NOTAT Økt bruk av tre i offentlige bygg klimagassvirkninger

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOTAT Økt bruk av tre i offentlige bygg klimagassvirkninger"

Transkript

1 NOTAT Økt bruk av tre i offentlige bygg klimagassvirkninger Klimagassreduksjoner i bygg som følge av bruk av trematerialer Eivind Selvig 31. januar 2013 Innhold 1 Oppdraget 2 2 Framgangsmåte 2 3 Noen metodebetraktninger Systemavgrensning Utslippsreduksjoner i forhold til hva? 3 4 Prosjekter der utslippene er redusert ved at tre har substituert andre materialer Åsveien skole, Trondheim Krisesenteret i Telemark, Skien kommune Fjell barnehage, Drammen kommune 6 5 Alternativvurderinger noen regneeksempler 7 6 Oppsummering 8 7 Referanser 10 8 Vedlegg 1 sammenligning av innervegger (fra Eggen Arkitekter, Åsveien skole i Trondheim) 11 9 Vedlegg 2 Sammenligning av dekker (fra Eggen Arkitekter, Åsveien skole i Trondheim) 12

2 1 Oppdraget Notatet har blitt skrevet på oppdrag fra Statsbygg og inngår som grunnlag for deres arbeid med å utrede et kunnskapsgrunnlag for å øke bruken av tre i offentlige bygg. Regjeringen ønsker å legge til rette for økt bruk av tre. Landbruks -og matdepartementet har bedt Statsbygg om å utrede bruken av tre i offentlige bygg. Dette for å skaffe et kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan det offentlige kan bidra til å øke bruken av tre. Oppdrageter forankret i Meld.St.9 ( ) om landbruks -og matpolitikken, som ble behandlet av Stortinget 12.april I meldingen er oppdraget beskrevet slik:.staten, fylkeskommunen og kommunen som utbyggere kan bidra til mer klimavennlige bygg blant annet ved valg av materialer og energiløsninger. Departementet foreslår derfor at Statsbygg utreder bruken av tre i offentlige bygg. En slik utredning skal danne et kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvorvidt og hvordan staten kan bidra til økt bruk av tre i egneutbyggingsprosjekter der det er kostnadseffektivt,. Notatet omhandler erfaringer fra noen byggeporsjekter der alternative materialer er vurdert og sammenlignet ved hjelp av blant annet klimagassregnskap.no. Et kjernespørsmål er hvor store utslippsreduksjoner som oppnås i bygg ved å bruk tre i ulike bygningsdeler fremfor andre materialer? Hva er erfaringene ved å bruke klimagassregnskap til alternativsvurderinger? Dette begrensede oppdraget er utført i januar Framgangsmåte Det er benyttet opplysninger fra tre konkrete prosjekter der tre er blitt valgt fremfor andre materialer, der klimagassregnskap.no (metode og verktøy) er benyttet som beslutningsgrunnlag og der gevinstene er kvantifisert ved hjelp av klimagassregsnkap.no og supplerende opplysninger fra miljøvaredeklarasjoner (EPD er). Prosjektene gis kun en kort beskrivelse. For en mer utdypende beskrivelse henvises det til prosjektdatabasen til FutureBuilt og NAL: Notatets kapittel som omhandler alternativsvurderinger av klimagassutslipp for bygningsdeler baserer seg i stor grad på et pågående arbeid av Eggen arkitekter i forbindelse med Åsveien skole i Trondheim. Her vurderes klimagassutslipp fra bygningsdeler med samme tekniske kvaliteter for lyd, brann og/eller styrke, men utført ved ulike materialer. Også andre liknende vurderinger er trukket inn. 3 Noen metodebetraktninger 3.1 Systemavgrensning Det understrekes at alle vurderingene og beregningene tar utgangspunkt i livsløpsvurderinger. Utslippsfaktorene er beregnet på grunnlag av utslipp N O T A T Ø k t b r u k a v t r e i o f f e n t l i g e b y g g k l i m a g a s s v i r k n i n g e r 2

3 knyttet til råvareuttak, transport, produksjon og foredling fram til fabrikkport. I denne systemavgrensningen inkluderes ikke binding av CO 2 i byggematerialene (forsinker utslippet) eller effekten av energigjenvinning og substitusjon av olje, gass eller annen energi ved riving av bygget/bygningsdelen. Materialproduksjon endrer seg og teknologiske nyvinninger og endringer, valg av energibruk, mv. fører til at utslippene fra produksjonen vil endre seg over tid. Datagrunnlaget som benyttes i LCA-analysene og er grunnlaget for beregning av utslippsfaktorer for materialer vil dermed også endre seg over tid. Med økende oppmerksomhet rundt klimagassutslipp fra materialproduksjon vil forbedringene kunne komme raskere enn det som har vært situasjonen de siste ti-årene. Dette kan allerede observeres ved at det utvikles lavkarbon -produkter, anvendes mer resirkulerte innsatsfaktorer, fornybar energi, osv. Dette påvirker utslippene. Det er derfor viktig at sammenligningene gjentas og at alle modeller/beregningsverktøy holdes oppdatert (oppdaters med jevne mellomrom). En EPD er for eksempel ikke gyldig i mer enn 3-5 år. 3.2 Utslippsreduksjoner i forhold til hva? Hvordan kan det slås fast at bruk av tre framfor andre materialer gir utslippsreduksjoner? Dette kan gjøres på to nivåer: 1 Sammenligne et tonn konstruksjon av tre med et tonn konstruksjon av betong eller stål 2 Sammenligne bygningsdelen og den mengden materiale av tre, betong, stål som er nødvendig for å oppnå tilsvarende bygningskvaliteter; styrke, lydklasse, brannklasse, isolasjonsgrad, mv. Sammenligning på nivå 1, tonn for tonn, sier ingenting om hvor store mengder (vekt) som må inngå i et bygg. Mengdene i volum og vekt vil være svært ulike for ulike materialer. Et materiale kan kg vs. kg ha svært lave klimagassutslipp, men totalmengden som kreves i bygget kan være så stor at det mer enn oppveier utslippsfordel per kg. Derfor er det først på sammenligningsnivå 2 det vil framkomme hva som er mulig å oppnå av utslippsreduksjoner ved å substituere ulike materialer. Det er ikke gitt at økt bruk av tre alltid vil gi utslippsreduksjoner selv om trematerialer i all hovedsak har lavere utslipp kg for kg enn for eksempel betong, stål og aluminium. Prosjektprogrammene FutureBuilt, Framtidens bygg og Breeam benytter seg alle av et referansebygg som sammenligningsgrunnlag. Alternative løsninger og materialbruk kan da relateres til referansebyggets materialbruk, og det kan beregnes en utslippsendring (økning eller reduksjon) sammenlignet med referansebygget. I klimgassregnskap.no kan dette gjøres per bygningsdel og/eller per konstruksjon. Det er ikke noe opplagt svar på hva referansebygget og materialene skal være. Her er det og vil alltid være diskusjoner. Dessuten er også typiske materialvalg (dagens praksis) alltid under utvikling. I klimagassregskap.no har det i samarbeid med Bygganalyse etablert modellbygg med dagens typiske materialvalg for ulike byggkategorier. N O T A T Ø k t b r u k a v t r e i o f f e n t l i g e b y g g k l i m a g a s s v i r k n i n g e r 3

4 Dette anvendes som sammenligningsgrunnlag i de tre nevnte prosjektprogrammene. (Selvig m.fl., 2012) 4 Prosjekter der utslippene er redusert ved at tre har substituert andre materialer 4.1 Åsveien skole, Trondheim Prosjektet inngår i Framtidens bygg og har benyttet klimagassregnskap.no til å utforske klimagassutslipp fra byggets ulike deler og som helhet. Skolen skal romme trinnene for 90 elever pr trinn samt 20 elever med diagnoser innenfor autismespekteret. Det inngår også en flerbrukshall med tilhørende støttearealer som styrketreningsrom. Prosjektet er beskrevet prosjektdatabasen til FutureBuilt/NAL; (Eggen arkitekter, Trondheim kommune, 2012) Prosjektet er under utvikling, prosjektering, og alle valg er ikke gjort slik at det fortsatt kan endres før byggestart. Byggestart sommer Som del av skissefasen, forprosjekt og prosjekteringsarbeidet har det vært gjennomført en rekke klimagassvurderinger og beregninger. Det har resultert sammenligninger av materialer og valg av større andeler tre i både konstruksjon og overflater enn et referansealternativ og opprinnelig ide. Sammenligning av bygningselementer med samme kvalitet Eggen arkitekter har på grunnlag av data fra klimagassregnskap.no, teknisk spesifikasjoner, mv. sammenlignet ulike vegger og dekker. Innervegger er sammenlignet mht. lydkrav, brannkrav, klimagassutslipp. Sammenligningen er gjort mellom heltre, trestender og stålstender samt ulike isolasjon og platematerialer som gir sammenlignbare kvaliteter. Resultatene viser at heltre gir % utslippsreduksjon der lydkravene ikke er så strenge (30-40 db). Generelt er det liten forskjell mellom trestendervegg og stålstendervegg i alle lydkravområder mellom 30 og +60 db. Der lydkravene er strenge (48-60 db) kommer betongvegg og heltrevegg om lag likt ut, og noe bedre enn stenderveggene. Der lydkravene er svært strenge (+60 db) er det bare stenderveggene som oppfyller kravene og at forskjellene er små mellom de to løsningene. Se eksempelet i figur 1. N O T A T Ø k t b r u k a v t r e i o f f e n t l i g e b y g g k l i m a g a s s v i r k n i n g e r 4

5 Figur 1: Sammenligning av ulike innerveggkonstruksjoner som tilfredsstiller samme lydkrav. Eggen Arkitekter. Resultatene er vist i mer detalj, med skisser, i vedlegg 1. Dekker er sammenlignet mht. styrke og andre egenskaper. Sammenligningene er gjort mellom rene betongkonstruksjoner og kombinasjoner av betong og limtre. Se figur 2 og vedlegg 2. Resultatene viste at limtre/betong-alternativet gir et redusert utslipp på ca 3,2 kgco2- ekv./m2/år for begge byggene eller ca 40 prosent lavere utslipp. Dette som følge av introduksjonen av limtre i stedet for betong i de deler av bygningene dette var teknisk mulig og forsvarlig. Det er ikke vurdert lavkarbonbetong i disse beregningene. Figur 2: Sammenligning av betong vs limtre/betong. Eggen arkitekter. Resultatene er vist i mer detalj, med skisser, i vedlegg 2. Utslippsforskjellene kan ikke tilskrives kun et materiale fordi det nesten alltid er snakk om sammensatte bygningsdeler der flere materialtyper inngår. Det er avhengigheter mellom materialvalgene; brukes konstruksjonstypen A så må materialer av type xxx kombineres med m.type zzz for å oppnå samme egenskap som konstruksjonstype B med kun materialtype aaa. Utarbeidelse av slike grunnlag vil bidra til å gjøre det lettere for arkitekter å velge den konstruksjonstypen med lavest klimagassutslipp. N O T A T Ø k t b r u k a v t r e i o f f e n t l i g e b y g g k l i m a g a s s v i r k n i n g e r 5

6 I tillegg til kvalitetene beskrevet over kommer kostnadsforskjellene inn som viktig beslutningsgrunnlag. Sammenligning med et referansebygg Som man forstår er det ikke helt enkelt å trekke ut hva økt bruk av tre alene har medført av utslippsreduksjoner i dette konkrete prosjektet. Fullstendig klimagassregnskap for prosjektet er ikke rapportert. 4.2 Krisesenteret i Telemark, Skien kommune Prosjektet som er en del av Framtidens Bygg viser klimagassreduksjon på ca 50% for materialbruk sammenlignet med et referansebygg. (Skanska, 2012) Senteret er totalt m 2 (oppvarmet BRA) fordelt på Administrasjon/kontorer på 549 m 2 BRA og en beboerdel på 911 m 2 BRA). Valg av materialtyper er gjort for å redusere klimagassutslippene (fotavtrykk). Det har ført til økt innslag av tre på bekostning av aluminium i vindus- og dørkarmer i yttervegger og for gips i himlinger og vegger innendørs. Samtidig er det også utforsket bruk av lavkarbonbetong i hulldekker, resirkulert gips og ett lags i stedet for to lags gips, mv.. Det er disse siste valgene som gir de største utslippsreduksjonene for prosjektet som helhet. Sammenligningen av utslipp fra ulike bygningsdeler med samme kvalitetskrav til brann og lyd viser at bruk av tre kan redusere utslippene fra disse bygningsdelene betydelig. For eksempel er det valgt trekarmer på vinduer i stedet for aluminium eller stål. Trekarm gir ca 90% lavere utslipp enn aluminiumskarm, se tabell 1. Det er forutsatt at trekarmer med godt vedlikehold har like lang levetid som aluminiumskarmer. Tabell 1: Basert på materialdatabasen i klimagassregnskap.no, generiske verdier. (NTNU, 2012). kg CO 2-ekv per m 2 vindusareal Materialmengder Aluminiumskarm av 88% resirk.al 13 5,4 kg Al/m 2 vindu Aluminiumsmantlet trekarm, der Al er av 88% resirk. 7 2,6 kg Al + 12,8 kg tre pr m 2 vindu Trekarm 1 16 kg tre/m 2 vindu En betydelig reduksjon kan altså oppnås for komponenten vinduskarm. For vinduet som helhet glass og karm er det likevel glasset som gir det største utslippsbidraget med ca 31 og 56 kg CO 2 -ekv. per m 2 vindusareal for hhv. 2-lags og 3-lags glass. 4.3 Fjell barnehage, Drammen kommune Fjell barnehage er en ny barnehage i Drammen. (Rambøll, 2011; FutureBuilt 2013). Barnehagen består av en etasje i to ulike plan (skrånende terreng). I underetasjen er administrasjon, personalfunksjoner N O T A T Ø k t b r u k a v t r e i o f f e n t l i g e b y g g k l i m a g a s s v i r k n i n g e r 6

7 og teknisk rom plassert, mens avdelingene for barna er i første etasje. BTA er 830 m 2 og BRA 755 m 2, se snitt i figur 3. Figur 3: Snitt av Fjell barnehage. Massivtreelementer er brukt i vegger og tak/dekke. Elementene fungerer som bærekonstruksjon, og overflater fungerer som kledning i ytterveggene og innervegg samt himling. Dette reduserer behovet for bruk av kledning/fasadematerialer og innvendig bruk av platematerialer og systemhimling. I dette konseptet ble resultatet av å bruke tre massivtreelementer sammenlignet med standard byggemåte (referansealternativet), en utslippsreduksjon på 35 % fra innervegger og hele 75% fra himling/tak/dekker. 5 Alternativvurderinger noen regneeksempler En rekke byggeprosjekter har av ulike årsaker anvendt mye trematerialer. Det er imidlertid svært få av disse som har dokumentert klimagasseffekten som følge av valg av heltre, limtre, trefiberplater, mv. fremfor materialer som betong, stål, gips, mv.. Ved hjelp av klimagassregnskap.no/v4/tidligfasemodulen er det beregnet noen alternativer der ulike materialtyper i de ulike bygningsdelene er rendyrket. Alle verdier er basert på europeisk generiske utslippsfaktorer fra produksjonen av disse materialtypene (NTNU, 2012). Eksemplene baserer seg på et 4 etasjes kontorbygg på ca m 2 oppvarmet BRA. Volum og arealer av bygningsdelen samt materialmengder er generert i klimagassregnskap.no. Alternative materialvalg er begrenset av de mulighetene som er programmert i klimagassregnskap.no Resultatene er gjengitt i tabell 2 nedenfor, og viser i hovedsak at økt bruk av tre reduserer klimagassutslippene. Et unntak fra reduksjonene er at limtrebjelker øker utslippet sammenlignet med betong/stål i bjelker og søyler i bæresystemet. Utslippsreduksjonen ved å gå inn med tre i store deler av bygget i dette eksempelet, er samlet ca 40%. Som sum-effekt er dette trolig et høyt prosentestimat fordi det ikke fullt ut er tatt hensyn til bygningsfysiske og N O T A T Ø k t b r u k a v t r e i o f f e n t l i g e b y g g k l i m a g a s s v i r k n i n g e r 7

8 tekniske begrensninger og enkelte bygningsdeler kan være underestimert 1. Prosentvis endring per post er mer sikre estimat da disse ikke påvirkes av underestimeringen av andre poster. Utslippsendringen i tonn per år avhenger selvfølgelig av byggets størrelse. Endringen per enhet bygg, dvs. per m 2 BRA per år, er mer sammenlignbar på tvers av byggstørrelser og typer. Reduksjonen i dette eksempelet er i underkant av 2 kg/m 2 /år. Tabell 2: Sammenlining av betong/stål-alternativ med et tre-alternativ i ulike bygningsdeler. Begninger gjort i klimagassregnskap.no v4 tidligfasemodulen. Bygningsdel Betong/stål-alternativet Tre-alternativ Utslippsendring % Bæresystem Andelen søyler og bjelker er ca 50/50. Søyler: 90% betong og 10 % stål. Bjelker: 80% betong og 20% stål Yttervegg Av yttervegg over mark: Betongvegg i 31 %; 40/50 MPa, 0% FA Vinduer/dører 61%; 100% Al karm Andelen søyler og bjelker er ca 50/50 Søyler: 90% limtre og 10 % stål. Bjelker: 80% limtre og 20% stål Av yttervegg over mark: Klimavegg 31 %: Trestenderverk Vinduer/dører 61%: 100 % trekarm (tre/ref.) Utslippsendring tonn CO2-ekv. (tre minus ref.) + 8,8 + 5,9 Fasade Teglstein på 31% av yttervegg Trepanel på 31% av yttervegg ,5 Innervegg 71 % murvegg med puss og vannbasert maling Dekker Betongdekke: 265 mm HD-element 40/50 MPa, 0% FA, 25 mm steinull trinnlydplate, avretting Yttertak 220 mm HD-element 40/50 MPa,0% FA, steinull og dampsp. 71 % trestenderverk med panel og vannbasert maling Trebjelkelag 48x223mm, 150 mm steinull, trinnlydplater og avretting Takstol i tre, steinull, dampsp., undertak i panel ,4-9, , , ,3 Sum Oppsummering I dette notatet er det trukket fram noen eksempler på byggeprosjekter der bruk av tre har gitt klimagass utslippsreduksjoner både for ulike bygningsdeler og for bygget som helhet. Regneeksempelet med et kontorbygg på 5000 BRA ved bruk av klimagassregnskap,no, har belyst effekten av gjennomgående bruk av tre i alle bygningsdeler. Det tas forbehold om at det her kun er anvendt generiske utslippsfaktorer for materialer og at bruk av EPD-data for ulike produkter kan gi andre konklusjoner. Det er kjent fra andre ulike materialdatabaser at utslippsvariasjonen mellom produsenter av samme materialtype kan være like stor som variasjonen mellom ulike materialtyper. I dette notatet er det ikke utforsket hvilke utslippsreduksjoner som kan oppnås ved å velge alternative produsenter av samme materialtype eller velge andre materialtyper enn tre. 1 Det er i forbindelse med en kvalitetssikring av de automatisk beregnede materialmengder og utslippsberegninger, oppdaget noen programmeringsfeil som fører til underestimeringer. Arbeid pågår med retting men var ikke fullført før ferdigstillingen av dette notatet. Angitte samlede prosentvise effekter som følge av bruk av tre er derfor noe overestimert. Dette påvirker ikke endringene per post, kun totalen. N O T A T Ø k t b r u k a v t r e i o f f e n t l i g e b y g g k l i m a g a s s v i r k n i n g e r 8

9 Transport fra produksjonssted til byggeplass er heller ikke inkludert i beregningene. Lange transportavstander kan i noen tilfeller delvis eller helt oppveie for lavere utslipp i produksjonen. Gitt disse forbehold og forutsetninger så viser eksemplene og eksempelberegningene at økt bruk av tre kan redusere klimagassutslippene fra materialbruk i bygg. Sluttresultatet for hele bygg blir ikke like stort som for enkeltdeler. Årsaken er at bruk av tre i stedet for eksempel stål og betong kan føre til at det må kompensere med økte dimensjoner og/eller økt bruk av andre materialer, for å oppnå de ønskede kvalitetskravene for lyd, brann, akustikk, mv. Selv om hovedregelen er at økt bruk av tre gir klimagassreduksjoner, så viser noen regneeksempler at det i noen tilfeller også kan føre til økte klimagassutslipp. Bruk av limtrebjelker og søyler i stedet for betong og stål ser ut til å øke klimagassutslippene, og i innervegger kan bruk av trestendervegg med trefiberplater som overflate gi like høye utslipp som andre alternativer. N O T A T Ø k t b r u k a v t r e i o f f e n t l i g e b y g g k l i m a g a s s v i r k n i n g e r 9

10 7 Referanser Rambøll 2011, FutureBuilt, (Klimagassregnskap for Fjell Barnehage. Drammen Eiendom KF, Future Built, Rambøll) Skanska, Nytt krisesenter i Telemark klimagassregnskap. NTNU, Kvalitetssikring, revisjon og oppdatering av materialdatabasen i klimagassregnskap.no. NAL s prosjektdatabase forbildeprosjekter i FutureBuilt og Framtidens Byer; Selvig m.fl., Klimagassregnskap.no/versjon 4. Modell for beregning av klimagassutslipp for bygg og uteområder livsløpsberegninger. Civitas og Statsbygg, 10. oktober 2012 N O T A T Ø k t b r u k a v t r e i o f f e n t l i g e b y g g k l i m a g a s s v i r k n i n g e r 10

11 8 Vedlegg 1 sammenligning av innervegger (fra Eggen Arkitekter, Åsveien skole i Trondheim) N O T A T Ø k t b r u k a v t r e i o f f e n t l i g e b y g g k l i m a g a s s v i r k n i n g e r 11

12 9 Vedlegg 2 Sammenligning av dekker (fra Eggen Arkitekter, Åsveien skole i Trondheim) N O T A T Ø k t b r u k a v t r e i o f f e n t l i g e b y g g k l i m a g a s s v i r k n i n g e r 12

13 N O T A T Ø k t b r u k a v t r e i o f f e n t l i g e b y g g k l i m a g a s s v i r k n i n g e r 13

14 N O T A T Ø k t b r u k a v t r e i o f f e n t l i g e b y g g k l i m a g a s s v i r k n i n g e r 14

15 Rådgivergruppen AS Civitas [år] Prosjekt [prosjektnummer] [prosjektnavn] Versjon [nr] Sist datert [dato] Herrebrøden, Hilde Marie C:\Users\hmhe\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\EPMQ4XL0\Økt bruk av trematerialer i offentlig bygg Civitas notat (2).docx Civitas Henrik Ibsens gate Oslo sentralbord faks stilsikring a a a a a 3 a a a a N O T A T Ø k t b r u k a v t r e i o f f e n t l i g e b y g g k l i m a g a s s v i r k n i n g e r 15

SWECO. Karin Sjöstrand

SWECO. Karin Sjöstrand SWECO Karin Sjöstrand 1 LCA/Klimaregnskap for tiltaksanalyse i bygg 2 Agenda LCA/Klimaregnskap om metoden, hensikt og utfordringer Klimaregnskap for bygg hvor har vi utslippene? Tiltaksmuligheter med spesielt

Detaljer

Agenda. Innføring i begreper. Eksempler fra ulike prosjekter i regi av Sweco, og andre aktører. Lillehammercase Omsorgsboliger

Agenda. Innføring i begreper. Eksempler fra ulike prosjekter i regi av Sweco, og andre aktører. Lillehammercase Omsorgsboliger 1 2 Agenda Innføring i begreper. Eksempler fra ulike prosjekter i regi av Sweco, og andre aktører. Lillehammercase Omsorgsboliger Litt om Sweco 9000 ansatte i 12 europeiske land 1300 ansatte i Norge fordelt

Detaljer

Klimagassregnskap.no

Klimagassregnskap.no Klimagassregnskap.no Kort presentasjon av verktøyet, erfaring fra bruk og innspill 9l hva bransjen kan bidra 9l i forbedringer Eivind Selvig, Civitas Beregningene Karbonfotavtrykk uavhengig av administra9ve

Detaljer

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Zdena Cervenka, Forskning og samfunn, Statsbygg Norge www.klimagassregnskap.no Riving Arealbruk Hva kan vi bruke verktøyet til? Hvilken

Detaljer

NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE

NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE Kommer bilde Campus Evenstad ZEB-COM 06.05.2015 Eivind Selvig, Civitas HOVEDPUNKTER Metodikk Framgangsmåte og verktøy Resultater Kommer bilde

Detaljer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Veitvet skole Hovedresultater og sammenligning av alternativer Alexander Lystad/30.06.2015/versjon 1 Elin Enlid, Njål Arge,

Detaljer

15/ Høring nye energikrav til bygg SETT FOKUS PÅ HELHETEN - IKKE BARE ENERGI I DRIFTSFASEN! TEK 15?

15/ Høring nye energikrav til bygg SETT FOKUS PÅ HELHETEN - IKKE BARE ENERGI I DRIFTSFASEN! TEK 15? Høringsuttalelse til 15/1311 - Nye energikrav til : SETT FOKUS PÅ HELHETEN - IKKE BARE I DRIFTSFASEN! 15 15 15 20 20 20 20 20 TOMTEVALG UTEOMRÅDER TRANSPORT MATERIALER NISKE EFASE RIVING ANLEGG Målet for

Detaljer

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Norsk Ståldag 2007 Eivind Selvig, Civitas Klimaproblemet: Utslippene må ned (IPCC, 2007) Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Hvorfor klimagassregnskap

Detaljer

Framtidens bygg. Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012

Framtidens bygg. Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012 Framtidens bygg Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012 NAL Ecobox er sekretariat for Framtidens bygg og samarbeider med Lavenergiprogrammet om aktivitetene i programmet. Diverse programmer

Detaljer

?+@!A!2%+BC3!%D%!2!EFA4EGBH%1&I!EA&3@&3F%CF%B3A1&F&++GI+3AJJ% KG2IA2F%L< ;

?+@!A!2%+BC3!%D%!2!EFA4EGBH%1&I!EA&3@&3F%CF%B3A1&F&++GI+3AJJ% KG2IA2F%L< ; ?+@A2%+BC3%D%2EFA4EGBH%1&IEA&3@&3F%CF%B3A1&F&++GI+3AJJ% KG2IA2F%L< ; %G+A2F%2@AEC212I&3%4GMFI+ ""#$%&'()*#(*#'%&+%,-%.),/0'(/%12&3%45'6%+/%+78#9% :/%90)%; Byggherre: TRONDHEIM KOMMUNE Totalentreprenør:

Detaljer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Hovedresultater og sammenligning av alternativer Forfatter/dato/versjon av dokumentet Innholdsfortegnelse 1 KRITERIER...

Detaljer

KVALITETSOPPFØLGINGSPLAN OG KLIMATRAPPEN VERKTØY FOR FORBILDEPROSJEKTENE BIRGIT RUSTEN, PROGRAMLEDER FUTUREBUILT

KVALITETSOPPFØLGINGSPLAN OG KLIMATRAPPEN VERKTØY FOR FORBILDEPROSJEKTENE BIRGIT RUSTEN, PROGRAMLEDER FUTUREBUILT KVALITETSOPPFØLGINGSPLAN OG KLIMATRAPPEN VERKTØY FOR FORBILDEPROSJEKTENE BIRGIT RUSTEN, PROGRAMLEDER FUTUREBUILT Side 2 VERKTØY I PROSJEKTERING OG OPPFØLGING Nedlastbare på www.futurebuilt.no under RESSURSBANK

Detaljer

Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, standard TEK17-bygg

Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, standard TEK17-bygg Notat Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, for lafta bolighus og standard TEK17-bygg Elin Enlid Versjon 2 12.5.2015 Nærmere om problemstillingen... 2 Energibruk for passivhus... 3 Energibruk for lafta

Detaljer

Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat som bygget Powerhouse Kjørbo Hovedresultater og sammenligning av alternativer Marit Thyholt og Alexander Lystad/08.04.2015/versjon 1 Supplert av Civitas på transport, 26.10.2015, Njål Arge/Elin

Detaljer

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimaplan for Hordaland Klimakunnskap - en oversikt Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimagassutslippene øker 10 9 8 7 6 Actual emissions: CDIAC Actual emissions: EIA 450ppm stabilisation 650ppm stabilisation

Detaljer

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01 MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01 PROSJEKTNR: 11932 PROSJEKTNAVN: Høgskolen i Telemark DATO for miljømål: 22. mars 2012 Fylles ut av Statsbygg Fylles ut av de prosjekterende 1) MILJØMÅL VEDR ENERGI

Detaljer

PROSJEKTNAVN KLIMAGASSBEREGNING

PROSJEKTNAVN KLIMAGASSBEREGNING PROSJEKTNAVN KLIMAGASSBEREGNING Fase Utarbeidet Rev1 Rev2 Rev3 Prosjektert 8.9.2016 6.1.2017 Ferdigstillelse «Som bygget» Etter 2 års drift «I drift» LOGOER Rapport utarbeidet av: Innholdsfortegnelse INNLEDNING...

Detaljer

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter. Fornebuorganisasjonen

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter. Fornebuorganisasjonen Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Hvorfor klimagassregnskap for bygg? Klimaendringer en alvorlig trusselen De globale effekter kan bli formidable Et CO2-nøytralt Norge i 2050 Alle samfunnsområder

Detaljer

Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre. Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter

Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre. Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre TREseminar 1/12 Trondheim 2. og 3.2.2012 Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter Eivind Selvig, Civitas. Klimagassregnskap.no

Detaljer

Materialer i energi- og klimaregnskapet

Materialer i energi- og klimaregnskapet Materialer i energi- og klimaregnskapet - Hvor viktig er det? Erfaringer fra forskningssenteret Zero Emission Buildings v/ Inger Andresen, professor NTNU og Torhildur Kristjansdottir, stipendiat NTNU Innhold

Detaljer

INNERVEGGER - SAMMENSTILLING MHT. LYDKRAV INNER WALLS CO 2

INNERVEGGER - SAMMENSTILLING MHT. LYDKRAV INNER WALLS CO 2 200 70 70 50 10 70 10 310 50 126 150 176 238 258 121 145 171 150 LYDKRAV 30-34 db INNERVEGGER - SAMMENSTILLING MHT. LYDKRAV INNER WALLS - UTSLIPP ( /m2) beregnet iht. KG v 3 (2012) MASSIVTRE ca. 30 db.

Detaljer

Rullering av energi- og klimaplanen. Nye muligheter

Rullering av energi- og klimaplanen. Nye muligheter Rullering av energi- og klimaplanen Nye muligheter Bjørn Nordby, miljøleder Kommunalteknisk avd BYR, 23. aug. 2017 Har gjort: Reidun Aasen Vadseth Prosjektleder FutureBuilt i Asker 5 Bygg og CO2 Tomtevalg

Detaljer

Omsorgsboliger med utstrakt bruk av tre

Omsorgsboliger med utstrakt bruk av tre KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 944382038 Foretaksnavn: Asker kommune Navn: Bjørn Nordby Kontonummer: 86016615759 Adresse: Postnr.: 1372 Asker Telefon: 66909904

Detaljer

Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal

Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal Miljø generelt Energikravene er beskrevet under normative behov i hoveddokumentet. Forutsetningen for den videre undersøkelsen er å gjøre en klimagasscreening av

Detaljer

5.1 Referansebygg Prosjektert bygg... 13

5.1 Referansebygg Prosjektert bygg... 13 Innhold 1 Innledning/erfaringer...3 2 Generelt...4 2.1 Om prosjektet...4 2.2 Generelt om beregningene...4 2.3 Utslippsfaktor for elektrisitet...5 3 Stasjonær energi...7 3.1 Referansebygg...7 3.2 Prosjektert

Detaljer

LIVSLØPSVURDERINGER (LCA)

LIVSLØPSVURDERINGER (LCA) LIVSLØPSVURDERINGER (LCA) E T N Y T T I G V E R K T Ø Y F O R B R A N S J E N O D D B J Ø R N DA H L S T R Ø M B YG G AV FA L L S KO N F E R A N S E N 2 0 1 6 - S I R K U L Æ R Ø KO N O M I AGENDA UTVIKLING

Detaljer

Utarbeiding av klimagassregnskap i FutureBuilt

Utarbeiding av klimagassregnskap i FutureBuilt Utarbeiding av klimagassregnskap i FutureBuilt Eivind Selvig, Civitas 04.05.2011 FutureBuilt- prosjekter Klimagasskriterier Klimagassberegninger CO 2 - ekv. Livsløpsberegninger 60 års perspekkv Alle utslippskilder

Detaljer

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn hva den forbruker

Detaljer

Klimagassregnskap Bjørkelangen skole

Klimagassregnskap Bjørkelangen skole Klimagassregnskap Bjørkelangen skole Skolebygg og flerbrukshall Dokumentinformasjon Byggherre Aurskog Høland Kommune Tittel Klimagassregnskap Bjørkelangen skole Utgave 1.3 Dato 02.10.2017 Forfatter Eirik

Detaljer

Tilsagn - søknad om tilskudd til - Atrå barne og ungdomskole - Avtalenummer

Tilsagn - søknad om tilskudd til - Atrå barne og ungdomskole - Avtalenummer Tinn Kommune Torget 2 3661 RJUKAN Trondheim, 20.06.2017 Deres ref.: 17011073 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/2030 Saksbehandler: Hepsø, Marit Tilsagn - søknad om tilskudd til - Atrå barne og ungdomskole

Detaljer

Fremtidens byggenæring klima, energi miljø Bjørnsletta skole FutureBuilt prosjekt

Fremtidens byggenæring klima, energi miljø Bjørnsletta skole FutureBuilt prosjekt Fremtidens byggenæring klima, energi miljø Bjørnsletta skole FutureBuilt prosjekt Karl Jon Sørli, prosjektleder Bodil Motzke, miljørådgiver Undervisningsbygg Oslo KF 2 Hovedpunkter Nøkkelinformasjon om

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; KLIFs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Åsveien skole Presentasjon av miljøarbeidet 30.09.2013- Randi Lile

Åsveien skole Presentasjon av miljøarbeidet 30.09.2013- Randi Lile Åsveien skole Presentasjon av miljøarbeidet 30.09.2013- Randi Lile Enhetsmøte Randi Lile 15.05.2013 Agenda: Hvorfor: Klimatrappa Politiske vedtak Framtidens byer/ framtidens bygg Miljøarbeidet på Åsveien

Detaljer

Nye Søreide skole, Bergen

Nye Søreide skole, Bergen Nye Søreide skole, Bergen Alexander Lystad, Skanska Korte fakta OPS prosjekt, samarbeid mellom Skanska Eiendomsutvikling og Bergen kommune Skanska investerer, bygger og drifter i 25 år Asplan Viak er arkitekt

Detaljer

MILJØDOKUMENTASJON OG KLIMAGASSREGNSKAP

MILJØDOKUMENTASJON OG KLIMAGASSREGNSKAP MILJØDOKUMENTASJON OG KLIMAGASSREGNSKAP Workshop miljødokumentasjon og klimagassregnskap Ulla Hahn, FutureBuilt Kg CO2 eq/m2/år Klimagassregnskap bygg 90 80 15 70 60 50 40 47 14 14 Transport i drift

Detaljer

MILJØRIKTIG MATERIALVALG. Siv.ing. Katharina Th. Bramslev

MILJØRIKTIG MATERIALVALG. Siv.ing. Katharina Th. Bramslev MILJØRIKTIG MATERIALVALG Siv.ing. Katharina Th. Bramslev PROGRAM Hvorfor miljøriktig materialvalg Krav i FutureBuilt, TEK-krav og Substitusjonsplikt Hvordan velge miljøriktige materialer Generell info

Detaljer

KLIMAVENNLIG ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

KLIMAVENNLIG ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING KLIMAVENNLIG ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING DEN TIDLIGE FASEN: JO TIDLIGERE, JO BEDRE! STATSBYGGKONFERANSE 19. APRIL 2013 Ulla Hahn, FutureBuilt Menneskeskapte klimaendringer er den største utfordringen vi

Detaljer

Sammendrag av resultat for de tre deltemaene energibruk, transport og materialer

Sammendrag av resultat for de tre deltemaene energibruk, transport og materialer HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER Kort om Østensjøveien 27 Østensjøveien 27 ligger sentralt på Bryn i Oslo. Bygget er tegnet av danske Henning Larsen Architects og er et resultat av en begrenset

Detaljer

CAMPUS EVENSTAD MED NORGES MEST KLIMAVENNLIGE BYGG? Campus Evenstad ZEB-COM Eivind Selvig

CAMPUS EVENSTAD MED NORGES MEST KLIMAVENNLIGE BYGG? Campus Evenstad ZEB-COM Eivind Selvig CAMPUS EVENSTAD MED NORGES MEST KLIMAVENNLIGE BYGG? Campus Evenstad ZEB-COM 5.4.2017 Eivind Selvig JAKTEN PÅ ET NULLUTSLIPPS- BYGG. HAR VI OPPSKRIFTEN? 2015 april 2015 aprildes. 2016 januar-juli 2016 aug.-des.

Detaljer

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON OG MÅL Side 3 Visjon: Utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med

Detaljer

Brannmotstand REI 30 REI 60. U. verdi U. verdi U. verdi U. verdi

Brannmotstand REI 30 REI 60. U. verdi U. verdi U. verdi U. verdi T - 01.12.06 11mm umalt/ ferdigmalt Huntonit veggplater mm diff.sperre Trestendere Utlekting Huntonit vindtette plater Utvendig kledning Yttervegg av tre Stender cc 600mm Kledning K10 Trafikkstøyreduksjonstall

Detaljer

Nyheter i www.klimagassregnskap.no. Smakebiter fra ny versjon 4. Eivind Selvig, Civitas

Nyheter i www.klimagassregnskap.no. Smakebiter fra ny versjon 4. Eivind Selvig, Civitas Nyheter i www.klimagassregnskap.no Smakebiter fra ny versjon 4 Eivind Selvig, Civitas Historien om Kunnskap/ Innsikt/ Forståelse/ Bransjepåvirkning/ Antall brukere og prosjekter Metode og Versjon 1 Testing

Detaljer

FutureBuilt og Klimagassregnskap.no

FutureBuilt og Klimagassregnskap.no Notat FutureBuilt og Klimagassregnskap.no Valg av referansebygg for materialer Eivind Selvig Civitas/1.oktober 2015 Notat omhandler valg og etablering av referansesituasjonen som FutureBuilt-prosjekter

Detaljer

PAPIRBREDDEN II KLIMAGASSBEREGNING

PAPIRBREDDEN II KLIMAGASSBEREGNING PAPIRBREDDEN II KLIMAGASSBEREGNING Fase Utarbeidet Rev1 Rev2 Rev3 Forprosjekt 12.04.2011 Ferdigstillelse «Som bygget» 23.08.2012 Etter 2 års drift «I drift» Rapport utarbeidet av: Innholdsfortegnelse INNLEDNING...

Detaljer

Klimagassregnskap, Haugesund sykehus HaugesundBygg2020

Klimagassregnskap, Haugesund sykehus HaugesundBygg2020 RÅDGIVERGRUPPEN FOR HAUGESUND SJUKEHUS RAPPORT Klimagassregnskap, Haugesund sykehus HaugesundBygg2020 PROSJEKT HaugesundBygg2020 VEDRØRENDE KLIMAGASSREGNSKAP FOR BYGGETRINN 1 DATO 07.02.17 UTARBEIDET AV

Detaljer

Rekkehus - Beskrivelser modellbygg. takstoler

Rekkehus - Beskrivelser modellbygg. takstoler Bygg Bygningsform Normal TEK10 Bygningsform Normal Passivhus Brutto areal 800 m 2 800 m 2 Antall etasjer 2 2 Energikrav TEK10 NS 3700 - Passivhus Lufttetthet Bæresystemer Rekkehus - Beskrivelser modellbygg

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg VISJON

Detaljer

YTELSESBESKRIVELSE RÅDGIVENDE INGENIØR BYGNINGSFYSIKK

YTELSESBESKRIVELSE RÅDGIVENDE INGENIØR BYGNINGSFYSIKK VEDLEGG V01 DRAMMEN EIENDOM KF YTELSESBESKRIVELSE RÅDGIVENDE INGENIØR BYGNINGSFYSIKK KRAV OG YTELSER TIL PROSJEKTERING RIBY Generelle krav og ytelser til prosjekteringen Prosjekteringen for rådgiverne

Detaljer

contexo -texere -texui -textum [to weave or twine together, connect, unite, construct, form]. Hence partic. contextus -a -um, [interwoven, connected,

contexo -texere -texui -textum [to weave or twine together, connect, unite, construct, form]. Hence partic. contextus -a -um, [interwoven, connected, contexo -texere -texui -textum [to weave or twine together, connect, unite, construct, form]. Hence partic. contextus -a -um, [interwoven, connected, Context united]. AS Adv. shaping contexte, [in close

Detaljer

Miljøstrategi

Miljøstrategi Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive

Detaljer

Klimaoptimal bruk av betong

Klimaoptimal bruk av betong Klimaoptimal bruk av betong Hvordan kan Statens vegvesen redusere klimagassutslipp ved bygging av betongkonstruksjoner? Bilder fra Statens vegvesen: Gulli bru, Lavik ferjekai, Rv 110, Hundorptunnelen Spørsmål:

Detaljer

Komfort-egenskaper for etasjeskillere i TRE

Komfort-egenskaper for etasjeskillere i TRE Komfort-egenskaper for etasjeskillere i TRE Lydisolering * luft- og trinnlydisolering Vibrasjoner * Akseptable rystelser i forhold til spennvidder 1 Lydisolering Krav og anbefalinger Typer konstruksjoner

Detaljer

Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere.

Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere. Dato: 22. februar 2010 Byrådssak 1103/10 Byrådet Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere. SIDS BBY-83-200603885-239 Hva saken gjelder: Gjennom

Detaljer

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT SVV STEINKJER KONTORSTED:

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT SVV STEINKJER KONTORSTED: Vår dato: 01.07.2013 Vår referanse: Prosjektleder: Inger-Johanne Tollaas Miljøansvarlig: Inger-Johanne Tollaas MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT 12247 SVV STEINKJER KONTORSTED: Ansvar for

Detaljer

TRE I OFFENTLIGE BYGG: STATSBYGGS UTREDNING

TRE I OFFENTLIGE BYGG: STATSBYGGS UTREDNING TRE I OFFENTLIGE BYGG: STATSBYGGS UTREDNING Nasjonal konferanse for trearkitektur 11.06.13 Hilde Herrebrøden, seniorarkitekt BRUK AV TRE I OFFENTLIGE BYGG UTREDNING FOR LANDBRUKS OG MATDEPARTEMENTET Problemstillinger

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

Weber og miljødokumentasjon Slik møter Weber nye miljøkrav i byggeprosjekter. Jan Olav Hjermann FoU Direktør Weber

Weber og miljødokumentasjon Slik møter Weber nye miljøkrav i byggeprosjekter. Jan Olav Hjermann FoU Direktør Weber Weber og miljødokumentasjon Slik møter Weber nye miljøkrav i byggeprosjekter Jan Olav Hjermann FoU Direktør Weber Oslo 27.02.2013 Temaer Hvem er Weber? Erfaring med PCR og EPD Generiske materialdata i

Detaljer

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Bygningsplater

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Bygningsplater BRUKSANVISNING for hvordan tolke EPD'er Bygningsplater 1. Representerer EPDen en bygningsplate som tilfredsstiller gitte krav? Har bygningsplaten funksjoner som tilfredsstiller gitte krav, eller har bygningsplatene

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Utendørs treprodukter

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Utendørs treprodukter BRUKSANVISNING for hvordan tolke EPD'er Utendørs treprodukter 1. Representerer EPDen et produkt som tilfredsstiller gitte krav? EPDer for utendørs eksponert trebaserte produkter som utvendig kledning og

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING GRØNN MOBILITET FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON Side 4 31. mars 2011 Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale

Detaljer

Bærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer

Bærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer - 1 - Bærekraftige bygningsmaterialer Nye miljøvennlige betongmaterialer Nina P. Borvik Frokostmøte 8.juni 2017 - 2 - Skanska Teknikk Betongteknologi BIM Klima, energi og bygningsfysikk Spisskompetanse

Detaljer

ÅSVEIEN SKOLE - KLIMAGASSREGNSKAP - JAKTEN PÅ CO 2 - UTSLIPP HUNTING C0 2 USING ENVIRONMENTAL BUDGETS

ÅSVEIEN SKOLE - KLIMAGASSREGNSKAP - JAKTEN PÅ CO 2 - UTSLIPP HUNTING C0 2 USING ENVIRONMENTAL BUDGETS ÅSVEIEN SKOLE - KLIMAGASSREGNSKAP - JAKTEN PÅ CO 2 - UTSLIPP HUNTING C0 2 USING ENVIRONMENTAL BUDGETS Eggen Arkitekter AS v/ siv.ark. MNAL Bård S. Solem 12. mars 2015 Byggherre: TRONDHEIM KOMMUNE Totalentreprenør:

Detaljer

Bærekraftige bygningsmaterialer - hva er det?

Bærekraftige bygningsmaterialer - hva er det? Bærekraftige bygningsmaterialer - hva er det? Trine Dyrstad Pettersen 08.06.2017 Bærekraftige bygn.matr. Tekna 1 Byggevareindustriens forening noen av medlemmene 2 Bærekraftsbegrepet 3 Hvordan definere

Detaljer

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV Building Research Establishment Environmental Assessment Method BREEAM-NOR synligjør byggets kvalitetsnivå Bygget kan utvikles

Detaljer

Verktøy for klimagassberegninger på områdenivå - Transport -

Verktøy for klimagassberegninger på områdenivå - Transport - Fagseminar transportanalyser i byområder Framtidens Byer Porsgrunn 28.08.2012 Verktøy for klimagassberegninger på områdenivå - Transport - Eivind Selvig, Civitas. Klimagassregnskap.no er utviklet av Civitas,

Detaljer

KLIMAGASSBEREGNING FOR NSB KOMPETANSESENTER ROM EIENDOM

KLIMAGASSBEREGNING FOR NSB KOMPETANSESENTER ROM EIENDOM KLIMAGASSBEREGNING FOR NSB KOMPETANSESENTER ROM EIENDOM Versjon 2, februar 2012 Referansebygg x Prosjektert bygg «As-built» x x «In use» (etter 2 års drift) Rapport utarbeidet av: 2 (31) INNHOLD SAMMENDRAG...

Detaljer

Betong tilpasset prosjekter med absolutte miljømål

Betong tilpasset prosjekter med absolutte miljømål Betong tilpasset prosjekter med absolutte miljømål Sverre Smeplass Professor II, sjefsrådgiver Skanska Teknikk 1 Skanska Teknikk Betongteknologi BIM Klima, energi og bygningsfysikk Betong og materialteknisk

Detaljer

EPD FOR TREPRODUKTER Massivtre, Limtre, I- bjelke og Iso3

EPD FOR TREPRODUKTER Massivtre, Limtre, I- bjelke og Iso3 EPD FOR TREPRODUKTER Massivtre, Limtre, I- bjelke og Iso3 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk Seminar Tre- Miljø-byggeri- Bygg reis deg 22. sept Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois Livsløpsvurdering-

Detaljer

Åsveien Skole Skolebyggkonferansen 2017

Åsveien Skole Skolebyggkonferansen 2017 Åsveien Skole - Skolebyggkonferansen 2017 v/ Randi Lile Foto: C.E. Eriksson Foto: B.S.Solem Foto: B.S.Solem Trondheim eiendom utbygging v prosjektleder Randi Lile Kort fakta om Åsveien prosjeket Romprogram:

Detaljer

Bygningsfysisk prosjektering

Bygningsfysisk prosjektering Norsk Bygningsfysikkdag - 24 nov. 2009 Bygningsfysisk prosjektering Fred Solvik Rambøll Norge AS Bygningsfysisk prosjektering Hvorfor, hva og hvordan Eksempler Nye krav til saksbehandling og kontroll BYGNINGSFYSISK

Detaljer

Stål og hulldekker i boligblokker

Stål og hulldekker i boligblokker Stål og hulldekker i boligblokker Brann og lyd tekniske løsninger Norsk Ståldag 2003 Dato: Side: 1 Hvor ofte brenner det i boliger? Leiligheter i Norge har brann med brannutrykning fra brannvesenet: Ca.

Detaljer

Neste skritt i vurderingene vil være å gå inn i byenes forslag til tiltak og virkemidler, og vurdert om disse er i tilstrekkelig for å nå målene.

Neste skritt i vurderingene vil være å gå inn i byenes forslag til tiltak og virkemidler, og vurdert om disse er i tilstrekkelig for å nå målene. FREMTIDENS BYER OVERSIKT OVER BYENES HISTORISKE UTSLIPPSUTVIKLING OG DE MÅL FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP SOM ER NEDFELT I HANDLINGSPROGRAMMENE VINTER 2009 Civitas/12.05.09/Eivind Selvig og Rune Opheim

Detaljer

Statsbyggs miljøstrategi

Statsbyggs miljøstrategi Langsiktige miljøambisjoner og miljømål Zdena Cervenka, Strategi og utviklingsavdelingen, Statsbygg Hvorfor en langsiktig miljøstrategi En fremtidsrettet miljøstrategi er nødvendig for at Statsbygg klarer

Detaljer

MILJØVURDERING AV BYGGEMATERIALER

MILJØVURDERING AV BYGGEMATERIALER MILJØVURDERING AV BYGGEMATERIALER Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 08.06.17 AGENDA Miljøkriterier for bygningsmaterialer Hvordan vurdere miljøprestasjon Eksempler og sammenlikninger

Detaljer

for bygg

for bygg www.klimagassregnskap.no for bygg Utviklet på oppdrag fra og i samarbeid med Statsbygg Prosjektgruppe: Eivind Selvig, Civitas (PL) Njål Arge, Civitas Kjell Gurigard, Siv.ing. Kjell Gurigard Lars-Petter

Detaljer

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole Bilde Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 4... 4... 4... 4 Prosjektbeskrivelse... 4 Klimagassberegningen... 4 Stasjonær energi... 5... 5... 5...

Detaljer

Byggforskserien 2015 2016

Byggforskserien 2015 2016 Byggforskserien 2015 2016 Hva er gjort sist år og hva arbeider vi med nå Anders Kirkhus og Nan Karlsson 1 Hvordan finne Byggforskserien For å komme til forsiden av Byggforsk kunnskapssystemer: http://bks.byggforsk.no/

Detaljer

Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen

Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen Optimal design for redusert materialforbruk og klimagassutslipp Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen

Detaljer

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt samarbeider med Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg

Detaljer

MONTERINGSANVISNING 4 / 6 / 8 / 12 / 24 / 36 SILENCIO TRINNLYD TG 2330

MONTERINGSANVISNING 4 / 6 / 8 / 12 / 24 / 36 SILENCIO TRINNLYD TG 2330 MONTERINGSANVISNING TRINNLYD 4 / 6 / 8 / 12 / 24 / 36 TG 2330 TRINNLYD Hvordan får du best mulig lydisolasjon? Betong og hullbetongelementer Lydisolasjonen i etasjeskillere av betong er svært avhengig

Detaljer

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272 Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272 Tema: Metoder Verktøy Merkeordninger Eksempler på LCA-tenkning i bransjen TEK-10 TEK 9-1:Generelle krav til ytre miljø

Detaljer

Proporsjonering av lavkarbonog lavenergi- betong

Proporsjonering av lavkarbonog lavenergi- betong Proporsjonering av lavkarbonog lavenergi- betong Sverre Smeplass Professor II, sjefsrådgiver Skanska Teknikk Standard Morgen Prosjektering og utførelse av framtidens betongkonstruksjoner, Lilleaker 26.

Detaljer

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS Bærekraftige bygninger Eksempler Totalt har vi deltatt i ca. 15 prosjekter knyttet til plussenergihus

Detaljer

Velde i det grønne skiftet

Velde i det grønne skiftet Velde i det grønne skiftet Hege Aasbø Nora O. Schjoldager 22.08.2017 www.niras.com NIRAS Vårt varemerke er å skape løsninger som har en helhetlig tilnærming Flere enn 2,000 eksperter Mer enn 100 års erfaring

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as FANTOFT STUDENTBY PRESENTASJON 10.12.2014 Arkitekter BAS arkitekter Helen & Hard AT plan og arkitektur MDH arkitekter Konsulenter nettverk Sarpsborg Stavanger og Oslo Tromsø, Oslo og Stavanger Oslo Itech

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet

Detaljer

BYGGEFIRMA Tiltakshaver Sissel og Thorgeir Bjørkevoll Thomassen

BYGGEFIRMA Tiltakshaver Sissel og Thorgeir Bjørkevoll Thomassen Tegningsliste Arknummer A101 Fasader 1 og 2 A103 Planer A104 Underetasje og snitt A120 Masseberegning A102 Fasader 3 og 4 A105 Terrenglinjer i fasade mot Ø og V Fasade mot nord Fasade mot øst 3 08.12.11

Detaljer

BIM teknologi erfaringer ifm. Statoil prosjekt

BIM teknologi erfaringer ifm. Statoil prosjekt BIM teknologi erfaringer ifm. Statoil prosjekt arkitektkontoret a-lab arkitektkontoret a-lab eksempel prosjekter Portalbygget, Fornebu Barcode masterplan (i samarbeid med DARK arkitekter + MVRDV) Arktisk

Detaljer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Prosjektnavn: Powerhouse Kjørbo. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Prosjektnavn: Powerhouse Kjørbo. Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Powerhouse Kjørbo Hovedresultater og sammenligning av alternativer Marit Thyholt og Alexander Lystad/05.12.2016/versjon 2

Detaljer

for bygg

for bygg www.klimagassregnskap.no for bygg Utvikletpåoppdragfraogisamarbeid med Statsbygg Prosjektgruppe: Eivind Selvig, Civitas (PL) Njål Arge, Civitas Kjell Gurigard, Siv.ing. Kjell Gurigard Lars-Petter Nilsen

Detaljer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Grensesvingen 7 Hovedresultater og sammenligning av alternativer Sunniva Baarnes/10.12.2014/versjon0/ rev 03(04.06.2015)

Detaljer

Urbane trebygg Systemer og løsninger Jarle Aarstad, Treteknisk

Urbane trebygg Systemer og løsninger Jarle Aarstad, Treteknisk Urbane trebygg Systemer og løsninger Jarle Aarstad, Treteknisk 7. sept Bergen treseminar 115 deltagere, arrangør: Fylkesmannen 25. sept Kr.Sand Trebinnalen 110 deltagere Agder wood, tredriver sørlandet

Detaljer

Enhet for teknisk drift og forvaltning - Prosjekt, kommunale utviklingsprosjekter. Dato 28.02.2014 Vår ref. 14/01007-1

Enhet for teknisk drift og forvaltning - Prosjekt, kommunale utviklingsprosjekter. Dato 28.02.2014 Vår ref. 14/01007-1 Frogn kommune Enhet for teknisk drift og forvaltning - Prosjekt, kommunale utviklingsprosjekter Notat Dato 28.02.2014 Vår ref. 14/01007-1 Til Fra Saksbehandler Formannskap Hovedutvalget for miljø, plan

Detaljer

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR ØKT BRUK AV TRE I OFFENTLIGE BYGG

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR ØKT BRUK AV TRE I OFFENTLIGE BYGG STATSBYGGS RAPPORT TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR ØKT BRUK AV TRE I OFFENTLIGE BYGG JONAS VEVATNE KLIMAFORLIKET PÅ STORTINGET: TREBYGG SOM KLIMATILTAK Med økende ambisjoner om kutt i

Detaljer

Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til 2015 - hva har skjedd og hvorfor?

Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til 2015 - hva har skjedd og hvorfor? Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til 2015 - hva har skjedd og hvorfor? BREEAM-NOR Et innblikk fra materialsiden Jan Eldegard, Byggutengrenser 10.02.2015 1 Eksperter i team er et yrkesforberedende

Detaljer

Miljødata for mur- og betongprodukter

Miljødata for mur- og betongprodukter Miljødata for mur- og betongprodukter - Eksempler fra klimagassberegninger Jan Olav Hjermann Oslo 4. Juni 2012 1 Bruk av generiske materialdata Status: Verktøyet www.klimagassregnskap.no (KGR) fra Statsbygg

Detaljer

MILJØRIKTIG MATERIALVALG. Siv.ing. Katharina Th. Bramslev

MILJØRIKTIG MATERIALVALG. Siv.ing. Katharina Th. Bramslev MILJØRIKTIG MATERIALVALG Siv.ing. Katharina Th. Bramslev PROGRAM Hvorfor miljøriktig materialvalg Krav i FutureBuilt, TEK-krav og Substitusjonsplikt Hvordan velge miljøriktige materialer Generell info

Detaljer

Tre for fremtiden trebyggeri i klimasammenheng. Aslak Mygland Dato: 01.06.11

Tre for fremtiden trebyggeri i klimasammenheng. Aslak Mygland Dato: 01.06.11 Tre for fremtiden trebyggeri i klimasammenheng Aslak Mygland Dato: 01.06.11 Innledning SBE ble på senvinteren 2009 prekvalifisert sammen med tre andre til å være med i dialogfasen som skulle ende ut i

Detaljer