RÅDSMEDLEMMENE OG LEIAR I RÅDMANNSFORUM INNKALLING TIL RÅDSMØTE

Transkript

1 Hardangerrådet iks RÅDSMEDLEMMENE OG LEIAR I RÅDMANNSFORUM INNKALLING TIL RÅDSMØTE Dato: Torsdag Klokka Stad: Rådhuset i Odda Møteplanen i Hardangerrådet IKS godkjent med endring av gjeld som møteinnkalling. Agenda: Sammøte Regionrådet og Rådmannsforum Orienteringar: Ungt Entreprenørskap Hardanger ved Signe Sandvik Interkommunalt Arkiv Hordaland ved Rune Lothe Fellessaker: a)kommunereforma i Hardanger, politiske og administrative oppgåver. Ole Bakkebø frå Fylkesmannen i Hordaland innleier til drøftingane. b)næringsutvikling og profilering i regionen c) Hardangerbadet, Orientering frå Kvam herad. d) Satsbudsjettet 2015 gjensidig orientering Lunsj Sakshandsaming Regionrådet og Rådmannsforum Arbeidsgruppa for Kommunestruktur i Hardanger /Open Post Møte om kommunalt barnevern ( unntatt Kvam) Møteslutt Saker til handsaming: HR-sak 40/14 Meldingar HR-sak 41/14 Søknad frå Bygdagnist om støtte til Hardanger Åtgaum HR-sak 42/14 Invitasjon til prosjektdeltaking frå Reisemål Hardanger Fjord og NCE Tourism HR-sak 43/14 Informasjonstavler i Hardanger. Økonomisk oppgjer HR-sak 44/14 Uttale til KVU Voss-Arna HR-sak 45/14 Uttale Landbrukstilskot HR-sak 46/14 Orienterings- og drøftingssaker - Hardangerkonferansen Program - Fylkesmannen sine skjønsmidlar til Kommunereforma Mogelege andre saker melde i møtet. Kinsarvik John Opdal/s Rådsordførar Leiv Vambheim Dagleg leiar Merk møteendringar: Møtet september vert på Finse. Møtet 16. oktober vert i Odda.

2 HR-sak 40/14 Meldingar Saksrefleksjonar om Fellessaker ved Leiv Vambheim dagleg leiar. a)kommunereforma i Hardanger, politiske og administrative oppgåver. Ole Bakkebø frå Fylkesmannen i Hordaland innleier til drøftingane. Så langt i arbeidet med kommunereforma så har Hardangerrådet vore framdriftsansvarleg og har vore sekretariat for prosessen. Ordførarane har vore Arbeidsgruppe for kommunestrukturprosessen. No kallar me det visst for Kommunereforma for det er sagt at det no er «point of no return». Det er mange aktørar i denne prosessen, men det er sagt at kommunane skal vera i førarsetet og at alle kommunar har «Utgreiingsplikt». Andre aktørar er Staten ved Regjering, Kommunalministar og Fylkesmannsembeta, KS er også beden om å vera samtalepart og Distriktssenteret har fått oppgåve å vera kompetansesenter for prosessen. Regionråda i Hordaland har til no vore prosessansvarlege for sine eigarkommunar og har tenkt å vera sekretariat. Sunnhordland og Nordhordland vil ha denne rollen. Her i Hardanger så er det lagt opp til at samarbeidande kommunar skal stå for eigne utgreiingar og så langt er det 3 registrerte aktuelle arbeid på gang. Regionrådet og rådmannsforum har bestemt at det skal setjast av noko tid på kvart møte til å oppdatera kvarandre om utviklinga og prosessen. Spørsmål om finansieringa av desse utgreiingane bør avklarast. Skjønstilskotet frå Fylkesmannen på kroner skal vera inntil 50 % av kostnaden. Dersom kommunane meiner desse skal gå til utgreiingarbeidet for dei 3 arbeida i Hardanger, så vil eg tilrå Regionrådet at desse vert løyvde etter eigarprosenten i Hardangerrådet iks ( Hardangerrådsmodellen). Då kan kommunane sjølve bestemma bruken. Hugs at det skal rapporterast på prosjektarbeidet og på bruken av midlane. Det er Granvin herad som er vertskommune for dette overfor Fylkesmannen. Når kommunane no er i gang med samtalar og interkommunale møte på politisk og administrativt plan, så vil det vera greitt at det vert gjort avklaringar av oppgåve og ansvarfordelinga. Eg tenkjer på informasjonsmøte til politikarar og bygdefolk, til tilsette, tillitsvalde og organ internt i kommunane. Dette kan drøftast generelt eller i kvar av dei aktuelle utgreiiingsalternativa. Det treng også snarleg avklarast korleis og kven som skal drifta sekretariat i prosessen. b)næringsutvikling og profilering i regionen. Med bakgrunn i Dialogmøtet til Regionalavdelinga i Hordaland Fylkeskommune så er det stilt spørsmål om det næringspolitiske arbeidet i kommunane og om etablerarettleiinga slik det er organisert i dag. Kommunane har ulike løysingar på dette frå eigne tilsett til kjøp av tenester til vakansar. Etter Hordaland Fylkeskommune si omlegging til Partnarskapsavtalar med kvar kommune og utdanning av nærings/etablerarkompetanse i kommunane, har midlar og oppgåver smuldra bort frå fellesarbeidet i Regionråda og slik spreidd kompetansen og koordineringa. Det som Hardangerrådet iks framleis tek ansvaret for i felleskapet er Etableraskulen. Denne vart omlagt frå samlingsbasert for alle gründerar i regionen til modulbasert shopping av tema som etablerargrunnkurs, forretningsplanar, marknadsanalysar, marknadsplanar, budsjettarbeid, prisfastsetjing, rekneskapsforståing og nettverksbygging. Dette høver sikkert svært godt i Bergensområdet, men høver dårleg i Hardanger der avstandar er store og gründertettleiken er liten. Hardangerrådet har med godkjenning frå Rådmennene etablert Team Hardanger, for at dei ulike kommunale partnarskapsaktørane skal ha eit fagleg nettverk og kunnskap om kva ein i felleskap skal kunna hjelpa kvarandre med. Denne saka er meint som grunnlag for drøfting om den kommunale og interkommunale organiseringa og tilsvar til Fylkeskommunen kva dei bør satsa på av midlar og tenester i næringsarbeidet og ertablerartenesta for Hardangerkommunane. Til orientering så har Nordhordland etablert eit eige selskap som heiter «Nordhordland Utvikling» for å arbeida med utviklingsoppgåver i sin region. Samarbeidsrådet for Sunnhordland har ansvar både for Reiselivprofileringa og for Regionsamarbeidet. Det føreligg også ei prosjektoppgåve ved

3 Høgskulen i Bergen med tittelen «Hardanger Utvikling», om ein vil koordinera noko i Hardanger. Når det gjeld regional profilering så er spørsmålet kome om ein skal satsa i felleskap på ein del store arrangement som Sykkelrittet «Tours des Fjords»? Dette til drøfting. Eg ser det naturleg at ein samarbeider vidare om profileringsarbeidet gjennom Reisemål Hardanger Fjord og gjennom Hardangerrådet sitt Merkevare Hardanger og andre felles Hardangerrådsprosjekt. Den pågåande debatten om nasjonal og regional reiselivorganisering og «Kaizen-rapporten» vil vera tema på Hardangerkonferansen 2014 i Ulvik og bør drøftast i Rådmannsforum og i Hardangerrådsmøtet Nye initiativ til fellesprofilering i Hardangerrådet bør drøftast også. c) Hardangerbadet, Orientering frå Kvam herad. Her vil Rådmann og Ordførar i Kvam invitera kommunane i Hardanger til eit samarbeid på møtet. d) Satsbudsjettet 2015 gjensidig orientering Statsbudsjettet vart lagt fram , og eg reknar med at kommuneleiinga har studert dette for sin kommune, både når det gjeld statlege ordningar, kommuneøkonomi, fylkesøkonomi og ikkje minst samferdsel. Ei økt der ein kort orienterer om status for eigen kommune er nyttig i dette fellesforumet.

4 HR-sak 41/14 Søknad frå Bygdagnist om støtte til Hardanger Åtgaum Vedlegg: Søknad frå Bygdagnist av Saksutgreiing: Selskapet Bygdagnist ved Arne Kristian Glück-Teigland søkjer Hardangerrådet iks om kr til eit 2årig prosjekt i 2015 og 2016 som han kallar «Hardanger Åtgaum». Gjennom erfaringane har opparbeidd seg i prosjektet Hardanger 2014, så vil ha gjennom «Hardanger Åtgaum» føra utvikla positive tiltak frå Hardanger Han skriv: Bakgrunn: Hardanger åtgaum innovativt brandingprosjekt med aktivitet, folket, naturen og framtida i fokus. Freistnad på å samordna arrangørmiljøet i regionen for å auka regionsidentiteten, kveikja gnist i bygdene i heile Hardanger, auka regionsattraksjonen, stimulera til auka næringsaktivitet Prosjektet tek utgangspunkt i det gode engasjementet som har vorte kveikt i arrangørmiljøet gjennom storprosjektet Hardanger I kjølvatnet av dette og avsluttinga av Flytt til Hardanger oppstår det no eit vakuum som dette prosjektet er meint å fylla: å selja Hardanger. Målsetjing: Fronta Hardanger som vital og spennande region gjennom stunt, aktivitetar og utradisjonell marknadsføring og mediadekning. Skamlaust samarbeid og koordinering mellom det frivillige, kommersielle, offentlege og reiselivet. Totalpakken skal skapa sams identitet og bulyst for hardingar som igjen utløyser tilstrøyming av nye hardingar. Til sist vil dette resultera i næringsvekst. Hardanger åtgaum vert rigga for å tilretteleggja for denne prosessen. Det er 4 primæraktivitetar i prosjektet: 1. Arrangement/Branding Eg er ein Harding 2. Festivalkontor for rådgjeving, koordinering, kurs og kompetanse 3. Kulturkalendar Nytt Hardanger festivalråd der FestivalHardanger kan samhandla for betre festivalar og økonomi. 4. Hardingstunt: Tiltak i eigen regi for profilering av regionen Hardanger med tilleggsaktivitetar som kåringar og kulturtiltak. Vurdering: Hardangerrådsprosjektet Hardanger 2014 vert avslutta pr Det har vor eit svært aktivt og profiler prosjekt tak til ein kreativ og sprudlande prosjektleiar Arne Kristian Glück- Teigland. Eit prosjekt startar og sluttar og i prosjektperioden så har det som regel vorte skapt aktivitetar og resultat som ein ønskjer skal halda fram i ei eller anna form. Hardanger 2014 har gjennom tett samarbeid med det etablerte kultur- og festivallivet i Hardanger gjennomført ein branding og omdømebygging som har gjeve Hardanger ein ny merkevarefordel ein bør ta vare på. Eg ser det som svært positivt at «Hardanger Åtgaum» no vil nytta dei gode relasjonane og aktivitetane som Hardanger 2014 har etablert. Sjølv om det formelt sett er Hardangerrådet som eig prosjektet Hardanger 2014, så har eg ingen merknader til at «Hardanger Åtgaum» overtek den opparbeidde brandingen i nært samarbeid med Merkevare Hardanger. Eg ser ikkje for meg at Merkevare Hardanger skal leggja om sine innarbeidde profilar til «Eg er ein Harding»-profilen. Den kan «Hardanger Åtgaum» overta vederlagsfritt. Økonomien i dette prosjektet er 1.2 mill årleg fordelt på løn og drift. Både Hardangerrådet iks og Regionalt Næringsfond er omsøkt med kr kva årleg. Sjå budsjett og finansiering i søknaden. Ser ein på den planlagde aktiviteten i prosjektet så er det 2 ulike hovudaktivitetar: Kulturproduksjon og Konsulentarbeid. For den prosjektutviklinga av næringsutvikling og konsulentaktivtet, så er det ei vurdering frå Regiojnalt Næringsfond og andre som sponsar etableraraktivtet. For kulturproduksjonar så er Sparebankstiftinga og Sparebanken Vest naturlege. Men både Hardangerrådet og Fylkeksommunen kan vudera å støtta begge delene

5 i selskapet. Eg vurderer den næringsmessige delen som viktig å få på plass i prosjektperioden for støtte frå Hardangerrådet iks. Problemstillinga for Hardangerrådet iks er lite midlar til dei mange søknadane. Eg ser likevel «Hardanger Åtgaum» som eit spenstig prosjekt og ei svært ønskjeleg vidareføring av den stor innsatsen og dei betydeleg midlane som er inn lagt ned i Hardanger 2014 samt det behovet som er kome fram i kjølvatnet av H Derfor tilrår eg å løyva kr tilsaman for begge 2 prosjektåra finansiert frå Kraftlinefondet sine renteinntekter. Rentesaldoen er kr på , og eg reknar med renter på kr i Framlegg til vedtak: Hardangerrådet iks løyver kr til prosjektet «Hardanger Åtgaum» tilsaman for prosjektåra 2015 og Midlane vert løyvde frå «Kaftlinemidlane renteinntektene».

6 Hardanger åtgaum 1.0 BAKGRUNN MÅLSETJING ORGANISERING ADMINISTRATIVT HARDANGER FESTIVALKONTOR MARKNADSFØRING INFRASTRUKTUR BRANDING ARRANGEMENT KULTURKALENDAR HARDINGSTUNT TILLEGGSAKTIVITETAR ØKONOMI BUDSJETT DRIFTSBUDSJETT KONTAKTINFO 9

7 1.0 Bakgrunn Hardanger åtgaum innovativt brandingprosjekt med aktivitet, folket, naturen og framtida i fokus. Freistnad på å samordna arrangørmiljøet i regionen for å auka regionsidentiteten, kveikja gnist i bygdene i heile Hardanger, auka regionsattraksjonen, stimulera til auka næringsaktivitet Prosjektet tek utgangspunkt i det gode engasjementet som har vorte kveikt i arrangørmiljøet gjennom storprosjektet Hardanger I kjølvatnet av dette og avsluttinga av Flytt til Hardanger oppstår det no eit vakuum som dette prosjektet er meint å fylla: å selja Hardanger! 2.0 Målsetjing Fronta Hardanger som vital og spennande region gjennom stunt, aktivitetar og utradisjonell marknadsføring og mediadekning. Skamlaust samarbeid og koordinering mellom det frivillige, kommersielle, offentlege og reiselivet. Totalpakken skal skapa sams identitet og bulyst for hardingar som igjen utløyser tilstrøyming av nye hardingar. Til sist vil dette resultera i næringsvekst. Hardanger åtgaum vert rigga for å tilretteleggja for denne prosessen. Aktivitet Sams identitet Tiltrekking Næringsvekst Levande samfunn Subkultur Eg er ein HARDING Nye hardingar Reiseliv Fleire aktørar Auka lønsemd Modell 1: Tese: Region/attraksjon/kultur/næring

8 3.0 Organisering Bygdagnist AS Prosjektleiing Arrangement Branding Festivalkontor Rådgjeving, koordinering, kurs, kompetanse Kulturkalendar Hardingstunt Nytt Hardanger festivalråd - I regi prosjektleiing - Sponsortilpassa Modell 2: Organisering Hardanger åtgaum 3.1 Administrativt - Bygdagnist AS er initiativtakar og prosjekteigar og held økonomi og framdrift i prosjektet - initierer etablering av Hardanger festivalråd basert på utøvende aktørar i regionen. Ansvar for å setja saman eit heilskapeleg kulturprogram basert på etablerte aktørar i regionen. Fungerer også som arbeidande referansegruppe i prosjektet. - initierer etablering av eit festivalkontor som skal serva det etablerte arrangørmiljøet i regionen. 3.2 Hardanger festivalkontor Prosjektet skal skipa eit festivalkontor i nettverket kultur, idrett, friluftsliv og kunst. Målet er: kopling av aktørar i heile regionen i ei klynge kompetanseheving gjennom minimum ei felles kurssamling i november 2015 etablering av nye scener for nye artistar rådgjeving innan arrangementleiing (HMS-krav, praktisk tryggleiksarbeid, billetthandsaming,

9 arenautvikling osv) auka lønsemd (felles avtalar på billettsystem, infrastruktur osv) utvikla fleire arbeidsplassar i det etablerte arrangørnettverket Konkret vert kontoret skipa på Storeteigen bygdemuseum i ei gryande kulturklynge som alt er etablert. Bygdagnist AS har avtale med Hardanger og Voss Museum om drift av museet gjennom eit buande vertskap. Selskapet har også motteke stønad frå RNH til å utvikla næringsarenaen på tunet. Det skjer no. Her vert tilrettelagt for å hysa konkrete arbeidsplassar, gjennomføra kurs og samlingar, samt eigne kulturarrangement. Dette tek utgangspunkt i eit behov i næringa. Økonomisk er planen at dette kontoret på sikt (frå 2017) kan finansierast gjennom medlemskontingent i tillegg til offentleg driftsstønad slik tilsvarande organisasjonar gjer (Brak og Norsk Rockforbund). Bilete 1: Lokasjon Hardanger festivalkontor: Storeteigen bygdemuseum 4.0 Marknadsføring Tesen er at den beste marknadsføringa skjer gjennom arrangement. - vidareutvikla Markevare Hardanger gjennom konseptet "Eg er ein HARDING" - marknadsføra eit kulturprogram gjennom arrangementsinndelinga utvikla av Hardanger aktualisera og tematisera arrangement for å oppnå regional og nasjonal pressedekning - bruka breid plattform av sosiale medier i marknadsføringa - dokumentera arrangement og marknadsføra arrangement ved hjelp av video

10 4.1 Infrastruktur Som hovudkanal ut ynskjer prosjektet å nytta den samlande nettsida Hardangerrådet no er i ferd med å utvikla. Det pågår no eit forprosjekt som skal sameina ulike nettsider i regionen. Domenet er tilgjengeleg. Det ligg til rette for at denne type aktivitetar inngår som sentral del av denne nettsida. Nettsida vil også støtta oppunder ei ny og vedvarande Facebook-side som skal byggja vidare på grafisk profil utvikla i Hardanger Bilete 2: Vidareføring grafisk profil og arrangementsinndeling Eg er ein HARDING 4.2 Branding Det vedvarande prosjektet Merkevare Hardanger er tenkt som partnar. Dei har ytra ynskje om revitalisering og kan få det gjennom å kopla seg på Eg er ein HARDING -brandet. Hardanger åtgaum kan også tilby operative brandingtenester under ulike arrangement. Det er betre at arrangørmiljøet fortel publikum at Hardanger er plassen å vera, enn at kommunane gjer det. 5.0 Arrangement 5.1 Kulturkalendar Heile året: tilpassa arrangement initiert av etablerte arrangørar i regionen sett saman av Hardanger festivalråd. Program: TBA Målsetjing er å: - kopla aktørar til nye og innovative arrangement som elles ikkje ville funne stad - styrka aktørane sin posisjon gjennom samarbeid for å nå nye målgrupper - stykrja Hardanger som attraktiv region i arrangementsturismen 5.2 Hardingstunt Arrangement i regi prosjektleiinga. Arrangementa er spydspissane i arrangementsporteføljen og skal tematisera HARDING-identiteten. Desse vert også organisert som attraktive sponsorobjekt som bidreg i totaløkonomien i prosjektet. På sikt vert desse ein av viktigaste økonomiske berebjelkane i drifta. Tentativt program: 28. mars: Hardinglaup Hardanger - Voss. Eit ekte fjellskilaup frå Hardanger til Voss. Målgang på Vangen under Vossajazz. Inngår i Ultrahardingen. Eigen komite er sett ned. Samtalar med Kvam herad og Voss kommune er initiert. 1. mai: Hardinglaup Finse - Geilo. Eit skarverenn for hardhausar - oppå Skarvet. Målgang i skianlegget i Havsdalen i samband med sesongavsluttinga for Geilo skiheiser AS. Innleiande samtalar med Ulvik herad og Hol kommune er gjennomført. Miljødirektoratet og Ulvik fjellstyre er også kontakta. 17. mai: Tradisjonell feiring på Finse med tog til Hardangerjøkulen og konsert på snjoscene på

11 Finsevatnet. I samarbeid med Finse 1222, Jøklagutane og Finsehytta juni: "Kor går grensa"? Ein marsj langs grensa av Hardanger mot omverda. 420 km med vandring i ulike former i samarbeid med ei rekkje aktørar. Kopla på kvar kommune undervegs med oppmoding om å delta på marsjen. Mogeleg samarbeid med Rubicon/TV2. Bilete 3: Grensemarsjen: Kor går grensa? 14. juni: VM i hesjing. 110 m hes på Torgalmenningen. I samarbeid med Bygdalarm og Fjell kommune. Hardingane mot strilane. 21. juni: Fête de la Musique - musikkens dag. Konsert på Trolltunga! Internasjonal dag med utspring frå musikkmiljøet i Paris som vert arrangert 21. juni over heile verda. Innleiande samtalar med kjend artist er påbyrja. Utsondering av løyver og praksis er starta opp. Møte med Reisemål Hardangerfjord gjennomført.

12 Bilete 4: Spektakulær konsert på Trolltunga 21. juni august: Langlaup Fyksesundet rundt. Ultra-maraton på 54 km frå bru til bru. Målgang på Fykse skule. Tilbod om fjordsafari og yacht-rock i samarbeid med Hardanger fjordreiser og Reisemål Hardangerfjord august: Camp Hardanger. Multisportsamling kun for jenter. I samarbeid med svenske Mind for Adventure. 5.3 Tilleggsaktivitetar - Hardangerdraum: utvikla 5-7 nye overnattingsstader i Hardanger med enkel standard og personleg service. Etter mal frå Stabbursnatt i Numedalen. I samarbeid med mellon anna Reisemål Hardangerfjord og Hardanger og Voss Museum. - Ultra-hardingen: Vidareutvikla tevlinga om å kåra den komplette fjellmannen og -dama. Basert på etablerte friluftstevlingar i tillegg til nye hardingstunt - Utgjeving Hardangerfanzinen # 2. Kjende soger, dikt og lyrer med illustrasjonar frå kunstnaren Illulilly. Samarbeid med Kassett AS og Bergen Zines. Innsending til New York Art Book Fair - Tilretteleggja for Oppdrag Hardangerfjorden som vidareutvikling av Den kulturelle fjorden. Opplevingar på fjord og fonn med båtparken til Hardanger og Voss museum.

13 6.0 Økonomi Økonomien skal gjenspegla organiseringa i prosjektet, eit samarbeid mellom det offentlege, private og det frivillige. 6.1 Budsjett Budsjett Merknad Prosjektleiar med sos.kost Inkl sos. kost Stillingsbrøk 70% Driftsutgifter Eige budsjett. Nto. Ref pkt 6.2. Eigeninnsats Frivillige. Dugnad Totalt Finansiering Merknad RNH Regionalt Næringsfond Hardanger Frist: 1. sep 2014 Hardangerrådet Direkte handsaming sep 2014 Kvam næringsråd, kompensasjonsmidlar for Frist: 15. sep auka arbeidsgjevaravgift Sparebankstiftinga Hardanger Frist: 30. sep 2014 Hordaland fylkeskommune Handlingsprogram for næringsutvikling Sponsorar, andre offentlege tilskot Subfinansiering via Hardingstunt Eigeninnsats Frivillige. Dugnad. Totalt

14 6.2 Driftsbudsjett Budsjett Merknad Arrangement: A. Kulturkalendar Trykksaker, tekstiltrykk, design B. Hardingstunt Tryggleiksutstyr, logistikk, PA, lys Hardanger Festivalkontor: Kurshaldarar Reisestønad Til deltakarane Seminarkostnadar Husleige, mat, overnatting Administrasjon: Grafisk profil Webutvikling inkl sosiale medier Kontorrekvisita Profileringsmateriell Rekneskap Revisjon Reiser Tilleggsaktivitetar: Hardangerdraum Utviklingskostnad, innleigd, web Hardangerfanzinen Trykkekostnad og distribusjon Totalt Kontaktinfo Arne-Kristian Glück-Teigland Dagleg leiar Bygdagnist AS Org.nr: Tlf Mail: Kto.nr: Bank: Sparebanken Vest

15 HR-sak 42/14 Invitasjon til prosjektdeltaking frå Reisemål HardangerFjord og NCE Tourism Vedlegg: 1. Epost av frå Hans Jørgen Andressen i Reisemål Hardanger Fjord med informasjon om prosjektet. 2. Rapport Verdipotensialet langs Nasjonale turistvegar i Fjord Norge Saksutgreiing: NCE Tourism har sett i gang eit prosjekt som skal styrkja attraktiviteten til dei Nasjonale Turistvegane på Vestlandet gjennom utvikling av naturbaserte og kulturbaserte opplevingar langs aktuelle vegstrekningar. Formålet er å styrkja Fjord Norges konkurransekraft om internasjonale reisande og bidra til auka omsetning for aktørane. I ein potensialanalyse gjennomført i 2011/12 er det innhenta data frå ulike kjelder, bl.a. er det gjennomført ein forbrukarundersøkelse i Tyskland og Nederland. Rapporten dokumenterer eit stort verdiskapingspotensial for naturbaserte aktivitetar og kulturelle opplevingar langs Nasjonale Turistveger på Vestlandet. Basert på utvalde kriterier er strekningane Geiranger/Trollstigen og Turistveg Hardanger og Hardangervidda valt ut som pilotprosjekt for gjennomføring av produktutviklingstiltak. Senere er også Gularfjellsvegen valgt ut som pilot. Produktutviklingsprosjektene skal gjennomførast som Bedriftsnettverksprosjekter som er eit virkemiddel i regi av Innovasjon Norge. Det kan etablerast eitt til to nettverk per strekning avhengig av lokale behov. Hans Jørgen Anderssen skriv mellom anna i eposten: Forprosjektdelen starter opp i oktober og varer ut Hovudprosjektet starter i 2015 og går over 2-3 år. Omfang forprosjekt: 2-3 samlingar i Hardanger Pris forprosjekt: fri deltaking, verksemdene dekker eigne reiseutgifter. Prosjektleiing: Børre Berglund, prosjektleiar og Randi Bårtvedt, NCE Tourism Det er viktig med brei deltaking frå Hardanger, og RHF oppmoder interesserte til å melde seg på! Målsettinga med prosjektet er å utvikle dei natur- og kulturbaserte tilboda langs Nasjonale turistveger slik at omsetnad/verdiskaping auker. Interesserte verksemder vil bli vurdert etter definerte kriterier for deltaking av prosjektleiinga. Påmelding til: andersen@hardangerfjord.com innan fredag 26.september Vurdering: Produktutvikling i reiselivet har i all hovudsak vore drive fram av entusiastiske og framsynte verksemder og eigarar. Heldigvis har ein også i Hardanger hatt mange slike og dermed også heile tida fått fram nye gode salgbare reiselivsprodukt. Men dette er ressurskrevjande for både personale og økonomi. Ofte har ein gjennom spesielle satsingsområde frå sentrale myndigheiter som Innovasjon Norge og Fylkesmannens Landbruksavdeling fått i gang større felles nye tiltak som Gardsturisme. Kontinuerlig produktutvikling og nye produkt er avgjerande for at reislivsdestinasjonar skal halda på gjestene og få ny trafikk. Derfor er det eit spennandes tiltak som no kjem frå NCE Tourism og vil setja fokus på nye produkt langs Nasjonale Turistvegar. For næringsutviklinga i Hardanger med 2 NT så er dette eit etterlengta produktutviklingstiltak. Ein ting er at NT gjev svært god marknadsføring av Hardanger, ein annan ting er kva reiselivet i Hardanger får att av verdiar frå NT si satsing. Alle attraktivitetar og attraksjonar som alt er langs vegen får løft gjennom NT, men nye produkt vil forsterka verdiskapinga langs våre 2 Nasjonale Turistvegar. Derfor er eit slik prosjekt viktig for Hardanger.

16 For Hardangerrådet er dette ei naturleg forlenging av det langsiktige næringsutviklingsarbeidet i reiselivet som Hardangerrådet har initiert og støtta i årevis, frå Hardangermeny til ProWell. No tenkjer eg ikkje at Hardangerrådet skal vera ei utøvande verksemd i prosjektet, men snarare delta som fasilitator og medspelar. Mellom anna så har Hardangerrådet etterlyst kven som tek rollen som pådrivar for produktutviklinga i reiselivet og kva rolle turistkontor og kommunar skal ta på seg. Gjennom dette prosjektet så vil ein også kunna få rolleavklaringar og forventningar. Eg tilrår at Hardangerrådet melder si interesse i prosjektet for deltaking på samlingar for å vera oppdatert på utviklinga i regionen. Framlegg til vedtak: Hardangerrådet iks viser til Prosjektet «Produktutvikling langs Nasjonale Turistvegar» og melder si interesse i å følgja dette prosjektet med tanke på regional næringsutvikling. Dagleg leiar og konsulent er Hardangerrådet sine representantar i arbeidet.

17 Informasjon om NCE-prosjektet Produktutvikling langs Nasjonale Turistveger NCE Tourism har satt i gang et prosjekt som skal styrke attraktiviteten til de Nasjonale Turistvegene på Vestlandet gjennom utvikling av naturbaserte og kulturbaserte opplevelser langs aktuelle vegstrekninger. Formålet er å styrke Fjord Norges konkurransekraft om internasjonale reisende og bidra til økt omsetning for aktørene. Nasjonale Turistveger er utvalgte kjøreruter i Norge som har fått offisiell status som veier hvor det investeres ekstra for å få en infrastruktur som passer turistnæringen og de reisende. Initiativtaker for prosjektet er Statens Vegvesen og de presenterer prosjektet som en reise i harmoni med det ytre landskap og ens eget indre. Byggingen startet for fullt i 2005 og skal fortsette fram til I en potensialanalyse gjennomført i 2011/12 er det innhentet data fra ulike kilder, bl.a. er det gjennomført en forbrukerundersøkelse i Tyskland og Nederland. Rapporten dokumenterer et stort verdiskapingspotensial for naturbaserte aktiviteter og kulturelle opplevelser langs Nasjonale Turistveger på Vestlandet. Den belyser dessuten: - Hvem som er kunden, dvs. hvem etterspør opplevelser og aktiviteter - Hvilke opplevelser som etterspørres - Hva økt forbruk per kunde vil representere, målt i kroner per gjest per opphold - Og sist men ikke minsk, hvilken verdiskaping vil næringsutvikling langs Nasjonale turistveger i Fjord Norge representere? NCE Fjord Tourism har engasjert Børre Berglund, BBR AS som prosjektleder for prosjektet og det er satt sammen en referansegruppe med deltakelse fra NCE, Fjord Norge, Innovasjon Norge, FML Hordaland og aktuelle destinasjonsselskaper/reiselivsorganisasjoner i tilknytning til valgte pilotstrekninger. Referansegruppa for prosjektet har på møte 8. Jan då besluttet at to pilotprosjekter skal velges ut fra følgende kriterier. 1) Trafikk langs strekningen. De strekningene som har størst trafikkgrunnlag er kommersielt mest interessant. 2) Bedriftsgrunnlag (antall bedrifter som kan levere produkter eller som har potensiale til å levere produkter) 3) «Lokomotiver». Det må finnes noen større bedrifter som har interesse av å være med i et utviklingsarbeid langs strekningen. Destinasjonsselskapet som er relevant for strekningen må ha en sterk interesse i å delta i utviklingsarbeidet 4) Veiene selv. Området som veiene går gjennom må ha potensiale til å levere på topp 5 naturbaserte opplevelser (fra verdiskapingsanalysen) og/eller topp 5 kulturbaserte opplevelser (fra verdiskapingsanalysen). 5) NCE policy. Det kan være interessant for NCET å spre prosjektporteføljen sin men dette ble regnet som det punktet som skulle vektes lavest. Basert på disse kriteriene er strekningene Geiranger/Trollstigen og Turistveg Hardanger og Hardangervidda valgt ut som pilotprosjekt for gjennomføring av produktutviklingstiltak. Senere er også Gularfjellsvegen valgt ut som pilot. Produktutviklingsprosjektene skal gjennomføres som Bedriftsnettverksprosjekter som er et virkemiddel i regi av Innovasjon Norge. Det kan etableres ett til to nettverk per strekning noe avhengig av lokale behov. Det er utviklet et sett med kriterier som gjelder for utvelgelse av bedrifter og sammensetning av nettverkene: 1. Deltakende bedrifter skal være lokalisert ved en Nasjonal Turistveg eller ved endestasjonene for denne. Bedriftene kan også avhengig av attraksjonskraft, være plassert et stykke unna en Nasjonal Turistveg. På dette punktet gjøres lokale vurderinger sammen med prosjektleder

18 2. Deltakende bedrifter må ha faste og regulære åpningstider i vår-sommer-høst sesonger og være tilgjengelige hele året 3. Det skal være en lokomotiv-bedrift i hvert nettverk. Denne kjennetegnes ved å ha tilstrekkelig ressurser til å være pådriver i det lokale utviklingsarbeidet 4. Bedriftene skal ha en gitt bredde i produkttilbudet / potensial for å utvikle en slik bredde. Med bredde menes flere en ett produkt som kan forhåndsbookes eller kjøpes spontant, samt at produktene som utvikles skal tilpasses internasjonale markeder 5. Sist men ikke minst skal aktuelle bedrifter være motivert, ha ressurser og være innstilt på å drive utviklingsarbeid sammen med andre reiselivsaktører. Om det er spørsmål i forbindelse med prosjektet, ta gjerne kontakt med Hans Jørgen Andersen, Reisemål Hardanger Fjord, tel andersen@hardangerfjord.com

19 Til Hardangerrådet og kommunane i Hardanger. Vi har i dag sendt ut ei løypemelding til medlemsverksemdene i RHF og turistkontora om turisttrafikken i Hardanger hittil i år, og sender denne til kommunane og Hardangerrådet til informasjon. Mvh Hans Jørgen Andersen, Reisemål Hardanger Fjord Fra: Hans Jørgen Andersen Sendt: 6. oktober :27 Emne: Status turisttrafikken i Hardanger t.o.m. august Til alle medlemmer og turistkontora i Hardanger SSB og statistikknett.no publiserte i helga overnattingsstatistikk t.o.m august. Så langt i år er noko positivt for Hardanger, og noko kunne vore betre. Hardanger har hatt ein vekst på 15% i ferie-/fritidsovernattingar på hotell. Dette tilsvarar fleire gjestedøger enn i Dette er ein god vekst, gjennomsnittleg vekst i Noreg er 3,3%. Det er ei gledeleg auke i norske hotellgjestedøger på 4,8% samanlikna med 2013, dette utgjer gjestedøger. Gjennomsnittleg vekst norske gjestedøger på hotell er 2 % i heile landet. Hardanger er blant dei regionane i Noreg med størst vekst i ferie-/fritidsovernattingar på hotell så langt i år. Samla sett er det ca. same tal hotellovernattingar i 2014 i Hardanger som i Det skuldast færre yrkestrafikkgjestedøger enn i 2013 (mastebygging, Hardangerbru, vedlikehald/investeringar i industrien m.m. i 2013) For hytte og camping er det ein nedgang på 2,8 % i høve Det er ei gledeleg auke frå utlandet på 4,8%, mykje pga Tyskland. For Noreg er nedgangen 10% hittil i år. Sjå vedlegg for fleire detaljar. For dei som vil vite meir er ei kjelde for informasjon. Eit lite klipp frå presseoppslag det leiande mat- og vintidsskriftet Ryori Tsushin Magazine i Japan (opplag , i sal frå i dag) skriv om Syse Gard etter pressetur i august, frå innhaldslista: Noko av det Reisemål Hardanger Fjord gjort for å skape merksemd og reiselyst til Hardanger i år: Trykksaker: Samla opplag i trykksaker der RHF presenterer Hardanger i 2014 er 2,7 millionar. Eigenproduksjon: Hardangerguide, Hardanger Ferietips og Produktmanual for turoperatørar ( ). Kjøpt plass til hovudoppslag i andre trykksaker hos Innovasjon Norge (Visit Norway) og Fjord Norge (2,2 mill). RHF har over foto til bruk i trykksaker, og me leverer jamleg bilder til presse og turoperatørar. Web: Tal unike brukarar på var i Prognosen for 2014 er unike brukarar. RHF jobber aktivt for å auke tal brukarar, m.a. med å sende forslag til tekst/bilete for bruk på sosiale medier til alle Visit Norway kontor rundt i verda med link til hardangerfjord.com. RHF si facebookside har no følgjarar. Målsettinga

20 er å passere til nyttår. Vi er glad for alle som fylgjer og deler postane der! RHF sin Google+ side er nystarta I samarbeid med Fjord Norge og Innovasjon Norge vert Hardanger presentert på og Turoperatørar: RHF møter turoperatørar på «workshops» som Innovasjon Norge /Visit Norway og andre arrangerar. Me har delteke på ITB i Berlin, NTW i Alta, og workshop i Hamburg, London og København. I løpet av eit år har vi ca 120 møter med turoperatørar på desse arrangementa. Vi sender månadleg nyhendebrev til ca turoperatørkontaktar, og i år vert det gjennomført 18 visingsturar for turoperatørar, anten i eigen regi eller i samarbeid med Fjord Norge, Innovasjon Norge og andre. Særleg arbeidet med å få inn fleire turoperatørar med vandring i Hardanger som tema har vore vellukka. Systematisk kontakt over tid gjer at vi og jamleg får henvendingar og spørsmål om Hardanger frå turoperatørar. Presse/PR: I 2014 har RHF vore involvert i 24 presseturar til Hardanger, inkludert fleire TV/reklame-produksjonar. RHF har sendt ut 12 pressemeldingar til norske media i år og nokre har gitt fleire gode oppslag. Samarbeidsorganisasjonar: Me har mange samarbeidspartnarar utanfor Hardanger i arbeidet vårt. Bergen Reiselivslag, Visit Sunnhordland, Destinasjon Voss, Kysteventyret, Destinasjon Haugesund og Haugalandet, Reisemål Ryfylke, Fjord Norge, Innovasjon Norge og fleire. Me er stolte og glade for at me får promotere ein så flott region som Hardanger med så mange gode reiselivsverksemder! Helsing Hege, Charlotte og Hans Jørgen Hans Jørgen Andersen Reiselivsdirektør/manager Reisemål Destination Hardanger Fjord AS T M

21 HR-sak 43/14 Informasjonstavler Hardanger. Økonomisk oppgjer. Vedlegg: Ingen Saksutgreiing: Hardangerrådet iks har hatt hovudansvaret for koordinering av det store «tavleprosjektet» i Hardanger ved utskifting av gamle informasjonstavler om kommunal-info og turist-info for vegfarande. Det har vore eit nært og godt samarbeid med Statens Vegvesen, Nasjonale Turistvegar, Reisemål Hardanger Fjord, Arkeoplan og kommunane/herada i Hardanger i prosjektperioden. Til turistsesongen 2014 kom alle dei nye tavlene på plass og dei gamle tavlene hovudsakleg teke ned. Informasjonssystemet i Hardanger framstår no som einsarta, tiltalande og oppdatert, takk til alle samarbeidsparatane. Ein ny suksess for samarbeidet i Hardanger. Gjennom løyvingar frå «Kraftlinemidlane» på i alt budsjetterte 1.3 mill kroner, så har dette vore mogeleg å få til. Det viser det no at kostnadane førebels på 1.1 mill kr held seg godt innanfor budsjettet og at ein førebels sit med eit mindreforbruk på om lag kr. I tillegg er det slik at nokre kommunar tinga ekstra tavler som dei skal betala til sjølvkost og som vil gje kroner i inntekt og forbetra resultat. Under arbeidet med produkjsonen av tavlene kom det også tilbod om å trykkja desse som plakatar. Hardangerrådet koordinerte dette også, men kostnadane med plakatane vart dekka av tingarane. Derfor er det inntekt på kr i rekneskapen. Eg er ikkje kjend med ubetalte rekningar eller uføresette utgifter i prosjektet så langt. Totalt sett vil det verta kroner i mindreforbruk som kan tilbakeførast Kraftlinefondet. Vurdering: Hardangerrådet iks har som del av finansieringa av rådet teke betaling for tenester som rådet yter som prosjektansvarleg. Dette kallar me «Overhead»kostnader i dei eksternt finansierte prosjekta. Overheadkostnadane omfattar administrativt arbeid som møteverksemd, saksutgreiing, kontrollarbeid, rekneskaps-/revisorkostnader, rapportering og ansvar. Døme 2013 : IS Fjordvegen , Regionalt Næringsfond kr. Etableratenesta kr. Flytt til Hardanger kr. Frå 2014 så har inntektsgrunnlaget frå 2 eksternt finansierte prosjekt skrumpa kraftig inn: Etablerartenesta førebels 0 kr og RNH førebels kr. Dette gjer at Hardangerrådet vil ha ei mindreinntekt i 2014 i høve 2013 på kr. Konklusjonen min er at Hardangerrådet treng Overhead frå andre prosjekt som vert administrativt drifta av rådet. Døme: Hardanger 2014, Informasjonstavleprosjektet og evt overskot av Flytt til Hardanger. Til orientering så refunderer ProWell-prosjektet reisekostnader og ca kr i lønskostnader i Tilrådinga mi i denne saka er at Hardangerrådet iks får betalt kroner i administrative overheadkostnader frå Informasjonstavleprosjektet, som då vil ha førebels kalkulert mindreforbruk på kroner tilbakeført til Kraftlinemidlane. Framlegg til vedtak: Regionrådet godkjenner at prosjektet Informasjonstavler Hardanger avset kr av løyvde prosjektmidlar til dekning av administrativ kostnader i Hardangerrådet. Mindreforbruk i prosjektet vert tilbakeført «Kraftlinemidlane».

22 Sakskladd Uttale Til Konseptvalutgreiing (KVU) Voss-Arna, høyring. Saksvedlegg: Uttale til Statens Vegvesen om KVU Voss-Arna. Høyringsbrev frå Statens Vegvesen av Invitasjonsbrev frå Oslo Economics og TERRAMAR kvalitetsikring (KS1) Brev av frå Hardangerrådet til Departement og Fylkeskommune Svarbrev av frå Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa Brev av frå Hardangerrådet til Samferdselsdepartementet Svarbrev av frå Samferdselsdepartementet ved Avdelingsdierektør Ingun Hagesveen. Sakstilfang: Hovudrapport April 2014 KVU Voss Arna Konseptvalutgreiing for transportløysing veg/bane Saksutgreiing: Hardangerrådet iks har frå arbeidet med ny veg Voss Arna peika på behovet for å rusta opp Fv 7 som god avlastningsveg for E 16. I 2 brev til Samferdselsdepartementet og Fylkeskommunen har ein argumentert for at Fv 7 må få status som beredskapsveg. Departementet har stadfesta at Fv 7 er viktig og at Fv 7 skal vurderast med avklaring i høve ein KVU. Men når KVU-en føreligg så er det kun vurdert eit sjølvstendig alternativ Arna Voss via Kvam som har tittel K4G og som er forkasta. Altså ingen beredskapsvurdering. Oslo Economics og TERRAMAR har i oppdrag å konsekvensanalysera KVU-en gjennom ein KS1. Hardangerrådet iks er på grunnlag av sine innspel til arbeidet høyringspart for KVU-en og slik også er blitt kontakta i arbeidet med KS1. Ein oppnemd delegasjon frå Hardangerrådet møtte Oslo Economics og TERRAMAR den og la fram Hardanger sitt syn på både KVU-valet av K5 som alternativ og Fv 7 som beredskapsveg. Vurdering: Hardangerrådet iks si oppgåve i denne saka er å syta for at regionen får best mogeleg nytte av ein ny veg utanom Hardanger. Derfor er det presisert i tidlegare uttalar og i dette framlegget til uttale at Hardanger er avhengig av god kommunikasjon til Bergen. Hovudvegen Arna Voss med anbefalt trase K5 i KVU-framlegget er viktig for nordre deler av Hardanger. Fv 7 er ein hovudveg for Hardanger og ikkje dimmensjonert for E 16 trafikken. Voss og Arna som trafikknutepunkt for Hardanger må også framhevast i høve K5. Det er ikkje mykje nytt å argumentera med i denne uttalen i høve tidlegare brev bortsett frå at det vil verta ein lang byggjeperiode for K5 med behov for hyppig omkøyring på Fv 7. Eg har forma eit framlegg til uttale der eg viser til tidlegare brev, til manglande oppfølgjing i KVU-en og til krav om utgreiing om Fv 7 som berdeskapsveg og avlastningsveg. Framlegg til vedtak: Hardangerrådet iks vedtek framlegg til høyringsuttale til Konseptvalutgreiinga for transportløysing vegg/bane strekninga Voss-Arna.

23 Til Statens Vegvesen Region Vest Askedalen Leikanger Uttale til Høyring Konseptvalutgreiing Voss Arna. Transportløysing veg/bane. Hardangerådet iks er regionråd for dei 7 kommunane/herada Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang og Ulvik. Veg og bane mellom bergen og Voss er viktig for Hardanger. Hardangerrådet iks takkar for å vera ein av høyringsinstansane til denne KVU-en og å få vera interessepart for KS1. Hardangerrådet iks vil med dette nytta høvet til å gje følgjande uttale: Tidlagare korrespondanse: Hardangerrådet iks viser til tidlegare korrespondanse om dette temaet: Brev av frå Hardangerrådet iks til Samferdselsdepartement og Hordaland Fylkeskommune Svarbrev av frå Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa Brev av frå Hardangerrådet iks til Samferdselsdepartementet og Hordaland Fylkeskommune. Svarbrev av frå Samferdselsdepartementet ved Avdelingsdirektør Ingun Hagesveen. Støtte til alternativ K5: Hardangerrådet iks viser til Hovudrapporten med tilråding om å velja alternativ K5 for veg/bane Voss-Arna. Hardangerrådet vil, med utgangspunkt i at Alternativ K4G vart lagt tilsides, støtta val av K5 som løysing. Dette «columbiegget» vil kopla veg og bane smart saman med tanke på rømingsløysingar. Togtid på 30 minutt og køyretid på 1 time Voss Bergen vil knyta nordre deler av Hardanger tettare til Bergen der Vossapakken og Hardangerbrua har korta vegen til Voss stasjon monaleg. Vidare så vil Hardangerrådet peika på at for ytre og søre deler av Hardanger så er Arna viktig knutepunkt for trafikken til Bergen. Hardangerrådet vil be om at det i KVU-arbeidet vert sett forkus på «park-and-ride» med framtridsretta løysingar og nok parkeringsplassar både ved Voss Stasjon og Arna stasjon. Saman med Bergen kommune si satsing austover i Arna bydel, så skaper K5 grunnlag for regionutvikling for Hardanger. Manglande utgreiing av Fv 7 so beredskapsveg: Hardangerrådet iks er sterkt kritisk til at Hovudrapporten KVU Voss-Arna ignorerer Fylkesveg 7 som beredskapsveg og omkøyringsveg for E 16 Voss-Arna. Trafikken austover til/frå Trengereid fordeler seg med 60 % over Voss og 40 % over Kvam. Fv 7 Øystese-Granvin er ikkje dimensjonert for den dobla trafikkmengden som kjem når E 16 Trengeried Voss er stengt grunna ras eller trafikkuhell. Dette medfører store forseinkingar og ulemper for trafikantane og betydelege samfunnmessige kostnader. Slik kan det ikkje vera i framtida. Både i den lange byggjeperioden for nye E 16 Voss-Arna og etter opning av ny veg, så vil det vera lengre tidsperiodar med stenging. Det vil medføra omdirigeringa av trafikken. I KVUer omkøyring tenkt på «gamlevegen», men all erfaring tilseier at Fv 7 vil få hovudtrafikken. Mykje godt utbetringarbeid er i gang på Fv 7 for å møta framtida. Hordaland Fylkeskommune byggjer no både Haukanestunnelen og Lussandtunnelen, Kvammapakken utbetrar fleire vanskelege parti og Kvam herad utgreiier Håfjellstunnelen Øystese-Fykse som alternativ til Skarpasvingen. Fv 7 vil med desse anlegga få monaleg betre flyt i trafikken, men som Beredskapveg for E 16 så må fleire smale og rasutsette vegparti utbetrast for å unngå trafikk-korkar.

24 Samfredselminster Kleppa påpeikar at Fv 7 skal vera del av KVU-en der trafikk- og rollefordeling vert analysert. Brevet frå Avdelingsdirektør Hagesveen stadfester at Fv 7 er viktig beredskapsveg. Dette er ikkje gjort i KVU-en og Fv 7 som avlastningsveg er ikkje vurdert. Med bakgrunn i uttalane frå Samferdselsdepartementet så forventar Hardangerrådet iks at Konskvensutgreiinga og Konseptvalutgreiinga for Voss-Arna tek med ei utgreiing om nødvendige tiltak på Fv 7 for å etablera ein rasjonell Beredskapsveg for E 16. Kostnadane med omkøyringsvegar langs K5 må vurderast i høve kostnadane for omkøyring på Fv 7. Hardangerrådet iks viser vidare til faktainformasjon og argumentasjon i breva frå Hardangerrådet til Samferdselsdepartemetet og Fylkeskommunen og meiner at Fv 7 må rustast opp som beredskaps- og avlastningsveg for å ta imot trafikken som ein veit kjem ved stengd E 16 Arna-Voss i byggjeperioden og etter fullført anlegg. Kinsarvik Kopi til Osloeconomics og TERRAMAR.

25

26

27 Terramar AS Vollsveien 13 C Postboks Lysaker Tlf.: (+47) Fax.: (+47) terramar.no Org. nr NO MVA Lysaker, 25.august 2014 Ekstern kvalitetssikring av Konseptvalgutredning for Voss - Arna invitasjon til møte med sentrale interessenter På oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet gjennomfører Terramar og Oslo Economics en ekstern kvalitetssikring (KS1) av konseptvalgutredningen for Voss Arna. Vi ønsker i den anledning møte ulike aktører som kan bli berørt av tiltaket for å få en forståelse av behovene til disse. Sentralt i kvalitetssikringen vi skal utføre, er å vurdere om løsningsalternativene tar hensyn til de overordnede politiske føringer og de viktigste behovene og at eventuelle motstridende behov balanseres på en god måte. Eksempler på viktige momenter i en slik vurdering er: Hva er de viktigste behovene for din interessegruppe? Er det spesielle grunner til at det er viktig å sette i gang nå? Hvilke vernebehov av natur, miljø og kulturminner foreligger i områdene som kan bli berørt? Hvilke problemstillinger og muligheter kan oppstå i regionen som følge av at de foreliggende alternativer settes i gang? Er det andre behov eller andre alternativer enn de som fremkommer i Statens vegvesens konseptvalgutredning som burde vært vurdert sterkere? Vi ønsker innspill fra dere på disse momentene. Vår kvalitetssikring skal ikke evaluere politiske spørsmål, men kun fokusere på å sikre at utredningen har fanget opp alle faktabaserte behov og videre vurdert konseptuelt ulike alternativer på en faglig god måte. Vi håper dere finner dette nyttig og viktig, og at dere derfor avsetter tid til et møte eventuelt samtale over telefon. Med vennlig hilsen for Terramar AS og Oslo Economics Pierre Henrik Bastviken Oppdragsleder

28 Hardangerrådet iks Til Samferdselsdepartementet Ved Samferdselsministar Magnhild Meltveit Kleppa Postboks 8010 Dep, 0030 Oslo Til Hordaland fylkeskommune Ved Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen PB Bergen Fylkesveg 7 som avlastningsveg for E 16. Hardangerrådet iks. Hardangerådet iks er regionråd for dei 7 kommunane/herada Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang og Ulvik. Hardangerrådet har registrert auka fokus på ulukkene som rammar E 16 mellom Trengereid og Voss. Hardangerrådet drøfta dette på møtet og vil med dette gjera dykk sterkare merksam på Fv 7 gjennom Hardanger, som avlastningsveg i arbeidet med å finna løysingar, saman andre med strakstiltak, framtidige planar og toget som avlasting. Fylkesveg 7 Fv 7 går frå Trengereid i Bergen kommune/kryss E 16 til Kjerlandskrysset/ Hardangerbrua i Granvin/Ulvik herad/kryss Rv 13, tidlegare del av RV 7 Hønefoss-Bergen. Rv 7 gjennom Hardanger var ein hovudveg Bergen-Oslo fram til Stamvegen E 16 Bergen-Voss vart etablert og slusa trafikken vest-aust over Voss. Fv 7 har vorte definert og nytta som alternativ omkøyringsveg nå E 16 av ulike årsaker har vore stengt. Fv 7 har i dag samla gul stripe på strekninga Trengereid-Øystese (ca 50 km) og strekningsvis gul stripe mellom Øystese og Granvin (ca 44 km). På strekninga Øystese-Granvin er det dessverre fleire smale parti og nokre rasutsette strekningar. Men det er arbeid på gang for å løysa dei vanskelege punkta på denne strekninga. Hordaland fylkeskommune har vedteke utbetringar av Haukanesberget og Lussandberget. Kvam herad har i Kvammapakken fullført Børvenestunnele og er i gang med utbygging av Ytre Ålvik, både ved Bostippen og ved Skeianes. Vidare er det sett igang planlegging av Håfjellstunnelen som alternativ til Skarpasvingen.

29 Alle desse utbetringane vil på mellomlang sikt gje Fv 7 ein monaleg betre standard enn i dag, sjølv om målet er gul stripe på heile Fv 7. Hardangerrådet vil understreka at FV 7 også er sjukehusvegen til innbyggjarane i Kvam herad og Granvin herad. Innspel til avlastningsvegen. Hardangerrådet iks har oppretta ei arbeidsgruppe med målsetjing å fremja Fv 7 som viktig avlastningsveg for E 16. Arbeidsgruppa vil peika på følgjande moment: Fv 7 vil avlasta trafikkmengden på E 16 ved at trafikken vert betre fordelt på desse to alternativa. Framtidig trafikkauke vest-aust vil også nyta godt av slik fordeling. Fv 7 gjennom Hardanger vil vera eit reelt alternativ for trafikantar mellom Bergen og ferja Bruravik/Brimnes/Hardangerbrua, men det må synleggjerast betre. Vegeigarne av E 16 og Fv 7 vert oppmoda om å samordna seg for å marknadsføra dette avlastningsalternativet, særleg for mindre køyretøy. Fv 7 vil i løpet av 3-4 år kunna få ein mellombels akseptabel standard ved å forsera planlagde utvidings- og rassikringsprosjekt på strekninga. Planar er klare og finansieringa bør stat og fylke drøfta for snarleg løysing. Fv 7 er nasjonal turistveg frå Kvamskogen til Bruravik og vil vera både opplevingsveg og nyttig transportveg for reisande mellom Bergen og Oslo. Fv 7 bør også i framtidig transportplanlegging vera ein av dei viktige vegane mellom Vestlandet og Austlandet, for når Hardangerbrua og Jondalstunnelen opnar for trafikk forventar prognosane trafikkvekst i området. Hardangerrådet har følgjande 4 innspel til Samfredselsdepartementet og Hordalaland fylkeskommune: Fv 7 må takast med som avlastningsveg i Konseptvalutgreiinga (KVU-en) som skal lagast for E 16. På kort sikt tilrår Hardangerrådet vegstyresmaktene om å setja opp nye og tydelege skilt som fortel om vegar til Bergen og til Oslo i god avstand før Trengereid og Granvin og gjerne Skulestadmo,der Fv 7 gjennom Hardanger er eit av alternativa. På mellomlang sikt tilrår Hardangerrådet vegstyresmaktene å forsera dei planlagde tiltaka langs Fv 7 Øystese-Granvin for raskare å etablera ein meir lettkøyrd avlastningsveg til E 16. På lengre sikt tilrår Hardangerådet å vidareutvikla Fv 7 til å ha gul stripe på heile strekninga frå Trengereid til Kjerlandskrysset. Kinsarvik Med fruktbar helsing frå Hardangerrådet iks Anved Johan Tveit/s Rådsordførar Leiv Vambheim Dagleg leiar. Kopi til Vegdirektoratet Ved Vegdirektør Terje Moe Gustavsen