SKISSEPROSJEKT PUMPELEDNING LINDEBERG- FROGNER

Transkript

1 SKISSEPROSJEKT PUMPELEDNING LINDEBERG- FROGNER UTARBEIDET AV SØRUM KOMMUNALTEKNIKK KF OKTOBER 2009

2 1. Bakgrunn for prosjektet. Det går i dag en 470 meter lang, 150 mm pumpespillvannsledning sydover fra Granstubben på Lindeberg. Videre i selvfall 310 meter før tilkobling på eksisterende splillvannsledning langs Trondheimsvegen. Rørmaterialet er eternitt og den antas å være anlagt rundt Tilstanden karakteriseres som dårlig, og i tillegg ligger den enkelte steder grunt. Kloakken som går i røret kommer fra Granstubben kloakkpumpestasjon. I tillegg til å bytte ut eksisterende kloakkledning med 160 mm PE- rør, er det behov for å oppdatere kloakkpumpestasjonen da den eksisterende ikke ansees å holde akseptabel standard både mht funksjon og estetikk. 1.1 Grunnforhold Området traseen i dag går igjennom, består stort sett av jord og skogbruksarealer. Fra pumpestasjonen ligger ledningen langs lysløype, og ca. 140 meter syd for pumpestasjonen krysser traseen en bekk før den stiger ca. 25 meter i terrenget til Mo søndre. Ledningen går gjennom 3 jordbrukseiendommer, og det antas at grunnen består av løsmasser. Høydeskisse på hvordan dagens trasé ligger i terrenget er vist i figur 1 på neste side. (Bilde 2: Mo søndre sett fra nordøst)

3 Figur 1: Høydeskisse av eksisterende pumpetrasè 150 Høyde (meter over havet) Lengde (meter) 1.2 Spesielle hensyn Pumpeledningen befinner seg i faresonen for kvikkleireskred. (Vist i vedleggene Kvikkleire faresonekart og Kvikkleire risikokart ). Nødvendige forholdsregler vil derfor gjelde for eventuelt arbeid i området. 2. Alternativer og mulige plasseringer av trasé. Forskjellige alternativer for sanering av kloakkledningen er vurdert. 2.1 Et alternativ er å grave og legge rør i eksisterende trasé. I tillegg må det bores under gang/sykkel-vei og rv Et annet alternativ er å holde seg til eksisterende trasè, men benytte seg av styrt boring fra et punkt ca 120 meter fra pumpestasjonen til kum ved Mo søndre der ledningen går over i selvfall. I tillegg må boring under gang-sykkelvei og riksvei 171 påregnes da graving over denne ikke tillates. Resterende strekk graves med maskin. 2.3 Et tredje alternativ er foreslått av grunneier på Mo nordre med bakgrunn i at han ønsker minst mulig felling av trær i området berørt av eksisterende trasè. Dette alternativet går ut på å opprette en ny trasé som følger lysløypa og krysser Jekslebekken ca 210 meter syd for pumpestasjonen. Deretter følger den eiendomsgrensen mellom Mo nordre og søndre til toppen av åskammen. Derfra videre langs adkomstvei til Mo søndre, ned til påkoblingspunkt hvor hovedledningen krysser gang/ sykkelveien øst for rundkjøringen. På grunn av ulent terreng, kan det være aktuelt å benytte seg av styrt boring gjennom deler av traseen. Dersom man velger dette alternativet, må det tas høyde for ny tilknytning av kloakk fra Mo søndre.

4 2.4 Et fjerde alternativ går ut på å benytte seg av styrt boring med startpunkt i nærheten av eksisterende pumpestasjon. Dersom grunnforholdene tillater det kan man bore i sørvestlig retning til påkoblingspunkt på hovedledningen rett sør for Mo nordre. I tillegg må det også i dette tilfellet tas høyde for ny tilknytning av kloakk fra Mo søndre. 2.5 Utblokking av røret ansees ikke som et alternativ. Grunnen til dette er at røret på flere steder ligger grunt i bakken. Bønder i området har rapportert tilfeller der jordbruksredskap har kommet borti ledningen under pløying etc. Dessuten har ledningen bend som vanskeliggjør jobben. (jfr. Samtale med Kr. Olimb AS ) Alternativene 2.3 og 2.4 er illustrert i kartvedlegg. 3. Pumpestasjon Pumpestasjonen (bilde 1) som i dag står på granstubben består av to nedsenkede pumper, i en kjellerbygd sump. Rør og ventiler som befinner seg i selve sumpen har blitt utsatt for betydelig korrosjon. (bilde 3) Overbygget bærer også preg av slitasje og nedsatt funksjonalitet. (bilde 4) (Bilde 3: pumpesump Granstubben pumpestasjon)

5 (Bilde 4: Fasiliteter Granstubben pumpestasjon) 3.1 Tørroppstilt i forhold til nedsenket pumpeløsning Det finnes to hovedtyper pumpeløsninger på markedet; tørroppstilte og nedsenkbare. En del fordeler og ulemper er knyttet til disse alternativene, disse drøftes i dette underkapittelet.

6 3.2 Tørroppstilte pumper Skissetegning over hvordan en tørroppstilt løsning kan se ut: (Figur 2:Tørroppstilt pumpe, En del generelle forholdsregler gjelder for tørroppstilte pumper. Dersom lufttrykket i sumpen er lavere enn trykktapet i pumpens inntaksrør, kan tørrkjøring oppstå. Dette kan igjen medføre driftstans, i verste fall skader på pumpa. En tilbakeslagsventil er i de fleste tilfeller montert på inntaksrøret i sumpen, og skulle denne ventilen av en eller annen grunn miste sin funksjon resulterer dette ofte i tørrkjøring. Lydnivået på denne pumpetypen ligger ofte høyere enn for nedsenkede siden den ikke omgis av et medium som virker lyddempende. En av fordelene med tørroppstilt løsning er bedre hygieniske forhold siden pumpene står på tørt dekke og ikke nedsenket i spillvannet. Dessuten gjør den enkle tilgangen på pumpehus at man sparer tid, arbeid og kostnader ved vedlikehold og reparasjoner. Tørroppstilte pumper er ikke like utsatt for korrosjonsskader som nedsenkede. Et kriterium driftsavdelingen har satt på stasjoner av denne typen, er at vannvolumet på pumpestasjonens trykkledning skal være stor nok til at sumpen fylles til pumpestart- nivå ved eventuelle driftsproblemer. Driftserfaringer tilsier at med økende pumpehøyder får man en økt risiko for havari. Granstubbens pumpehøyde på ca. 25 meter ansees som høy.

7 Det finnes løsninger på markedet der pumpen er konstruert slik at den suger opp vannstrengen selv (selvsugende). En slik type kan ifølge driftsavdelingen være aktuell løsning på Granstubben. Bilder av diverse tørroppstilte pumpeløsninger som benyttes av Sørum kommune i dag: (Bilde 5: tørroppstilt pumpe)

8 (Bilde 6: tørroppstilt pumpe) 3.3 Nedsenkede/Dykkede pumper Figur på hvordan en nedsenket pumpeløsning kan se ut: (Figur 3: Nedsenket pumpe,

9 Pumpene som i dag står på Granstubben pumpestasjon er nedsenkede. Ventilene befinner seg i selve sumpen, og er dermed ikke lett tilgjengelige. Korrosjon er også et problem. Minst mulig rør, kabler og ventiler er ønskelige i selve sumpen da vedlikehold gjøres vanskeligere. Fett og filler blir lettere hengende igjen på elementer i sumpen. Løsninger på markedet finnes, der ventiler og tilbakeslagsventiler er plassert tørt, altså over pumpesumpen. Driftsavdelingen ser for seg dette alternativet som en aktuell løsning. Generelt sett fungerer nedsenkede pumper bra. Man eliminerer problemet som kan oppstå med tørrkjøring, driftssikkerheten er generelt god. 4. Vurdering av alternativer De forskjellige mulighetene nevnt ovenfor mht plassering av ny trasé er vurdert. Sett fra et økonomisk perspektiv er det lite som skiller de forskjellige alternativene. Alternativene 2.1 og 2.2 vil bli betraktet som rehabilitering av eksisterende avløpsnett. En del kostnader vil være knyttet til boring under rv. 171 samt gang/sykkelvei. I tillegg vil det påløpe en del kostnader forbundet med grunnerstatninger (huggings av skog) Alternativ 2.3 synes foreløpig å være den mest aktuelle løsningen da denne pr. i dag er avklart med de berørte grunneierne. De påfølgende kostnadsoverslagene vil derfor ta utgangspunkt i dette alternativet. Alternativ 2.4 er foreløpig ikke diskutert med grunneiere, dette gjøres i nær framtid. Valg av pumpetype står foreløpig åpent. Rundpris på pumpestasjon er brukt i beregningsgrunnlaget for totalkostnaden på prosjektet.

10 5. Kostnader: Kostnadsoverslaget forbundet med det prioriterte alternativet er vist i regnearket under: Sørum Kommunalteknikk KF Kostnadsoverslag alternativ 2.3 Prosjekt: Pumpeledning Lindeberg-Frogner Rev.dato: Prosj.nr.: B Konto Budsjettpost Enhet Enhetspris Antall Kostnad Merknader 1 Felleskostnader Bygg (Pumpestasjon) VVS 3.1 Levering og speilsveising av Ø160 mm, SDR 11, PE 100, 270meter m Ø160mm PE 100, 450 meter m Spillvannskummer Elkraft 0 5 Tele og automatisering 0 6 Andre installasjoner 0 Sum Anleggskostnader(1-6) Utendørs 7 1 Graving på resterende rørstrekk 450m m Styrt boring under adkomstvei m Styrt boring 250 meter m Midlertidige omkoblinger Riving av eksisterende pumpestasjon Sum Entreprisekostnad Generelle kostnader RS 20 % av anleggskostnad (prosjektering, admin.) 9 Spesielle kostnader RS (Byggesaksgebyrer med mer) 0 Reserver og Marginer RS 20 % av anleggskostnad Sum Prosjektkostnad Byggelånsrenter Prisstigning i byggetiden Andre Geologiske forundersøkelser Rammekostnad

11 6. Årskostnader. Beregnede kostnader for avskrivning er beregnet til ca. kr pr. år Rentekostnadene er beregnet til ca. kr første året Strømforbruk ca kr ,- Andre driftskostnader pumpestasjon ca kr ,- Risikoen for tette avløpsledninger samt driftsstans på pumpestasjon vil bli redusert dersom man velger å gjennomføre prosjektet. Disse effektene er imidlertid ikke kostnadsberegnet. 7. Estetikk. Pumpestasjonen blir eneste synlige del av anlegget. Siden denne blir oppgradert, bygges en ny hytte, istedenfor den fæle gamle. Bakkeoverflaten der arbeid utføres, blir tilbakeført til opprinnelig stand.

12 8. Fremdriftsplan Planlagt fremdriftsplan for prosjektet er vist i tabellen under: Nov. Des. Jan. Feb. Mar. Apr. Mai. Jun. Jul. Aug. Sep. Okt. Skisseplan Forprosjekt Prosjektering Grunneieravtaler DOFFIN Anleggsstart Anleggsarbeid Ferdigbefaring Landbrukskontor Alternativ anleggsstart Alternativ drift

13 Vedlegg: Kvikkleire Faresonekart

14 Vedlegg: Kvikkleire risikokart