Bosted. Besøk. Basis. Regional. Gunstig struktur. Uheldig struktur. Lav attraktivitet Høy attraktivitet

Transkript

1 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Regional Besøk Gunstig struktur Basis

2 Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter( c): Dato: ISBN: ISSN: Pris: Framsidefoto: Prosjekt: Prosjektnr.: Prosjektleder: Oppdragsgiver( el: Regional analyse for 1-'redrikstad 2014 Attrakriviretsanalysc: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier 8/201.5 Knut Va reide og Marit O. Nygaard 9. mars 201S X 170,- (Kan lastes ned gratis fra Illustrasjon Vareide/Nygaard Regionale analyser Knut Vareide Fredriksta<.l :'\æringsfon;ning og Fredriksta<.l kommcmt Spørsmål om dette notatet kan rettes til: T c lcmarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: ww\v.relemarksforsking.no Resyme: l notatet gis en beskrivelse av utviklingen i Fredrikstad, med hensyn til befolknings- og næringsutvikling. Sammenhengene og drivkreftene blir analysert ved bruk at Attraktivitetsmodcllcn. Notatet beskriver også utdanningsnivået i befolkning og næring~liv, og gir resultatene fra NHOs NæringsN.M. Vi har ogsa inkludert et kapittel om innovasjon. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo ( 1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 19%. Marit Owrcn Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (,Y1.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenska p i Ås (2012). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden Regional analyse for Fredrikstad 2014

3 Forord Denne rapporten inngår i en serie med analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utført av Telemarksforsking i Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Modellen er videreutviklet vesentlig i løpet av 2014, blant annet gjennom at det er utviklet en scenariomodell som viser hvordan utviklingen kan bli i framtiden i ulike scenarier. De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, siden vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg. For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Med den nye scenariomodellen blir den strategiske relevansen enda sterkere, fordi vi har et redskap som kan kalibrere målene i den regionale utviklingen for hver enkel kommune, region eller fylke. Vi kan da også vise hvordan de strukturelle forholdene sannsynligvis vil påvirke framtidig utvikling, og hva som skal til for at et sted kan realisere sine målsettinger. Bø, 9. mars 2015 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse for Fredrikstad

4 Innhold Sammendrag Befolkning Arbeidsplasser Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Bostedsattraktivitet Samlet attraktivitet Scenarier for framtidig vekst Utdanning NæringsNM Innovasjon Regional analyse for Fredrikstad 2014

5 Sammendrag Fredrikstad har hatt en vekst i befolkningen som er lik veksten i Norge etter Fredrikstad har lavere fødselsoverskudd og mindre direkte innvandring enn resten av landet, men trekker til seg mange innflyttere fra andre norske kommuner. I 2014 har imidlertid både innvandring og innflytting fra andre norske kommuner avtatt en del. Fredrikstad har trukket til seg mange innflyttere til tross for at antall arbeidsplasser (næringsliv og offentlig samlet) har hatt en svakere utvikling enn i resten av landet. Antall arbeidsplasser i Norge har økt med 15,8 prosent siden 2000, men i Fredrikstad har det bare vært en vekst på 8,6 prosent. Den svake arbeidsplassutviklingen skyldes at næringslivet har hatt en svak vekst. Antall ansatte i næringslivet i Fredrikstad har bare vokst med 4,8 prosent siden 2000, mens næringslivet i Norge har vokst med 14,6 prosent. Det var færre arbeidsplasser i næringslivet i Fredrikstad på slutten av 2013 enn i Den svake næringsutviklingen i Fredrikstad etter 2008 er et trekk som vi også ser i de andre byene langs Oslofjorden, som det er naturlig å sammenlikne Fredrikstad med. Nedgangen i antall ansatte i næringslivet i Fredrikstad er faktisk lavere enn i byene vi har sammenliknet med. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Den svake arbeidsplassutviklingen i næringslivet i Fredrikstad er spesielt knyttet til basisnæringene. Hver fj erde arbeidsplass i basisnæringene i Fredrikstad har forsvunnet siden En del av denne nedgangen skyldes at Fredrikstad har hatt en uheldig næringsstruktur. Det er mange arbeidsplasser i bransjer med nedgang, mens det er få arbeidsplasser i vekstbransjer. Den uheldige næringsstrukturen forklarer imidlertid ikke hele nedgangen. Det har også vært en svak utvikling bransje for bransje. Det indikerer at Fredrikstad ikke har vært attraktiv for basisnæringene. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten på stedet. Fredrikstad har hatt høyere vekst i antall arbeidsplasser i besøksnæringene enn befolkningsveksten skulle tilsi. Det viser at Fredrikstad har vært attraktiv for besøk de siste årene. De fleste av byene vi sammenlikner Fredrikstad med har hatt en mye svakere utvikling i sine besøksnæringer. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøksnæringene og basisnæringene har. I Fredrikstad har de regionale næringene svingt mer enn i resten av landet. De siste årene har Fredrikstad hatt ganske god vekst og vært attraktive for de regionale næringene. Samlet sett har næringslivet i Fredrikstad utviklet seg litt svakt etter 2000, uten at vi har kunnet forklare dette med strukturelle forhold. Det har vært spesielt svak attraktivitet for basisnæringer. Den positive attraktiviteten for besøksnæringer har ikke kunnet oppveie for den svake attraktiviteten for basisnæringene. De regionale næringene har utviklet seg positivt, og har ført til at Fredrikstad samlet sett har begynt å få en positiv samlet næringsattraktivitet de siste fire årene. Regional analyse for Fredrikstad

6 Næringslivet i Fredrikstad er også målt og analysert med hensyn til utdanning, innovasjon og NHOs NæringsNM. Fredrikstad har hatt framgang i NæringsNM, og er rangert som nummer 57 av 428 kommuner siste år. Det er en ganske sterk framgang fra 2009, da Fredrikstad var rangert som nummer 249. Utdanningsnivået i næringslivet er imidlertid lavere enn i sammenliknbare byer, og det er også forholdsvis lav innovasjon i næringslivet. Vi har også analysert nettoflyttingen til Fredrikstad. Fredrikstad har hatt bedre nettoflytting enn arbeidsplassveksten isolert sett skulle tilsi. Fredrikstad er en relativt stor kommune som er godt integrert i arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Det er et strukturelt trekk som virker positivt. Flyttetallene til Fredrikstad har imidlertid vært mye mer positive enn forventet, og indikerer at Fredrikstad har vært en svært attraktiv bostedskommune. Den positive bostedsatrrakti vi teten har imidlertid blitt svakere etter hvert. Kanskje har det sammenheng med at sysselsettingsandelen til Fredrikstad og resten av Østfold har blitt svakere. Hvis vi kombinerer nærings- og bostedsattraktiviteten til Fredrikstad, og sammenlikner med de andre byene langs Oslofjorden av tilsvarende størrelse, er Fredrikstad samlet sett mest attraktiv av disse kommunene i perioden etter Da må vi også tilføye at alle disse byene har hatt en svak næringsattraktivitet i denne perioden. Fredrikstads næringsatrraktivitet har imidlertid en positiv utvikling og er bedre de siste tre årene enn tidligere. Vi har også laget scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser i Fredrikstad. Fredrikstad ligger an til å få vekst i folketallet, og vil kunne få et folketall på innbyggere i 2040, dersom de fortsetter med å ha like høy bostedsattraktivitet som tidligere. Dersom de har en attraktivitet som middels av norske kommuner, vil veksten bli en del lavere, og folketallet vil komme opp i omtrent innbyggere i Fredrikstad kan øke befolkningsveksten, og særlig arbeidsplassveksten, dersom de lykkes med å bli en attraktiv kommune for næringsliv og bosetting. I dette høyvekstscenariet vil befolkningen kunne vokse til over innbyggere i Det vil bety at kommunen har en utvikling som er bedre enn << Statistisk normajt,,, og fordrer at kommunen og næringslivet i kommunen har tiltak å sette inn som er mer effektive enn de fleste andre norske konununer. 6 Regional analyse for Fredrikstad 2014

7 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

8 Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

9 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K K K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Norge Østfold Fredrikstad ,

10 Moss Halden Fredrikstad Porsgrunn Tønsberg Drammen Larvik Sarpsborg Sandefjord Skien Drammen ,9 Tønsberg ,7 Moss ,9 Fredrikstad ,2 Norge 15,2 Sandefjord ,0 Sarpsborg ,0 Halden ,4 Porsgrunn ,6 Skien ,5 Larvik ,

11 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 2 1,5 1 0,5 0-0,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 1,5 Innvandring Fødsel 1 0,5 0-0,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Innenlands flytting Innvandring, relativ Fødsel, relativ 1 0,5 0-0, K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1

12 Innenlands flytting Innvandring Fødsel Drammen Tønsberg 0,3 0,3 1,0 0,8 Norge 0,9 0,4 Moss Fredrikstad Halden Sandefjord 0,3 0,6 0,7 0,3 0,8 0,5 0,4 0,7 Sarpsborg Skien Porsgrunn 0,2 0,5 0,6 0,5 Larvik 0,6-0,4 0,0 0,4 0,8 1,2 1,6 2,0 2 Fødsel Relativ flytting Innvandring landsgj.snitt Befolkningsvekst 1,5 1 0,5 0-0,5 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1

13 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

14 Privat Offentlig Norge Østfold Fredrikstad , ,4 108,

15 Fredrikstad privat Fredrikstad offentlig Norge privat Norge offentlig 118,5 117,2 114, , Norge 1,1 Fredrikstad ,0 Skien ,9 Sarpsborg ,4 Tønsberg ,1 Sandefjord ,2 Drammen ,6 Larvik ,4 Halden ,9 Porsgrunn ,9 Moss ,

16 Fødselsbalanse Flytting Stat og fylke Kommune Basisnæringer Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Lokale næringer Næringsliv Besøksnæringer Regionale næringer Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

17 Næring SubNæring Bransje Anna industri Næringsmidler Industri Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Basis Fisk Natur Gruve Landbruk Olje og gass Tekn tjenester Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Besøk Handel Overnatting Servering Lokal Lokal Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Regional Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Totalsum

18 Fredrikstad Fylke og stat % Basis % Lokal og kommune % Besøk % Regional % Fredrikstad Netto samlet utpendling; 1 069; 3 % sysselsetting Fylke og stat % Lokal og kommune % Basis % Besøk % Regional % Norge Fylke og stat % Basis % Lokal og kommune % Besøk % Regional %

19 Fredrikstad Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Regional 128,8 119,5 118,6 112, , Norge Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Regional 121,4 120,6 119,3 113, ,

20 Fødselsbalanse Stat og fylke Kommune Besøksattraktivitet Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Flytting Lokale næringer Næringsliv Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Basis attraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

21 Regional * Besøk Basis Regional - Besøk Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,0 1,1 1,1 0,2 0,0 0,4 0,0 0,8 0,5 1,0 1,1 0,4 1,0 1,2 1,0 1,2 0,6 0,6 0,8 0,8 1,0 1,7 1, Anna industri -26,2 Næringsmidler -13,3 Olje og gass utvinning 62,9 Prosessindustri -33,3 Verkstedindustri -0,5 Fisk -20,7 Gruve 10,2 Landbruk -28,6 Olje og gass 186,6 Teknisk/vitenskap 71,2 Tele og IKT 35,4 Aktivitet 27,7 Handel 12,9 Overnatting -4,0 Servering 16,4 Lokal 44,0 Agentur og Engros 4,3 Bygg og anlegg 52,9 Diverse 19,5 Finans, eiendom, uteie 10,1 Forr tjenesteyting 37,4 Transport -12,3 Utleie av arbeidskraft 42,

22 Basis SubNæring Bransje Endring antall Endring % Vekstimpuls Vekstimpuls Norge Anna industri ,6-1,2-0,8 Næringsmidler ,9-2,2-0,3 Industri Olje og gass utvinning 0 0,0 0,4 Prosessindustri ,1-0,8-0,7 Verkstedindustri ,1-2,4 0,0 Fisk ,5 0,0-0,2 Natur Gruve 1 1 0,0 0,0 Landbruk ,1-0,1-0,7 Olje og gass ,0 0,0 1,0 Tekn tjenester Teknisk/vitenskap ,6 0,6 1,3 Tele og IKT ,4 0,2 0,7 Totalsum ,0-5,9 0,8 Sysselsatte ,8

23 Fredrikstad ,5 Basis - Industri Basis - Natur Basis - Tekn tjenester ,9 86,3 67,0 180 Norge Basis - Industri Basis - Natur Basis - Tekn tjenester 168, ,5 75,

24 Industri Natur Tekn tjenester Porsgrunn - 67 Halden - 91 Tønsberg Norge Sandefjord Fredrikstad Sarpsborg Moss Larvik Drammen Skien ,2 12,0 6,4 3, Tønsberg - 89 Industri Natur Tekn tjenester Norge -0,8 1,2 Skien Halden Sandefjord Drammen Sarpsborg Larvik Fredrikstad ,0 Porsgrunn Moss

25 300 Nasjonal vekst Bransjejustert Forventet vekst Bransjeeffekt Faktisk vekst Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Halden Tønsberg Sandefjord Skien Norge Sarpsborg Drammen Larvik Fredrikstad Porsgrunn ,6-1,2 Moss

26 Næring Bransje Endring antall Endring % Vekstimpuls Vekstimpuls Norge Aktivitet ,0 0,8 0,5 Besøk Handel ,2 1,7 1,2 Overnatting ,1-0,1-0,1 Servering ,2 0,3 0,3 Totalsum ,6 2,5 2,0 Sysselsatte ,8

27 Aktivitet Handel Overnatting Servering Tønsberg - 22 Drammen - 50 Larvik - 94 Sandefjord - 95 Porsgrunn Skien Moss Sarpsborg Fredrikstad Norge 10,1 1,8 9,4 Halden Aktivitet Handel Overnatting Servering Fredrikstad Norge Larvik Drammen Tønsberg Skien Moss Sarpsborg Porsgrunn Halden Sandefjord ,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0

28 200 Nasjonal vekst Besøksoverskudd Forventet vekst Befolkningseffekt Faktisk vekst Nasjonalt Bidrag Besøksoverskudd Befolkningseffekt Larvik Fredrikstad ,2 Tønsberg Drammen Skien Porsgrunn Sarpsborg Moss Halden Sandefjord ,7-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5

29 Næring Bransje Endring antall Endring % Vekstimpuls Vekstimpuls Norge Agentur og Engros ,4 0,6 0,2 Bygg og anlegg ,6 3,0 3,1 Diverse ,4 0,2 1,1 Finans, eiendom, utleie ,1-0,3 0,3 Forr tjenesteyting ,9 0,5 1,5 Transport ,5-0,4-0,8 Utleie av arbeidskraft ,1-0,1 0,6 Totalsum ,4 3,6 6,1 Sysselsatte ,8 Regional

30 Agentur og Engros Diverse Forr tjenesteyting Utleie av arbeidskraft Bygg og anlegg Finans, eiendom, utleie Transport Drammen - 9 Tønsberg - 13 Sandefjord - 18 Norge Porsgrunn - 49 Sarpsborg - 64 Moss - 70 Skien - 73 Fredrikstad ,8 8,9 4,0 Larvik - 90 Halden Agentur og Engros Diverse Forr tjenesteyting Utleie av arbeidskraft Drammen Bygg og anlegg Finans, eiendom, uteie Transport Norge Fredrikstad Sarpsborg Skien Porsgrunn Sandefjord Larvik Moss Halden Tønsberg ,1 1,

31 600 Najonal vekst Bransjejustert Forventet vekst Bransjeeffekt Faktisk vekst Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Drammen Fredrikstad ,9 0,1 Sarpsborg Skien Sandefjord Porsgrunn Larvik Moss Halden Tønsberg ,5-1,6-2,2-2,4-2,7-3,2-4,5-5,

32 200 Regional Besøk Basis Samlet næringsattraktivitet Strukturelle faktorer Basis attraktivitet Regional attraktivitet Forventet vekst Nasjonalt bidrag Besøksattraktivitet Faktisk vekst

33 Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Regional attraktivitet Strukturelle faktorer Besøksattraktivitet Drammen Fredrikstad Skien Sarpsborg Sandefjord Larvik Halden Tønsberg Porsgrunn Moss

34 Sarpsborg Oslo Moss Halden Råde Rygge Hvaler Bærum Utpendling Sarpsborg Halden Hvaler Råde Moss Oslo Rygge Rakkestad Innpendling

35 Innpendling Utpendling Innpendling Utpendling Moss ,8 51,2 Drammen ,6 45,2 Tønsberg ,6 39,7 Porsgrunn ,8 45,1 Sarpsborg ,9 39,7 Sandefjord ,7 33,4 Skien ,5 33,1 Fredrikstad ,7 30,8 Larvik ,7 32,1 Halden ,5 25,

36 Fødselsbalanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Bedriftsattraktivitet Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Besøksattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

37 Nettoflytting % Alle De ti byene Linear (Alle) Fredrikstad y = 0,34x + 0,54 R² = 0, Arbeidsplassvekst %

38 Fødselsbalanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Befolkningsvekst Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

39 Arb.integrasjon Befolkningsstørrelse Nabovekst Drammen - 22 Tønsberg - 30 Moss - 33 Porsgrunn - 49 Sarpsborg - 68 Fredrikstad - 76 Sandefjord - 84 Skien - 90 Larvik Halden Ekte bostedsattraktivitet Strukturelle flyttefaktorer 1,4 1,2 1,0 Arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting 0,8 0,6 0,9 0,9 0,6 0,3 0,3 0,6 0,3 0,3 0,4 0,5 0,4 0,4 0,2 0,0-0,2-0,

40 Halden Fredrikstad - 41 Tønsberg - 49 Moss - 73 Sandefjord Sarpsborg Drammen Larvik Porsgrunn Skien Arbeidsplassvekst Struktur Ekte bostedsattraktivitet Halden Fredrikstad Tønsberg Moss Sandefjord Sarpsborg Drammen Larvik Porsgrunn Skien

41 Næring Bosted Samlet Fredrikstad Halden Drammen Sandefjord Moss Larvik Skien Sarpsborg Tønsberg Porsgrunn

42 Bostedsattraktivitet 0 Attraktiv som bosted Ikke attraktiv for næring Attraktiv for begge deler 214 Ikke attraktiv for noen av delene Attraktiv for næring Ikke attraktiv som bosted Næringsattraktivitet 0

43 Bostedsattraktivitet 0 Halden Fredrikstad Moss Sandefjord 214 Tønsberg Larvik Drammen Sarpsborg Skien Porsgrunn Næringsattraktivitet 0

44 Bostedsattraktivitet 0 Fredrikstad Næringsattraktivitet 0

45 Regional * Besøk Basis Antall arbeidsplasser i Nroge, linje Årlig vekst i antall arbeidsplasser , ,5 3, ,5 2, ,5 1, ,5 0, ,5-1,0 0-1, Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft

46 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fylke og stat Kommunen og lokale næringer Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt

47 Befolkningsutvikling Normalscenario MMMM Arbeidsplassutvikling Normalscenario

48 Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet

49 Befolkningsutvikling Normalscenario Historisk MMMM Historisk StDev Bostedsattraktivitet 0,4 0,7 Bedriftsattraktivitet - Basisnæringer -1,9 8,8 Besøksattraktivitet 0,2 10,8 Bedriftsattraktivitet - Regionale næringer -0,8 11, Arbeidsplassutvikling Normalscenario Historisk

50 Befolkningsutvikling Normalscenario Historisk MMMM Høyvekstscenario Arbeidsplassutvikling Normalscenario Historisk Høyvekstscenario Høyvekst Historisk StDev Bostedsattraktivitet 0,4 0,4 0,7 Bedriftsattraktivitet - Basisnæringer 1,0-1,9 8,8 Besøksattraktivitet 1,0 0,2 10,8 Bedriftsattraktivitet - Regionale næringer 1,0-0,8 11,

51 Antall arbeidsplasser Normal Historisk Høyvekstscenario Basis Besøk Regional Kom./lokal Stat/fylke

52 Normal MMMM Drammen Tønsberg 19,9 21,4 16,9 18,7 Porsgrunn Moss Sarpsborg Skien 13,5 10,5 13,1 15,8 12,4 12,8 11,5 11,2 Fredrikstad Sandefjord 8,9 11,5 15,5 18,0 Larvik 4,8 7,8 Halden 4,0 16,

53 Bosted Basis Besøk Regional Halden 0,5 0,2-0,9-2,4 Tønsberg 0,5-0,3-0,6-1,9 Fredrikstad 0,4-1,9 0,2-0,8 Moss 0,3-1,7-1,2-1,1 Drammen 0,2-1,4-0,1 0,0 Sandefjord 0,2 1,0-0,7 0,6 Sarpsborg 0,1-1,0-0,9-1,3 Larvik 0,0-1,4-0,3-0,7 Porsgrunn -0,1-0,7-0,1 0,2 Skien -0,2-1,4-0,1-1,1 Historisk Normal Tønsberg Drammen 16,9 19,9 23,0 24,6 Moss Fredrikstad 11,5 13,1 17,2 16,9 Sandefjord Sarpsborg 8,9 13,7 12,4 12,4 Halden Porsgrunn 4,0 12,1 11,4 13,5 Skien Larvik 3,8 4,8 6,3 11,

54 Høyvekst Normal Drammen Tønsberg Porsgrunn Moss Sarpsborg Fredrikstad Skien Sandefjord Larvik Halden 31,2 19,9 27,6 16,9 24,5 13,5 23,7 13,1 23,1 12,4 21,9 11,5 21,8 11,5 19,7 8,9 15,0 4,8 13,6 4,

55 40 35 Norge Østfold Fredrikstad Mediankommunen 35,3 32, , ,

56 Jobber samme sted Innpendling Utpendling 36,3 32,3 31, Rang Sted Jobber samme sted Pendler inn Pendler ut Differanse 53 Tønsberg 37,2 37,0 43,8 6,8 61 Sandefjord 28,9 31,3 37,6 6,3 67 Larvik 26,1 29,8 35,6 5,8 72 Porsgrunn 30,3 28,6 33,9 5,3 88 Fredrikstad 31,3 32,3 36,3 4,0 93 Drammen 32,8 35,3 38,7 3,4 123 Moss 30,9 34,2 36,1 1,9 128 Halden 27,7 39,0 40,2 1,2 192 Sarpsborg 24,4 32,7 30,4-2,3 282 Skien 32,2 35,7 29,1-6,6

57 ,3 73,3 74,3 65,3 65,5 Norge Østfold Fredrikstad 50 58, ,9 44,7 45, ,3 28,7 31,6 26,8 18,3 19,5 0 Fylke Stat Kommune Alle Privat Sandefjord ,5 Tønsberg ,7 Drammen ,3 Porsgrunn ,9 Moss ,8 Halden ,1 Skien ,3 Fredrikstad ,5 Larvik ,

58 Regional - Besøk Tekn Natur Industri Fredrikstad Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Norge 13,3 11,5 0,0 16,3 12,7 3,2 15,4 31,3 63,7 57,9 14,0 9,5 14,4 10,4 40,3 18,1 7,6 40,7 33,0 28,4 7,3 17,

59 Bransjeeffekt Bransjejustert Sandefjord ,9-1,5 Drammen ,0 Tønsberg ,1 Porsgrunn ,8 Larvik ,5-4,8 Fredrikstad ,5-3,0 Skien ,6-1,9 Moss ,9 Halden ,

60 NæringsNM

61 Fredrikstad Norge Median kommuner 8 7 7,7 7, , Frekvens Bransjejustert Vekst antall Halden (76) Fredrikstad (35) Porsgrunn (62) Drammen (13) Skien (54) Tønsberg (59) Sarpsborg (47) Moss (51) Sandefjord (77) Larvik (133)

62 Mediankommunen Fredrikstad Norge 69,7 68,9 66, Lønnsomhet Egenkapital Justert andel Larvik (121) Skien (163) Sarpsborg (141) Drammen (76) Fredrikstad (211) Sandefjord (252) Moss (314) Halden (308) Porsgrunn (188) Tønsberg (291)

63 Fredrikstad Norge ,0 50, Andel vekst Vekst verdiskaping Justert andel Justert verdiskaping Sandefjord (282) Sarpsborg (285) Fredrikstad (365) Larvik (372) Drammen (266) Moss (388) Halden (384) Skien (394) Tønsberg (369) Porsgrunn (404)

64 Fredrikstad Lønnsomhet Vekst Nyetablering Størrelse Drammen (12) Fredrikstad (108) Sandefjord (66) Sarpsborg (92) Skien (129) Tønsberg (65) Larvik (137) Porsgrunn (50) Halden (225) Moss (162)

65 Tekst: Verdi lik 1 hvis Kort navn Vekt Produktinnovasjon foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede varer i perioden foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede tjenester i perioden foretaket hadde produktinnovasjoner nye for markedet i perioden foretaket hadde produktinnovasjoner nye for verdensmarkedet i perioden foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for produksjon eller fremstilling av varer og tjenester i foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for lagring, levering eller distribusjon av varer og tjenester i foretaket har introdusert nye eller vesentlig støttefunksjoner, som systemer for vedlikehold, innkjøp, regnskap eller IT i noen av prosessinnovasjonene introdusert i perioden var nye for foretakets marked foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: vesentlige endringer i design (utseende/utforming) av en vare eller tjeneste foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye media eller nye måter for promotering av produktet foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye måter for produktplassering eller salgskanaler foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye metoder for prising Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon Vare 2 Tjeneste 2 Nytt for markedet 4 Nytt i verden 4 Metode 2 Distribusjon 1 Støttefunksjon 1 Ny metode for markedet 3 Design 2 Media 1 Markedskanal 0,5 Prising 0,5

66 Rang Region Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden Metode Distribusjon Støttefunksjon Ny metode for markedet Design Media Markedskanal Prising Innovasjonsgrad 1 Asker 32,7 12,2 32,7 22,4 15,3 6,1 14,3 5,1 21,0 14,0 8,0 5,0 439,0 2 Trondheim 17,2 15,1 23,7 9,3 11,9 5,8 11,6 7,8 17,1 17,3 11,9 10,2 323,5 3 Porsgrunn 20,9 15,4 22,0 8,8 11,0 9,9 9,9 6,6 15,4 15,4 4,4 12,1 311,5 4 Bærum 15,3 14,6 22,2 9,4 13,9 5,6 11,8 6,9 15,9 15,2 11,4 8,0 308,8 5 Bergen 15,1 13,8 20,5 8,8 9,7 7,5 12,3 7,0 16,9 16,9 11,1 8,5 295,5 6 Stavanger 16,3 13,1 21,4 10,3 9,7 4,9 11,4 6,9 12,4 13,5 11,0 10,4 291,0 7 Oslo 15,3 14,2 20,5 7,1 8,0 5,8 9,6 5,6 17,2 15,4 10,9 10,0 278,2 8 Tromsø 12,1 13,3 18,2 6,1 13,3 8,5 12,7 7,9 14,3 13,1 11,3 8,9 271,2 9 Skien 17,1 14,3 20,0 6,7 14,3 3,8 11,4 3,8 9,4 17,9 10,4 8,5 271,0 10 Sola 18,1 11,8 19,7 13,4 5,5 2,4 7,9 3,9 9,4 10,2 6,3 5,5 260,0 11 Hamar 10,3 14,4 16,5 1,0 10,3 10,3 10,3 11,3 15,3 14,3 14,3 13,3 253,5 12 Ålesund 12,6 10,2 19,2 7,8 10,2 4,2 7,8 3,6 12,4 17,8 8,3 7,1 246,7 13 Skedsmo 15,2 10,1 17,2 4,0 10,1 5,1 6,1 8,1 10,1 17,2 12,1 7,1 237,9 14 Sarpsborg 13,0 9,8 14,1 3,3 12,0 6,5 10,9 6,5 14,1 18,5 13,0 9,8 234,2 15 Bodø 9,8 13,4 15,2 0,9 10,7 6,3 8,0 8,9 15,2 10,7 10,7 6,3 222,8 16 Tønsberg 13,6 9,1 18,2 1,8 5,5 3,6 6,4 5,5 16,8 15,9 9,7 6,2 220,2 17 Sandnes 14,6 9,6 15,2 8,4 5,1 5,1 12,9 3,9 10,0 10,0 9,4 3,9 219,3 18 Kristiansand 12,8 10,0 15,6 4,7 6,6 3,8 10,0 5,2 12,1 15,4 8,9 8,9 218,3 19 Fredrikstad 14,5 6,1 15,8 3,6 10,3 4,8 9,7 3,0 15,0 14,4 9,0 8,4 216,0 20 Drammen 10,1 10,1 15,4 3,0 8,3 2,4 7,7 4,1 11,7 15,2 10,5 8,8 200,9

67 Rang Region Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden Metode Distribusjon Støttefunksjon Ny metode for markedet Design Media Markedskanal Prising Innovasjonsgrad 1 Asker 28,3 8,3 25,0 16,7 10,0 3,3 6,7 6,7 19,7 13,1 8,2 6,6 349,8 2 Trondheim 16,7 13,3 25,6 12,2 9,4 3,3 9,4 8,3 13,1 14,2 7,7 11,5 317,8 3 Ålesund 20,3 8,5 22,0 11,9 13,6 3,4 6,8 5,1 13,6 13,6 6,8 10,2 294,9 4 Bærum 14,4 13,3 21,7 8,9 12,8 3,9 9,4 7,2 16,0 13,3 10,5 7,2 292,5 5 Hamar 13,3 16,7 20,0 3,3 10,0 3,3 6,7 6,7 23,3 20,0 10,0 16,7 283,3 6 Bergen 15,8 9,2 17,6 9,6 7,7 3,3 10,3 7,0 14,9 14,5 8,7 8,4 261,7 7 Oslo 13,0 12,7 18,5 5,9 5,7 4,9 7,0 4,8 16,3 14,3 10,4 9,3 243,1 8 Stavanger 16,1 8,6 19,0 8,0 8,0 1,7 8,0 6,3 7,4 6,9 8,0 8,6 232,3 9 Skien 19,1 4,3 14,9 6,4 12,8 2,1 4,3 4,3 10,6 17,0 14,9 12,8 228,7 10 Tromsø 13,3 10,0 15,0 5,0 18,3 6,7 8,3 5,0 6,7 13,3 6,7 6,7 226,7 11 Sandnes 18,7 4,4 17,6 9,9 6,6 2,2 7,7 6,6 7,6 5,4 3,3 3,3 222,8 12 Bodø 18,2 6,1 15,2 3,0 15,2 0,0 3,0 6,1 12,1 9,1 6,1 6,1 212,1 13 Kristiansand 17,6 5,4 16,2 4,1 2,7 0,0 5,4 1,4 12,0 14,7 5,3 8,0 187,2 14 Tønsberg 14,6 6,3 12,5 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 14,3 12,2 10,2 6,1 186,5 15 Skedsmo 14,6 6,3 14,6 4,2 10,4 2,1 4,2 6,3 4,2 10,4 10,4 0,0 186,5 16 Fredrikstad 14,1 1,2 12,9 5,9 9,4 3,5 5,9 0,0 8,1 10,5 7,0 4,7 166,7 17 Sola 12,7 3,6 12,7 9,1 5,5 1,8 5,5 1,8 3,6 5,5 5,5 3,6 160,9 18 Sarpsborg 12,8 2,6 10,3 2,6 2,6 0,0 0,0 0,0 10,3 23,1 10,3 10,3 141,0 19 Drammen 8,4 2,4 9,6 3,6 4,8 1,2 3,6 2,4 8,3 11,9 9,5 7,1 133,3 20 Porsgrunn 6,5 3,2 9,7 3,2 6,5 0,0 0,0 3,2 9,7 9,7 3,2 6,5 127,4

68 Asker Trondheim Bærum Bergen Ålesund Hamar Stavanger Oslo Skien Tromsø Sandnes Porsgrunn Bodø Skedsmo Sola Tønsberg Kristiansand Fredrikstad Sarpsborg Drammen Produkt Prosess Marked Flerbedrift Enbedrift Vare Prising 3 Tjeneste Markeds kanal 13 Nytt marked Media Nytt Verden Design 2 Ny metode for markedet Metode 11 5 Distribusjon Støtte funksjon

69 Produkt Prosess Marked Akershus Vest Gjøvikregionen Fjellregionen Midt-Telemark Vestviken Tønsbergregionen Ringerike/Hole Kongsberg/Numedal Oslo Vest-Telemark Grenland Midt-Buskerud Nedre Romerike Follo Lillehammerregionen Mosseregionen Halden Indre Østfold Nedre Glomma Hamarregionen Drammensregionen Sandefjord/Larvik Hallingdal Hadeland Øvre Romerike Glåmdal Nord-Gudbrandsdal Sør Østerdal Øst-Telemark Midt-Gudbrandsdal Valdres

70 Produkt Prosess Marked Rang Region Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden 3 Gjøvikregionen Vest-Telemark Fjellregionen Vestviken Akershus Vest Øvre Romerike Lillehammerregionen Follo Nedre Romerike Midt-Buskerud Hallingdal Oslo Kongsberg/Numedal Tønsbergregionen Midt-Telemark Sandefjord/Larvik Indre Østfold Mosseregionen Grenland Midt-Gudbrandsdal Drammensregionen Ringerike/Hole Hamarregionen Nedre Glomma Nord-Gudbrandsdal Valdres Hadeland Øst-Telemark Glåmdal Halden Sør Østerdal Metode Distribusjon Støttefunksjon Design Media Markedskanal Prising Produkt Prosess Marked

71 i Bransjeinndelingen tar utgangspunkt i registerdata for arbeidssted, med tilhørende NACE på 5-siffernivå. Fullstendig oversikt finnes på (link) ;; Vi baserer oss å at sysselsettingsandelene innenfor hvert årstrinn er konstant, og har brukt SSBs middelframskrivning om antall personer i alle årstrinn hvert år ril iii Vi har brukt progressivt gjennomsnitt for de ti siste årene der veksten de siste årene teller mer enn de første. ;, Alle tall for nyetableringer, vekst og lønnsomhet baserer seg på data som Telemarkforsking har fått levert fra Brønnøysundregistrene. 'Rent teknisk måler vi innovasjonsklima gjennom en binær logistisk regresjonsanalyse der avhengig variabel er om bedriften har innovasjon (0/1) og uavhengige variable er størrelse (lineær av antall ansatte), bransje (dummyvariable for hver 2-siffer NACE-bransje) og dummyvariable for regioner. Betakoeffisienten for regionvariabelen vil da være et uttrykk for om regionen har høy eller lav tilbøyelighet for å ha innovasjon. Denne regresjonsanalysen er kjørt for alle de 11 innovasjonstypene, og deretter veid på samme måte som vi veier for frekvenser.