Skyhøye. UiS-lønninger. På boligjakt? Krever bedre lånebetingelser. Nyheter side 6-7 Studentopprør Facebook:

Transkript

1 Mange feminister kan sammenlignes med 13 år gamle gutter som «hater» kristendommenn kommentar nr. 4/24. februar tipstelefon: Stor medarbeiderundersøkelse: 1 av 10 ansatte ved UiS mobbes. Skyhøye Nyheter side 6-7 Studentopprør på Facebook: Krever bedre lånebetingelser UiS-lønninger Foto: Eirik Dankel UiS sammenligner seg med UiA, likevel ligger lønnsnivået til ledelsen ved UiS over kroner høyere enn ved UiA. UiS-rektor og universitetsdirektøren er nest best betalt i landet. På boligjakt? Vi vet hvor drømmeboligen din finnes og hjelper deg med finansieringen i samme slengen. side 2, 4, og 5 Nyheter side 3 SmiS tester STIL-innebandy Med mer eller mindre hell EiendomsMegler 1 Tlf: SpareBank 1 SR-Bank Tlf: Sport side 18

2 Studentmediene i Stavanger 4036 STAVANGER Øyvind Askeland Nyhetsredaktør tlf: nyheter@smis.no Ubalanserte lønninger Etter den siste tidens fokusering på finansiering og universitetsmillioner, bestemte Studentmediene i Stavanger (SmiS) seg for å ta en titt på lønningene ved Universitetet i Stavanger (UiS). Det tok ikke lang tid å finne ut at lønnsslippene til ledelsen er fete. Det mest sammenlignbare universitetet med UiS er Universitetet i Agder (UiA), mener vi. Til sammenligning viser denne utgavens artikkel at UiS-ledelsen tjener i gjennomsnitt over kroner mer enn ledelsen ved UiA. Skal vi vurdere en sammenligning ved hjelp av lønna, er det heller Universitetet i Oslo (UiO) vi bør se til. UiO er tre ganger større enn UiS i antall studenter og ansatte. Per Ramvi foreslår at ledelsen ved UiA kanskje burde tjene mer, for her ved UiS er ikke lønnsnivået for høyt, mener han. I et annet perspektiv sier skattelistene for 2007 at universitetsdirektør Per Ramvi tjener omtrent kroner mer enn Jens Stoltenberg. Rektor Aslaug Mikkelsen har en indirekte innvirkning på lønningene ved UiS. Lønningene til rektor og universitetsdirektør henger sammen ved at rektor får 110 prosent av lønna til direktøren. Også Stoltenberg har fått spørsmål om han ikke burde vurdere lønnen sin. Som hos Ramvi var det vanskelig å få et forklarende svar. UiA har seks dekaner, mot UiS tre. Da er det naturlig at snittlønna går opp ved UiS, ettersom våre tre dekaner har mer å gjøre. Det forklarer likevel ikke lønnsforskjellen mellom rektorene ved de to respektive universitetene. Per Ramvi forklarer heller ikke hvorfor denne forskjellen er på mer enn kroner. Tidligere i februar skrev SmiS om millionene som ble tildelt UiS som følge av krisepakken til regjeringen. Rektor Aslaug Mikkelsen jublet over 67,1 millioner kroner. «Universitetet blir fortsatt finansiert som en høgskole, så denne pakken er et tegn på at ting beveger seg i riktig retning», kommenterte hun til SmiS da. For en utenforstående vil det bli vanskelig å forstå denne sammenligningen med en høgskole når UiS godt på vei har lønninger som et universitet. UiS får fortsatt lite fra staten, og det mest ønskelige er at Kunnskapsdepartementet lar det dryppe mer enn regn over campus på Ullandhaug. Det er nok av ambisjoner her til å fortjene mer enn å finansieres som en høgskole. Det er likevel kritikkverdig at ledelsen ved UiS har lønninger som passer bedre til et større universitet. Studentmediene i Stavanger arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo. Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) Trykk: Bergensavisen trykk A/S Opplag: 5000 leder 24. februar 2009 For en utenforstående vil det bli vanskelig å forstå denne sammenligningen med en høgskole når UiS godt på vei har lønninger som et universitet. Diskuterbar kvinnedag Eirin Larsen Journalist i SmiS kommentar Tiden da kvinnedagen kunne brukes til å kjempe for urettferdigheter som kjønnskvotering i norske selskaper, er forbi. Jeg har et håp for kvinnedagen i Norge, et håp som kan oppsummeres i to ord: perspektiv og selvinnsikt. Ordet perspektiv omhandler min drøm om at alle norske kvinner, til og med kvinnegruppen Ottar, skal klare å gi kvinnedagen et internasjonalt fokus. Kvinner skal gå i tog for kvinner som virkelig diskrimineres, kvinner som blir solgt til prostitusjon, kvinner som blir mishandlet og kvinner som har et lovfestet forbud mot å kjøre bil. Settes den såkalte norske kvinnediskrimineringen inn i dette perspektivet, finner den sin rette plass som en bagatell. Tiden da kvinnedagen kunne brukes til å kjempe for urettferdigheter som kjønnskvotering i norske selskaper, er forbi. Selvinnsikten er noe alle norske kvinner må finne frem til i seg selv. Alle norske kvinner må tenke over de grunnleggende spørsmålene: Hva er full likestilling? Er dette ønskelig? Er kjønnskvotering rettferdig, eller kanskje diskriminerende og nedverdigende? En kvinne som på årets kvinnedag hever en banner med «lik lønn for likt arbeid» bør tenke over om dagens situasjon, uten full likestilling, egentlig innebærer flest fordeler eller ulemper for henne og andre kvinner. Er egentlig dagens selverklærte feminister klare for å miste fordeler som påspanderte middager, frikort fra snømåking og gressklipping, å være den stående part ved frieri og hele den mannlige kurtiseringspakken med slagordet «damene først»? For meg er dobbeltmoralen klar. Hvis de marsjerende kvinnene ikke har tenkt over hva en fullskala likestilling egentlig betyr kan de sammenlignes med 13 år gamle gutter som «hater» kristendommen, men likevel nyter fridagene den fører med seg uten å tenke over sammenhengen. Jeg føler også sterk avsky mot annonser der kvinner og personer med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke. Jeg leser mellom linjene at en mindre kvalifisert søker får jobben på grunn av én av (eller kanskje begge?) disse faktorene. Jeg hadde vært flau om noe slikt kom frem etter jeg hadde tiltrådt i en jobb, at flere og kvalifiserte søkere hadde mannlige mer blitt avvist på grunn av min «bonus» som kvinne. Vi ser alle at det er mannlig flertall i nesten alle Norges små eller store styrer. Styrene er fulle av eldre menn fra en generasjon der kvinnene sto klar med middag da de kom hjem, mens dagens menn er forandret, kanskje i like stor grad som det vi kvinner er. Jeg er sikker på at jobbmessig kvinnediskriminering er noe som Mange feminister kan sammenlignes med 13 år gamle gutter som «hater» kristendommen, men likevel nyter fridagene den fører med seg. tilhører gamle menn og tiden de henger igjen i. Så hvorfor ikke bare la kvinnene tre inn i forretningslivet på den rettferdige måten? Med nåtidens flertall av kvinner i nesten all høyere utdanning, øker jo antallet kvalifiserte kvinnelige søkere, noe som gjør at vi kan legge fra oss denne flaue og nedverdigende kjønnskvoteringen. Kvinnenes inntog kommer, men det skal skje på en rettmessig måte. I 2010 markeres kvinnedagens 100-årsjubileum. Etter hundre års selvsentrert krigføring bør norske kvinner være klare for å tenke lenger enn seg selv, i et rettferdig internasjonalt perspektiv. post@smis.no Illustrasjon: May Linn Clement Journalister & fotografer: Tore Buchholdt Espedal, Tormod K. Åmotsbakken, Øyvind Askeland, Silje Ludvigsen, Eirik Dankel, Lars Kristian Aalgaard, Pål Karstensen, Rebecca Charboneau, Magnus H. Wathne, Nada Bojic, Hilde Lorentsen, Karl Gunnar S. Karlsen, Kjetil Kopren Ullebø, Ane H. Vincent, Lars André Dahl, Margrethe Aas Johnsen, Fredrik Brimsø, Ingeborg Oprann, Celine C. Normann, Mohammed Basefer, Therese Ravndal, Arshad M. Ali, Endre Stangeby, Jens Arve Nygård, Siri W. Pedersen, Trine T. Tendeland, Ole-André Lagmandokk, Siri Baastø, Eirin Larsen, Pål Karstensen, Espen Mills, Espen Kyvig, Christina Liv Madland, Martin Arneberg, Lisa Lund Haga og Kristoffer Møllevik Illustrasjon: May Linn Clement Layout: Jacob Dieset og Roy Kenneth Sydnes Jacobsen

3 telefon: faks: tipstelefon: e-post: web: annonseansvarlig: ansvarlig redaktør: Tore Buchholdt Espedal - hugin@smis.no nyhetsredaktør: Øyvind Askeland - nyheter@smis.no kulturredaktør: Tormod K. Åmotsbakken - kultur@smis.no distribusjonsansvarlig: Jens Arve Nygård - distribusjon@smis.no markedssjef: Mauricio Diaz - annonse@smis.no deskjournalist: Silje Ludvigsen - sil@smis.no grafisk design: Jacob Dieset - jdi@smis.no Startet Facebookgruppe: Krever at stipend og lån økes Studiestøtten har kun økt med 3000 kroner de siste fem årene, og en stor andel av fulltidsstudenter må jobbe ved siden av studiene. UiS-student Ida Jakobsen mener nok er nok, og maner til forandring på Facebook. Siri S. Baastø tlf: ssb@smis.no tekst & foto Slik situasjonen er nå blir studenter tvunget til å jobbe for å kunne klare seg økonomisk, noe jeg mener blir helt feil. I tillegg straffes vi økonomisk dersom vi tjener mer enn , sier Ida Jakobsen, som studerer fulltid på hotellhøyskolen i Stavanger. Hun startet opp Facebookgruppen «Studentopprør!» lørdag 14. februar. Ifølge Jakobsen har responsen og engasjementet rundt gruppen vært overraskende stor. Medlemstallet er fredag 20. februar oppe i nesten 6000 medlemmer. Gruppen krever at staten skal øke stipend og lån til studenter, og at grensen for hvor mye en student skal ha lov til å tjene ved siden studiene skal heves. Umulig uten jobb Jakobsen mener Facebook er et utmerket instrument for å få oppmerksomhet rundt saken hun brenner for. Hun håper å skape reaksjoner og engasjement blant studenter, slik at politikerne faktisk får øynene opp for deres situasjon. I Soria Moria-erklæringen sa regjeringen at de vil sikre en studiefinansiering som gjør det mulig å studere på heltid, men likevel er ingenting gjort. Dette håper jeg å endre på, sier Jakobsen til SmiS. Hun prøvde selv å leve av den månedlige studiestøtten på rundt 6400 kroner, uten å ha jobb ved siden av studiene. Dette måtte hun gi opp etter kun to måneder. Bare husleien min slukte nesten alle disse pengene. Når man FACEBOOK-PROTEST: UiS-student Ida Jakobsen vil fremme studentenes trange økonomi ved hjelp av Facebook-gruppen «Studentopprør!». Gruppen ble dannet 14. februar og har allerede fl ere tusen medlemmer. legger til utgifter for mat og annet blir det umulig for de fleste å ikke jobbe ved siden av. Her ligger også problemet. Å jobbe ved siden av studiene bør være et valg for den enkelte student, ikke en tvang, mener hun. Fullfører ikke studiene Jakobsen mener de dårlige økonomiske vilkårene for studenter på lang sikt kan skade studenters Å jobbe ved siden av studiene bør være et valg for den enkelte student, ikke en tvang. kompetanse og utdannelse, fordi de ikke makter å fokusere like sterkt på studiene sine. Hun frykter også at en del studenter ikke fullfører studiene sine fordi det blir for mye å sjonglere både jobb og studier. Bare i min klasse vet jeg om tre-fire som har sluttet fordi de gikk lei av alt stresset dette medførte, forteller Jakobsen. Ida Jakobsen, UiS-student StOr positiv til Facebookstuntet Gaute Juveth, leder for Studentorganisasjonen i Stavanger (StOr), Umulig å klare seg uten tilleggsjobb Kjøpkraften har økt for alle bortsett fra for studentene stiller seg svært positiv til Facebook-kampanjen. Dette synes jeg er kjempebra. Det er viktig at vi studenter er Tall fra Norsk Studentunion (NSU) viser at studiestøtten på langt nær rekker til alle utgifter en gjennomsnittsstudent har. Mens en student får rundt 6400 kroner i månedlig støtte, har studenten samtidig rundt kroner i utgifter. Det vil si at de aller fleste fulltidsstudenter må jobbe deltid for å dekke mellomlegget. En legestudent som studerte syv år fra midten av 70-tallet til begynnelsen av 80-tallet fikk cirka kroner i lån fra Lånekassen. En jusstudent som fullførte en nesten seks år lang utdannelse i fjor fikk i løpet av disse årene cirka kroner i lån. Medregnet prisstigningen fra begynnelsen av 80- tallet til 2008 tilsier disse tallene at de to studentene har hatt mer eller mindre det samme å rutte med. Problemet er at lønnsøkningen i samfunnet ellers har vært høyere enn prisstigningen så å si hvert år i denne perioden. Mens resten av kjøpekraften i samfunnet har økt, står studentene økonomisk dermed på stedet hvil. tydelige på hva vi ønsker. For å få til et virkelig løft tror jeg absolutt vi trenger en bevegelse, sier han. I løpet av kun seks dager har nesten 6000 facebook-brukere meldt seg inn i gruppen «Studentopprør!». Gruppen krever at studentenes pengestøtte økes. I kantinen på Hotellhøyskolen i Stavanger er engasjementet rundt studentenes økonomiske situasjon stor. Stipenddelen må økes betraktelig, mener førsteårsstudent Carina Cappelen. Slik det er nå kan ingen klare seg uten enten en ekstrajobb eller støtte fra foreldrene, fortsetter hun. Venninnene Malin Nicolaisen og Anne Haugstad nikker bifallende. Jeg har 1500 kroner i måneden å leve av etter at husleien er betalt. Det er åpenbart at dette ikke er nok, sier Malin Nicolaisen. Jentene mener det er kortsiktig tenkt av staten når de gjør det så vanskelig for studenter å konsentrere seg fullt og helt om studiene sine. Staten bør investere mye mer i kompetanse. Vi er ressurser samfunnet trenger, og vi bør prioritere studiene, sier Cappelen.

4 4 nyheter SmiS 24. februar 2009 Fete UiS- UiS-ledelsen tjener i gjennomsnitt over kroner mer enn ledelsen ved UiA. I tillegg er rektoren og universitetsdirektøren nest best betalt av tilsvarende ansatte ved alle landets universiteter. Ikke mye, :: Av Endre Stangeby & Øyvind Askeland Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Agder (UiA) er omtrent like store i antall studenter og ansatte. Likevel tjener rektor, universitetsdirektøren og dekanene ved UiS i gjennomsnitt kroner i året, mot kroner ved UiA. Dermed er snittlønnen kroner høyere for ledelsen i Stavanger. Den som trekker snittlønnen mest opp er UiS-rektor, Aslaug Mikkelsen. Hun tjener en drøy million i året, over kroner mer enn UiA-rektor Torunn Lauvdal. Agder-rektoren sier at til tross for dette, anser hun universitetene som like. Vi er søsteruniversiteter som identitetsmessig er like. Vi har også mange av de samme utfordringene som vi skal jobbe sammen om framover. Det viktigste er at vi må bli akseptert som likeverdige med andre universiteter også i økonomisk forstand, sier Lauvdal til uis.no. Tjener: kr Kan ikke sammenlignes Universitetsdirektøren ved UiS Per Ramvi mener at lederlønningene på de to universitetene ikke kan sammenlignes. På UiA har de seks dekaner. På UiS er det tre. Dekanene i Stavanger har altså mye større ansvar enn dekanene på UiA, sier Ramvi til SmiS. Han går likevel med på at det er stor lønnsforskjell mellom rektorene på de to universitetene, men utdyper ikke noe videre hvorfor det er en slik forskjell. Tjener nest mest i landet Rektor Mikkelsen og universitetsdirektør Ramvi ved UiS tjener ifølge skattelistene mer enn dem som har tilsvarende stillinger ved Universitetet i Oslo (UiO). Hovedstadsuniversitetet har rundt REKTORLØNN: Aslaug Mikkelsen, rektor ved UiS. (Foto: Mohammed Basefer) studenter og over 4600 ansatte. Selv om UiO med disse tallene er over tre ganger større enn UiS, tjener altså rektor og universitetsdirektør ved UiS mer. Faktisk tjener Mikkelsen og Ramvi nest mest i landet av tilsvarende stillinger. UiS-toppene er kun slått av toppene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og dette universitetet har dobbelt så mange studenter som UiS. I forhold til lederlønningene i staten er dette et rimelig nivå. Per Ramvi, universitetsdirektør ved UiS Ikke høy lønn Ramvi synes likevel ikke en gjennomsnittlig årslønn på mer enn kroner for ledelsen på UiS er mye. I forhold til lederlønningene i staten, så er dette et rimelig nivå, sier han. Ramvi får også støtte fra professor Odd Nordhaug ved Norges Handelshøyskole (NHH). Etter min mening er ikke dette lønnsnivået høyt, tatt i betraktning at det er snakk om store kunnskapsorganisasjoner med mange ansatte. Professorer i staten kan i dag tjene over én million på topp, så jeg vil heller si at lønnsnivået ved UiA er lavere enn det kanskje burde være, sier han. Bestemmer sin egen lønn Ved UiS er det universitetsstyret som bestemmer lønnen til universitetsdirektøren. Rektoren får 110 prosent av lønna til universitetsdirektøren. Rektor Aslaug Mikkelsen er styreleder i universitetsstyret ved UiS. Det gjør at hun indirekte er med og bestemmer sin egen lønn en lønn som er kroner høyere enn lønnen til rektoren ved UiA. UiS har valgt å la rektor omfattes av direktørens resultatlønn for å understreke samspillet mellom rektor og direktør, forklarer Ramvi.

5 SmiS 24. februar 2009 nyheter 5 lønninger mener Ramvi Tjener: kr LØNN: Per Ramvi mener at lederlønningene på UiS og UiA ikke kan sammenlignes. (Arkivfoto: Eirik Dankel) Årlige forhandlinger Lønnen til dekanene bestemmes derimot av ledelsen ved universitetet ved ansettelse. Deretter er det årlige forhandlinger med fagforeningene, forteller personaldirektør ved UiS Halfdan Hagen. De tre dekanene er en del av ledelsen ved UiS. Ramvi sier at det er han som forhandler for ledelsen, og at dekanene ikke forhandler sin egen lønn. Ramvi får i tillegg til sin basislønn en ekstra resultatlønn hvis styret synes han har nådd de målene som er satt opp for året. Selv om rektor Mikkelsen er med på å bestemme lønna til universitetsdirektøren, og dermed også sin egen, er det ikke hun som forhandler lønn på vegne av universitetsstyret. Det er ikke Mikkelsen som forhandler lønn for styret. Det er det to av de eksterne representantene, Gunnar Berge og Siri Kalvig, som har ansvar for, forklarer Ramvi. Ønsker mer fra staten I 2008 fikk UiS 740 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet, i tillegg til 180 millioner kroner i eksterne midler. Det blir totalt 920 millioner kroner. I år vil tilskuddene passere en milliard. UiS er et universitet med høye ambisjoner. Vi skulle gjerne hatt mer penger fra staten for å vokse, avslutter universitetsdirektør Ramvi. est@smis.no UiA kontra UiS UiA Studenter 8024 Ansatte (årsverk) 869,8 Lønn for ledelsen (gjennomsnitt av rektor, uni.dir. og dekaner) UiS Studenter 7872 Ansatte (årsverk) 949,4 Lønn for ledelsen

6 6 nyheter SmiS 24. februar 2009 hei student 1 av 10 ansat Navn: Sigurd Ekkje Alder: 19 år Studerer: Petroleum Hallo! Hvordan føler du deg i dag? Ganske bra egentlig. Jeg holder på å skrive en kjemioppgave, og det går ganske greit egentlig. Savner du noe spesielt om dagen? Ja, jeg savner snøen i Røldal og bakkene der. Skulle gjerne vært der en tur og stått litt mer på twintip-skiene mine. Hva gjorde du på Valentine s Day? Hehe, da var jeg på fotballtur i Bergen. Vi var tjue mannfolk på tur, skjedde litt av hvert der, ja. Vi spilte bowling blant annet. Så det var en fin-fin valentinsdag, men ble ikke mye innspill av kjærlighet da. Hva syns du om fastelavnsboller? Æsj, det er jeg ikke så glad i. Det er vel egentlig kremen jeg ikke er så fan av, men syltetøyet er heller ikke min favoritt. Boller i seg selv er helt ok. Vi kan vel konstatere at jeg ikke liker fastelavnsboller. Hva er det beste du vet å spise? McDonalds. Liker alt de har, og spesielt BigMac blir det mye av. Det spiste jeg senest for noen dager siden. Blir vel cirka to dager i uken på mc en. Hva er din mening om korpsmusikk? Korpsmusikk er ikke så gøy. Jeg har spilt trommer i korps selv da jeg var yngre, så det er vel kanskje derfor jeg ikke er så glad i det lenger. Ble litt lei etter hvert, ja. Så jeg sier nei til korpsmusikk. Hehe. :: Av Celine Christine Normann MOBBING: Det er ikke bare i skolegården mobbing foregår. Også ved UiS blir ansatte mobbet. (Illustrasjonsfoto) Det er ikke bare i skolegården mobbing foregår. Én av ti UiS-ansatte føler seg mobbet, ifølge medarbeiderundersøkelsen ved UiS. Én av fem sier også at de har observert mobbing. :: Av Arshad M. Ali & Tore Buchholdt Espedal (Foto) Me darbeiderundersøkelsen ble gjennomført i perioden 12. til 21. januar, og hadde en svarprosent på 71 prosent. Undersøkelsen var den første av sin sort, med bruk av forskningsbaserte spørsmål som måler trivsel og arbeidsglede på arbeidsplassen. For å kvalitetssikre målingene er det brukt et vitenskapelig validert spørsmålsbatteri, QPS-nordic. I tillegg har universitetet selv laget spørsmål knyttet til blant annet forskjellsbehandling og om arbeidet går ut over privatlivet. Dataene som er samlet inn, ble sammenlignet med 75 andre virksomheter. Ansatte opplever mobbing Jeg kan ikke snakke på vegne av alle, men mobbing forekommer ved universitetet. Det er ofte slik jeg har opplevd det, forteller en ansatt som ønsker å være anonym. For eksempel legger folk igjen noe der du skal jobbe, som tydelig symboliserer et budskap, for eksempel hva de synes om deg. I begynnelsen tenkte jeg at det var snakk om tilfeldigheter, men etter at det varte en stund og jeg observerte hvordan mine kolleger oppførte seg, forstod jeg at det ikke var tilfeldig. Dessuten er det ikke snakk om ting en tilfeldig kan glemme eller legge igjen, forteller den ansatte til SmiS. Vedkommende ville ikke gi eksempler på hvilke ting som blir lagt igjen, av frykt for å bli gjenkjent. Styret tar tak Den høye prosentandelen av ansatte som føler seg mobbet, er noe universitetsledelsen ikke kan leve med. I et orienteringsdokument til universitetets styre datert 3. februar, står det at «Universitetsdirektøren (Per Ramvi) tar tilbakemeldingen om omfanget av mobbing i organisasjonen svært alvorlig og vil sikre en grundig oppfølging av tematikken. Rutiner for varsling, herunder også av melding av trakassering og mobbing er under etablering.» Ramvi vil mobbingen til livs ved å bruke sine egne fagfolk som er spesialister på dette området, ifølge aftenbladet.no. Kalde kolleger Det er ikke bare mobbing universitetet sliter med. Ifølge undersøkelsen havner UiS blant de 16 prosent dårligste virksomhetene når det gjelder samarbeid mellom kolleger. Siren Erichsen, som er prosjektleder for medarbeiderundersøkelsen, sier at dette kan ha med arbeidsoppgavene til de ansatte å gjøre: Det blir vanskelig for en forsker å be en kollega å skrive rapporten for ham, eller at en foreleser spør om en kollega kan ta forelesningen i stedet for ham. Men selvfølgelig vil vi prøve å gjøre det vi kan for å bedre samarbeidet mellom våre ansatte, påpeker hun overfor SmiS. Godt arbeidsmiljø ved IKS Men situasjonen er ikke helsvart. Universitetet i Stavanger (UiS) havner blant de 16 prosent beste virk-

7 SmiS 24. februar 2009 nyheter 7 hei professor te blir mobbet Navn: Paul Stephens Institutt: Institutt for sosialfag Hvordan har det seg at en engelsk gentleman flyttet til Stavanger? Det hele startet da jeg ble invitert til å søke en stilling på den daværende høgskolen, for over elleve år siden. Denne stillingen var egentlig bare ment å være en forskerstilling i sju måneder, men da jeg var ferdig ble jeg bedt av dekanus om å fortsette, og resten er som de sier historie. Hva underviser du i? Jeg har en mastergrad i sosiologi fra Universitetet i London, og underviser her i sosialpedagogikk. Faget retter fokuset mot de sårbare i samfunnet. Mange av de jeg underviser blir gjerne barnevernspedagoger og lignende. Fagets natur gjør at jeg ikke underviser så mye, men forsker mer. somhetene under temaet «Positive utfordringer i arbeidslivet», som blant annet handler om at de ansatte synes det arbeidet de gjennomfører er meningsfullt for dem. En av de fornøyde er Ketil Knutsen, forsker og foreleser innen historie ved Institutt for kultur og språk (IKS): Jeg opplever et godt arbeidsmiljø ved IKS. Vi samarbeider veldig godt sammen. Dessuten gir universitetet meg gode muligheter til å forske i tillegg til undervisningen. Det er viktig for meg å få mye tid til å forske, og jeg setter stor pris på at universitetet gir meg mulighet til det, sier han. Lærings- og utviklingsprosess Siren Erichsen har et dokument som forklarer hva som er poenget med undersøkelsen. De tre hovedrubrikkene er nærværsfaktorer, vurderinger og opplevelser og resultater. Det er det psykososiale arbeidsmiljøet vi måler her, slik at vi kan se hvilke bevarings- og forbedringsområder det trengs tiltak for. Det er den enkelte enhet som selv bestemmer hva den vil jobbe med og velger tiltak, sier hun. Som arbeidsgiver er universitetet pålagt å kartlegge arbeidsmiljøet. Men vi er opptatt av dette skal være en lærings- og utviklingsprosess. Undersøkelsen gir oss et felles begrepsapparat til å diskutere hva som motiverer og stresser oss på arbeidsplassen. Slik kan vi sammen bli enige om hvordan vi vil bidra til et best mulig arbeidsmiljø, understreker Erichsen. Flere UiS-ansatte, som ikke ønsket å bli intervjuet, mener de ikke kjenner seg igjen i den siste tidens avisoppslag om medarbeidermobbing ved UiS ama@smis.no Medarbeider-undersøkelse Som arbeidsgiver er UiS pålagt å gjennomføre medarbeiderundersøkelser. Den skal måle det psykososiale arbeidsmiljøet. 9,5 prosent av dem som svarte har opplevd mobbing de siste 6 månedene, 21,5 prosent forteller at de har sett andre ansatte bli mobbet. Dataene har blitt sammenlignet med 75 andre virksomheter i landet. UiS ender på nivå med de 16 prosent dårligste virksomhetene når det kommer til sosial samhandling mellom kolleger. UiS scorer blant de 16 prosent beste når det kommer til «Positive utfordringer i arbeidet» Undersøkelsen vil bli gjentatt ved UiS annethvert år. Hva holder du på med for tiden? Akkurat nå holder jeg på med forskning på fattigdom her i Stavanger, og da spesielt blant romani-befolkningen som bor her. Jeg spiser, bor og snakker mye med dem, og prøver å hjelpe dem så godt jeg kan. Problemet for mange er at de ikke har noen papirer, og da blir det vanskelig for dem å få jobb og komme inn i systemet. Merker du noen forskjell på utdanningsnivået i Norge kontra andre land? Den største forskjellen er forholdet mellom studentene og foreleserne, som helt klart er mer avslappet i Norge. I England er forholdene mer formelle, og læringskulturen der tilsier at det å bestå ikke er godt nok, fordi studentene alltid forventes å hige etter de beste karakterene. Her i Norge er det mer ansvar for egen læring, men når det gjelder det generelle kunnskapsnivået vil jeg egentlig ikke si at det er så veldig stor forskjell på landene. :: Av Pål Karstensen

8 8 nyheter SmiS 24. februar 2009 Stavanger taper energikampen Trondheim utkonkurrerte Stavanger som energihovedstad da Norges Forskningsråd delte ut en milliard kroner til forskning på miljøvennlig energi. For lite etablert fagmiljø og kompetanse var årsaken. :: Av Pål Karstensen & Jens Arve Nygård (foto) Universitetet i Stavanger (UiS) og International Research Institute of Stavanger (IRIS) sin søknad nådde ikke opp i kampen om å få et forskningssenter for miljøvennlig energi til byen. Administrerende direktør Anna Aabø ved IRIS er likevel ikke så veldig skuffet. Vi visste det allerede i september i fjor. Siden den gang har vi samlet den kompetansen vi har for ny og miljøvennlig energi, så vi er godt i gang med planlegging av nye prosjekter som vi holder på med hver dag, forteller Aabø. Mangel på etablert forskningsmiljø Den offisielle forklaringen fra Norges Forskningsråd var at tiltakene denne gang var tilrettelagt med tanke på de allerede etablerte miljøene, og det er klart at det har vi ikke i Stavanger, og da nådde vi ikke opp denne gang. Men vi og UiS samarbeider likevel tett med to av sentrene som ble gitt til Bergen. I tillegg fikk jo UiS fem millioner kroner til offshore vindforskning. Det blir veldig spennende, sier Aabø. Avdelingsleder Fridtjof Unander for energi og petroleum i Forskningsrådet bekrefter Aabøs forklaring. Etter en helhetlig vurdering kom vi frem til at søknaden fra IRIS og UiS ikke nådde opp, fordi det fantes andre søkere som var bedre. Vi kommer likevel til å fortsette samarbeidet med IRIS og UiS for å få frem de beste søknadene til eventuelle energiprogrammer vi har. Stavanger-regionen har et spennende miljø på gang, og er absolutt en spennende region, forteller Unanader. God bidragsyter på sikt Selv om det ble Norges Teknisk-Vitenskaplige Universitet (NTNU) og Trondheim som ble tildelt de fleste forskningssentrene i denne omgang, er det fortsatt ikke usannsynlig at Stavanger etter hvert tar over statu- VINDMØLLER: IRIS vil satse på vindenergi i Rogaland. Her ligger alt ligger til rette for forskning på både olje og gass, i tillegg til vind og bølgekraft. sen som energihovedstad. Nå er det ikke vi i Forskningsrådet som bestemmer hvor de ulike hovedstedene skal ligge, men som sagt har vi mange programmer som det kan søkes på, og det er absolutt et potensial for forskning i Stavanger. De har mye spennende forskning på gang, og med tanke på de mulighetene de har og den kompetansen de bygger opp, kan de på sikt være med å gi et godt bidrag til fornybar energi, meddeler Unander. Anna Aabø, IRIS-direktør Alt ligger til rette Anna Aabø og resten av forskningsteamet i IRIS håper selvfølgelig på Stavanger som energihovedstad, og trekker frem mulighetene på kysten som et godt grunnlag for nettopp dette. Det er klart at vi i Stavanger har en strålende mulighet til å bidra til de globale utfordringene. Byens beliggenhet gjør det naturlig for oss å forske på ny og miljøvennlig energi. Jeg tror at flere og flere av sentrene blir flyttet til Stavanger når vi får samlet opp mer og mer kompetanse og utviklet et godt og etablert miljø for denne type forskning. Her ligger alt ligger til rette for forskning på både olje og gass, i tillegg til vind og bølgekraft, sier Aabø. Positive til fremtiden Nå er hovedmålet for IRIS å stadfeste sin posisjon i et etablert forskningsmiljø. Det første vi jobber med nå er å få penger til forskningen vår, noe vi tror vi kommer til å få til. Etter det må vi samle kompetanse, fordi naturbeliggenheten her tilsier at det uten tvil kommer til å bli forsket mye på miljøvennlig energi i fremtiden. Så selv om vi i denne omgang tapte kampen om å få FME-midler, har Forskningsrådet andre penger vi kan posisjonere oss for, og det kommer vi til å gjøre, forsikrer Aabø. Det fantes andre søkere som var bedre. Fridtjof Unander pka@smis.no IRIS IRIS og UiS søkte om én av åtte utlyste Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), men fi kk ingen. Bakgrunnen for Forskningsrådets avgjørelse var at UiS og IRIS var for lite etablerte og ikke hadde nok kompetanse. IRIS har likevel fått fem millioner kroner til å drive forskning på offshore vindkraft.

9 1 2 r 2 1N=1 s 2 a b F res Satser du på en mastergrad i stedet for en bachelor, investerer du smart i din egen fremtid. Ikke bare får du flere valgmuligheter når du skal ut å finne deg en jobb, men du får også høyere lønn. Masterstudenter er attraktive for næringslivet fordi en master gir den kompetansen de trenger. Tekna er organisasjonen for deg som planlegger en master innen teknisknaturvitenskapelige fag. Som studentmedlem i Tekna får du et viktig nettverk, gratis forsikring og hjelp til fremtidig jobbsøking. Tekna har over medlemmer, og av dem er studenter. Meld deg inn du også på

10 10 portrett SmiS 24. februar 2009 Rektor-farmor Livet består av flere pilarer. Jobb, familie, venner, natur og kultur, gleden ved fine ting og det å få til ting. Disse kan ikke overlappe hverandre. Selv ikke når man har blitt farmor, sier UiSrektor Aslaug Mikkelsen. Trine T. Tendeland tlf: tekst «Er du sikker på at du ikke vil ha kaffe? Jeg har kjøpt med boller til oss». Rektor steller i stand til intervju og skyver til side sjokoladeskålen som står på det store bordet i hjørnekontoret hennes. Alle historiene jeg har hørt om «hu mor», som alltid tar vare på dem rundt henne og som alltid skal servere noe, stemmer på en prikk. En dame som alltid er klar for sjokolade og kaffe, sier kollega Olaug Øygaarden. Hun må alltid ha noe søtt stående fremme og hun tvinger folk til å ta med seg kaker og slikt hjem, sier kollega Anne Selnes.Aslaug Mikkelsen kommer med kaffe og te og gir meg en fersk rosinbolle før hun endelig setter seg ned. Ja, det stemmer nok det, sier hun og ler. Jeg har mange kakefat spredt bredt rundt om i distriktet. Det er jo så dumt å la god mat gå til spille, da er det bedre at folk tar det med seg hjem. Jeg er veldig opptatt av at folk rundt meg skal ha det bra og at de har det de trenger. Da er det viktig med mat og kaker, for ingen kan da gjøre noe på tom mage, utdyper hun. Bestemorrollen Det blir nesten som å få egne barn når man får barnebarn, sier rektoren smilende fra andre siden av bordet. Men denne gangen er det litt annerledes, for nå er ikke lenger hun som må være den strenge personen i oppdragelsen. Jeg håper at foreldrene kan sette foten ned, så kan jeg være den Ronja kommer til for å snakke og diskutere med, sier hun. Mikkelsen husker selv hvordan det var å prøve å få barna til å gjøre leksene sine da de var små. Jeg har alltid vært sånn at når jeg skal få noe gjort så stenger jeg meg inne på rommet mitt og ute fra omverdenen, setter meg ved pulten og gjør det jeg skal gjøre. Barna mine ville helst gjøre leksene med venner og med radio i bakgrunnen. Og de ville sitte på gulvet eller ligge i senga. Jeg håpet at de skulle herme etter meg da de så hvordan jeg gjorde det, men de ville gjøre det på sin egen måte. Det er viktig å kunne gi såpass slipp på barna sine at de kan gjøre ting på sin egen måte. Selv om det kan være vanskelig å forsone seg med, sier Mikkelsen. Nå gleder hun seg til hun kan skjemme bort barnet som en typisk bestemor, bortsett fra én ting: Jeg skal ikke gi henne sjokolade! Jeg skal ikke gjøre henne avhengig, slik jeg er. Det er viktig at man ikke går på kollisjonskurs med foreldrenes oppdragelse, sier hun og ler. Av og til trenger jeg å steppe ut av den formelle rollen og slippe ut håret litt. Aslaug Mikkelsen, Rektor ved UiS Uenigheter er viktig Og det kunne fort skjedd. Mor og sønn er nemlig ganske forskjellige. Aslaug Mikkelsen er glad i en god diskusjon og har lært opp barna sine til å si og stå for det de mener. Min sønn Mattis og jeg er svært forskjellige fra hverandre. Der jeg dukker ned i en bok dukker han ned i et akvarium for å si det slik. Han er langt mer radikal politisk enn meg, men vi er begge enige i at vi vil bidra til utvikling og forandring. Det at vi er så forskjellige gjør at vi har mange spennende diskusjoner, forteller den ferske farmoren. Kollega Knud Knudsen sier at Mikkelsen er svært grei å være uenig med. Det synes hun selv er en viktig egenskap, også i arbeidsmiljøet: Det er jo gjennom uenigheter og diskusjon at man kommer frem til de spennende løsningene. Grunnlaget for å komme frem til gode løsninger blir ødelagt dersom man ikke våger å være uenige med andre. Alle kan jo ikke være a-mennesker, sier Mikkelsen. God konsentrasjonsevne Den nybakte farmoren er ikke redd for at hennes nye rolle skal gå utover den konsentrasjonen jobben hennes krever av henne. Da jeg selv fikk barn var jeg fortsatt student. Den tiden jeg da fikk på lesesalen måtte utnyttes til det fulle og etter hvert ble Aslaug Mikkelsen Rektor ved UiS. Farmor for første gang. Gjemmer sjokolade på kontoret. Har foreløpig Facebook oppe til kvalitetssikring. Les Aslaugs tanker på no/nyheter/rektorbloggen. Foto: Ole-André Lagmandokk

11 SmiS 24. februar 2009 portrett 11 TRENER: Rektor trener bort sin sjokoladeavhengighet. Både trening og sjokoladen er en del av livsrytmen. (Foto: Ole-André Lagmandokk) jeg utrustet med en ganske god konsentrasjonsevne, forteller Mikkelsen. Selv om ikke rektoren tror det kommer til å bli et problem å skille farmorrollen fra rollen som rektor, husker hun godt den dagen barnebarnet Ronja kom til verden. Den dagen hun ble født skulle jeg holde et foredrag på Universitetssykehuset i Stavanger. Jeg hadde ennå ikke fått sett den lille og hadde ufattelig mye mer lyst til å treffe henne enn å holde en tale, spesielt siden vi var i samme bygning. Jeg forklarte til dem som hørte på hva som hadde skjedd, men med en gang jeg begynte på foredraget fløt det helt fint. Så jeg har blitt ganske flink til å være der jeg skal være med hodet, sier hun. Ekko i veggene Selv om privatlivet og det profesjonelle livet ikke hører sammen, overlapper de hverandre stadig. Aslaug Mikkelsen har bedt sønnen om bilder av barnebarnet slik at hun kan sette sammen et skrytealbum. Selvfølgelig må jeg ha et skrytealbum, sier rektoren leende. Jeg er fryktelig stolt. Det å få barnebarn er jo stort. Her på kontoret tar det ikke lang tid før alle vet hva som har skjedd. Det gikk nesten ekko i veggene da Ronja ble født, forteller hun. Dette kan sønnen Mattis bekrefte. Han har fått kjenne på kroppen hvor fort kollegene til moren får vite ting når det har skjedd noe. Jeg har gått gjennom gangene mellom kontorene og truffet på mange mennesker jeg ikke kjenner, som vet hvem jeg er og som gratulerer meg, sier han. Aslaug Mikkelsen mener at det er en del av et godt arbeidsmiljø at kolleger gir av seg selv og deler gleder og sorger. Det er viktig at man får være seg selv på kontoret. Det er avgjørende for trivsel på en arbeidsplass at man får dele ting som skjer med dem rundt seg, man blir fattigere dersom det ikke er rom for slik, mener hun.selv er hun flink til å dele sine gleder og sorger. Som da min far gikk bort i høst, da visste alle det rimelig raskt. Da Ronja ble født visste alle det enda raskere. Det handler om å kunne dele både sine gleder og sorger med dem man tilbringer store deler av livet sammen med. Man trenger ikke å dele alt, men litt, slik at det blir et fellesskap på arbeidsplassen, sier Mikkelsen. BARNEBARN: En stolt bestemor med barnebarnet Ronja trygt i armene. (Privat foto) Spontan og litt fandeninvoldsk Som rektor er det viktig å ha kontroll på ting og selv i en travel hverdag holder Mikkelsen seg til rutinene sine. Hele livet mitt er bygd opp av rutiner, det er slik jeg overlever, sier hun. Men ingen regel uten unntak, rutinene er til for å brytes. Jeg er veldig impulsive. Selv om jeg spiser til bestemte tider og holder meg til bestemte rutiner, er det viktig å ha nok rom til å være impulsiv og å ha det gøy, som da jeg og en kollega var i Kina på jobbreise for en stund tilbake. Vi tok Jeg har mange kakefat spredt bredt rundt om i distriktet. Aslaug Mikkelsen, Rektor ved UiS oss tid til en skikkelig jentedag og gikk innom en skredder. Tre jenter, meter på meter med silke og en skredder, det var virkelig gøy, forteller Mikkelsen. Rektoren beskriver seg selv som «spontan og litt fandenivoldsk». Blant alle viktige møter og dokumenter er det viktig å kunne gjøre noe helt annet. Av og til trenger jeg å steppe ut av den formelle rollen og slippe ut håret litt. Som da jeg var med på rennebilløpet for studentene ved studiestart. Jeg har aldri visst at jeg hadde et slikt konkurranseinstinkt, plutselig ble jeg veldig opptatt av reglene og av å komme på en anstendig plassering, sier hun. Magiske mai At Mikkelsen er leken levner det ingen tvil om, men hun er også veldig lett å begeistre. Hennes favorittmåned er mai. Det fine været og det at det er eksamenstid gjør at det kribler litt inni meg, sier hun med et smil. Det er noen magiske dager, jeg flyter litt når mai kommer. Det er så mange fantastiske ting i verden og så mange mennesker med fine tanker at det er vanskelig å ikke la seg begeistre. Jeg blir glad av å se andre lykkes i det de driver med, det gir meg masse energi, utdyper hun. Trening en del av livsrytmen Når det begynner å gå tomt for energi er oppskriften til rektoren klar. Først en treningsøkt, enten yoga, apparater eller en tur, og så en lett tilgjengelig film eller aviser med kaffe og sjokolade. Det er veldig lett å koble ut med litt sjokolade. Og jeg prøver å få trent minst en gang i uka på SiS Sportssenter. Jeg er ikke et idrettsmenneske, men jeg kjenner at det er nødvendig. På jobben sitter jeg mye foran dataen og får skrivebordsarmer. Jeg kjenner jeg stivner til i hodet og kroppen dersom jeg ikke får trent, sier hun, men innrømmer at det kan være vanskelig å komme seg til treningsstudioet av og til. Noen perioder er det bare gøy og bra, mens andre ganger er det som en plikt. Jeg har godtatt at det ikke er noe man kan velge, at trening er en del av livsrytmen, nøyaktig som spising og soving, sier hun. Betenksom til Facebook For tida står rektoren foran et vanskelig valg. Skal hun eller skal hun ikke melde seg inn i Facebook? Jeg følte meg veldig gammeldags da jeg ble fortalt hva det var, men jeg sendte mail til vennene mine for å høre om noen av dem var med, forteller Mikkelsen. Hun er allerede delaktig på nettet med sin egen blogg. Jeg er ikke vant til å skulle mene noe om alt, og føler presset. Bloggen er en arena hvor jeg kan få prøvd ut meningene og refleksjonene mine. Dessuten bidrar det til å gi universitetet et ansikt utad, sier hun. Nå er det bare et spørsmål om tid før Mikkelsen melder seg inn i Facebook. Jeg skal få sønnen min til å vise meg litt rundt. Jeg er litt betenksom fremdeles. Skal jeg virkelig oversette livet mitt til cyberspace? Og i så fall, hvor lenge skal jeg bli med? Jeg klarer ikke å slappe av når jeg vet at folk forventer noe av meg, det tar meg for eksempel en evighet å svare på alle julekortene jeg får. Konklusjonen var «ja» i går, men det er fortsatt inne til kvalitetssikring, sier hun i ekte lederstil. ttt@smis.no

12

13 SmiS 24. februar 2009 nyheter 13 SKEPTISKE: Lærerstudentene Gaute Hovtun (til venstre) og Runar Haarr er ikke overbegeistret over den nye lærerreformen. Omdiskutert lærer-reform Spesialisering er nøkkelordet i den nye lærerutdanningen. Læreren skal selv velge hva han eller hun vil undervise i. Forslaget har skapt stor diskusjon blant både lærerutdannere og lærerstudenter. :: Av Siri Wichne Pedersen (tekst & foto) og Øyvind Askeland (tekst) Den nye lærerreformen kommer som et resultat av en rapport fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som tok for seg kvaliteten i allmennlærerutdanningen. Rapporten pekte på blant annet på at det var for lite systematikk i praksisen i allmennlærerutdanningen og at det er for lite samarbeid og sammenheng i de ulike delene av utdanningen. Regjeringen har derfor tatt grep og lanserer en ny lærerreform som skal få kvaliteten på nyutdannede lærere opp. Men reformen har skapt debatt blant både lærere og studenter. Lærerutdanner ved Høyskolen i Volda, Peder Haug, sa på en paneldebatt om den nye reformen at den ikke lever opp til forventningene. Det største problemet med den nye reformen er at allmennlærerutdanningen fortsatt er fireårig. Vi ønsker å få en fem-årig master i lærerutdanningen slik at vi kan få høyere kvalitet på nye lærere, sa han. Feilslått diskusjon Med jevne mellomrom kommer det nye reformer, og den siste lærerutdanningsreformen som ble vedtatt, ble innført for bare seks år siden. Reformer innen lærerutdanning har en tendens til å gå i sirkel, så det er ikke nødvendigvis nytt innhold i den reformen som nå er foreslått. Likevel er en reformering viktig for å skape en diskusjon rundt lærerutdanningen, sier Idar Ree, studiekoordinator for lærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger (UiS). Jeg synes derimot det er trist at diskusjonen rundt lærerrollen og utdanningen handler kun om struktur i stedet for innhold, sier Ree til SmiS. Skeptisk til nytt pedagogikkfag For at de nye lærerne skal bli bedre forberedt til jobben i klasserommet, inneholder begge de nye utdanningsplanene for lærerutdanningene et nytt pedagogikkfag ved navn «Pedagogikk og elevkunnskap». Det er tre grunner til at jeg er skeptisk til det nye pedagogikkfaget. Innholdet i faget er ikke tydeliggjort godt nok. Navnet på faget kommuniserer på mange måter at pedagogikk ikke handler om elevkunnskap, men det gjør det jo absolutt. Den tredje grunnen til at jeg er negativ til det nye faget, er at en lærer skal ikke bare kjenne til den enkelte elev, men arbeide med læring sammen med eleven i alle de sammenhengene han eller hun inngår i. Vi kunne sagt det handlet om klasseromskunnskap, eller skolekunnskap, sier Ree. Jeg synes det er trist at diskusjonen rundt lærerrollen og utdanningen handler kun om struktur i stedet for innhold. Den nye strukturen Regjeringen foreslår at lærerutdanningen skal bli mer spesialisert ved hjelp av en todeling. Den ene lærerutdanningen, lærer på 1. til 7. trinn, skal ha fire undervis- Idar Ree, studiekoordinator for lærerutdanningen ved UiS ningsfag, der matte og norsk er obligatoriske. Denne utdanningen skal vektlegge begynneropplæring. I den andre lærerutdanningen, lærer på 5. til 10. trinn, er det foreslått tre undervisningsfag. Disse skal ikke være obligatoriske, men de skal innholde muligheten for spesialisering. Begge lærerutdanningene skal innholde praksis hvert studieår, og det skal nå være mer fokus på veiledningen lærerstudentene får etter praksistimene. UiS-grep likevel viktigst Jeg tror en todeling kan være bra. Men det virker som om det nå kan være like lurt å bli faglærer, altså å ta forskjellige årsstudier og pedagogikk, som det å ta 5. til 10.- utdanningen, sier lærerstudent Gaute Hovtun. Det viktigste for oss er likevel hvordan UiS legger opp lærerutdanningen. Uansett hva den nye stortingsmeldingen sier, så er det de grepene UiS tar som er viktigst. Det å høyne karakterkravene for å komme inn på studiet kunne også vært et grep som kunne bedret kvaliteten på utdanningen, sier lærerstudent Runar Haarr. post@smis.no

14 14 nyheter SmiS 24. februar 2009 Langvarig plakatproblem ved UiS Ulovlige opphengte plakater er fortsatt et problem ved UiS. Lite har blitt gjort med det siden SmiS tok opp saken i høst. :: Av Celine Christine Normann & Øyvind Askeland (foto) Alle plakater som henges opp på universitets område skal stemples av Studentorganisasjonen (StOr), ellers får ikke plakatene henges opp, sier Egil Svela, rådgiver ved Karrieresenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS), til SmiS. Alle plakatopphengere må altså å ta turen innom StOr for å spørre om tillatelse. Der får du enten ja eller nei, eventuelt blir plakaten liggende på vent en liten periode. Bevisst ulovlig opphenging Selv om plakatene som henger ulovlig tas ned så fort de oppdages, kommer det stadig nye plakater uten stempel. Mange av plakatene som henges opp uten stempling, henges sikkert opp uten at personene bak vet noe om at de trenger tillatelse, kommenterer StOr-leder Gaute Juveth. Men han tror også det er mange som gjør det bevisst. Vi har en regel som sier at det får henge åtte interne eller eksterne plakater oppe samtidig. Resten av plassen er til plakater fra Karrieresenteret eller de ulike studentforeningene, for eksempel fra Studentidrettslaget (STIL) og Folken. Mange vet sikkert om dette og velger da å bare henge opp plakaten uten å spørre om tillatelse først, sier Juveth. Erstatningskrav Det er forskjell på hvordan problemene tas tak i ved UiS. Noen tilfeller er mer alvorlige enn andre, og i verste fall kan det føre til erstatningskrav for dem som tar seg til rette. Vi slår hardest ned på de som henger opp plakater utenfor tavlene. Vi har Det er generelt et problem for oss å følge opp. blant annet hatt tilfeller hvor noen har limt opp plakater på stolper eller vanlige vegger. Disse er ofte veldig vanskelige å få ned, og i slike tilfeller vet jeg at det har blitt sendt ut erstatningskrav tidligere, sier StOr-lederen. Gaute Juveth, leder i StOr PLAKATER: Det er nok av plakater på oppslagstavlene i Kjølv Egenlands hus. Flere er uten StOr-stempel. Karrieresenteret har også metoder for å forsøke å forhindre dem som prøver seg. Om vi har mulighet til det, og vet hvem som står bak plakatene, pleier vi å ringe eller sende en mail. På den måten ber vi vedkommende om å ikke henge opp plakater på universitetsområdet uten tillatelse igjen, påpeker Svela. Det kommer selvsagt an på om vi har muligheten til dette, men vi prøver å forhindre at folk gjør som de vil, sier han. Fremheve studentmiljøene Tavlene er blant annet til for at studentmiljøene skal ha et sted å nå ut til medstudenter. Vi må prøve å bli enda strengere på hvor eksterne plakater får henge. Vi vil prøve å fremheve studentmiljøene enda mer, og da må det ryddes opp litt, avslutter Juveth. ccn@smis.no Plakatproblemet Plakater henges opp på tavlene uten tillatelse. Dette fører til at de lovlige plakatene dekkes over. To ganger tidligere har SmiS (daværende Hugin) tatt opp denne saken, uten at noe har skjedd. Stavanger loses the energy fight Trondheim outcompeted Stavanger as the energy capital when Norway s Research council gave a billion kroner to research on environmentally friendly energy. The reasons were Stavanger s lack of a well-established field and competency. :: Translated by Rebecca Charboneau The University of Stavanger (UiS) and the International Research Institute of Stavanger s (IRIS) application was insufficient in the race to receive a new research center for environmentally friendly energy in the city. The administrative director, Anna Aabø, at IRIS is not overly disappointed. We already knew the results September last year. Since then we have increased our competency for new and environmentally friendly energy, so we are well in the process of planning new projects which we work with every day, says Aabø. Lack of established research environment The official explanation from the Norwegian Research Council was that the conditions this time were specified for already established research environments, and it was clear that we do not have that in Stavanger, and so we did meet the requirements this time. But we and UiS cooperate closely with two of the centers, which were created in Bergen. In addition, UiS received five million kroner for offshore wind research. This will be very exciting, says Aabø. Fridtjof Unander, the department director for energy and petroleum in the Research Council, confirms Aabøs explanation. After a complete evaluation we determined/came to the decision that the application from IRIS and UiS was not the best choice because there were other applicants that were better qualified. However, we will continue to cooperate with IRIS and UiS to obtain the best applications for future energy programs we have. The Stavanger region has an exciting environment under way, and it is absolutely an exciting region, says Unanader. Good contributor in the future Even though NTNU and Trondheim were given funds for the majority of the research centers this time, it is still not unreasonable that Stavanger will eventually take over the status as Norway s energy capital. Currently it is not the Research Council who decides where the different capitals will be, but as we said, we have many programs which can be applied for, and there is absolutely a potential for research in Stavanger. They have a lot of exciting research started, and thinking about the opportunities they have and the competency they build up, they can, in the future, make good contributions to renewable energy, says Unander. Conditions are met Anna Aabø and the rest of the research team at IRIS certainly hope that Stavanger becomes the energy capital, and point to the possibilities on the coast as a good basis for this. - It is clear that we in Stavanger have a fantastic opportunity to contribute to the global challenges. The city s location makes it natural for us to research new and environmentally friendly energy. I believe that more and more of the centers will be moved to Stavanger when we have increased our competency and developed a good, established environment for this type of research. Here everything is in place for research on both oil and gas, in addition to wind and wave energy, says Aabø. Positive outlook for the future Now the main goal for IRIS is to secure its position in an established research environment. - The first thing we are working on is getting money for our research, something we believe we can manage. After that we must gain expertise, because the natural location here indicates that without a doubt there will be a lot of research done here on environmentally friendly energy in the future. So even though we lost the race to receive FME-funds this time, the Research Council has other grants that we could apply to receive, which we will do, ensures Aabø. facts The issue rch@smis.no IRIS and UiS applied to receive one of eight announced research centers for environmentally friendly energy (FME), but did not receive anything. The background for the Research council s decision was that UiS and IRIS were not well enough established and didn t have enough expertise. However, IRIS received fi ve million kroner to research offshore wind energy.

15 HVA SYNES DU OM ROMANTISKE KOMEDIER? wap.foxfilm.no Vi trenger DEG! Studentmediene i Stavanger, også kjent som SmiS trenger fl ere medarbeidere. Så liker du å skrive, ta bilder, jobbe med radio, tegne, leke eller bare synes SmiS virker kult? Ikke nøl med å ta kontakt med ansvarlig redaktør Tore Buchholdt Espedal for mer informasjon. Per i dag har vi et avisopplag på omtrent 5000 annenhver uke, radiosending hver dag og et nettsted ( som oppdateres kontinuerlig. Kontakt: , hugin@smis.no eller bank på det innerste kontoret i første etasje av paviljong 9.

16 16 annonser SmiS 24. februar 2009 Klikk og reis! De billigste billettene finner du på Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag torsdag. Hvorfor velge MacBook? l 8 p A A0t 8A c A 8 e c Ae 8 0c l t 8 82A2 p Ac p 2I A 8 l A 2 p p i p ppe 8 e A A l p2 p A p 8 p c 8 npp p l A e c A Ap 8p Ac p 8 8 c 2 p A 8 e p eanap p 8 8 npp 2 8l 8e l A 2 8 l p 2 t 8 2I A Besøk Tell, din lokale Apple-ekspert - og spør oss om studentpriser pp p A e Ap8 8p 2 8 e 0c l p 8 2 A A 0 8 A2 e A 8 er 8 e A

17 SmiS 24. februar 2009 debatt 17 t t Debatt Debatt Debatt Debatt t S Debatt og ansvar Nyheter, politiske reportasjer, teknologiske og vitenskapelige tidskrifter og selvfølgelig blogger er noen av de midlene som er absolutt nødvendig for et velinformert og fungerende samfunn. Et samfunn hvor hver enkelt er bevisst på at ytringsfrihet ikke bare er en demokratisk eller moderne skapning, men en skikkelig verdisak. Det kan Liv Sigve Navarsete bekrefte etter snuoperasjonen hun utførte i blasfemidebatten for ikke lenge siden. Muligheten for at man kan ta oppgjør med forfattere, journalister, tidskrifter, osv, gjennom for eksempel rettssalen, er kjempeviktig og har bidratt til ansvarlig mediadekning og ansvarlig reportasjer for folk. Det betyr ikke at media er perfekte og så uavhengige som de vil at vi skal tro. For det fins masse mediahandlinger både i Norge og i utlandet som kan få oss til å spørre om vi ikke er blitt hjernevasket til å tro på statlige, politiske og til og med økonomiske propaganda. Dersom folk i Norge ser på en skala som går fra god til ond, vil det ikke være noe problem å kikke til den «bra» delen av skalaen for å finne USA. Den siden av skalaen folk fra for eksempel Iran vil kikke til er jeg ikke så sikker på. Det viktigste er vel at gjennom media kan folk debattere for å få andre til å forstå sine standpunkter. Det er kanskje passende å ta inn hijabsaken som et eksempel på hvordan media håndterer enkelte saker. Engasjement rundt denne debatten kan ikke undervurderes, og til slutt var det majoritetens ønske som seiret! Når man ser på de hundrevis av kommentarene i bloggene forstår man at denne saken er mer enn bare politiuniformsak, men også en viktig verdisak. For folk som skriver i bloggene bør det ikke være at man kan bare komme inn å legge inn tonnevis av uansvarlige kommentarer uten å tenke om konsekvenser. Det har vært interessant å se hvor redd man er for å miste det man har, særlig kultur. Det har vært skuffende å se at når det er snakk om en ukjent livsstil, blir man automatisk usikker på sitt eget. At hijab innføres i Norge bør ikke bety at nordmenn taper sin kultur. Faktisk kan det bety at Norge blir rikere med forskjellige type kulturer. Men at man kjemper for å bruke hijab i for eksempel politiuniform uten å gi større vekt på uniformens betydning er også skuffende. Hvorfor kan man ikke legge vekk alle religiøse eller regionale symboler når det er offentligheten man vil jobbe for? Er man ikke villig til å gjøre det, finnes det andre sektorer der det kreves mindre uniformitet. Det er mitt synspunkt, uten å være avisende og «latterliggjørende» til andres meninger. Argumentasjoner i hijabsaken, som er basert på uniformitet synes jeg holder vann. Det jeg synes kan være vanskelig å argumentere for, som mange har gjort, er nøytralitet særlig når det står kors på politiuniformens emblem. Det er kanskje uten grunn at mange innvandrere føler seg forskjellbehandlet av politi. Det viktigste oppgave for politi bør være å forsikre folk som bor i Norge at de jobber for alle og ikke for å kampanje for å bevare «nøytraliteten» som allerede er så svake. Vi som blogger i media bør ta ansvar for alt det vi legger ut. Det skal gå an å debattere smart uten å gå løs på dem som har forksjellige synspunkter på ting enn det man gjør selv om debatten skal handle om hijab, Mohammed-tegninger, Russland, eller hva det måtte være. Det spiller ingen rolle om man heter Nico, Captain Obvious, xxx, JB, Ole Texmo, Alt A, Leif, Tellekorpset, Anonym eller Oskar i bloggene. Man skal fortsatt ta ansvar. ::Av Bakary Kolley, student ved Universitetet i Stavanger Vi har fortsatt noe å se frem til! Siden 2006 har StOr aktivt jobbet for å få et eget hus til studentene ved Universitetet i Stavanger (UiS). Studentparlamentet vedtok tidlig i 2007 en visjon som innebar en samling av alle studentorganisasjonene, og i tillegg at huset skulle inneholde bokkafé, bokhandel, grupperom, Studentorganisasjonen (StOr) og Studentsamskipnaden (SiS) sin administrasjon. Til grunn for visjonen var at vi ønsket at det ble lagt bedre til rette for et myldrende studentliv på campus hvor vi hadde en egen arena å oppholde oss på. UiS fikk deretter ønskene fra StOr, og ordnet ekstern finansiering som gjorde huset mulig å realisere. StOr fikk ansvar for å etablere en brukergruppe med andre studentforeninger, for å spesifisere innholdet i huset, der blant annet Studentmediene i Stavanger (SmiS) ble invitert til å være med. Høsten 2008 kom de første tegningene av huset. Her var det svært god plass til SmiS og akseptabel plass til øvrige linjeforeninger og bokkafé. Men i desember viste det seg, ifølge Statsbygg sin beregning, at finansieringen ikke strakk til, og huset måtte reduseres i størrelse. På nyåret kom det flere reaksjoner på denne reduksjonen. StOr tok innover seg disse signalene, og gikk i dialog med UiS om hvordan dette kunne løses. En utsettelse for å skaffe mer ekstern finansiering var vanskelig da byggestart må være i forbindelse med nytt SVbygg. Uten tilknytning til nytt SVbygg vil huset bli enda dyrere, og muligens utsatt i flere år. UiS kunne dessverre ikke legge på mer friske midler selv. Vi skulle selvsagt ønske det, men vi forstår at UiS også er i en vanskelig situasjon på grunn av den lave finansieringen institusjonen får av staten. Alternativet som gjenstod var da å se på indre endringer i huset for å utnytte arealet bedre. Mer plass til bokkafé og linjeforeninger var ønskelig, og det eneste tiltaket som ville frigjøre tilstrekkelig plass var å flytte studentmediene ut av huset. Alle har selvsagt forståelse for at dette er kjedelig for SmiS. Øystein Jorem hevder i forrige utgave at dette var en prosess som foregikk i lukkede rom. Da vil vi presisere at alle møter i StOr selvsagt er åpne. Vi skulle gjerne hatt mer tid for å ha en bredere dialog med studentforeningene om saken. Men tidspresset for byggestart gjorde at en avgjørelse måtte bli tatt fort. Derfor foreslo Studentstyret tiltaket for Universitetsdirektøren. Det er mange viktige organisasjoner på UiS hvor enkeltmennesker jobber hardt og aktivt blant andre SmiS. Men man skal være svært forsiktig med å rangere nivået på engasjementet til foreningene slik Jorem gjør. Det er mangfoldet av studentliv som er viktig, og at studenter er engasjert i noe! Det trenger hverken være SmiS eller StOr. StOr setter pris på aktive studentmedier. Studentmedier er viktig for å fremheve hele studentlivet i Stavanger. Derfor har vi krevd at SmiS skal få samlokalisert seg i Paviljong 9 og at de skal få tilrettelagt lokalene der. Samtidig må SmiS stå høyt oppe når eventuelle utvidelser av Studentenes Hus vurderes. StOr mener denne endringen for Studentenes Hus vil gi studenter flest bedre muligheter for å bruke huset, og er det mest tjenelige for den vanlige student. Det er nettopp dette som har vært vår visjon og intensjon hele veien det skal være et hus som skal kunne brukes av den jevne student og derfor anbefalingen vår. StOr har stått på lenge for å få realisert Studentenes Hus, og vi tror fortsatt at dette blir et flott bygg som bidrar til et aktivt studentliv. :: Av Gaute Juveth, leder i StOr, og Kristine Nesvik, studentrepresentant i Universitetstyret.

18 18 SmiS tester STIL SmiS 24. februar 2009 STIL-innebandy Trener mandager klokken , onsdager klokken og fredager klokken STIL sitt innebandylag spiller i tredjedivisjon i Rogaland, og ligger for øyeblikket på 1.plass. Du kan fi nne mer informasjon om laget på HARDT : Det gikk hardt for seg i storkampen i innebandy mellom SimS og STIL. «Ro deg ned a!» Det var to svært målkåte lag som møttes til dyst da SmiS utfordret STIL-innebandy til duell. Det gikk hardt for seg i oppgjøret, og kommentarene hang løst fra STIL da SmiS tok i bruk helt uskyldige, skitne triks. :: Av Celine Christine Normann (tekst & foto) VI PRESISERER:Dette er ikke en spalte som inneholder høyt presisjonsnivå eller akseptabel grad av journalistisk integritet. Den første perioden begynte jevnt mellom tredjedivisjonslaget til STIL og Studentmediene i Stavanger (SmiS) sitt topplag. Selv om Studentidrettslaget (STIL) hadde hakket mer presise pasninger, hang SmiS svært godt med. Begge lagene holdt nullen lenge og spenningen steg. Først etter ti minutter kom det første målet i STILs favør. Og med tanke på at andre målet kom allerede to minutter senere, virket det som om SmiS skulle få seg en skikkelig trøkk. Men neida, Jacob Dieset sørget for SmiS sitt første mål etter 16 minutter og de medieopptatte studentene var definitivt med i kampen. STIL begynte nå å føle at SmiS ikke var til å spøke med: Nå slapper du av. Ro deg ned a, ro deg ned!, ropte STIL-Ryan til en SmiS-spiller som var utagerende med skuldra og ristet litt for hardt med kølla. Overseriøsitet Den andre perioden begynte med et overseriøst STIL-lag. Der i gården var spillet absolutt ikke et spill, tvert i mot var det blodig alvor. Og blodig alvor gir visst resultater. For da omgangen nærmet seg slutten, hadde STIL økt ledelsen sin til 8-3. SmiS hadde en mer munter tone innad i laget, men det sto ikke på stå-på-viljen her heller. SmiS fikk tross alt inn to mål i denne perioden. Selv om det var ikke lett å score på en tredjedivisjonskeeper, klarte Øyvind Askeland og Martin Arneberg likevel å smelle inn to mål for gultrøyene fra SmiS. SmiS viste stort pågangsmot og vi undervurderte dere i forkant av kampen. Franz Møller, STIL-kaptein Straffepoeng Mellom andre og tredje periode var det duket for straffeskudd. Dette var et lite forsøk fra STIL sin side på å rette opp for den, til dels, ekstremt partiske dømmingen. På de fem straffene SmiS fikk, ble det mål på to av skuddene. Likevel skulle tredje periode vise seg å bli vanskelig for SmiS. Mens de hadde en keeper som dekket omtrent en fjerdedel av målet, dekket STIL sin keeper cirka halve. Da SmiS keeper også var rimelig uerfaren, dunket STIL raskt og lekent inn flere mål i starten av omgangen. Så tok SmiS seg sammen. Laget jobbet i perfekt samspill om å dekke både foran og bak mål, samtidig som de prøvde å angripe. Men STIL banket inn hele åtte mål i tredje periode, og kampen endte til slutt 16-6 i STILs favør. Jevn kamp Jacob Dieset, som personlig sørget for to av SmiS sine mål, mener kampen var forholdsvis jevn. Likevel tror han STIL vant på teknikken. Vi presset godt til å være et uerfarent lag. Men de tok oss på teknikken, der var vi ikke sterke nok, uttalte han etter kampen. Selv om begge lagene hadde mange gode målsjanser var det ulikt hvordan uttelling ble på sjansene. SmiS sto på, og vi klarte å skape utrolig mange gode sjanser. Problemet var vel at vi ikke fikk like god uttelling på alle sjansene, mente Dieset. Imponert Lagleder Franz Møller for svarttrøyene fra STIL var utrolig imponert etter endt Flere av målene til STIL var tvilsomme. kamp. Seks mål er ikke verst dét. SmiS viste stort pågangsmot og vi undervurderte dere i forkant av kampen, sa kapteinen. Han påpekte at det var artig å møte SmiS til kamp. Morsomt initiativ. Det er alltid kjekt med kamp. Også var dere gode. SmiS-lagleder Øyvind Askeland var enig i at det var gøy å spille. Likevel kunne han ikke dy seg for å kommentere resultatet. Flere av målene til STIL var Øyvind Askeland, SmiS tvilsomme, sa han før han vendte nesen mot garderoben. ccn@smis.no SmiS tester STIL Innebandy: 1. periode: 3-1, 2. periode: 5-2, 3. periode: 8-3, Sluttresultat: 16-6 Dette er andre kamp i en rekke kamper mellom SmiS og STIL. Målet med disse kampene er å få presentert de ulike aktivitetsgruppene i STIL, men samtidig å få vist fram atletene i SmiS. De engasjerte studentene i SmiS regner med å gå ubeseiret gjennom duellene. Etter to dueller ligger SmiS under 0-2 for STIL.

19 SmiS 24. februar 2009 sportsprofilen 19 Sola-stjerne håper på opprykk Fotballspiller og kaptein Marie Larsen er i gang med sin fjerde sesong for Sola. Målet er å rykke opp til øverste divisjon, og Larsen er ikke den som gir seg med det første. :: Av Therese Ravndal & Mohammed Basefer (foto) Far putta oss inn på et lag, og det var sånn det begynte. Jeg spilte med guttene da jeg var liten og jeg var nok ei guttejente. Ingen andre i familien spiller fotball lenger, bortsett fra meg, forteller Larsen til SmiS. Hommersåk-jenta har sparket fotball i 16 år. Tre av dem for Haugar i Haugesund. Nå er hun en sentral spiller på Sola, og hun stortrives. Samholdet i laget er utrolig bra, og det er kjekt og sosialt å trene sammen med andre. Fotballen gir meg enormt mye, sier Larsen. Spennende sesong Sesongen i fjor var nervepirrende for Sola-laget. De stod på og gjorde sitt beste, men det gikk likevel ikke helt som forventet. Det var veldig spennende å se om vi klarte å komme til kvalifiseringen. Det klarte vi, og der spilte vi to kamper, én hjemme og én borte. Vi tapte dessverre begge. Det var veldig surt, i og med at vi var så nær, sier Larsen. Hvordan opplevde du dette? Det var veldig trist. Vi hadde et stort håp om å klare det og vi gav alt. Jo lenger ut i kampen vi kom, desto mer frustrerte ble vi. Det var veldig hardt, men vi må bare reise oss og tenke at vi får prøve igjen, forteller 22-åringen. Førstedivisjon Oppkjøringen til sesongen er i full gang og det medfører harde og intensive dager. Vi trener fire ganger i uken. Etter treningene om kveldene er jeg helt ødelagt. Jeg orker ikke engang å skrelle en appelsin, sier Larsen og ler. Hvilke forventninger har du til i år? Målet vårt er å rykke opp til førstedivisjon og samtidig utvikle oss som et lag og holde et stabilt nivå gjennom hele sesongen, sier Larsen. Ny trener Magrethe Tjensvoll tok over som Sola-trener for Geir Joa ved års- skiftet. Hun er optimistisk foran kommende sesong. Vi kommer til å nå målet vårt. Det krever at vi må være disiplinerte og prestere mer stabilt. Alle må gi to prosent mer. Det er lite som skal til, og jeg har stor tro på at det skal gå, sier Tjensvoll. Hun har stor tiltro til Marie Larsen, både som spiller og kaptein. Marie er en sterk spiller med gode basisferdigheter. Samtidig er hun veldig tøff, og hun har en innsats på 110 prosent. Som kaptein er hun også en sentral spiller, skryter Tjensvoll. Marie er en sterk spiller med gode basisferdigheter. Sleit med virusinfeksjon Larsen er veldig fornøyd med sin nye trener. På samme tid er det en uvant situasjon. Det er litt merkelig å ha ei dame som trener. Hun har jo vært en del av gjengen og plutselig er hun treneren vår. Man må omstille seg og forholde seg til henne på en helt annen måte. I fjor slet jeg med virusinfeksjon og hadde derfor perioder som var svært tunge. Men det gikk heldigvis over. Jeg har utviklet meg som fotballspiller og lært mye, takket være vår nye trener, sier Larsen. Barn stopper fotballkarrieren 22-åringen går andre året på førskolelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger (UiS). Samtidig bruker hun mye tid på fotballen. Jeg går ikke på et veldig hardt studie da, men likevel blir det ofte skippertak til eksamen hvor jeg stresser meg i hjel. Nå tenker jeg mer på fotballen. Det er ikke snakk om å skulke en trening for å gjøre lekser. Jeg får det alltid til på en eller annen måte, sier førskolelærerstudenten. Til tross for at fotballen er svært tidkrevende, gir ikke Larsen opp. Jeg vet at jeg ikke kunne klart å leve av fotballen, du må være ganske god for å kunne klare det. Likevel har jeg en plan om å spille fotball helt til jeg får barn. Det er det eneste som kommer til å stoppe meg, avslutter fotballtalentet med et smil. Magrethe Tjensvoll, Sola-trener tra@smis.no FOTBALLFRELST: Marie Larsen er kaptein på Sola sitt damelag. Når hun ikke sjefer på banen, studerer hun til å bli førskolelærer ved UiS. Marie Larsen Alder: 22 år. Fra: Hommersåk. Studerer: Andre året på førskolelærer ved UiS. Aktuell: Midtbanespiller og kaptein for Sola Fotballklubb.