Arealbehov og arealbruk i forhold til Kunnskapsløftet

Transkript

1 Arealbehov og arealbruk i forhold til Kunnskapsløftet Utdanningsdirektoratets nasjonale konferanse om skoleanlegg september 2008 Lars Jarle Nore, Rambøll Arkitektur

2 Bakgrunn Kunnskapsløftet innført hausten omfattande innhaldsreform med overordna mål å setje elevar og lærlingar i stand til å møte kunnskapssamfunnet sine utfordringar. Visjonen i reforma er å skape ein betre kultur for læring for eit felles kunnskapsløft. Bakgrunn for FOU-prosjektet for KS Skuleeigarane har ansvar for og interesse av at dei vidaregåande skulane får ein formålstenleg utforming ut frå sine brukskrav, samstundes som dei vert utnytta på ein mest mogeleg effektiv måte. Innspel til FoU prosjektet frå Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) og Fylkeskommunalt eiendomsforum (FEF) Det er utført få om nokre nyare FOU-prosjekt om samanhengen mellom skulebygga sin utforming, organisering av opplæringa, arbeidsformer og ressurseffektiv bruk. Slide 2

3 Oppdragsgjenomføring Studiane av skuleanlegga har både hatt eit Pedagogisk teknisk og organisatorisk fokus. Tverrfaglig tilnærming arkitektar i Rambøll Arkitektur pedagogar og samfunnsvitarar i Rambøll Management Consulting Rambøll Arkitektur Slide 3

4 Funn - krav som følgje av Kunnskapsløftet EL HS KANTINE /AMFI ADM RÅDG. Med utgangspunkt i at Kunnskapsløftet er ein reform der ein har gått frå sentral styring til lokalt læreplanarbeid har prosjektgruppa funne at: Det finst ingen formelle krav knytt til bruk av eller utvikling av skulebygg i Kunnskapsløftet BIBLIOTEK Det finst ei rekkje opplevde og ikkje minst reelle behov ute blant skuleeigarar Behova er registrert på ulike vis TIP Behova vert løyst på svært ulike vis (dette er i tråd med KL-06) Osterøy vgs Rambøll Arkitektur Slide 4

5 Økonomisk analyse arealkonsekvensar Studien hadde som ein av målsettingane å kartlegge nye behov for arealbruk etter innføring av kunnskapsløftet samt kostnader for i imøtekomme desse krava. Fylkeskommunane sine representantar uttrykte at det var svært vanskeleg å skilje ut kostnader med skulebygg knytt til innføring av Kunnskapsløftet, frå andre kostnader relatert til nødvendig bygningsmessig opprusting/teknisk etterslep eller til elevtalsauke eller andre strukturendringar lokalt. Dei aller fleste meinte at Kunnskapsløftet ikkje førte med seg auka arealbehov men til ein viss grad endra arealbehov. Thor Heyerdahl vgs Schmidt Hammer Lassen Slide 5

6 Opplevde krav og føringar i Kunnskapsløftet - kva behov generer dette? Føringar i Kunnskapsløftet Digital kompetanse som grunnleggande ferdighet Tilpassa og differensiert opplæring Tilpassa Klassebegrepet og differensiert er fjerna opplæring til fordel for eit meir fleksibelt gruppebegrep Behov/løysing Tilrettelegging for bruk av IKT i store delar av skulebygget Fleksible rom ift. arbeidsmåte og gruppestorleik Fleksible rom ift gruppestorleik Baseløysingar Krav til godt skulemiljø Transparente og oversiktlege lokale Krav til lærarane sine arbeidsplassar, arbeidsmijø og tilrettelegging for IKT Etablering av store nok arbeidsplassar, møterom og tilrettelegging for IKT. Slide 6

7 Kunnskapsløftet praktiske konsekvensar Formaliserte krav om prosjektbasert undervisning og problemorientert læring Grupperom, prosjektrom Vektlegging av varierte arbeidsformer Meir fleksible læringsarenaer opnare løysingar, eigna rom for framvisingar IKT: Trådlaus nettverk/berbare PCar, evt. annan fleksibel infrastruktur Breiare inngang til dei yrkesretta utdanningsprogramma (spes. TIP/BA) Krev meir generelle og fleksible verkstader/spesialrom (krav til takhøgde /spenn/utstyr mv.) Sambruk Verkstadene knytt nærare opp til generelle undervisningsrom. Noko friare timeplan opning for lokale variasjonar Jåttå vgs Henning Larsen Architects Slide 7

8 Utbyggingbehov - ikkje bare Kunnskapsløftet Pedagogiske og organisatoriske reformer - trendar og nye arbeidsformer. Auke i elevtal og endringar i opplæringstilbod mellom skular. Elevane sitt val endrar seg mellom opplæringsprogram Teknisk og funksjonelt etterslep Endringar i lover og forskrifter som ikkje er direkte knytt til Kunnskapsløftet; Arbeidsmiljøloven spes. areal til lærararbeidsplassar, Nye energi og miljøkrav (asbest etc) Universell utforming Luftkvalitet og hygiene Branntekniske krav Gausdak skole og kultursenter Dyrvik arkitekter Slide 8

9 Arealeffektivitet det tekniske og organisatoriske aspektet Det tekniske aspektet Fysiske løysingar Det organisatoriske aspektet Fysiske løysingar Sambruk Sambruk Slide 9

10 Arealeffektivitet det tekniske aspektet Teknisk Fysiske løysingar Sambruk Organisatorisk Fysiske løysingar Sambruk Fysiske løysingar Arealeffektive fysiske løysingar heng saman med at rom har utforming som gjer areala eigna til tiltenkt bruk Bygningsform etasjetal, bygningsdjupne etc. Bygningsoppdeling, effektiv logistikk og redusert areal til kommunikasjonssoner/korridorar. Fleksibilitet generalitet - elastisitet Effektiv teknisk infrastruktur Organisering av funksjonar Nok lagerrom - tilrettelegging for mobilt utstyr; Effektiv B/N-faktor, lågt arealtal pr. brukar Skille mellom ulike typar areal etter bruksområde og sambruksmuligheter. Gruppering av rom lærarteam/felles u-rom etc. Generell fleksibilitet i høve til å imøtekome framtidige endringar i pedagogiske metodar, nytt fagleg innhald eller organisatoriske endringar Slide 10

11 Arealeffektivitet det tekniske aspektet Teknisk Fysiske løysingar Organisatorisk Fysiske løysingar Sambruk Sambruk Sambruk For å legge til rette for sambruk krevst det god og bevisst planlegging i programmerings- og prosjekteringsfasen. Dette krev fleire rom med stor generalitet Dårleg romutnytting er ofte eit resultat av at rom har usentral plassering har feil areal med omsyn til gruppestorleik ikkje har nødvendig utstyr og innreiining Samlokalisering av fasilitetar som kan delast mellom grupper vil gjere det lettare å planlegge romdeling, og dermed føre til større arealeffektivitet. Generelle undervisningsrom eller "teorirom" plassert nær opp til verkstader i yrkesretta studieprogram kan vere ein føremon med omsyn til pedagogiske forhold, som enkel veksling mellom teori og praksis. Men slik desentralisert plassering gjer det vanskelegare med sambruk. Slide 11

12 Arealeffektivitet det organisatoriske aspektet Teknisk Fysiske løysingar Organisatorisk Fysiske løysingar Fysiske løysingar Sambruk Sambruk Lite effektiv organisering av rombruken vil kunne bety at mykje areal i praksis blir ståande ledig i lange perioder. Beleggsprosent er eit begrep som forklarar kor stor prosentdel av skuletida dei enkelte romma faktisk er i bruk. Måltall: 80-85% utnytting for generelle undervisningsrom. Å nytte rom med rett storleik er også eit organisatorisk aspekt. Når 7 personar legg beslag på eit rom som rommar 30, reduserer det totale kapasiteten i skulanlegget. Tilpassing brukarar/kapasitet Dersom alle brukarar og ulike fagretningar må ha eit fullt spekter av eigne fasilitetar, vil dette lett føre til ein svært låg utnyttingsgrad på kvart enkelt rom. Organisatoriske grep kan altså auke utnyttingsgraden, minske arealbehovet, og effektivisere arealbruken. Dette stiller større krav til organisering/drift, bookingsystem, låsesystem og elevane sin mobilitet Slide 12

13 Arealeffektivitet det organisatoriske aspektet Teknisk Fysiske løysingar Organisatorisk Fysiske løysingar Sambruk Sambruk Sambruk Gjennom meir effektiv timeplanlegging vil ein i større grad kunne dele fasilitetar mellom grupper og dermed effektivisere arealbruken. Ulike typar sambruk kan arrangerast: mellom skulen sine eigne brukarar; mellom skulen og lokalsamfunnet/"samfunnshusfunksjon" (spesielt sosiale rom/fellesfunksjonar); mellom skulen og lokalt næringsliv (spesielt verkstader/utstyr; f.eks. leie av verkstadtid i bedrifter samt samarbeid om utnytting av skulen sine areal, både sosiale rom som auditorium/konferanserom og spesialiserte verkstader.). Mellom skular (eksempelvis bruk av spesialrom for programfag ved andre skular i nærområdet) I samband med lokale tilpassingar og ønskje om lokalt samarbeid, passar tanken om sambruk godt inn. Slide 13

14 Arealeffektivitet Brutto-nettofaktor Brutto-nettofaktor er eit omgrep som ikkje er eintydig definert. Kva som vert programmert, og dermed inngår i nettoen, varierer frå byggeprogram til byggeprogram. For byggeprogram der alle funksjonar er programmert, inkludert driftsrom og tekniske rom, vil det normalt vere tilstrekkeleg å addere på ein faktor på 1,35 for å dekke inn konstruksjonsareal, kommunikasjonsareal og vrimleareal. Storleiken på faktoren vil avhenge av i kor stor grad det er programmert inn vestibyle og andre vrimleareal i nettoprogrammet. Dersom tekniske rom etc. ikkje er programmert inn, må faktoren aukast til ca 1,5-1,6. Nordlandsmodellen operer med ein faktor på 1,45. Her er driftsrom, WCrom, gard etc. programmert, men ikkje tekniske rom. B/N-faktoren vil også variere i forhold til type funksjonar. Ei idrettshall eller store verkstader, har lite areal som går bort til veggareal i forhold til totalarealet. Ofte er det også lite kommunikasjonsareal knytt til slike funksjonar, da det er direkte tilkomst til støtterom/bifunksjonar frå eit hovudrom. Påslaget for kommunikasjon og vegger blir derfor naturleg nok mindre her enn i lokale med mange ulike og små rom som skal bindast saman med nøytralt kommunikasjonsareal som korridorar etc. Sammenstilling av tal frå casestudiane viser at gjennomsnittleg areal for trafikkog konstruksjonsareal mv. var 27% av totalarealet.dette tilsvarer eit påslag (brutto-nettofaktor) på programmerte nettoareal (i det inkludert tekniske rom og drift) på 1,37. Dersom tekniske rom og driftsareal vert haklde utanom er påslaget 1,54 på nettoarealet. Slide 14

15 Arealeffektivitet Utviklingtrekk Auka fokus på arealbruk og organisering i fylkeskommunane har generelt ført til ein nedgang i arealbruken i dei nyaste skuleanlegga frå dei siste 4-5 åra samanlikna med dei tidlegaste prosjekta etter L94. Dette skyldast i stor grad at når nybyggbølga tok til sist på 90-talet og ein var i starten av å planlegge etter nye pedagogiske prinsipp, blei alle nye funksjonar lagt opp på eksisterande behov baserom +++. Dette førte til ein generell auke i arealbruken. Ny ungdomsskule Ågotnes, Fjell kommune Rambøll Arkitektur I prosessane rundt nyare bygg har det vore fokus på meir effektiv arealutnytting. Erfaringsoverføring fylka i mellom, bl.a. knytt til nettverksfora og utveksling av erfaringsdata/benchmarking av areal, har også drege i same retning. Slide 15

16 Arealeffektivitet Konsekvenser med for stor fokus på arealeffektivitet! Frogn vgs Kristin Jarmund Arkitekter Det eksisterar ikkje nokon klar definisjon på arealeffektivitet og kvar grensa går for kor tid for stor arealeffektiviteten fører til andre ulemper organisasjonsmessig (tidsbruk) eller rein kvalitativt sosialt, fagleg eller helsemessig. Det er ei grense der for stor reduksjon i areal generelt, for små rom eller mangel på rom/funksjonar fører til at mykje tid går med til å planlegge aktivitetane, eller til forflytting mellom rom. Nok sosiale rom for trivsel og sosialt miljø. Mangel på tilpassa rom som følgje av for store innsparingar kan elles føre til manglande tilbod/aktivitetar og dermed påverke det kvalitative tilbodet. Dette har også eit kostnadselement i i seg. Slide 16

17 Økonomisk analyse / benchmarking areal Forhold arealforbruk og andel yrkesfag m2/elev Andel yrkesfag Diagrammet indikerar ein samanheng mellom auka arealforbruk og aukande del yrkesfag. Ved lik fordeling yrkesfag og studiespesialiserende fag viser trendkurven et brutto arealforbruk pr elev på 17,5m2 (ekskl. idrettshall). Kurva samsvarar med tilsvarande studie for skulane i Sør-Trøndelag Slide 17

18 Areal pr. elev pr. utdanningsprogram Den generelle tendensen i figuren er at areal pr elev pr utdanningsprogram har gått noko ned frå skular bygd for å tilpassast Reform-94 til nyare skular. Slide 18

19 Fordeling arealtypar i vgs Fordeling av arealtyper for skole YF/ST 50/50, eks. idrettshall TK - trafikk- /konstruksjonsareal/annet 27 % Sektordiagrammet syner prosentvis fordeling av ulike arealtypar i vidaregåande skule basert på grunnlag av arealtall henta frå Case-skulane. DT - Drift/teknisk 8 % FE - Fellesarealer 15 % I tala for yrkesfag er også generelle undervisningsrom direkte knytt til utdanningsprogramma medteke. Lærararbeidsplassane er inkludert i AD- Administrasjon. AD - Administrasjon 8 % YF - Yrkesfaglig utdanningsprogram 29 % ST m/realfag 13 % Gjennomsnittleg areal for trafikkog konstruksjons-areal mv. utgjer 27% av totalarealet. Dette tilsvarer eit påslag (bruttonettofaktor) på programmerte nettoareal (i netto inkludert tekniske rom og drift) på 1,37. Slide 19

20 Fordeling arealtypar i grunnskulen Sektordiagrammet syner prosentvis fordeling av ulike arealtypar i grunnskulen (Bergen kommune / skolebehovsplanen 2006) 11,5 m2/elev (litt lavt ) Arealfordelinga er svært lik vgs. Trafikk- og konstruksjonsareal mv. utgjer 18% av totalarealet. Dette er lågare enn for vgs. (inngangrom/garderober er programmert under FE fellesfunksjonar) Dette tilsvarer eit påslag (bruttonettofaktor) på programmerte nettoareal (i netto inkludert tekniske rom og drift) på 1,22. Slide 20

21 Trender i organisering og utforming av nye skulebygg - grunnskule (Bergen Skolebehovsplan ) baseareal/ heimeareal for elevane der kvar elev kan ha sin arbeidsplass tilstøytande felles praksisrom for elevane, for prosjektarbeid, datatilgang, tilgang til bøker, mindre kjøkkenkrok for diverse aktivitetar for små grupper m.v. formidlingsrom som kan ta eitt årstrinn Grupperom og stillerom Toftøy skule, Øygarden Rambøll arkitektur desentraliserte inngangar/ garderobe/toaletter desentraliserte lærararbeidsplassar sambruk SFO/1.årstrinn NB Sum eksisterande bygg frå Skolebehovsplan Bergen kommune fleirbruk tilrettelegging for andre brukergrupper på kveldstid og i helger Slide 21

22 Baseskule Basebegrepet har utspring i den svenske Skola2000 -modellen. Funksjonane er her organisert med opne landskapsbasar. Til basen er det knytt mindre grupperom i tillegg til spesialiserte og meir lukka rom for formidling Trenden fekk her i landet fotfeste hos skuleplanleggarane frå ca 1999 og utover. I norsk tilpassing, i alle høve i vidaregåande opplæring, fekk modellen mindre preg av opne landskap. Ein la meir vekt på varierte romtypar med ulik storleik. Ordet Base vert nytta både om eit enkelt (basis)rom og om ei gruppe rom. Baseskole tyder såleis ikkje berre Open skule eller Landskap slik det er nytta i mediadebatten siste tida. I nyare skulebygg for vidaregåande opplæring vert omgrepet base oftast nytta om ei samling rom for ei bestemt elevgruppe. Basen er bygd opp med ein gruppe ulike rom der ein legg vekt på fleksibilitet og har stor fokus på ulike romstorleikar og ein meir open og variert romstruktur enn det som ligg i det tradisjonelle klasse(rom)omgrepet. Jåttå vgs, planer Henning Larsen Architects Slide 22

23 Baseorganisering Ein base kan vere ein vg1 Lærararbeidsplassar vg3 2x80 m2 ST014 2x80 m2 Form.rom ST014 ST013 ST013 Form.rom Gruppe ST013 Gruppe ST m2 80 m2 12 Gruppe m2 12 Gruppe m2 12 m2 12 m2 ST016 Verkstadsone ST012 ST m2 ST013 ST012 Lager ST017 Gruppe ST05 Gruppe ST013 GruppeST018 Lager Gard./ ST05 møte 12 Gruppe m2 Kopi ST018 Gard./ 24 møte m2 12 m2 WC Kopi 24 m2 WC 2x80m2 2x80m2 vg2 som vg1 Lærararbeidsplassar 2x80 m2 2x80 m2 ST015 2x80 m2 ST015 2x80 m2 IKT/ IKT/ ST013 ST013 Mediarom Gruppe ST013 Gruppe ST013 Mediarom 80 m2 12 Gruppe m2 12 Gruppe m2 80 m2 12 m2 12 m2 ST 016 Verkstadsone ST012 ST m2 ST013 ST012 Lager ST017 Gruppe ST013 ST05 Lager Gruppe GruppeST018 ST05 Gard./ møte 12 Gruppe m2 Kopi ST018 Gard./ 24 møte m2 12 m2 WC Kopi 24 m2 WC 2x80m2 2x80m2 2x80 m2 2x80 m2 Lærararbeidsplassar Naturfag ST021 Fysikk ST021 Fysikk ST m2 ST m2 Fysikklab Fysikklab 90 m2 ST m2 Forb. ST022 Fy. 30m2 Forb. Fy. 30m2 ST031 ST032 Lager ST031 ST ST027 Labor. 8 Lager m2 Forb. ST027 Labor. Kj. 024 Bi8 m2 Kj. 8 m2 20 Forb. m2 Bi8 m2 ST05 20 m2 Gard/ ST05 ST026 ST028 ST026 WC Gard/ Vekst ST028 Biologi WC 10 Vekst Biologi m2 90 m2 10 m2 90 m2 ST029 Naturfag ST029 Naturfag 90 m2 90 m2 ST029 ST030 Naturfag ST029 Forb. ST030 Na. Naturfag 90 m2 30m2 Forb. Na. 90 m2 30m2 ST025 Forb.Kj. ST025 ST023 30m2 Forb.Kj. Kjemi ST023 30m2 Kjemi ST m2 Kjemi ST m2 Kjemi 90 m2 90 m2 Aldersdelt base, t.d. eit årstrinn studiespesialisering med fleire parallellar Fagbase, tilpassa eit utdanningsprogram evt. ei gruppe beslekta utdanningsprogram Spesialromsbase, t.d. for realfag Til kvar base kan det vere knytt generelle undervisningsrom, formidligsrom, grupperom, spesialrom og verkstadsoner samt arbeidsrom for det lærarteamet som er knytt til basen. Amalie Skram vgs, Utdanningsprogram Studiespesialisering (ST) Boblediagram frå funksjonsprogrammet Rambøll Arkitektur Slide 23

24 Tilpasning og bruk av eksisterande bygg Dei generelle føresetnadane for arealbruk og - effektivitet er dei same i eksisterande bygg som i nybygg, men dei bindingane som ligg i eksisterande teknisk og funksjonell struktur, krev andre tilnærmingar til oppgåva. Behovet for funksjonell tilpassing og ombygging av eksist. bygg har ofte bakgrunn i: Mangel på romtypar som tilfredsstiller ny organisering og pedagogikk, varierte undervisningsformer, og som legg til rette for ulike gruppestorleikar Har ofte kun tradisjonelle klasserom. Desse er ofte små. Rom for å samle større elevgrupper manglar; t.d. storklasserom og auditorium/formidlingsrom Arenaer som legg til rette for elevaktive arbeidsformer manglar, t.d. verkstadsoner, bibliotek/læringssenter og opne areal for meir uformelle samlingar og tverrfagleg kontakt. Manglar grupperom/samtalerom Små og få fellesarenaer og manglar stader å samle større elevgrupper sosiale stader som skapar kontakt på tvers av grupper og fag og avdelingar Manglar areal for lærararbeidsplassar Tekniske bindingar og utfordringar i eksist. bygg: låg romhøgd uhensiktsmessig bygningsbreidde binding til faste berande romskillande bygningselement, låste kommunikasjonssoner som korridorar etc, branntekniske forhold universell utforming Ombygging utløysar ofte følgjearbeid knytt til generell teknisk oppgradering også av dei deler av bygningsanlegget som ikkje konkret vert omfatta av ombygginga. Ombygging av større areal enn det nybygg ville krevje, samt tekniske følgjearbeid kan lett gjere at kostnaden totalt sett blir større enn for nybygg. Slide 24

25 Tilpasning og bruk av eksisterande bygg Generelle føresetnader Eldre bygg bygg har eit gitt fysisk skal som ikkje alltid tillet ein ønskt eller tilfredsstillande rominndeling og organisering i høve til nye programkrav. Dette kan lett gi mindre arealeffektive løysingar samanlikna med nybygg. Men i nokre tilfelle kan eksisterande bygg ha restkapasitet for å innplassere fleire elevar enn det som er ved skulen i dag. Her kan ein ved enklare ombyggingar oppnå fleire elevplassar til ein langt lågare kostnad enn i nybygg. Omrokkering av funksjonar ny bruk av romma Knarvik vgs, tilbygg og ombygging Rambøll Arkitektur Kor vidt det vil vere rekningssvarande å nytte eksisterande bygg vil måtte basere seg på ein funksjon av Teknisk tilstand (restlevetid) Kostnad ved å drifte bygningsmassen Kor godt bygget funksjonelt er eigna slik det er Kva potensial bygget har i seg til å tilpasse seg endringar og ny bruk (generalitet fleksibilitet elastisitet) Slide 25

26 Trender i organisering og utforming av nye skulebygg vidaregåande opplæring Ein legg vekt på ei fleksibel romsituasjon der det er mogeleg med individuelt arbeid parallelt og vekselvis med klasse - undervisning og gjennomgang av fellesstoff i større grupper som storklasserom og auditorium. Tilpassa opplæring og prosjektarbeid krev rom/soner for individuell rettleiing, elevsamtaler, gruppearbeid og møter Spesialiserte rom og verkstadsoner knytt til yrkesretta opplring. Transparente og oversiktlige areal og romslege fellesareal og sosiale soner Trendene er delvis uavhengig av reformene Bjørnholt vgs NSW Arkitekter og er også uavhengig av landegrenser. Slide 26

27 Samandrag funn i case-skulane Vektlegging av fellesfunksjonar og sosiale rom som kjernen/ hjartet i anlegget Opne fellesfunksjonar og transparens stor bruk av glassveggar og opne løysingar Stor fleksibilitet og sambruk i fellesareala Biblioteket som læringssenter for elevaktive læringsformer Auditorium som kultursal og stort formidlingrom/spesialisert AV-rom Lærararbeidsplassar i desentraliserte team knytt opp til læringsarenaene Thor Heyerdahl vgs Schmidt Hammer Lassen Kantine der rom for personal/tilsette ligg som eige areal, men tilrettelagt for fleksibel bruk/sambruk. Slide 27

28 Oppsummering fleksible skulebygg Illustr.: Rambøll Arkitektur FOU-prosjektet til KS konkluderer med at det er fokus på meir fleksible skuleanlegg Fleksible bygg bidrar til: å kome dei strukturelle endringane og pedagogiske føringane i Kunnskapsløftet i møte at arealeffektiviteten vert auka å gi langsiktig investering ved at ein ikkje låser bygget til éin reform Dei nyaste skulebygga er kjenneteikna med å vere opne og transparente ha varierte læringsarenaer Benchmarking av areal i nybygde og rehabiliterte skuler viser at totalarealet i de nyaste skolebygga ikkje har auka Arealeffektiviteten i dei nyaste skulebygga er større enn i skulebygg som blei oppført i starten på nybyggbølga rundt årtusenskiftet Sambruk og fleirbruk har fokus hos skuleutbyggarane Slide 28