen kunne vere den somme bode ved sfender- og liggerboring vor ogso en verdifull forenkling. Knemofermoskinene krevde bore lettb borestilloser, der hvor veggen vor for hgy til ô no opp fro solen, - dette vor ogsô en ov fordelene. I senere fid er det ikke desto mindre kommet ondre moskintyper og oppstillingsformer, som hor redusert knemoterdriftens betydning sterkf nôr det gielder de lirt stgrre sprengningsorbeider, både i dogen og i tunneler og ondre fiellrom. b) 5es!.1"1!_rj:ryr_l"r_þ_ri s_,_dggel. Den hôndholdte sfendermoskinen er letv nt ó to til for mindre orbeider, men for mere omfongsrike sprengningsorbeider, som det år for ôr er bl i6 stodig flere ov,

22 -95- Fis.2A5 b,

23 -96 er den ov monge grunner lite tienlig' Den fgrste og ovgiprende grunnen er ot stodig boring med hôndholdt moskin giennom lengre tid kon fpre til betydelige skoder i hender og ormer. Hertil kommer som fgr nevnt, Snsket om ð kunne bruke grovere og dypere, og til giengield ferre borhull. Flere typer ov fostmonterte fgringer for bormoskiner ved boring i dogen er utviklet i senere ôr. Et por eksempler skol nevnes: l) Den enklesìe form er en fgring som vist i Fig c, den sôkolte "Pollmoteren". Den besfår ov en long sylinder med en oppodgôende stempelstong som berer en fverrplote $ toppen. I denne er festet to longe bolter som lgper utenpô sylinderen porollelt med denne, og som barer selve bormoskiàen. Sylinderen festes til en kort bolt slôft ned i fiellel, og den kon lôses i forskiellige vinkler i vertikolplonet ved hielp ov splinter. Motingen skier ved ot stemplet trykkes nedover i sylinderen. Med dette utstyret kon det brukes stgrre og lyngre boremoskiner enn ved hôndholdt moskin. En monn kon betiene to moskiner. Sloglengden for stemplet er henimot 2 m. Fis.2245 c. 2) I Fig d er visl en moter plosserf pó en borvogn. Her fgres bormoskinen ov en trykkluftdreven kiede longs en dobbelt konoliernsbielke (Fig.2245 e).

24 -97 - Fis.2245 e Denne beres ov en vogn med tre hiul, som figuren viser. Vognen kon skyves eller trekkes pð ploss, med hônd- eller moskinkroft. Undertiden er olle hiulene svingbore om vertikole oksler, slik ot vognen kon kigres bôde frem mot stuffen og sidelengs longs denne. Flytting og ny oppstilling ov moteren gôr selvsogt her olskillig roskere enn med pollmoteren. Hertil kommer ot moteren kon svinges om sin horisontole oksel så det kon bores horisontolt eller skrått nedover under hvilken som helst vinkel og innen visse grenser ogso skrótt oppover. tis d.

25 -98-3) Et vesentlig skritt videre i retning ov lett og sikker monpvrering ov selv gonske tunge bormoskiner ser mon i Fig. 224s r (fro diplom: seeberg l9ól) og Fig. 2245gt (fro diplom: Bierkon l9ó1,). Selve moteren med bormoskinen er montert svingbort pô en Fis r. svingbor orm pô en beltetroktor. Det hele beveges og innstilles pneumofisk. Troktoren er oftest ogsö luftdrevet, og trekker i sô foll {en ngdvendige kompressor med seg. Med delte utstyr er det lett ô plossere og innstille moteren slik mon vil, selv om fielloverfloten er temmelig kupert. Det kon bores opp til 3" og til ngd 4" hull med de kroftigste bormoskiner po en slik rigg, Stempeldiometre pô f.eks. 41/2" er ikke sielden. Stgynivôet pô moskinene er gonske hgyt, og effektivt hgrselsvern for boreren er npdvendig. Spylingen ov borhullet skier mest bore med trykkluften, og stsvmossen blir sð stor of det bfr brukes en stpvsuger over borhullet, rundf borstongen. En spesiell type bormoskin som i det senere hor fôtt en del onvendelse i dogbrudd her i londet, er "down the hole',-moskinen eller senkbormqskinen.

26 -99- Som senere skol nevnes synker boringseffekten ved vonlig boring gonske sterkt nôr borstengene blir meget longe. Prinsippet for senkbormosl<inen er ot selve bormoskinen befinner seg nede i hullet, ved enden ov borstongen, og stemplet slår direkte pô borkronen. Derved unngôs energitop i stongen. Rotcìsionen, derimol, besprges oppe i dogen, og overfgres giennom borstongen og bormoskinen f il kronen. Det bores gonske grove hull med denne moskinen, 5" -,7" diometer er vonlig. Borstongen er hul, med ytre diometer ikke sô meget mindre enn hullets. Boringen drives fro et tårn monferf pô en belfegôende Fis.2245 s. "ctowler". Her er det ogsô ngdvendig med stpvsomling. c) Seell"ll _u :tyr_lo _þ-r! m _LLr_m"_LeJ.. I tunneler med stort setf horisontole hull vor som nevnl knemoterutrustningen lenge nesfen enerðdende her Î londet. Ved stprre tunneltverrsnitt ble det boret fro stilloser, gierne iflere etosier, men stodig med knemoteren stpftet skrôli mot tunnelsolen eller stillosgulvet, som i Fig,2245 b, SÌgrst og sikrest moïingstrykk fikk en selvsogt når knemoterbenet pekte retf bokover, nesfen i boroksens retning. Den situosionen hodde mon ved boring ov bunnliggere, do lô knemoterbenef nesten helt nede pô tunnelbunnen. Do kunne det imidlertid vore vonskelig ô fö godt nok feste for benet mot uievnheter i sôlen. Mon begynte ó legge en "stige", to longsgôende flottiern po kont med tverrstenger som "f rinn" imellom. Mot trinnene ststtet mon "kloen" pô enden ov knemoterbenet.

27 -t00- Do vor imîdlertid ikke skrittet longt til ô legge knemoteren i en Istigel ogsô po hgyere nivô itunnelen. Stilloset môtfe do urbygges med horisontole fverrbærere i de oktuelle hgyder. Pö dem kunne sô stigene legges. tig. 2245h viser en etosie i et Fis.2245h. stsrre boresìillos, hvor to knemotermoskiner er, logt ì stiger som ligger pö horisontole, utsvingbore bommer. Fordelene ved dette orrongement er betydelige. For det fgrste kon her en monn godt behondle to moskiner, det meste ov tiden går io moskinene uten inngripen fro boreren. Boreytelsen pr. monn pr. time gkes derved sterkt. Videre er det ôpenbort megef letlere ô bore ngyoktig når moskinene fgres pô denne måten, enn nôr de styres for hônd, som ved vonlig knemoting. Og endelig, med denne riggen er def mulig uten stgrre vonskerô bore ett eller to spesielle "grovhullll-for hversolve, hvilket kon ho sfor befydning, serlig ved mindre tunneltverrsnitt. Grovhullene bgr ogsô her bores med sv@rere borstôl og tyngre moskin enn det en godt kon bruke ved vonlig knemoterboring.

28 -lot- Ved stigemoìermetoden beholder mon for det meste den ordinere knemoterriggen som grunnelement i boreutstyref, og kon derfor bore i stige eller med hôndholdt knemoter eltersom det posser. Ved mindre orbeider kon dette være en betydelig fordel, men ved stsrre orbeider er det noturlig ô spsrre om ikke knemoterens funksion i stigen kon utsves ov en innrefning mere spesielf loget for stigemotingen. Det fsrer over til "klotremoteren". Her ligger bormoskinen fremdeles i en sfige, men motingen skier ved en enkel og liten motingsenhet som outomotiskttklotrer" fremover fro t'frinntttil tthinntt, og som reverseres og trekker boret uf igien rnr stonglengden er boret helt inn. - Fig, 2245 i viser orrongementel. Det gir stgrre frihet ivolg ov bormoskin og stong- og-skiærdimension enn stigemoteren, og gir en ikke uvesenllig pkning i effektiviteten ov boreorbeidet. Fls i. Stigeprinsippet krever imidlertid i olle tilfeller et borestillos som gipr det mulig ô legge opp sïigene i olle de posisioner som boreplonen for tunnelen krever. Et eksempel er vist i Fig.2245 i, i prinsipp deî somme stillosei som Fig.2245h er tott fro. Ved srore tunnelfverrsnitt blir det temmelig svcere konstruksioner, ikke minst fordi stilloset som regel mô ho ôpen possosie i midten for loste- og tronsporiutsìyret som mô komme inn til stuffen nor solven er skutt, Fgr skyting mô stilloset trekkes sö longt ut i tunnelen ot det ikke - - -,,-)-t

29 -102- : { _Þ + =ñ \ + { +r I J + HrdtouI.h onùdãin9 löl àójãiãg o.h tãîhniìg oy Fis. 2245i.

30 _ t03 _ skodes, og etter losting må det bringes pô ploss ved stuffen iglen. Hvis stilloset gór po skinner mô skinnegongen forlenges for hver gong; gör det pô gummihiul, mô det iusteres i riktig stilling ved stuffen. Alt dette tor verdifull tid. \ -l l*---*jr \. /: -:1 rl ' i'.'( ( Éãê-Ô- -; G> -; Fis.2245k. x) Fig k viser et borstillos brukf ov firmo Thor Furuholmen ved Brokke kroftonlegg i setesdolen, i en70 12 trnn"l. Her ble drevet med en blonding ov stigemof ing og lgse knemotermoskiner. Den tungvinte tronsporten ov borestilloset unngôr mon ved ô montere bormoskinene pô et kipretgy som under flytfing ikke er stort bredere enn tronsportvognene som ellers gór i tunnelen, og som derfor kon flyftes ut og inn_uten synderlig tidstop. pô kigretpyet monteres do gierne hydroulisk styrte svingbore ormer som uten videre kon no ï- Fjellsprengningsteknikk, konferonse i Oslo l9ó3.

31 _ 104_ over hele tunneltverrsnittel, Pð disse sitter kiedemotere som fgrer boremoskinene, Béde :losseringen og retningen ov kiedemoterne, og motingen og pôdroget p6 boremoskinene siyres hydroulisk ved hielp ov hendler, oftest somlei ved fo mongvreringsplotìformer pó vognen. Som regel hor vognen to bommer põ hver side, à.' Fis.2245 I. Et eksempel pô en slik rigg ervist i Fig (stillet til rôdighet w Betongbygg A/5, Kristionsond S). Denne riggen, som ov en eller onnen grunn benevnes en "Jumbo", ble brukt ved somme onlegg som bukken, Fig, 2245 k. Kipretpyet er her formet som en semifroiler pô tvillinghiul (bore en oksel);" Under boring settes det hele opp pô foste stptter, ved hielp ov hydrouliske donkrefter. Fig.2245 m viser skiemotisk plontegnirp ov riggen. I midten sitter en egen bom som fgrer en "lodekury". Den styres direkte fro kurven, og ved hielp w den kon en monn (oftest bosen) roskt komme frem til hvilket som helst pnkt pô stuffen.

32 I05 -! o ; Ê I lé o N I 5like "boreiumboer" er blitt mere og mere vonlige i de seneste ôrene, og de flesfe stortunneler i londet drives nô med en tilsvorende rigg. Det brukes svære bormoskiner (opp til 4 3/4" stempeldiometer), I Fis n, gierne I ì/4" stenger og f.eks. 2" kroner. Med sôposs grove hull kon mon redusere hullontollet i en tunnet betroktelig, og heri ligger en vesentlig del ov gkonomien. Stgynivået ved disse moskinene ved en tunnelstuff er formidobelt, og effektive "greklokker" for borerne er helt ngdvendìg, d ) 5 ec :. -"1 t -rj:tyr -Lor -[g'j æ -L {o$ 9 1 -os y-1þe-r-.- I siokter, loddrette eller skrð, som drives nedenfro, er det som regel for tungvint ô komme til med tyngre spesiolutstyr. Boringen foregôr derfor ofte med vonlig lett knemoterutstyr. Spesiolinnretninger for driften tilsikter gierne fprst og fremst ô etoblere en plottform ô bore fro med slikt utstyr. En spesiell bormoskintype mô dog nevnes i denne forbindelsen, "stoperen", Fig.2245 n, Den hor en teleskopisk rnoler fost pôbygget bormoskinen. Spissen pô moterslongen settes mot såle eller plottform, og bormoskinen presses do oksiolt mot boreì. Ved boring ov vertikole eller brott skrônende hull oppover gir dette en meget enkel oppstilling, selv om moskinen i seg selv offest er tyngre enn knemoteren. Stoperen kolles her i londet ogso ofte for "stigortmoter". Den hukes ikke svert meget..'' For driving nedover ov vertikole eller skrô synker brukes stort setf de somme metoder som ved boring ov stendere i ôpen skiering.'

33 - t0ó - 224ó. Borenoyoktighet. Som nevnt er riktig forhold mellom hold, hullovstond og lodningsmengde ovgigrende for resulfotet ov en solvesprengning. Og vel ô merke, det er lodningen ncermest bunnen ov hullet som betyr mesì. Med gitt sprengsloff, lodemôte og hulldiometer er bunnlqdningen gitt, og gunstig sprengningsresultot ovhenger derfor ov ot bunnen ov olle hull befinner seg nær nok p6 riktig ploss. For ô oppnå dette,må mor for det fsrste sgrge for ot olle hull onsettes riktig pô overfleten ov fiellet. Er overfloten meget uievn, er dette ikke enkelt. Og dessuten mô retningen ov olle hull være sô ngyoktig som mulíg. Det er ikke sielden ot en i en tunnel med hulldybder pð 5 m för retningsfeil * t lro - 20) "..t) Dokon bunnovstonden mellom hullene enkelte steder bl i cm míndre og ondre steder cm stprre ehn tenkt. Med de hold og hullovstonder Fis.2245 n. mon regner med f.eks. i plogkutt kon s[ike ovvik fgre til lite vell rkket sprengnîng. Vonskeligst er bôde onsett og innretting qv boret ved dype skiæringer, kupert fielloverflote o9 borhull som þr ho en bestemt helning ito oksexx) retn i nger. ")Ulf Long"forrr "Principer för tunnelspröngning". Teknisk Tidsskrift, iunï '1954, s. 594, *)D"t vises til Mehmed Bobic: rransetl ov borhull ved poll- og skiæringsdrift". Konferonse i fiellsprengntnggtnik, Oslo. l9ó4, Foredrog nr. 8.

34 -107- I tillegg til de ovvik som skyldes onsett og innretting ov boret, kon ogsö komme slike som skyldes forhold i fiellet, og ved horisontole hull, vekfen ov krone og borstong. B9yelighelen ov stongen, og ved skigtte stenger ogsð mulig slork i skigtene, hor betydning. Åpn" slepper som donner spiss vinkel med boroksen kon Sye boret ov som vist i tig, 224ó o, med sleppen. Pó den onnen side kon et sprekkesystem som ontydet i tig. 221+ó b f rekke boret Fig a, i refning inn mot sprekkene, fordi den siden ov boret som fgrst krysser en sprekk gô tyngrt.") Det fins styreonordninger som kon settes pó borstongen og som skol mofvirke,lik" ouuik.*) Ogsô hulldybdene hor lett for ô bli noe vorierende under det orbeidstempo som stprre boreorbeider gierne drives med. Derfor er det obsolutt tilrôdelig ð kontrollere hullretninger og hulldybder omhyggelig fgr lodingen begynner Litt om drift og kostnod ov boringen. Kostnodene ved stprre sprengnirgsorbeider fordeler seg ofte noenlunde likelig po Fig b. selve sprengningen og pô opplosfing og tronsporf ov den utsprengte mossen. Av sprengnings- ")Muhr"d Bobic: "Hullowikelse", Oslo l9ó3. *)Coromont fickhondbok l9ó5, s. Foredrog nr. 24, Konferonse i Fiellsprengningsteknikk, 16.

35 - t08 - kostnoden er det boringen som er dominerende. Det er derfor vesentlig ö holde borekostnodene sð love som mulig. Og imonge tilfeller er det minst like vesentlig ð bruke et minimum ov tid til boringen. Loding med innsetting og kopling ov tennere tor io ogsô sin del ov tiden. Ofte gôr lodingen for en del porollelt med boringen. For enkelhets skyld skol vi idette ovsnittet fgrst bore betrokte boringen. Det vises til en bemerkning sist i ovsnittet. Borekostnodene bestôr stort sett ov: o) Lgnnskostnoder under selve boringen og under fremfgring, oppstilling, nedrigging og f[erning ov borutstyref, b) fo þruk ov moteriell som borstenger, borkroner, reservedeler til bormoskiner, slonger, fittings og meget onnet, c) trykkluftkostnod og d) slítosie og ovskrivning ov olt utstyr som hor med boringenô gigre. Hertil kommer en rekke mere indirekte kostnoder som polgper for onlegget som helhet, men ikke direkte kon tilskríves vedkommende spesielle boreorbeid. Lgnnskostnoden bestemmes dels ov hvor roskt selve boringen grór, med det monnskopet som deltor, dels ov hvor long tid opp- og nedrigging tor. Monge ov de gvrige kostnodene vil ogsô i noen grod ovhenge ov disse to foktorene. Riggetidene vil, med optimolt monnskop, være ovhengig ov utstyret som brukes, ov hvor hensiktsmessig det er under de gitte forhold, og ov hvor godt orbeidet er logt on. Tidsforbruket for selve boringen ovhenger også ov utstyr og orgonisosion, men her kommer ogsô fiellets ort inn som en meget vikfig foktor. I ovsnitt 224 er nevnl ot slitosien pô hordmetollskiærene kon voriere slerkt med fiellets egenskoper. Det somme gielder i hgy grod om tidsforbrukel for boring. Bôde ved plonlegging ov driften ov en skiering eller en tunnel, og ved deñ vurdering ov kostnodene som er ngdvendig fgr et orbeid settes i gong, mö mon bygge pô en

36 - r09- ontokelseom boretîden. Det som do interesserer, er det somlede giennomsni bruk for boring ov en meter borhull, en "bormeter". Hvis mon ser bort fro riggetiden og regner bore med tiden fro olt utstyr er pô ploss, og til det kon fiernes igien, kon mon si ot boretiden gôr med til: o) lnnsetting ov bor i hver moskin' b) Stort ov boring ov hvert hull. Fgr boret hor trengt litt inn i fiellet sô det ligger stptt i hullet, vil det "donse" rundt pô fiellfloten, - hvor lenge, ovhenger ov bôde fiellet og dets overflote, ov borskieret, ov hvor ststt moskinen holdes og i hvilken grod borstongen er sfyrt. Pô longe motere er der som regel en borstyring nær f ellet' I olle tilfeller tor denne storlen, "skrðmingen"' som den kolles, en viss tid' c) selve boringen, r,rôr olt gôr normolt, moskinen sl6r som den skol, og boret trenger ievnt innover. d) Forsinkelse eller stopp i boringen pô grunn ov slepper eller ondre hindringer i fiellet, moskinkluss eller liknende. e) Forlengelse ov borstongen, enten ved skifti4 til et lengre bor, eller ved påskigting. Ð Flytting ov moskin og bor til et nytt hull. g) Fiernelse ov siste borstong. h) Annet heft, som konferonse om orbeidet, personlige behov, etc' Av dette er det postene b), c) og delvis d) som er ovhengig ov fiellet, mens de pvrige poster, og delvis også b), c) og d), ovhenger ov utstyret, orbeidsorgonisosionen og orbeidsteomets dyktighet og innsotsvilie. Alt def siste kon bore vurderes ved skignn bosert pô erforing, helst kvontifisert i form ov stotistikk. Gôr olt bro, er det post c) som er den dominerende. Tiden for den ovhenger ov hvor fort boret trenger inn, ov "borsynkningen", vonligvis uffrykt i cm pr. minutt' Den ovhenger åpenbort bôde ov fiellet og utstyret. Fiellet kon som sogt gi store voriosioner, f Bks. fro 20 til ó0 cm/min, med somme utstyr. Det orbeides med ô finne frem til Porometre