Statsbygg og benchmarking

Transkript

1 Statsbygg og benchmarking NBEFs frokostmøte 10. mai 2011 Arne Petter Breirem, Statsbygg Benchmarking i Statsbygg Benchmarking mellom Statsbygg, Forsvarsbygg og Undervisningsbygg,Oslo KF Nordisk universitetsbenchmarking Benchmarking er ingen eksakt videnskap

2 Portefølje Grunnlag Verktøy: Base tilrettelagt av NBEF NS Forvaltningskostnader, driftskostnader, vedlikeholdskostnader og utviklingskostnader. Kun data fra 2008 Tallbenchmarking (kontobenchmarking) 16 undervisningsbygg (Østlandet og Oslo) Benchmarking i Statsbygg Portefølje Statsbygg Forsvarsbygg Undervisningsbygg KVM BYGG Benchmarking i Statsbygg

3 Utvalgte bygg [ID1]Her mangler årstall fra FB Bedrift Statsbygg Statsbygg Statsbygg Statsbygg Statsbygg Statsbygg Objekt Politihøgskolen Oslo Høgskolen i Hedmark Elverum helse Høgskolen i Hedmark Hamar Høgskolen i Hedmark Rena Norges Musikkhøgskole Arkitekthøgskolen Forsvarsbygg Sessvollmoen 0029 Forsvarsbygg Jørstadmoen 0025 Forsvarsbygg Jørstadmoen 0026 Forsvarsbygg Rena 0037 Forsvarsbygg Akershus festning 0010 Undervisningsbygg Undervisningsbygg Undervisningsbygg Undervisningsbygg Undervisningsbygg Kastellet skole Nedre bekkelaget skole Disen skole Bjørnholt skole ( Klasse) Etterstad videregående skole Benchmarking i Statsbygg Benchmarking av utvalgte Eiendommer for 2008 Illustrasjon Vedlikehold 31 - Løpende drift 23 - Administrasjon Statsbygg Forsvarsbygg (pluss 173) Undervisningsbygg Benchmarking i Statsbygg

4 Sammenligning av utvalgte eiendommer for 2008 Gjennomsnittsbeløp i kr/bta i 2008 Foretak Adm kostnader Løpende driftskostnader Vedlikeholds kostnader Total Forsvarsbygg Statsbygg Undervisnings bygg (2010) Benchmarking i Statsbygg Kun ett år Kommentarer En outlier fra Forsvarsbygg forstyrrer vedlikehold Kostnadsføringen er ulik i de ulike foretakene Viderefakturering av kostnader til leietaker varierer Mangelfull innleggelse av data i databasen Statsbygg og Forsvarsbygg har en mer spredt geografisk portefølje Slike variasjoner svekker utbyttet av benchmarkingsarbeidet, men er likevel et bra utgangspunkt for videre arbeid.

5 Videreføring av benchmarkingsarbeidet: Konklusjon Videreføring Gruppen er av den oppfatning at et benchmarkingsarbeid bør fortsette utvidet med tall fra En videreføring bør kunne bidra til bedre å klarlegge årsakene til forskjellene både på objektnivå og porteføljenivå. Gruppen ser i utgangspunktet to alternativer for videreføring av arbeidet: 1. Avslutte benchmarkingsprosjektet nå og ta med erfaring fra dette arbeidet til intern benchmarking 2. Videreføre benchmarkingsprosjektet og utvide det til å inkludere tall for 2009 og flere objekter Benchmarking i Statsbygg Vurdering Arbeidet har gitt deltagerne god innsikt i benchmarkingsarbeid. Selv om alle eiendomsbedriftene benytter NS 3454 som basis for sin kostnadsføring betyr ulik organisasjonsstruktur, ulik fordeling av kostnader mellom leier og utleier samt ulikheter mellom type objekter at tallene fra de tre eiendoms-bedriftene ikke er direkte sammenlignbare. Arbeidet danner grunnlag for eventuelt videre benchmarkingsarbeid. Det må settes av mye tid og ressurser til etableringen av databasen og til å finne frem mest mulig sammenlignbare tall. Benchmarking i Statsbygg

6 Benchmarking i Statsbygg Portefølje Undervisning/forskning 41 % Offentlig adm.,tjenesteyting og tinghus 17 % Regjeringsbygg 9 % Kultureiendom, museer 3 % Veg,trafikk og tollstasjoner 3 % Barnevernsinstitusjoner 3 % Fengsler 12 % Øvrige eiendommer(utland,boliger m.v.) 12 % SUM 100 %

7 Wider European Study Benchmarking University Property Management in the Nordic Countries Prosjektets omfang Oppstart høsten 2007 Organiseringsstudie fullført 2008 Role in the National Property Markets Study 2009 Wider European Study 2009 In-depth Benchmarking Study 2009 og 2010 Samfunnsansvar Sekretariat: IPD (Sverige) og KTI (Finland)

8 Kommentar Norsk handicap de store norske universitetene har ikke reell husleie Organisasjons og tallbenchmarking UBST i Danmark og Akademiska Hus i Sverige har rendyrkede universitetsporteføljer-statsbygg og Senatii i Finland har (hatt inntil 2009) blandede porteføljer, men Senaatii har ikke lenger sin universitetsportefølje Benchmarking er ingen eksakt videnskap Norge (og Statsbygg) er det eneste land med blandet portefølje. Et norsk Universitetsbygg???? Helsingfors Universitetsfastigheter Finsk reform Alvor Alto University Foundation ( sammenslutning av Helsingfors tekniske universitet, Handelshøyskolen i Helsingfors og Universitetet for Design og Kunst Finlands universitetsfastigheter (Tammerfors), øvrige universitetseiendommer) Etablering av tre selskaper istedenfor ett ble sett som mest egnet til å støtte universitetene finansielt og politisk, men Universitetet i Helsingfors ønsket et eget selskap

9 Ownership & management Markedsorientering Markedsorientering Minimum Maksimum United Kingdom The majority of universities own their properties and manage their properties independently. France The universities were given the possibility to take over their properties in universities got widened responsibility and authorization on The reform must be adapted by Europa The Netherlands In 1990 s the property management was decentralised from central government to the universities. All university properties are owned by the foundations running the universities. Universities have a strategic focus in property management and operate with a demand perspective. Austria The majority of the university properties are owned and managed by the Federal Real Estate Company Bundesimmobiliengesellschaft BIG, which provides premises and the relevant infrastructure for running university activities. Germany Every federal state has real estate companies, which own and manage the university properties. The universities are mainly Spain state institutions. Universities are public institutions, which own their properties with an exception buildings with high historical value, which the state owns.

10 Trends & conclusions Tendenser Giving the universities more independent role regarding financial and administrational issues to the universities Only in two of the six countries the university properties are owned and managed by centralised public organisations (Germany and Austria) (som I Norden) As a result of efforts to increase the autonomic position of the universities the university properties are often brought to discussions and possibly also transferred to the universities Developing campus areas and providing space that supports the new ways of working and studying in the universities Østerrike Frankrike Tyskland NL Spania UK Eierskap BIG Egeneie Føderalt eie Egeneie Egeneie, Med unntak for kult.hist. (Staten) Hovedsakelig egeneie Forvaltning Sentr. Egen Sentr./ føderalt Egen Uavh. og sentr. Egen

11 Contents Rented area vs. Gross area Tallbenchmarking (In-depth Benchmarking) Contents of the Rents Benchmarking Area Rents Students Operating costs (både drift og vedlikehold totalbildet) Energy costs and consumption UNIVERSITY Gross area Rented area Rented area/ Gross area Aarhus School of Business, Denmark ,8 Helsinki School of Economics, Finland ,6 Svenska Handelshögskolan, Finland ,7 Turku School of Economics, Finland ,8 Bodø University College, Norway ,9 University of Agder, Norway ,9 Göteborgs Universitet/Handelshögskolan, Sverige ,8 Average 0,80 Median 0,80

12 Contents of the Rent Rent /student/year Included in the rent: UBST Senate Properties Statsbygg Akademiska Hus Capital cost (return on capital invested) X X X X Property tax X X, when a municipality has property tax Exterior maintenance X X X X Interior maintenance (X) X X X Technical support X X X Maintenance of outdoor areas X, not cleaning and operation X X X Heating X Included mainly in the tenants' electricity X, charged separately Electricity: building electricity X X, own consume of electricity X X, charged separately, but can Electricity: tenant's electricity be also included in the rent Water and wastewater X X, charged separately X Waste disposal X X, charged separately X Property insurance X X X X Repairs and upkeep X X, included in exterior maintenance X Husleie pr. student Aarhus University, Denmark Helsinki School of Economics, Finland Svenska Handelshögskolan, Finland Turku School of Economics, Finland Bodø University College, Norway University of Agder, Norway Göteborgs Universitet/Handelshö gskolan, Sverige Average 995 rent /student Median 839 rent /student

13 Rent /area m /year Area/student Husleie pr. kvm Rent /gross area m²/year Rent /rented area m²/year Aarhus University, Denmark Helsinki School of Economics... Svenska Handelshögskolan,... Turku School of Economics,... Bodø University College, No... University of Agder, Norway Göteborgs Universitet/Hande... Areal pr. student Gross area m²/student Rented area m²/student Aarhus University, Denmark Helsinki School of Econ... 9 Svenska Handelshögsko Turku School of Econom... 5 Bodø University College, University of Agder, Norway Göteborgs Universitet/H

14 Total energy consumption Operational costs/gross area m²/year Operational costs/rented area m²/year Operational costs without energy costs Aarhus School of Business, Helsinki School of Economic.. 35 Svenska Handelshögskolan, Bodø University College, No... Turku School of Economics, F University of Agder, Norway Göteborgs Universitet/Hande Total energy cons. kwh/gross area m²/year Total energy cons. kwh//rented area m²/year Aarhus School of Business,... Forbruk målt i KWH Helsinki School of Economic Svenska Handelshögskolan, Bodø University College, No... Turku School of Economics, F University of Agder, Norway Göteborgs Universitet/Hande

15 Total energy costs Operational costs without management/overhead costs Energikostnader Total energy costs/gross area m²/year Total energy costs//rented area m²/year Aarhus School of Business, Helsinki School of Economics... Turku School of Economics, F... Svenska Handelshögskolan, F... Bodø University College, No University of Agder, Norway Göteborgs Universitet/Hande... Kostnader pr. kvm Operational costs/gross area m²/year Operational costs/rented area m²/year Aarhus School of Business,... Helsinki School of Economics Svenska Handelshögskolan, F... Turku School of Economics, F... Bodø University College, No... University of Agder, Norway Göteborgs Universitet/Hande...

16 Summary Vurdering It is not rational to rank the countries based on the total rents or operational costs because the universities are of different sizes, i.e. Space per student is high in Norway and low in Denmark The sites in different countries are of different size The rent in the leases in Finland and Sweden includes more operational cost items, i.e. heating, water and waste disposal than in the other countries In Denmark and Norway the tenant pays separately for these items, but the rent per area measures are the highest in Denmark and Norway The indicators per gross area measures (m²) are generally in line There is variation between performance indicators, which are especially large in Student -measures regarding all cost items (that is why, graphs of the student -measures have not been made) There seems to be differences in coding, which makes it justifiable to benchmark total operational cost sums rather than detailed cost items